Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Inkarnasjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Inkarnasjon. Vis alle innlegg

18 desember 2023

Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene

JESUSBARNET: … og hun fødte sin sønn, den førstefødte…

Fra Den katolske kirkes katekisme om Trosbekjennelsens ord: 

…som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria…
Guds Sønn ble menneske. Hvorfor ble Ordet kjød? (§ 457-460)
1. Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud.
2. Ordet ble kjød for at vi skulle kjenne Guds kjærlighet.
3. Ordet ble kjød for å være for oss et forbilde på hellighet.
4. Ordet ble kjød for å gi oss ”del i den guddommelige natur”.
Les mer i Den katolske kirkes katekisme.  

”Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er kristendommens særmerke” (§463)


Hva er jul? Hva feirer vi i julen? Hvem er dette barnet og hvorfor ble han født? Fordyp deg i julens mysterium med Pave Benedikt XVIs betraktninger over Kristi fødsel.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet nedenfor er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Julenovenen starter 16. desember, og varer til og med 24. desember, men du kan slenge deg med når som helst.


Slik ber du novene til Jesusbarnet


1. Mitt hjerte alltid vanker
Ett vers synges hver dag.

2. Lesning fra Pave Benedikt XVIs juletekster
Disse tekstene har du kunnet lese her på Sta. Sunniva-bloggen siden 2012. Listen med de ni betraktningene over julemysteriet finner du nederst i dette innlegget. 
Nytt fra 2021: Du kan nå også lytte til betraktningene på St. Rita radio. Du kan lytte til novenen her. Betraktningen og bønnen er nydelig lest av pater Erik Andreas Holth i St. Paul menighet. (red.anm. 2023: lenken til radioen fungerer ikke lenger, jeg har skrevet til EWTN for å få nye lenker. Oppdaterer bloggposten når jeg har fått svar.)

3. Stillhet for å meditere over teksten 
Ta deg tid til stillhet og ettertanke.

4. Avslutningsbønn og påkallelse
La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
Ved ham, Kristus vår Herre.
Nos cum Prole pia benedicat, Virgo maria!
(Med ditt Barn velsign oss, Jomfru Maria!)

Under her følger nå "Mitt hjerte alltid vanker" samt listen med lenker til betraktningene over julemysteriet, én for hver dag.

MITT HJERTE ALLTID VANKER

1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker i deres hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,velsignet julenatt.

2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.
Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
Der kan jeg best besinne hvori min ros består.
Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.

3. Akk, kom, jeg vil opplukke mitt hjerte, sjel og sinn,
med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.

Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over julemysteriet 

Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre (og uavhengig av novenen) dersom du ønsker det.

Den norske oversettelsen er en uoffisiell norsk oversettelse ved Karmelittnonnene i ”Totus Tuus”, Tromsø og pater Ole Martin Stamnestrø.

Første gang publisert på bloggen 16.12.2013. Oppdatert med info om St. Rita radio 16.12.2021.
Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , , , ,

17 april 2023

Ettertanke | Å søke Guds ansikt

BENEDIKTINERMUNK: Den eneste grunnen til at noen blir munk, er at Gud har blitt, eller er i ferd med å bli, det eneste ønsket ditt.
Foto: Skjermdump fra en video fra benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike

Noe av det spesielle med jødedommen og kristendommen, er at vi hevder at Gud snakker. Vi forholder oss ikke til et ordløst vesen, men til en person som har skapt oss i sitt bilde, med evne til å kommunisere med ham.


Vi tror at Gud skjønner ordene våre, og vi påstår djervt at han har talt mange ganger opp gjennom historien. Gjennom hendelser, patriarker, engler og profeter, har Gud vist sitt hjerte for sitt folk Israel. Han har kommunisert pasjon og kjærlighet, sinne, barmhjertighet og uendelig trofasthet.

Og nå, i tidens fylde, snakker han gjennom Ordet som ble kjød – Logos som ble kropp (Joh 1,14). Han snakker gjennom sin sønn, Herren Jesus Kristus, som er Guds menneskelige ansikt. «Den som har sett meg, har sett Faderen», sier Jesus (Joh 14,9).

Etter at Gud har talt til oss i årtusener gjennom historien og alle mulige sendebud, kommer han rett og slett i egen person. Dette er den kristne tro. Derfor holder Kirken aldri opp med å søke Guds ansikt – Jesu ansikt, der vi ser utstrålingen av Guds herlighet; Herrens shekhina på hebraisk. Vi søker Gud. Sammen.

Når den hellige Benedikt i sin klosterregel gjennomgår hva som trengs hos en mann som ønsker å bli munk, sier han at man må undersøke omhyggelig – framfor alt annet – om kandidaten virkelig søker Gud (jf. kapittel 58 i St. Benedikts regel).

Benediktinerne i det fremvoksende klosteret Silverstream Priory i Irland formulerer det slik: «One comes to be a monk because God has become, or is becoming, the one and only desire of one’s heart.» Den eneste grunnen til at noen blir munk eller nonne, er at Gud har blitt, eller er i ferd med å bli, det eneste ønsket ditt.

I dag, 17. april, er det minnedagen for den store klosterreformatoren St. Robert av Chaise-Dieu (~1000-1067). Under et besøk i klosteret Monte Cassino ble han sikker på at han skulle bli munk eller eremitt. (Monte Cassino er det første klosteret som ble startet av St. Benedikt, i år 529.)

På hjemveien fikk den hellige Robert selskap av to eldre soldater, og de tre trakk seg tilbake til en kirkeruin og bygde tre eremitthytter der. Etter tre år måtte de bygge et kloster fordi så mange menn strømmet til. Dette var begynnelsen til det store eremittklosteret Casa Dei, «Guds hus», senere kalt Chaise-Dieu, «Guds sete», som startet i 1043. Det vokste senere til over 300 munker under Robert som abbed.

Sammen med cisterciensernes grunnlegger, St. Robert av Cîteaux, hører St. Robert av Chaise-Dieu til forgrunnsfigurene i den store kirkelige fornyelsen som feide gjennom Frankrike på 1000-tallet og som skulle spre seg til resten av Europa. Etter Cluny og Cîteaux ble Chaise-Dieu det betydeligste åndelige sentret i Frankrike, skriver pater Per Einar Odden på katolsk.no. Tenk om vi kunne se noe slikt igjen?

Kirkehistorien forteller oss at når klostrene vokser, er det nytt liv og vekst på vei i Guds rike. Nettopp derfor er det så spennende at det spirer fram nye klostre og bønnehus i Norge nå.

Munker og nonner kommer alltid som svar på bønn. Derfor ber jeg hver dag om at Gud skal kalle mange flere til å søke hans ansikt uavbrutt – og at de skal våge å si ja. Blir du med og ber?

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. april 2023, da Hebr 1,1-4 var dagens bibeltekst.


PS. Helt konkret ber jeg hver dag om at Gud skal kalle mange flere til å bli munker, nonner og prester i Norge. Jeg ber spesielt om at han skal kalle på unge menn til å etablere et nytt benediktinerkloster på Selja - og at han skal gi dem motet til å si ja til Guds kall. Det var derfor vi solgte hjemmet vårt i 2013, for å kjøpe jord på Selja slik at alt er klart for at det nye klosteret på Selja kan bygges - når Guds tid er inne.


Glimt fra klosterkirken til benediktinerklosteret Abbaye Notre-Dame de Fontgombault i Frankrike.
Foto: Skjermdump fra en video fra Fontgombault

Les også:

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

25 mars 2023

Ettertanke | Da redningsoperasjonen startet

DET HELLIGE FOSTERET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, inne i Jomfru Maria. Derfor avbildes Jesus inne i Marias livmor på ikonet "Vår Frue av Tegnet" - et svært populært ikonmotiv som finnes i et utall varianter.


Høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", er en av de eldste kirkefestene vi har. 


Jødisk tradisjon sier at verdens skapelse begynte ved vårjevndøgn, 25. mars. På denne dagen, 25. mars, skjedde også den nye skapelse, det vil si Jesu Kristi død på korset. Helt fra den første kristne tid anså man denne dagen for å være Jesu dødsdag. Det har vi skriftlige kilder på fra både Roma og Nord-Afrika allerede ved overgangen mellom 100- og 200-tallet.

Kirkefaderen Augustin skriver at samme dag, 25. mars, skjedde også inkarnasjonen, at Gud ble menneske - det vil si Jesu unnfangelse. Livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. 

Gud ble menneske i Maria 25. mars, og julen ble beregnet ut fra Herrens bebudelse, og ikke omvendt.

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen: "Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."

Alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden.

Alt begynte å bli rettet opp igjen da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.


At Maria kalles Guds mor er kanskje den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

Eller som engelen Gabriel sier det: "Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn" (Luk 1,32)

Knel ned og tilbe ham i dag. Venite adoremus! Kom, tilbe ham, Guds under!

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 15. mars 2018 da Luk 1,26-33 var dagens bibeltekst.

Les også:

    Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse).
  • Ettertanke og primstaven: Marimesse om våren - Høytiden "Herrens bebudelse" (Annuntio Domini) er en av de eldste kirkefestene vi har. Den er eldre enn julefeiringen. "Marimesse om våren" er den siste viktige merkedagen på primstaven før sommeren. Nå er det bare noen få dager igjen til vi snur primstaven og kommer over til sommersiden den 14. april!
Lagt inn av kl. 4 kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

13 desember 2021

Med Sankta Lucia og andre helgener i NRK P2

Sankta Lucia av Sicilia, malt av Fililppino Lippi på slutten av 1400-tallet. Lucia (286-304) er en så viktig helgen at hun nevnes i nattverdsliturgien 365 dager i året i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!


I dag har forfatter Vetle Lid Larsen, tre andre kloke katolikker og jeg vært med i et direktesendt radioprogram i NRK P2. Det tror jeg du vil ha stor glede av å høre på. Temaet var rett og slett helgener - i en hel time!


Klokken 12-13 på Lucia-dagen var vi fem katolske kristne som var med i NRK P2s radioprogram Kompass. Det ble en hel time med radio om bare temaet helgener! Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio.

NRK Kompass ville lage et spesialprogram om helgener i anledning Lucia-dagen. De ringte meg fordi de hadde funnet bloggen min og skjønte at jeg har et nært forhold til Sankta Sunniva.
 

Forbilder og forbedere

Det ble et interessant, direktesendt program med først Vetle Lid Larsen som fortalte om sin nye roman om den hellige Lucia. Den fikk jeg lyst til å lese! Visste du at det var norske kong Harald Hardråde og hans menn som reddet Sankta Lucias relikvier fra det arabiske emiratet på Sicilia til Bysants? I følge katolsk.no er det flere ulike versjoner om hva som skjedde med den hellige Lucias relikvier, men Lid Larsen selv fester altså mest lit til den norrøne historien. Han har jobbet i fem år med denne boken, og det var fascinerende å høre om hans forhold til Lucia. Vil du ha mer? Her kan du lese et intervju som katolsk.no har gjort med ham om Lucia-boken hans.

Etter Vetle Lid Larsen kom Alf Tore Hommedal, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen. Han var med direkte fra NRK i Bergen for å fortelle legenden og snakke om den hellige Sunniva og hennes betydning gjennom middelalderen og frem til i dag. Det gjorde han glitrende som alltid.

Førsteamanuensis og forfatter Eivor Oftestad snakket om helgener generelt. Hvordan blir man definert som en helgen, og hva er det som så bra med å ha dem? Et godt og representativt sitat derfra: "Helgenene er en konkret synliggjøring av den kristne tro i mennesker."

Det siste kvarteret var viet til et lite samtalepanel med pater Egil Mogstad, programleder Martha Våge og meg. De to andre var med fra Tyholt, mens jeg var med fra Marienlyst. Både Eivor Oftestad og Egil Mogstad snakket om inkarnasjonen som utgangspunkt for helliggjørelsen, og jeg synes de gjorde det på en så god måte at det ble forståelig også for folk som ikke er katolikker.

Det var helt herlig å lytte til både Alf Tore Hommedal, Eivor Oftestad og pater Egil Mogstad. For noen kloke, flinke folk! Jeg vil absolutt anbefale deg å lytte til programmet! Gjennom alt som blir sagt, får du forhåpentligvis et bedre innblikk i hvordan katolske kristne forholder seg til sine kristne forbilder og gode forbedere - helgenene.


Pater Egil Mogstad vektla at vi alle er kalt til å bli helgener.
"Be saints.
You weren't made to fit in.
You were born to stand out."
Jim Caviezel

Favoritthelgener

P2 spurte pater Egil Mogstad og meg om å komme fordi de ønsket å ha med noen som har et personlig forhold til helgenene. De ville høre om våre personlige favoritthelgener og fortellinger/opplevelser. Dermed ble det enda mer om Sankta Sunniva (fra meg), men selvsagt også om Sankt Eystein (pater Egils favoritt), hellige Olav, hellige Therese av Lisieux, hellige Helena og hellige Ragnhild. Jeg hadde forberedt meg på å snakke om også hellige Maria, hellige Ingrid, Hellig Olav, hellige Johannes, helllige Benedikt, hellige Edith Stein, hellige Birgitta av Vadstena, hellige Katharina av Siena og hellige Mor Teresa - men så mye tid hadde vi faktisk ikke, selv om et kvarter høres lenge ut.

Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio. Programmet er delt opp i avsnitt. Dersom du ikke har tid til å høre på alt, kan du lett klikke deg inn på det innslaget du er mest interessert i.


Så lykkelig blir jeg av å få snakke om helgener og de helliges samfunn.
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

I radiostudio hos NRK.

Radioresepsjonen. Nostalgi. Hver gang jeg er her, lurer jeg på om det er siste gang. Det blir trist den dagen NRK flytter fra Marienlyst.

Tilbake på jobb (MF) nådde jeg akkurat fram til Lucia-toget med seks kollegaer fra studieadministrasjonen.

Hør dem synge vakkert her!


Trolsk, disig stemning ved NRK radioresepsjonen etter jobb, på vei til St. Sunniva skole for å hente minstejenta..

Maria og jeg fant raskt ut at vi ville en tur inn i kirken og tenne lys og be og bare være litt sammen med Jesus.
Foto: Maria Aadland Høen (7 år)

Alteret er kledt i rødt til minne om Sankta Lucia. Alle martyrer minnes med rødt.
 Plutselig var vi så heldige at det var sakramental tilbedelse. En forvandlet hostie (nattverdsbrød) kan skimtes i monstransen. Alle kneler ned og tilber Jesus.

Etter tilbedelsen begynte kveldsmessen, så da fikk vi like godt med oss den også. Under messen var det en kvinne som konverterte og ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

Høytid. Det er første gang jeg har har fått til å gå i messen på den hellige Lucias minnedag. Veldig fint!
Nå når alle koronarestriksjonene begynner å slå inn igjen, gjelder det å gå til messe hver eneste gang du kan få det til! Man vet aldri, plutselig får vi ikke lov til å feire messe i kirkene igjen. Gå NÅ mens du kan! I St. Olav er det tre messer (eller flere) alle hverdager, og enda flere i helgene. KOM!
Her er messetidene i St. Olav og her får du tak i gratis billetter.
Jeg håper virkelig at jeg klarer å få med meg roratemessen i St. Olav fredag morgen kl. 8.00.


Ingrid slo til og bakte to brett med lussekatter.


Deilige, gule, velsmakende lussekatter.
Det ble en helt nydelig Lucia-dag!

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

08 desember 2021

Ettertanke | Du velsignede Maria


Advent er høysesong for å lytte til Israels profeter. Hele Det gamle testamentet er jo på mange måter en eneste lang advent til Det nye. 


I advent lengter vi sammen med israelsfolket etter Han som skal komme; Frelseren, Messias, Kristus.

Jeg liker å tenke på dem: Herrens paktsfolk som venter og holder ut. Det er dette folket som Maria blir født inn i. Tusener av år har gått. Nå begynner endelig profetiene å gå i oppfyllelse. Frelserens mor – hun som det er blitt profetert om i både 1. Mos 3,15, Jesaja 7,14 og Mika 5,2-3 – nå blir hun til!

I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær.»

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Maria er tempelet der Herrens hellighet bor, hun er tabernakelet, hun er Paktens ark. Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.


Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). I oss andre finnes det dyp som ennå ikke er fylt av Gud, som ennå ikke er klare for å møte ham. Vi har dyp og krinkelkroker der nåden ennå ikke har fått slippe helt til.

Advent er fastetid. Det er tiden for å gjøre julerent i sjelen. Gjør ditt for å bli kvitt det mørket som alle mennesker opplever til alle tider. Slipp lyset inn. La Guds nåde få jobbe i deg. La Jesus slippe til i deg. Kort sagt: Gå til skriftemål.

«Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde» (Jak 5,10) og ta Maria, Sions datter, til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede. Gled deg!

«Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sef 3; 14, 17)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8.12.2016 da Jak 5,7-11 var dagens bibeltekst

Les også:

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , , , , ,

25 september 2021

Ettertanke | Vår bror Jesus

«Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Han kom som vår bror.»
Bildet: Maleriet "L'innocence" av William Bouguereau.
 

Noen ganger er omdiktninger enda bedre enn originalen. Det gjelder for eksempel julesalmen «Away in a manger» som på norsk heter «En krybbe var vuggen». 


I det første verset gir Agnes Landsmark oss en vakker oversettelse av den amerikanske originalen. Og så kommer de to neste versene! Ah, de er fantastiske! Og de er helt Eyvind Skeies – de er ikke en oversettelse fra originalen. Les vers 2:
«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.»
En så innholdsmettet tekst – og forklart så enkelt at selv små barn kan skjønne innholdet og bli grepet av det. Det forunderlige ved kristen tro er jo nettopp dette: At da Gud skulle komme til verden og snu vår historie, så kom han ikke som den allmektige. Han kom ikke som Universets Herre i all sin majestet. Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Jesus kom fra Guds himmel og ned hit fordi han elsket oss. Han kom som vår bror. Han ble fullt og helt som oss. Han ble på alle måter lik sine søsken (Heb 2,17). 

Jesu inkarnasjon er en så hellig, fortettet og grensesprengende historisk hendelse at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. Hver eneste gang vi ber trosbekjennelsen Den katolske kirke, bøyer vi oss under inkarnasjonsleddet: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.» Men under de to inkarnasjonsfestene – festen for Herrens Bebudelse 25. mars og juledag 25. desember – så kneler presten og hele menigheten ned i tilbedelse for Jesus mens vi synger eller sier disse ordene. Det er utrolig fint. Det føles godt å tilbe Jesus med hele meg – med kropp, sjel og ånd, og ikke bare med tankene. 

Men la oss gå videre til salmevers 3:
«Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!»
Her går Eyvind Skeie direkte fra inkarnasjonen (krybben) til lidelsen og døden (korset) – akkurat slik vi beveger oss i den nikenske trosbekjennelsen: «For oss mennesker, og for vår frelses skyld, steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt.» 

Gjennom døden på korset vant Jesus over menneskenes fiender: Synden, døden og djevelen. «Slik åpnet du porten til himlen for meg.» Og fordi Jesus selv led og ble fristet, kan han hjelpe oss når vi blir fristet (Heb 2,18).
«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Heb 4,14-16) 
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb 12,1-2)
Se på Jesus. Hold blikket festet på ham.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er du elsket av Jesus, din bror.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. september 2021, da Hebreerne 2,10–18 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

25 mars 2021

Ettertanke | La det skje med meg

DEN ANDRE EVA: Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden.
Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.
I bakgrunnen ser du Eva og Adam jages ut av Paradis av Guds engel, og porten til Paradis lukkes etter dem.
I forgrunnen: Guds engel kommer til Maria, den andre Eva. Paradisets port åpnes på nytt. Maria blir den Himmelporten, Porta Cæli, som Gud kommer til verden gjennom.

Maleri av Fra Angelico (1430). Klikk på bildet for å se det i større format.


I dag feirer vi at Gud kom til oss. Ifølge kristenretten i Frostatingsloven skulle Maria budskapsdag feires som helligdag den 25. mars. Dette var en av de viktigste helligdagene i katolsk tid i Norge, og fortsatt er den det for katolske og ortodokse kristne over hele verden.


Dagen er kjent som «Marimesse om våren» og «Vårfrumesse» fra primstaven, som «Maria budskapsdag» i Den norske kirke og som festen «Herrens bebudelse», «Kristi unnfangelse» og «Kristi inkarnasjon» i Den katolske kirke.

På 100-tallet forteller kirkefaderen Tertullian at Kristus døde den 25. mars, det vil si på dagen som ble regnet som vårjevndøgn og dagen for verdens skapelse. Litt senere forteller kirkefaderen Augustin at både Kristi unnfangelse og hans død skjedde denne dagen, den 25. mars. Når verden skapes på nytt, skjer det på denne hellige dagen der både den andre Adam (Jesus) og den andre Eva (Maria) sier sitt store JA til Guds vilje.

Gud valgte tenåringen Maria til å bli den som bar hans frelsesplan inn i verden. «Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken.» (Sal 113,7) Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt fiat, sitt «La det skje». «La det skje med meg som du har sagt». (Luk 1,38) Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I høymessen denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler ned i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i den nikenske trosbekjennelsen: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.»

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger daglig, året rundt. I middelalderen falt nordmenn på kne på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd.

Fortsatt kimer Angelus-klokkene tre ganger om dagen fra de katolske kirkene i Norge. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming. I det første slaget sier engelen: «Vil du?» I det andre slaget svarer Jomfru Maria ja. I det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mars 2021 da Sal 113,5–9 var dagens bibeltekst.




Etterord om maleriet av Fra Angelico

Fra Angelico malte dette alterbildet for Chiesa del Gesu ("Jesus-kirken") i Cortona i Italia rundt 1430. Du kan se nærbilder og lese mer om maleriet her i artikkelen The Divine light in Beato Angelico's announciation of Cortona.

Her er et utdrag: "Currently held at the local Museo diocesano, the painting shows Mary sitting under a portico in a walled garden (a symbol of her chastity taken directly from the Vulgate Bible, in which she is given the title ‘hortus conclusus’, “enclosed garden”). She listens and replies to the Archangel, overthrowing with her assent the disobedience of Adam and Eve (their expulsion from the Garden of Eden is evoked in the upper left corner of the panel).

The dialog between the two is written in gold, as if the words flowed from their mouths, like in modern cartoon bubbles."
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , ,

18 oktober 2020

Preken | Hellig Olavs omvendelse og vår helliggjørelse

Hellig Olav-relikviet i St. Olav domkirke i Oslo.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg ble ualminnelig velsignet av å delta på festmessen i St. Olav domkirke på minnedagen for Hellig Olavs omvendelse 16. oktober. Les Olav Dag Hauges manus her.


Hvert år den 16. oktober feirer vi minnedagen for Olav den helliges omvendelse og dåp. Denne dagen feires ikke bare i Norge, men også ved Olavsalteret i kirken S. Carlo al Corso i Roma. Det er Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma som står for den årlige feiringen i Roma, både med messe og seminardager ("Olavsfestdagene i Roma"). Venneforeningen har både katolske og protestantiske medlemmer. Her er den offentlige Facebook-gruppen deres.

Olav drar oss sammen

I år hadde venneforeningen koronaflyttet hele sin feiring fra Roma til St. Olav menighet i Oslo. Av den grunn var det uvanlig mange lutheranere til stede i Olavsmessen. Denne messen var for meg en sterk opplevelse av at Hellig Olav drar oss sammen og forener oss, alle vi som er hans folk. Han drar oss inn i hjertet av Kirken.

Jeg synes det er spesielt stilig at Olav Dag Hauge, tidligere domprost i Oslo Domkirke og tidligere generalsekretær i Den norske kirkes presteforening, har en så tydelig Olavsfromhet. Det ser man ikke bare av talen hans (som du kan lese under her), men også av at han faktisk er styreleder i Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma. En luthersk styreleder i en venneforening for et katolsk Olavs-alter i en katolsk kirke, altså. Stilig!


Musikken under messen var utrolig vakker. Sangere fra Oslo Domkor sang messeledd fra William Byrds Mass for four voices (komponert i 1592-1593). Det aller mest overrumplende vakre i hele messen var imidlertid Amen-leddet som ble sunget etter forbønnene. Dette Amen-leddet komponerte den norske komponisten Svein Rustad til Kong Haralds signing i Nidarosdomen. Det starter her ved 40:11. Etter Amen går musikken rett over i den nydelige salmen "Da Olav konge bøyde hodet" av den lutherske biskop Jens Gleditsch i 1930, til melodi av Edvard Grieg. Verdt å få med seg den også!
Stor takk til spesielt domkantorene Vegar Sandholt og Vivianne Sydnes - og altså Oslo Domkor - for den vakre musikken!

Ingen sukkersøt helgen

Selv har jeg en spesiell hengivenhet til Olav fordi: 
  1. Han er Norges nasjonalhelgen og Norges evige konge. 
  2. Han er en spesielt mektig helgen. Det er spesiell kraft i hans forbønn. Det viser ikke bare min, men også mange andres erfaring.
  3. Jeg er av hans slekt. Det gir unektelig en spesiell tilknytning at slektstavlen min på farssiden har Hellig Olav 33 slektsledd over meg. Jeg hadde med andre ord ikke vært født uten ham.
  4. Sist, men ikke minst: Olav er ikke en sukkersøt helgen som gjorde alt rett. Han er en som hele livet kjempet for å få vikingbeinet sitt over på den kristne siden. Han er lett å identifisere seg med. Han er en av oss. Når Gud kunne gjøre en helgen ut av vikingen Olav Haraldsson, har ingen andre av oss noen unnskyldning, liksom. Da er det håp for alle.

Et kraftig såkorn i Norges jord

Hellig Olav var det såkornet som passet til jordsmonnet her til lands, slik Olav Dag Hauge fremhevet det i sin tale ved å sitere Sigrid Undsets utsagn om hvordan Olav den hellige var «sædkornet som ble valgt til å legges i Norges jord, fordi det passet til jordsmonnet og været her». Det var ikke et foredlet såkorn, men primitivt og kraftig og næringsrikt.

Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, "nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det," slik Dom Alois Brodersen formulerte det i 2014 i sin fantastiske preken under 1000-årsfeiringen av Hellige Olavs omvendelse og dåp i Rouen 1014. Les hele den prekenen her.

Oppgaven: Å reflektere lyset fra Guds kjærlighet

Det er denne menneskelige og hellige Olav som hans navnebror Olav Dag Hauge formidlet i prekenen, som handlet om hvordan vi alle er kalt til helliggjørelsen; til å la Gud gjøre også oss/våre liv til en diamant: Et stykke jord med himmelsk glans.

Det vil si: "Guds kjærlighet omformet i våre liv til reflekterende kjærlighet fra oss til Gud og vår neste"... "for inkarnasjonen betyr at Gud tar menneskene som det de er, for å kunne opphøye dem til noe langt mer - til Kristi brødre og avbilder. En diamant – et stykke jord med himmelsk glans." (Sitater fra prekenen.)

"Profeten Jesajas forteller sin samtid – og oss – om en Gud som elsker den enkelte – og leter etter det! Slik er Guds kjærlighet – oppsøkende! Og når denne kjærlighet tas i bruk av oss omformes den til kjærlighetshandlinger i vår nærhet og vår verden – slik diamanten fanger opp solens lys og gir det videre!"

Det var noen smakebiter fra en preken som altså handler om både Hellig Olav, vår egen helliggjørelse og hvordan verden trenger at vi samarbeider med Gud. "Gud trenger samarbeidspartnere for å gi verden sin fred!"

Under bildet følger fullversjonen av prekenen.

Olav Dag Hauge i St. Olav domkirke på minnedagen for Hellig Olavs omvendelse 2020.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Olav Dag Hauges preken i St. Olav katolske domkirke 16. oktober 2020

Olav Dag Hauge, tidligere feltprest i Forsvaret og domprost i Oslo domkirke, talte over Jes 41,9-10. Manuset er kontrollert mot fremføringen. Uthevinger i fet skrift er mine egne. Uthevinger i kursiv, store bokstaver og alle utropstegn er fra manuset. 

Hvis du vil lytte til prekenen, kommer du direkte til den ved å klikke på denne YouTube-lenken. Det vil jeg anbefale. Jeg unner deg virkelig å få oppleve den måten ordene ble formidlet på, med stor tyngde, autensitet og troverdighet. 

–––––––––––

"Og selv er jeg med dere alle dager frem til verdens ende." Slik sluttet det hellige evangeliet, med løftet fra Kristus.

En diamant er et stykke jord med himmelsk glans! 

Og dette verset som vi leste... jeg kan tenke meg at Jesus kanskje kan ha hatt Jesajas ord i tanke, hvor han sier:

«Jeg hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra den ytterste grense. - Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja holder deg oppe med min frelserhånd». (Jes 41,9-10.)

Når vi leser dette, ser vi hvordan det funkler!

For den kjærlighet som beskrives i disse versene er intet annet enn gudskjærligheten som treffer oss! 

En Himmelsk kjærlighet som er opptatt av den enkelte og den ene.

En kjærlighet som ser deg og meg – og den verdi du og jeg bærer!

På mange måter som det var for Hellig Olav. For vår egen Olav Haraldson, som ble Olav den Hellige og dermed en akse i Norges historie, er slett ikke ufeilbarlig. Han er vår mann og typisk norsk - selv på snart 1000 års avstand aner vi sterke og svake egenskaper som vi kan gjenkjenne hos våre egne, hans lederevne, rettferdighetssans, målbevissthet og mot - og hans hissighet, uforsonlighet og lystenhet på ære og gods. Om vi skal tro det overleverte historiske bildet, kan han ha vært skuffende - eller kanskje betryggende - lik oss selv, skjønt utvilsomt av større dimensjoner og klarere fremsyn enn mange nasjonale ledere.

Det eneste vi i et slikt perspektiv kan si om hans helgenstatus, er at av dette stoffet var det Gud formet en hellig mann som passet for oss og ble troens seierstegn gjennom sin død - eller som Sigrid Undset sa det: Hellig Olav er sædkornet som ble lagt i Norges jord, fordi det passet til jordsmonn og værlag akurat her. 

På sin måte ble han dermed et vitne om inkarnasjonens realitet; for inkarnasjonen betyr at Gud tar menneskene som det de er, for å kunne opphøye dem til noe langt mer - til Kristi brødre og avbilder. En diamant er et stykke jord med himmelsk glans.

Slik er vi Guds verk – skapt forskjellige – som enere – for at det jeg er, skal være med på å gi vår verden – vår tid – vårt land og vårt nærmiljø det mangfold som skal til for et meningsfullt fellesskap!

Av en eller annen grunn opplever man likhet som styrke. Og trangen til likhet skaper tanker og meninger om hvordan vi skal være – skaper moter, omgangsformer, forbilder. Og de som skiller seg ut holdes utenfor det gode selskap. Det viktigste blir å være som andre. Da blir det galt!

Vi må aldri glemme at jeg er meg og det er den jeg er, som min neste trenger.

Profeten Jesajas forteller sin samtid – og oss - om en Gud som elsker den enkelte – og leter etter det!

Slik er Guds kjærlighet – oppsøkende!

Og når denne kjærlighet tas i bruk av oss omformes den til kjærlighetshandlinger i vår nærhet og i vår verden – slik diamanten fanger opp solens lys og gir det videre!

(Teksten fortsetter under bildet.)

Biskop Bernt Eidsvig ved alteret under eukaristiens liturgi.

Det var for 23 år siden.

Jeg skulle på julebesøk til de norske soldatene i Bosnia.

Flyplassen i Sarajevo var stengt på grunn av tåke. Derfor måtte turen inn i Bosnia gå fra Zagreb.

Det var en merkelig følelse når jeg en sen kveldstime kjørte over grenseelven Sava fra Slavonski Brod i Kroatia til Bosanski Brod i Bosnia. Ingeniørtroppenes midlertidige bro over elven er forhåndsvarslet, også møtte vi hus-skallene bortover landsbyveien. Med ytterveggene i behold, gaper de som sultne munner mot himmelen. Minnesmerker over lidelsen som ble opplevd i et krigsherjet område og hatet som må ha drevet menneskehjertene som ødela.

Og hele veien ned til Modrica – forbi Liesce og Odzak – Utbrente husskall, urørte hager og åkrer. Områder hvor minene har makten og minnene avler hat!

Da er det ganske sterkt å vite at ned hit skulle jeg reise for å fortelle julens budskap om glede, fred og håp til unge soldater som hver eneste dag patruljerte i områder preget av håpløshet, vold og hat.

Og der så vi den – ondskapen, hvordan den lever i beste velgående.

Og vi vet det – ikke bare i Bosnia. I Oslo sentrum også! I blant spør jeg meg selv - hva er det som skjer med oss når hatet griper så sterkt inn i menneskers hjerter at volden ikke lar seg stoppe! Det er som den må ut! Som en er besatt. Hva setter vi i mot? Guds kjærlighet omformet i våre liv til reflekterende kjærlighet fra oss til Gud og vår neste!

Når Guds fredsbudskap kom til jord med et lite barn i en fattig stall – er det et rop om at Gud trenger samarbeidspartnere for å gi verden sin fred! Som han tydelig sa i misjonsbefalingen som vi nettopp leste.

Jeg skulle hjem igjen fra Bosnia. Tidlig om morgenen dro vi av sted - tilbake forbi de samme områdene. Ødeleggelsene var enda tydeligere i morgenlyset. Men så ble vi hengende bak en buss på den smale veien. Foran oss ligger en klynge med utbombede hus. Bussen blinker inn og stopper. Hva har den der å gjøre? Da ser jeg det. Ut av ruinene kommer barna - og ungdommen. Med ransel og pene klær! Klar for en ny skoledag!

Der så jeg HÅP! Håp i håpløsheten. Liv i ruinene. Fremtid i en utbombet landsby - fordi - Noen hadde brydd seg og skapt fred!

Jeg hørte om en kvinne som hadde vært på grensen til å dø begge gangene da hun skulle føde sine to barn.

Stille og undrende sa hun: «Tenk at en må så langt inn i døden for å hente ut livet».

På samme måten rørte Guds finger ved vår verden påskenatt i Jerusalem for snart 2000 år siden. For å gi oss sin kjærlighet i håpet om at den vil vekke kjærlighetens handling hos oss!

Og når denne kjærlighet tas i bruk av oss omformes den til kjærlighetshandlinger i vår nærhet og vår verden – slik diamanten fanger opp solens lys og gir det videre!


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.



De mest verdifulle molekylene i Norges land: Relikviet etter Hellig Olav. Når vi feirer Hellig Olav, feirer vi ikke hans fullkommenhet, men hans omvendelse fra det som står Gud imot.

Allmektige, evige Gud,
du sendte Olav Haraldsson til Norge for å kristne land og folk.
Du lot ham bygge kirker og innsette prester.
Gi mange nordmenn, på hans forbønn, kall til å bli prest idag. 
På forbønn av den hellige Maria, martyrens Dronning, 
gjenopprett din kirke som lider under splittelse, og led henne til enhet. 
Gi alle kristne nasjoner et brennende ønske om å følge dine bud, 
og åpne alle hjerter som er lukket for vår Herre Jesus Kristus. Amen.


Det er ekstra passende når helgenene avbildes i glassmalerier, slik Hellig Olav er avbildet her. Oppgaven for alle kristne er jo at vi lar Guds lys skinne gjennom oss, slik helgenene gjør. Å bli gjennomskinnelig. Forvandlet. Å vandre i Guds lys. Det er målet.


Olavsmessen ble avsluttet med at vi sang "Gud signe vårt dyre fedreland". Da føltes det helt rett å legge hjemveien forbli Slottet. En nydelig høstdag!

Les også:

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

20 oktober 2016

Bli med på Angelus-bønnen

Herrens bebudelse malt av Fra Angelico (ca. 1430).
Den nye Eva svarer JA til Guds vilje der den første Eva (til venstre) svarte sitt store NEI.

I nesten 2000 år har Marias store JA gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger daglig, året rundt. I middelalderen falt nordmenn på kne på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. 


Angelus er en katolsk bønn som heter nettopp det fordi det første ordet i bønnen er Angelus. "Angelus Dei" betyr Herrens engel: "Herrens engel brakte Maria det glade budskap, og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd." Se mer her på katolsk.no.

Tre ganger tre slag

Fortsatt kimer Angelus-klokkene her i Oslo, morgen, middag (klokken tolv) og kveld. Først er det tre ganger tre slag - 3x3 slag som du fortsatt gjenfinner på slutten av Den norske kirkes gudstjenester. Deretter er det kiming.

I det første slaget sier engelen: ”Vil du?” På det andre slaget svarer Maria ja. På det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Gud blir menneske! Klokkene jubler mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:

”Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.”


Lytt til Angelus-bønnen her:






 Her er teksten til hele Angelus-bønnen på norsk:

Herrens engel (Angelusbønnen)

Herrens engel bragte Maria det glade budskap. Og hun unnfanget ved Den hellige Ånd. (Luk 1,35)

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. (Luk 1,28) 
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus * (Luk 1,42) 
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)
be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16) Amen.

Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)
Hill deg, Maria...

Og Ordet ble kjød. Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)
Hill deg, Maria...

Be for oss, Guds hellige mor. At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)

La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
Ved nevnelsen av Jesu navn, bøyer man seg for Kristus Kongen, markert med *

Angelus på latin


V. Angelus Domini nuntiavit Mariae.
R. Et concepit de Spiritu Sancto.

Ave Maria, gratia plena; Dominus tecum: benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui Iesus. * Sancta Maria, Mater Dei ora pro nobis peccatoribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.

V. Ecce ancilla Domini,
R. Fiat mihi secundum verbum tuum.

Ave Maria, gratia plena; Dominus tecum: benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui Iesus. * Sancta Maria, Mater Dei ora pro nobis peccatoribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.

V. Et Verbum caro factum est,
R. Et habitavit in nobis.

Ave Maria, gratia plena; Dominus tecum: benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui Iesus.* Sancta Maria, Mater Dei ora pro nobis peccatoribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.

V. Ora pro nobis, sancta Dei Genetrix,
R. Ut digni efficiamur promissionibus Christi.

Oremus. Gratiam tuam, quaesumus, Domine, mentibus nostris infunde; ut qui, Angelo nuntiante, Christi Filii tui incarnationem cognovimus, per passionem eius et crucem ad resurrectionis gloriam perducamur. Per eumdem Christum Dominum nostrum. R. Amen.

Les også:

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)