 |
| Vips var det gått sju år. Fascinerende! |
«Hva er vel livet,
et pust i sivet,
som synker ned.
Et spill av krefter,
som higer efter
en evighet.»
... skrev den danske dikteren Adam Oehlenschläger (1779-1850). Som tenåring skrev jeg det inn i sitat- og diktsamlingen min.
For sånn er det jo, livet. Fort borte, som et pust i sivet. Og samtidig har vi disse sterke livskreftene i oss, som "higer etter en evighet".
For sånn er det jo, livet. Fort borte, som et pust i sivet. Og samtidig har vi disse sterke livskreftene i oss, som "higer etter en evighet".
I Bibelen dukker det også opp. I Forkynnerens bok finner du både det flyktige og evighetslengselen.
Alt har sin tid 3Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: 2 en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; 3 en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; 4 en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; 5 en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; 6 en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste; 7 en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; 8 en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred. 11 Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. |
Her kan du høre Kronprinsesse Mette-Marit lese akkurat dette bibelutdraget på albumet "Sorgen og gleden" (lenke til Spotify).
Nei, det er ikke svulstig eller sentimentalt svada. Det er fint sagt. Jeg skal forklare hvorfor.
I Bibelen snakkes det ofte om hvordan Gud står de harde imot - de stolte, de lukkede, de hovmodige, de som har stivnede hjerter, steinhjerter. Målet mitt er å passe på at hjertet mitt forblir mykt og levende, åpent for Gud og menneskene rundt meg. Det legger jeg i "et ungt hjerte": Et hjerte som er åpent og mykt, ikke hardt og stengt. Jo eldre du blir, og jo mer fælt du opplever, jo mer aktivt må du jobbe for å forhindre forsteining.
"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" står det i Ordspråkene 4,23.
Må hjertet ditt forbli ungt, varmt, bankende og levende - gjennom alt.
Her er mine topp tre:
Jeg drømmer om at folk i Norge, og i Europa, skal finne veien hjem igjen. Hjem til sin far, Gud, og til sin mor, Kirken.
Jeg drømmer om at det skal bli reist et nytt benediktinerkloster på Selja, som vil hjelpe mange i Norge med nettopp å finne veien hjem igjen til Gud og til Kirken.
Og jeg drømmer om at barna mine skal leve i kjærlighet og finne den plassen i Guds historie som er bare deres. Da vil de (og mennesker de forandrer) gjøre en forskjell i historien også etter at jeg er borte, når jeg er helt hjemme hos Gud.
Det drømmer jeg om, det ber jeg om og det jobber jeg for. Tre drømmer som henger nøye sammen med Guds store historie. Tre drømmer som har det felles at de alle kan leve videre etter meg, og gjennom andre enn meg.
Et ungt hjerte
På kjøleskapet vårt har vi en magnetplate der det står:
"Måtte ditt hjerte alltid forbli ungt, og dine drømmer leve evig."
Nei, det er ikke svulstig eller sentimentalt svada. Det er fint sagt. Jeg skal forklare hvorfor.
I Bibelen snakkes det ofte om hvordan Gud står de harde imot - de stolte, de lukkede, de hovmodige, de som har stivnede hjerter, steinhjerter. Målet mitt er å passe på at hjertet mitt forblir mykt og levende, åpent for Gud og menneskene rundt meg. Det legger jeg i "et ungt hjerte": Et hjerte som er åpent og mykt, ikke hardt og stengt. Jo eldre du blir, og jo mer fælt du opplever, jo mer aktivt må du jobbe for å forhindre forsteining.
"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" står det i Ordspråkene 4,23.
Må hjertet ditt forbli ungt, varmt, bankende og levende - gjennom alt.
Drømmer som lever evig
Når det gjelder drømmer, så tenker jeg det gjelder å holde drømmene så store at de ikke bare omfatter meg. Drømmer som er så store at flere kan bo i dem, også gjennom lange tider. Drømmer som gir mening til livet. Hvilke drømmer har du som burde leve evig?Her er mine topp tre:
Jeg drømmer om at folk i Norge, og i Europa, skal finne veien hjem igjen. Hjem til sin far, Gud, og til sin mor, Kirken.
Jeg drømmer om at det skal bli reist et nytt benediktinerkloster på Selja, som vil hjelpe mange i Norge med nettopp å finne veien hjem igjen til Gud og til Kirken.
Og jeg drømmer om at barna mine skal leve i kjærlighet og finne den plassen i Guds historie som er bare deres. Da vil de (og mennesker de forandrer) gjøre en forskjell i historien også etter at jeg er borte, når jeg er helt hjemme hos Gud.
Det drømmer jeg om, det ber jeg om og det jobber jeg for. Tre drømmer som henger nøye sammen med Guds store historie. Tre drømmer som har det felles at de alle kan leve videre etter meg, og gjennom andre enn meg.
Bare sånn kan livet mitt få dyp mening og bli noe mer enn et pust i sivet - ved at livet mitt kobles på evigheten. Guds evighet.
 |
| SUNNIVA: Skjønneste Sunniva. Like nydelig, inni og utenpå, da som nå. Første skoledag på fantastiske St. Paul skole, på St. Paul kirketrapp, 24. august 2011. Siste skoledag på barneskolen på St. Sunniva skole, på St. Olav kirketrapp, 22. juni 2018. På én måte skjønner jeg ikke hvor de sju årene har blitt av. På en annen måte føles det som et halvt liv, eller et helt annet liv, siden. |
 |
| PÅ VEI HJEM: Livet går så fort. Plutselig er det over. Det er viktig å feire alt som feires kan mens man er på vei hjem. For eksempel at Sunniva er ferdig med barneskolen - og at hele skoleåret er fullført for alle fire. Det er definitivt verdt en isfest. |
 |
| ROSER TIL EN ROSE: Sunnivas "siste dag på barneskolen"-roser. Er det noe som minner om livets flyktighet, så er det avkuttede blomster. Samtidig er det få ting som vitner så direkte og intenst om Skaperen som det vakre blomster gjør. De forteller om Han som kalte oss til livet; både vi og rosene og alt annet som lever. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.