Google Analytics

26 desember 2020

Vakker julebønn av St. Bernhard av Clairvaux


 JULEBØNN: "Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt."


        
Bildet er fra basilikaen til benediktinerklosteret Conception Abbay i USA. Basilikaen ble fullført i 1891. "En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe." (Jes 1,3)

I dag vil jeg dele med dere en nydelig julebønn fra middelalderen av St. Bernhard av Clairvaux.


Den hellige Bernhard av Clairvaux, cistercienserordenens far, levde i 1090-1153. Denne julebønnen er oversatt til norsk av Eyvind Skeie. Oversettelsen publiseres på Sta. Sunniva-bloggen med hans tillatelse.

BØNN


Vis oss, Herre, din mildhet.

La oss, som er skapt i ditt bilde, bli likedannet med den.

I vår egen styrke kan vi ikke etterligne Din storhet, kraft og ære.

Det sømmer seg heller ikke for oss å prøve å få det til.

Men din barmhjertighet når fra himlene

gjennom skyene og ned til oss på jorden.

Som et lite barn har du kommet til oss

og gitt den evige kjærlighetens gave,

den som er størst av alt.

Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt.


St. Bernard of Clairvaux (1090-1153)
Oversatt til norsk av Eyvind Skeie, julen 2012

Et lite sitat på tampen

Her er et lite sitat fra Pave Benedikts julepreken i går, 24. desember 2012:
"Again and again it astonishes us that God makes himself a child so that we may love him, so that we may dare to love him, and as a child trustingly lets himself be taken into our arms. It is as if God were saying: I know that my glory frightens you, and that you are trying to assert yourself in the face of my grandeur. So now I am coming to you as a child, so that you can accept me and love me." (Pope Benedict XVI, Homily for the Solemnity of the Nativity of the Lord, December 24, 2012)


Første gang publisert her på bloggen 26.12.2012

 

LES OGSÅ:

19 desember 2020

Når du overveldes av juleforberedelsene

"Jeg har bragt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.
Vent på Herren, Israel,
fra nå og til evig tid!"
Salmenes bok 131, 2-3

"Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly." (Sal 36,8)

(Dessuten får jeg assosiasjoner til Maria og Jesus-barnet når jeg ser dette bildet. Så nydelig!)

Foto: Flickr Creative Commons/Rafal Kiermacz



Bare fem små dager igjen til julaften. Er du litt stressa og overveldet av alt julestyret? Les denne lille teksten.


Prayer for those overwhelmed by Christmas: 
Stop. 
Sit down. 
Rest a bit. 
Imagine that you're in God's presence. 
Because you are. 
Now just be with God. 
And let God be with you.
Fr. James Martin, S.J.


Første gang publisert på bloggen 19. desember 2016

Ettertanke | O Radix Jesse

KRISTUS ALLHERSKEREN: Bildet viser Kristus som allherskeren, "ho Pantokrator" i apsis i kirken "San Paolo Fuori le Mura" ("Paulus-kirken utenfor murene"). "Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid." (Sitat p. Arnfinn Haram)
Foto: Jaime Pérez/Flickr Creative Commons

I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.


I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Jesus skal komme til oss med den endelige forløsningen for all skapningen.

I disse siste, intense adventsdagene påkaller vi Jesus med de store messianske frelsertitlene. Angen av Det gamle testamente er sterk. Kristus er den messianske Kongen, han er Allherskeren (gresk: ’ho Pantokrator’), han er Davids sønn, han er det seirende Lammet, han er Adonai, Herren.

P. Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg på det varmeste anbefaler at du leser. Her er noen utdrag derfra:
Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid. Det er Bibelens og liturgiens Kristus, han som er sitt folks Frelser og Herre; han er nærværende i kirken og samtidig speider kirken alltid lengselsfullt og ivrig etter at han skal komme til syne i sin fulle herlighet.
Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes ”gud”, ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud. Til denne Gud rettes gudsfolkets og hele menneskehetens ofte smertefulle håp om frelse og forløsning.
Når alt ser ut til å være slutt, som en avhogd stubbe – da er han Jesse rot, Isais rotskudd, nytt liv som springer opp fra den gamle roten. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel, han som kan åpne hemmelighetene i Guds frelsesplan, som kan tolke Skriftene, som kan vise at Guds Rike seirer når menneskenes historie er uttømt og sluttstrek er satt for den nåværende verden.

Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når ”verdensriker stiger og de synker” (Lov Herren nr 543), da vet vi at han forblir nasjonenes konge, at han holder verden i sin hånd og kaller sine disipler fra alle folkeslag. Når Gud synes avsatt og avgått, fjern og likegyldig – da er han ’Gud med oss’. Gud kan ikke komme oss nærmere enn å bli et menneskebarn, en venn, en som gir sitt liv for sine venner.

O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse.
Under tidebønnen i kveld synger vi O radix Jesse: «Å, skudd på Jesse rot, underfulle tegn for alle folkeslag. Konger skal tie når du taler, og folkeslag skal bøye kne. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Du hører hvor bibelsk det er?
Sammenlign med dagens bibeltekst: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

P. Arnfinn Haram skriver:
«Grunntonen i antifonene er det som er hele Advents-tidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv.»
Bli med hele Kirken og be i dag: Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger!

LA OSS BE

"O Immanuel: Å Gud med oss, Immanuel! Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel. Du er vårt håp, du er vår frelse. Forløs oss, Herre, vår Gud. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!" (7. O-Antifon)


Dette er en utvidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2012. Bloggposten ble publisert her på bloggen samme dag, og hentes opp igjen i dag, 19. desember 2020.

O Radix Jesse

Her kan du høre den store O-antifonen O Radix Jesse sunget av dominikanerstudentene i Oxford:

 

Og her kan du høre O Radix Jesse sunget av Cantarte Regensburg med en annen gregoriansk melodi:



LES MER PÅ KATOLSK.NO

P. Arnfinn Harams artikkel: O-antifonene: Kom, Herre, frels oss!
Her kan du lese alle O-antifonene oversatt til norsk: Julenovene og Å-antifoner

14 desember 2020

Ettertanke | Forferdelig våken

VELDIG VÅKEN: "Vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv."
Foto: Aina Wikanes Bjelland, 15.06.2002


«Vær våkne». Det er en bibelsk instruks som vi B-mennesker liker veldig godt. 


Adventstiden handler om å holde seg våken. Riktignok ikke fysisk våken, men åndelig våken.

Noen ganger er det en kamp å holde seg våken, selv for et super-B-menneske. Hvis jeg skal klare å holde meg våken da, må han jeg venter på være viktig for meg. For vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv – slik som Øyvind Brand beskriver det i sitt lille dikt:
«Det fins
et hav
av ord
om forelskelse.
Jeg kan bare to:
forferdelig våken.» 
(Dikt i Dagbladet, 1996)
Jesus fremstiller seg selv som brudgommen som snart kommer til bruden, og det gjør han ikke for ingenting. Dvel litt ved det bildet før du går videre. Stopp opp og gå inn i det.

Jesus elsker, lengter og tørster etter deg, og han ønsker at vi skal elske, lengte og tørste etter ham også.

Dette er et av universets største mysterier: At Gud ikke bare elsker oss, men at han har et så intenst ønske om å bli elsket av oss. 


Tenk etter: Når den allmektige Gud skulle gjøre sin store entré i verden, kunne han gjøre det på en hvilken som helst måte. Han kunne vist seg over hele himmelen. I stedet valgte han å komme som et bittelite barn. Og hva er det et nyfødt barn kommuniserer sterkest av alt? «Elsk meg, elsk meg!»

Når du ser inn i øynene til Jesus-barnet, ser du inn i han som er kjærlighet. «Gud er kjærlighet» (1. Joh 4,8)

Bruk denne adventstiden til å være våken for tegn på Guds kjærlighet i livet ditt. Hold øynene åpne. Bli oppmerksom på tegnene i ditt daglige liv på at han kommer til deg. Gud gir oss noe hele tiden i livet. Vær oppmerksom på hans nærvær. Da vekkes takknemlighet og kjærlighet i deg.

Så vær våken. Vær åpen. Ta imot ham. Ikke vent til julenatt. Ta imot ham når han kommer til deg i dag.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. desember 2014, da 1 Pet 1,10-13 var dagens bibeltekst. 

09 desember 2020

Ettertanke | I adventsmørket med Selma Lagerlöf

 Selma Lagerlöf.
Foto: Atelje Jaeger, 1922 (Creative Commons)

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var. Kanskje åtte år. Kanskje ni. Jeg vet bare sikkert at jeg gikk på barneskolen og det var advent. Vi hadde fått enda en vikar den måneden.


Jeg tror ikke de andre vikarene var så glade i oss. Vi var "den bråkete klassen". Men denne vikaren var annerledes, og vi merket det. Hun "fikk oss til" på et eller annet magisk vis. Hun grep oss. Fikk oss til å lytte.

Hver morgen hadde vi adventsstund. Det var fred. Ro. Desembermørke. Alle la hodet oppå pulten sin og hvilte. Og så åpnet hun den – Boken – og i lyset av et eneste, glitrende stearinlys leste hun Kristuslegender av Selma Lagerlöf. Legende etter legende. Det var fortryllende minutter fulle av godhet, mysterium og under. Akkurat slik advent skal være.

Pave Benedikt XVI skriver:
"Adventstidens hensikt er å vekke det dypeste og mest grunnleggende følelsesmessige minnet i oss, nemlig minnet om Gud som ble barn. Dette er et helbredende minne; det bringer håp. Hensikten med Kirkens år er å kontinuerlig gå gjennom Kirkens store historie av minner, for å vekke hjertets minne slik at det kan skjelne håpets stjerne.
Våre personlige minner blir næret av menneskehetens gode minner. Det er adventstidens vakre oppgave å vekke i oss alle minner om godhet og dermed åpne håpets dører."
En del år senere sikret jeg meg Kristuslegender på et loppemarked. Vel hjemme igjen slo jeg opp på min favorittlegende Den hellige natten. De siste ordene der er disse:
"Og så la farmor hånden sin bort på hodet mitt og fortsatte: "Dette skal du huske, for det er så sant som at jeg ser deg og du ser meg. Det er ikke lys eller lampe det kommer an på, ikke måne eller sol heller. Det som er nødvendig, er at vi eier slike øyne som er i stand til å se Guds herlighet."
Det var det læreren og Selma Lagerlöf fikk meg til å se i adventsmørket: Guds herlighet. En vidunderlig vakker og fortryllende verden. Ser du det skimrer og glitrer i mørket?

Det er hellig adventstid. Jesus er her. "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden." (Joh 1,9) Det minnet bærer. Helt inn i evigheten.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på blogen 18. desember 2017 da 1 Pet 1,10-13 var dagens bibeltekst



Pave Benedikt XVI. Min yndlingspave.


Pave Benedikts sterke tekst om advent

I avisen fikk jeg bare plass til å dele et lite utdrag av Pave Benedikts vakre tekst om advent. Her er den engelske teksten jeg har oversatt utdrag fra.


"Advent is concerned with that very connection between memory and hope which is so necessary to man. Advent’s intention is to awaken the most profound and basic emotional memory within us, namely, the memory of the God who became a child. This is a healing memory; it brings hope. The purpose of the Church’s year is continually to rehearse her great history of memories, to awaken the heart’s memory so that it can discern the star of hope.

All the feasts in the Church’s calendar are events of remembrance and hence events of hope. These events, of such great significance for mankind, which are preserved and opened up by faith’s calendar, are intended to become personal memories of our own life history through the celebration of holy seasons by means of liturgy and custom. Our personal memories are nourished by mankind’s great memories; in turn, it is only by translating them into personal terms that these great memories are kept alive. 

Man’s ability to believe always depends in part on faith having become dear on the path of life, on the humanity of God having manifested itself through the humanity of men. No doubt each of us could tell his own story here as to what the various memories of Christmas, Easter or other festivals mean in his life.

It is the beautiful task of Advent to awaken in all of us memories of goodness and thus to open doors of hope."

Dette utdraget er hentet fra teksten "Memory Awakens Hope". Her kan du lese hele teksten gratis. Teksten er hentet fra boken “Seek That Which Is Above” Ignatius Press (San Francisco, 1986) av kardinal Joseph Ratzinger, som senere ble Pave Benedikt XVI


Boken "Seek That Which Is Above” fra Ignatius Press (San Francisco, 1986) av kardinal Joseph Ratzinger kan du lese mer om (og kjøpe) her hos Ignatius Press:

"In this beautifully illustrated book, Joseph Ratzinger (Pope Benedict XVI) gives us profound meditations on what our life in Christ should be like as it is lived through the various Seasons and Feasts of the liturgical year. This book also includes thoughts on other spiritual and secular themes such as the true nature of peace, why it is difficult for so many to experience joy, the relationship between spirit and matter, vacation and rest, etc. These inspiring insights from the man who became Pope, show how Joseph Ratzinger’s deeply spiritual and theological experience, together with his wide literary and cultural interests are a gift to the Church in the modern world. Here is a shepherd leading the faithful entrusted to his care to deep springs of refreshing, life giving water."

Mer advent?

08 desember 2020

Ettertanke | Du velsignede Maria


Advent er høysesong for å lytte til Israels profeter. Hele Det gamle testamentet er jo på mange måter en eneste lang advent til Det nye. 


I advent lengter vi sammen med israelsfolket etter Han som skal komme; Frelseren, Messias, Kristus.

Jeg liker å tenke på dem: Herrens paktsfolk som venter og holder ut. Det er dette folket som Maria blir født inn i. Tusener av år har gått. Nå begynner endelig profetiene å gå i oppfyllelse. Frelserens mor – hun som det er blitt profetert om i både 1. Mos 3,15, Jesaja 7,14 og Mika 5,2-3 – nå blir hun til!

I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Maria er tempelet der Herrens hellighet bor, hun er tabernakelet, hun er Paktens ark. Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.


Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). I oss andre finnes det dyp som ennå ikke er fylt av Gud, som ennå ikke er klare for å møte ham. Vi har dyp og krinkelkroker der nåden ennå ikke har fått slippe helt til.

Advent er fastetid. Det er tiden for å gjøre julerent i sjelen. Gjør ditt for å bli kvitt det mørket som alle mennesker opplever til alle tider. Slipp lyset inn. La Guds nåde få jobbe i deg. La Jesus slippe til i deg. Kort sagt: Gå til skriftemål.

«Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde» (Jak 5,10) og ta Maria, Sions datter, til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede. Gled deg!

«Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sef 3; 14, 17)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8.12.2016 da Jak 5,7-11 var dagens bibeltekst

Les også:

02 desember 2020

De beste bøkene om primstaven | Hvor får man kjøpt en primstav?

Topp 8: Mine favorittbøker om primstaven.

Jeg har fått spørsmål om hvilke bøker om primstaven jeg vil anbefale. Her er de åtte bøkene jeg har mest nytte av. 


De fire bøkene på den første listen er rene faktabøker. Informative og gode. De neste fire bøkene gir i tillegg føde til sjelen.

Av alle disse åtte bøkene, er det bare to bøker som er til salgs i bokhandelen i dag: En kurv til min datter og De gyldne dagene. De andre bøkene finner du på Finn.no og Antikvariat.no

De to bøkene Primstaven i lys av helgenkulten av Audun Dybdahl og Mari vassause og den hellige Margareta av Birger Sivertsen er begge to fyldige, informative og gode.


Fire anbefalte faktabøker om primstaven:


1. Primstaven i lys av helgenkulten - Opphav, form, funksjon og symbolikk av Audun Dybdahl (Tapir Akademisk Forlag, 2011). Eikens antikvariat har et eksemplar for salg akkurat nå. Boken er også tilgjengelig digitalt her på Nasjonabiblioteket.no for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.

2. Mari Vassause og den hellige Margareta - gamle norske merkedager, av Birger Sivertsen (Andresen & Butenschön, 1998) - Et eksemplar av denne er til salgs hos finn.no akkurat nå! Og et annet eksemplar finner du her på Finn.no. Førstemann til mølla!

3. Merkedager og gamle skikker av Per Holck (Cappelen, 1993). Denne boken kommer relativt ofte til salgs på Finn.no. Akkurat nå er et eksemplar til salgs her. Du kan også strømme denne boken til privat bruk hos Nasjonalbiblioteket.

4. Norske merkedager av Birger Sivertsen (Damm, 2007) Her finner du et eksemplar på Finn.no.


Mine to utgaver av de to klassikerne En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien og De gyldne dagene av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har fått litt bretter og bøyer. Litt spor av liv, som ekte bruksbøker skal ha.


Fire anbefalte bruksbøker:

De fire neste på listen er ikke rene primstavbøker der du finner alle dagene fra primstaven forklart, men de er noe enda bedre: De omhandler tradisjonene rundt mange av de merkedagene som du finner på primstaven. Dette er ekte bruksbøker, med beskrivelser av vakre, spennende, gamle (og noen nyere) skikker og tradisjoner forbundet med de ulike dagene på primstaven. Du vet, alle disse tingene som får en dag til å bli helt annerledes enn alle andre dager. De tingene som gjør at de slitte dagene forgylles. Som gjør dagene gyldne. De tingene er med i disse fire fine bøkene.

1. En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien (Avenir, 2003). Denne klassikeren av en praktbok og gavebok kommer i stadig nye opplag. Forfatteren trekker de lange linjene helt fra middelalderen til i dag. Her får du kjøpt boken hos Bokogmedia.no.

2. De gyldne dagene
 - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012). Her får du kjøpt boken i St. Olav bokhandels nettbutikk. Denne boken bør finnes (og brukes) i alle kristne familier! Jeg har skrevet mer om denne boken her.

3. Årets rytme - Vi lager vår egen primstav av Vera Molland (Gyldendal Norsk Forlag, 1979). Her får du kjøpt den på Finn.no akkurat nå. Denne boken kan du også lese digitalt på Nasjonalbiblioteket.no dersom du er på en norsk ip-adresse.

4. Helg og høytid i hjemmet av Vera Molland
(Forlaget Land og Kirke, 1961) Her får du kjøpt den på Finn.no. Denne boken kan du også lese digitalt på Nasjonalbiblioteket.no dersom du er på en norsk ip-adresse.

Når privatpersoner selger bøker, finner du dem på Torget på Finn.no. Sett gjerne i gang søk med e-postvarsling på ordet primstav. I tillegg kan du altså være så heldig at du finner disse bøkene på den fantastiske nettsiden Antikvariat.no der du kan gjøre boksøk i alle landets antikvariater.

To av de fire primstavene mine.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


- Hvor kan man kjøpe en primstav?


Ønsker du deg en primstav til jul? Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.


Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden (avbildet over her). Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som forklarer symbolene.

I Bergen pleier de å ha rosemalte primstaver. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker

Finn.no

Den mer utsmykkede primstaven som du ser på bildet her er laget av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Torget til Finn.no. Det er imidlertid nokså sjelden at det kommer utskårne primstaver av god kvalitet for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på ordet primstav på Finn.no siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen fine primstaver i tre av og til :)

Antikvitetsbutikker og museumsutsalg

Antikvitetsbutikker og gjenbruksbutikker er to andre egnede steder å lete. Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem i kommentarfeltet! Jeg får treff gjennom Google der noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om. 

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.


Les også:

Ved å klikke her får du opp alle bloggpostene som er tagget med primstaven.

30 november 2020

Ettertanke | Andreasmesse på kunstmuseet

ANDREASMESSE PÅ KUNSTMUSEET: Apostelen Andreas ser rett på meg, og det er noe med blikket og ansiktsuttrykket som bare griper meg. Jeg blir ført inn i tilbedelsen av ham som Andreas tilba og gav alt for. (Dessverre ligger ansiktet delvis i skygge på dette bildet, så du må nesten bare dra og besøke ham selv for å virkelig se ham.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvis du noen gang kommer til Bergen, skal du passe på å få med deg byens skjulte skatt: Én av Europas vakreste kirkekunstutstillinger fra middelalderen. 


Finn Johanneskirken, den store røde kirken på universitetshøyden, og fortsett innover til du kommer til ”Universitetsmuseet i Bergen – Kunst og kulturhistoriske samlinger”.

I det du åpner døren til Kirkesamlingen går du inn i en annen verden, borte fra det vanlige livet. Plutselig er du et helt annet sted, i en helt annen tid. Det er litt som å drømme, bare at det er virkelig. Magisk, slik som livet selv er det. Du blir fysisk og åndelig satt inne i en større sammenheng, og oppdager at du selv er en del av historien, Guds historie.

Stopper du ved alterfrontalen fra Samnanger, ser du hvordan Døperen Johannes vitner for menigheten om Jesus: ”Se, der er Guds lam”. ”Ecce, Agnus dei”. På alterfrontalen fra Dale kirke i Sogn er Elisabet og Marias møte avbildet, det vil si første gang Johannes peker på Jesus, allerede den gang han selv var et foster. (Da Johannes hørte lyden av Marias hilsen, hoppet han av fryd i magen.)

Fortsetter du til der middelalderen ender, finner du en utskåret treskulptur av apostelen Andreas – én av de vakreste og mest uttrykksfulle skulpturene jeg har sett. Andreas var den første disippelen som fulgte Jesus, og den første misjonæren. I dag er det hans dag, Andreasmesse, apostelen Andreas’ dag. Dagen er merket av på primstaven med enten en fiskekrok eller et skråstilt kors.

Bor du i Bergen? Gå til Andreas i dag og la deg gripe. La kunsten føre deg inn i tilbedelse av ham som Andreas tilba og gav alt for. ”Venite Adoremus. Kom, tilbe ham, Guds under!”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. november 2010, og her på bloggen 30. november 2012.

KATOLSK TID: Velkommen inn til en annen verden. En vakker verden. Også kjent som middelalderen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ: "Primstaven: Andreasmesse på primstaven - og et julegavetips"

28 november 2020

Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten

ST. TERESAS EKSTASE: Berninis statue av St. Teresa av Avila (1515–1582).
Foto fra hicatholicmom.blogspot.com

Lyst til å HØRE denne ettertanken? Vær så god. Her kan du både høre og lese den.




Ikke kvel rastløsheten av Ragnhild Helena Aadland Høen på Vimeo.


Ikke kvel rastløsheten


Er du rastløs? Perfekt. Velkommen til adventstiden. Den er skapt for deg.


Advent er tiden for å vente utålmodig, for å håpe på noe mer. Det er en tid full av eros; av lengsel, uro og begjær. I disse intense ukene henter Kirken fram sin dypeste lengsel: Lengselen etter at Jesus skal komme til henne, slik bruden venter på brudgommen. Advent minner oss om kallet til å være våken – til å ligge våken av lengsel etter Den elskede.

Advent er tiden for å kjenne på den fundamentale mangelen på evne til å slå seg fullt og helt til ro her i tiden.

I advent snakker rastløsheten og utilfredsheten ekstra høyt til oss om det som hjertet vårt allerede vet: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt. Vi er skapt for det evige og for den evige Gud.

Den rastløsheten du føler på – ikke kvel den. Ikke dop den ned med overfladiske ting. Ikke nøy deg med noe lite. La rastløsheten få drive deg dit det er meningen at du skal. Gå i dypet, dit uroen vil ha deg. Finn deg selv. På ekte. Få kontakt med din dypeste lengsel.

Ta deg selv på alvor. Ikke vær feig eller lat. Legg ut på dypet. Og gå dypt.

Be med Kirkens bønn: «Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.» La deg oppsluke av den kjærligheten som overgår all forstand.

Den store misjonsordenen «Jesu selskap» ble raskt kjent som «jesuittene» fordi de over alt forkynte med stor brann: «Gå til Jesus!» («Ite» er latin for «gå».)

Gjør det. Gå til Jesus. Og deretter: Gå ut. Del med verden den pasjonen som brenner dypt i deg. Bli med på det store du er kalt til. Som jesuittordenens stifter St. Ignatius av Loyola sa det: «Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

Eller som St. Katarina av Siena formulerte det: «Vær den du er skapt til å være, og du vil sette verden i brann.»

Ignatius pleide alltid å sende ut misjonærer med disse ordene: «Ite, inflammate omnia!» «Gå, sett verden i brann!»

Så gå. Gå dypt. Gå til Jesus. Og gå ut. Gå, og sett verden i brann.

«Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Jeg stunder etter Herren mer enn vaktmenn etter morgenen, vaktmenn etter morgenen.» (Sal 130; 1,6)

Salige er de som hungrer og tørster. Det er adventstid. Det er din tid. Du høyt elskede.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 7.12.2016 da Sal 130,1-8 var dagens bibeltekst



ST. TERESAS EKSTASE: Den gamle, kristne brudemystikken som jeg skriver om i dag, er blitt spesielt tatt vare på i karmelittenes tradisjon. Her er Berninis berømte statue av karmelitten St. Teresa av Avila (1515–1582) i basilikaen Santa Maria della Vittoria. 
Foto: Joaquim Alves Gaspa, Wikimedia Commons

St. Teresas ekstase

selvbiografien "Boken om mitt liv" beskriver St. Teresa den ekstasen som Bernini har avbildet henne i: "Jeg så at han [engelen, min anm.] holdt et langt spyd av gull i sine hender, og aller ytterst syntes jeg det glødet som ild. Det kjentes som om han stakk spydet flere ganger gjennom mitt hjerte og like inn i mine innvoller. Da han trakk det ut igjen, syntes jeg at de fulgte med, og jeg var ved å fortæres av brennende kjærlighet til Gud. Smerten var så stor at den fikk meg til å gi fra meg disse jammerrop, og den sødme som denne fryktelige smerte fylte meg med, var så overveldende at det ikke er mulig å ønske å bli den kvitt, og sjelen kan nå ikke nøye seg med noe mindre enn Gud. Det er ingen legemlig smerte, den er åndelig, selv om også kroppen har del i den, ja, en meget stor del. Kjærligheten mellom sjelen og Gud gir seg et så sødmefylt uttrykk at jeg bønnfaller Herren om i sin godhet å la denne nytelse vederfares den som måtte tro at jeg lyver."

(Sitat fra "Boken om mitt liv", kapittel 29, del 13, i Olaug Berdals oversettelse)


I engelsk oversettelse: "I saw in his hand a long spear of gold, and at the iron's point there seemed to be a little fire. He appeared to me to be thrusting it at times into my heart, and to pierce my very entrails; when he drew it out, he seemed to draw them out also, and to leave me all on fire with a great love of God. The pain was so great, that it made me moan; and yet so surpassing was the sweetness of this excessive pain, that I could not wish to be rid of it. The soul is satisfied now with nothing less than God. The pain is not bodily, but spiritual; though the body has its share in it. It is a caressing of love so sweet which now takes place between the soul and God, that I pray God of His goodness to make him experience it who may think that I am lying."


"To fall in love with God is the greatest romance;
to seek him, the greatest adventure;
to find him, the greatest human achievement"
St. Augustin av Hippo

Les også:

  • Ettertanke | Han skal komme igjen - "Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Vi venter på Jesus og lengter etter ham. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt. Enn så lenge må vi nøye oss med våre høyst ikke-perfekte adventer og ikke-perfekte juler. Men av og til glimter de til! Plutselig glitrer det et sted i sjelen dette helt virkelige håpet om at én dag skal vi faktisk «gå til Paradis med sang». Én dag. En himmelsk vakker dag."

  • Ettertanke | Forferdelig våken - "Jesus fremstiller seg selv som brudgommen som snart kommer til bruden, og det gjør han ikke for ingenting. Dvel litt ved det bildet før du går videre. Stopp opp og gå inn i det. Jesus elsker, lengter og tørster etter deg, og han ønsker at vi skal elske, lengte og tørste etter ham også. Dette er ett av universets største mysterier: At Gud ikke bare elsker oss, men at han har et så intenst ønske om å bli elsket av oss."
  • Lidelsens mysterium i ditt eget liv, skrevet av legkarmelitt Anne Samuelsen: "Den hellige Johannes av Korset opplevde åndens natt i sitt fangenskap i Toledo, der han paradoksalt nok forfattet det vakreste kjærlighetsdiktet i spansk litteratur, "Åndelig sang", der han skriver om veien til, og foreningen mellom sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Som selvsagt er resultatet (oppstandelsen) av Korsets mørke."
  • Ettertanke | Det tørste hjertet - "Det finnes en tørst som er så dyp at ingen ting i denne verden kan slukke den. Hvis kjøpesentrene hadde kunnet stagge tørsten ville vi vært utørste for lenge siden. Men vi har kjøpt alt som er å kjøpe, og likevel er vi tørste og urolige.

    ”For du, Herre, har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg,” forklarer den hellige Augustin (354-430)"

22 november 2020

Ettertanke | Kristi Kongefest

MILD OG RETTFERDIG: Dette ikonet fra Sankta Katharina-klosteret i Sinai-ørkenen er det eldste, kjente ikonet der Jesus er fremstilt som Pantokrator, allherskeren. Han har to ansiktsuttrykk på én gang - du ser det lettere hvis du dekker til halve ansiktet om gangen. Den ene siden av ansiktet er mildt og nådefullt (hans høyre side). På den andre siden trer den rettferdige dommeren frem. Fordi han ER begge deler på en gang: Både nådefull og rettferdig - både den som gir evig liv og den som vil gjøre slutt på ondskapen.

Den dramatiske, siste søndagen i kirkeåret feires i dag. Kristi Kongefest, heter den i Den katolske kirke. "Domssøndag/Kristi Kongedag" heter den i Den norske kirke. Det går nesten ut på det samme. 


I begge tilfeller handler det om Jesus, kongen, han som «skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Jesus er min venn som jeg kan stole fullt og helt på. Men han er en litt annerledes venn.

”Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere,” sier han i Joh 15,14. Den er jo rimelig drøy. Jeg har ingen andre befalende venner. Men så kjenner jeg heller ingen andre som er universets konge og har all makt i himmel og på jord. 

Derfor bøyer jeg fysisk kne for kong Jesus hver gang jeg er i kirken. Det øker ikke distansen mellom oss. Tvert imot. Det fører til at jeg elsker og tilber ham enda mer, i både ånd og kropp.

Dagens tekst om Guds vredesdag kan gjøre noen og enhver skjelvne. Men de som har levd før oss, har utviklet ord som hjelper oss i møte med usikkerheten. 

De skilte klart mellom sikkerhet og trygghet. Den som er sikker, begynner å ta seg friheter. Den som er trygg, vet hvor viktig det er å holde fast.

Når vi holder oss til Jesus, kan ikke verdens undergang og dommens dag true oss. ”Hjelp oss å fatte, den dag vi forferdes, når kreftene rokkes og sjeler forherdes, at det som du bringer den dagen du kommer, er lyset og livet – den evige sommer!” (Norsk Salmebok nr. 258)

Mitt liv er ikke på vei mot en solnedgang, men en soloppgang.  

”Kom, konge, kom i morgenglans
og gjør en ende bratt på jordens mørke,
tenn den dag som aldri mer blir natt!"
(Norsk Salmebok 2013, nr. 15)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. november 2008 da Åp 11,15–19 var dagens bibeltekst, og her på bloggen 20. november 2014. 

LES MER:

16 november 2020

EWTN Catholic Scandinavia | Med verdens største katolske tv-nettverk til Selja

EWTN er verdens største katolske tv-stasjon. I august 2019 fikk jeg gleden av å ta med et av tv-teamene deres til den hellige øya Selja. Fra venstre: Rebecca Amos, meg, journalist og fotograf Colm Flynn, produsent Casey Renda og fotograf
Foto: Colm Flynn

Visste du at verdens største religiøse tv-nettverk, katolske EWTN, var i Norge i august 2019? I løpet av noen intense dager besøkte TV-teamet deres Trondheim, Selja, Ålesund, Bergen og Oslo. Første episode (fra blant annet Selja) sendes kl. 23.30 i kveld norsk tid. Rekker du ikke den sendingen? Her hos EWTN.com kan du se Selja i EWTNs reprise kl. 2.30 og kl. 8.30. Og her hos EWTN.se kan du se reprisen kl. 3.00 og kl. 9.00.


Norgesturneen var en del av en større reise som det amerikanske tv-nettverket EWTN (Eternal Word Television Network) gjorde til hele Skandinavia. Før tv-teamet kom til Norge, var de i Sverige. Etter Norge dro de videre til Danmark. De var vilt begeistret over alt de så og fikk oppleve i Skandinavia, så jeg har troen på at dette blir en spennende reportasjeserie!

Katolsk miniserie i fem deler

Miniserien fra Skandinavia består av i alt fem deler. I første episode får du bli med til Selja, Oslo, Sverige (St. Elisabeth Hasselblad og birgittinerne), Bergen og København.

Selv møtte jeg tv-teamet i Ålesund. Derfra kjørte vi sammen til Selje, der vi reiste ut til Selja på ettermiddagen, og dro rett ut til klosteret. Der intervjuet de Bjørn Jensen, leder for Riksantikvarens skjøtselsprosjekt på Selja. Han fortalte om kloster- og helgenanlegget på Selja og gjorde historien levende. Deretter overnattet vi (altså de fire i tv-crewet + jeg) på Tunold-gården. Det gjorde godt å være på et så fredelig sted, syntes alle sammen.

Neste dag gjennomførte de tv-intervjuet med meg på Tunold-gården (om Sta Sunniva og om klosterplanene), før de tok hurtigbåten til Bergen og St. Paul menighet. Selv kjørte jeg leiebilen tilbake til Ålesund og fløy hjem til Oslo - mange velsignelser rikere. Tenk å få to sånne bonusdager på Selja! Fantastisk. Gleder meg til å se resultatet. 

Slik ser du Catholic Scandinavia

Her hos EWTN.com kan du se reprisen av episode 1, tirsdag kl. 2.30 og kl. 8.30 
Og her hos EWTN.se kan du se reprisen av episode 1 kl. 3.00 og 9.00.

Det kommer en ny episode hver kveld. Slik ser du de neste episodene:
  • Hos EWTN Nordic kommer det ny episode kl. 20.00 hver kveld, med reprise kl. 3.00 (på natten) og kl 9.00 dagen etter.
  • Hos EWTN.com kommer det ny episode kl. 23.30 hver kveld, med reprise kl. 2.30 (om natten) og kl. 8.30 dagen etter.

Du kan se alle EWTNs sendinger i livestream her: https://www.ewtn.com/tv/watch-live
Og du kan se EWTN Nordics sendinger i livestream her: https://www.ewtn.se/video-filmer


Her kan du se promovideoen til miniserien Catholic Scandinavia (varer i 1 minutt)




Her kan du se en liten snutt med dronevideo fra da vi kjørte båt over fra Selje til Selja:

Starter ikke dronevideoen? Da kan du se den her: facebook.com/ColmFlynnIRE/videos/349773975961450/


Foreldrene mine bor i Bergen, men de var tilfeldigvis i Selje akkurat den dagen, så da fikk jeg noen minutter med dem med på kjøpet :) Til høyre står Sankta Sunniva og skuer utover i retning de to grønne øyene sine: Selja og Eire.
Foto: En tilfeldig forbipasserende

Her er et av bildene du så meg lene meg tilbake for å få tatt i dronevideoen. bor i Irland, og frilanser for EWTN.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Det var en fantastisk solnedgang denne kvelden.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Innerst i Sunnva-hulen. Litt ekstra lys må til for at hele verden skal kunne se det hellige stedet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Klostermurene ut mot storhavet. Mektige Stadt til høyre i bildet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Så var det tid for å bære kamerautstyret tilbake til Tunold-gården og lage middag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Vakkert, vakkert, mykt augustlys inn fra havet.
Klikk på bildet for å se fotografiet i skarpere og større format.

Foto: Colm Flynn/EWTN

Produsent Casey Renda gjør seg klar for intervjuet i stua.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Velkommen til Selja og Tunold-gården!
Foto: Colm Flynn/EWTN

08 november 2020

Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet

Madonna del Rosario (1539), Madonna av rosenkransen, malt av Lorenzo Lotto, finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. Jomfru Maria gir rosenkransen til St. Dominikus. 
Dette er et maleri som er fullt av detaljer. Klikk på bildet for å se det i fullt format!
Foto: Wikimedia Commons

Minnedagen for Vår Frue av Rosenkransen er den 7. oktober. Nøyaktig en måned senere, 7. november, er det minnedagen for alle de hellige og salige i dominikanerordenen. Og den 10. oktober var det ti år siden jeg ble med i skapularfellesskapet. På hvilken måte disse tingene henger sammen, får du vite her.


I dag hadde jeg lyst til å dele med dere dette vakre maleriet som er malt av Lorenzo Lotto i 1539: Madonna del Rosario, Madonna av rosenkransen. Det finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. 

Hovedmotivet er Jomfru Maria som gir rosenkransen til St. Dominikus (han som startet dominikanerordenen). I de 15 sirklene er mysteriene fra rosenkransen avbildet. I forkant av bildet strør englene om seg med roser, blomsten som fremfor noen symboliserer Maria.


Rosenkransen er en del av alle dominikaneres ordensdrakt. Den henger i beltet, under det hvite skapularet ("forkleet"). Det er disse kulene du såvidt ser henge på bror Gerard, nummer 4 fra venstre her.
Foto: St. Dominikus kloster, Oslo

Rosenkransen og dominikanerne

I Kirkens tradisjon regnes St. Dominikus som opphavsmann til Rosenkransandakten. Den dominikanske tradisjonen forteller også at Jomfru Maria selv viste seg for Dominikus i 1208 i kirken i Prouille og lærte ham den, og at han brukte den i sitt misjonsarbeid blant de albigensiske kjetterne. Denne tradisjonen, at Maria først viste rosenkransandakten til den hellige Dominikus, har vært støttet av tretten paver.

I dag er rosenkransen høyt elsket i hele Kirken, men fortsatt har dominikanerordenen en spesiell tilknytning til rosenkransen. Du vil se at den faktisk er en del av drakten deres, der den henger i beltet deres.

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Selv bærer jeg det brune skapularet. Det har jeg gjort natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel. 

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang være katolikk for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales. 


Be rosenkransen hver dag

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesus-meditasjonsbønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv. Nederst i bloggposten finner du lenker til hvordan du ber rosenkransen. Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen. 

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro nå om dagen: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred. 


Vi har mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis (noe som fort kan skje når du sovner med den i hendene). Det jeg liker med denne er også at kulene så lett lar seg flytte på. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.


Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.


LES MER:

06 november 2020

Ettertanke | «For du har liten kraft»

Guds bud oppsummert i ett ord: Kjærlighet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jesus forventer overveldende ting av oss.


Her er listen, kort oppsummert av ham selv: «’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Mark 12,30-31)

På den måten oppsummerte Jesus alle Guds bud. Hvis du elsker Gud, bryter du ikke de tre første av de ti budene, og hvis du elsker din neste bryter du ikke de sju siste.

Hvis jeg virkelig elsker Gud ville jeg jo ikke finne på å sette andre ting i hans sted (avguderi, bud 1). Jeg ville ikke bruke navnet hans på en hatefull eller meningsløs måte (bud 2), og på Herrens dag ville jeg gjøre alt jeg kan for å tilbe ham sammen med hele menigheten (bud 3).

Hvis jeg virkelig elsker familien min, kirken og landet mitt, trenger jeg ikke å bli fortalt at jeg skal respektere de som har en rettmessig autoritet der (bud 4). Hvis jeg elsker, ville jeg ikke gjøre noe som skader min neste, verken psykisk, fysisk eller åndelig (bud 5). Du skjønner tegningen.

Det som tar pusten fra meg med Jesu krav, er forventningen om at jeg skal elske Gud av ALL min kraft. Derfor har det hjulpet meg å legge trykket et annet sted i setningen: Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og av all din kraft. Gud krever alt jeg er og har, men han krever heller ikke mer. Når jeg har liten kraft er det alt han spør etter.

Lytt til ordene i dagens tekst til den som har LITEN kraft, og bevar dem i hjertet: 
«Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3,8)

Trofast kjærlighet, det er alt han ber om. Alt du er og har, men ikke mer.


Første gang publisert i Vårt Land 27. oktober 2011, og her på bloggen 14. juli 2012.


Les også:

Ettertanke | Ikke noe er større: "Den viktigste jødiske bønnen kalles Shema, og har båret jødefolket i årtusener. Shema betyr «hør» på hebraisk. «Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad.» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5. Mos 6,4-5) Shema er det første barnet lærer, og den siste bekjennelsen en jøde tar i sin munn i dødsøyeblikket." Les fortsettelsen her.

05 november 2020

Oceans | Når Gud kaller deg ut på dypet

"Spirit lead me where my trust is without borders"
Skjermbilde fra YouTube


Jeg vet ikke om du liker lovsangsmusikk. Til vanlig hører jeg mer på kirkemusikk enn på moderne lovsangsmusikk, men i kveld traff denne musikkvideoen meg, der en far og en sønn synger sangen Oceans sammen. Kanskje kan den tilliten og overgivelsen som de synger i (og som de utstråler) gi deg også styrke.


Alle troende som har en dyp og sterk tro, har uten unntak vært gjennom store prøvelser. Det går ingen vei utenom å gå på dypet for den som følger Jesus. Denne sangen hjelper meg til å gjøre det med større tillit. Den leder meg inn i den kjærlighetsfulle overgivelsen til Gud. Den fullstendige overgivelsen som jeg bare kan våge når jeg vet at jeg er høyt elsket av den jeg gir meg selv helt til.

Lovsangsmusikken på sitt beste

Akkurat det er lovsangsmusikken på sitt beste: Når den får sjelen min til å synge bønn - når den leder meg til det stedet der sjelen forenes med Gud. Når jeg går dypere og dypere inn i den tilbedelsen og kjærligheten som Gud skapte meg for. Når den leder meg til det punktet hvor hele meg åpner seg i et bønnerop: Gud, gi meg mer av deg! Jeg må ha deg! Jeg tørster etter deg! Gud, du er alt jeg trenger. Takk Gud, for at du elsker meg så uendelig høyt og så uendelig dypt. Takk for at du er min, og jeg er din, i all evighet. Takk for at jeg alltid kan stole på deg. Jeg er klar for å gå på vannet. I dag også. Jesus, jeg stoler på deg.



Oceans (Where Feet May Fail)

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

You call me out upon the waters
The great unknown where feet may fail
And there I find You in the mystery
In oceans deep
My faith will stand

Your grace abounds in deepest waters
Your sovereign hand
Will be my guide
Where feet may fail and fear surrounds me
You've never failed and You won't start now

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

I will call upon Your name
Keep my eyes above the waves
My soul will rest in Your embrace
I am Yours and You are mine

Spirit lead me.
Take me deeper
into you.

Hillsong UNITED / Joel Houston / Matt Crocker / Salomon Lighthelm

Hillsong UNITED var lovsangsband under de katolske verdensungdomsdagene i Sydney, Australia 2008.

Far og sønn. Kanaan og Enni Francis.
Skjermbilde fra YouTube


Denne typen musikk var veldig viktig for meg fra jeg var kanskje 15 år til jeg var ca. 25 år. Så gikk jeg plutselig lei. Det ble for likt. Det samme om og om igjen. Jeg trengte mer dybde, mer næring. Jeg syntes at lovsangsmusikken ble for overfladisk, suppete, sentimental, gjentakende, platt og søtladen. For glatt pop. Fake, tilgjort. Den fallgruven mener jeg denne innspillingen ikke faller i. 

Det aller beste øyblikket i denne innspillingen er fra 2:01 til 2:31 i videoen når Ennis Francis gir skikkelig på mens han synger:

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

Da kjenner jeg at jeg ikke klarer å sitte i ro. Det er SÅ bra. Rått. Intenst. Heftig. EkteLytt, så skjønner du hva jeg mener.

Ta gjerne en kikk i kommentarfeltet til videoen på YouTube. Der kan du lese responsen fra bokstavelig talt tusenvis av folk som har blitt dypt rørt og beveget av denne videoen (4379 kommentarer i skrivende stund). Anbefales!


 Her finner du profilen min på Spotify.
Foto: Skjermdump fra Spotify-siden min


Coverinnspillingen til Ennis Francis ligger dessverre ikke på Spotify. Jeg har lyttet til alle Hillsong UNITED-innspillingene jeg har funnet på Spotify av sangen Oceans (Where Feet May Fail). Ingen av dem nådde opp til anklene på Ennis Francis. De er greie nok, men de rører meg ikke. Jeg fant rett og slett ingen innspillinger av denne sangen som jeg vil ha i spillelisten min. Leit. Vel vel. Sånn er det. Det er fint at den finnes på YouTube, iallfall.

Har du Spotify? To av spillelistene mine er offentlige slik at du kan finne dem.


Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kirke- og kormusikken jeg finner (skjermbildet under). Klikk her for å lytte til den. Hvis du klikker på FOLLOW, vil spillelisten legge seg inn i kategorien Playlists hos deg.

Jeg har også en spilleliste på Spotify der jeg samler kristen musikk fra ca alle andre kategorier jeg liker. Klikk her for å lytte til den. (Og klikk på FOLLOW for å lagre spillelisten blant dine playlists.) Dette er musikk jeg kan høre på mens jeg sykler til og fra jobb eller er på mer bråkete steder. Hvis jeg hadde funnet Enni Francis' innspilling på Spotify, hadde jeg lagt den til på denne listen.




Hvis du har kommentarer eller kommer over musikk du vil tipse meg om, er det bare å bruke kommentarfeltet under denne bloggposten.