Google Analytics

28 februar 2021

Messen er himmelen på jorden

Mmmmm-messe! Endelig!

Nå når til og med alle utendørs arrangementer blir forbudt i (minst) to uker i Oslo, er jeg ekstra glad for å ha fått med meg høymessen i hagen til dominikanerinnene på Sta. Katarinahjemmet i dag. Takk Gud! Deo gratias!


Denne uken var det lov til å ha utendørs arrangementer med ti deltakere i Oslo. Derfor ble det feiret hele fire høymesser på Sta. Katarinahjemmet i dag: Klokken 9, 10, 11 og 12. Dette var min første messe siden 2. januar, og jeg har virkelig lengtet etter den.


På Forklarelsens berg

P. Oddvar Moi holdt en flott, tekstnær preken om Kristi forklarelse på berget, som var dagens evangelietekst:
"På den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble skinnende hvite – så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre maken. Og de så Elija og Moses, som kom og talte med Jesus.

Da tok Peter til orde og sa: «Rabbi, det er godt at vi er her! La oss sette opp tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elija» – han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var de blitt.

Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: «Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!» Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene.

Men på veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke å fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg imellom hva dette med å oppstå fra de døde skulle bety." (Mark 9,2-10).

- Dette ER min sønn

Det sterkeste øyeblikket i messen for meg i dag, var da presten løftet opp vinen og brødet og sa dagens kommunionsvers: 
"Dette er min Sønn, som jeg har kjær,
han som har all min yndest.
Lytt til ham!"
(Matt 17,5)
AMEN kjente jeg inni hele meg da (og jeg får tårer i øynene bare jeg tenker tilbake på det øyeblikket nå). 

Amen. Dette sakramentet - som jeg snart skal få motta - det er Guds sønn. Dette er Jesus som kommer til oss - han kommer til meg. På ekte.

Og det som var så fint med det hele, var at alt var så enkelt. Det var ikke en stor mengde mennesker. Det var ingen suggererende musikk eller en spesiell stemning. Det var bare et brutt brød. Brutt for meg.

Det var Jesus som bare kom og lot meg se ham med hjertets øyne (Ef 1,18). O magnum mysterium.

"Dette er min Sønn, som jeg har kjær,
han som har all min yndest. 
Lytt til ham!"

- Dette ER mitt legeme

Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det.

Hver gang vi feirer eukaristien, gir Jesus seg selv til oss på en virkelig og helt konkret måte i brødet og vinen. Apostelen Johannes skriver: «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet» (1. Joh 5,11-12).

Sokneprest i St. Paul menighet, Dom Alois Brodersen, holdt en knallgod preken på Festplassen i Bergen i juni 2014. Den passer det å sitere fra her. Han sa: "Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser, når vi mottar Den hellige kommunion under messen, virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv.» 

Og han fortsatte: «Denne tro er ikke en løs antagelse. Den bygger på den erfaring som vi alle har gjort, og med oss millioner og milliarder av troende katolske kristne gjennom to tusen år. Vi har opplevd å møte Den Oppstandne Herre Jesus Kristus, i Eukaristiens sakrament, i Brødsbrytelsen, akkurat som disiplene i Emmaus. Da han brøt brødet med dem, ble deres øyne åpnet og de kjente ham igjen. Han er ikke død, nei, han lever, og vi har fått se ham med troens øyne.»

«Jesu Legeme og Blod i Eukaristiens sakrament, det er vårt daglige brød; det er det som holder liv i oss, både i dette jordiske liv - og i det evige. Fordi det er Han Selv som gir seg til oss som næring, som daglig brød. Uten Jesus er der ikke liv i oss.» (Dom Alois Brodersen)

De tre forrige avsnittene som du nettopp leste (fra Dom Alois' preken) er mettet med innhold. Gå gjerne tilbake og les dem om igjen - sakte. Spis dem.

Tomt i hagen etter messen. Folk holdt minst to meter avstand til andre kohorter under messen. Noen stod nedover i bakken. 
Dette røde huset er ikke selve klosteret. Dette er "Rosahuset" som ligger i hagen til Katarinahjemmet. Jeg håper det ikke er altfor lenge før jeg kan komme tilbake hit.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Himmelen på jord

Under utdelingen av kommunionen (nattverden) så jeg meg bakover, på folkene som stod nedover den lille bakken. Vi stod der og sang "Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider". Og det slo meg at JA, det er sant. Jeg ser det her, med mine egne øyne. Det er det som skjer nå. Det er virkelig slik at jeg er koplet på Guds folk som går opp til Jerusalem sammen i hellige fastetider. 

Hver eneste gang vi går til messe, er vi på en pilegrimsvandring til det himmelske Jerusalem. Det står i Den katolske kirkes katekisme, § 1090: "Den jordiske liturgi gir oss allerede del i den himmelske, som i en forsmak – den himmelske liturgi som feires i den hellige stad Jerusalem, som vi er på vandring mot."

I boken "The Lamb's Supper" skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn:
"The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.”
Og det gjør så godt!

Messen - hver eneste messe - er himmelen på jorden.

Så ja, den der bakken opp til hagen ser liten ut, men jeg fikk en liten stund på Forklarelsens berg likevel. Sammen med Jesus. Helt på ekte.

Hva du ser og hva som egentlig skjer.

20 februar 2021

SNØLØKT av Hans Børli


SNØLØKT
Jeg trenger ingen refleks. Du ser meg
på veiene i mørket. Hjertet mitt
lyser dimt rødt
på innsiden av ribbeina. Jeg er som
ei vandrende snøløkt
med et stearinlys inni.

Hans Børli (1918-1989)

Dette har vært et av mine yndlingsdikt helt siden tenårene. Akkurat nå under Mammut-salget får du kjøpt «Samlede dikt av Hans Børli» (Aschehoug forlag) til bare 149 krmot normalt 499 kr. Anbefales varmt!

(Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Utholdenhet 

Det var ikke verdens enkleste eller krammeste snø på terrassen på torsdag. Vi bygde den snølykta minst ti ganger, tror jeg. Og det tok evigheter å få lyset til å tenne, etter at snøen hadde falt oppi lyset X antall ganger. Snølykttips fra oss: Det å tenne veken er ikke nok til å smelte snø og få noen dråper vann til å fordampe, selv om du er sta og bruker ca 12 fyrstikker. Trikset er å gå inn igjen i huset, finne tørkepapir, gå ut igjen, løfte lyset ut av snølykta, tørke vannet grundig bort, tenne veken, sette lyset tilbake på plass og sette på de siste snøballene uten å miste mer snø. DA går det.

Maria og jeg var fast bestemt: «Vi gir aldri opp». Så da gikk det til slutt. Som Winston Churchill sier det: «Det umulige tar bare litt lengre tid.» 


Maria (6): «Wow! Dette er fantastisk! Et mesterverk!»


Og etter snølyktlagingen: Snøballkrig! O fryd!

«Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede.» 

Vi sang naturligvis barnesangen «Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart. Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart, skinne klart, skinne klart, skinne klart.» «Over hele Oslo by skal det skinne klart. Over hele Oslo by skal det skinne klart, skinne klart, skinne klart, skinne klart.» 

Jesus sier: 
«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,14-16)

18 februar 2021

Det er nok nå. Åpne kirkene!


LENGSEL: Pater Josef Ottersen tok dette bildet utenfor St. Olav katolske domkirke etter å ha feiret kveldsmesse i en tom domkirke 11. februar. Han skulle møte en venn i krysset nedenfor etter messen. Det tok ikke mange minutter før han kjente hvor kaldt det var å stå stille. Da oppdaget han en urørlig skikkelse som knelte ned foran kirkedøren. "Jeg vet ikke hvor lenge hun hadde vært der, eller hvor lenge hun ble etter at jeg dro. Men hun ga et sterkt vitnesbyrd om å være nær Den Evige hun vet befinner seg på andre siden av døren. I tabernaklet er Kristus fysisk til stede, Gud har tatt bolig i blant oss. Men ingen får lov å komme på besøk. Dette er ikke et spill for galleriet, ikke et hylekor om nok en målgruppe som føler seg glemt. Hun vet ikke at hun ble tatt bilde av, men er den vakreste stille protesten jeg har sett. Vi kan ikke leve uten nærhet til Vårherre. Spre gjerne bildet som et symbol på at ingen kan stenge dørene for vår tro." skriver p. Josef Ottersen på menighetens Facebook-side.
Foto: Josef Ottersen

Dagens situasjon er absurd og dypt provoserende. Vi kan nå være i et rom med mange andre og få vin og brød så lenge det er på restaurant, men vi kan ikke gjøre det samme i et mye større rom hvis det gedigne rommet tilfeldigvis er en kirke. Det finnes et ord for slikt: Diskriminering.


Kirken krever ikke særbehandling, men vi krever likebehandling. Jeg sier som katolikk Kristin Norseth: Nå er det nok! Åpne kirkene!

Vi har lojalt og solidarisk sultet i et år, uten å klage. Vi har tålmodig funnet oss i forskjellsbehandling og vi har tatt mer enn vår del av dugnaden.

Men det kommer til et punkt hvor vi er nødt til å påpeke absurditeten i at det er lov til å være 120 personer på Hennes og Mauritz, men forbudt å være 11 personer i kirken. Det kan ikke fortsette som dette. Åndelige verdier er (minst) like viktige som materielle verdier. For å sitere han som kom og delte verdens historie i to: Mennesket lever ikke av brød alene. 

Å tro er ikke en fritidsaktivitet eller en kulturell aktivitet. Å tro er heller ikke noe privat og inviduelt. Troen er noe helt grunnleggende ved det å være menneske, og den er noe vi gjør sammenVi kan ikke leve uten den.

Hvordan skal vi få de som bestemmer til å forstå det? Vel, vi kan jo oppmuntre folk til å feire gudstjenester på restauranter - helt i tråd med gjeldende smitteregler der de bor. Når myndighetene ikke tillater kristne samlinger i kirkene, så la oss samles der det er lov!

La oss lytte til myndighetene. La oss gjøre opprør ved å fullt og helt følge smitteregimet! Jeg finner meg ikke lenger i at materielle verdier er det eneste som teller, mens åndelige verdier regnes som luft, nada, ingenting.


Tidligere i uka har Vårt Land skrevet om at tros- og livssynsminister Kjell Inge Ropstad vil skrote den omstridte kirkebenkregelen, og at han varsler en snarlig avklaring. Tirsdag formiddag meldte Dagbladet at deres kilder opplyser om at regjeringen vil kunngjøre lettelser i koronatiltakene etter statsråd førstkommende fredag. Nå kan det jo være at mediestyret rundt Siv Jensens avgang i dag fører til at regjeringen utsetter kunngjøringen av den gode nyheten litt, men jeg håper ikke det. Jeg håper inderlig at vi får beskjed allerede i morgen om at diskrimineringen av kirkene er en saga blott. Ellers er jeg klar for å gå på restaurant. Kanskje vi skal leie Frognerseteren restaurant? 

Det er nok nå. Åpne kirkene! Og la oss få lov til å samles der på lik linje med andre steder.


Les også:


Grønland kirke er Oslos største kirke, men det hjelper ikke. Ingen får feire nattverd her nå.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 15. februar 2021


Grønland kirke ligger i bydel Gamle Oslo og går ofte under navnet "Østkantens katedral". Kirken ble opprinnelig bygget for 1399 sitteplasser. I dag har den 800 sitteplasser. Det gjør kirken til Oslos største. Likevel får ingen feire gudstjeneste her.

Kaffebrenneriet er nærmeste nabo til Grønland kirke (kirken sees til høyre i bildet). Det er jo nesten katedralstemning inne på denne kafeen, og her er det altså lov til å gå inn og sitte ned så lenge man vil. Kanskje et passende sted for en spontan gudstjenestefeiring?

Denne uken fikk barna i St. Hallvardsguttene lov til å møtes til korøvelse for andre gang siden tidlig i november. Ungdommene og de voksne fikk ikke lov til å være til stede. Men kjempebra at barneskoleelevene iallfall er i gang igjen! Olav kom ut strålende fornøyd. Han syntes det var spesielt kjekt å lære altstemmen til Bach's nydelige kantate "Jesu, joy of man's desire" (lenke til Choir of King's College på Spotify).

Det normale er at St. Olav katolske domkirke er åpen hele dagen hver dag. De siste ukene har kirken vært helt stengt, etter myndighetenes pålegg. I dag har byrådet i Oslo besluttet å gjenåpne kirkene, men alle arrangementer er fortsatt forbudt, med unntak av begravelser (inntil 50 personer) og dåp og vielser "uten tilskuere". (Herlighet, så dårlig de forstår kirken. Det er ingen som er tilskuere i kirken. Vi er alle deltakere.) Vi er altså igjen velkommen til personlig bønn i kirken. Gud skje lov!

St. Olav domkirke blir nå åpen mandag-lørdag kl. 8-10 og 12-18, og søndager kl. 14-18. I tillegg er St. Joseph kirke rett over gaten åpen søndager kl. 8-14.
Fredag 19. februar er St. Olav domkirke åpen fra kl 8 til 10. Deretter er den på grunn av begravelse ikke åpen igjen før fra ca kl 15 til 18.

Bildet viser St. Olav domkirke slik den ser ut akkurat nå, pyntet til fastetid.
Foto fra St. Olav katolske domkirkemenighets Facebook-side

15 februar 2021

Epifani, hjemmekontor, kyndelsmesse og fastelaven

Vinterlys, Hellig tre kongers-fest og Maria lysmesse. Det er mye fint som skjer i forlengelsen av julehøytiden.

De første ukene av 2021 har jeg ikke fått gjort mye på bloggen, men her kommer en  oppsummering av alt jeg har spart opp som jeg ikke har kommet så langt som til å dele før nå.


Jeg har skrevet om det på bloggen før; hvordan julen tradisjonelt ikke er over før kyndelsmesse, altså 40. dag jul, den 2. februar. Både presteordenen Augustinerkorherrene i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse. Treet holder seg fint når det står kaldt.

La lysene skinne!

Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybbene, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til 2. februar. Det gjorde vi i år også. Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.

Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det neste år med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!


VINTERLYS: Ferskenfarget amaryllis som farges varmt oransje i vinterkveldssola. Det er fint, det. Gjennomskinnelig skjønnhet.

VAKKERT SYN: Når den endelig blomstrer igjen, når fargen er perfekt til kveldshimmelen, og når dynene henger der ute til lufting og høster inn frisk vinterluft. Det er vakkert, det.

LYS I JANUARMØRKET: I følge god, gammel juletradisjon er juletiden ikke over før kyndelsmesse, 2. februar. Julelysene våre får lyse i mørket helt til da

AMARYLLIS: Kan anbefale å kjøpe amaryllis 3. juledag. Da er de til halv pris, og varer hele jula :)

JANUARVINDU: Juleglede i januar.

JULELYSET: Det store, flettede, femarmete julelyset fra Norsk Folkemuseum brant i hele julehøytiden. Det fikk brenne helt ned på epifanidagen, 6. januar, Hellig tre kongersdagen, 13. dag jul, festen for Herrens Åpenbaring (kjært barn har mange navn).

JULETREFEST: De hellige tre konger på juletreet hjemme hos oss. (Eller: Når jeg ser nøyere etter er nok dette to konger og en gjeter. Den tredje kongen henger sannsynligvis et litt annet sted, slik han gjeteren der nede til venstre også gjør.)

LONDON-FUNN: "Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist". Dette detaljrike juletreornamentet fikk jeg kjøpt i gavebutikken under St Martin-in-the-Fields-kirken nær Trafalgar Square.

NY: En bitteliten julekrybbe til å henge på juletreet. Årets juletrepynt fra Bok & Media i Akersgata i Oslo.

INNHØSTING: Hellig tre kongersdag høster vi juletreet. Alle kurver får godteri i seg. Og under treet ligger en gave til hvert barn. Kurven er laget av Ingrid for noen år siden.

DUEN: Duen kom tilbake til Noa med en olivenkvist i nebbet, som et tegn på at syndfloden var over. Men duen er også symbolet for Den Hellige Ånd.

NAM: Maria har sikret seg en julekurv med deilig godteri i.

JULEGODT: Nam-nam!


DEN HELLIGE FAMILIE: Julekurven er laget av dyktige Elin Hegna.


ET STORT LYST: Jeg satt borte ved spisebordet og fikk plutselig lys i øynene selv om jeg satt i skyggen. Det var herfra lyset kom fra: Fra snøkulen med Jesusbarnet på salongbordet, som samlet lyset i ett punkt og sendte det videre til meg. 
Det fikk meg til å tenke på Jesajas Messias-profeti om fredsfyrsten, der det står:
"Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram."
(Jes 9,2)

SOLA MI: Jeg synes C. S. Lewis sier det veldig godt:
"Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at sola har stått opp:
ikke bare fordi jeg ser den,
men fordi at det er ved den jeg ser alt annet."

HJEMMEKONTORLIV: Jeg savner folkene på jobb. Alt er mer knotete når alt skal gjøres på avstand fra hverandre. Men hjemmekontorlunsj smaker unektelig bedre enn niste i boks.

HJEMMEKONTORLUNSJ 2: Lunsj på tre minutter: Gulrotsuppe med fersk koriander. "Mere mat" sine supper er skikkelig gode, spesielt med fersk koriander på.

KAKAO 1: Hjemmekontor med kakao med krem og kanel. Koppen er fra fantastiske Mont St. Michel der jeg var i oktober 2014. Godt å ha noen minner fra Frankrike når det er umulig å reise dit.

KAKAO 2: Lørdag med kakao med krem og kanel. Det begynner å bli litt lite skille mellom fest og hjemmekontor, gitt. (Og ja, motivet er Bryggen i Bergen, hvis du lurte.)

HJEMMEKONTORUTSIKT: Når dagen er grå, men så er den plutselig ikke det lenger.

EPIFANI: "Som den gylne sol frembryter
gjennom den kullsorte sky
og sin stråleglans utskyter,
så at natt og mulm må fly,
så min Jesus av sin grav
og det dype dødens hav
oppstod ærefull av døde
imot påskemorgenrøde."
(Thomas Kingo, 1689)


TULIPANER: Blomsterhilsen på døra, jippi! Familie er fint å ha, altså.


KYNDELSMESSE: Amaryllisen jeg kjøpte 3. juledag rakk akkurat å komme i blomst på sin andre stengel til kyndelsmesse. Perfekt timing. 

KYNDELSMESSE: På festen for Herrens fremstilling i tempelet, kyndelsmesse, "Maria lysmesse", velsignes alle lys som skal brukes i kirken det neste året. Fordi Jesus er verdens lys. Man bruker også ekstra mye lys i kirken, og alle i kirken får hvert sitt velsignede lys som tennes i kirken. Deretter tar du det med deg hjem. 

Kyndelsmesse

Kyndelsmesse er en av kirkens vakreste og høyest elskede messer. I år måtte vi feire den hjemmefra, men med direkteoverføring fra St. Sunniva skoles messe fra St Olav domkirke ble det høytid likevel.

Under messen fremførte Johannes (9) og klassen hans fremførte et lite kirkespill. Johannes fikk være den gamle Simeon som fikk se Frelseren med egne øyne den dagen i tempelet.

Her er Johannes'/Simeons replikker:  
«Gud være lovet! Tenk at jeg får se vår Frelser med mine egne øyne!» 
Henvendt til Jomfru Maria: «Kan jeg få holde ham?»
«Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt.
Du har åpenbart et lys for alle folkeslag, en herlighetsglans om ditt folk, Israel.»

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har sagt.
Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, 
et lys som blir til åpenbaring for hedningene
og til ære for ditt folk Israel.»
 (Luk 2,29-32)
«Nunc dimittis servum tuum, Domine, secundum verbum tuum in pace»
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.»

«Quia viderunt oculi mei salutare tuum. Quod parasti ante faciem omnium populorum»
«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,»

«Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel»
«et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

Musikktips

Det finnes ikke bare én måte å synge Nunc Dimittis på. På samme måte som Magnificat (Marias lovsang) finnes i utallige versjoner, gjør også Nunc Dimittis (Simeons lovsang) det. Her synger munkene i Stift Heiligenkreuz Nunc Dimittis på Spotify.

Selvsagt er det mest vanlig med gregorianske melodier, men også komponister fra vår tid har laget vakre melodier til Nunc Dimittis. Her er en vakker og mektig Nunc Dimittis fra vårt eget årtusen; komponert av Arvo Pärt i 2001 (sunget av Estonian Philharmonic Chamber Choir, lenke til Spotify).

Lytt til Voces 8 synge Nunc Dimittis i komponisten Paul Smiths nydelige versjon her på Spotify. De drar meg inn i den gamle Simeons dype lengsel og dype glede. NÅ kan han endelig fare herfra. I fred. For han har sett Jesus - Gud selv - komme til menneskene.


O FRYD: Unge Johannes/gamle Simeon løfter Jesus høyt, høyt opp slik at alle skal få se ham, mens han snur seg rundt 360 grader, og sier med glad stemme:
 «Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt.
Du har åpenbart et lys for alle folkeslag, en herlighetsglans om ditt folk, Israel.»




Egentlig skal prestene gå fra hjem til hjem og tegne med kritt over inngangsdøren til alle i menigheten på Hellig tre kongers-dagen 6. januar, men det er på ingen måte gjennomførbart i St. Olav menighet med sine mange tusen medlemmer som ikke en gang bor samlet rundt kirken. 

I stedet trykker menigheten opp noen nydelige sedler/merker der det står med gullskrift årstallet og forkortelsen CMB: "20 C+M+B+ 21" 

C + M + B betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.
C + M + B står også for navnene på de hellige tre konger som tilba Jesus: Caspar, Melchior og Balthasar. 

Vanligvis får man med seg slike velsignede sedler hjem fra messen 6. januar. I år var ikke det mulig på grunn av de strenge koronarestriksjonene, men vi fikk en sendt hjem til oss i posten. "Velsignet!" står det på den lille post-it-lappen. Da jeg åpnet konvolutten, fikk jeg tårer i øynene av takknemlighet. Jeg er så utrolig takknemlig for å høre hjemme i Den katolske kirke. Når jeg ikke kan komme til kirken, gjør Kirken det den kan for å komme til meg. Det er så nydelig! For en velsignelse!

Familien som en liten kirke

I tider som dette blir det så tydelig hvordan Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Det tok over en uke etter epifani før den velsignede seddelen kom hjem til oss, så da sparte jeg den like godt til den neste store merkedagen: Kyndelsmesse. 

Vi markerte kyndelsmesse hjemme den 2. februar ved å hente fram kyndelsmesselys fra tidligere år. Vi tente lysene i stua, der vi snakket om Jesus som verdens lys. Johannes fikk gjentatt hva Simeon sa om Jesus som lys. Da kom det spørsmål om hva hedninger er, så fikk vi lært litt om det også (hedninger = alle andre folkeslag enn israelsfolket). 

Etterpå gikk vi i en liten lysprosesjon ut til gangen der vi hadde slukket det elektriske taklyset. Jeg hadde spurt en av prestene i menigheten om å få et lite, liturgisk opplegg, og det fikk vi. Olav leste del 1 om husvelsignelse, mens Johannes ba bønnen. Et nydelig, lite, hellig øyeblikk. 

Etterpå avsluttet vi juletiden ved at alle fikk velge seg en statue hver som er laget av katolske kunstnere på Taiwan (en gave fra deres farmor, som var misjonær der i mange år). 


KYNDELSMESSELYS: Kanskje har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? Det hadde min mormor. I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine. Fortsatt er det sånn at vi tar med oss lysene hjem fra kyndelsmessen i kirken som små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Vi tar dem frem til de tilfellene når det er noe helt spesielt vi vil be for/løfte opp til Gud.

HUSVELSIGNELSE: Her er teksten Olav (11) leste: 
"Etter en gammel katolsk skikk velsigner man sine hjem på festen for Herrens Åpenbaring (6. januar). Over døren tegnet man årstallet, en stjerne og bokstavene C + M + B sammen med små kors. Bokstavene står for Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem. C + M + B er lett å huske for det er også forbokstaven til de hellige tre konger: Caspar, Melchior og Balthasar.

På Helligtrekongersfest feirer vi hvordan stjernen ledet de tre kongene til krybben, og der ble Guds herlighet åpenbart for dem i Jesusbarnet. Så ber vi ved årets begynnelse om Guds velsignelse av våre hjem: så også de kan bli blir små kirker der Guds nærvær kan erfares."

BØNN: Deretter ledet Johannes oss i denne bønnen:
"Gud, vår himmelske Far! For å vigsle vårt hjem til deg,
setter vi opp dette merket over vår dør.

Velsign vårt hjem, og gjør det til bolig for din kjærlighet.

Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse.

Hold din beskyttende hånd over oss i hele dette nye året,
og gi at vi når den tid kommer
finner en evig bolig beredt for oss hos deg i himmelen.

Før oss til Kristus, + i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen".

MÅ KRISTUS VELSIGNE DEG SOM GÅR INN OG UT AV DENNE DØREN
Gud, vår himmelske Far!
Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse.

KATOLSKE GAVER: Farmor gav fem av sine håndutskårne katolske statuer fra Taiwan til barna. Her er Johannes Døperen, Jesus som den gode hyrde, Maria med barnet og Frans av Assisi.


Kongenes tilbedelse - og vår

Nå vil jeg gi deg en av de vakreste avbildningene av Kongenes tilbedelse som jeg noen gang har sett. Husk å klikke på dette bildet (rett under her) for å se det i full versjon, slik at du ser alle de fine detaljene. Edward Burne-Jones' motiv, vevd av William Morris, er i dag på Musée d'Orsay i Paris. Jeg håper jeg får stått ansikt til ansikt med det en dag.



Klikk på bildet for å se det i fullt format.

Edward Burne-Jones' og William Morris' vakre vev "Adoration of the Magi" fra 1894 er i dag på Musée d'Orsay i Paris.

Kom, tilbe ham, Guds under!

I denne vakre veven fra 1894 er stallen plassert i en skog. Her bugner det av liljer (symbolet på uskyld og renhet), blåklokker ("Maria fingerbøl"), roser (blomstenes dronning og Maria-blomsten over noen), og mange andre blomstrer. Detaljene er forseggjorte, med innbroderte edelsteiner i tøyet på vismennene og blåklokker mellom føttene deres. De engelske kunstnerne har vist samme flid og ærbødighet som kongene viste i gavene de la ned. 

Den forreste kongen har lagt kronen sin i gresset. De to andre hart att  av seg kronene sine i ærbødighet for Kongenes konge som de tilber. Som Ole Paus sier det i tredjeverset i sin norske gjendiktning av julesalmen "In the Bleak Midwinter": "Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på."

What can I give Him,
poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
give my he
art." 
(Christina Rosetti, 1872)

"Give him my heart". Og det fine er, er at det kan jeg gjøre hele året. Det er ikke sånn at jeg mister forbindelsen til Jesus fordi julen er over. Jesus blir ikke bort sammen med julepynten. Hver eneste dag kan jeg elske Jesus og forbli takknemlig for julen - forbli evig takknemlig for at han kom til oss, han som er verdens lys. Mitt lys.

Kom, tilbe ham Guds under


"He turned BC into AD. He flipped the world on its head. [...]
He reconnected us to Heaven and, in turn, brought Heaven down to Earth
And now He offers us redemption
A fresh start
Freedom
So that we can hold our heads high
And march through this life knowing that we are never alone
That every woman and man, boy and girl
To all of us who feel like we have nothing left, nothing to bring
That we can know that God is smiling at us
That He's loving us
[...]
Let's celebrate the greatest news this world has ever known."

Og ja, det feirer jeg, dypt nede i hjertet, HELE året.

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom tilbe ham, Guds under,
Vår Herre Krist!"

STORFEIRING: Det ble feiring av fastelaven, valentinsdag og morsdag på én gang den 14. februar. Neste gang de tre merkedagene faller på én dag, blir 14. februar i år 2083. Om 62 år, altså.


HJERTEKAKE: Johannes (9) laget hjerteformet brownies uten hjelp, Ingrid (13) laget mormors deilige sjokoladekake med vaniljekrem og kokesjokoladeglasur, og bakeren laget bollene, og vips ble det faktisk valentinsdag, morsdag og fastelavenssøndag på én gang.

Og NÅ må jeg bare få ut denne bloggposten før det kommer enda flere merkedager og vil bli med. Det er jo askeonsdag allerede i overmorgen, så her gjelder det å få klikket på publiserknappen fortere enn svint :)