I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.
I dag, den 21. desember, på årets mørkeste dag, ber Kirken over hele verden «O Oriens»-bønnen:
«Å, Solrenning, Du glans av det evige lys, rettferds sol. Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.»
I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. Vi venter på at «han skal bringe fred» (Mika 5,4).
O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Gud skal gripe inn, at vi skal få se Gud, at Jesus skal komme til oss.
I disse siste, intense adventsdagene er angen av Det gamle testamente sterk. Vi påkaller Jesus med de store messianske frelsertitlene: O Sapientia (Å Visdom), O Adonai (Å Herre), O radix Jesse (Å Jesse rot), O clavis David (Å Davids nøkkel), O Oriens (Å solrenning), O Rex gentium (Å folkenes Konge), O Emmanuel (Å, Gud med oss).
«Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi i Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes «gud», ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud.»
«Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel.»
«Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv».
Alle de sju O-antifonene avsluttes med de samme tolv ordene. Bli med hele Kirken og be dem i dag: «Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. desember 2018, da Mi 5,1-4a var dagens bibeltekst
Disse to bildene tok jeg da jeg jobbet i NHO, 21. desember 2017: Solen sett fra taket på Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken. Ikke et eneste filter er brukt, annet enn Guds eget. Magisk lys! Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Lytt til dagens bønn her:
Les også her på bloggen:
Ettertanke | O Radix Jesse - en annen av O-antifonene - en bloggpost med mer informasjon om O-antifonene
VINTERMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk. Foto: Skjermdump fra YouTube
En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Midwinter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret Choir of King's College. Kombinasjonen er uslåelig, bare lytt her på Spotify eller på YouTube.
De to komponistene Gustav Holst og Harold Darke har laget hver sin nydelige melodi til Christina Rosettis kjente dikt.
In the bleak midwinter Frosty wind made moan, Earth stood hard as iron, Water like a stone; Snow had fallen, snow on snow, Snow on snow, In the bleak mid-winter Long ago.
Our God, Heaven cannot hold Him Nor earth sustain; Heaven and earth shall flee away When He comes to reign: In the bleak mid-winter A stable-place sufficed The Lord God Almighty, Jesus Christ.
Enough for Him, whom cherubim Worship night and day, A breastful of milk And a mangerful of hay; Enough for Him, whom angels Fall down before, The ox and ass and camel Which adore.
Angels and archangels May have gathered there, Cherubim and seraphim Thronged the air, But only His mother In her maiden bliss, Worshipped the Beloved With a kiss.
What can I give Him, Poor as I am? If I were a shepherd I would bring a lamb, If I were a wise man I would do my part, Yet what I can I give Him, Give my heart.
Tekst: Christina Rosetti (1872)
Melodi: Harold Darke og Gustav Holst har laget hver sin melodi til denne salmen
I den kalde vinter
I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.
Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.
Engler og Serafer
kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.
Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.
Kari Bremnes og Ole Paus har laget hver sine oversettelser til Gustav Holsts melodi. Her har jeg sitert vers 1 og 4 fra Kari Bremnes' sang "I den kalde vinter" og vers 2 og 3 fra Ole Paus' sang "I en steingrå vinter"
Musikktips
Choir of King's College, Cambridge har nettopp (2021) gitt ut albumet "In the Bleak Midwinter: Christmans Carols from King's. Her kan du høre det på Spotify.
Jeg spilte inn denne lille videoen i sommer, for å dele den med komponist Trond Kverno. Da kan jeg jo like godt dele den med dere andre også. Her synger jeg det andre verset av «I dine hender, Fader blid», til Kvernos vakre melodi.
Den siste kvelden før vi dro fra Selja i sommer, ble jeg velsignet med at jeg fikk tilbringe fire timer i klosteret og i hulen, helt alene med Gud. Det var så nydelig! For en velsignelse! Takk Gud. En virkelig balsam og legedom for sjelen.
Slå på lyden og bli med til hulen på Selja, der Kirken i Norge ble født.
Så salig blir du av fire timer alene med Gud i klosteret på Selja, 24. juli 2024.
Hier ist das Lied in deutscher Übersetzung:
In deine Hände, gütiger Vater
In deine Hände, gütiger Vater,
lege ich nun für alle Ewigkeit
meine Seele und alles, was ich bin und habe.
Nimm es alles in deinen Schutz!
Sieh, meine Seele und mein Leben gehören dir,
das ist mein Trost, o lieber Herr.
Was dein ist, beschützt du.
Deshalb fürchte ich mich vor nichts.
In dir habe ich den guten Teil.
Dein Wort ist Nahrung für meine Seele.
In all meiner Armut bist du mir zur Hilfe,
du kommst, wie du immer gekommen bist.
Das ist mein Glaube, o gütiger Vater,
in ihm lebe ich mein ganzes Leben.
Von deinem Kind weiche niemals,
damit ich das Himmelreich erben kann!
Amen, amen, amen.
Det var skikkelig fint å be i ruinene av klosterets sykestue, med utsikt opp mot hulen og terrassen utenfor den. Jeg begynte å be her nede, og beveget meg etterhvert opp til hulen. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Selja er Marias hage. Den hellige øya er full av Maria-blomster. Her: Blåklokke, som går under navnet Jomfru Marias fingerbøl. Den vokser over hele øya, men spesielt i klosterruinene.
The hymn in English translation:
Into Your Hands, Gentle Father
Into your hands, gentle Father,
I now place for all eternity
my soul and everything I am and have.
Take it all into your care!
See, my soul and life are yours,
that is my comfort, dear Lord.
What is yours, you protect,
so I fear nothing.
In you, I have the good part.
Your word is nourishment for my soul.
In all my poverty, you come to help,
as you have always come.
This is my faith, O gentle Father,
in it I live all my days.
Never turn away from your child,
so that I may inherit the kingdom of heaven!
Amen, amen, amen.
Innerst i hulen på Selja. Jeg lengter tilbake hit. Det er så godt å be her. Gud er nær. Guds fred hviler på en spesiell måte over Selja.
Til slutt legger jeg til noen bilder jeg tok fire dager tidligere, den 20. juli, som også var en nydelig sommerkveld.
I bakgrunnen ses det mektige Stadt-platået som stuper rett i havet.
Klosteret sett nordfra.
Klosteret sett fra vest. I middelalderen var terrassen dobbelt så høy som den er nå, og den var hvitkalket. "Det største manneverket i Norge" på den tiden.
Klokken 21.26 den 20. juli 2024. . Den gyldne timen på Selja, når det gyldne kveldslyset strømmer inn fra havet i vest. Gjett om jeg lengter tilbake.
Selja klostergård sett fra sjøen. Den 60 mål store eiendommen har 200 meter strandlinje og går helt opp til der hvor skogen møter himmelen.
I dag, 16. juli, feirer vi festen for Jomfru Maria av Karmelberget, som er patronatsfesten i karmelittordenen. I Norge er vi så heldige at vi har et karmelittkloster. Besøk dem!
Her kan du lese mer om festdagen "Vår Frue av Karmel" på katolsk.no. Dagen i dag kalles også skapularfesten. Selv ble jeg tatt opp i Karmels skapularfellesskap den 10.10.2010, i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø.
Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.
Det brune skapularet
Jeg har båret det brune skapularet natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel.
Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang å tilhøre Den katolske kirke for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest.
Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.
Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales.
Mitt favorittkloster i Norge: Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Verdens nordligste karmelittkloster. Foto: Totus Tuus
Karmelittene i Tromsø er en helt nydelig, kontemplativ orden, og de har et eget gjestehus med retrettmulighet. Hvis du vil, får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet.
Du kan besøke dem akkurat når det passer for deg. Du behøver ikke være med på en organisert retreat, og du trenger ikke være hverken katolikk eller kvinne for å besøke klosteret. En protestantisk eller ikke-troende mann er like velkommen som en katolsk kvinne hos karmelittnonnene :)
I stedet for en langhelg i Paris: Ta deg en langhelg i Nordens Paris. Ta deg fri fra jobben en fredag. Reis opp til Tromsø en torsdag etter jobb og bli der til søndagen. Det kommer til å gjøre underverker for sjelen din og for ditt forhold til Gud. Jeg lover. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året.
Hvem som helstkan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Har du lyst til å besøke nonnene i noen dager? Skriv til dem her: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no eller ring dem på tlf. 77 69 10 80.
Og nå: Dagens gregorianske hymne. Flos Carmeli ("Karmels blomst") er en mariansk hymne som har vært sunget i århundrer i liturgien på denne dagen. Teksten kan kanskje få protestanter til å løfte litt på øyenbrynet, men lytt til hymnen og se hva den i praksis gjør med deg. Trekker den deg ikke nærmere Gud? Nærmere Jesus? Det gjør den med meg. Kjærligheten min til Maria reduserer ikke kjærligheten min til Jesus. Tvert imot. Maria trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.
Klikk på videovinduet for å lytte til den vakre Flos Carmeli, eller klikk på denne lenken:
Strongest of armor,
We trust in thy might:
Under thy mantle,
Hard press'd in the fight,
we call to thee.
Per incerta
prudens consilium
per adversa
iuge solatium
largiaris.
Our way uncertain,
Surrounded by foes,
Unfailing counsel
You give to those
who turn to thee.
Mater dulcis
Carmeli domina,
plebem tuam
reple laetitia
qua bearis.
O gentle Mother
Who in Carmel reigns,
Share with your servants
That gladness you gained
and now enjoy.
Paradisi
clavis et ianua,
fac nos duci
quo, Mater, gloria
coronaris.
Hail, Gate of Heaven,
With glory now crowned,
Bring us to safety
Where thy Son is found,
true joy to see.
Et nærmere sted?
Er det for langt for deg å dra til Tromsø? Det finnes heldigvis klostre flere steder i Norge også. Her kan du lese mer om alle mulighetene som finnes: Besøk et kloster.
Første gang publisert her på bloggen 16. juli 2013. Oppdatert 17. juli 2018 og 17. juli 2021.
For noen år siden oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».
"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.
Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.
Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.
På himmelfartsdagen
På himmelfartsdagen steg Frelseren ut
av rommet og utenfor tiden,
så vennene samlet på fjellryggens nut,
kunne se det og følge Ham siden.
Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp
langt bortenfor skyer og kloder,
for Han som steg ned, Han steg seirende opp
for å bli alle menneskers broder.
Han sitter på tronen ved Faderens hånd,
og oppfyller likevel altet.
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd
som i oss er blitt kraften og saltet.
Hver dag er en strålende himmelfartsdag,
hver natt er vår Herre til stede.
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag,
for det finnes en himmelfartsglede.
På himmelfartsfjellet har englene dans.
Stig opp, la oss fryde oss sammen!
Vi ser den usynlige og vi er Hans.
Halleluja for Frelseren! Amen!
Edin Løvås (Saken fortsetter under bildet)
Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Kjære Edin
Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014!
Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus.
Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg!
Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!
Allehelgensdag
Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen.
En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.
Første gang publisert her på bloggen i mai 2019. Oppdatert i 2024 fra at ingressen startet med "i fjor oppdaget jeg" til "for noen år siden oppdaget jeg".
I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).
God påske! Neida,
påsken er ikke over. Det er bare ferien
som er over. Den hellige påsketiden derimot, den varer i 50 dager til endes,
helt til pinse.
Påskedag er
Kirkens gledesdag, ja faktisk er det en så stor dag at den høytideligholdes i
hele påskeoktaven, til og med den åttende dagen. Deretter fortsetter feiringen!
De 50 dagene fra oppstandelsesdagen til pinse feires i glede og jubel som en
eneste festdag, ja, som «den store søndag». Under alle gudstjenestene i påsketiden
forblir påskelyset tent, som et symbol på den oppstandne Kristus.
I denne tiden retter
Kirken på en spesiell måte blikket mot oppstandelsen og himmelens realitet. Derfor
dukker den store, hvite flokken opp i dagens bibeltekst. Og her skal du få dagens
første oppfordring: Hvis du har problemer med å se for deg himmelen og den
store jubelen som venter der framme, så lytt til musikk. Ikke vent til
Allehelgensdag med å synge eller lytte til H. A. Brorsons salme «Den store
hvite flokk å se». Dra den fram nå! Oslo Domkor har for eksempel en fantastisk innspilling av «Den store hvite flokk å se» på albumet «Sæle». Helt nydelig.
Det er dette kristentroen handler om. Det er denne retningen livet ditt har: «Sant er
det, i så mangen nød en tårestrøm på kinnet fløt, men Gud har dem straks de kom
hjem, avtørret på sitt skjød.» skriver Brorson i vers to, med inspirasjon fra Salme
126,5:«De som sår med tårer, skal
høste med jubel.»Og han fortsetter i siste vers: «så lev da evig vel, og høst hva du har sådd med
sukk og gråt, blant tusen englers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt og syng av himmelsk kraft og makt: Pris
være deg evindelig, vår Gud og Lammet, sagt!»
«Slå palmetakt» var
nok et mer intuitivt bilde på 1700-tallet da salmen ble til. Men det er altså
hentet fra dagens bibeltekst: «Deretter
så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer,
folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med
palmegrener i hendene.» Av denne grunn avbildes de kristne martyrene med
palmegrener i hendene i kirkekunsten. Hvis motivet på et bilde ikke er palmesøndag og du likevel ser noen som holder en palmegren,
vet du med sikkerhet at du ser på en martyr.
Dagens andre musikktips
er: Lytt til salmen «I himmelen» i
Edvard Griegs helt vidunderlige arrangement, for eksempel i den vakre innspillingen
til koret Grex Vocalis. I salmebøkene
står en fri oversettelse av den salmen som Laurentius Laurinus (47) skrev på svensk
da hans kjære kone Margareta døde i 1622. I Griegs versjon avsluttes det første
verset i stedet slik:
«For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
SE GUD SOM HAN ER,
se Herren Sebaot.»
DA får jeg tårer i øynene. Hver gang. For jeg kan ikke tenke meg noen større
lykke enn det. Å få komme fram – helt hjem – og endelig få oppleve det som Bibelen
beskriver: «Nå ser vi i et speil, i en
gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg
erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12) Å, som jeg
lengter etter det. Å få se Jesus. Ansikt til ansikt. Å få se Gud som han er!
«De skal se hans ansikt, og de skal ha hans
navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys
av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som
konger i all evighet.» (Åp 22,4-5) Amen!
Er du glad i musikk? Det er Gud også. I Bibelen synges det fra begynnelse til slutt, gjennom hele Guds folks historie – ja, helt inn i evigheten! I den siste boken i Bibelen får disippelen Johannes et blikk inn i himmelen. Der ser han musikk, for der «sang de en ny sang», «en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden» (Åp 14,2-3).
For noen år siden var jeg så heldig å få intervjue korlegenden Carl Høgset (1941-2021). Han dirigerte elitekoret Grex Vocalis i 48 år, men brant også sterkt for at alle kan synge.
– Det er mulig at alle kan lære å synge. Det er en av de grunnleggende ferdighetene som skolen burde lære barn. De må lære å lese, skrive, regne og synge. Å kunne synge er en basisferdighet i livet, sa Carl Høgset. Det er jeg helt enig med ham i, og jeg tror Gud også er det. Hvorfor ellers synges det fra begynnelse til slutt gjennom hele Guds folks historie – ja, helt inn i evigheten? Bibelen er proppfull av sang, og det er kirkehistorien også.
Sangen har noe
spesielt skapende ved seg. I forfatteren
C.S. Lewis’ verden Narnia dukker dyr,
planter og resten av verden opp ex nihilo,
ut av ingenting, når den store løven Aslan synger dem fram. Også J.R.R. Tolkiens
univers Middle-Earth blir skapt
gjennom sang. Mange er de som har forestilt seg at da Gud skapte verden, så
hørtes ordene «Det bli lys!» ut som sang.
I den siste boken i
Bibelen får disippelen Johannes et blikk inn i himmelen. Der ser han musikk,
for der «sang de en ny sang», «en lyd
som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden» (Åp 14,2-3).
Og senere: «Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren,
æren og makten tilhører vår Gud.» (Åp 19,1f)
Tilbake til Carl
Høgsets stue. Gjennom latinstudiene dumpet han over ordet grex.
– Grex tilhører en bitteliten ordklasse, og betyr hjord. Altså en dyreflokk, men hjord høres bedre ut, sa
Høgset og smilte. Kjell Arild Pollestad har oversatt Sal 100,3 med nettopp det
ordet i Bibel 2023: «Vi er hans folk, den
hjord han gjeter.»
Grex Vocalis betyr «den syngende hjord».
Det er i grunnen et passende navn for hele Guds folk, for vi er hans hjord, og over
alt hvor vi er, synges det. «Kom gjennom
portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang!» (Sal 100,4)
– Jeg pleier alltid
å si til koret før en konsert, at «Nå skal vi ikke vise hvor flinke vi er. Nå
skal vi gi noe. Ut fra våre
egne hjerter. Fra oss selv, sa Høgset, og forklarte:
– Du må være helt åpen. Ærlig. Ikke hovmodig eller selvopptatt. Og du må gi alt
du har. Vi må gi kjærlighet. Hvis vi gjør det, rører musikken oss alle. Da står
rommet og tiden plutselig stille, mens musikken beveger seg. Musikken griper
inn og lever sitt eget liv. Dette øyeblikket er mitt mål i enhver konsert,
fortalte Høgset.
– Man må gi av seg selv. Det er en oppgave, en misjon, som vi sangere har, sa Høgset, og
leste høyt diktet «The Singers» av H. W. Longfellow:
«God sent his singers upon earth
With songs of sadness and of mirth,
That they might touch the hearts of men,
And bring them back to Heaven again.»
Mirth betyr fryd, lykkelig latter,
et lett hjerte. Nå synger Carl Høgset i det himmelske kor, med mirth, for «Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt
til slekt.» (Sal 100,5)
Den hellige kirkefaderen
Augustin sier: «Den som synger, ber
dobbelt». I dag – på invasjonsdagen den 9. april – vil jeg synge Anders Hovdens
fedrelandssalme «Fagert er landet du oss gav». Den passer bra å be i dag, i
takk og i forbønn for de kommende slektene.
«Tidi ho renn som elv mot os, fort
skifter sumar med vetter, Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste
ætter. Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt
land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar!» Amen!
I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.
Foto: Ragnhild H Aadland Høen, påskenatt 2022
I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II. Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet.
Første gang publisert påsken 2014. Oppdatert påsken 2023.
Her i Norge synger synges den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk.
Biskop Erik Varden har tidligere sunget Exsultet i midnattsmessen i selveste Peterskirken. SÅ vakkert synger han, altså. Hele teksten til påskelovsangen kan du lese lengre nede i denne bloggposten. Her kan du høre biskop Erik Varden synge påskelovsangen på norsk i St. Olav domkirke i Trondheim påskenatt 2023:
I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.
Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.
Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!
Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.
[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]
(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd. Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav. Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.
Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.
For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss! Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.
Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen. Natten skal lyse over min glede. For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt, renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.
Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.
Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.
Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.
I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys. Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn, som er stått opp fra de døde og i sin klarhet lyser for menneskeslekten, han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.
Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no
Påskenattmessen starter alltid utenfor kirken, ved den hellige påskeilden. Det store påskelyset, Kristus-lyset, tennes så fra påskeilden. Foto: Lisa McFadden
Alle i menigheten holder små lys laget av bivoks. Når vi går inn i kirken er den helt mørklagt. Kristus-lyset går først inn, og er det eneste som gir lys. Når alle har kommet inn, tenner ministrantene sine lys fra Kristus-lyset. Deretter tenner de lysene til de som står nærmest. Vi igjen tenner lysene til alle rundt oss, og slik tennes flere hundre lys i hele kirken på kort tid. Som det heter i påskelovsangen: "Om ilden deles i mange flammer, svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys, for ilden næres av den smeltende voks som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte." Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2022
Kun levende lys lyser opp i kirken helt til Jesus står opp. Da eksploderer kirken i lys, lyd og lukt: Bjellene klinger, røkelseskarene svinger, orgelet spiller og hele menigheten synger av full hals. Vakkert! Sterkt! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2023, St. Olav domkirke i Oslo
JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja! "For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far, og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd. Ja, dette er påskefesten da det sanne Lam blir ofret. Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet." Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt
Lammet vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid (6) i anledning den store dagen, påskemorgen 2014.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014
Les også:
Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
