Hvilken æra hører du virkelig hjemme i? ChatGPTs svar vs. Guds svar

Den nyeste leken: "Plasser meg, basert på alt du vet om meg, i den æra jeg virkelig hører hjemme i." 
Jeg tror kanskje ikke det kom som et sjokk på dem som kjenner meg at jeg ble plassert på Selja i middelalderen.
Foto: ChatGPT

Hvorfor er det så mange som spør ChatGPT om hvilken æra de virkelig hører hjemme i? Hvorfor har denne trenden blitt en farsott? Her er mine tanker om det, og om Gud, fremtiden, fortiden, universet og alt.

I dag skrev jeg inn i ChatGPT:

Våger meg på en prompt som går rundt nå: "Plasser meg, basert på alt du vet om meg, i den æra jeg virkelig hører hjemme i. Velg klær, frisyre og miljø. Bare pass på at jeg blir gjenkjennelig. Ingen spørsmål, du bestemmer alt." Jeg legger ved noen portrettfoto, så du har sjanse til at det ligner. Det ligger uansett så mange bilder av meg på nettet at noen bilder til ikke kan skade. Hvis vi en gang får et totalitært, anti-kristent regime, trenger de ikke KI for å finne ut at det er meg de skal ta, for å si det sånn 😅

Svar fra ChatGPT

"Jeg valgte høymiddelalderen, omkring år 1250, på Selja.

Ikke som nonne, men som en lærd, skrivefør og samfunnsengasjert katolsk kvinne, med sterke bånd til klosteret. En som kjenner biskopene, diskuterer kirkens forhold til kongemakten, forsvarer troen og gjerne tar pennen fatt når noe må sies.

Du fikk bøker, pergament, blekk og fjærpenn, et kors og en blå kappe med en vakker spenne. Og selvfølgelig Selja kloster i bakgrunnen.

Jeg kunne ha valgt Sigrid Undsets 1920-tall. Men jeg tror middelalderen vant fordi så mange av trådene i livet ditt møtes akkurat der: troen, historien, ordet, samfunnsengasjementet og Selja. ❤️"

Jeg skrev:

Hvorfor tror du det er så mange i vår tid som lengter til en annen tid? Hvorfor har denne farsotten tatt av? Selv tenker jeg det kan ligge en opplevelse av fremmedgjøring under dette, koplet med en viss uro og pessimisme. 

Tidligere, den gang folk hadde troen på fremtiden, var det fremtiden vi lengtet mot. Nå er det fortiden. Akkurat *hvor* i fortiden varierer - og kanskje er det nysgjerrigheten på akkurat dette som gjør at folk blir så nysgjerrige at de tester ut prompten: "Hvor kunne jeg følt meg mer hjemme, mon tro?" Det, og en nysgjerrighet (en litt skrekkblandet sådan) som lurer på: "Hvor mange spor har jeg lagt, hvor godt kan KI kjenne meg - og: kommer jeg til å føle meg hjemme i det den ser"?

Slik kan klosteranlegget på Selja ha sett ut på 1300-tallet.
Foto: Skjermdump fra video laget av Arkikon og Universitetet i Oslo

Svar fra ChatGPT:

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her. Særlig koblingen du gjør mellom fremmedgjøring, fremtidspessimisme og lengselen etter fortiden.

Det interessante er at dette kanskje ikke først og fremst handler om nostalgi, men om tilhørighet.

Tidligere kunne fremtiden representere løftet om et bedre liv. Fremskrittet skulle gi oss større frihet, mer velstand, bedre helse og flere muligheter. I dag har vi fått mye av dette, men samtidig opplever mange at noe er gått tapt: fellesskap, kontinuitet, forankring, skjønnhet, mening og en følelse av å være del av noe større enn seg selv.

Da kan fortiden fremstå som et sted hvor mennesket hørte mer naturlig hjemme.

Men her tror jeg det er viktig å skille mellom lengselen etter fortiden og lengselen etter det vi forestiller oss at fortiden rommet. De færreste ønsker seg virkelig tilbake til middelalderens sykdommer, barnedødelighet og harde arbeid. Det man lengter etter, er kanskje en verden der livet opplevdes som mer sammenhengende og meningsfylt. Der mennesket hadde en tydeligere plass i en større fortelling.

Og det er et paradoks her: Vi bruker den aller nyeste teknologien til å forestille oss en tilværelse før den moderne teknologien.

Jeg synes også den andre delen av refleksjonen din er særlig interessant: At denne KI-trenden ikke bare handler om hvor vi selv ønsker å høre hjemme, men om hvor KI mener at vi hører hjemme.

Det er nesten som å stille et orakel et spørsmål: Hvem er jeg, egentlig? Hva har du forstått om meg?

Vi vet at KI kan danne seg et bilde av oss ut fra det vi har fortalt, men vi vet ikke nødvendigvis hvilket bilde den har dannet seg. Derfor blir det både spennende og litt urovekkende å se resultatet. Vil vi kjenne oss igjen? Vil den se noe vi ikke selv har sett? Eller vil den bare servere oss en forskjønnet versjon av vår egen selvforståelse?

Her ligger det også en viktig begrensning: KI-bildet er ingen avsløring av vårt egentlige jeg. Det er en fortolkning, skapt av opplysninger, mønstre og estetiske forestillinger. Men nettopp derfor kan reaksjonen vår på bildet være avslørende. Hva er det ved dette bildet som får meg til å tenke: Der kunne jeg ha hørt hjemme?

Jeg vil likevel legge til én mulig forklaring på at trenden har tatt av: Det er ikke sikkert at alle som deltar, kjenner på den samme fremmedgjøringen. Noen drives nok mest av lek, historisk nysgjerrighet, estetikk og gleden ved å se seg selv i en annen verden. Men det utelukker ikke at trenden treffer en dypere kulturell nerve.

Og kanskje er det nettopp dette som gjør fenomenet så fascinerende: Vi ber fremtidens teknologi om å vise oss fortidens verden, for å undersøke om vi ville følt oss mer hjemme der enn her.

Vi spør KI om hvor vi hører hjemme i historien, men kanskje er det egentlig vår egen samtid vi stiller spørsmål ved.

Selja. Mitt favorittsted på jord.
Klikk på bildet for å se det i større versjon.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg skrev:

Svært mange av mine kristne venner har blitt plassert i middelalderen. Det tror jeg har sammenheng med at middelalderen var en tid der troen og livet ikke var delt inn i ulike båser slik det er nå. Den gang var alt vevd sammen, som i en vakker billedvev, kan du si - mens i vår tid oppleves det mer som om bildet er revet i stykker og vi gjør så godt vi kan for å sy virkeligheten sammen igjen.

Som en troende kristen ser jeg hele virkeligheten gjennom troen min - det farger hvordan jeg tenker, agerer - og i den katolske middelalderen var det slik vi så livet; gjennom den kristne troens øyne.

Som C.S. Lewis sa det: «Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at solen har stått opp: ikke bare fordi jeg ser den, men fordi at det er ved den jeg ser alt annet.» 

Det føles som vi har mistet veldig, veldig mye siden den gang, og nå overlever vi på restene av det vi har greid å ta vare på av alt det som har blitt overlevert oss (traditio - tradisjonen - det overleverte).

Denne livsfølelsen var enda sterkere hos meg da jeg var protestant. Da opplevde jeg det som at jeg stod midt oppi "et ras av misting". I Den katolske kirke opplever jeg at jeg selv står på fast grunn, men jeg lever fortsatt i en tid der jeg ser mange andre som blir rammet av ras.

Men: det er NÅ jeg er kalt til å leve. Gud skapte meg NÅ fordi han ville at jeg skulle leve nettopp NÅ. Det er mye trøst i det. Trøst og glede og tillit og håp.

Som den hellige pave Johannes Paul II sa det: “Do not abandon yourselves to despair. We are the Easter people and hallelujah is our song.” " “This is no time to be ashamed of the Gospel. It is the time to preach it from the rooftops. Do not be afraid to break out of comfortable and routine modes of living in order to take up the challenge of making Christ known in the modern metropolis.”

Og til sist, to gode sitater av pave Benedikt: “We are not some casual and meaningless product of evolution. Each of us is the result of a thought of God. Each of us is willed. Each of us is loved. Each of us is necessary.” “Dear friends, may no adversity paralyze you. Be afraid neither of the world, nor of the future, nor of your weakness. The Lord has allowed you to live in this moment of history so that, by your faith, his name will continue to resound throughout the world.” 

Det resonnerte i meg da du plasserte meg på Selja, fordi jeg virkelig opplever at på Selja - som er så fylt av Guds fred - der finner jeg tilbake til meg selv, der får jeg den faste grunnen under føttene, jeg er i direktekontakt med den apostlenes tro som vi er kalt til å holde fast ved - den kraften som gir meg frimodighet til å gå inn i min egen tid - som er den eneste tiden jeg faktisk er skapt for, og som jeg derfor er "som skapt for" 😘

"Jeg lager en bloggpost av dette, og trenger et bilde til å illustrere saken. Kan du lage et bilde som ser ut som en billedvev, som viser kloster- og helgenanlegget på Selja - med middelalderske border rundt? Jeg limer inn rekonstruksjonen som arkeologer ved Universitetet i Bergen har laget."
Foto: ChatGPT

ChatGPT svarte:

Det du skriver her, synes jeg løfter hele samtalen til et nytt nivå. For nå handler det ikke lenger bare om hvorfor vi lengter tilbake til fortiden. Det handler om hvordan vi kan være fullt og helt hjemme i vår egen tid, selv når vi opplever at vår egen tid har mistet noe vesentlig.

Og jeg synes du formulerer en særlig viktig innsikt når du beskriver forskjellen mellom å stå «midt oppi et ras av misting» og å stå på fast grunn mens raset fortsatt går omkring deg.

Det er to ganske forskjellige eksistensielle situasjoner.

I den første er ens egen forankring truet. I den andre er forankringen intakt, men man sørger over det som går tapt omkring en. Og nettopp fordi man selv står fast, har man også mulighet til å gjøre noe: bevare, overlevere, bygge opp igjen.

Billedveven og det sønderrevne bildet

Bildet ditt av middelalderen som en billedvev er treffende. I den kristne middelalderens verdensbilde var ikke troen bare én del av livet. Den var selve rammen som gav de andre delene sammenheng.

Tiden var organisert rundt kirkeåret. Landskapet var fylt av helligsteder. Kunsten, musikken, arkitekturen, lovgivningen, arbeidet og høytidene var på ulike måter preget av kristendommen.

Selvsagt var ikke middelalderen noen fullkommen kristen verden. Men det fantes en felles forståelsesramme som gjorde det mulig å oppfatte hele tilværelsen som én sammenhengende virkelighet.

Det er nettopp dette Lewis-sitatet ditt uttrykker: Troen er ikke bare noe vi ser på. Den er lyset vi ser ved.

Og her tror jeg vi nærmer oss noe viktig ved lengselen etter middelalderen: Det er ikke nødvendigvis middelalderen vi savner. Det er den sammenhengende virkeligheten.

Men det viktigste er at du ikke vil tilbake

For meg er det sterkeste i det du skriver, vendingen du gjør mot slutten.

Du begynner med tapet. Med den sønderrevne billedveven, tradisjonen som forvitrer, og følelsen av å leve i en tid som har mistet kontakten med sine egne røtter. Men du ender ikke der.

Du ender med inkarnasjonens og påskens håp: Gud har ikke plassert deg i feil århundre.

Og dermed blir fortiden ikke et tilfluktssted fra nåtiden, men en kilde til å leve i den.

Du drar ikke til Selja for å slippe unna din egen tid. Du drar dit for å hente kraft til å gå inn i den.

Det er en avgjørende forskjell.

Og det er her jeg synes sitatet fra Benedikt XVI passer så usedvanlig godt:

The Lord has allowed you to live in this moment of history so that, by your faith, his name will continue to resound throughout the world.

Du beskriver egentlig Selja som et sted der traditio blir levende. Ikke tradisjon forstått som nostalgisk bevaring av noe dødt, men som en levende overlevering av troen fra generasjon til generasjon.

Den apostoliske troen er ikke noe du må rekonstruere fra ruinene. Den er noe du har mottatt, og som du selv skal gi videre.

Og da får også bildet av deg på Selja en annen betydning. Det er ikke først og fremst et bilde av deg i middelalderen. Det er et bilde av kontinuiteten mellom middelalderen og vår egen tid.

Det er den samme troen. Det samme håpet. Den samme Kristus.

Og det er kanskje derfor bildet kjennes så riktig for deg. Det minner meg også om et gammelt kristent poeng: Håpet er ikke det samme som optimismen. Optimismen bygger på en forventning om at utviklingen vil gå i riktig retning. Det kristne håpet bygger på Guds trofasthet, også når utviklingen ser ut til å gå i feil retning.

Derfor trenger du ikke tro at vår tid er bedre enn middelalderen for å tro at det er godt at du lever nå.

Og kanskje kan hele refleksjonen din samles i én setning:

Jeg lengter ikke tilbake til middelalderen. Jeg lengter etter at vår egen tid igjen skal bli gjennomlyst av den troen som gav middelalderen dens skjønnhet og sammenheng.

Bønnen: At også vår tid skal bli gjennomlyst av Guds lys.
Her står jeg i bønn for landet vårt, mens Gud åpnet himmelen over oss, "og ljos over landet strøymde". Skriver mer om det her.
Foto: En pilgrim. Bildet er helt ufiltrert.

Mitt svar (som bare du som leser får, ikke ChatGPT):

Jeg lengter etter at vår egen tid skal bli gjennomlyst av troen på den ene, sanne, treenige Gud:
Av troen på Faderen som har skapt alt synlig og usynlig,
troen på Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske,
og troen på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver.
Må det skje - i vår tid.

Jada, jeg vet at i de siste tider skal kjærligheten bli kald, forfølgelsen vil øke og mange vil falle fra troen. Men jeg kjenner ikke Guds tidslinje. Det gjør ikke du heller, bare Faderen (sier Jesus, så det så).

I 2000 år har vi kristne tenkt at vi lever i de siste tider. Likevel har vi i disse 20 århundrene opplevd at folk, nasjoner og sivilisasjoner har blitt forandret og forvandlet av møtet med den levende og oppstandne Jesus Kristus. 

Hvem er jeg til å tro at det ikke kan skje i vår tid? Hvilken Gud er det jeg tror på, egentlig? 

Jeg tror på den treenige Gud som har skapt verden, som opprettholder den, og som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1. Tim 2,4).

Eller som Peter formulerer det:

"Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." (2. Pet 3,8-9)

Utsikt over den hellige øya Selja. 
Klikk på bildet for å se det i større versjon.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

PS: Er du interessert i kunstig intelligens? Lørdag 30. januar 2027 kl. 11–15 arrangerer Oslo katolske bispedømme et seminar i Mariagården i Oslo med tittelen «Kunstig intelligens: Bygger vi Babels tårn eller Guds hellige by?».

Velkommen til et seminar om kunstig intelligens i lys av pave Leo XIVs encyklika Magnifica humanitas, med pave Leo XIIIs Rerum novarum som bakteppe.

Følg med i kalenderen på katolsk.no – der kommer det snart mer informasjon og påmelding.

Jeg liker november

Foto: Mubina H/Flickr Creative Commons

Jeg har funnet ut at jeg i grunnen liker november, årets minst kravstore måned.

November er ikke noe stress. Det er lite som skjer. Ingen ferier, ingen oppstarts- og planleggingsmøter, ingen avslutninger i hytt og pine vær. Finnes det noe mindre pretensiøst enn november?

Det er ingen som har store forventninger til november. I november er det lov å være hjemme og ikke måtte finne på så mye hele tiden. Det er lov å føle seg som måneden; grå og litt sliten. I dvale. Det er lov å være inne med god samvittighet, for været innbyr sjelden til verken høst- eller vinteraktiviteter. (Ikke det at jeg er spesielt flink til å finne på noe ute de elleve andre månedene, men i november slipper jeg iallfall å ha dårlig samvittighet for det.)

I november er det (nesten) alltid mørkt og kaldt og vått ute, og tilsvarende deilig å finne pleddet og kakaokoppen inne. Ikke minst er november måneden da jeg gleder meg til noe nytt og fint som er like om hjørnet. November er glede-seg-til-advent-måneden.

Her er en tekst som gjør at jeg blir glad i november. Det er et dikt av Irene Henrysson:

NOVEMBERLYS

Du tenner ikke lys i juni.
Den klare flammen blekner
i sommerens svale skumring.
Den høye hvelving over meg
har ikke plass til mer lys.

Jeg lengter etter november,
når hvert lys har liv,
når hele det store mørket
må vike
for en eneste liten flamme.

Irene Henrysson

(Diktet er opprinnelig skrevet på svensk. Det er oversatt til norsk av Asbjørn Kvalbein.)

November er måneden for stearinlys og vokslys. I dag, 1. november, feirer Den katolske kirke Allehelgensdag, og i morgen er det Allesjelersdag da vi tenner lys og ber for alle våre avdøde. 

På 1950-tallet stengte Den norske kirke Oslos kirkegårdsporter tidlig på dagen Allehelgensdag for å forhindre at det ble tent lys på gravene. Det ble oppfattet som en unorsk og uprotestantisk skikk den gang. I dag er det heldigvis fullt lov å tenne lys på sine kjæres graver hele året. Hvis du ikke kan komme deg til graven(e) i disse dager fordi kirkegården ligger for langt borte; tenn lys i kirken eller hjemme!

I det hele tatt: Tenn lys i november! "Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket" (kinesisk ordtak).

Første gang publisert her på bloggen 1. november 2013. 

LES MER:

• Her på bloggen: Novembervelsignelser | Gamle venner og ny snø
• Les en interessant artikkel om Allehelgensdag og forholdet til døden og de døde i en artikkel her på bloggen: "Halloween og Allehelgensdag: En vaksine mot hovmod"
• Les om Allehelgensdag på katolsk.no
• Les om Allesjelersdag på katolsk.no 

Hvorfor og hvordan be rosenkransen?

ROSENKRANSEN: Rosenkransbønnen er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Det er en kraftfull bønn. Slag har blitt vunnet, familier har blitt berget, hjerter har blitt omvendt og syndere har blitt helgener fordi de ba rosenkransen.
Foto: Roger Smith/Flickr Creative Commons

Oktober er rosenkransmåneden, derfor passer det godt å løfte opp igjen denne bloggposten om rosenkransen fra 7. oktober 2021.

I denne bloggposten finner du svaret på hvorfor og hvordan du ber rosenkransen. Men aller først vil jeg dele med deg en liten andakt om bønnens makt den 7. oktober 1571, ved et av de mest avgjørende øyeblikkene i Europas kristne historie. Dette øyeblikket er hele grunnen til at oktober er rosenkransmåneden.

Ettertanke | Når du er under angrep

På denne dagen i 1571 fant et av de helt avgjørende sjøslagene i Europa sted. Ved Lepanto i Hellas stod en forsvarsflåte fra det kristne* Europa overfor en langt mektigere tyrkisk angrepsflåte. Pave Pius V visste at den kristne flåten var materielt underlegen muslimene, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen. Mens slaget sto ble rosenkransen bedt i gateprosesjoner i Roma.

I seierens time skal den hellige pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.

I dag vet vi at Lepanto-seieren hindret en tyrkisk invasjon av Europa og var avgjørende for Europas kristne historie. Derfor ble oktober til rosenkransmåneden, og 7. oktober er minnedagen for «Vår Frue av Rosenkransen».

Rosenkransbønnens betydning som fredsskaper er ikke noe enestående for Lepanto. Også i 1716 var rosenkransen sentral i forsvaret mot muslimsk ekspansjon i Europa, da en tyrkisk hær ble stoppet og slått ved Peterwardein i det nåværende Serbia. Det samme skjedde i Wien i 1683, da en rosenkransmobilisering førte til at den tyrkiske/ottomanske angrepshæren ble drevet bort. Og i 1955, da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene overraskende trakk seg ut av Østerrike, skjedde det etter en massiv rosenkransmobilisering.

Rosenkransbønnen er så effektiv som fredsskaper fordi den er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Når du ber rosenkransen fordyper du deg i Kristi mysterium, i Jesus, han som er vår fred (Ef 2,14).

Derfor: Når du er under angrep av et eller annet slag, så be. Be om fred. Be uavlatelig. 

«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet 5,7)

«Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146,5-6) Amen!

 Denne andakten ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen den 7. oktober 2014 da Sal 146,5-10 var dagens bibeltekst. 7. oktober 2021 ble bloggposten utvidet slik at den i stedet ble til "Hvorfor og hvordan be rosenkransen".

* Bare en liten fotnote: 

Jeg er vár på å ikke bli "for katolsk" når jeg skriver i Vårt Land, derfor stod det "en forsvarsflåte fra det kristne Europa" på trykk i avisen. Men: Forsvarsflåten var egentlig fra det katolske Europa. Selv om slaget stod ved den greske byen Lepanto, var skipene verken greske eller fra andre ortodokse land, de var heller ikke fra protestantiske land, de var fra Den hellige liga. 

Det var pave Pius V som hadde tatt initiativ til dannelsen av Den hellige liga, som var en felles flåtestyrke ledet av keiser Karl Vs sønn, Don Juan de Austria (Johannes av Østerrike). Skipene var primært fra Spania, Venezia, Genova og Malteserordenen. Det var Den katolske kirke; paven og de katolske landene som reddet Europa i 1571, rett og slett. 

Uten seieren ved Lepanto kunne Europa i dag vært som det muslimske Midtøsten. Med andre ord: I dag er en god dag å takke Gud for at vi fortsatt er frie til å leve som kristne og som frie mennesker i Europa.

 

Den hellige Padre Pio sier:
"Love the Madonna and pray the rosary,
for her rosary is the weapon against the evils of the world today."

Hvorfor be rosenkransen?

Hvorfor ber vi rosenkransen? Biskop Robert Barron har laget en fin, liten video på under tre minutter som forklarer det.

https://www.youtube.com/watch?v=vE247jOt4AA

Det er mysteriene som er selve hjertet i rosenkransen

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesusmeditasjon der vi mediterer over ulike mysterier, ulike hendelser, i Jesu liv og frelseshistorien. Sammen med Maria går vi inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. 

Gjennom selve den konkrete kransen får sjelen og ånden hjelp av kroppen til å holde fast ved bønnen og forbli i den. Dersom du sporer av i tanken, hjelper hånden deg tilbake. Rosenkransen disiplinerer deg. Repetisjonene roer ned tankene. Ved å fordype deg i mysteriene forankrer du bønnen din i evangeliet, i Guds ord, og ikke i din egen fantasi.

Rosenkransen er, som allerede nevnt, et effektivt våpen i kampen mot det onde - i verden, og i ditt liv. Den bringer fred - i verden, og i ditt liv. "Rosenkransen er åndelig medisin", sier pave Frans.

Men rosenkransens dypeste funksjon finner du i mysteriene, som drar deg inn i en stadig dypere relasjon til Jesus. Det er dette Maria, Herrens tjenerinne, alltid gjør når vi nærmer oss henne: Hun fører oss til Jesus. 

Ved å se på Jesus blir du omdannet i hans bilde og blir mer og mer som ham. Det er denne likedannelsen med Jesus, denne helliggjørelsen, som er rosenkransens aller dypeste funksjon. "Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor 3,18)

Det endelige målet for rosenkransbønnen (og for hele den guddommelige frelsesplanen) er at vi skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet (jf. Den katolske katekismen, §259-260).

Be rosenkransen hver dag

Pave Paul VI anbefalte rosenkransbønnen som familiebønn. "A family that prays together, stays together."

Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen.

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred.

"The Holy Rosary offers us a summary of the Gospel, and leads us, in an easy and accesible way, to prayer from the heart." Den hellige pave Johannes Paul II

Utdrag fra pave Johannes Paul IIs apostoliske brev om rosenkransen, Rosarium Virginis Mariae:

"Rosenkransen er min yndlingsbønn. En fantastisk bønn! Fantastisk i sin enkelhet og sin dybde. [...] Enkel, men allikevel dyp, forblir den ved det tredje årtusens begynnelse en bønn av stor betydning. Det er dens skjebne å frembringe en rik høst av hellighet. […]

Rosenkransen er, selv om den åpenbart er mariansk i karakter, i sin kjerne en kristo­sentrisk bønn. I sine nøkterne elementer rommer den hele dybden av Evangeliets fullstendige budskap. […]

Rosenkransen, hvis den blir gjenoppdaget i sin fulle betydning, går inn i selve hjertet i det kristne liv. Den tilbyr en velkjent og likevel fruktbar åndelig og opplærende mulighet for personlig kontemplasjon, formasjon av Guds folk og den nye evangelisering. […]

Men den viktigste grunnen til å sterkt oppfordre til å be rosenkransbønnen er at det representerer det mest effektive middel for å fostre de troende til hengivelse til kontemplasjon over det kristne mysterium. […] Mer presserende enn noensinne [er det] at våre kristne samfunn blir ’ekte bønneskoler’. […]

I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt – i selskap med Maria – blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. [...] I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens ’opphøyede og på alle måte enestående medlem’[…], er på samme tid ’Kirkens Mor’. Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å ’lære ham’. I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor."

Hvordan be rosenkransen?

Hvordan ber du rosenkransen? Fr. Ketih Fournier gir en god forklaring på det i denne fine videoen.

https://www.youtube.com/watch?v=zATQjuyk4Qg

Her er en kort, skriftlig oppsummering av hvordan du ber rosenkransen:

Rosenkransen består av et kors og en krans av perler. Kransen er delt i fem ledd, fem dekader. Én stor perle og ti små perler utgjør til sammen en dekade (du kjenner ordet igjen fra engelsk decade; et tiår). Rosenkransen har altså fem dekader.

Det er vanlig å be rosenkransen for en spesiell intensjon, for eksempel for noen du kjenner som sliter og som trenger din forbønn - eller for hele Norges omvendelse, for den del - hva det nå måtte være Gud som legger deg på hjertet, fordi det er på Hans hjerte.

Vi starter ved korset med å gjøre korsets tegn mens vi sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen." Slik blir vi minnet på hvem det er vi tilhører. Ved "I Faderens" berører du pannen din, ved "Sønnens" berører du brystbeinet/magen, og ved "og Den Hellige Ånds navn. Amen." berører du først venstre og så høyre skulder.

Her ved korset ber vi så den apostoliske trosbekjennelsen. Dette er en fantastisk måte å starte en bønnestund på, ved å bli minnet på hvem det er vi tror på og tilber: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige. Allerede der merker jeg at rosenkransen begynner å gjøre sin virkning. I den allmektiges hender kan jeg hvile. Deretter kommer selvsagt hele resten av trosbekjennelsen. Fantastisk. Vi tror på Jesus Kristus, som ble menneske for vår skyld, som led, død og ble gravlagt, og som vant over døden og synden, og stod opp igjen fra de døde. Halleluja!

På den store perlen ber vi Fader vår - gjerne for pavens bønneintensjoner. Disse finner du alltid på forsiden av katolsk.no, og her: https://www.katolsk.no/praksis/bonn/bonneintensjoner/. Nå i oktober 2021 er pavens intensjon: "Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler. Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft." I november 2021 vil paven at vi skal be for alle som lider av depresjon eller utbrenthet, og slik fortsetter det. Hver måned er det en ny intensjon.

På de tre små perlene etter korset ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. På disse tre, første, små perlene er det vanlig å be for intensjonen om at Jesus skal gi oss mer av de tre guddommelige dydene: Mer tro (1. perle), mer håp (2. perle) og mer kjærlighet (3. perle). Avslutt den 3. perlen med Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc).

På de store perlene annonserer vi det neste mysteriet og ber Fader vår. Vi lever oss inn i mysteriet både mens vi ber Fader Vår og på hver eneste, lille kule i den neste dekaden ("dekade" er navnet på de ti små kulene).

På de små perlene ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. 

På den siste, lille perlen i en dekade, etter Hill deg, Maria, ber vi Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc). Deretter er det i dag vanlig å be Fatima-bønnen.

Helt til slutt, på den aller siste, lille perlen (etter Hill deg, Maria, lovprisningsbønnen og Fatima-bønnen) ber vi Hill deg, dronning (Salve Regina) og avslutter med å gjøre korsets tegn.

Hvor lang tid tar det å be rosenkransen?

De første gangene du ber rosenkransen, bruker du nok minst 30 minutter. Når du har bedt rosenkransen mange ganger, kan det være at det bare tar deg ca. 20 minutter. Men husk: Det er ikke et mål å gjøre det fortest mulig. Målet er ikke å be fort. Målet er å be inderlig, med innlevelse og kjærlighet.

Rosenkransbønn skal ikke være en mekanisk fremsigelse av bønner. Husk hva Jesus sier: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord." (Matt 6,7) Rosenkransen er ikke en magisk greie. Den er kristen bønn, der du tilbringer tid sammen med din beste venn: Jesus.

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier Den katolske kirkes katekisme (§2560). 

"Etter mitt skjønn er den indre bønn intet annet enn å omgåes i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den vi vet elsker oss", sier Teresa av Avila. Dit er det rosenkransen vil lede oss, til kontemplasjonen, til et inderlig vennskap med Jesus, han som elsker deg.

I familien vår har vi mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis - noe som fort skjer når du sovner med en rosenkrans i hendene. Jeg pleier å våkne med rosenkransen fortsatt i hånden neste morgen.
En annen ting jeg liker med denne rosenkransen er at kulene lar seg flytte på så lett. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.

Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.

Rosenkransens mysterier

Her følger mysteriene vi mediterer over, med bibelhenvisninger, slik at du kan lese dem i din egen bibel eller på bibel.no. Deretter kommer bønnene vi ber. 

Praktisk tips: Du finner oversikten over de ulike mysteriene også i den gratis appen Katolsk som du kan laste ned her. I appen klikker du da på "Bønnebok" i toppmenyen, deretter "Rosenkransbønner".

Gledens mysterier

(bes gjerne på mandager og lørdager)

Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk 1,28-38)
Marias besøk hos Elisabeth (Luk 1,39-56)
Jesu Kristi fødsel (Luk 2,1-21)
Jesus blir båret frem i tempelet (Luk 2,22-38)
Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk 2,41-52)

Smertens mysterier

(bes gjerne på tirsdager og fredager)

Jesu dødsangst i Getsemane (Luk 22,39-44)
Jesus blir hudstrøket (Joh 19,1)
Jesus blir tornekronet (Joh 19,2-3)
Jesus bærer sitt kors (Joh 19,17-24)
Jesus blir korsfestet og dør (Joh 19,25-37)

Lysets mysterier

(bes gjerne på torsdager)

Jesus døpes i Jordan (Matt 3, 13-17)
Jesus fremstår under bryllupet i Kana (Joh 2, 1-11)
Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Mark 1, 14-15)
Jesus forklares på berget (Luk 9, 28-36)
Jesu innstifter nattverden (Matt 26, 26-29)

Herlighetens mysterier

(bes gjerne på onsdager og søndager)

Jesu oppstandelse fra de døde (Joh 20,1-10)
Jesu himmelferd (Apg 1,6-11)
Den Hellige Ånds komme (Apg 2,1-12)
Marias opptagelse i himmelen (Åp 11,19-12,1)
Marias kroning i himmelen (Åp 12,1)

Her er bønnene vi ber i rosenkransen

Trosbekjennelsen

Bes ved korset

Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper,

og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,
som fór ned til dødsriket, sto opp på den tredje dag fra de døde,

fór opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.

Amen.

Fader vår

Bes ved de store perlene

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Amen.

Hill deg, Maria

Bes ved de små perlene

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, (Luk 1,28)
velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)

be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16)

Amen.

Lovprisningsbønn

Bes etter hvert ledd av rosenkransen

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet.

Amen.

Fatima-bønnen

Bes etter lovprisningsbønnen

Dette er bønnen som barna lærte fra Jomfru Maria i Fatima

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger din nåde mest. Amen.

Salve Regina | Hill deg, Dronning

Bes som avslutning

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Amen.

Salve Regina på latin

Salve, Regina, Mater misericordiae:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Vita, dulcedo, et spes nostra, salve.

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!

Ad te clamamus, exsules, filii Hevae.

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle.

Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Eia, ergo, Advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte.

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.   

Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende.

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

I denne YouTube-videoen kan du høre Salve Regina sunget i Sunniva-hulen på Selja.

“To recite the Rosary is nothing other than to contemplate
the face of Christ with Mary.” 

(Pave Johannes Paul II i hans apostoliske brev “Rosarium Virginis Mariae")

Her: Jesu ansikt ved det fjerde av Gledens mysterier: Herrens fremstilling i tempelet.

Hjelpemidler

• Er rosenkransen ny for deg? I appen Katolsk (som du laster ned gratis i både AppStore og Google-play) finner du alle bønnene som brukes i rosenkransen. Du finner også alle mysteriene der.
• Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" ble utgitt av Lunden kloster i 2020. Her hos Lunden kloster kan du bla i et utdrag av boken og finne ut hvor du kan kjøpe den. I denne boken finner du både bibeltekstene som tilhører hvert mysterium, og nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp i meditasjonen.

Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" med nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp når du ber rosenkransen.

LES MER:

• Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet - her på bloggen
• Les meditasjoner til rosenkransmåneden oktober på katekese.no
• Les mer om rosenkransen og Vår Frue av Rosenkransen på katolsk.no 
• Her finner du en oversikt over flere interessante artikler om rosenkransen på katolsk.no (som for eksempel Rosenkransen – en skole i Kristusetterfølgelse)
• Hvis du sliter litt med å forholde deg til Maria, så les dette foredraget jeg holdt for lutheranere i Arendal.

Ettertanke | Fri fra dødsangstens slaveri

Kjenner du på at du trenger å bli satt fri fra materialisme? Eller fra dødsangst? Da er Matteus din mann.
Her skriver Matteus sitt evangelium, med hjelp fra en engel.
Maleren er selveste Caravaggio, og du kan se maleriet i Roma, i kirken San Luigi dei Francesci.
Foto: Wikimedia Commons 

I dag forteller en øks på primstaven at det er mattismesse om høsten – festen til minne om apostelen Matteus. 

Han startet ikke yrkeslivet som fisker, slik flere av de andre apostlene gjorde. I stedet var han en skatteoppkrever som gikk i fiendens (romernes) tjeneste – fram til han møtte Jesus.

I alle katolske kirker over hele verden leses Matt 9,9-13 i messen i dag. Slik starter historien om Matteus: «Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.» (Matt 9,9)

Omvendelseshistorien til Matteus starter med at han blir sett. Det er ikke Matteus som finner Gud, men Gud som finner ham. Blir du med på et hopp enda noen tusen år tilbake i tid? Ute i ørkenen er trellkvinnen Hagar den første i Bibelen som gir navn til Gud. Det står: «Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: «Du er Gud som ser.»» (1. Mos 16,13) Den Gud er det Matteus får møte.

Etter det skjellsettende øye-blikket kommer oppfordringen fra Jesus: «Følg meg!». Dette er selve kjernen i kristenlivet, i det å være en disippel: Vi følger Jesus, vi går etter ham, vi ser, vi lytter, vi går i lære hos ham.

«Og han reiste seg og fulgte ham.» Symbolikken her er fantastisk. Å reise seg, å stå opp – anastasis på gresk – er det samme ordet som blir brukt om Jesu oppstandelse fra de døde. Jesus venter ikke til Matteus lever rett. Han drar ham opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen (Sal 40,3).

Resten av livet fortsatte Matteus med å følge Jesus – helt inn i døden, and beyond. Derfor feirer vi Matteus i dag, på hans martyrdag. Vi feirer Matteus’ himmelske fødselsdag.

Kirkehistorikeren Eusebius (ca. 260-340) sier at Matteus først forkynte evangeliet for sine landsmenn jødene i tolv år, deretter skrev Matteus sitt evangelium på vei til Egypt. Matteus skal ha vært både Egypts og Etiopias apostel. Det er usikkert hvorvidt han ble drept ved halshogging, spyd, sverd eller noe annet – men de norske primstavene heller altså mot halshogging, derav øksen som primstavtegn.

Matteus' antatte relikvier skal ha kommet fra Etiopia og hviler i krypten i katedralen San Matteo i Salerno i Sør-Italia. Den mest berømte billedsyklusen over Matteus' liv kan du se i Roma, i kirken San Luigi dei Francesci – malt i 1602 av Caravaggio.

I kunsten er Matteus' symbol et menneske med vinger, på grunn av Åp 4,6ff og fordi slektstavlen i Matteus-evangeliet legger vekt på Jesu familiebånd. Matteus avbildes gjerne sittende mens han skriver evangeliet sitt, eller som apostel med et martyrredskap, eller med en pengesekk til minne om hans tidligere yrke.

Kjenner du på at du trenger å bli satt fri fra materialisme? Eller fra dødsangst? Da er Matteus din mann. Alle martyrer har det til felles at de gjennom sitt forbilde hjelper oss med å bli satt fri fra dødsangstens slaveri (Heb 2,15). Slik gjør de det: De stoler på Jesus, han som har vunnet over døden. De gir sitt liv, hele seg, til Gud – og vinner det evige liv.

«For alle helgner som til døden tro
sto fast i kampen og har nådd sin ro,
vær evig lovet, Krist, ditt navn og blod!
Halleluja! Halleluja!»
(Salmevers: William W. How. Gjendiktning: Johannes Smemo.)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. september 2023 da Hebr 2,14-18 var dagens bibeltekst.

Den mest berømte billedsyklusen over Matteus' liv kan du se i Roma, i kirken San Luigi dei Francesci – malt i 1602 av Caravaggio.
Foto: Wikimedia Commons/Miwok

Les mer:

Les hele helgenbiografien til den hellige Matteus her på katolsk.no
Ettertanke | Andreasmesse på kunstmuseet
Ettertanke | Petersmesse - Quo vadis, Domine?
Ettetanke | Den hellige Bartolomeus

Primstaven | St. Laurentius' tårer og Larsok

Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.

Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs som startes opp over hele Norge i disse dager! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 

Etter pave Leo XIV ble valgt som pave 8. mai 2025, har Google-søket "How to become Catholic" / "Hvordan blir jeg katolikk" hatt en så signifikant økning at jeg løfter opp igjen denne bloggposten fra 2019. Økningen gjelder både i verden generelt, men også i besøkstallene til denne bloggen, der denne bloggposten har vært den mest leste det siste året. Vi lever i en farløs tid, og det er helt tydelig at pave Leo - den hellige far - har et sterkt, ømt farshjerte. Jeg tror vi står foran år der flere - ikke minst unge - kommer til å søke til Den katolske kirke. 

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".

Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 

I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter troskurs opp i september og januar hvert år. Les mer på menighetens hjemmeside. I andre menigheter har de "løpende opptak", slik som i St. Paul menighet i Bergen der jeg fikk min trosopplæring.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på.

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

Hvis det er noe du fortsatt vil vite mer om, finner du garantert svaret hos Catholic Answers som er verdens største database med spørsmål og svar om katolsk tro og trospraksis.

Mange opplever det også veldig nyttig å følge med på ewtn.no. Dette er den norske underavdelingen av EWTN, som er verdens største kristne TV-nettverk og medienettverk. Her finner du både artikler, nettradio, podcaster, videoer og tv-sendinger.

To uunnværlige apper

To av de nyttigste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her.

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel. Kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken 
på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du abort site:katolsk.no/tro/kkk i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt.

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside!

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron og Henry Nouwen.

Det er også viktig og utrolig inspirerende å lese om helgener (helgenbiografier), og å lese det helgnene selv har skrevet. Anbefales på det varmeste! Les "Bekjennelser" av St. Augustin, les "Pilegrimens beretning" av St. Ignatius av Loyola, les "En sjels historie" av St. Thérèse av Lisieux, les St Olav forlags helgenbiografier om St. Maximilian Kolbe. St. John Henry Newman ("de tvilendes apostel") og St. Jean-Marie Vianney og alle de andre, små helgenbiografiene som St. Olav forlag har gitt ut, ikke minst p. Olav Müllers lille bok om Hellig Olav!

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

St. Olav bokhandel. Hovedstadens viktigste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger, kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er fortsatt den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Også Sycamore har laget en flott videoserie i 20 deler om den katolske troen. Den er anbefalt av alle de katolske biskopene i Norge, og den er gratis tilgjengelig her på katolsk.no.

Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)

Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.

DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. 

Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!

Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot! Følg strømmen ned i Krypten etter messen, og bli med på kirkekaffen!

Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.

• Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
• Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
• Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
• Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
• Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
• Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.»

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. 

Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.

FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har har gått jevnlig i messen og har fått opplæring i hele troen (slik at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det - vanligvis etter (minst) et år.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster eller et kapell. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:

Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.

Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter 18 år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!

Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021, 3. mars 2025 og 16. august 2026.

Har du to minutter? Her er min yndlings-minivideo om Den katolske kirke.

LES MER:

• Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.