Google Analytics

15 august 2022

En ekte katolsk husvelsignelse og familiemesse

Pater Josef Ottersen med vievann og bønnebok - alt som trengs for å velsigne et hjem.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Finfin helg med besøk av pater Josef Ottersen som velsignet vårt hjem lørdag, og feiret familiemesse på Katharinahjemmet søndag, der vi feiret høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen.


Her følger en bilderapport.

Pater Josef brukte "Velsignelse av et hjem (II)" fra den katolske bønneboken. Etter å ha lest evangeliet om da Jesus kom hjem til Sakkeus, delte han en fin refleksjon om hvordan vi mennesker ofte føler at vi må vente til vi har fått ryddet opp og har "alt på stell" før vi kan invitere Jesus inn i vårt liv og inn i vårt hjem, men Lukas forteller at Jesus kom og ville ta inn hos Sakkeus, "en syndig mann" (i følge Luk 19,1-10), han ventet ikke til Sakkeus var blitt en rettferdig mann først.

Veldig fine forbønner. Ta deg gjerne tid til å lese dem! Her er tre av dem:

Presten: "La oss med takknemlighet og glede påkalle Guds Sønn, himmelens og jordens Herre, som ble menneske og tok bolig blant oss."
Alle i familien: "Bli hos oss, Herre."

Presten: Du er den som holder hele byggverket sammen så det reiser seg som et hellig tempel. La dem som bor i dette hus også bygges opp til et tempel for Den Hellige Ånd."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

Presten: "Du har lært dine troende å bygge sitt hus på fjellgrunn. Gi at denne familien holder fast ved ditt ord og helhjertet tjener deg i enighet og samhold."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

"La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her."
Les mer om den kristne troen på verneengler her.

Katolsk velsignelse av et hjem

Selve velsignelsen lyder slik: 
Presten: "La oss be: Allmektige Gud og Far, vi ber deg for dette hus og for alle som bor her, at du vil velsigne og helliggjøre dem og gi dem dine gaver i rikt mål. Skjenk dem overflod av himmelens goder og jordens frukter, hør deres inderlige bønner, og led dem på din miskunns vei. 
Velsign + og helliggjør dette hus som vi nå går inn i, slik du velsignet Abrahams, Isaks og Jakobs boliger. La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her. Ved Kristus, Vår Herre.
Alle: "Amen."

Presten stenker så vievann på hjemmet og alle som bor der, og sier:
"Måtte dette vann minne oss om vår dåp og vende våre tanker mot Kristus, som gjenløste oss ved sin lidelse og sin oppstandelse."
Alle: "Amen."

Presten: "Kristi fred råde i våre hjerter, Kristi ord bo rikelig i oss, så alt vi gjør i ord og gjerning, må skje i Herrens navn."
Alle: "Amen."

Deretter gikk vi alle sammen fra rom til rom og ba "Hill deg, Maria"-bønnen mens pater Josef stenket vievann.

Les mer om den katolske bruken av vievann her i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".

Til slutt tegnet pater Josef velsignelsen på inngangsdøren og dørkarmene våre med kritt, tradisjonen tro.
C + M + B + betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.

Velsignet dørkarm.
Må Kristus velsigne deg som går inn og ut av denne døren! 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Søndag inviterte dominikanerinnene på Sta. Katarinahjemmet til familiemesse i hagen, etterfulgt av grilling. Høytiden for Jomfru Marias opptakelse i himmelen feires 15. august, men i år feiret vi den på nærmeste søndag, 14. august.

Les mer om høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen her i bloggposten "Ettertanke | Marias himmelfart - og din"

Liturgien til festdagens messe.

Liturgien til festdagens messe, del 2. Så vakker prefasjon! Les den!
"I sannhet, det er verdig og rett,
vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
I dag er Jomfru Maria, Guds mor, tatt opp til himmelen.
I henne har den seirende Kirke sitt utspring;
hun er bildet på den fullkommenhet
Kirken engang skal eie,
og for ditt folk på vandring mot deg
er hun håpets og trøstens kilde.
Du ville ikke overgi hennes legeme
til gravens oppløsning,
for av henne var det din enbårne Sønn ble født,
han som er livets opphav.
Derfor priser vi deg med englers kor,
idet vi med glede bekjenner:

Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.
Himlene og jorden er fulle av din herlighet.
Hosanna i det høye!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosanna i det høye!"

Her er festmessens første lesning:

Åp 11,19a; 12,1–6a.10ab (eldre form: 11,19a; 12,1.3–6a.10ab)
En kvinne kledd i solen, med måne under sine føtter

Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode.

Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født.

Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted.

Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»

Etter messen ble alle invitert på grillfest av dominikanerinnene, her representert ved søster Anne Bente Hadland. Hagen var full av mange familier fra både nord, sør, øst og vest i byen.

"Assumptio Beatae Mariae Virginis" heter høytiden på latin.
Blå er himmeldronningen Marias farge, så det er den helt rette fargen å kle seg i til Maria-fest.
Maria syntes det var stas å få låne det blå sjalet mitt.
Foto: Skjermdump fra Nina Orlinskas 
video

Rikt velsignet

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg føler meg så utrolig velsignet som får tilhøre Den katolske kirke! Takk Gud! Slik har jeg hatt det i 5317 dager nå, helt siden 25. januar 2008, jeg kan bare ikke si det høyt hver eneste dag (ellers hadde jo folk blitt lei). Men av og til bare bobler det over, og det blir umulig å ikke si det høyt: TAKK GUD! Å, så gjerne jeg vil at flere skal få del i dette! Jeg føler meg så rik, det er umulig å ikke dele dette.

Troskurs

Har du lyst til å lære mer om katolsk, kristen tro? I St. Olav menighet i Oslo starter det hvert høst opp et nytt troskurs som går over to semestere. Her kan du lese mer om kurset og melde deg på - kurset er gratis. Bor du et annet sted i byen/landet? Sjekk hjemmesiden til din nærmeste katolske menighet, eller kontakt dem for å få informasjon. Alle katolske menigheter i hele landet gir deg kurs i troen, enten i en gruppe eller enkeltvis. Velkommen!

Du er kanskje også interessert i:

11 august 2022

Ettertanke | Klara av Assisis sang


Forholdet mellom Klara og Frans av Assisi er en av middelalderens vakreste vennskapshistorier.

Frans av Assisi er verdensberømt. Det samme kan man ikke si om Klara, den første kvinnelige etterfølgeren hans. Klara av Assisi (1194-1253) var imidlertid en av sin tids mest markante kvinneskikkelser. Hun ble rådspurt av paver og biskoper, og hadde avgjørende innflytelse på den fransiskanske bevegelsen.


Forholdet mellom Klara og Frans er en av middelalderens vakreste vennskapshistorier. Da Klara rømte hjemmefra som 18-åring for å bli nonne, var det Frans som mottok klosterløftet hennes og klippet av henne håret. Sammen grunnla de en fransiskansk klosterorden for kvinner, og de forble nære venner og hverandres rådgivere livet ut.

Klara og Frans hadde begge vokst opp i søkkrike familier, men valgte i stedet å leve et liv i fattigdom, ydmykhet og enkelhet. Målet deres var å leve troen – å bli stadig mer lik Kristus. Jesu venner fra Assisi inspirerer oss til å bli frie fra pengejag ved å leve enklere og elske Gud. De viser at det faktisk er mulig å leve et liv der vi stoler fullt og helt på Gud, og ikke på pengene våre.

"Syng en ny sang for Herren” (Sal 19,1). Klaras og Frans’ liv og skrifter er fulle av glede, lovprisning og takk til Gud. Kort tid før Frans døde, diktet han den berømte "Solsangen" i Klaras lille klosterhage.

I dag, 11. august, er det 769 år siden Klara av Assisi døde fredelig mens hun lovsang Gud med en ny sang. Ordene ble skrevet ned av en av søstrene:
”Gå fram uten frykt, 
for du vil ha et sikkert vern på din ferd. 
Gå fram, for Han som skapte deg, har velsignet deg. 
Han har alltid tatt vare på deg, 
slik en mor tar vare på sitt barn, 
og elsket deg med en oppriktig kjærlighet. 
Jeg takker deg, o Herre, for at du har skapt meg!”

Første gang publisert i Vårt Land 11. august 2008 og her på bloggen 11. august 2012. Oppdatert med ny årstallsberegning ("769 år siden") 11. august 2022.



Klarissene i Larvik


Høysteinane kloster
Foto: Katolsk.no
I 1995 kom den hellige Klaras etterfølgere, klarissene, til Larvik. Ordenens fulle navn er Ordo Sanctae Clarae (O.S.C.).

Kommuniteten Høysteinane kloster ble offisielt grunnlagt av klarisseklosteret i Ennis i Irland på festen for den hellige Klara den 11. august 1997, altså for nøyaktig 24 år siden i dag.

Les et intervju med Klarissene fra 2004 her i Broen katolsk kirkeblad.

Ung fransiskanermunk intervjuet i Agderposten Xtra


P. Hallvard ble intervjuet rett før han kom til Arendal.
Intervjuet er illustrert med bilder av p. Nikolas.
Den da 28 år gamle fransiskanermunken p. Hallvard Thomas Hole ankom fransiskanerklosteret i Arendal i august 2012.

P. Hallvard avla evige løfter i 2011 og ble presteviet 30. juni 2012. Les et intervju i Agderposten om hans vei inn i klosterlivet her.

10 august 2022

Primstaven | St. Laurentius' tårer og Larsok

St. Laurentius var en av de mest kjente helgenene i Norden i katolsk tid. Her i Norge gikk Laurentius under navnet St. Lavrans, og mange er de som er oppkalt etter ham, enten som Lavrans, Lauritz, Lars eller Lasse.
Minnedagen for St. Laurentius, Larsok, er avmerket på den norske primstaven. Dagen het egentlig Lavransvaka, forkortet til Larsok. Primstavmerket er en rist, fordi legenden forteller at martyren ble stekt til døde over svak varme på en rist.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I kveld kan du se etter St. Laurentius' tårer på nattehimmelen. Over hele verden feirer Den katolske kirke festen for den hellige Lavrans i dag, 10. august.


Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til Paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige.

Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter. De dagene brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige. Deretter samlet han sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle, og sa til keiseren: "Se her er Kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han bestemte at diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket St. Laurentius sin Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen. (Kilde: katolsk.no)

St. Laurentius' tårer på nattehimmelen

En annen legende forteller at St. Laurentius gråt mens han ble stekt, og at tårene ikke stoppet før flere dager etter hans død. Både her til lands og i mange andre land var disse tårene forbundet med stjerneskudd. Hver gang folk så et stjerneskudd, sa de: "Der feller Laurentius en tåre!" (Kilde: Boken "Mari Vassause og den hellige Margareta - Gamle norske merkedager" av Birger Sivertsen) 


Den hellige Laurentius avbildet i en tidebønnsbok fra 1390. 

Dagens kirkebønn fra Den katolske kirkes messeliturgi

Barmhjertige Gud, du tente din kjærlighet i den salige Laurentius, 
så han ble et lys for ditt folk ved sin trofaste tjeneste og sin ærerike martyrdød. 
Hjelp oss å elske det han elsket, 
og øve barmhjertighet, slik han viste oss. 
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg 
i Den Hellige Ånds enhet, Gud, fra evighet til evighet. Amen.

09 august 2022

Ettertanke | Dagen uten Gud


I dag, 9. august, er det minnedag for den hellige Edith Stein (1891-1942)
, vernehelgen for Europa. Det mest slående trekket hos karmelittnonnen Edith Stein er hennes kjærlighet til sannheten. Det var den som var drivkraften i hennes studier og arbeid. Det var den som fikk henne først til å forlate Gud, som hun ikke kunne tro på, og siden til å gjenoppdage ham. Senere skulle hun skrive: «Min søken etter sannheten var en eneste bønn». Edith Stein døde i Auschwitz 9. august 1942. Les hennes spennende livshistorie på katolsk.no.

Det hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg hadde holdt pusten i noen år mens jeg ventet på at det hele skulle gå over. Til slutt hadde jeg ikke pust igjen. Alt jeg satt igjen med var tvilen jeg hadde holdt inne.


Hva gjør du da? Du oppsøker en dyktig kirurg som våger å sprette hjertet åpent, en sjelesørger som tar Guds Ord på alvor: ”Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige.” (Jud 1,22) Mange gode svar senere kunne jeg si fra til Jesus at fra nå av var det han og jeg: "Jeg vil bruke livet mitt på å bli kjent med deg, leve med deg og elske deg."

Det var imidlertid en dag jeg datt ut. Jeg hadde hatt noen utfordrende samtaler med en ekskristen venn. Uken etter, nærmere bestemt Kristi Himmelfartsdag i år 2000, våknet jeg til en blå himmel og oppdaget at Jesus hadde forduftet. Han hadde tatt Himmelen med seg. Tilbake satt jeg i et annet univers der himmelen og skyene var flatere. De manglet dybde. Bortsett fra atomene var alt tomt. Flatt. Det var helt merkelig.

Etter en dag var det hele over, like plutselig som det hadde begynt. Om kvelden skrev jeg: 
”Hele meg vet at dette er det mest virkelige av alt virkelig. Det er. Gud er. Jeg er ikke redd for å slutte å tro. Og jeg er ikke redd for å finne ut hva som er sant. For jeg er 100 prosent overbevist om at det som har grepet meg er Sannheten, og at jeg kan lete videre etter sannheten så mye jeg vil, men jeg vil alltid ende opp med Gud."

Siden den dagen har jeg ikke vært redd for sannheten. For som den hellige Edith Stein (1891-1942) sier det:

«Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke».


Første gang publisert i Vårt Land 26. november 2009 og her på bloggen 9. august 2012. Løftet opp på nytt 9. august 2022.

03 august 2022

Radiointervju om Selja Klostergård

Skjermdump fra Radio Sunnmøre.

Radio Sunnmøre gjorde et radiointervju med meg om Selja og klosteretableringen da jeg var på Selja i juli. Det ble sendt 2. august. Her kan du høre det!


Journalist Arild Ove Halås og jeg hadde en fin, halvtimes prat i telefonen, som ble klippet ned til et 13 minutters innslag som du kan lytte til ved å klikke på den grønne pilen under her, eller ved å gå inn på Radio Sunnmøres nettside. 

En ukjent, ung, kristen mann dro sporenstreks fra Ålesund til Selje i dag etter at han hadde hørt intervjuet på radioen. Derfra ringte han til meg, og slik ble jeg gjort oppmerksom på at intervjuet hadde blitt sendt.

Vil du bli med i venneforeningen for Selja Klostergård? Send en epost til selja.klostergard@gmail.com. Velkommen som klostervenn!

Bli med og be om at Guds vilje må skje, "som i himmelen, så óg på Selja!"


17 juli 2022

Selja – øya der undre skjer

Selja - den hellige øya der Kirken i Norge ble født.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Selja er øya der undre og mirakler fortsatt skjer. I år kom englene flyvende og deltok i feiringen. Men det største mirakelet er kanskje dette: At denne hellige øya begynner å samle alle kristne, på tvers av kirketilhørighet.


NB: Nederst i denne bloggposten finner du mange bilder.

Kristenretten ble født på Moster og kristenfolket ble født på Stiklestad, men selve Kirken i Norge – den ble født på Selja gjennom martyrenes blod. «Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sier kirkefaderen Tertullian.

Innerst i Sunniva-hulen er det formelig så jeg kan høre Norges hjerte banke gjennom gråsteinen – fra livmoren som fødte Kirken i Norge. Her får jeg akkurat den samme fornemmelsen som jeg gjør i Nidarosdomen når det er katolsk olsokmesse: Cor Norvegiae – Norges hjerte – er til å ta og føle på.

Historisk dag

Fredag 8. juli 2022 var en stor dag på Selja. Fire båtlaster med barske pilegrimer trosset vind, 12 grader og regnvær for å delta i den katolske seljumannamessen på denne hellige øya ytterst i havgapet ved Stadt. Etter messen ble foreningen Venner av Selja klostergård etablert, som et trinn 2 i arbeidet med å få benediktinerne til å vende tilbake til Selja. Trinn 1 var kjøpet av klosterjord i 2013.

Protestanter ber om å få et benediktinsk kloster

Selv om det er et tradisjonelt romersk-katolsk kloster som skal grunnlegges, er vi både protestanter og katolikker som går sammen om å be og arbeide for klostergrunnleggelsen. Det er rimelig eksepsjonelt, også i verdensmålestokk. Jeg tenker at protestantenes bønn og arbeid er et tegn i seg selv, om at Gud virkelig har noe på gang.

I 2012 ble Den katolske kirke kalt aktivt inn i dette arbeidet fra de protestantiske kristne på Vestlandet som helt siden 1997 hadde hatt ett mål for øyet: At det skal komme et nytt, ekte kloster på Selja. En av ikke-katolikkene som gikk inn i styret for venneforeningen er baptistpastor Bjørn Olav Hansen. Han sier til avisen Dagen:

– Planene om å reise et nytt kloster på Selja er veldig spennende. Det dreier seg om Norges eldste kristne røtter. Håpet mitt er at det skal munne ut i et nytt benediktinsk kloster. Og at bønneflammen som har vært der i så mange år, skal tennes på ny. At det skal bli et bønnealter for Norge.

Alle konfesjoner kommer til Selja

Den katolske feiringen av seljumannamessen er langt fra den eneste. Den norske kirke har i flere tiår feiret seljumannamesse på Selja den første søndagen i juli. De ortodokse feirer dagen alltid 8. juli, først med guddommelig liturgi i Selje kirke, og deretter oppe i hulen på Selja. 

Det nye i år var at også en stor gruppe karismatiske protestanter kom til Selja. De var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja» på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja. Søndagen var vi sammen ute på øya hele dagen. Tolv kristne fra de keltiske områdene ankom Selja i båt og ble tatt imot på en helt annen måte enn den gang Norge tok imot de første seljumennene.

Engler ble med

Helge Iversen skriver som Selja: «Selv ikke-troende som besøker Sunnivahulen og klosterruinene fornemmer stedets hellighet». Han tar ikke munnen for full. Det skjer forunderlige ting på Selja – den dag i dag.

En av dem som har troens øyne å se med, fortalte meg hvordan hun faktisk kunne se englene da vi var samlet med de karismatiske kristne som kom til Selja 10. juli. Henriette er en sindig sunnmøring, et troverdig vitne. Hun pekte opp på fjellet på Selja og fortalte meg beveget: «De kom flyvende inn der og stod på fjellet her, på kanten. Jeg så Jesu ansikt på himmelen, og jeg så og kjente lyset fra hans herlighet som skinte ned på oss.»

Et syn av Selja og seljumennene

En annen, ung kvinne jeg har blitt kjent med, fikk et syn av Selja og seljumennene allerede da hun var 13 år. Synet var langt og svært detaljrikt, og du kan lese om det i den rykende ferske boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand – en bok som forteller Norges historie sett med troens øyne.

Elida er oppvokst i karismatiske, protestantiske kretser, og hadde aldri hørt om hverken seljumennene, de keltiske kristne eller Selja før hun fikk dette synet. Helt på slutten av synet – etter at Elida hadde vært med i båtene med de keltiske kristne – etter at hun hadde sett seljumennene slå seg ned på øya – etter at hun hadde vært i hulen både da den var åpen og da den var lukket – etter alt dette fikk Elida høre Guds stemme og se ham skrive på himmelen over øya: «Norge skal bli mitt igjen». Fire år etter synet møtte jeg Elida og viste henne bilder fra Selja. Jeg fikk gåsehud da jeg så den lamslåtte reaksjonen hennes. Dette var akkurat de fjellmassivene og den øya hun hadde sett.

- Må fram i den nasjonale bevisstheten

Tidligere på dagen den 10. juli hadde en protestantisk bekjent av meg sett en nylaget video som Universitetet i Bergen har laget med en rekonstruksjon av klosteret på Selja. Han skrev: «Og jeg begynte å lure; er ikke dette stedet altfor lite fremme i den nasjonale bevisstheten? Burde ikke dette være en enda større nasjonal identitet? Jeg kjenner ikke historien godt nok, men det må jo vært et helt fantastisk sted i sin storhetstid!» Det har han helt rett i. Selja er en skjult skatt; hun sover fortsatt sin Tornerose-søvn. Men en oppvåkning er på gang – ja, den har allerede begynt.

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, og det er min overbevisning at Selja kommer til å ha en viktig rolle også når nasjonen skal finne tilbake til seg selv og til den tro hun har forlatt. Jeg tror oppriktig at Sankta Sunniva, benediktinerne og Selja – den heilage øya – har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Derfor ber jeg for Norges omvendelse og for klosteretableringen på Selja hver eneste dag – fordi disse to tingene henger sammen.
Sancta Sunniva, ora pro nobis.


BØNNEVANDRING: Før den katolske seljumannamessen er det bønnevandring over den hellige øya Selja. Selja et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt. 

MEKTIG: Den katolske pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig mektig opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten.


Bli med til Selja i middelalderen

På Vimeo kan du se en fantastisk flott video som Universitetet i Bergen, der de har rekonstruert hvordan kloster- og helgenanlegget så ut i sin storhetstid på 1300-tallet, før Svartedauden. Videoen er laget med utgangspunkt i moderne laserskanning, slik at hver minste stein er på rett plass i denne filmen. Videoen er laget i samarbeid med Stad kommune, Riksantikvaren, Norsk institutt for minneforskning og Arkikon.

Videoen er stilig selv på en mobil, men jeg vil absolutt anbefale å se den på storskjerm med gode høyttalere. Se den her på Vimeo: https://vimeo.com/707804229

På Grind.no kan du også gå inn på kartet og se hele kloster- og helgenanlegget i 360° 3D-rekonstruksjon. Der kan du også lese mye mer om hva vi vet om selve klosteret og helgenanlegget. Anbefales!




https://vimeo.com/707804229

Foto: Skjermdump fra https://vimeo.com/707804229

Flere bilder fra Selja


FØR MESSEN: Ministrantene og prestene gjør seg klare til inngangsprosesjon i det gamle tårnet til munkenes St. Albanus-kirke. Presteseminarist Ludvig Hareide holder røkelseskaret.

PROSESJON: Pater Felix Büchi (t.v.) er president for Ansgar-Werk Sveits, som gir økonomisk støtte til oss i den katolske diasporaen i nord. Pater Waldemar Jachymczak (t.h.) er sogneadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund. Sognet ligger inn under Trondheim stift og biskop Erik Varden. 

EVANGELIET: Pater Felix Büchi leser dagens evangelietekst på norsk.

BØNN: Presteseminarist Mathias Bruno Ledum holder mikrofonen mens Olav Aadland Høen (13) leser forbønnene under messen. 

SOLOPPGANG: Når hostien (det forvandlede nattverdsbrødet) løftes, kan det regne så mye det bare vil. Det er uansett soloppgang over verden.

ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd.

KOMMUNION: Slik ser ekte kjærlighet og hengivenhet ut.
I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss.


STIFTELSESMØTE: Etter messen, og etter vesper, var det tid for grilling og stiftelsesmøtet for foreningen Venner av Selja klostergård. Her er en lutheraner, en pinsekarismatiker og tre unge katolikker samlet rundt samme bord i Undset-stuen. Rundt det andre bordet, i Sunniva-stuen, var det enda flere. Vi var så mange at noen måtte sitte på gulvet. I tillegg var flere med oss på Zoom, inkludert en katolikk fra Irland. 

LANGVEISFARENDE: Presteseminaristene Mathias Bruno Ledum og Ludvig Hareide reiste i 18 timer direkte fra Roma til Selja for å rekke fram til seljumannamessen. Her er de inne på Selja klostergård, der de deltok under stiftelsesmøtet til foreningen Venner av Selja klostergård.

Kjell-Roger Isene, seniorprest i Den norske kirke, var med på stiftelsesmøtet. Til høyre datteren hans og katolikk Camilla Kongsberg.

KLOSTERHISTORIEN: 100 karismatiske kristne var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja» på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja, og om hva som har skjedd så langt.
På det gamle, broderte bildet bak meg står det "Jesu Kristi Guds Sønns Blod renser oss fra all Synd". Vakkert! Og ellers: Takk til Bjørgvin bispedømme for den fine Sankta Sunniva-t-skjorten!

ØYANKOMST: Klosterkaien på Selja tar årlig imot flere tusen turister og pilegrimer som kommer med Klosterbåten.

VELKOMST: Søndag 10. juli var 100 karismatiske kristne samlet på Selja for å be for Norge. Med seg hadde de tolv kristne fra de keltiske områdene og katolske Sunniva Aadland Høen (i baugen) som fikk rollen som Sankta Sunniva.

KELTISK BLÅ: Representantene fra de keltiske områdene ankom i lyseblå kapper, til minne om sine forfedre som hadde blått som sin farge i middelalderen.

HISTORISK: Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles pilegrimer hvert år for å feire seljumannamesse, høytiden for Norges første helgener. 

KELTISK BLÅ: En av de kristne fra England (tror jeg det var) hadde med vakre, skimrende flagg.

KRIGSØKSEN: De keltiske kristne ble mottatt på en helt annen måte enn da seljumannamennene ble Norges første martyrer. Her legger en viking fra den kristne vikinggruppen Olavs menn ned krigsøksen sin i gresset foran dem. 

KLOSTERØYA: St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første klostre - kanskje det første. Klosteret ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen.

BØNN: Bønn for Norges omvendelse.

SYMBOLTUNG GAVE: St. Patrick overrakte alltid bjeller til de kirkene og klostrene han grunnla, for at de skulle kunne kalle inn til bønn. Her overrekker irske Mike Harper en bjelle han har laget selv i kopper, etter dimensjonene fra en av St. Patricks bjeller som er bevart. Den overrakte bjellen lagde første gang lyd da den ble løftet i det gamle klosteret. Den er nå på Selja Klostergård. Mike Harper og hans familie ble de første irske overnattingsgjestene vi har hatt på Selja.

SØSTRE I ÅNDEN: To søstre i Kristus som begge er pinsekarismatikere og med i styret til Venner av Selja klostergård.

MØTESTED: Helgen og viking på hellig grunn. Vikingen kommer fra den kristne vikingforeningen Olav menn, som deltok med en stor gruppe vikinger i 2015 under 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs ankomst til Selja i 1015.

KIRKENS FØDESTED: Kloster- og helgenanlegget på Selja står der fortsatt, som sterke vitner om Norges første, kristne tid. Benediktinernes gamle klosterkirke er viet til Englands protomartyr St. Albanus. Denne kirken var Vestlandets og Sørlandets bispesete i 100 år. Da Norge for første gang ble delt i bispedømmer, ble landet nemlig inndelt i tre: Nidaros, Oslo og Selja bispedømme.

NYE VENNER: En jente fra Irland og Maria utforsker klosterruinene sammen.

PILEGRIMER: Johannes (10) er sterk, hjelpsom og bærer tungt. Her passerer han den gamle prestegården der han overnattet mange ganger som baby det året jeg var med i interimstyret til Selja kloster- og pilegrimssenter. I dag er prestegården blitt regionalt kystpilegrimssenter, og er vel verdt et besøk.

KVELD: Bildet er tatt av Maria (8) klokken 22.15 på kvelden i det vi ankom Selja 6. juli. 

HUMLESURR: Etter at alle gjestene hadde dratt, var det tid for å roe ned og bare la humla suse.

UTSIKT: Utsikt sørover fra terrassen. 
Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma!