Google Analytics

mandag 12. november 2018

Menneskeverdet og KrFs veivalg

VERDIVALG, IKKE PERSONVALG: Jeg holdt innlegg som delegat fra Oslo KrF under KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018. Innlegget mitt kan du lese og se her.
Foto: Jarle Aarbakke Tollaksen

Jeg kunne pepret denne bloggen full av KrF-innlegg de siste ukene, men velger å heller samle alt i én bloggpost.


På den måten blir det litt lettere å hoppe over for dere som er uenige med meg. Samtidig er det kanskje greit å finne alt på ett sted for dere som faktisk er interessert i dette?

I denne posten finner du følgende:

  • Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra Oslo KrF fylkesstyre.
  • Innlegget jeg holdt på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018, som delegat fra Oslo KrF - og en liten epilog etter landsmøtet.
  • Debattinnlegget mitt "KrFs skjebnesvangre verdivalg" fra dagen.no.
  • Kronikken min "Abortloven ligger på bordet" som stod på trykk i avisen Dagen.

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra fylkesstyret i Oslo KrF.
Foto: Skjermdump fra videopptaket hos nrk.no

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte


I denne nettsaken på nrk.no finner du et videovindu med hele direktesendingen fra Oslo KrFs fylkesårsmøte 29. oktober 2018.


Du finner mitt innlegg ved 2:57:52. Hvis du har tid, så få gjerne med deg mer. Det var mange gode innlegg i denne debatten! Ett av de virkelig gode som var rett i nærheten av mitt, er det siste innlegget før mitt, nemlig Magne Storebø ved 2:56:07.

Avstemningen i Oslo KrF viste 3 "blå" delegater, 3 "røde" delegater og 1 opposisjonsdelegat. Da alle ble tvunget til å velge mellom blå og rød, ble det 32 stemmer til blå og 28 til rød. Opposisjonsdelegaten hadde derfor blå som sitt sekundæralternativ. De fleste var overrasket over at dette årsmøtet ble så blått som det ble. 4-3 til "de blå" var over all forventning :) Også i Vestfold og Akershus ble det flere blå delegater enn ventet. Den kvelden var jeg så glad at jeg ikke klarte å sovne før halv to på natten.

(NB: De første 7,5 minuttene i NRK-videoen merket med Fylkesårsmøte i Oslo er faktisk fra fylkeårsmøtet i Vestfold. Men vips er du over i Oslo-sendingen.)

Visste du at du kan bruke tastaturet ditt for å navigere i NRKs videospilller? Her er kommandoene deres:

Foto: Skjermdump fra nrk.no


VGTV



Også VGTV sendte direkte fra fylkesårsmøtet i Oslo KrF. Her falt dessverre lyden ut under deler av sendingen, inkludert under mitt innlegg. Mesteparten er imidlertid med lyd, og hvis du kjenner noen i salen, er det denne sendingen du vil se, for her er det mye filming fra stemningen i salen, og også interessante intervjuer med blant annet Hans Olav Syversen og Aud Kvalbein.

Det står BLÅTT på den stemmeseddelen der. 
Foto: Skjermdump fra VGTV ved 3:29:26


LANDSMØTET: Du vet du er på et historisk, ekstraordinært landsmøte når pressekorpset ser slik ut. Det var 190 delegater på landsmøtet, og hele 160 pressefolk.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Innlegget mitt på KrFs ekstraordinære landsmøte


På fylkesårsmøtet ble jeg valgt som delegat til KrFs ekstraordinære landsmøte. Her på nrk.no kan du se hele landsmøtet og innlegget mitt. Mitt innlegg finner du ved 5:10:53 i opptaket.


Jeg ble altså valgt som delegat fra Oslo KrF til landsmøtet. Hans Olav Syversen skulle være dirigent på landsmøtet, og kunne derfor ikke holde innlegg. Dermed var jeg så heldig å få holde "blått" innlegg på vegne av Oslo KrFs delegasjon. (Hvert fylke fikk bare holde to innlegg.)

Her er det jeg sa:

Det er noe som er hellig i alle partier.
I Arbeiderpartiet er det abortloven.
I KrF er det selve livet.

KrF står i dag overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Vi skal ikke i dag velge mellom Knut Arild eller Erna; heller ikke mellom Knut Arild eller Kjell Ingolf.

Vi skal velge hvilke verdier som er de viktigste for KrF.

Og Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF historiske gjennomslag i vår aller viktigste sak: Kampen for menneskeverdet og mot sorteringssamfunnet; et gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har.

På mandag var Arbeiderpartiet med og arrangerte abortdemonstrasjon for sortering, fordi de er reelt redde for at vi skal få dette til. La det synke inn. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er null håp om at vi kan klare å flytte Arbeiderpartiet en millimeter i abortsaken. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse»: En sjanse som bare kommer denne ene gangen i vår livstid.

Erna og hennes stortingsgruppe mener alvor. Selvsagt gjør de det! Men det er *bare* KrF som er i posisjon til å presse regjeringspartiene til dette.

Venstre og Frp har fastholdt sine primærposisjoner. Det overrasker ingen. Men primærstandpunkt må alltid vike når man går i reelle forhandlinger. Merk at hverken Venstre eller Frp har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav!

KrF har nå en unik sjanse til å sette et enestående KrF-avtrykk i Norges historie ved å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge.

Den sjansen er vi forpliktet til å gripe.
 Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Og i vårt parti er én ting hellig: Livet.

I denne skjebnetimen for Norge, og for menneskeverdet, kan vi ikke svikte.



Første vers av KrF-sangen: "Ta vare på livet!"
"Det lyder et manende kall til å gå
med tro - i en tid som vil kreve.
Det kjempes om svake, om ufødte små
som ikke får lov til å leve.
Ta vare, ta vare på livet!"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Epilog etter landsmøtet:

Landsmøtet stemte for å sondere med Erna Solbergs regjering først, med 98 "blå" mot 90 "røde" stemmer. 2 stemte blankt. (Før landsmøtet startet var vi 99 "blå", 1 blank og 90 "røde" delegater.)

Etter å ha fått vite resultatet av voteringen var jeg lettet. Samtidig var jeg tom og trøtt og synes det her ble veldig leit og vondt. Jeg er i politikken for å kjempe for KrFs politikk - ikke for å kjempe mot andre KrF-ere slik jeg ble tvunget til nå. De månedene jeg jobbet på Stortinget - der alle vi i KrF stortingsgruppe jobbet som ett lag - er de gøyeste jeg har hatt noen gang 💛 Jeg skulle sånn ønske at det var slik ting var fortsatt.

En del fikk nok med seg videoklippet hos NRK der Simen Bondevik gråter over at Hareide tapte valget. I forgrunnen der er jeg også med. Når jeg sitter der og ser skikkelig lei meg ut, er det altså ikke fordi jeg er lei meg for at "blått" alternativ vant, men fordi alt har blitt som det har blitt. Det er en stor sorg oppi det her, jeg har ingen jublende seiersfølelse. Situasjonen tatt i betraktning var dette likevel det beste scenariet vi kunne få, etter min mening.

Og bare så det er sagt: Jeg ser 100 andre grunner til at KrF bør velge regjeringssamarbeid med Erna Solbergs regjering framfor å velge et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartietder KrF overgir vippeposisjonen sin i Stortinget til SV. Men jeg visste at resten av de "blå" delegatene kom til å ta seg av de grunnene, derfor kunne jeg fokusere på denne ene grunnen i mitt innlegg - både fordi menneskeverdet og sorteringssamfunnet er vår viktigste sak, og fordi den synliggjør et av de vondeste smertepunktene mellom Ap og KrF.

I ukene etter landsmøtet har Arbeiderparti-kvinnene gått til frontalangrep på KrF og gjort sitt ytterste for å gjøre det umulig for meg å anbefale et regjeringssamarbeid med Ap.

Før landsmøtet tenkte jeg det var en dårlig idé å gå i regjering med Ap. Nå synes jeg det er en elendig idé. Her er jeg helt på linje med KrF-veteran Laila Dåvøy (tidligere statsråd og stortingsrepresentant) som har skrevet innlegget "Arbeiderpartiet viser sitt sanne ansikt i KrFs viktigste sak" i VG. Anbefalt lesning!

Foto: Skjermdump fra videoopptaket hos nrk.no


Debattinnlegg: KrFs skjebnesvangre verdivalg


Dette debattinnlegget ble publisert på dagen.no 1. november 2018, dagen før landsmøtet.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg. Mitt ønske for KrF er at vi finner en vei videre som er mest mulig samlende for KrF. 


Jeg ble veldig glad da jeg så den styrte lekkasjen på mandag fra "sentrale kilder i KrF" om at Knut Arild Hareide ikke går av umiddelbart hvis hans alternativ taper avstemningen. Hvis "det blå alternativet" vinner, venter han med å bestemme noe inntil resultatet fra sonderinger (og eventuelt forhandlinger) med dagens regjering er klare.

Hvorfor var det gode nyheter? Fordi det innebærer at "de blå" nå trygt kan stemme på at KrF skal sondere (og eventuelt forhandle) med Erna Solberg først. Dersom vi ikke får et resultat som stortingsgruppen er fornøyd med, har vi fortsatt Knut Arild Hareide til å forhandle med Arbeiderpartiet. Det er den beste planen jeg kan se for meg. Nå ble det enda lettere å forhandle med ikke-sosialistisk side først!

Å stemme på blått alternativ innebærer nå at du stemmer på:

1. At KrF gir Erna Solberg en sjanse til å gi KrF store gjennomslag for vår gode KrF-politikk, inkludert et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Vi gir henne en reell sjanse til å gi KrF gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har. Det er dette jeg mener med at KrF står overfor et skjebnesvangert verdivalg, ikke et personvalg.

2. At vi ikke gir det viktige forholdet til Høyre et unødvendig banesår. Dersom forhandlingene ikke lykkes, vil både velgerne og regjeringen ha større forståelse for at ting ble som de ble. Da har vi ikke felt regjeringen uten å gi dem en rettferdig sjanse først.

3. At dersom forhandlingsresultatet med de borgerlige er for dårlig, står Knut Arild Hareide klar til å lede vår Plan B: KrF+Sp+Ap-regjering.

Det vi ser nå, er en partiledelse som gjør alt de kan for KrFs beste. Det at KrF har Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som backup-plan gir oss økt forhandlingsstyrke inn mot den borgerlige regjeringen. Da vet de at vi har en "ordentlig" plan B. Det er ikke noe som vi bare truer med. Vi mener det.

Så tusen takk til arkitektene bak denne planen! Dette var gode nyheter. Jeg tror dette er det nærmeste vi kommer en kompromissløsning i dagens situasjon i KrF. Det er en løsning som virkelig er til KrFs beste, og som gjør det mulig for landsmøtedelegatene å følge KrF-hjertet sitt. Hva koster det oss å teste ut hvilke historiske KrF-gjennomslag vi kan få hos Erna Solbergs regjering nå? Ingenting. Noen dagers arbeid. Det har vi råd til.

Vi i KrF vil kjempe kampen for de aller svakeste i samfunnet. Vi vil spesielt kjempe for de sakene og de menneskene som ikke har noen annen stemme enn KrFs stemme. KrF er partiet "for de som trenger politikk", som Ole Paus sier det.

KrF står nå ovenfor et verdivalg, ikke et personvalg. Kampen står om hvilket samfunn vi skal ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har.

Den kampen skal vi i KrF vinne. Sammen.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat fra Oslo KrF


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne kronikken stod på trykk i Dagen 31. oktober 2018, og ble i tillegg publisert på dagen.no.

En kortversjon stod også på trykk i Vårt Land lørdag 25. oktober 2018.


Kronikk: Abortloven ligger på bordet


Aldri før har en statsminister som ikke er fra KrF snakket om sorteringssamfunnet slik Erna Solberg gjør. KrF har nå en enestående sjanse til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge, hvis vi velger rett vei på fredag.


Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen.

Ingen trenger å tvile på hverken KrFs eller Erna Solbergs intensjoner. En samlet Høyre-ledelse ønsker å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort Abortlovens sorteringsparagraf (§2c). KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for "en bløff", "en tilfeldig bemerkning", "en myte", ja, endog et "bedrag" (Dagen, 25.10.2018).

Erna Solberg mener alvor. Selvsagt gjør hun det. I følge henne er det "ikke veldig omstridt" å få gjennom et forbud mot tvillingabort i Høyre. Hun sier ærlig at det vil være mer krevende å få gjennomslag for å fjerne sorteringsparagrafen. Men dersom hun hadde trodd det var umulig, ville hun ikke ha nevnt det!

Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister. Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt. Og: Nå på mandag bekreftet Høyres parlamentariske leder at Erna har mandat fra hele stortingsgruppen til å forhandle og gi KrF disse gjennomslagene.

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt både Venstre og Fremskrittspartiet sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Siv Jensen uttalte to ting: 1. At hun vet hvor viktig dette er for KrF. 2. At kvinnens rett til selvbestemt abort må ligge fast. (Det vil den gjøre. Vi snakker her om senaborter som ikke er selvbestemte, men nemndbehandlede.)

Venstres stortingsgruppe er delt i spørsmålet om tvillingabort. Tvillingfaren Abid Raja (V) sier at han vil kjempe for at Venstre vil gi KrF gjennomslag i tvillingabortspørsmålet.
 Partienes primærstandpunkter blir alltid justert eller må vike når man går i reelle forhandlinger. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at dette er et utspill der hun uttaler seg som Høyre-leder, og i enighet med hele Høyres ledelse. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og ingen kan love noen en seier før forhandlingene mellom fire partier er i gang. Senere gjentok hun dette budskapet, noe som ble slått opp i mediene som om hun modererte seg. Det gjorde hun ikke.

Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene! KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell i Norge, fullt på høyde med den gang KrFs sosialminister Egil Aarvik fikk innført Folketrygden i Norge i 1966.

Det som KrF ønsker, er sammenfallende med hele Høyre-ledelsens egne, personlige ønsker, men de trenger KrFs hjelp for å få det gjennom. Det er stor forskjell på hva KrF kan oppnå i og utenfor regjering. Det er derfor vi må gå inn i regjeringen.

En ting er sikkert: Det er komplett umulig å få Arbeiderpartiet til å flytte på et komma i abortloven. Senest nå på mandag demonstrerte de det, ved å bli med på å arrangere en abortdemonstrasjon for sortering foran Stortinget, for å protestere mot endringene i abortloven som KrF vil ha gjennom. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er noe som er hellig i alle partier. I Arbeiderpartiet er det abortloven. I KrF er det selve livet.

Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF gjennomslag for en varig svekkelse av sorteringssamfunnet i Norge. Den eneste i vår tid. Denne sjansen kommer ikke igjen.

KrF kommer ikke til å oppnå så mye som 1 cm i abortsaken i møte med Arbeiderpartiet. Ikke 1 millimeter en gang. Null håp. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse».

Dersom KrFs venstreside mot formodning skulle ha rett i at KrF vil mislykkes med å få disse to viktige gjennomslagene med Ernas regjering, kan KrF heller gå i regjering med de rødgrønne. Det er nemlig en annen viktig forskjell mellom KrFs to veivalg: Hvis vi går til de borgerlige for å forhandle først, kan vi gå til de rødgrønne etterpå. Det har nestlederne i KrF vært klare på fra første stund.

Dersom vi nå bare kaster Ernas regjering og går til de rødgrønne først, kan vi bare glemme å møte noe tillit og velvillighet hos de blå etterpå dersom forhandlingene med de rødgrønne feiler eller det blir for vanskelig å leve med et SV med vetorett. Da vil vi ha gitt KrFs forhold til Høyre et banesår – og det helt unødvendig.

KrF har nå en enestående sjanse til å få endret abortloven i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

Jeg tror Erna, og hele hennes stortingsgruppe, mener fullt alvor. Det står om regjeringens liv, og det står om menneskers liv - og Erna vet begge deler godt. "Abort er et spørsmål om liv eller død," sa hun rett ut i kampen for legers samvittighetsfrihet i 2013. Ingen har hørt Jonas Gahr Støre si noe tilsvarende. Aldri noen gang.

Til syvende og sist er det to ting alt kommer an på:

1. I hvor stor grad kan vi tro at Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad mener alvor med sine utspill? Jeg tror dette er ramme alvor for dem begge.

og 2. I hvor stor grad kan vi tro at de borgerlige partiene er villige til å inngå smertefulle kompromiss med KrF for å forbli i regjering? Jeg tror vi kan stole på at den viljen er stor. Meget stor.

Jeg kommer til å bruke alle mine krefter denne uken på å sørge for at Erna Solberg får denne éne sjansen til å gi KrF et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Et solid KrF-avtrykk i Norges historie.

Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat for Oslo KrF



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

fredag 2. november 2018

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. 

Lytt etter tonen fra Himmelen. 
Evangeliets grunntone. 
Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den.
Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg».
Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)


mandag 15. oktober 2018

Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke



Jeg har lovet å dele Maria-foredaget som jeg holdt i gamle Øyestad kirke, etter invitasjon fra menighetsutvalget for Rykene og Nersten. Her er endelig manuset!


Før foredraget ble jeg intervjuet i kirken av Jon Fløistad. Det jeg sier i intervjuet om Maria og om helgenene er like viktig som det jeg sier i foredraget. Her får dere dermed begge deler: Først intervjuet, deretter foredraget.

Hvem er du egentlig?

·       Ragnhild, vi her kjenner deg helst fra alt det du presterer, i skrift (blogg, Vårt Land osv.) og tale (NRK andakter). I kveld vil vi gjerne vite mer om mennesket Ragnhild, hvem er du egentlig?
Vel, av sånne vanlige ting så er jeg fembarnsmor med fem barn fra 4-13 år, gift i 16 år og kommunikasjonsrådgiver for Kristin Skogen Lund i NHO. Jeg er oppvokst i Den norske kirke og alle de fine kristne organisasjonene som finnes i det lutherske landskapet, og er veldig takknemlig for alt det jeg har fått der. For snart elleve år siden gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

Hvis du spør meg om hvem jeg egentlig er, hva som er min dypeste identitet, vil jeg si at det er det at jeg er barn av Gud og har mitt hjem i hans Kirke.
Og den identiteten er stabil og helt uavhengig av det jeg presterer og alt mulig annet som resten av verden bedømmer meg ut fra. Jeg er først og fremst bare Ragnhild, barn av Gud.

Hva betyr troen for deg?

·      Hva betyr troen for deg?
Er det lov å si alt? Jeg tror nesten jeg må si det selv om det høres for stort ut for mange. Det er der lyset kommer fra. Jeg synes C. S. Lewis sier det veldig godt: "Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at sola har stått opp: ikke bare fordi jeg ser den, men fordi at det er ved den jeg ser alt annet."

·      Har din tro noen gang vært anfektet?
Ja, det har den. På videregående opplevde jeg så mye tvil, at jeg bestemte meg for å gi Gud en siste sjanse: et år på bibelskole. Jeg hadde liksom tatt all tvilen og dyttet det inn i skapet til alt kom veltende ut. Det året med undervisning og med sjelesorg ble helt avgjørende for meg. Jeg har aldri likt lettvinte eller overfladiske løsninger. Jeg liker, og trenger, dybde; å bli tatt på alvor, ikke minst i troen. Troen må bo i hele meg, ikke bare i hjertet, men i hjernen også. Jeg må vite at den kristne troen er sann.

·      I alt du skriver og taler virker du så trygg og glad, har du oppskriften?
Jeg bare gir videre det lyset jeg selv får, og jeg tror ikke det finnes noe annet triks enn å holde seg nær Jesus, nær Gud, han som er kjærlighet. All you need is love, og dyp mening med livet, og takknemlighet. Det finnes alltid noe å være takknemlig for.  Jeg er grunnleggende trygg fordi jeg har opplevd at hver gang ting faller sammen har Gud vist meg at han er alt jeg trenger. Jeg er glad, men ikke sånn overfladisk happyclappy. Lyset er mer synlig når det skinner i mørket, og det går det kanskje an å merke?

"La Vierge au Lys" malt av William Bouguereau.


Hvorfor "så opptatt av Maria"?

·      I kveld har vi satt Jesu mor, Maria, i sentrum. Har du en forklaring på at enkelte kirkesamfunn er mer opptatt av Maria enn andre?
Først vil jeg si at vi ikke er Mariasentrerte. Vi er Jesussentrerte. Men siden Maria henger så nøye sammen med Jesus, så går det ikke an å rive henne løs fra Jesus. De to henger nøye sammen, på en nesten fysisk måte. Jeg tror Maria betyr så mye mer for oss i de historiske kirkene fordi inkarnasjonen er så viktig for oss.

Hvor var det Gud ble menneske? Inne i mennesket Maria. Alt hos oss er mer inkarnatorisk, mer kroppslig. Vi tror ikke bare på en åndelig, usynlig kirke, men på en både usynlig og synlig, "inkarnert" kirke som er Jesu legeme på jorden. Vi tilber med ånd, sjel og kropp, og har sju nådemidler i stedet for bare to. Alt med troen er liksom mye mer kroppslig hos oss.

Dessuten tror jeg det er sånn fordi det alltid har vært sånn. Det er ikke vi som er rare, vi er bare vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Det er det som er definisjonen på katolsk tro. Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet. Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt.

"Ecce Mater tua!" "Dette er din mor!" (Jesus i Joh  19,27)
Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten
, gjennom alle århundrer (helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet) 


Forskjell på tilbedelse og ærbødighet

·      Hva ligger i Marias profeti i sin «lovsang» - fra nå av skal alle slekter prise meg salig?
Jeg får nesten lyst til å stille spørsmålet i retur: På hvilken måte føler egentlig protestanter at de priser Maria salig? Mitt inntrykk er at mange føler at de ikke kan prise Maria salig, selv om det står i Bibelen at vi skal gjøre det. De føler at det er farlig å prise henne på noe vis. Jeg selv er oppvokst med at Maria er nesten en ikke-figur, en ikke-person, som det er tryggest å ha minst mulig med å gjøre, for å unngå enhver fare for avgudsdyrkelse.

Jeg tenker at i en saligprisning av Maria ligger det iallfall et element av å være begeistret for Maria. Det ligger hengivenhet i det. Et element av kjærlighet og tilknytning. At hun er viktig for meg.

Hvis du priser noen salig, hyller du dem, på et vis. Kirken skiller skarpt mellom adoratio, som betyr tilbedelse, og honoratio, som betyr hyldest, en slags ærbødighet, at du gir dem ære - du kjenner det igjen fra engelsk, honour.

Tilbedelsen tilhører Gud alene, og det er avgudsdyrkelse hvis du tilber noe eller noen andre enn Gud. Det skjønner alle. Men ærbødighet er jo noe som sekulariserte nordmenn anno 2018 knapt har noe forhold til. Vi gir knapt Dronningen og Kongen ære, men det er altså noe i den retningen vi snakker om.

Hvis jeg neier for Dronningen eller bukker for Kongen betyr det ikke at jeg tilber dem. Dersom jeg kneler for Dronning Sonja eller for himmeldronningen Maria, betyr det ikke at jeg tilber noen av dem, men at jeg viser dem ære. 

Dette er et kroppsspråk og et hjertespråk som til en stor grad har gått tapt i vårt protestantiske og sekulariserte, moderne samfunn, og det gjør det jo vanskeligere å fatte hva det hele går i. Vi er blitt ganske fattige, vi har liksom ingenting mellom tilbedelse eller ingenting. Så det håper jeg at dere sitter igjen med etter dette foredraget: En lyst og nysgjerrighet på å oppdage det som faktisk finnes mellom ingenting og tilbedelse.

(Slutt på intervjuet, over til foredraget.)

Foto: Ragnhild Aadland Høen, på universitetsmuseet i Bergen

Maria Møy den reine


Jeg vil starte med å si tusen takk for invitasjonen. Jeg setter veldig stor pris på å bli invitert, og synes at det var modig gjort av dere å invitere meg, en katolsk kristen, til å snakke om Maria. Jeg skal innrømme at det hadde nok ikke jeg gjort den gang jeg var lutheraner.

Selv om jeg fant mye fint hos katolske forfattere og forkynnere, skygget jeg langt unna alt som hadde med Maria å gjøre. "Hva er vitsen med å ta den dårligste delen av det katolikkene driver med, avgudsdyrkelse, og hente inspirasjon av det", liksom, tenkte jeg. Jeg var veldig redd for å få et feil forhold til Maria. Det satt så dypt i meg at jeg hadde ikke en gang fått alt med Maria på plass før jeg konverterte. Men jeg visste jo at Den katolske kirke er Kirken, og at jeg kan stole på henne (Kirken), så da tok jeg det derfra. Og ti år senere er jeg der hvor dere finner meg nå.

Jeg lover at jeg skal snakke om Maria så varsomt jeg bare kan, samtidig som jeg vil forsøke å gi dere en smakebit av fylden av hva Kirken lærer om Maria. På slutten håper jeg du sitter igjen og føler deg inspirert og ja, glad, som det stod i møteannonsen for denne kvelden.

Generelt vil jeg si at som katolsk kristen opplever jeg at jeg har den samme troen som før, bare i en fyldigere utgave. Når det gjelder Maria derimot, er det kanskje der troen min har forandret seg mest, fra egentlig ingenting og til det dere skal få høre om nå.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen på Universitetsmuseet i Bergen

Vaksinert mot Maria

Jeg var så grundig vaksinert mot Maria-dyrkelse hjemmefra, at jeg nesten følte det var galt å synge "Vi synger med Maria vår store glede ut". Men jeg gledet meg over Maria der jeg fant henne i sangene vi sang i kirkekorene jeg gikk i. Jeg sang "Det hev ei rose sprunge" med stor glede og en følelse av noe stort og vakkert – en fornemmelse av mysterium og under, når vi sang om "Maria møy den reine bar rosa til vår jord". 

Sannheten er at Maria Møy den reine var høyt elsket i Norge før danskekongen stjal Kirken i Norge. Når jeg nå har våget å nærme meg Maria, har det vært fint å se hvordan hun er en del av min norske arv. Hun er ikke et fremmedelement. Hun hører til her i landet.

Jeg skal ta dere med på en slags vandring gjennom misforståelser, også blir bildet forhåpentligvis klarere og klarere etter hvert. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i Maria-festene og Maria-dogmene, også tar vi det derfra.

Jeg tenker jo ikke at dere i løpet av dette foredraget kommer dithen at dere sier ja og amen til alt, og tør å bli like glad i Maria som Jesus er, men målet mitt er at dere iallfall skal ha blitt litt mindre redd for henne og litt mer glad i henne. Ja, litt inspirert, av Den Hellige Ånd, han som fylte og fyller Maria.



Den viktigste tolkningsnøkkelen

Men la oss begynne med starten, nærmere bestemt med den viktigste tolkningsnøkkelen av dem alle. Det gikk opp et lys for meg den dagen soknepresten kunne fortelle at ingen av Den katolske kirkes dogmer om Maria handler om Maria. De handler om Jesus og om Kirken. 

Dogmet om at hun er jomfru er for eksempel viktig fordi Jesus var Guds og ikke Josefs biologiske sønn. Og dogmet om at hun er evig jomfru er viktig fordi Jesus var Guds enbårne sønn. Maria var den himmelens port, porta cæli, som Guds eneste sønn gikk gjennom, og etterpå kom det ingen Guds datter, eller flere sønner av Gud.

Guds enbårne sønn. Og Marias eneste sønn. Sammen med sin gode fosterfar, St. Josef. Denne statuen står på St. Sunniva skole i Oslo.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Hvis du i løpet av dette foredraget ikke skjønner hva et-eller-annet jeg har sagt om Maria har med Jesus eller med Kirken å gjøre, må du ikke skylde på Maria, da er det min skyld.

Det å bare snakke om Maria i et foredrag, det er ikke en vanlig ting for oss katolske kristne. Jeg har faktisk aldri hørt en eneste preken om Maria, heller ikke et foredrag, enda jeg har vært katolikk i elleve år nå snart. Det jeg formidler her i kveld, er et sammendrag av det jeg har plukket opp i i trosopplæringen jeg selv fikk før jeg ble katolikk, i bøker jeg har lest, i forkynnelse og i samtaler her og der (fordi Maria jo naturlig hører til og stadig dukker opp her og der), i liturgien, i fromhetslivet, i kunsten og musikken.

JESUS OG MARIA: To berømte malerier av William Bouguereau, La Vierge au Lys (The Virgin of the Lilies, 1899, speilvendt) og Pieta (1876), satt sammen til et nytt bilde. 

Inkarnasjonens betydning

La oss starte med spørsmålet vi snakket litt om før foredraget. Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med at vi har blikket festet på Jesus. 

Det henger sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod. Og hvordan ble Jesus Kristus kjøtt og blod? Jo, i Maria, hun som profeterte at “fra nå av skal alle slekter prise meg salig” (Luk 1,48). Ikke vær redd for henne. Du tilber ikke H. M. Dronning Sonja selv om du viser henne ære som Norges dronning. På samme måte tilber du ikke Maria selv om du viser henne ære som Himmelrikets dronning.

NORSK MIDDELALDER: Slik ble Gud kjød og tok bolig iblant oss.
Dette er kanskje den vakreste altertavlen i Norge - noe som kan være årsaken til at den kronede himmeldronningen Maria har fått stå her i Mariakirken i Bergen, omgitt av helgener, i så mange århundrer, også gjennom snart fem protestantiske århundrer. 
Klikk på bildet for å se nærmere på de vakre detaljene!
Foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

Herrens bebudelse

Jeg tenker det er naturlig å starte med den bibelteksten som vi nettopp har hørt. Vi befinner oss altså i høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", som er en av de eldste kirkefestene vi har. "Maria budskapsdag" som den heter i De norske kirke.

25. mars, ni måneder før juledag, feirer Kirken den store dagen da Maria sa ja til å bli Porta Caeli - himmelporten - som Gud kom gjennom til jorden. De kristne har alltid visst at livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen.

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen: "Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."

Utsnitt fra altertavlen i Mariakirken i Bergen.
Foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

Maria - evig jomfru

Hvorfor er det egentlig så nøye at Maria var jomfru da hun fødte Jesus? Fordi barnet hun fødte er Guds sønn, ikke Josefs. Han er Gud. Dette dogmet henger nøye sammen med kristologien, med læren om hvem Jesus er.

De protestantiske reformatorene Luther, Calvin, Zwingli OG katolske og ortodokse kristne er dessuten enige om at Jomfru Maria er Semper Virgo, at hun forble jomfru livet ut. Hvorfor er dette dogmet om Maria så viktig å holde fast ved? Fordi det var Guds enbårne sønn hun fødte. Fram til rasjonalismen på 1700-tallet var dette barnelærdom for alle kristne, uavhengig av konfesjon.

DEN ANDRE EVA: I bakgrunnen: Eva og Adam jages ut av Paradis av Guds engel.
I forgrunnen: Guds engel kommer til Maria, den andre Eva. Paradisets port åpnes på nytt. Maria blir den Himmelporten, Porta Cæli, som Gud kommer til verden gjennom.

Den andre Eva

Vi katolske kristne tenker på Jesus som den andre Adam og Maria som den andre Eva. Det er en logisk slutning ut fra innsikt i Skriften.

Vi vet at alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden, og Adam falt med henne.

Vi vet også at alt begynte å bli rettet opp igjen for menneskene da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.

Dialogen som fant sted mellom engelen Gabriel og Maria er den viktigste som har funnet sted i verdens historie. Tenk at Gud gjorde seg så avhengig av ett menneske!

Uten Maria, ingen Frelser og ingen frelse. Uten den andre Eva, ingen den andre Adam. De hører sammen, på en både fysisk og åndelig måte. Ved korset, ved livets tre, står de også sammen.

Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

Her må jeg kjapt legge til at Jesus og Maria deltar i Guds frelsesplan på ulikt nivå, de er ikke jevnbyrdige, og jeg vil sterkt presisere at Maria bare er et menneske som oss. Hun er ikke guddommelig. Det er et veldig, veldig viktig poeng. Vi tror ikke på en gudinne.


En sivilisasjon båret av bønn. Angelus (1857–59) av Jean-François Millet.
Foto: Wikimedia Commons


Angelus-bønnen

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag, året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag. Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.

I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker her i Norge  – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.

Angelus betyr engel på latin. I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?» I de neste tre slagene svarer Maria ja. I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:

«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!

Neste gang du hører 3 x 3 klokkeslag, så tenk på Herrens bebudelse, be om å bli fylt med Guds nåde slik Maria var det, og gi ditt ja til Jesus slik Maria gjorde det.


"Maria som Kvinnen i Åpenbaringen" av Peter Paul Rubens (1577-1640).
Du kan lese om dragens (djevelens) raseri mot Kvinnen (Maria) i Johannes Åpenbaring, hele kapittel 12.
Klikk på bildet for å se det i større format.
Foto: The J. Paul Getty Museum, Los Angeles, Open content

Maria som forbilde

Mange tenker på djevelen som en slags «jevnbyrdig motsats til Gud». Det er han ikke. Djevelen er bare en fallen skapning. Hans motsats er ikke Gud, men skapningen Maria. Det er derfor djevelen hater henne så intenst, slik vi kan lese om i Johannes Åpenbaring kapittel 12, og slik vi kan se på dette bildet:

Djevelens opprør mot Gud bestod i et rungende og stolt «non serviam»: «Jeg tjener ingen. JEG vil være gud.» Etter det har all synd bestått i dette: i ulydighet mot Gud og mangel på tillit til Guds godhet.

Maria er den store kontrasten til djevelen. Hun er ydmyk, stoler på Guds godhet og gir seg selv helt til Gud ved sitt «fiat», sitt «la det skje». «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,38) Slik gjør hun det mulig for Frelseren å komme til verden.

Maria etterlever troens lydighet på fullkomment vis, derfor er hun et stort forbilde for oss. Hun tar imot engelens budskap i tillit. Hun tror virkelig at «ingenting er umulig for Gud» (Luk 1,37). Hun samtykker: «Det skje meg som du har sagt» (Luk 1,38)

Og Elisabet sier om henne: «Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse» (Luk 1, 45). Det er for Marias tros skyld at alle slekter skal prise henne salig (Luk 1,48).

Maria er et forbilde for alle troende. Troen hennes vaklet aldri livet igjennom, ikke en gang i den siste prøvelsen da sønnen hennes døde på korset.


"Vår Frue av tegnet". Maria med Jesus i magen.
Klikk på bildet for å se nærmere på ikonene.

Forvirrende tittel: Guds mor

Noe av det mest talende som er sagt om Maria, står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

At Maria kalles Guds mor er nok den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

"Dette svimlende faktumet, at en jente i tenårene fikk bli Guds port inn i verden, tar ingenting bort fra Guds herlighet, det innebærer ingen subtraksjon i den tilbedelsen vi bare får gi til den ene og sanne Gud. Det gjør hans herlighet større." sier den svenske presten Anders Piltz.

Han fortsetter:
"Maria forholder seg ikke til Jesus som 1 + 1 = 2, som to konkurrenter om oppmerksomheten, men som 1 x 1 = 1, to som samvirker i samme plan, bare ikke samme plan. Maria er helt og holdent en skapning. [...]  
Maria er ikke en distra­herende faktor i utkanten av scenen, hun er prototypen for det troende mennesket, kalt som vi er til å bli Kristusbærere, til å føde Kristus til verden gjennom vårt liv!"
Navnet Guds mor er dessuten hentet direkte fra Bibelen, der Elisabeth kaller henne for nettopp dette: Herrens mor, når hun sier sitt Benedicta tu – velsignet er du.

«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?"



 Sterk Kristus-bekjennelse: "Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?"
Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)


Mater Dei

Og da, når vi først er inne i latinens vakre verden, tenker jeg det passer å ta et lite avbrekk med et dikt av den norske dominikanermunken Arnfinn Haram. Dette diktet er fra diktsamlingen hans "Babylonsk harpe" som er utgitt på Efrem forlag.

Først litt latinforklaring: Mater Dei betyr altså Guds Mor. Benedicta tu betyr "velsignet er du", Elisabeths hilsen til Jomfru Maria. Ecce mater tua betyr "dette er din mor", det var det Jesus sa til disippelen Johannes ved korset.

MATER DEI


Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!


Dette nære morsforholdet til Maria ønsker Jesus at vi alle skal ha, vi som er hans brødre og søstre. Han ønsker ikke at vi skal være morløse. Han har gitt oss sin egen mor til å være vår mor.

Det som var og er Marias hovedoppgave er å gi oss Jesus. Å gjøre ham tilgjengelig for oss, å dra oss nærmere ham. Å peke og peke og peke på Jesus og si «Det han sier dere, skal dere gjøre.» (Joh 2,5)

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg som er mor selv: Ikke noe menneske er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.

Foto: The Catholic Rose

Marias forstørrelsesglass

Her er den viktigste lærdommen om Maria som jeg har fått disse snart 11 årene: Det er ikke sant at hvis du blir glad i Maria vil hun ta fokuset fra Jesus. Tvert imot. Når du tar Maria i hånden fører hun deg alltid til Jesus, og hun sier: «Det han sier til deg, skal du gjøre.» (jf. Joh 2,5) Bare prøv selv.

La meg få gi deg forstørrelsesglasset som Maria holder i hånden. Hva tror du vil skje hvis du tar imot det? Jeg oppdaget Jomfru Marias forstørrelsesglass da jeg leste dette sitatet av Pave Benedikt XVI: «Marias storhet består i det faktum at hun ønsker å opphøye Gud, ikke seg selv.»

Det vil si, jeg leste sitatet på engelsk, og da står det: «Mary’s greatness consists in the fact that she wants to magnify God, not herself.» Det engelske ordet «magnify» kan bety to ting på norsk: 1. Opphøye og 2. Forstørre. På engelsk heter et forstørrelsesglass «magnifier».

Når Maria sier «Min sjel opphøyer Herren» (Luk 1,46), sier hun på engelsk: «My soul magnifies the Lord». Fant du igjen forstørrelsesglasset? Hvem var det som ble forstørret når du så gjennom det? Herren, så klart. Maria retter aldri forstørrelsesglasset mot seg selv.

Du ser det også i ikonene, der Maria alltid peker på Jesus eller slår blikket ned mot han. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.

Når du nærmer deg Maria peker hun alltid på Jesus og drar deg mot ham. Hver gang du ser gjennom forstørrelsesglasset som hun rekker deg, vil du oppdage at Jesus vokser og blir større i ditt liv.

I Marias Lovsang – på latin: Magnificat – synger Maria dette: «Han gjorde storverk med sin store arm; [...] men de små opphøyet han». Herren opphøyet tenåringen Maria til å bli den som fødte hans frelsesplan inn i verden. Gud forstørrer og opphøyer alltid de små og ydmyke – ikke de store og stolte.

Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss.

Dermed blir spørsmålet: Hvordan kan Guds Ord bli levende i deg, i din kropp? Hva vil Jesus med deg i dag? Du kan være sikker på at Gud vil noe med livet ditt, også denne onsdagen. Bare spør ham, han svarer mer enn gjerne.

"L'Assomption" av Bruno Chérier (1893)
Klikk på bildet for å se det i større format.

Marias opptakelse i Himmelen

15. august feirer vi festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen, som er ett av dogmene om Maria. Dette er et av de dogmene som egentlig handler om Kirken.

Hvorfor er det et poeng at Maria ble opptatt i den himmelske herlighet med både kropp og sjel? Fordi det viser oss at legemets oppstandelse er reell. Det er en oppfyllelse av det løftet Jesus har gitt alle som følger ham om at vi også vil bli tatt imot i Paradis. Helt fysisk, helt virkelig. Er det ikke herlig?

Denne læren om Marias opptakelse i Himmelen har blitt utrolig fremmed for protestanter i dag, de fleste har nok ikke en gang hørt om den, men i mange århundrer var den en del av luthersk kristendom. Luther selv holdt den for å være sann! Å hevde at Den katolske kirke fikk en «ny lære» om Marias opptakelse i himmelen i 1950 er dermed like korrekt som å si at treenighetslæren var en ny lære som oppstod på kirkemøtet i Nikea i år 325.

Kan man finne resonansbunn i Skriften for læren om Marias opptakelse i himmelen i Skriften? Ja, det kan man. Når vi vet at Gud kunne ta både Enok og Elias opp til himmelen med sjel og legeme er det vanskelig å forstå at denne æren ikke kunne bli hans sønns mor til ære også. Det er ikke sånn at noe er sant bare hvis det står i Bibelen. Noe er sant fordi det er sant. Når vi vet at Kirken helt fra de tidligste tider har feiret denne læren i liturgien – ja, da stiller man seg på sidelinjen kirkelig sett om man hevder noe annet.

Og for alle som vet hvor viktige relikvier er for katolske og ortodokse kirke: Det er et faktum at det ikke et eneste sted i verden finnes, eller har fantes, noen som hevder de har en relikvie fra Marias kropp. Det betyr bare én ting: At hun faktisk ble tatt opp til Himmelen med sjel OG kropp. Dette er noe Kirken har visst hele tiden.


Maria som Himmeldronningen. I det gamle Testamente var det kongens mor som var dronning, ikke kongens kone.


Himmeldronningen

I katolsk tid i Norge var Marias Himmelfart en av de fem Maria-merkedagene på den norske primstaven. På primstaven finner du disse Maria-dagene: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, Maria Himmelfart 15. august, Marimesse om høsten (Marias fødselsdag) 8. september og Marias unnfangelse 8. desember.

Hvis du har en primstav, vil du se at det er en krone avmerket på denne dagen, på “Marias Himmelfart”. En krone fordi Maria er himmeldronningen. I det gamle Testamente var det nemlig kongens mor som var dronning, ikke kongens kone, og i Johannes Åpenbaring er Maria kronet som dronning i himmelen (Åp 12,1), med en krans av tolv stjerner på hodet.

På grunn av himmeldronningen Jomfru Maria har vi tradisjonen med at bruder i Norge hadde brudekroner i katolsk tid, noe som fortsatt er tradisjon i bryllup der brudeparet gifter seg i bunad. Katolsk tro er ikke en fremmed tro i Norge. Det er våre forfedres tro. Det var Den katolske kirke som brakte kristendommen til Norge.

VAKKER MARIA-KJÆRLIGHET: Marias krone. Norsk brudekrone med helgenfigurer, utstilt i kirkekunstutstillingen på Norsk Folkemuseum. Antakelig laget i Bergen i ca 1520. Den øverste delen av kronen er fra slutten av 1600-tallet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Marias fødselsdag – om Maria og helgenene

8. september feires Jomfru Marias fødselsdag i Kirken over hele verden. «Marimesse om høsten» heter denne dagen på primstaven. Det er bare tre personer som Kirken feirer fødselsdagen til: Jesus, Maria og den hellige Johannes Døperen. Jeg tror jeg må si noe her om helgenene generelt, der Maria altså er den aller fremste. Det som Den katolske kirke lærer om helgenene, er bare en logisk konsekvens av den kristne troen på oppstandelsen.

Jesus selv sier: «Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» (Matt 22,31-32)

Alt hva Den katolske og Den ortodokse kirke lærer om Maria og helgenene er bare en logisk konsekvens av dette: At Gud er en Gud for de levende.

Det er ingen som kan be til Maria eller be til helgenene, men vi spør dem om forbønn. Å tilbe et menneske er den største synd. Det er avgudsdyrkelse, og det fordømmer Kirken selvsagt. Maria-ærbødigheten handler om å vise henne ære. Men i vår tid vet vi jo ikke lenger hva det er, vi viser ikke en gang kongen eller statsministeren ære.

Vi som er katolske og ortodokse kristne tilber ikke hverken Maria eller helgener eller noe annet enn den treenige Gud. Men dette er den kristne tro: At døden bare er en overgang. De troende som har gått foran oss er ikke døde. De lever. Og de er forenet med Jesus. Han ber for oss, det står det i Bibelen. De som er forenet med ham ber selvsagt sammen med ham – i Guds fullkomne fred. At man vender seg til de hellige og spør om deres forbønn var helt selvsagt i kristenheten helt fram til 1500-talet, fordi Gud er de levendes og ikke de dødes Gud.

Kirken er én og udelelig, og ikke en gang døden kan skille oss, fordi vi er forenet med hverandre i Kristus. Vi er ett med dem som har gått foran. Det er synlig her i den delte alterringen i gamle Øyestad kirke - den andre halvdelen av alterringen er i Himmelen. Det blir  også synlig i åpenbaringen av Jesus på Tabors fjell. Der kommer hele Kirken til syne, både den synlige og den usynlige, representert ved Moses, Elias og de tre apostlene (Matt 17).

Hele Kirken er Kristi legeme, og Jesu kropp er ikke begrenset av de jordiske kategoriene tid og rom. Heller ikke er den begrenset av døden.

Jesus selv sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh 11,25-26)

Det tror jeg. Jeg lever mitt liv i troen på alt det vi bekjenner i trosbekjennelsene, inkludert troen på de helliges samfunn, communio sanctorum, fellesskapet med de hellige. Og jeg merker at det bønnefellesskapet virker. Gud svarer på bønn fra alle oss som er hans, enten vi befinner oss her eller der.

Helt til jeg er hjemme hos Gud bæres jeg av Kristus, av Kirkens tro og Kirkens bønner. Jeg lever ikke livet mitt alene. Jeg reiser ikke alene. Jeg er omgitt av de helliges samfunn, i himmelen og på jorden. Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.

Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, flammer, og kors avbildes Marias rene hjerte med roser, flammer og sverd. Liljen symboliserer renhet og jomfruelighet.

Neste fine dag: Jomfru Marias rene hjerte

Minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte er en dag som flytter på seg gjennom kirkeåret, sammen med festen for Jesu hellige hjerte.

”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8).

Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse: "ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." (Luk 2,35).

Gud kom til verden gjennom Maria. Det fyller meg med ærefrykt.

Gud kunne bli menneske i Maria fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham. ”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren” [lenke til Spotify].

Jeg ber Gud om å gi meg et hjerte som Marias, som ikke søker min egen vilje, men bare Guds vilje.


Klikk på bildet og zoom inn for å se alle de fine detaljene!
Foto: Frode Inge Helland, Creative Commons

Neste fest: Jomfru Marias uplettede unnfangelse

8. desember feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Det betyr: Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær.»

Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). Allerede helt fra unnfangelsen var hun det.

Festen for Marias uplettede unnfangelse er enda en av disse vakre Maria-dagene som ofte blir misforstått av nåtidens protestanter. Allerede den tidlige kirke og middelalderens kirke lærte at Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes Uplettede unnfangelse. I Den katolske kirke har dette formelt vært et dogme siden 1854, det vil si en trossannhet som alle katolikker er forpliktet på. Det er ikke en ny lære som ble oppfunnet da, like lite som treenighetslæren ble oppfunnet i Nikea i 325.

Her er det som trengs å presiseres med hensyn til denne festen: I likhet med alle andre mennesker har Jomfru Maria mottatt all nåde gjennom Jesus Kristus. Også Maria ble frelst gjennom Kristi offerdød, ved Jesu frelsesverk alene.

Men Gud lever i evigheten og vet alt på forhånd, derfor kunne han på forhånd befri Maria fra arvesyndens plett.

På den måten gjorde Gud Faderen henne til et tabernakel, og en ren og verdig mor for sin sønn. Det gjør ikke Maria mindre menneskelig. Det gjør henne mer menneskelig, hun er slik mennesket var skapt til å være.

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Som kristne leser vi GT i lys av NT. Da er det lett å se mange Maria-paralleller: 

  • Maria er tempelet der Herrens hellighet bor. 
  • Hun er tabernakelet. 
  • Hun er Paktens ark som rommer Guds ord. 

Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.

Igjen: Alt du oppdager om Maria, gir deg nye innsikter i hva Kirken er og hvem Jesus er. Hun fører deg alltid nærmere Jesus.

Ta Maria til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede.


"L'innocence" av William Bouguereau

Julen. Med Maria til Betlehem.

Julen er ikke en Maria-fest, men Maria er der også. Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud.

«I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4).

Når det er jul, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg: Ingen er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.



Kyndelsmesse - også en Mariadag

40 dager etter fødselen, 2. februar, ble Jesus båret til tempelet av sin mor, Jomfru Maria, og den hellige Josef. Kyndelsmesse var derfor en av Maria-merkedagene på den norske primstaven. Det var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771.

Hvorfor kalles det Kyndelsmesse? På latin het messen tidligere Missa Candelarum, av candela som er latin for vokslys. På norrønt ble det til kyndill, og derav det norske navnet Kyndelsmesse. På denne dagen innvies og velsignes alle rituelle lys som skal brukes i kirken hele året. Alle de troende får også med seg lys hjem fra messen. Disse lysene som vi tar med hjem er et tegn på Kristus, «verdens lys».

Kanskje har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? Det hadde min mormor. I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine. Fortsatt er det sånn at vi tar med oss lysene hjem fra kyndelsmessen i kirken som små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Vi tar dem frem til de tilfellene når det er noe helt spesielt vi vil be for/løfte opp til Gud.


PEONEN: "Rosen uten torner" er en av de mange vakre Maria-blomstene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Maria dukker opp i naturen også

Maria var høyt elsket i Norge gjennom mange århundrer. Fortsatt er det om lag 50 blomster som bærer Maria-navn i Norge. For eksempel: marikåpe, flekkmarihånd, Maria nøkleblom, mariauga (snøsøte - gentiana nivalis), Jomfru Marias fingerbøl (blåklokker), mariblom (tusenfryd), Marias sengehalm (engkarse), og Jomru Maria gullsko (tiriltunge). For å nevne noen. Guds Mor har satt sine spor i Norge.

Maria er himmeldronningen og rosen er blomstenes dronning, ergo er rosen også en Maria-blomst. Nå er riktignok ikke peonen i rosefamilien, sånn egentlig, men kallenavnet dens er "rosen uten torner" - noe som er den perfekte beskrivelse av Maria. Derfor er peonen også en Maria-blomst. Sånn kunne jeg ha fortsatt.

Hvis dette hadde vært et katolsk forum, ville jeg i tillegg snakket om rosenkransbønnen, som er en syntese av evangeliet, en Jesus-meditasjons-bønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv.
Jeg ville ha snakket om skapularet og om andre konkrete ting fra den katolske Maria-fromhetstradisjonen. Men jeg tror dere har hørt nok nå. Nok til at dere ikke lenger trenger å være så redde for å nærme dere Jomfru Maria.

Ikke vær redd for Maria.
Ikke vær redd for å bli glad i henne.
Du klarer uansett aldri til å elske henne høyere enn det Jesus gjør. Aldri i evighet.


Her er foredraget slutt. Under det neste bildet finner du en legende om tre av mariablomstene. Til slutt finner du Maria-musikk, inkludert Spotify-spillelisten der jeg tar vare på noe av den fineste kirkemusikken jeg finner.


MARIABLOMSTER: Øverst fra venstre: Roser, mariatistel og Jomfru Marias fingerbøl (blåklokke). Nederst fra venstre: Jomfru Maria gullsko (tiriltunge), flekkmarihånd og marikåpe. Har du lyst til å lese noen Maria-legender om hvordan blomstene fikk navnene sine? Les boken "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender" av Eiliv Grue (Luther forlag, 2007). Klikk på bildet for å se nærmere på blomstene!
Alle foto i blomstermosaikken: Ragnhild H. Aadland Høen

Legenden om Maria gullsko, mariauge og mariatistelen


I folketradisjonen ble det fortalt om hvordan Jomfru Maria vandret i fjell og daler. Her er en legende om tre av mariablomstene, gjenfortalt i noe forkortet utgave. 


Djevelen dro omkring i verden for å gjøre skade på alt det gode og vakre Gud hadde skapt. Han sendte ut en vind som hvisket til alt liv som gror: "Ikke tro at du er verdifull. Alle andre vekster er vakrere og nyttigere enn deg." Jo mer blomstene så på hverandre, jo mer trodde de at det de hørte var sant. 

Jomfru Maria ble harm over at djevelen hadde tråkket over blomsterengene med vondskapen sin, slik at plantene hadde blitt bitre og motløse. Derfor satte hun seg ned og snakket med blomstene. 

Først snakket hun med Snøsøte som knapt ville åpne den blå kronen sin: - Jeg vet du har blitt bitter av at Den onde har narret deg til å tro at du ikke er noe verdt.  Fra nå av skal du ha navnet mariauge. Det bitre i deg skal bli til legedom for folk og fe. Gled deg nå over at du er så viselig skapt! 

Deretter vendte hun seg til Mariatistelen: - Så kvasse torner du kler deg i. Slik går det ofte med den som mister troen på seg selv, de blir enda mer ensomme. Fra nå av skal du ha navnet Mariatistelen. Du skal være verdifull for de som trenger deg som mat, og plantesaften din skal være til hjelp mot forgiftning og helseplager. Du vet hvordan Den onde prøvde å skade deg. Derfor har du nå fått kraft til å lege andre som har fått skader eller plager.

Til tiriltungen sa hun: Kjære deg, jeg vet du har hatt en vond tid og at motgangen har kostet deg mye. Men du får en oppgave av meg. Jeg vil at du skal vokse alle steder der jeg har trådt. Fra nå av skal du med ditt solgull lyse opp i alle bakker og fortelle om at her har Himmeldronningen vandret. Derfor får du et nytt navn. Fra nå av skal du hete Jomfru Maria Gullsko.

Kilde: "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender", Luther Forlag (2007)


Tre anbefalingsverdige bøker om Maria-blomster og andre kristne legendefortellinger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jomfru Mariablomster - Et knippe legender


Jeg har tre bøker med blomsterlegender, og anbefaler dem alle tre.


  1. "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender" av Eiliv Grue (Luther forlag, 2007). Boken er dessverre utsolgt fra forlaget, men du kan være heldig å få tak i den gjennom antikvariat.net - og du kan låne den på biblioteket!
  2. "Undring - Blomsterlegender og fortellinger" av Eliv Grue (Luther forlag, 2008). Det kan se ut som at ARK i Mo i Rana er den siste bokhandelen i Norge som har denne boken. Den er utsolgt fra forlaget.
  3. "Maria vandrer over bergene - Marianavn i gamle blomstertradisjoner" av Berit Dahl Soltvedt (Emilia forlag, 2002). Her finner du den hos norli.no.

Villroser i munkenes klosterhage på Selja. Hele Selja er Marias hage, med massevis av Maria-blomster over alt.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja

Vakker Maria-musikk

Etter foredraget sang vi "Å skjønnest rose på vår jord" som allsang. Grimstad kirkekor fremførte nydelige Gabriel's Message og Trond Kvernos Ave Maria.





Iver Kleives versjon av "Å skjønnest rose på vår jord" på albumet "Juleevangeliet" (Kirkelig Kulturverksted, 1998) er også fin. Den kan du høre her på Spotify. (OK, det går an å høre at arrangementet er fra 1998, men kveding er tidløst, da.)

Fikk du lyst til å høre Maria var en møy så ren som jeg refererte til i foredraget? Her på Spotify kan du høre Marian Aas Hansen synge den på albumet Stille natt (2013).


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, på Universitetsmuseet i Bergen

Min fineste Maria-musikk

Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kormusikken jeg finner. På den listen finner du blant annet mange nydelige Maria-sanger. Klikk her for å lytte til dem.


Mine spillelister er levende lister. Det vil si at det hender jeg bytter ut sanger på listene mine. Noen sanger forsvinner, andre kommer til. Derfor anbefaler jeg at du oppretter din egen "min fineste kirkemusikk"-playlist der du lagrer den musikken som du ønsker å beholde/vil være sikker på at du finner igjen.


Slik starter spillelisten "Ragnhilds kormusikk". Hvis alt har gått som planlagt, har jeg nå gjort det slik at to av spillelistene mine er offentlig - denne spillelisten og spillelisten min "Kristent" - mens de andre spillelistene mine er private. Si gjerne fra i kommentarfeltet hvis det ikke er sånn! Her finner du profilen min på Spotify.