 |
| 17. mai er dagen da Gud dukker opp overalt. Gud signe vårt dyre fedreland! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Her er glade elever fra den katolske St. Sunniva skole på vei opp Slottsbakken 17. mai 2026. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Noe av det vakreste jeg vet i hele verden, er 17. mai-togene – og spesielt i Bergen, der barnetoget og hovedprosesjonen går samtidig gjennom byen.
Der kommer de alle sammen, både alle de nydelige barna og Misjonssambandet, den katolske St. Paul skole, KRIK, Sjømannskirken og KFUK-KFUM. Der går Frelsesarmeen og synger «Deg være ære», Bergens Indremisjon synger «Det lille lys jeg har, det skal få skinne klart» og bergenserne synger med på fortauet, i full offentlighet, og jeg tenker: Så fantastisk! Takk Jesus, for at vi får gå her i full offentlighet og følge etter deg! Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så óg i Norge.
17. mai er dagen da Gud dukker opp overalt. Gud signe vårt dyre fedreland! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god! Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Takk og lov at nordmenn er så glade i tradisjoner, slik at vi fortsetter med å gi denne rike sangskatten videre. Må det fortsette og fortsette.Jeg elsker Norge hver dag. Men på nasjonaldagen kommer takknemligheten for, kjærligheten til og nøden for fedrelandet mitt ekstra sterkt til overflaten. I sum blir det en solid dose ømhet. Det gjør at dette er en dag da tårene triller ofte og lett hos meg – og spesielt i høymessen. Jeg har en sånn bønnenød for denne nasjonen. Vi må be for Norge!
Som pater Josef Ottersen sa det i sin 17. mai-preken: «For det er mye i dagens samfunn som ligner det mørket som kristningen her i landet forsøkte å rydde opp i for tusen år siden. Vi må kjempe for en frihet som betyr noe mer enn å være som strå som svaier i vinden og følger tidsånden. Vi må kjempe for en fred som ikke er av denne verden.» «Dette er en dag for takknemlighet og jublende glede. Men det er også en dag for å be intenst for vårt land og våre statsledere.» Amen! Begge deler må med på nasjonaldagen: Stor takknemlighet. Stor forbønnsnød.
Vi lever i en tid med stort alvor og stort håp. Våre barn og barnebarn vokser opp i en annen, mørkere verden enn den jeg vokste opp i. Slik Frodo sier det i Tolkiens roman Ringenes Herre: «Jeg skulle ønske det ikke hadde behøvd å skje akkurat i min tid.» «Det gjør jeg også,» svarer Gandalf, «og det gjør alle som lever lenge nok til å oppleve slike tider. Men det er ikke opp til dem å bestemme. Alt vi kan bestemme er hva vi skal gjøre med den tiden som er gitt oss.»
Når mørket siger på, kan dette sette mot i deg: Det er ikke tilfeldig at du lever akkurat nå. Gud skapte deg fordi han så at verden trengte akkurat deg i denne tiden. Det er godt verden har deg. Du er skapt for en tid som dette (jf. Est 4,14). Som St. Jeanne d'Arc sa det: «Jeg er ikke redd. Jeg ble skapt for dette».
«Gud, utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar burt.
Ver du oss ljoset og livet.»
(De siste ordene i Fagert er landet, Anders Hovden, 1907)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 18. mai 2026 da 1. Timoteus 2,1-4 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.
 |
| Det vakre abumet "ja, vi elsker" med Forsvarets stabsmusikk og Schola Cantorum er fast lydspor når jeg stryker bunadsklær og annet fintøy før 17. mai. Da er det lett å bli fylt av takknemlighet og bønn for Norge. Det går helt av seg selv, faktisk. |
Lyttetips
"Fagert er landet" er en utrolig vakker salme. Jeg vil anbefale disse tre innspillingene - har satt inn lenker til Spotify:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.