Ettertanke | Akkurat nå skjer det noe vidunderlig over hele landet

DET ER VÅR VAKT: Gud har forandret Norge før, gjennom sin Kirke, og han vil gjøre det igjen – gjennom deg. Bildet er tatt 4. juli av en av deltakerne på Bønn fra Selja, da jeg stod på muren på Selja mens Gud lot lyset strømme inn over landet.
(Alle bildene i denne saken er ufiltrerte og er ikke behandlet på noen måte.)

Noe av det vakreste jeg vet, er når kristne ber sammen på tvers av kirkesamfunnene. Da får vi glimt av hvordan det skulle ha vært hele tiden. Jesus ber om at vi skal være ett, «for at verden skal tro» (Joh 17,21). Det er det som står på spill: verdens frelse.

Akkurat nå skjer det noe vidunderlig over hele landet. Hele Norge ber er en bønnestafett som går døgnet rundt gjennom hele 2026. For to uker siden kom bønnefakkelen til den høye himmelen og det store havet ved øya Selja. Der tok Bønn fra Selja ansvaret for 24 timer med kontinuerlig bønnevakt.

Timene flyr av gårde. Den første timen, ved midnatt, synger og ber vi i klosterruinen, i lett regn. Deretter går vi opp i Sunniva-hulen, som er Norges eldste kirke. Her ble Kirken født i Norge. «Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» (Fork 3,15)

Vi ber: Vekk opp ditt folk. Vend oss tilbake til deg, Gud. Og med blikket festet på tre brennende fakler ber vi: «Gjør oss brennende.»

«Den som synger, ber dobbelt», sa kirkefaderen Augustin. Akkurat det skjer nå. I fri bønn. Det hele ligner på tidebønnenes gregorianske melodilinjer som gjentas, med nye ord i hver linje. Klokken fire på morgenen går jeg hjem, mens andre, som har sovet, tar over bønnevakten i hulen. På stien hjem får jeg en vakker konsert av småfuglene. Selja yrer av liv.

Utpå kvelden er jeg tilbake igjen i hulen. Nå er vi forsterket av tre musikere. Utenfor huleåpningen strømmer regnet ned over Selja mens vi synger flerstemt: «Som vannet bryter gjennom, slik bryter din herlighet fram. Strømmer av regn faller over oss, strømmer av vårregn og høstregn er her.» 

Vi ser utover horisonten. Det ser mørkt ut. Men mens vi synger «Se i nåde til oss» skjer det noe. Langt ute i havet ved Stadt, under det tunge skylaget, aner vi noe. En tynn stripe av lys!

Jeg ber inni meg: Se i nåde til oss! Kyrie eleison. Å Herre Jesus, miskunn deg over oss! Send ditt lys over landet vårt på nytt. Riv bort mørket som har lagt seg over oss!

Og han gjør det: Foran øynene våre åpner himmelen seg opp. Det vakreste, gyldneste kveldslys strømmer inn fra havet i vest – slik det gjorde for over tusen år siden da de keltiske kristne kom til oss med evangeliets lys. 

Vi ser ut over de majestetiske fjellene ved Stadt og synger «Se, han kommer springende imot deg på fjellene, din kjære redningsmann, hvem er vel lik ham? Stig nå opp på murene og rop til alle byene: Gå og gjør deg beredt! Fortell hva du har sett!»

Himmelen åpner seg helt over oss. Sammen søker vi Guds ansikt, og vi synger: «Hellige og engler bøyer seg for deg. Jesus, du fortjener alt.» «Dag og natt, natt og dag, la pris stige opp.» 

Ved midnatt avslutter vi med å synge nasjonalsangen. «Norske mann i hus og hytte, takk, din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.»

Så ruller Hele Norge ber videre. Menigheter, klostre og kristne fellesskap fra hele landet har fylt bønnevaktkalenderen i 2026. Men: i juli er det vanskelig å fylle alle døgnene. Derfor kan enkeltpersoner nå booke en time i bønn på helenorgeber.no.

Vil du være med og bære Norge i bønn? Vil du være den som sørger for at ikke et eneste minutt står Norge uten bønnevakt i 2026? Gud har forandret Norge før, gjennom sin Kirke, og han vil gjøre det igjen – gjennom deg. Ikke sov nå! Det er nå det gjelder. Dette er vår vakt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. juli 2026 da Kolosserne 1,9-14 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Utsikten fra hulen på Selja klokken 22.01. Slik starter det. Alt er grått, og så mørkt og konturløst at vi ikke en gang kan se horisonten. Utenfor huleåpningen strømmer regnet ned mens vi synger flerstemt: «Som vannet bryter gjennom, slik bryter din herlighet fram. Strømmer av regn faller over oss, strømmer av vårregn og høstregn er her.» 

Klokken er 22.08. Vi ser utover horisonten. Det ser mørkt ut. Men mens vi synger «Se i nåde til oss» skjer det noe. Langt ute i havet ved Stadt, under det tunge skylaget, aner vi noe. En tynn stripe av lys!

Vi synger "Se i nåde til oss. Kyrie eleison. Miskunne deg over oss!"
Og jeg ber inni meg: Se i nåde til oss! Kyrie eleison. Å Herre Jesus, miskunn deg over oss! Send ditt lys over landet vårt på nytt. Riv bort mørket som har lagt seg over oss!

Og han gjør det: Foran øynene våre åpner himmelen seg opp. Det vakreste, gyldneste kveldslys strømmer inn fra havet i vest – slik det gjorde for over tusen år siden da de keltiske kristne kom til oss med evangeliets lys. 

Dette er bildet jeg tok da jeg stod på muren (forrige foto). Foran: St. Sunniva-kirken - Norges eldste steinbygning. Nede på sletten: Benediktinerklosteret, bygd på 1000-tallet.
På sjøen ser du Klosterbåten som kommer med bønneforsterkninger.
Sammen søker vi Guds ansikt, og vi synger:
«Hellige og engler bøyer seg for deg. Jesus, du fortjener alt.»
«Dag og natt, natt og dag, la pris stige opp.» 

Himmelen åpner seg helt over oss. Vi synger: «Se, han kommer springende imot deg på fjellene, din kjære redningsmann, hvem er vel lik ham? Stig nå opp på murene og rop til alle byene: Gå og gjør deg beredt! Fortell hva du har sett!»

Sigrid Undset om Selja: "Det eldste kirketak i Norge"

Sigrid Undset om Selja: "De sommerdagene jeg var der ute for noen år siden var det fint vær – høie drivende skyer som solskinnet silte ut av, så det glitret svakt og flekkevis ute i havet og lyste opp her og der over øens gule myrer og grønne gressvoller."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Høit oppe lyser den lille ruinen av Sunnivakirken, og bakom den gaper helleren inn i berget - det eldste kirketak i Norge, og det eneste som står som vi har grunn til å tro, Sankt Olav har knelt under." Slik skriver Sigrid Undset i kapittelet "Sankta Sunniva og Seljemennene" i boken "Norske helgener" (Aschehoug, 1937).

Jeg siterer fra side 99-100: "Seljumannamesse" – minnefesten for St.a Sunniva og hennes følge – er blitt feiret like lenge som vi har noen opplysninger om en kirkelig festkalender for Norge. Og at prestene skulde ha feiret Kristi Legemes og Blods offer på alteret til minne om "de hellige som hviler i Kinn og på Selja" er lite sannsynlig, hvis de ikke selv hadde trodd at deres martyrium som de takket Gud for var en historisk kjensgjerning.

Offertoriet på Sunniva-dagen 8. juli, lyder slik: "Anima nostra sicut passer erepta est, de laqueo venantium. Laques contritus est, et nos liberati sumus. Adjutorium nostrum in nomine  Domino, qui fecit caelum et terram." "Vår sjel er blitt fridd ut som spurten av jegerens snare. Snaren er brutt sund og vi er blitt fridd ut. Vår hjelp er i Herrens navn. Han som har skapt himmel og jord".

Evangeliet er tatt fra Apostelen Mattheus tiende kapitel, vers 26 ff:

"Det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbaret, og det er intet hemmelig som ikke skal bli kjent. Hvad jeg sier dere i mørket, tal det i lyset, og det som blir hvisket dere i øret, skal dere predike fra hustakene. Og frykt ikke for dem som slår ihjel legemet, men ikke evner å slå ihjel sjelen, men frykt meget mere ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! Blir ikke to spurver solgt for en skilling? Og likevel faller ikke en av dem til jorden uten at eders Far. Alle eders hodehår er jo talt. Derfor, vær ikke redde, dere er bedre enn mange spurver. Hver den altså som vil bekjennes mig for menneskene, ham vil også jeg kjennes ved innfor min Far som er i himmelen."

Hvert spor av skogen på Selja er forsvunnet nu, og der finnes ikke huser annet enn noen små heimer ved stranden på nordsiden. Fra båtstøen der fører en slags vei, muret ut med stener hvor det bærer over dokker og bløte myrsøkk, vestover langs stranden. Den fører forbi Heilagramannavik ut til klosterruinen. Albanuskirkens tårn står enda i full høide. Det lyse murverk mot den mørke berghammeren bakom er et sjømerke som en kan se langt ut tilhavs.

I det fuktige sjøklima gror gress og lyng og småbusker frodig grønne, men sletten ved klosterruinen er blitt bløtmyr igjen, som den vel var før munkene kom til øen og dyrket den op. Og folk inne fra fastlandet bruker øen til beite, som i Sunnivas tid. Nu er det mest sau som går der - sau beiter på grønnsværet i det gamle kirkeskibet og i klosterets takløse rum.

Bortenfor klosterruinene tar stien bratt opover forbi de gamle terrassemurer som har stått, Gud vet hvor lenge. Nu raser de ut litt mere for hvert år. Stien er gjort med trappetrin, og ved siden av den rinner bekken som springer ut oppe i helleren. Det søte klare vann skal være lett radioaktivt, og det hender visst enda at folk henter av det til syke.

Høit oppe lyser den lille ruinen av Sunnivakirken, og bakom den gaper helleren inn i berget - det eldste kirketak i Norge, og det eneste som står som vi har grunn til å tro, Sankt Olav har knelt under. Han landet på Selja da han kom hjem for å vinne Norge og føre Olav Tryggvessons kristningsverk videre.

Fra hellerens åpning har en utsyn over Nordsjøen og bukten nedenunder, der brenningen glitrer hvitt over skjærene bestandig, og en klokkebøye et sted ute ved pynten av Stattlandet sukker og klinger svakt og fjernt og uopphørlig. Under en i luften kretser måkene og skriker – stimler sammen og larmer iltert, når fiskørnen i hammeren blir nærgående.

De sommerdagene jeg var der ute for noen år siden var det fint vær – høie drivende skyer som solskinnet silte ut av, så det glitret svakt og flekkevis ute i havet og lyste opp her og der over øens gule myrer og grønne gressvoller.

Så kom en regnskur og drev foran huleåpningen som et slør av glitrende dråper, og gjennem dråpefallet skinnet solen inn i helleren, så mosen innerst på den gamle alterplassen gnistret irrgrønn, og det tykke lag av gammel sauetadd over hellerens gulv synte myke og rustbrunt fløielsaktig. Gjennem regnets sus og brenningens dønn nede ved fjellfoten rislet Sunniva kilde med mangfoldige små og klingre toner, og noen sauer som ikke turde ty op i hulen fordi det var noen folk der, bræket bedrøvet og søke sammen i ruinen av Sunnivas kirke utenfor. En lamunge hoppet op på den murede pallen ved bakveggen hvor skrinet engang har stått. Den la sig nedpå, hvit og pen, og så ut som den visste at den tok sig symbolsk ut."

Du kan lese hele boken digitalt på Nasjonalbibliotekets nettside, nb.no.

Ønsker du å ha ditt eget eksempler i bokhyllen?

Boken utkom i 1937, og er ikke trykket opp på ny. Men fortvil ikke – det finnes flere eksemplarer av Sigrid Undsets Norske helgener til salgs hos antikvariat.no.

Du kan også være heldig å finne Sigrid Undsets Norske helgener hos bookis.no.
For ikke å glemme at det også hender at denne boken dukker opp hos finn.no.

Vil du se bilde av Sigrid Undset i hulen på Selja?

Det kan du gjøre her hos Digitalt museum.

Mikkelsmesse | Andakt i MF-kapellet

ST. MIKAELSKYRKJA: På Selja kan du høre sus av englevinger.
Utsikt fra St. Mikaelskirken på Selja. Benediktinermunkene viet hulekirken, "Norges eldste stående kirketak", til den hellige erkeengelen Mikael. Skyen på bildet er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et velsignet øyeblikk.
Foto: Lasse Fløde ©, publisert med tillatelse

I anledning mikkelsemsse i dag, løfter opp igjen denne bloggposten fra 28. september 2022, da jeg holdt morgenandakten i MF-kapellet. Dagens evangelietekst var Joh 1,47-51: "Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»"

Den 29. september er det Mikkelsmesse, dagen da vi feirer englenes hærfører – den hellige erkeengelen Mikael.

Denne dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid, og den er selvsagt merket av på primstaven. Frem til den lutherske helligdagsreduksjonen i 1770 var mikkelsmesse faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.

I middelalderen var det rundt tretti kirker i Norge som var viet til St. Mikael. Mikaelskirkene har alle det til felles at de ligger spesielt til, enten på høye fjell eller åser, eller i huler i fjellet – eller helst begge deler. 

Den viktigste av dem ligger på den hellige øya Selja ved Stadt, der benediktinermunkene viet hulekirken til St. Mikael. Sigrid Undset kaller denne hulekirken for "Norges eldste stående kirketak", og det har hun helt rett i. Jeg har vært der utallige ganger, og jeg kan vitne om at det fortsatt er et helt spesielt sted å be og feire messe.

I følge kirkens legende viste St. Mikael seg på et berg i Gargano i Italia i år 490 og han innviet selv hulen der til en kirke. Innvielsen av kirken skjedde den 29. september, derfor feirer vi Mikkelsmesse den datoen. Mikael er i det hele tatt ofte forbundet med hulekirker. Benediktinerne har alltid sett på Mikael som en spesielt viktig alliert i kampen mot det onde.

På katolsk.no kan du lese en lengre artikkel om Sankt Mikael og Mikkelsmesse. Jeg skal gi deg en smakebit derfra: Navnet Mikael betyr "Hvem er som Gud?" Mikael er den erkeengelen som leder englene som er trofaste mot Gud i den seierrike kampen mot fienden, mot det onde. Det kan du lese om i Johannes' Åpenbaring 12,7-9, der Mikael og hans engler kaster den ildrøde dragen med syv hoder og ti horn ut fra himmelen – den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan. 

Denne "krigen i himmelen" er grunnen til at Mikael blir æret som anfører for himmelens hærskare og som beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet. I kirkekunsten avbildes ofte Mikael med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage.

I 1969 ble festene for erkeenglene slått sammen i Den katolske kirke, og 29. september er nå minnedag for alle de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen: Mikael, Gabriel og Rafael.

 
Om fire dager, den 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk og sunn lære om englene, og den må vi holde fast på.

Som dominikanerpater Arnfinn Haram sa det: «Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet og “engleskular”. Englane høyrer med i den triumferande kyrkja, ecclesia triumphans, i det heilage samfunnet, communio sanctorum.» 

Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes. Du er omsluttet av Kirken. Vi tror på den Gud som er skaperen av alt synlig og usynlig. Du står i bønnefellesskap med profetene og patriarkene, apostlene og martyrene. Du deltar i liturgien sammen med englene og himlenes krefter, de som roper «Hellig, hellig, hellig» i Jesaja 6,3, slik vi sang i inngangssalmen.

Og du har altså til og med en egen verneengel som har fått i oppgave å alltid følge deg, hele veien hjem til Gud. Jesus selv snakker om verneenglene i Matt 18,10. 

Engelen min blir med meg gjennom liv og død – og hvis jeg lar ham, leder han meg helt frem, til Himmelen, hjem til Gud. Det er oppgaven Guds engel har fått i oppdrag av sin himmelske Herre; av min Far, den allmektige. 

Ved vår utgangsdør hjemme henger det et bibelvers som jeg vil gi til deg som et utgangsord i dag: «For han skal gi sine engler befaling om å verne deg på alle dine veier.» (Sal 91,10-12) - helt til du er hjemme hos ham i himmelen.

Du kjemper ikke alene. Du går ikke alene. Amen!

Under følger bilder fra MF-kapellet og deretter bilder fra Mikaelshulen på Selja, samt lenker videre for deg som vil lese mer om englene.

Jeg tok med et ikon av St. Mikael til MF-kapellet da jeg holdt andakten.
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

 I kirkekunsten avbildes ofte den hellige erkeengelen Mikael med et sverd eller spyd, som en bekjemper av det onde, gjerne i form av en drage.

"Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden,
verg oss mot djevelens ondskap og list.
Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age.
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer,
ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg,
vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden."
 (Pave Leo XIII,1810-1903)

Midnattsmessefeiring i St. Mikaelskirken på Selja, også kjent som Sunniva-hulen. Sigrid Undset kalte hulekirken for "Norges eldste kirketak".

(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Altersteinen etter midnattsmessen i Mikaelshulen 7. juli 2021.

Mange kom og tente lys i hulekirken på Selja den 8. juli 2021, på selve seljumannamessen. Dette er den innerste delen av hulen. (Det vil si: Bak altersteinen fortsetter hulen faktisk enda noen meter både bakover og oppover.)

Slik ser St. Mikaelskirken ut fra litt nærmere utgangen.

Inne i hulekirken samler små vanndråper seg som perler på fjellveggen. "Martyrenes tårer", kalte barna dem, etter Sankta Sunniva og seljumennene som gav sitt liv her..

Utsikten fra St. Mikaelskirken kl. 22.40 den 7. juli 2021. Magisk vakkert.

Utsikten over kloster- og helgenanlegget på Selja kl. 22.30 den 7. juli 2021.

Utsikten fra huleåpningen en sommerdag i juli.

Hav, himmel og en hellig øy. Trenger man mer?
"Du er mi øy i havet, Gud."

LES OGSÅ:

Alle lenker leder til andre steder på bloggen, med mindre noe annet er spesifisert.

• Primstaven | Mikkelsmesse, erkeengelen Mikaels minnedag
• "Tre ting du trenger å vite om englene" - fra Fr. Arnfinn Harams artikkel om englene
• Du har en skytsengel - min bloggpost om verneenglene der jeg forteller mye mer enn jeg fikk plass til i MF-andakten.
• Ettertanke: Dødskampen i Numedalslågen - da skytsengelen min jobbet veldig hardt
• O verneengel ved min side, gå til kirken for meg
• Bønn til skytsengelen din
  
• På katolsk.no: "De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael"
• På katolsk.no: "De hellige verneengler"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?" 
• Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

Se, sjel og liv ditt eie er

Utsikten fra Mikaels-hulen på Selja

.

Jeg spilte inn denne lille videoen i sommer, for å dele den med komponist Trond Kverno. Da kan jeg jo like godt dele den med dere andre også. Her synger jeg det andre verset av «I dine hender, Fader blid», til Kvernos vakre melodi. 

Den siste kvelden før vi dro fra Selja i sommer, ble jeg velsignet med at jeg fikk tilbringe fire timer i klosteret og i hulen, helt alene med Gud. Det var så nydelig! For en velsignelse! Takk Gud. En virkelig balsam og legedom for sjelen.

Slå på lyden og bli med til hulen på Selja, der Kirken i Norge ble født.

Du finner også videoen på YouTube, her: https://www.youtube.com/shorts/zQYZQV3rqik

I dine hender, Fader blid

I dine hender, Fader blid,

jeg legger nå til evig tid

min sjel og hva jeg er og har,

ta du det alt i ditt forvar!

Se, sjel og liv ditt eie er,

det er min trøst, o Herre kjær.

Hva ditt er, hegner du omkring.

Så frykter jeg for ingen ting.

I deg jeg har den gode del.

Ditt ord er føde for min sjel.

Til hjelp i all min fattigdom

du kommer som du alltid kom.

Det er min tro, o Fader blid,

i den jeg lever all min tid.

Ifra ditt barn du aldri vik,

så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Tekst: Nicolaus Selnecker, 1578 

Oversettelse/gjendiktning: M. B. Landstad, 1861

Melodi: Trond Kverno, 1975

Så salig blir du av fire timer alene med Gud i klosteret på Selja, 24. juli 2024.

Hier ist das Lied in deutscher Übersetzung:

In deine Hände, gütiger Vater

In deine Hände, gütiger Vater,

lege ich nun für alle Ewigkeit

meine Seele und alles, was ich bin und habe.

Nimm es alles in deinen Schutz!

Sieh, meine Seele und mein Leben gehören dir,

das ist mein Trost, o lieber Herr.

Was dein ist, beschützt du.

Deshalb fürchte ich mich vor nichts.

In dir habe ich den guten Teil.

Dein Wort ist Nahrung für meine Seele.

In all meiner Armut bist du mir zur Hilfe,

du kommst, wie du immer gekommen bist.

Das ist mein Glaube, o gütiger Vater,

in ihm lebe ich mein ganzes Leben.

Von deinem Kind weiche niemals,

damit ich das Himmelreich erben kann!

Amen, amen, amen.

Det var skikkelig fint å be i ruinene av klosterets sykestue, med utsikt opp mot hulen og terrassen utenfor den. Jeg begynte å be her nede, og beveget meg etterhvert opp til hulen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Selja er Marias hage. Den hellige øya er full av Maria-blomster. Her: Blåklokke, som går under navnet Jomfru Marias fingerbøl. Den vokser over hele øya, men spesielt i klosterruinene.

The hymn in English translation:

Into Your Hands, Gentle Father

Into your hands, gentle Father,

I now place for all eternity

my soul and everything I am and have.

Take it all into your care!

See, my soul and life are yours,

that is my comfort, dear Lord.

What is yours, you protect,

so I fear nothing.

In you, I have the good part.

Your word is nourishment for my soul.

In all my poverty, you come to help,

as you have always come.

This is my faith, O gentle Father,

in it I live all my days.

Never turn away from your child,

so that I may inherit the kingdom of heaven!

Amen, amen, amen.

Innerst i hulen på Selja.
Jeg lengter tilbake hit.
Det er så godt å be her.
Gud er nær.
Guds fred hviler på en spesiell måte over Selja.

Til slutt legger jeg til noen bilder jeg tok fire dager tidligere, den 20. juli, som også var en nydelig sommerkveld.

I bakgrunnen ses det mektige Stadt-platået som stuper rett i havet.

Klosteret sett nordfra.

Klosteret sett fra vest. I middelalderen var terrassen dobbelt så høy som den er nå, og den var hvitkalket. "Det største manneverket i Norge" på den tiden.

Klokken 21.26 den 20. juli 2024.
. Den gyldne timen på Selja, når det gyldne kveldslyset strømmer inn fra havet i vest.
Gjett om jeg lengter tilbake.

Selja klostergård sett fra sjøen. Den 60 mål store eiendommen har 200 meter strandlinje og går helt opp til der hvor skogen møter himmelen. 

Ettertanke | Tilfluktstårnet på Selja

Munkenes tilfluktstårn på Selja står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, fra den katolske seljumannamessen i 2021

I over 900 år har det stått der, tilfluktstårnet på den hellige øya Selja. Her ute ved Stadt, på et av Norges mest værharde steder, har munkenes eldgamle tårn bestått orkantesten gjennom ni århundrer. Hundrevis av vinterstormer har kommet rett inn fra havet i vest, men aldri har tårnet falt, her hvor Kirken i Norge ble født.

Ikke en gang danskekongen klarte å få ned klosterkirkens tilfluktstårn. Folkene hans plukket fra hverandre klosterbygningene stein for stein, og de stjal med seg de vakre steinene, søylene og buegangene til Stjerneborg i Danmark. Men tilfluktstårnet klarte danskene aldri å få has på. Det står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.

Når jeg leser dagens bibeltekst, tas jeg umiddelbart med ut til den høye himmelen og det store havet ved Selja – her hvor jeg stadig vekk møter Herren, Den høyeste over hele jorden, han som samler vinden i sin hule hånd, han som lukker vannet inne i kappen sin, han som er et sikkert vern for alle dem som tar sin tilflukt til ham.

Jeg trenger bare å lukke øynene, så er jeg tilbake i det lune tårnet på Selja den sommeren jeg sang for en som gikk gjennom harde angrep fra den onde: «Du er mitt skjulested, du gir mitt hjerte fred, du synger din seierssang for meg når jeg er redd, jeg er trygg hos deg. La den svake si: Jeg er sterk i styrken fra min Gud.» (Tekst: Michael Ledner, etter Salme 32.)

Her er tingen: Djevelen vil ha deg til å tro at han har makten, og han vil innbille deg at du er alene, for da er du mye lettere å ta. Ikke tro på ham. Han er løgnens far (Joh 8,44). Lytt heller til sannheten og kraften i den gamle sangen:

«Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
I prøvelsens stunder, og tenk hvilket under, at aldri alene er du!
Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
Hør Hans løfte til meg: Jeg kan ei glemme deg!
Gud er på tronen ennu!»

For noen år siden dro jeg på en pilegrimsreise til den hellige øya Iona i Hebridene. På denne lille øya bygget den hellige Columba (521-597) et kloster som skulle bli berømt over hele kristenheten. Alene der på den vakre, eviglange sandstranden på Iona, leste jeg høyt St. Columbas bønn:

«Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.»

Jeg leste ordene om og om igjen, helt til de sank ned i dypet av hjertet, og aldri forsvant ut igjen. Der er de ennå.

Den som går med Gud, er aldri alene, hverken på Ionas strand eller i prøvelsens stund. Derfor starter jeg denne dagen med å søke kraft og ly under Den høyestes vern:

«Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.»
Amen!

Utdrag fra bønnen «St. Patricks brynje» av den hellige Patrick av Irland (389-461). Norsk oversettelse: Vidar Kristensen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. mars 2024, da Ordspråkene 30,4-6 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lytt til sangen "You are My Hiding Place"

• Lytt til "You are My Hiding Place" på Spotify
• Her kan du høre "You Are My Hiding Place" på YouTube

You are my hiding place

You always fill my heart

With songs of deliverance

Whenever I am afraid

I will trust in You

I will trust in You

Let the weak say I am strong

In the strength of the Lord

I will trust in You

 

Lytt til sangen "Gud er på tronen ennu"

• Her kan du høre "Gud er på tronen ennu" på Spotify
• Her kan du høre den samme innspillingen på YouTube.

"Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand."
St. Columba av Iona

Video fra Iona og Staffa

Tre og et halvt år etter at jeg var på Iona, nådde jeg endelig målet mitt om å lage en video med bønner og bilder fra Iona og Staffa. Her kan du se den.

I denne videoen finner du 68 bilder fra Iona og 6 bilder fra eventyrøya Staffa. Lydopptaket er gjort på en av strendene nord på Iona, med ganske kontinuerlige innslag av de herlige vindkastene fra havet. Først leser jeg bønnen St. Patricks brynje og St. Columbas bønn Alone with none but Thee, my God. Deretter synger jeg den keltiske velsignelsen Må din vei komme deg i møte på norsk og engelsk; May the road rise up to meet you.

https://youtu.be/1uJim0aeiZ4

NB: Klikk gjerne på "Se den på YouTube". Klikk deretter på tannhjulet i det høyre hjørnet for å velge HD 1080 oppløsning, og klikk på ikonet helt til høyre (et ikon som består av fire hjørner) for å få fullskjermvisning. Panoramabildene i denne videoen egner seg best for stor visning.

Den som går med Gud, er aldri alene.

Pax Christi!

Du liker kanskje også disse bloggpostene:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Bli med og hjelp fem unge, norske menn med å reise til Fontgombault-klosteret i Frankrike

Alle pengene som samles inn går til å finansiere reiser til Fontgombault-klosteret for unge menn fra Norge. (Klikk på bildet for å se det i større format.)

Foreningen Venner av Selja klostergård samler inn penger på Spleis for å hjelpe fem unge menn fra Norge med å finansiere en påskereise til benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike.

Lokalbefolkningen i Selje ønsker at det skal bygges et nytt benediktinerkloster på den hellige øya Selja, like ved Stadt. Les brevet fra ordføreren til Fontgombault her. 

I foreningen Venner av Selja kloster gjør det vi kan for at dette skal skje. Det gjør vi gjennom å følge benediktinernes motto "Ora et labora!", det betyr "Be og arbeid!". Vi ber hver dag for at Gud skal kalle på unge menn til å bli benediktinermunker på Selja, og vi hjelper de guttene/mennene som vil utforske om de kanskje kan ha dette kallet. 

Les mer om foreningen Venner av Selja klostergård, og bli medlem her.

Trenger økonomisk hjelp

En forutsetning for at det skal komme et nytt kloster på Selja, er norske kall - altså at unge menn fra Norge kalles til å bli munker. Som en del av de unges utforskningsprosess, er det nødvendig å faktisk prøve ut klosterlivet. Derfor er det avgjørende at unge menn som trenger det, får nødvendig økonomisk hjelp til å komme seg til Fontgombault, som ligger midt i Frankrike - i området Indre i regionen Centre-Val de Loire.

Påsken 2024 ønsker en gruppe på fem unge menn fra Norge å reise til Fontgombault. Sammen kan vi hjelpe dem med det!

Mange unge, katolske menn er i en studentfase med dårlig økonomi. Andre er så unge at de fortsatt bor hjemme. 75 prosent av medlemmene i Den katolske kirke i Norge er født utenfor Norge. Gjennomsnittsalderen til de katolske kristne i Norge er kun 36 år. Kirken er med andre ord ung og vital - men ikke så rik på penger.

For at de unge fra Norge skal kunne reise til Frankrike, må vi hjelpe dem. Kan du være med og bidra? Alle monner drar! Stort eller lite - alt hjelper! Klikk her for å gi penger gjennom Spleis. Du kan bidra der gjennom Vipps, kort og faktura.

Og: BE! Be hver dag om at Gud skal velsigne Norge med et nytt kloster på Selja.

Litt mer om Fontgombault

Fontgombault er med sine 60 munker et av de største og mest vitale benediktinerklostrene i verden. De får så mange kall at de pleier å grunnlegge et nytt kloster om lag hvert tiende år.

Fontgombault er et ekte kloster. Det betyr at de lever et klausurert liv. Alle er velkommen til klosterkirken og til klosterets gjestelandsby, men det er svært sjelden at noen utenfra slipper innenfor de innerste klostermurene deres. Men noen ganger må det jo til, blant annet da munkene skulle installere ny belysning i klosterkirken, og da klosteret skulle få en ny, topp moderne turbin til kraftverket sitt. Under her kan du se mange glimt fra klosteret i to korte filmer som er laget av firmaene som leverte det tekniske utstyret til Fontgombault.

Primstaven | Mikkelsmesse, erkeengelen Mikaels minnedag

ST. MIKAELSKYRKJA: På Selja kan du høre sus av englevinger. Utsikt fra Mikalshelleren på Selja. Benediktinermunkene viet hulekirken, "Norges eldste kirketak", til den hellige erkeengelen Mikael. Skyen på bildet er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et velsignet øyeblikk.
Foto: Lasse Fløde ©, publisert med tillatelse

I dag er det Mikkelsmesse, dagen da vi feirer englenes hærfører - den hellige erkeengelen Mikael. Dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid.

Frem til helligdagsreduksjonen i 1770 var dagen faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.

Overtro og kristen tro

Mange primstavbøker fokuserer på gammel overtro og hvilke værtegn, spådommer og varsler man kan ta av merkedagene i den katolske kalenderen. Selv synes jeg den slags er mindre interessant. Jeg er fascinert av de gamle norske, kristne tradisjonene knyttet til de ulike dagene.

Norske Mikaels-kirker i middelalderen

I middelalderen var det rundt tretti kirker som var viet til St. Mikael i Norge. Den viktigste lå på Selja, der benediktinermunkene hadde viet hulekirken til St. Mikael. Mikaelskirkene lå spesielt til, enten på høye fjell eller åser, eller i huler i fjellet.

I en av mine yndlingsbøker, praktboken "En kurv til min datter", skriver Kristin Solli Schøien:

"Vi vet at det var knyttet tradisjoner og sagn til slike hulekirker langt inn på 1800-tallet. Mange av dem lå vanskelig til; ved Norsjø i Telemark måtte en komme med båt og klatre seg tretti meter opp etter tømmerstokker og taustiger, andre steder var det murte eller hogde steintrinn som var eneste vei."'

Innerst i St. Mikaels-kirken på Selja.
I huletaket finnes rester etter kroker som munkene brukte til å henge lamper i under messefeiringen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

Hulekirker

29. september ble valgt til Mikaels dag på grunn av innvielsen av hulekirken i Gargano, der Mikael i følge legenden viste seg for folket på et berg på 300-tallet. Den hellige erkeengelen er i det hele tatt ofte forbundet med hulekirker, og benediktinerne har alltid sett ham som en spesielt viktig alliert i kampen mot det onde.

Englenes hærfører

På katolsk.no kan du lese en lengre artikkel om Mikael og Mikkelsmesse. Her er et lite utdrag:

"Den hellige Mikael (navnet betyr "Hvem er som Gud?") var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner."

"I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne "krigen i himmelen" bidro til at Mikael i Vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet."

HÆRFØREREN: "Da brøt det ut en krig i himmelen:
Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet
sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det
 fantes ikke lenger plass for dem i himmelen." (Åp 12,7-8)
Mosaikk fra St. Markus-katedralen i Venezia.

Slåss mot Satan

Og katolsk.no fortsetter:

"Tradisjonen gir Mikael fire ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen. [...] Michael, row the boat ashore! Alleluia!" synes å romme en reminisens av den meget gamle tradisjonen om erkeengelen Mikael som tar imot og veier sjelene på dommens dag."

Primstavmerket i dag er en skålvekt eller en lur. Kirkebilder viser gjerne den fromme Mikkel enten som sjeleveier med en vekt, eller med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage.

De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael

Ved kalenderrevisjonen i Den katolske kirke i 1969 ble festene for erkeenglene slått sammen, og 29. september er nå minnedag for alle de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen: Mikael, Gabriel og Rafael. Du kan lese mer om erkeenglene her på katolsk.no.

Englenes hærfører, beskytt oss

"Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden."
 (Pave Leo XIII, 1810-1903)

Første gang publisert her på bloggen mikkelsmesse 2012. Oppdatert 29. september 2023.

Midnattsmessefeiring i St. Mikaelskirken på Selja, også kjent som Sunniva-hulen. Sigrid Undset kalte hulekirken for "Norges eldste kirketak".
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Altersteinen etter midnattsmessen 7. juli 2021.

Mange kom og tente lys den 8. juli 2021, på selve seljumannamessen. Dette er den innerste delen av hulen. (Det vil si: Bak altersteinen fortsetter hulen faktisk enda noen meter både bakover og oppover.)

Slik ser St. Mikaelskirken ut fra litt nærmere utgangen.

Inne i hulekirken samler små vanndråper seg som perler på fjellveggen. "Martyrenes tårer", kalte barna dem.

Utsikten fra St. Mikaelskirken kl. 22.40 den 7. juli 2021. Magisk vakkert.

Utsikten over kloster- og helgenanlegget på Selja kl. 22.30 den 7. juli 2021.

Utsikten fra huleåpningen en sommerdag i juli.

Hav, himmel og en hellig øy. Trenger man mer?
"Du er mi øy i havet, Gud."

LES OGSÅ:

• Tre ting du trenger å vite om englene  - fra Fr. Arnfinn Harams artikkel om englene
• Du har en verneengel - det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.
• Bønn til skytsengelen din - den eldgamle, katolske bønnen Angele Dei
• Ettertanke | Dødskampen i Numedalslågen - da skytsengelen min jobbet veldig hardt
• Ettertanke | Engler og profeter -  Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes.
• På katolsk.no: "De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael"
• På katolsk.no: "De hellige verneengler"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?" 
• Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

Ettertanke | Da skal jeg skue Gud

Havet ved Selja. Kjenner du vinddraget?

Jeg tror det er umulig å vokse opp med panoramautsikt til havet og horisonten uten at det for alltid etterlater et hull i hjertet ditt der hvor havet har vært. 

Selv er jeg oppvokst i Haugesund, på Haugalandet, som har fått navnet sitt med rette. Der bodde vi på en av haugene, Porshaug, med utsikt rett vest der sola går ned i havet. Mmm! Avhengighetsdannende. Å, som jeg lengter til havet, til himmelen og det vakre lyset helt vest i havet.

Jeg er veldig takknemlig for å kunne se Oslofjorden fra stuen nå, men det er ikke det samme. Alle som elsker havet, skjønner hva jeg mener. Havet er så uendelig mye større i alle retninger. Den høye himmelen. Havdypet. Bølgene. Den mektige lyden. Rullestrendene. Luften. Lukten. Vinden! Alt er deilig med havet. Haugesunds-dikteren Kolbein Falkeid sier det slik:

"Alt er spontanfestivaler.
Bare havet
evig."

Det stedet jeg kommer nærmest evige dimensjoner på jord, er på den vakre øya Selja, i de nesten tusen år gamle klosterruinene der. I ettervarmen av munkenes bønner, med de majestetiske Stadt-fjellene i nord og med det uendelige storhavet i vest – da kjenner jeg meg i slekt med poeten og sunnmørsmunken Arnfinn Haram (1948-2012), som skriver:

BERRE DETTE
Berre dette kan eg no:
gå ved havet
lange strender fram
lange tilbake

Berre dette høyrer eg no:
stor sus av bylgjer

Berre dette ser eg no:
Vind og himlar

Berre dette ventar eg på:
få sjå
Gud

(Fra diktsamlingen hans Babylonsk harpe, Efrem forlag. Gjengitt med tillatelse.)

Det går en direkte linje mellom Jobs lengsel og fader Arnfinns lengsel etter å få se Gud. «Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!» (Job 19,26-27)

Å skue er ikke et verb som er i daglig bruk lenger, til tross for at vi bruker øynene hver dag. Er det fordi vi holder for høy fart til å virkelig se? På engelsk bruker de behold der vi skriver skue (skode på nynorsk). På gresk heter det eidō, som betyr å se, å legge merke til, være oppmerksom, observere, utforske. Eidō er ikke et raskt blikk, det er å være helt oppslukt av det du ser. Du vil ikke gå glipp av noe. Sånn er det å skue Gud. Mesmerizing.

Dette er den himmelske visjonen: Å se Gud. Å skue ham. «Be Thou my vision», som den gamle irske salmen fra 700-tallet formulerer det. På norsk: «Deg å få skode er sæla å nå. Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå!» 

Jeg håper den salmen en dag vil bli sunget for full hals i begravelsen min. «Konge i æva, å lat du meg då, sigrande inn i ditt rike få gå! Ver du mi tru, den vona eg ber til eg får skode din herlegdom der.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23.09.2023 da Job 19,23-27 var dagens bibeltekst.

SELJA OG HAVET: Høstsol over klosteret, 2. oktober 2015.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

• Jeg anbefaler fader Arnfinn Harams vakre og váre diktsamling "Babylonsk harpe". Du får kjøpt den her hos forlaget.
• Ettertanke | Hav i himmelen - blir det hav i himmelen?
• Iona | Øya i vest - den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Familiært landskap for en vestlending.
• Keltisk bønn | St. Patricks brynje - bli med og be langs de lange strendene på Iona i Skottland
• Hva gjør hellige steder med oss? Mitt innlegg på en pilegrimskonferanse på Selja - illustrert med mange flere bilder fra Selja om høsten.
• Poetica | Selja - les Frode Thorups nydelige dikt om de som kom over havet fra vest, til Selja