Google Analytics

31 mai 2013

Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim

HØYDEPUNKTET: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen 29. juli i fjor. Fremme på alteret i Nidarosdomen stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Å få komme helt frem til høyalteret og be var høydepunktet under Olavsfestdagene i fjor for Sunniva (7).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Programmet for olsokfeiringen i Trondheim og Stiklestad 26.-29. juli er nå klart, og påmeldingen er åpnet. Selv har jeg deltatt to ganger, og kan varmt anbefale alle aldersgrupper å bli med.


I fjor var det et spesielt stort antall barn og ungdommer som deltok i olsokfeiringen, da Norges Unge Katolikker (NUK) la både sin familieleir og ungdomsfestivalen til de nasjonale olsokdagene i Trondheim - med stor suksess. Olavsfestdagene inneholder program som faller i smak for alle aldersgrupper.

Klostertur

Sørg for å få med deg klosterturen til Munkeby og Tautra Mariaklostre lørdag 27. juli! Der får du besøkt både de gamle klosterruinene fra middelalderen OG de nye, flotte, levende klostrene som er blitt bygd de siste årene. Spennende for både store og små.

Bussturen er med guiding, men dersom du foretrekker å kjøre til klostrene i egen bil går det helt fint. Denne turen er en kjempefin måte å få møte både suset fra Kirkens historie og den livskraftige, levende Kirken av i dag.

Stiklestad

ETTER MESSEN: Tid for bønn og tilbedelse.
(Klikk på bildet for større versjon.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Pilegrimsturen til Stiklestad på søndagen vil jeg også varmt anbefale. Denne deltok vi på for første gang i fjor, i deilig sommervær. I år blir det spesielt flott når Egil Mogstad skal diakonvigsles under messen i Stiklestad gamle kirke søndag 28. juli. Etter messen er det prosesjon til det katolske Olavskapellet, og det blir tidebønn og felles middag for dem som ønsker det. Det er også fullt mulig å bli igjen og få med seg Stiklestadspelet på kvelden. (Selv har jeg ikke fått med meg spelet ennå. Det er ikke alt som lar seg kombinere like lett med små barn.)

Storslagen Olsokfeiring

Den nydelige, storslagne, pontifikale, høytidelige, katolske Olsokmessen i Nidaros domkirke den 29. juli er alltid høydepunktet under olsokfeiringen. I år begynner messen kl. 14.30. (NB: Nytt tidspunkt! Tidligere år har messen vært kl. 8.00 om morgenen.) Olsokmessen er et av de virkelig store åndelige høydepunktene i løpet av et år. Denne messen vil du ikke gå glipp av!

Etter messen er det olsokforedrag som i år blir holdt av den fremragende foredragsholderen og presten p. Olav Müller. Tittelen for foredraget hans er "Hellig Olav som lovgiver". Hvis jeg har noen som helst slags sjanse til å komme, kommer jeg!

KLIKK HER FOR HELE DET OFFISIELLE KATOLSKE PROGRAMMET (oppdateres kontinuerlig ved evt. endringer)

Middelaldermarked og ridderturnering

I tillegg til det katolske programmet skjer det mye spennende under de parallelle Olavsfestdagene i Trondheim. Her er det middelaldermarked, ridderturnering, foredrag, ansiktsmaling, "Barnas Olavsfest", mange konserter og forestillinger, orgelmeditasjoner og samtaler i katedralen, pilegrimsvandringer, Salmekveld i Borggården - og mye, mye annet. Les mer på hjemmesiden til Olavsfestdagene.

Trondheim pleier alltid å være velsignet med det som kort og greit kalles "Olsokvær" i disse dagene - det vil si varmt og godt sommervær. Helt herlig. Hvis du ikke allerede har spikret sommerplanene dine, så legg turen om Trondheim den siste helgen i juli!

ORDENSFOLKET: Under Olsokdagene får du oppleve hvor rikt velsignet vi er med ordensfolk i kirken. Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene, i tillegg deltar ordensfolk fra andre steder i landet.
Bildet er tatt etter messen i gamle Stiklestad kirke i 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

29 mai 2013

Intervju med Heilage Sunniva-komponisten


FESTSPILLKOMPONIST: Therese Birkelund Ulvo er den ettertraktede komponisten som har laget musikken til bestillingsverket "Heilage Sunniva" som urfremføres på Selja lørdag 1. juni.
Foto: Andreas Ulvo

Nettstedet Ballade.no har et spennende intervju med Therese B. Ulvo, komponisten bak festspillsatsingen «Heilage Sunniva».


Forestillingen "Heilage Sunniva" kan du lese mer om her på bloggen. Urfremførelsen av verket skjer nå på lørdag på Selja, og er en hyllest til den irske kongsdatteren Sta. Sunniva. Legenden forteller at Gud hjalp henne å unnslippe krigerske hedninger ved å la henne oppnå martyrdøden på Selja. Du kan lese mer om legenden om Sta. Sunniva her på bloggen.

"Stormannsgalskap"

På oppdrag fra Festspillene i Bergen har dramatikeren Maria Tryti Vennerød laget teksten om Norges eneste kvinnelige helgen, mens Therese B. Ulvo har skrevet musikken.

- Det er ikke ment å være noe spel, eller en historisk korrekt fremstilling. Det er en rent kunstnerisk forestilling. Litt stormannsgalskap, kanskje, med landskapsinstallasjoner, 130 medvirkende og masse opplegg rundt, sier Ulvo til Ballade.no, som fortsetter: 
Selv er hun oppvokst i Bergen, og hun er godt kjent i det utvidede festspillområdet. St. Sunniva-feringen foregår nemlig både i Bergen, på Selja og i Gloppen, som en musikalsk rundreise med båt, buss, liturgisang, festgudstjeneste, forestilling, installasjoner, foredrag, og late night-konserten «Sterke stemmer syng» – viet stemmerettsjubileet. Ulvo har kuratert reisen, som går over mer enn et døgn, sammen med regissør Ingvill Skjold Torkildsen.

Et helt døgn som boltreplass

Ulvo sier hun synes det er veldig spennende å arbeide på denne måten.

- Så mye forskjellig, så programmatisk, og med et helt døgn som boltreplass! Jeg og regissøren har vært mye rundt i området og snakket med de lokale kreftene for å se hva vi kan få til. Vi har tenkt at vi skal prøve å gjøre noe som ingen har gjort før. Jeg tror det blir en veldig spesiell dag, sier Ulvo til Ballade.no.

"En veldig spesiell dag" - det tror jeg også det blir!

DET HELLIGE STEDET: Selja der Sta. Sunniva steg i land og omkom i en hule. Bildet er tatt fra platået foran hulen og viser benediktinerklosteret som ble bygget for 900 år siden.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les hele intervjuet med Therese Birkelund Ulvo på Ballade.no

28 mai 2013

Ettertanke: Balkongbrødet fra himmelen

BRØDET FRA HIMMELEN: Der stod de til alles forundring. 18 hveteaks spirte frem oppe på balkongen i fjerde etasje - høyt oppe blant Bergens syv fjell (ikke akkurat et hvetedistrikt, kan du si).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.9.2011

Har du noen gang dyrket hvete? Ikke jeg heller. Egentlig. Det bare skjedde. Fortsatt står stubbene etter 18 hveteaks og vitner om det forunderlige som hendte på balkongen vår i fjor sommer.


Ut av den øde, gamle jorda, helt ut av det blå (Bergen er ikke akkurat noe korndistrikt) – og høyt oppe i det blå (i fjerde etasje, 200 meter over havet) – begynte det å spire fram noe rart i den ene krukken.

Ettersom ukene gikk, viste det seg at himmelen hadde velsignet oss med hvete. Du aner ikke hvor absurd det så ut. Se, hvete! I blomsterkrukken! Nei, nå har jeg aldri… ha, ha! Det var litt av en gave. Hvete? Virkelig? Men… det er jo akkurat som… brødet som jeg vanligvis mottar fra Himmelen – nattverdsbrødet – DET også er hvete. Hm.

Guds verden er full av tegn og under som fungerer som veiskilt for oss. Tegnene peker alltid utover seg selv og til en transcendent virkelighet. De peker på Gud.

Hva er nattverdsbrødet? Egentlig?
«Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. […] Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste» sa Jesus. Og han fortsatte: «Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.» (Joh 6,33f og 6,56)

«Der Mensch ist was er isst», «mennesket er hva det spiser», sa materialisten Ludwig Feuerbach. Jesus tok denne dypt bibelske tanken på blodig alvor. Karmelittmunken Wilfrid Stinissen forklarer:
«Ettersom vi blir det vi spiser, og Jesus vil at vi skal bli fullstendig ett med ham, kan han ikke gjøre noe annet enn å gjøre seg selv til mat.»

 Det kommer brød til deg fra Himmelen – på forunderlig vis. Ta imot.


LA OSS BE

Herre, Jesus Kristus, ved din død har du gitt verden livet.
Frels meg ved ditt hellige legeme og blod fra alle mine synder og alt ondt.
Gi at jeg alltid følger dine bud, og la meg aldri skilles fra deg.
Amen.
(Katolsk nattverdsbønn)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. mars 2012, da Joh 6,28-35 var dagens bibeltekst

27 mai 2013

En storslagen reise inn i Sta. Sunnivas verden

MUSIKALSK OG LITURGISK REISE: Neste helg kan du bli med på "Heilage Sunniva - ei reise inn i St. Sunniva si verd" på selveste Selja der Sta. Sunniva led martyrdøden i år 970. Benediktinerklosterets ruiner står her fortsatt, over 900 år etter at klosteret ble bygd. Bli med på mektige opplevelser på Selja 1. juni!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Den første helgen i juni kan du bli med Festspillene i Bergen på en fantastisk reise til eventyrlige Selja. Dominikanersøster Anne Bente Hadland og ministranter fra St. Paul menighet er blant de medvirkende på Sunniva-reisen.


Det er Festspillene i Bergen, Gloppen Musikkfest, Selje kommune og Bjørgvin bispedømme som sammen står bak det spennende prosjektet "Heilage Sunniva - ein hyllest".

SELJA - DEN HEILAGE ØYA: Nærmere Himmelriket
enn dette er det vanskelig å komme på jord.
Katolsk bidrag

Også Den katolske kirke bidrar under Sunniva-hyllesten. Leder av Søsterrådet, sr. Anne Bente Hadland O.P., deltar i Sunniva-samtalen underveis på båtreisen fra Bergen, mens St. Paul menighets ministranter bidrar under selve forestillingen på Selja. Det er mulig å bli med fra Bergen, eller du kan reise til Selje på egen hånd og bli med på bare selve forestillingen ute på Selja.

Tro mot legenden

HeilageSunniva.no presenteres prosjektet slik:
I byrjinga av juni samlast unge utøvarar frå Bergen, Kinn, Selje og Gloppen om det musikalske, liturgiske og dramatiske materialet som den Heilage Sunniva ber med seg. Den kunstnarlege kjernen i reisa er eit bestillingsverk av komponisten Therese Birkelund Ulvo og nyskrivne tekstar av dramatikaren Maria Tryti Vennerød. I kreativt samspel mellom gode menneske og miljø har det utvikla seg ei fargerik ferd inn ei legendarisk verd, frå Kristkirketomten i Bergen til Sunniva sin heimplass – Kloster- og helgenanlegget på Selje – til Vereide kyrkje og Trivselshagen på Sandane.
Ministrantar frå St. Paul menighet i Bergen vil vidareformidle sine liturgiske tradisjonar til medspelarar frå Den norske kyrkje. Publikum deltek i dramaet som eit stor liturgisk kor, då eldgamle fragment frå Sunniva-kulten vil inngå som liturgiske ritornell gjennom heile dagen.
Målgruppa for reisa er alle dei som søkjer ei kulturoppleving utanfor allfarveg, og vil vandre, synge, lytte, lære, og undre seg over Sunniva-legenda sin aktualitet og påverknad langt utover Vestlandsregionen.

På båtturen

Underveis på båtturen fra Bergen møter du førsteamanuensis og middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal fra Universitetsmuseet i Bergen, professor Lisbeth Mikaelsson, forsker Åslaug Ommundsen, begge fra UiB, og altså dominikanersøster Anne Bente Hadland O.P., leder for Søsterrådet i Den katolske kirke. Den norske kirkes biskop Halvor Nordhaug blir også med på hele reisen og vil medvirke aktivt i Sunniva-samtalen om bord.

Du kan lese mye, mer om prosjektet på heilagesunniva.no

MUSIKALSK OG LITURGISK REISE: "Heilage Sunniva - ei reise inn i St. Sunniva si verd".
(Bildet: Skjermdump fra heilagesunniva.no)

Min egen åtteåring skal delta i rollen som ministrant under bestillingsverket, og vi gleder oss storlig til å delta på den eventyrlige dagen. 


Dagstur

Sunniva-feiringen inneholder et vell av program som du kan velge å bli med på. Du kan lese om alle alternativene her på heilagesunniva.no.



For deg som ønsker å være hjemme igjen til kirkens Corpus Christi-feiring på søndag, kan jeg anbefale dagsturen. Da møter du opp på Kristkirketomten ved Håkonshallen kl. 07.00 nå på lørdag (1. juni), og deltar i morgenbønn (Laudes) og prosesjon til båtavgang kl. 07.30 fra Bontelabo. Båtturen til Selja tar 270 minutter. Selve opplegget på Selja tar 3,5 timer, inkludert 60 minutters gange (pilegrimsprosesjon).

På veien tilbake til Bergen får du med deg et musikalsk og historisk stopp på Vereide kyrkje (fra katolsk tid) som feirer 850 år i år! Båten går videre fra Vereide kl. 19.30, og du er tilbake i Bergen 270 minutter senere.

Valget er enkelt: Slipp alt du har i hendene og bli med!

24 mai 2013

Ettertanke: Englenes brød

UFORGLEMMELIG MÅLTID: "Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg."

Bildet er fra den katolske pilegrimsmessen i Røldal stavkirke gammeljonsokaften 6. juli 2010.
Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse
 

Bibelen er full av mat og uforglemmelige måltider. 


Høyt oppe på Topp 10-lista finner du manna – det berømte brødet som regnet fra himmelen i de årene israelittene vandret og vandret i ørkenen. «Han lot manna regne over dem til føde, han ga dem korn fra himmelen. Englebrød fikk menneskene spise. Gud sendte mat, og de ble mette.» (Sal 78,24-25)

Tenker du at «hm, fin historie, men det har ikke noe med meg (eller virkeligheten) å gjøre»? Tenk om igjen. Fortsatt regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag – når vi tar imot den hellige nattverden.

Kirkefaderen St. Johannes Krysostomos (347-407 e.Kr.) skriver:
«Den gangen rettet Moses hendene mot himmelen og fikk manna, englebrød, til å stige ned. Den nye Moses retter hendene mot himmelen og gir oss føde som varer evig».
Visste du at navnet Betlehem betyr «brødhuset»? Det var forutbestemt at han skulle bli født nettopp i «brødhuset» – Jesus, han som metter vår sult etter liv, han som er «det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.» (Joh 6,51)

Fortsatt går Guds Sønn den ydmyke veien – offerveien, ikke maktveien – akkurat slik han gjorde da han dro fra himmeltronen til jomfruens livmor. Hver eneste dag stiger han ned fra sin Far til prestens hender ved alteret – og gir seg selv til oss alle.

Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg.

«Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel» (Matt 21,5). Ta vel imot ham.


LA OSS BE:

Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!
(Av St. Thomas Aquinas, oversettelse: Ragnhild Foss)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. mars 2012 da 2 Mos 16,11-18 var dagens bibeltekst

FINN VEIEN HIT: Hit, til Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Foto: Øyvind Lerø (C)

17 mai 2013

Den vakreste dagen




JA, VI ELSKER DETTE LANDET:
Hipp hurra for 17. mai! I dag er dagen da Gud dukker opp over alt! Gud signe vårt dyre fedreland! Fagert er landet Gud oss gav! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god!
Hipp hurra for 17. mai!

(Skjermbilde fra NRK-innspillingen som du kan se under her.)

Noe av det vakreste jeg ser i løpet av et år er 17. mai-toget her i Bergen. 


Der kommer de alle sammen, både alle de nydelige barna og Misjonssambandet, St. Paul skole, KRIK, Sjømannskirken og KFUK-KFUM. Der går Frelsesarmeen og synger «Deg være ære», Bergen Indremisjon synger «Det lille lys jeg har, det skal få skinne klart» og bergenserne synger med på fortauet, i full offentlighet, og jeg tenker: Så fantastisk! Takk Jesus, for at vi får gå her i full offentlighet og følge etter deg! Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så óg i Norge!

Under her finner du en NRK-innspilling av "Ja, vi elsker dette landet". Den rørte meg til tårer i fjor og jammen klarte den det ikke i år også. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!



Dersom du ikke får dette videovinduet til å fungere, kan du se innspillingen på YouTube her.

Gratulerer med dagen, kjære Norge!

 

Etterord noen timer senere


Må bare dele med dere dagens mannakorn som jeg nettopp trakk. Det er forunderlig hvor ofte jeg får akkurat det ordet som passer perfekt til dagen! Her er det; med fryd og glede på vår høytidsdag.


"Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
som på en høytidsdag."
Sef 3,17-18
 

Gud er en helt som frelser deg og som jubler over deg med fryd som på en HØYTIDSDAG! Halleluja! Det er jo et bibelvers som passer perfekt til 17. mai, kan du si ;)

(12:08 17. mai 2013)

DAGENS MANNAKORN: Guds timing er alltid perfekt.
Bibelkortet er laget av Kari Elise Liodden ©

LES OGSÅ: 

Mer om mannakorn: Guds Ord på kjøkkenet

12 mai 2013

Lidelsens mysterium i ditt eget liv


LIDELSEN: Den hellige Elisabet av Treenigheten skriver: «”Dyp roper til dyp”. Lengst nede støter man mot det guddommelige, det er der dypet av vår intethet og nød blir inderlig forenet med Guds barmhjertighet, formidable veldighet og fyldes dyp
Foto: Waiting for the Word/Flickr Creative Commons

Legkarmelitt Anne Samuelsen skriver dypt og innsiktsfullt om lidelsens mysterium i denne artikkelen som hun har skrevet spesielt for bloggens lesere. Takk, Anne, for at du øser både av din egen og helgenenes erfaring - av Kirkens store skatter!


Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfte
r
Hun har også utarbeidet "En liten skole i indre bønn og kontemplasjon" spesielt for Sta. Sunniva-bloggens lesere.


Den ”umulige” tilnærming til Lidelsens Mysterium


”Dyp roper til dyp i drønnet av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.” (Sal 42,8)

”Vi må hver dag gå nedover stien til den avgrunn som er Gud. La oss bare gli utfor denne skråningen med en tillit fylt av kjærlighet. ”Dyp roper til dyp”. Lengst nede støter man mot det guddommelige, det er der dypet av vår intethet og nød blir inderlig forenet med Guds barmhjertighet, formidable veldighet og fyldes dyp. Det er der vi kommer til å få styrke til å dø fra oss selv og der mister vi sporet av oss selv for å kunne forvandles til kjærlighet. ”Salige er de som dør i Herren” (Åp 14,13) [1]

Elsker han meg?

Det finnes perioder i livet, eller for noen kanskje et helt liv, som er så vanskelig og smertefullt at man kan begynne å tvile på om Gud virkelig elsker oss. Dette er jo også ateistens mest hyppig brukte argument: ”Dere må ha en hevngjerrig og likegyldig Gud når han kan la sine mennesker lide slik de gjør.”

Ja sannelig, som troende kan man bli presset så hardt at denne anklagen kan vokse som et stort uformelig mørke. Også våre store helgener gikk igjennom ubeskrivelige åndelige netter, som kanskje best uttrykkes ved vår Herres ord på Korset: ”Min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg”.

Åndens natt

STOR HELGEN: Den hellige Johannes
av Korsets åndelige natt viser at det er
ingen motsetning mellom stor hellighet
og stor lidelse.
Den Salige Mor Teresa av Calcutta levde i et slikt mørke nesten uavbrutt i 50 år. Den helligeThérése av Lisieux opplevde åndens natt mot slutten av sitt liv når hun lå for døden med store smerter. Den hellige Johannes av Korset opplevde åndens natt i sitt fangenskap i Toledo, der han paradoksalt nok forfattet det vakreste kjærlighetsdiktet i spansk litteratur, "Åndelig sang", der han skriver om veien til, og foreningen mellom sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Som selvsagt er resultatet (oppstandelsen) av Korsets mørke.

Og her kommer vi til kanskje de mest virksomme, forunderlige, paradoksale, strålende dyp i vår tro. Dybdene av Kristi etterfølgelse, dybdene av menneskesinnet, og Gud. Det som rommer alt og alle, og som stadig overgår vår fantasi og forestillingsevne.

KRISTI ETTERFØLGELSE: Vi er Kristi hender og føtter,
øyne og ører. "Finn ditt Calcutta," sa Mor Teresa av Calcutta.

1) Karitativ etterfølgelse

Det finnes bare ett kristent svar på lidelsen: Kristi etterfølgelse! Og ganske så opplagt går denne gjennom de gode gjerninger vi kan gjøre for våre nester (Luk 10,33). Vi er Kristi hender og føtter, øyne og ører. Han har satt oss til sin etterfølgelse, satt oss til å forkynne det glade budskap, legge hendene på syke og helbrede dem, fortelle dem om omvendelsens nåde og legge til rette så de kan motta Ham gjennom dåpen!

Til ateisten kan vi da si: Hvordan ville jorden sett ut om alle mennesker var sitt ansvar som ”nester” bevisst? Ville det ikke da vært mindre lidelse på jorden? Og alle måtte svare: ”Jo, det ville det!” Dette er Kristi etterfølgelse på det praktiske nestekjærlighetens (karitative) plan. Det han gjorde mens han ennå gikk på jorden, forkynte og gjorde store tegn og undre. Dette er den Kristi etterfølgelse som alle kristne må være seg bevisst gjennom sine aktive kristenliv.

2) Bønnens, overgivelsens og lidelsens etterfølgelse: Kristus Korsfestet

Men så har vi all den andre lidelsen: Naturkatastrofer, sykdom, medfødte lidelser som ingen kan gjøre noe som helst med. Den peker på den andre typen Kristi etterfølgelse, den som er så vanskelig for mange troende å gripe fatt i, den som gjør at også kristne misforstår for eksempel Mor Teresas forhold til lidelse, når de beskylder henne for å dyrke og glorifisere lidelsen.

Det er vår etterfølgelse av Kristus Korsfestet. Den etterfølgelse som tilkommer de små, de syke, de lidende. De som ikke kan komme med sitt aktive verk, de som kjenner seg nytteløse, fortapte, naglet kanskje til forferdelig fysisk eller psykisk sykdom. Dette er den Kristi etterfølgelse som karmelittordenen på en helt spesiell måte er veiviser for, og som kan illustreres gjennom Den Salige Elisabeth av Treenigheten når hun sier:
”En karmelittnonne er en sjel som har skuet den Korsfestede. Som har sett ham bære frem seg selv til sin Far som offer for sjelene. Når hun mediterer og betrakter Kristi store kjærlighet, så har hun forstått hans sjels lidelse og valgt å gi seg selv som ham”[2]
I første omgang er dette uforståelig og uakseptabel tale, dårskap [3]... og for den friske og aktive; lite attraktiv materie.

Men for en sjel som har kjent på avmakten, vært i smertens og det utåleliges farlige grenseland, er det glitrende gull, skinnende krystall - er det forskjellen på et liv i håpløshet og mørke og det i glede, takknemlighet og mening!

Jeg taler av egen erfaring og har selv fått oppleve mitt liv som før og etter jeg fikk ta inn over meg Mor Teresa av Calcuttas ord:
”I Minneapolis møtte jeg en kvinne i rullestol som led av cereberal parese med sammenhengende krampetrekninger. Hun spurte meg hva mennesker som henne kunne gjøre for andre. Jeg sa til henne: Det er du som kan gjøre mest. Du kan gjøre mer enn noen av oss fordi din lidelse er forenet med Kristi lidelse på Korset og det bringer styrke til oss alle. Der er en enorm styrke som vokser i verden gjennom denne kontinuerlige kommunikasjonen, det å be sammen, lide sammen og å arbeide sammen[4]
FORENET MED KRISTUS: "Du kan gjøre mer enn noen
 
av oss fordi din lidelse er forenet med Kristi lidelse på Korset
og det bringer styrke til oss alle" (Mor Teresa av Calcutta)
Foto: Josh Kenzer/Flickr Creative Commons

Ofre din smerte og din hjelpeløshet

Mor Teresa var en praktisk person. Hun tok konsekvensene av sin erkjennelse og satte det i system: Hver eneste en av hennes aktive søstre har en bønnestøtte, et menneske som ofrer sin smerte, litenhet, hjelpeløshet som bønn for en aktiv søster. Hvilken revolusjonerende oppdagelse dette var for meg! Plutselig stod Pauli så dunkle og uforståelige ord om forskjellige lemmer på Kristi legeme så tydelig for meg. Mitt ”håpløse” liv kunne være bønn - pulserende, virksom bønn for legemets organer!

Denne erkjennelsen var mitt personlige ”springbrett” dypere inn i troen, og som jeg nå bruker som eksempel når jeg skal prøve å forklare den karmelittiske spiritualitetens unike rolle på det kristne, katolske legeme: Karmelittordenen er en ”bønnestøtte” ikke bare for enkeltsjeler, men for alle sjeler i verden. Dens dype mystiske overgivelse er en gave av seg selv, i Kristi etterfølgelse, til sjelenes frelse og Kirkens liv.

Det er en vedvarende bønnens hjerterytme for hele Kirkens legeme som har sine forskjellige oppgaver i verden. Det er en vedvarende bønnens kjærlighet for sjelene, også de ”håpløse”, de uvillige og utilgjengelige. En bønn som strekker seg like ned i avgrunnen. En bønn som gjør den bedende til et ”bytte” for Guds fortærende kjærlighet. En bønn som går inn i det uforståelige, uakseptable, i det som bare kan leves gjennom Guds uendelige nådefulle innvirkning. Mystikkens utilgjengelige territorium. En bønn som er karmelittenes spesielle varemerke og som ikke kan forklares med fornuften, men kanskje kun forstås gjennom kontemplasjon?

ST. ELISABETH AV TREENIGHETEN:
Boken om St. Elisabeth kan du lese
omtale av her på bloggen.

Elisabeth av Treenighetens erfaringer og råd

Men jeg skal prøve meg med noen ord, ordene fra Elisabet av Treenigheten [5] i hennes Åndelige testamente [6], skrevet i 1906 på et sykeleie som krevde mer enn hun kunne gi. Hun hadde Addisons sykdom og ble gradvis fortæret innenfra med smerter som drev henne til vanviddets, selvmordets rand. Og akkurat her er det at hun kommer til den dype innsikt og ytrer disse ordene som vi i våre forskjellige situasjoner kan trykke til vårt bryst. Ord som hun skrev i brev til sin mor, som i tillegg til fortvilelse og desperasjon over sin datters lidelse, hadde sin egen sykdom og ensomhet å gjennomleve.

Elisabet av Treenigheten skriver:
”Bruk din ensomhet til å samle deg i Herren. Når din kropp hviler, tenk på din sjels hvile i ham, og slik som et barn elsker å få være i sin mors armer, så finner du din hvile i Guds armer som omgir deg fra alle sider
”Ha stunder med indre samling i ham og ofre til ham din lidelse som du må holde ut på grunn av din dårlige helse, det er det dyrebareste vi kan gi ham. Om vi virkelig kunne verdsette lykken i lidelsen, ville vi hungre etter den. Tenk på at takket være lidelsen kan vi gi Gud noe….”
”Jeg skulle ville ta på meg alle dine lidelser. Mitt hjertes første innskytelse er å tenke slik, men jeg tenker at det ville være egoistisk, for lidelsen er slik en dyrebar ting. Det jeg i stedet vil be om for deg, er at du skal få nåden til trofast å bære lidelsen, uten å tape noe av det, og til og med få nåden til å elske og å ta imot hver eneste lidelse som en kjærlighetspant fra vår Far i himmelen.”
Dette skriver Elisabeth til sin mor på sitt dødsleie. Hun forsikrer henne om at hun skal være ”en engel for sine små:
”Det går ikke an å ta på en engel, men den er nærværende hele tiden. Og de englevinger jeg beskytter dem med er bønn og lidelse.” 
 Til slutt, bare noen uker før sin død, avslutter hun:
”Det finnes et vesen som er Kjærligheten og som vil at vi skal ha fellesskap (1 Joh 1,3) med ham. Han er her og holder meg med selskap og hjelper meg å lide, lærer meg å overvinne min smerte for å hvile i ham. Gjør som jeg, da skal du få se hvordan alt blir forvandlet.”
AMEN


Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfte
r
Hun har også utarbeidet "En liten skole i indre bønn og kontemplasjon" spesielt for Sta. Sunniva-bloggens lesere.

Referanseliste:
[1] Elisabeth av Treenigheten ANDELIGA SKRIFTER

[2] Andeliga skrifter s. 39, Karmeliterna 1979 (På svensk, alle Elisabet-sitater i denne artikkelen er min oversettelse fra denne)

[3] 1 Kor 27: ”Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.”

[4] The Joy of Loving s. 51

[5] 18 juli 1880 – 9 november 1906

[6] ÅNDELIG TESTAMENTE (1906) ”Jeg overlater i arv det kall som var mitt i den stridende Kirken og som jeg nå uavlatelig kommer til å oppfylle i den triumferende Kirken: LOVPRISNING AV DEN HELLIGE TREENIGHETS HERLIGHET (posthumt formidlet til moder priorinne) http://en.wikipedia.org/wiki/Elizabeth_of_the_Trinity Den Salige Elisabet av Treenigheten er skytshelgen for syke mennesker, for sykdom og tap av foreldre.
LIDELSENS ETTERFØLGELSE: "Det er vår etterfølgelse av Kristus Korsfestet. Den etterfølgelse som tilkommer de små, de syke, de lidende. De som ikke kan komme med sitt aktive verk, de som kjenner seg nytteløse, fortapte, naglet kanskje til forferdelig fysisk eller psykisk sykdom. (...)I første omgang er dette uforståelig og uakseptabel tale, dårskap... og for den friske og aktive; lite attraktiv materie. 

Men for en sjel som har kjent på avmakten, vært i smertens og det utåleliges farlige grenseland, er det glitrende gull, skinnende krystall - er det forskjellen på et liv i håpløshet og mørke og det i glede, takknemlighet og mening!"
(Sitat fra Anne Samuelsens artikkel)


(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i kirkekunstamlingen ved de kulturhistoriske samlingene
på Universitetsmuseet i Bergen)

 

LES OGSÅ:

Ettertanke: Korsmystikken
Bokomtale: Mystikeren Elisabeth av Treenigheten
En liten skole i indre bønn og kontemplasjon