Ettertanke | Vår bror Jesus

«Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Han kom som vår bror.»
Bildet: Maleriet "L'innocence" av William Bouguereau.

 

Noen ganger er omdiktninger enda bedre enn originalen. Det gjelder for eksempel julesalmen «Away in a manger» som på norsk heter «En krybbe var vuggen». 

I det første verset gir Agnes Landsmark oss en vakker oversettelse av den amerikanske originalen. Og så kommer de to neste versene! Ah, de er fantastiske! Og de er helt Eyvind Skeies – de er ikke en oversettelse fra originalen. Les vers 2:

«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.»

En så innholdsmettet tekst – og forklart så enkelt at selv små barn kan skjønne innholdet og bli grepet av det. Det forunderlige ved kristen tro er jo nettopp dette: At da Gud skulle komme til verden og snu vår historie, så kom han ikke som den allmektige. Han kom ikke som Universets Herre i all sin majestet. Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Jesus kom fra Guds himmel og ned hit fordi han elsket oss. Han kom som vår bror. Han ble fullt og helt som oss. Han ble på alle måter lik sine søsken (Heb 2,17). 

Jesu inkarnasjon er en så hellig, fortettet og grensesprengende historisk hendelse at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. Hver eneste gang vi ber trosbekjennelsen Den katolske kirke, bøyer vi oss under inkarnasjonsleddet: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.» Men under de to inkarnasjonsfestene – festen for Herrens Bebudelse 25. mars og juledag 25. desember – så kneler presten og hele menigheten ned i tilbedelse for Jesus mens vi synger eller sier disse ordene. Det er utrolig fint. Det føles godt å tilbe Jesus med hele meg – med kropp, sjel og ånd, og ikke bare med tankene. 

Men la oss gå videre til salmevers 3:

«Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!»

Her går Eyvind Skeie direkte fra inkarnasjonen (krybben) til lidelsen og døden (korset) – akkurat slik vi beveger oss i den nikenske trosbekjennelsen: «For oss mennesker, og for vår frelses skyld, steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt.» 

Gjennom døden på korset vant Jesus over menneskenes fiender: Synden, døden og djevelen. «Slik åpnet du porten til himlen for meg.» Og fordi Jesus selv led og ble fristet, kan han hjelpe oss når vi blir fristet (Heb 2,18).

«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Heb 4,14-16) 

«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb 12,1-2)

Se på Jesus. Hold blikket festet på ham.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er du elsket av Jesus, din bror.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. september 2021, da Hebreerne 2,10–18 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.