 |
| Johannes (4) på kulturdag i menigheten en måned etter at han hadde overlevd livsfare for sjette gang. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
[Av en eller annen grunn ble denne andakten liggende som utkast i 2023. Det fant jeg ut da jeg skulle bruke deler av den i konfirmasjonstalen min til ham i går, pinsedag 24. mai 2026. Bedre sent enn aldri, så her kommer den.]
Sju ganger har elleveåringen vår vært nær ved å dø.
Det begynte allerede før han var født. Etter en voldsom styrtblødning slår sykehuslegen fast at jeg har mistet barnet i svangerskapsuke 8. To uker senere går jeg imidlertid til ultralyd, siden kroppen min oppfører seg som om den fortsatt er gravid. I 14 dager har jeg sørget, men se, der er en bitteliten kropp! Han lever likevel! Gledestårene mine triller like ivrig som de små føttene spreller.
Her er det jeg lærte til innerst i beinmargen: Hver dag er en gave. Og hver dag med Johannes er en bonusgave. Vi fikk ham tilbake! Takk Gud! Dette var imidlertid bare den første av sju ganger at jeg skulle lære dette.
Ett år gammel er Johannes nær ved å dø av nøtteallergi. Tre år gammel redder jeg ham ut fra en brann. Selv får jeg 32 innleggelsesdøgn på brannskadeavdelingen, men Johannes er nesten uskadet. Tre og fire år gammel hadde han dødd av astma hvis han ikke var blitt innlagt på sykehus. Fire år gammel blir livet hans truet på nytt når en fremmed gir ham nøttebrød. Deretter har det vært rolig. Fram til denne sommeren. Den sjuende gangen.
Her er det jeg lærte til innerst i beinmargen: Hver dag er en gave. Og hver dag med Johannes er en bonusgave. Vi fikk ham tilbake! Takk Gud! Dette var imidlertid bare den første av sju ganger at jeg skulle lære dette.
Ett år gammel er Johannes nær ved å dø av nøtteallergi. Tre år gammel redder jeg ham ut fra en brann. Selv får jeg 32 innleggelsesdøgn på brannskadeavdelingen, men Johannes er nesten uskadet. Tre og fire år gammel hadde han dødd av astma hvis han ikke var blitt innlagt på sykehus. Fire år gammel blir livet hans truet på nytt når en fremmed gir ham nøttebrød. Deretter har det vært rolig. Fram til denne sommeren. Den sjuende gangen.
Det er lørdagskveld den 22. juli og barna spiser godteri. Plutselig hører jeg noen rare lyder fra Johannes, nå elleve år gammel. Det jeg ikke vet, er at kulen på slikkepinnen har poppet av. Nå befinner den seg langt nede i luftrøret hans. Jeg dunker ham hardt i ryggen. Det hjelper ikke. Moren min er sykepleier og kommer styrtende til. Hun forsøker å gjøre Heimlichs manøver flere ganger, uten at fremmedlegemet kommer opp. Vi roper høyt på faren min. Han er lege og har utført Heimlichs manøver før. Likevel lykkes han ikke de første gangene.
Jeg innser at det er høy fare for at Johannes dør nå – her, på Selja, rett foran øynene mine – uten at noen av oss klarer å hjelpe ham. Haken hans er allerede lilla av indre blødning etter all pressingen. I øynene og på kinnene er blodkar sprengt. De fryktelige lydene. Synet av det fortvilte ansiktet hans. Alle kan se at gutten er på vei mot døden raskere enn noe helikopter kan nå oss.
Men så skjer det endelig: Vinkelen på overkroppen er riktig og støtet i mellomgulvet treffer perfekt. Slikkepinnekulen skytes ut som et prosjektil. Johannes er reddet. Frelst. Det norske ordet frelst kommer av det norrøne «frjalst» som betyr «fri hals». Når treller ble satt fri, ble halslenken tatt av dem, og de fikk fri hals. Johannes har fått fri hals. Han er frelst fra døden. «Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.» (Luk 7,15) Slik opplevdes det. Jesus gav oss Johannes i gave. Igjen. For sjuende gang.
Navnet Johannes betyr «Gud er nådig». Bibelteksten sier ikke noe om hva enken eller sønnen i Nain het, men det skulle ikke forundre meg om hun gav ham et nytt navn den dagen og sa: «Fra nå av skal du hete Johannes, for Herren har vært nådig mot meg.»
«Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud.» (Luk 7,16) Og jeg tror at den natten i Nain gikk en mor forsiktig bort til den sovende sønnen sin – og der, mens hun lyttet til den jevne pusten hans, takket hun Herren, som en gang hadde gitt henne en sønn, for at han hadde gitt ham til henne på ny.
Lovet være Jesus Kristus! I all evighet. Amen.
Navnet Johannes betyr «Gud er nådig». Bibelteksten sier ikke noe om hva enken eller sønnen i Nain het, men det skulle ikke forundre meg om hun gav ham et nytt navn den dagen og sa: «Fra nå av skal du hete Johannes, for Herren har vært nådig mot meg.»
«Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud.» (Luk 7,16) Og jeg tror at den natten i Nain gikk en mor forsiktig bort til den sovende sønnen sin – og der, mens hun lyttet til den jevne pusten hans, takket hun Herren, som en gang hadde gitt henne en sønn, for at han hadde gitt ham til henne på ny.
Lovet være Jesus Kristus! I all evighet. Amen.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 19.09.2023 da Luk 7,11-17 var dagens bibeltekst.
PS. i 2026: Etter dette har det ikke skjedd noe mer - Deo gratias!
PPS: Delingen av historien og bildet er klarert med Johannes.
PPS: Delingen av historien og bildet er klarert med Johannes.
Fire av disse hendelsene har vært med i andakter tidligere. Her er de og to andre relaterte bloggposter:
- Ettertanke | Dagen da Johannes ikke døde - om da vi i to uker trodde Johannes var død
- Ettertanke | Båret av kirken - om den gang Johannes havnet midt i brannen
- Ettertanke | Om å nesten miste en sønn - "Ingen vet hva dagen vil bringe før den er over. Plutselig befant jeg meg på Ullevål sykehus med en alvorlig syk sønn. Fra å være en frisk fireåring ble han i løpet av en ettermiddag til en gutt som ikke klarte å puste, snakke eller gå. En ufarlig virusinfeksjon var blitt livsfarlig i en liten kropp som fikk astma."
- Ettertanke | Gudløs barneoppdragelse - fra Johannes' dåpsdag
- Katolsk konfirmasjon og første hellige kommunion - fra Johannes' første hellige kommunion
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.