SOMMER, SOMMER: Og DER var alle primstavene snudd over til min favorittside: Sommerhalvåret! Lyse dager, kom til meg! Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
14. april er primstavens første sommerdag. Med andre ord: Hvis du har en primstav, så snu den til sommersiden i dag. Dette er en av de beste dagene i året: Hele sommerhalvåret ligger foran oss!
Tidligere bodde jeg i Bergen, en by som elsker tradisjoner, spesielt de eldgamle tradisjonene. Det betyr at på denne første sommerdagen sesongåpner Nye Sydnes sjøbad tradisjonen tro. Selv om det bare pleier å være 5-6 grader i vannet den 14. april (og ofte høljregn) lar bergenserne seg ikke stoppe. Du kan møte de friske baderne her i NRK Hordalands reportasje.
Jeg innrømmer det glatt: Jeg er ikke glad i det mørke og kalde vinterhalvåret. Jeg forstår godt at man i gamle dager pleide å oppgi alderen sin i hvor mange vintrer man hadde overlevd. (Type: "Ragnhild var 13 vintrar gamal då ho fekk pneumoni.")
Det er en helt nydelig følelse å endelig ha nådd fram til sommerhalvåret. Her i Oslo er det meldt sol og hvite skyer i ti hele dager framover nå. Kom sol, kom vår!
Kirkekalenderen
I kirkekalenderen ble denne dagen også kalt Tiburti og Valeriani, etter de to brødrene Tiburtius og Valerian som led martyrdøden i Roma på 200-tallet. De er historiske
skikkelser som ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, og graven deres var et populært valfartsmål i
middelalderen. Du kan lese legenden om dem på katolsk.no.
Primstavmerket denne dagen er et tre med løv eller en spirende kvist - som et vårtegn. Noen steder heter dagen sumarmål. "Dette var en festdag, og ikke minst en hel eller halv fridag" skriver Birger Sivertsen i boken Norske merkedager. Jeg er for at den blir det på ny! Ha! Det hadde vært noe, det.
Det var iallfall høyst passende at Oslo kommune tok en skikkelig vårrengjøring og vasket Observatorie terrasse flunkende ren for grus og skit i dag. Nå er vinteren over! Hipp hipp hurra!
Sommersiden av primstaven. Klikk på bildet for å se det i større format.
- Hvor kan man kjøpe en primstav?
Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.
Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Jeg
ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan
bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.
I Trondheim
selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter
lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som
forklarer symbolene.
I Bergen pleier de å ha
rosemalte primstaver. Du
kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker
Finn.no
PRIMSTAVEN: Her er to av de fire jeg har.
Den
mer utsmykkede primstaven som du ser på bildene her er laget av Tor
Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no.
De to andre primstavene har jeg også kjøpt på Finn. En av dem fikk jeg tak i i Trondheim da jeg var på KrFs landsmøte i 2015.
Det er nokså sjelden at det kommer fint utskårne primstaver for salg på
Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn
siden 2009.
Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden
det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen av og til, så det er bare å sette i gang et søk :)
Museumsutsalg
Antikvitetsbutikker er et annet egnet sted å lete. Hvis det er noen der ute som
har andre tips er det bare å dele dem! Jeg får treff gjennom Google der
noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på
konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.
Generelt vil
jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre
vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.
I noen familier er det tradisjon at konfirmanten får en primstav i gave til konfirmasjonen. Kanskje noe å tenke på?
TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018
Det er hellig fastetid! Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året.
På denne dagen går millioner av kristne over hele verden i kirken og får tegnet et svart askekors i pannen med ordene «Vend om og tro på evangeliet» eller med oppfordringen «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».
Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som har hengt i hjemmene – bak krusifiksene – siden palmesøndag i fjor. Slik biter kirkeåret seg selv i halen, i en årtusenlang stafett.
Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og på det å vende seg bort fra synd og til Gud.
Hvorfor tegner vi kors på pannen? Fordi: I Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannen symboliserer det at du tilhører den korsfestede Jesus Kristus. Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påsken – til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset.
Det er skikkelig fint å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus, rense oss, gi oss ny styrke og sette i gang en åndelig fornyelse i oss. Hvem vil vel gå glipp av noe sånt?
I Den katolske kirke pleier det å være så fullt i kirkene denne dagen at bare påsken og julen kan konkurrere med askeonsdagsmessen i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle gudstjenestene i året er det kun langfredag som bærer på et dypere alvor enn askeonsdagen.
Askeonsdag er omvendelsens dag. Det er dagen for å gråte over sine synder. Det er dagen for å slutte å si nei til Gud. I dag skal du få legge bak deg alt og begynne helt på nytt. Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud – til hans nåde, kjærlighet og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker. Derfor kommer vi i kirken i stort antall i dag. Fordi vi er sultne. Tørste. Skadde. Lengter. Vil bli fri.
I dag ber jeg med dagens kirkebønn: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.» «Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»
Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. februar 2023 da Matteus 6,1-16 var dagens bibeltekst.
"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis) "Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)
Kom gjerne og få ditt eget askekors i St. Olav domkirke i Akersveien 1 i Oslo i dag kl. 8, kl. 11 og kl. 18!
Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul kirke er det askeonsdagsmesse kl 19. St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen. Eller i Nidaros: I St Olav domkirke i Trondheim er det messe på norsk kl. 18.
Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.
LYS I JANUARMØRKET: I følge god, gammel juletradisjon er juletiden ikke over før Kyndelsmesse, 2. februar. Utejuletreet og julelysene våre får lyse i mørket helt til i dag. (Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, utsikt fra terrassen inn mot Bergen by, julen 2012)
I dag har Den katolske kirke over hele verden feiret Kyndelsmesse, festen for Herrens fremstilling i tempelet. Helt fram til 1969 var Kyndelsmesse den siste dagen i juletiden i den katolske kalenderen.
Kyndelsmesse var en stor fest i Norge i katolsk tid. Dagen var avmerket på primstaven og ble en viktig merkedag, da skulle man spise skikkelig, gjerne julekost.
I våre dager avslutter Den katolske kirke sin offisielle feiring av juletiden allerede den 6. januar, på Epifani-festen ("13. dag jul"). Før liturgireformen i 1969 varte imidlertid juletiden helt til Kyndelsmesse, 2. februar. Mange katolske kristne holder fast ved de gamle tradisjonene og lar juletiden fortsette helt til i dag.
Juletre helt til i dag
Både presteordenen Augustinerkorherrene i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse. Treet holder seg fint når det står kaldt.
Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybben, utejuletreet, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til i dag, 2. februar.
Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.
Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det neste år med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
JULEFRYD I VINDUET: Julestjernen
viser vei til Jesus i januar også.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Bergen 2012)
Vakker og elsket fest
Kyndelsmesse er dagen da Jesusbarnet ble fremstilt i tempelet, 40 dager etter sin fødsel. På denne dagen frembrakte Simon og Anna sine profetier (bildet under), og Herlighetens Konge tok tempelet i besittelse. Kyndelsmesse tilhører de vakreste og mest elskede festene i kirkeåret.
I TEMPELET: Jesus er det nye tempelet. Her profeterer Simon om Jesus og gir oss lovsangen Nunc Dimittis.
Nydelige Nunc Dimittis
Dette er dagen som har gitt oss Nunc Dimittis, Simeons bønn, som synges/bes i tidebønnen i alle katolske klostre over hele verden hver kveld.
Slik er bibelteksten i det andre kapittelet i Matteus' evangelium:
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
«Nunc dimittis servum tuum, Domine, secundum verbum tuum in pace»
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.»
«Quia viderunt oculi mei salutare tuum. Quod parasti ante faciem omnium populorum»
«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,»
«Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel»
«et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»
Det finnes ikke bare én måte å synge Nunc Dimittis på. På samme måte som Magnificat (Marias lovsang) finnes i utallige versjoner, gjør også Nunc Dimittis (Simeons lovsang) det.
Jesus ble båret til tempelet av sin mor, Jomfru Maria, og den hellige Josef. Kyndelsmesse var derfor en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse (Maria lysmesse) 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, Maria Himmelfart 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).
Kyndelsmesse var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771. Les mer om historien bak Kyndelsmesse på katolsk.no.
Hvorfor kalles det Kyndelsmesse?
På latin het messen tidligere Missa Candelarum, av candela som er latin for vokslys. På norrønt ble det til kyndill, og derav det norske navnet Kyndelsmesse (på engelsk: Candlemas).
På denne dagen innvies og velsignes alle rituelle lys som skal brukes i kirken hele året. Alle de troende får også med seg lys hjem fra messen. Disse lysene som vi tar med hjem er et tegn på Kristus, «verdens lys».
Dyrebare lys
Har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine.
Lysene vi tar med oss hjem fra kyndelsmessen i kirken er fortsatt små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Du tar dem frem til de helt spesielle tilfellene når det er noe helt spesielt du vil be for/løfte opp til Gud. Det er det som er så fint med katolsk, kristen tro: den er rik på symboler og tegnhandlinger som bærer dyp mening ❤️
Klikk på bildet og zoom inn for å se alle de fine detaljene!
Foto: Frode Inge Helland, Creative Commons
Ordenslivets dag
I 1997 utropte pave Johannes Paul II (1978-2005) denne festen den 2. februar til ordenslivets dag. Hensikten med markeringen er å gi alle ordensfolk mulighet til å i fellesskap fornye sine løfter, samt å gi alle troende en mulighet til å rette oppmerksomhet mot denne formen for kristenliv, som til alle tider har vært en viktig del av Kirkens liv.
De siste årene har Ordenslivets dag også blitt markert i Norge. I St. Paul kirke i Bergen er det tilbedelse hele dagen, og man ber kontinuerlig om kall fra tidlig om morgenen og helt til etter kveldsmessen.
Vi ber om kall i Kirken
Jeg vil få avslutte med et utdrag av prekenen som sokneprest Dom Alois Arnstein Brodersen holdt i St. Paul kirke på Kyndelsmesse 2. februar 2012:
Vi ber i dag særlig for kall i Kirken, for kall til det religiøse ordensliv og for kall til et prestelig liv. Kall handler ikke bare om prester, munker og nonner, men om hver og en av oss. Vi er alle kalt av Gud, til et liv i tro, hver i sin stand - som legfolk - som ektefolk, som ugift, som ordensfolk eller som prester. [...]
Vi må hver og en søke å virkeliggjøre vårt kall, der hvor vi er i livet. Det kan for noen av oss føre oss på veier, som vi kanskje ikke hadde tenkt oss, for eksempel i kloster eller til et presteseminar. Men det kan også føre oss til å ofre vårt liv til å be for kall i Kirken. Det kan også føre til at vi må være åpne for Gud – og villige til å ofre en sønn eller en datter – når Gud kaller dem på en spesiell måte til sin tjeneste. For mange kan det oppleves som en smertens krone, lik Guds Mors, og at man mister en sønn eller datter til et kloster. Men gleden er dog større, ved at man opplever Guds velsignelse og velyndest over sitt barn, som følger kallet – og ser at den sønn eller datter man så viet til Guds kall, allikevel forblir ens barn hele livet.
Kirken er sakramental og den er avhengig av å ha prester, som kan forvalte sakramentene for det troende folk. Prester kan ikke alltid bare komme utenfra; paven holder ikke et hemmelig skap i beredskap, fullt av prester, som han kan sende oss alt etter våre behov. Enhver Kirke bør være i stand til å frembringe nok prester for sine behov. Jo større behovene er, og jo inderlige vi ber om at prester og ordenskall må vekkes iblant oss, desto flere kall vil vi oppleve.
Så la oss ikke bli trette av å be i Den Hellige Ånd, om tro og kall. AMEN +
Første gang publisert her på bloggen 2. februar 2013. Oppdatert og utvidet 2. februar 2018. Republisert 2. februar 2024.
KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er
hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store
lyset som verden venter på." (Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)
Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene
nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over
julemysteriet.
En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.
Novenen til Jesusbarnet
Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø. Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet.Det
er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med
24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over
julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i
rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!
Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag
Preken
av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken,
24. desember 2005
”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)
Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11).
I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…)
Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…)
Lyset er en kilde til liv.Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien.
Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på.
I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.
I dag er det Mikkelsmesse, dagen da vi feirer englenes hærfører - den hellige erkeengelen Mikael. Dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid.
Frem til helligdagsreduksjonen i 1770 var dagen faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.
Overtro og kristen tro
Mange primstavbøker fokuserer på gammel overtro og hvilke værtegn, spådommer og
varsler man kan ta av merkedagene i den katolske kalenderen. Selv synes jeg den slags er mindre interessant. Jeg er
fascinert av de gamle norske, kristne tradisjonene knyttet til de ulike dagene.
Norske Mikaels-kirker i middelalderen
I middelalderen var det rundt tretti kirker som var viet til St. Mikael i Norge. Den viktigste lå på Selja, der benediktinermunkene hadde viet hulekirken til St. Mikael. Mikaelskirkene lå spesielt til, enten på høye fjell eller åser, eller i huler i fjellet.
"Vi vet at det var knyttet tradisjoner og sagn til slike
hulekirker langt inn på 1800-tallet. Mange av dem lå vanskelig til; ved
Norsjø i Telemark måtte en komme med båt og klatre seg tretti meter opp
etter tømmerstokker og taustiger, andre steder var det murte eller hogde
steintrinn som var eneste vei."'
Innerst i St. Mikaels-kirken på Selja. I huletaket finnes rester etter kroker som munkene brukte til å henge lamper i under messefeiringen. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012
Hulekirker
29. september ble valgt til Mikaels dag på grunn av innvielsen av hulekirken i Gargano, der Mikael i følge legenden viste seg for folket på et berg på 300-tallet. Den hellige erkeengelen er i det hele tatt ofte forbundet med hulekirker, og benediktinerne har alltid sett ham som en spesielt viktig alliert i kampen mot det onde.
Englenes hærfører
På katolsk.no kan du lese en lengre artikkel om Mikael og Mikkelsmesse. Her er et lite utdrag:
"Den hellige Mikael (navnet betyr "Hvem er som Gud?") var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner."
"I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man
lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv
hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles
djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne
"krigen i himmelen" bidro til at Mikael i Vesten ble æret som anfører
for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av
soldater i særdeleshet."
HÆRFØREREN: "Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine,men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen." (Åp 12,7-8) Mosaikk fra St. Markus-katedralen i Venezia.
Slåss mot Satan
Og katolsk.no fortsetter:
"Tradisjonen gir Mikael fire
ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de
troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være
forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i
Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente
sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen. [...] Michael, row the boat ashore! Alleluia!" synes å romme en reminisens av
den meget gamle tradisjonen om erkeengelen Mikael som tar imot og veier
sjelene på dommens dag."
Primstavmerket i dag er en skålvekt eller en lur. Kirkebilder viser gjerne den fromme Mikkel enten
som sjeleveier med en
vekt, eller med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i
form av en drage.
De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael
Ved kalenderrevisjonen i Den katolske kirke i 1969 ble festene for erkeenglene slått sammen, og 29. september er nå minnedag for alle de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen: Mikael, Gabriel og Rafael. Du kan lese mer om erkeenglene her på katolsk.no.
Englenes hærfører, beskytt oss
"Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg
oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi
om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som
er høvding for de himmelske hærskarer,
ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg,
vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens
ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i
verden." (Pave Leo XIII, 1810-1903)
Første gang publisert her på bloggen mikkelsmesse 2012. Oppdatert 29. september 2023.
Midnattsmessefeiring i St. Mikaelskirken på Selja, også kjent som Sunniva-hulen. Sigrid Undset kalte hulekirken for "Norges eldste kirketak". (Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)
Altersteinen etter midnattsmessen 7. juli 2021.
Mange kom og tente lys den 8. juli 2021, på selve seljumannamessen. Dette er den innerste delen av hulen. (Det vil si: Bak altersteinen fortsetter hulen faktisk enda noen meter både bakover og oppover.)
Slik ser St. Mikaelskirken ut fra litt nærmere utgangen.
Inne i hulekirken samler små vanndråper seg som perler på fjellveggen. "Martyrenes tårer", kalte barna dem.
Utsikten fra St. Mikaelskirken kl. 22.40 den 7. juli 2021. Magisk vakkert.
Utsikten over kloster- og helgenanlegget på Selja kl. 22.30 den 7. juli 2021.
Utsikten fra huleåpningen en sommerdag i juli.
Hav, himmel og en hellig øy. Trenger man mer? "Du er mi øy i havet, Gud."
Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler
St. Laurentius var en av de mest kjente helgenene i Norden i katolsk tid. Her i Norge gikk Laurentius under navnet St. Lavrans, og mange er de som er oppkalt etter ham, enten som Lavrans, Lauritz, Lars eller Lasse. Minnedagen for St. Laurentius, Larsok, er avmerket på den norske primstaven. Dagen het egentlig Lavransvaka, forkortet til Larsok. Primstavmerket er en rist, fordi legenden forteller at martyren ble stekt til døde over svak varme på en rist. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
I kveld kan du se etter St. Laurentius' tårer på nattehimmelen. Over hele verden feirer Den katolske kirke festen for den hellige Lavrans i dag, 10. august.
Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til Paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige.
Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter. De dagene brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige. Deretter samlet han sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle, og sa til keiseren: "Se her er Kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han bestemte at diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket St. Laurentius sin Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen. (Kilde: katolsk.no)
St. Laurentius' tårer på nattehimmelen
En annen legende forteller at St. Laurentius gråt mens han ble stekt, og at tårene ikke stoppet før flere dager etter hans død. Både her til lands og i mange andre land var disse tårene forbundet med stjerneskudd. Hver gang folk så et stjerneskudd, sa de: "Der feller Laurentius en tåre!" (Kilde: Boken "Mari Vassause og den hellige Margareta - Gamle norske merkedager" av Birger Sivertsen)
Den hellige Laurentius avbildet i en tidebønnsbok fra 1390.
Dagens kirkebønnfra Den katolske kirkes messeliturgi
Barmhjertige Gud, du tente din kjærlighet i den salige Laurentius,
så han ble et lys for ditt folk ved sin trofaste tjeneste og sin ærerike martyrdød.
Hjelp oss å elske det han elsket,
og øve barmhjertighet, slik han viste oss.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg
i Den Hellige Ånds enhet, Gud, fra evighet til evighet. Amen.
ANGELUS: I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag. På dette bildet møtes Jesus og Johannes Døperen for første gang, mens de begge er på fosterstadiet.Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)
Kanskje tenker du at dagens bibeltekst handler om at Maria besøker Elisabeth? Det gjør den for så vidt, men først og fremst handler den om to fostre som møtes.
De to hovedpersonene i fortellingen er Jesus som er på fosterstadiet, og fosteret Johannes som blir hoppende glad når han får besøk av Guds Sønn: «Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd», roper Elisabeth høyt til Maria (Luk 1,44).
Johannes var seks måneder eldre enn Jesus. Det betyr at Jesus var yngre enn tolv uker da de to fostrene møttes første gang.
Gud må se uendelig stort på det lille fosteret. Han valgte selv å bli det. Gud ble en befruktet eggcelle, et embryo, et foster – et menneske i alle livets faser. Han ble et menneske, kort og godt. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria.
De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt «fiat», sitt «la det skje». «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager.
Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)
I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag, året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag. Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.
I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker i Norge – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.
Angelus betyr engel på latin.
I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?»
I de neste tre slagene svarer Maria ja.
I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget.
Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. mars 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst
FØR DE BLE FØDT: Bibelen forteller at Johannes Døperen (t.h.) var fylt av Den Hellige Ånd allerede mens han var et foster. Her tilber Johannes sin Herre Jesus Kristus mens de begge er i mors liv (Luk 1,41-44). Jesus (t.v.) løfter hånden til velsignelse, mens Johannes Døperen (t.h.) kneler i tilbedelse.
Foto: Utsnitt av samme bilde som ovenfor
Fosteret i Bibelen
”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5
”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” Lukas 15,1 - engelens budskap om Johannes Døperen
”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1,41-44
”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” Jesaja 49,1
”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” Jesaja 44,24
”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Salme 139,13-16
Her kan du høre mannskoret Chanticleer fremføre Ave Maria av Franz Biebl:
Leddene merket V/F bes av presten/den som leder bønnen.
R/A bes av resten.
V Angelus Dómini nuntiávit Maríæ.
F Herrens engel brakte Maria det glade budskap. (Luk 1,26-38)
R Et concépit de Spíritu Sancto.
A Og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd. (Luk 1,35)
V Ave, María, grátia plena, Dóminus tecum; benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui, Iesus.
F Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Luk 1,28), velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
R Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.
A Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime (Jak 5,16). Amen.
V Ecce ancílla Dómini.
F Se, jeg er Herrens tjenerinne. (Luk 1,38)
R Fiat mihi secúndum verbum tuum.
A Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)
V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...
R Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...
V Et Verbum caro factum est.
F Og Ordet ble kjød. (Joh 1,14)
R Et habitávit in nobis.
A Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)
V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...
A Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...
V Ora pro nobis, sancta Dei Génetrix.
F Be for oss, Guds hellige mor. (Jak 5,16)
R Ut digni efficiámur promissiónibus Christi.
A At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)
V Orémus.
Grátiam tuam, quaésumus, Dómine, méntibus nostris infúnde; ut qui, ángelo nuntiánte, Christi Fílii tui incarnatiónem cognóvimus, per passiónem eius et crucem, ad resurrectiónis glóriam perducámur. Per eúndem Christum Dóminum nostrum. Amen.
F La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
Det er vanlig å avslutte Angelus-bønnen med å synge Salve Regina. I påsketiden (fra 1. påskedag til pinse) brukes i stedet Regina Cæli.
"Ave Maria" av Franz Biebl (1906-2001) er uvanlig fordi den ikke bare består av Ave Maria. Den inneholder også nesten hele Angelus-bønnen. Lytt!
"Ave Maria" er engelens hilsen til Maria: "Hill deg, Maria". "Ave Maria" er også en kjent katolsk bønn:
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Engelens hilsen, Luk 1,28),
velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Elisabeths hilsen, Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime ("Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye", Jak 5,16).
Amen.
Lytt til Franz Biebls Ave Maria og bli bergtatt du også. Følg gjerne med på Angelus-teksten over her mens du lytter, hvis du ikke synes det er for forstyrrende.
Det finnes over 70 innspillinger av Franz Biebls Ave Maria på Spotify. For at du skal slippe å høre gjennom alle, har jeg gjort det for deg. Det er tre innspillinger som får pallplass.
Slik har jeg valgt dem ut:
Ikke for raskt. (Det er mange som stresser og faller ut der.)
Ikke for sent. (Mange som faller ut der også).
Rent. Helt rent. Ikke noe fomling og nesten-treff på tonen (overraskende mange som faller ut der også). Jeg må kunne slappe helt av.
Klang. Romklang som i en kirke. Og god klang i stemmene, så klart.
Bare mannsstemmer.
Eller bare kvinnestemmer. Denne sangen er bare finest sånn. Lyden/uttrykket blir mye renere da. Jeg falt iallfall ikke for en eneste av "blandakor"-innspillingene.
Ikke skingrende med for mye vibrato.
Ikke nasal solist. Eller for selvhøytidelig/pompøs solist.
Mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt, og ikke for hakkete, stivt, hardt og dirigert.
Det skal være ekte, ikke tilgjort. Ikke for "flinkt". Med det mener jeg:
Det skal høres ut som en bønn. Som om de virkelig mener det de synger. Men ikke med overdreven innlevelse heller. Det skal ikke høres ut som at de fremfører et musikkstykke for et publikum. Det skal høres ut som om de synger en bønn som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.
Det skal være så vakkert at jeg får gåsehud en eller annen gang underveis.
Og jeg fant faktisk bare tre innspillinger som tilfredsstilte disse kravene.
Her er de tre beste innspillingene av Franz Biebls Ave Maria:
1. Chanticleer - Chanticleer er et av verdens fremste mannskor. Deres innspilling er selve definisjonen på hvordan denne sangen skal høres ut - etter min mening. Hvis ikke disse klarer å lede deg inn i bønn er jeg usikker på om det er håp for deg. Neida. Men overjordisk vakkert er det definitivt. Løfter sjelen høyt, høyt opp i himmelen.
2. Akademiska Damkören Lyras- Ah, den diskanten som synger overstemmen alene! Gåsehudvakkert. Hun er bare til å bli lykkelig av. Verdt pallplassen alene. Men de synger heldigvis nydelig de andre i koret også. Ikke la deg narre av navnet på koret: Dette er ikke en akademisk flinkisfremføring. Dette er bønn.
3.The Dale Warland Singers - Definitivt den nest beste Spotify-innspillingen gjort av menn. Du bør høre denne før du hører Chanticleer. Sammenlignet med alle korene lengre nede på lista er denne en vinner. Vakker sang, herlig klang og ingenting feil. Definitivt verdt å bruke 6,5 minutter av livet på. (Men Chanticleer er altså enda mer himmelsk.)
