Planetobservasjon og andre undere

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 1.3.2023

For en himmel! Bildet viser min planetobservasjon ved det gamle stjerneobservatoriet i Observatorie terrasse i går kveld: Jupiter og Venus lyste sterkere enn noen stjerner jeg noen gang har sett - wow! 🌟⭐️✨🪐💫

På ungdomsskolen syntes jeg naturfag var det mest spennende faget. På videregående skole hadde jeg full fordypning i matte, fysikk og kjemi. Fortsatt synes jeg naturen og skaperverket er noe av det mest fascinerende det går an å fordype seg i. For noen mysterier vi lever midt oppi! Hvordan går det an å se alt dette og ikke undre seg? Hvordan går det an å ikke kjenne ærefrykt?

Albert Einstein sa: «Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.» Jeg hører definitivt til i sistnevnte kategori. Mer om undere og mirakler kan du lese her, i ettertanken Mirakelmaten.

(Bloggposten fortsetter under bildene.)

Bildeoppdatering 4. mars: Kveldsutsikt mot Venus og Jupiter fra terrassen vår lørdag kveld, 4. mars 2023. 💫🪐 «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.» (1. Mos. 1,31-2,3)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 4.3.2023

Jeg må bare ta med versjon 2 også. Her har jeg satt mobilkameraets fokus på selve planetene. Det gjør at alt her på jorda blir uklart, men til gjengjeld blir planetene så store som de oppleves for det menneskelige øyet.
Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter solen og månen. I det aller øverste bildet, tatt 1. mars, er Jupiter til venstre for Venus. Tre dager senere (her) har Jupiter vandret til høyre for Venus.

Ha ha, fantastisk planetmelding fra politiet i Trøndelag!
Neste gang du ser noe rart på himmelen, kan jeg anbefale å konsultere appen Star Walk 2 heller enn å ringe til politiet. Jeg har hatt den i mange år nå. Star Walk 2 er en skikkelig fin app som forteller deg om spennende meteorsvermer, om planetenes bevegelser, når det er fullmåne etc. Det aller fineste og nyttigste med denne astronomiske appen, er imidlertid at du kan holde mobilen opp mot stjernehimmelen og bevege den rundt omkring for å få vite navnet på de himmelobjektene som du ser. Anbefales varmt!

STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».

Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ble du svimmel nå? Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort. I salme 8 i Bibelen står det.

«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».

Dersom du vil lese mer om hva stjernene, planetene og verdensrommet forteller oss om Gud, og om hvordan det er kristen gudstro som er forenlig med vitenskapen, og ikke ateismen, så les ettertanken En gang ble noe til av ingenting.

Les også disse bloggpostene:

• Korte, lettfattelige gudsbevis - en bloggpost av Daniel Joachim Kleiven
• Noe må være evig - en bloggpost av Bjørn Are Davidsen
  

(Bloggposten fortsetter under videoen.)

Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning" - og hvorfor det er et problem for ateister.

Du kan også se videoen på YouTube (den er bare 3 minutter lang).

Han som holder hele universet i sin hånd

Noe av det nydeligste med å være kristen, er å vite at Gud - Skaperen av universet og av hvert eneste menneske - elsker oss og vil oss godt. Det er ekstra godt å tenke på nå som verden er så urolig. "Alt står i Gud Faders hånd", som det heter i den gamle salmen.

JJ Heller gav ut en nydelig sang i april 2020, rett etter at koronapandemien brøt ut. Jeg anbefaler å lytte til den! Her er noen utdrag fra hennes bønn til Gud; "You Already Know".

Everything around me seems uncertain

My weary heart can't take much more surprise

I wish there was a point on the horizon

Something I could see with my own eyes

I need to tell you that I'm scared

I feel completely unprepared

And nothing's what it was two weeks ago

But you already know

You already know

Everything I'm scared of

Everything I hope

You hold my tomorrow

And all tomorrow holds

You already know

[...]

Whatever I'm feeling

Whatever is coming

Whenever the ending

You're already there

You go before me

You go behind me

Wherever I'm going

You're already there

Du kan lytte til sangen her på YouTube: https://youtu.be/eKynowH-zf4

Og her er "You Already Know" på Spotify.

 https://youtu.be/eKynowH-zf4

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent, stjerner og planeten Venus: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
• Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
• Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
• Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
• Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om mysteriet mennesket og Salme 8.

Ettertanke | Når alle venter på Gud

Det skjer noe når alle vender øynene til Gud og venter på det han har å gi.

Dagens lange utdrag fra salme 104 er ikke langt nok. Unn deg tid til å slå opp i Bibelen og lese hele salmen i dag, helt fra starten: «Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.» (Sal 104,1f)

Det er denne Gud vi møter i hele salmen. Han er så stor og så herlig at det speiles av i alt fra den høyeste himmel til det dypeste hav: «Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.» Når jeg leser denne salmen, føles det som å få et glimt inn i skapelsesberetningens sjette dag: «Og Gud så på alt han hadde skapt, og se, det var overmåte godt.» (1. Mos 1,31) 

Vi får møte den Gud som lar kilder velle fram i dalen, slik at «Herrens trær får slukke tørsten». Han er Skaperen som «lar brødet komme fra jorden», og som gir alle skapninger både et hjem og den maten de trenger.

«Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.» (Sal 104,27f) Hvis du synes at det høres umiskjennelig ut som bordverset «Alle vender augo sine til deg», er jeg helt enig med deg. Men det kjente bordverset er faktisk hentet fra Salme 145: «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode.» (Sal 145,15f) Bemerkelsesverdig likt som i salme 104, ikke sant? Gud har en tendens til å gjenta det som han virkelig vil at vi skal få med oss.

Jeg tror det følger stor velsignelse med å leve på denne måten. Det skjer noe når alle vender øynene til Gud og venter på det han har å gi. Jeg tror at Jesus rett og slett mente at vi skulle be «Gi oss i dag vårt daglige brød» hver dag og mene det. Helt på ekte.

I dag vil jeg synge for maten med den vakre bønnen jeg lærte å synge flerstemt som barn:

«Alle vender augo sine til deg,
og du gjev dei alle deira føde i rette tid.
Du opnar di milde hand, Gud,
og mettar alt levande, alt levande med hugnad.»

Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 1. juni 2022 da Sal 104,14-30 var dagens bibeltekst

Syng!

Du finner firstemte noter til «Alle vender augo» i Norsk Salmebok, salme 761. Dette er et av de sjeldne korarrangementene der hver eneste stemme har en så tydelig, egen melodi at hver og én av dem kunne vært hovedstemmen. Jeg kan tre av stemmene like godt, og må alltid tenke meg grundig om for å huske hvem av dem som egentlig er melodien. Det er et tegn på en dyktig komponist!

Overraskende og gledelig nyhet: Vårt Land har begynt å trykke andaktene sine på sistesiden.
Jeg skulle gjerne ha visst om førstesidesaken da jeg skrev sistesiden. Her skriver jeg en tekst om alle som venter på mat fra Gud, også handler førstesiden om de sultrammede i Sør-Sudan som venter på mat fra FN. Men kanskje var det like bra at jeg ikke visste det. Jeg har jo ikke lyst til at andaktene mine skal høres ut om politiske debattinnlegg. Ettertanke-spalten er ikke en spalte som skal komme med konkrete, politiske løsninger. Det er andaktsspaltens oppgave å gi deg det virkelighetssynet og de verdiene som gjør at du har det rette grunnlaget for å ta politiske beslutninger.

Her er situasjonen som vi nå står stilt overfor:
 Ukraina har i mange tiår vært en av verdens viktigste matprodusenter. 
Russlands uberettigede og uprovoserte angrepskrig mot Ukraina fører til at flere hundre millioner mennesker står i fare for å rammes av hungersnød. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at tallet på underernærte har steget fra 132 millioner før pandemien til 276 millioner tidlig i 2022. Nå har tallet igjen steget – til 323 millioner mennesker.

Hvis jeg nå bytter hatt fra å være andaktsskribent til å være fylkesstyremedlem i Oslo KrF, vil jeg hevde at det er dypt umoralsk at Norge kutter ned på bistanden til de fattigste av de fattige nettopp nå når Norges statskasse flommer over av økte strøm- og oljeinntekter som skyldes den samme Ukraina-krigen som fører til matkrise og hungersnød hos andre. Jeg er glad for at KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein er en klar stemme som sier akkurat dette.

Det er et objektivt faktum at Russlands krig forårsaker sultkatastrofe, og hva gjør Norge? Hva gjør vår regjering? De gir MINDRE enn før. Det henger ikke på greip. Det er både flaut og dypt umoralsk.

Ettertanke | Det er i ham vi lever

Raphael (1483-1520), “Studie for St. Paulus preker i Aten”
(Foto: Public Domain)

Skulle du ikke ønske at du var der den gang Paulus holdt den episke talen sin i Aten? At du kunne se det nysgjerrige og faste blikket som han festet på tilhørerne? At du kunne høre styrken i stemmen hans? Det skulle jeg ønske. At jeg var der da. Men én gang kom jeg ganske nær. 

Sommeren 1998 var jeg på Areopagos-fjellet i Aten. Det var en merkelig følelse å stå der og se utover den eldgamle byen, løfte blikket opp mot tempelruinene på Akropolis og vite at akkurat her var det Paulus stod. Helt på ekte. Oppå disse atomene. Jeg stod der og hørte ordene hans klinge gjennom århundrene:

«Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’» (Apg 17,27f)

Vi mennesker er uhelbredelig religiøse. Vi er ikke bare «meningsskapende vesener». Vi er meningssøkende vesener. For det finnes en mening med livet, det finnes et opphav, en Skaper – han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Og vi trenger ham for å leve! Hvis vi ikke finner ham, erstatter vi ham med all verdens substitutter.

I forrige uke dumpet det ned en epost i innboksen min. Emnefeltet lød: «Finn ut hva ditt liv og din garderobe mangler». Den utfordringen er så god at jeg lar den gå videre: Finn ut hva ditt liv mangler! Men jeg kan avsløre såpass mye som at svaret ikke er Bose solbriller med innebygde høyttalere i brillestengene. Det er rett og slett ikke det som skal til, selv om det kan tilfredsstille noen overfladiske behov en stakket stund.

Det finnes en tørst som er så dyp at ingen ting i denne verden kan slukke den. Likevel bygges det templer i Norge med navn som gir forhåpninger om tørstelindring. I Bergen heter kjøpesentrene for eksempel Kilden, Oasen, Arken og Lagunen, og folk søker dit i tusentalls fordi det er «noe» de mangler. Hvis kjøpesentrene hadde kunnet stagge tørsten, ville vi vært utørste for lenge siden. Men vi har kjøpt alt som er å kjøpe, og likevel er vi tørste og urolige.

Den hellige kirkefaderen Augustin (354-430) forklarer det slik: «For du, Herre, har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»

Jesus selv ropte det ut: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.» (Joh 7, 37ff) 

Salige er de som tørster, for de skal få Den Hellige Ånd.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mai 2021 da Apg 17,22–28 var dagens bibeltekst.

"To fall in love with God is the greatest romance;
to seek him, the greatest adventure;
to find him, the greatest human achievement"
Den hellige kirkefaderen Augustin av Hippo
Foto: The Catholic Gentleman

«Klosterliv og akademia er ikke så forskjellig»

Faksimile: Khrono

Mange ser på livet i et kloster og livet i akademia som to helt forskjellige verdener. Det gjør ikke dominikanersøster Katarina Pajchel som har doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk, og som har forsket ved CERN.

— Det ligger helt klart en spenning mellom de to tilværelsene, men for meg er denne spenningen fruktbar og givende, sier Katarina Pajchel til Khrono, en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning. 

Khrono fattet interesse for nonnen da det viste seg at hun er den forskeren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (i dag: OsloMet) som står oppført med flest vitenskapelige publiseringer. (Intervjuet er fra 2017, men jeg oppdaget det først nå, derav forsinkelsen i videreformidlingen.)

Søken etter dybde

Intervjuet er så interessant at jeg vil anbefale at du leser hele. Nå skal det legges til at jeg selv er over snittet interessert i både fysikk og kristen tro. Jeg var den eneste jenta i 3. klasse på Skeisvang videregående skole som valgte full fordypning i matematikk, fysikk og kjemi (blant sju parallellklasser). Men jeg tror ikke du trenger være hverken fysikknerd eller teologinerd for å synes at dette er et spennende intervju å lese.

Når søster Katarina sier at et fellestrekk for klosterlivet og livet i akademia, er "søken etter dybde", så kjenner jeg meg igjen i det. Både troen og vitenskapen handler jo om en uforbeholden søken etter sannheten om tilværelsen.

Søster Katarina peker på at naturvitenskap og religion er to ulike måter å nærme seg tilværelsen på. Vitenskapen og troen stiller ulike spørsmål, og søker derfor forskjellige svar, påpeker hun.

— Til sammen utgjør de en helhet for meg; religion forteller meg hvorfor, mens naturvitenskapen forteller meg hvordan, sier hun.

- Fysikk kan åpne for noe større

I intervjuet forteller hun at hun alltid har vært nysgjerrig, og at hun alltid har lett etter svar på tilværelsen. 

— Jeg tror det finnes en allmenn menneskelig lengsel etter å forstå helheten av hvem vi er, og for meg handlet det om å finne sammenhengen mellom religion og naturvitenskap, sier hun til Khrono.

Det var i 2010 at bergenseren avla doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at hun valgte denne retningen fordi hun ønsket å forstå elementære partikler. "Det er nøkkelen til å forstå hva alt faktisk er", som hun sier det.

—  Det er en veldig spennende kobling mellom å forstå det helt elementære og grunnleggende av hva alt består av, og forstå universet og universets utvikling, som The Big Bang. Fysikk kan åpne for noe større. Den filosofiske tilnærmingen synes jeg er like fascinerende som partikkelnivået. Det er en grunn til at fysikk og metafysikk henger så tett sammen, og den siste inviterer til helt andre refleksjoner, sier Pajchel til Khrono.

Les hele intervjuet i Khrono her (ingen betalingsmur).

Ettertanke | En gang ble noe til av ingenting

I begynnelsen var det en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om.
Galakseklyngen Abell 2764.
Foto: Hubble/NASA, Wikimedia Commons

I begynnelsen var det en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om. 

Universets begynnelse, «Big Bang», er empirisk bevist av mainstream vitenskap. Og det er et kjempeproblem. Ikke for de kristne, men for ateistene, fordi det viser at universet har en start. 

Med andre ord: Universet er ikke evig. Det har kommet ex nihilo. Ut av ingenting. Akkurat slik Bibelen sier.

Hvorfor er det et problem for ateismen? Fordi «nothing comes from nothing, nothing ever could». «Fra ingenting, kommer ingenting» som St. Thomas Aquinas formulerte det. 

Eller for å si det med litt flere ord:

Premiss 1: Noe kan ikke oppstå ut fra ingenting.
Premiss 2: Noe finnes.
Konklusjon: Noe må være permanent, evig og uskapt.

Når dette «noe» som er evig ikke er selve universet, følger det logisk at det må finnes noe evig som er immaterielt og uavhengig av universet, og som står bak tilblivelsen av alt synlig og usynlig.

Gud er ingen ting (blant andre ting i universet). Han er evig væren, den som er, og som dermed kan gi eksistens til ting som ikke er. Gud er Eksistensen selv, som alt annet «låner» sin eksistens fra. «Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.» (Apg 17,25)

I Bibelen sier navnet mye om en person, og i 2. Mosebok åpenbarer Gud sitt hellige navn som nettopp Jahve – «Jeg Er» (2. Mos 3,14). «Jeg er den jeg er». «Jeg er væren». Navnet Jahve forekommer ca. 7000 ganger i grunnteksten. Ikke noe annet navn forekommer så hyppig i Det gamle testamente.

Ekte viten springer ut av logisk tenkning og ærbødig undring. Jeg undrer meg over universets begynnelse, naturens fininnstilling, naturens skjønnhet og formålsrettethet – alt sammen tyder på at den kristne læren om Gud er sann.

Derfor bekjenner jeg sammen med hele den verdensvide kirke: 

«Credo in unum Deum, Patrem omnipotentem, 

factorem caeli et terrae, visibilium omnium et invisibilium.» 

«Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, 

som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting.» 

Hele det fantastiske universet. Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. juni 2020 og her på bloggen 7. juni 2020.

«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 

månen og stjernene som du har satt der, 

hva er da et menneske – at du husker på det, 

et menneskebarn – at du tar deg av det? 

Du satte ham lite lavere enn Gud 

og kronet ham med herlighet og ære.

Du gjorde ham til herre over dine henders verk,

alt la du under hans føtter».
Salme 8 i Bibelen

Foto: Marco Milanesi/Pexels

Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning" (og hvorfor det er et problem for ateister).

Du kan også se videoen på YouTube (den er bare 3 minutter lang).

Les også disse bloggpostene:

• Korte, lettfattelige gudsbevis - en bloggpost av Daniel Joachim Kleiven
• Noe må være evig - en bloggpost av Bjørn Are Davidsen
  
  

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
• Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
• Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8
• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
• Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."