Vi har en ny pave - pave Leo XIV!

Misjonsprest og kardinal Robert Francis Prevost fra Chicago er valgt som vår neste pave. Han har tatt pavenavnet Leo XIV. Den første pave Leo (ca 400-461), pave Leo den store, ble pave i en krisetid både for Kirken og keiserriket. Den forrige pave Leo, Leo XIII, regnes som den katolske sosiallæres far.

Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen

VI HAR EN NY PAVE! HABEMUS PAPAM! Gratulerer med dagen, alle! Pave Leo XIV’s første ord til verden var «Fred være med dere!» Tenk at vi fikk «fredens pave» den 8. mai, på nettopp denne store jubileumsdagen for 80 år med fred og frihet i Norge. Hipp hurra! Deo gratias! Takk Gud for pave Leo!


De første ordene en pave sier, pleier alltid å bli et ledemotiv for hele pontifikatet deres.

Pave Leo XIV første ord til Kirken og verden var: Fred være med dere!

Deretter sa han:
Kjære brødre og søstre, dette var den første hilsenen fra den oppstandne Kristus, den gode hyrde som ga sitt liv for Guds flokk.

Jeg ønsker at denne fredshilsenen også må nå deres hjerter, deres familier og alle mennesker, uansett hvor de er; alle folk, hele jorden: Fred være med dere!

Dette er den oppstandne Kristi fred, en fred som er avvæpnende, ydmyk og utholdende. Den kommer fra Gud, Gud som elsker oss alle uten grenser eller betingelser.

La oss fortsatt lytte til den svake, men alltid modige stemmen til pave Frans, som velsignet Roma – paven som velsignet Roma og verden den påskemorgenen.

La meg videreføre den samme velsignelsen: Gud elsker oss, oss alle, det onde skal ikke seire. Vi er alle i Guds hender.

Uten frykt, forenet, hånd i hånd med Gud og med hverandre, vil vi gå fremover. 

Vi er Kristi disipler, Kristus går foran oss, og verden trenger hans lys.

Menneskeheten trenger ham som en bro for å nå Gud og hans kjærlighet. Dere hjelper oss med å bygge broer gjennom dialog og møte, slik at vi alle kan være ett folk, alltid i fred.

Takk, pave Frans!
Takk til mine kardinalbrødre som har valgt meg til Peters etterfølger og til å vandre sammen med dere som en forenet kirke, som sammen søker fred og rettferdighet, og som sammen arbeider som kvinner og menn, trofaste mot Jesus Kristus uten frykt, forkynner Kristus, er misjonærer, trofaste mot evangeliet.

Jeg er en sønn av den hellige Augustin, en augustiner. Han sa: "Med dere er jeg en kristen, for dere en biskop."

Så må vi alle vandre sammen mot det hjemlandet som Gud har forberedt for oss.

Til Kirken i Roma, en spesiell hilsen:
Vi må sammen se hvordan vi kan være en misjonerende kirke, bygge broer, dialog, alltid åpne for å ta imot med åpne armer, for alle, som denne plassen [Petersplassen, min anm.], åpent for alle, for alle som trenger vår nestekjærlighet, vår tilstedeværelse, dialog, kjærlighet.

[På spansk]:
Hilsen til alle, og spesielt til dem i mitt bispedømme Chiclayo i Peru, et lojalt, trofast folk som støtter biskopen og hjelper biskopen.

[Tilbake til italiensk]:
Til alle dere brødre og søstre i Roma, Italia, og hele verden, vi ønsker å være en synodal kirke, vandrende og alltid søkende etter fred, nestekjærlighet, nærhet, spesielt til dem som lider.

I dag er dagen for Supplicatio til Vår Frue av Pompeii. Vår velsignede mor Maria ønsker alltid å vandre med oss, være nær oss, hun ønsker alltid å hjelpe oss med sin forbønn og sin kjærlighet. Så la oss be sammen for denne misjonen, og for hele Kirken, og for fred i verden. Vi ber om denne spesielle nåden fra Maria, vår mor.

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg [ledsaget av folkemengden på Petersplassen og rundt om i verden.] Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.

Deretter ga han den tradisjonelle Urbi et Orbi-velsignelsen - en spesiell velsignelse over både byen og verden, som også "gjelder" gjennom media.

Den avsluttes slik:
Og måtte velsignelsen fra Gud, den allmektige,
Faderen og Sønnen ✠ og Den Hellige Ånd,
stige ned over dere og forbli hos dere alltid.
Alle svarer: Amen.

8. MAI  2025 - EN HISTORISK DAG: Flaggene var allerede oppe hos oss for å feire 80 år med fred i Norge. Hvis ikke hadde de blitt satt opp med en gang! I dag har vi dobbel grunn til å juble og takke Gud for at vi får leve i fred og frihet i et kristent land!

Peters etterfølger

Pave Leo XIV helt nydelig utstråling hadde han på balkongen. Milde, gode, snille øyne. Man kunne se at han fikk tårer i øynene. Da fikk jeg også det. Det lyste godhet av ansiktet hans. Han var veldig lett å bli umiddelbart glad i.

På TV-sendingen fra katolske EWTN ble det sagt om alle som jublet på Petersplassen: «They barely know him, but they know who he is». Det oppsummerer godt den katolske omfavnelsen av en ny pave. Uansett hvem han er, så vet vi hvem han er: Dette er Peters etterfølger. Gud være lovet!

Se rørende glimt av fryden på Petersplassen i denne lille videoen fra EWTNs reporter Colm Flynn:

Første vinterdag | Snu primstaven i dag

VINTERNATT: 14. oktober er første dag på primstavens vinterside. Symbolet er en vott. Ikke fordi det er vinter, men fordi det er minnedagen til Kirkens 16. pave, den hellige pave Callistus (død i år 222).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag er det minnedagen for den hellige pave Callistus som har gått inn i historien som en av de mest bemerkelsesverdige, aktive og livsbejaende paver i den tidlige kirken.

Før Callistus ble pave, var han forstander for den kristne menighetens gravsted ved Via Appia. Disse katakombene kalles ennå San Callisto, og der er 16 paver og ca 200 000 martyrer gravlagt.

Callistus hadde en bakgrunn som slave og straffange før han ble valgt til pave, og han skulle bli en pave som kjempet for likeverd mellom kirkens medlemmer. Til tross for at romersk lov forbød det, tillot pave Callistus ekteskap mellom slaver og frie mennesker.

Helgener og syndere

I kontrast til de gammeldagse rigoristene (som motpaven Hippolyt) forkynte Callistus at Kirken skal være et hjem både for syndere og helgener (slik lignelsen om ugresset blant hveten antyder). Derfor skal kirken tilby forsoning til dem som hadde falt i alvorlig synd etter dåpen, dersom de virkelig angret, og etter en passende bot.

Callistus var romer fra fattigkvarteret Trastevere der han både ble født og døde. Han ble bisatt i Trastevere ved Via Aurelia, og interessant nok ikke i S. Callisto-katakomben som er oppkalt etter ham. Pave Callistus døde som den sekstende pave, i år 222.

Tradisjonelle liturgiske
pavehansker.

Primstaven

Symbolet for denne dagen på primstaven er en vott, nærmere bestemt en pavehanske. Primstavmerket kan også være et tre uten løv eller en stav (en pavestav).

For en lengre biografi, les denne interessante presentasjonen på ucatholic.com 

Første gang publisert på bloggen 14. oktober 2013

Hvorfor og hvordan be rosenkransen?

ROSENKRANSEN: Rosenkransbønnen er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Det er en kraftfull bønn. Slag har blitt vunnet, familier har blitt berget, hjerter har blitt omvendt og syndere har blitt helgener fordi de ba rosenkransen.
Foto: Roger Smith/Flickr Creative Commons

Oktober er rosenkransmåneden, derfor passer det godt å løfte opp igjen denne bloggposten om rosenkransen fra 7. oktober 2021.

I denne bloggposten finner du svaret på hvorfor og hvordan du ber rosenkransen. Men aller først vil jeg dele med deg en liten andakt om bønnens makt den 7. oktober 1571, ved et av de mest avgjørende øyeblikkene i Europas kristne historie – for nøyaktig 450 år siden i dag. Dette øyeblikket er hele grunnen til at oktober er rosenkransmåneden.

Ettertanke | Når du er under angrep

På denne dagen i 1571 fant et av de helt avgjørende sjøslagene i Europa sted. Ved Lepanto i Hellas stod en forsvarsflåte fra det kristne* Europa overfor en langt mektigere tyrkisk angrepsflåte. Pave Pius V visste at den kristne flåten var materielt underlegen muslimene, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen. Mens slaget sto ble rosenkransen bedt i gateprosesjoner i Roma.

I seierens time skal den hellige pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.

I dag vet vi at Lepanto-seieren hindret en tyrkisk invasjon av Europa og var avgjørende for Europas kristne historie. Derfor ble oktober til rosenkransmåneden, og 7. oktober er minnedagen for «Vår Frue av Rosenkransen».

Rosenkransbønnens betydning som fredsskaper er ikke noe enestående for Lepanto. Også i 1716 var rosenkransen sentral i forsvaret mot muslimsk ekspansjon i Europa, da en tyrkisk hær ble stoppet og slått ved Peterwardein i det nåværende Serbia. Det samme skjedde i Wien i 1683, da en rosenkransmobilisering førte til at den tyrkiske/ottomanske angrepshæren ble drevet bort. Og i 1955, da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene overraskende trakk seg ut av Østerrike, skjedde det etter en massiv rosenkransmobilisering.

Rosenkransbønnen er så effektiv som fredsskaper fordi den er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Når du ber rosenkransen fordyper du deg i Kristi mysterium, i Jesus, han som er vår fred (Ef 2,14).

Derfor: Når du er under angrep av et eller annet slag, så be. Be om fred. Be uavlatelig. 

«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet 5,7)

«Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146,5-6) Amen!

 Denne andakten ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen den 7. oktober 2014 da Sal 146,5-10 var dagens bibeltekst. 7. oktober 2021 ble bloggposten utvidet slik at den i stedet ble til "Hvorfor og hvordan be rosenkransen".

* Bare en liten fotnote: 

Jeg er vár på å ikke bli "for katolsk" når jeg skriver i Vårt Land, derfor stod det "en forsvarsflåte fra det kristne Europa" på trykk i avisen. Men: Forsvarsflåten var egentlig fra det katolske Europa. Selv om slaget stod ved den greske byen Lepanto, var skipene verken greske eller fra andre ortodokse land, de var heller ikke fra protestantiske land, de var fra Den hellige liga. 

Det var pave Pius V som hadde tatt initiativ til dannelsen av Den hellige liga, som var en felles flåtestyrke ledet av keiser Karl Vs sønn, Don Juan de Austria (Johannes av Østerrike). Skipene var primært fra Spania, Venezia, Genova og Malteserordenen. Det var Den katolske kirke; paven og de katolske landene som reddet Europa i 1571, rett og slett. 

Uten seieren ved Lepanto kunne Europa i dag vært som det muslimske Midtøsten. Med andre ord: I dag er en god dag å takke Gud for at vi fortsatt er frie til å leve som kristne og som frie mennesker i Europa.

 

Den hellige Padre Pio sier:
"Love the Madonna and pray the rosary,
for her rosary is the weapon against the evils of the world today."

Hvorfor be rosenkransen?

Hvorfor ber vi rosenkransen? Biskop Robert Barron har laget en fin, liten video på under tre minutter som forklarer det.

https://www.youtube.com/watch?v=vE247jOt4AA

Det er mysteriene som er selve hjertet i rosenkransen

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesusmeditasjon der vi mediterer over ulike mysterier, ulike hendelser, i Jesu liv og frelseshistorien. Sammen med Maria går vi inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. 

Gjennom selve den konkrete kransen får sjelen og ånden hjelp av kroppen til å holde fast ved bønnen og forbli i den. Dersom du sporer av i tanken, hjelper hånden deg tilbake. Rosenkransen disiplinerer deg. Repetisjonene roer ned tankene. Ved å fordype deg i mysteriene forankrer du bønnen din i evangeliet, i Guds ord, og ikke i din egen fantasi.

Rosenkransen er, som allerede nevnt, et effektivt våpen i kampen mot det onde - i verden, og i ditt liv. Den bringer fred - i verden, og i ditt liv. "Rosenkransen er åndelig medisin", sier pave Frans.

Men rosenkransens dypeste funksjon finner du i mysteriene, som drar deg inn i en stadig dypere relasjon til Jesus. Det er dette Maria, Herrens tjenerinne, alltid gjør når vi nærmer oss henne: Hun fører oss til Jesus. 

Ved å se på Jesus blir du omdannet i hans bilde og blir mer og mer som ham. Det er denne likedannelsen med Jesus, denne helliggjørelsen, som er rosenkransens aller dypeste funksjon. "Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor 3,18)

Det endelige målet for rosenkransbønnen (og for hele den guddommelige frelsesplanen) er at vi skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet (jf. Den katolske katekismen, §259-260).

Be rosenkransen hver dag

Pave Paul VI anbefalte rosenkransbønnen som familiebønn. "A family that prays together, stays together."

Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen.

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred.

"The Holy Rosary offers us a summary of the Gospel, and leads us, in an easy and accesible way, to prayer from the heart." Den hellige pave Johannes Paul II

Utdrag fra pave Johannes Paul IIs apostoliske brev om rosenkransen, Rosarium Virginis Mariae:

"Rosenkransen er min yndlingsbønn. En fantastisk bønn! Fantastisk i sin enkelhet og sin dybde. [...] Enkel, men allikevel dyp, forblir den ved det tredje årtusens begynnelse en bønn av stor betydning. Det er dens skjebne å frembringe en rik høst av hellighet. […]

Rosenkransen er, selv om den åpenbart er mariansk i karakter, i sin kjerne en kristo­sentrisk bønn. I sine nøkterne elementer rommer den hele dybden av Evangeliets fullstendige budskap. […]

Rosenkransen, hvis den blir gjenoppdaget i sin fulle betydning, går inn i selve hjertet i det kristne liv. Den tilbyr en velkjent og likevel fruktbar åndelig og opplærende mulighet for personlig kontemplasjon, formasjon av Guds folk og den nye evangelisering. […]

Men den viktigste grunnen til å sterkt oppfordre til å be rosenkransbønnen er at det representerer det mest effektive middel for å fostre de troende til hengivelse til kontemplasjon over det kristne mysterium. […] Mer presserende enn noensinne [er det] at våre kristne samfunn blir ’ekte bønneskoler’. […]

I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt – i selskap med Maria – blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. [...] I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens ’opphøyede og på alle måte enestående medlem’[…], er på samme tid ’Kirkens Mor’. Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å ’lære ham’. I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor."

Hvordan be rosenkransen?

Hvordan ber du rosenkransen? Fr. Ketih Fournier gir en god forklaring på det i denne fine videoen.

https://www.youtube.com/watch?v=zATQjuyk4Qg

Her er en kort, skriftlig oppsummering av hvordan du ber rosenkransen:

Rosenkransen består av et kors og en krans av perler. Kransen er delt i fem ledd, fem dekader. Én stor perle og ti små perler utgjør til sammen en dekade (du kjenner ordet igjen fra engelsk decade; et tiår). Rosenkransen har altså fem dekader.

Det er vanlig å be rosenkransen for en spesiell intensjon, for eksempel for noen du kjenner som sliter og som trenger din forbønn - eller for hele Norges omvendelse, for den del - hva det nå måtte være Gud som legger deg på hjertet, fordi det er på Hans hjerte.

Vi starter ved korset med å gjøre korsets tegn mens vi sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen." Slik blir vi minnet på hvem det er vi tilhører. Ved "I Faderens" berører du pannen din, ved "Sønnens" berører du brystbeinet/magen, og ved "og Den Hellige Ånds navn. Amen." berører du først venstre og så høyre skulder.

Her ved korset ber vi så den apostoliske trosbekjennelsen. Dette er en fantastisk måte å starte en bønnestund på, ved å bli minnet på hvem det er vi tror på og tilber: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige. Allerede der merker jeg at rosenkransen begynner å gjøre sin virkning. I den allmektiges hender kan jeg hvile. Deretter kommer selvsagt hele resten av trosbekjennelsen. Fantastisk. Vi tror på Jesus Kristus, som ble menneske for vår skyld, som led, død og ble gravlagt, og som vant over døden og synden, og stod opp igjen fra de døde. Halleluja!

På den store perlen ber vi Fader vår - gjerne for pavens bønneintensjoner. Disse finner du alltid på forsiden av katolsk.no, og her: https://www.katolsk.no/praksis/bonn/bonneintensjoner/. Nå i oktober 2021 er pavens intensjon: "Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler. Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft." I november 2021 vil paven at vi skal be for alle som lider av depresjon eller utbrenthet, og slik fortsetter det. Hver måned er det en ny intensjon.

På de tre små perlene etter korset ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. På disse tre, første, små perlene er det vanlig å be for intensjonen om at Jesus skal gi oss mer av de tre guddommelige dydene: Mer tro (1. perle), mer håp (2. perle) og mer kjærlighet (3. perle). Avslutt den 3. perlen med Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc).

På de store perlene annonserer vi det neste mysteriet og ber Fader vår. Vi lever oss inn i mysteriet både mens vi ber Fader Vår og på hver eneste, lille kule i den neste dekaden ("dekade" er navnet på de ti små kulene).

På de små perlene ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. 

På den siste, lille perlen i en dekade, etter Hill deg, Maria, ber vi Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc). Deretter er det i dag vanlig å be Fatima-bønnen.

Helt til slutt, på den aller siste, lille perlen (etter Hill deg, Maria, lovprisningsbønnen og Fatima-bønnen) ber vi Hill deg, dronning (Salve Regina) og avslutter med å gjøre korsets tegn.

Hvor lang tid tar det å be rosenkransen?

De første gangene du ber rosenkransen, bruker du nok minst 30 minutter. Når du har bedt rosenkransen mange ganger, kan det være at det bare tar deg ca. 20 minutter. Men husk: Det er ikke et mål å gjøre det fortest mulig. Målet er ikke å be fort. Målet er å be inderlig, med innlevelse og kjærlighet.

Rosenkransbønn skal ikke være en mekanisk fremsigelse av bønner. Husk hva Jesus sier: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord." (Matt 6,7) Rosenkransen er ikke en magisk greie. Den er kristen bønn, der du tilbringer tid sammen med din beste venn: Jesus.

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier Den katolske kirkes katekisme (§2560). 

"Etter mitt skjønn er den indre bønn intet annet enn å omgåes i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den vi vet elsker oss", sier Teresa av Avila. Dit er det rosenkransen vil lede oss, til kontemplasjonen, til et inderlig vennskap med Jesus, han som elsker deg.

I familien vår har vi mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis - noe som fort skjer når du sovner med en rosenkrans i hendene. Jeg pleier å våkne med rosenkransen fortsatt i hånden neste morgen.
En annen ting jeg liker med denne rosenkransen er at kulene lar seg flytte på så lett. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.

Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.

Rosenkransens mysterier

Her følger mysteriene vi mediterer over, med bibelhenvisninger, slik at du kan lese dem i din egen bibel eller på bibel.no. Deretter kommer bønnene vi ber. 

Praktisk tips: Du finner oversikten over de ulike mysteriene også i den gratis appen Katolsk som du kan laste ned her. I appen klikker du da på "Bønnebok" i toppmenyen, deretter "Rosenkransbønner".

Gledens mysterier

(bes gjerne på mandager og lørdager)

Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk 1,28-38)
Marias besøk hos Elisabeth (Luk 1,39-56)
Jesu Kristi fødsel (Luk 2,1-21)
Jesus blir båret frem i tempelet (Luk 2,22-38)
Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk 2,41-52)

Smertens mysterier

(bes gjerne på tirsdager og fredager)

Jesu dødsangst i Getsemane (Luk 22,39-44)
Jesus blir hudstrøket (Joh 19,1)
Jesus blir tornekronet (Joh 19,2-3)
Jesus bærer sitt kors (Joh 19,17-24)
Jesus blir korsfestet og dør (Joh 19,25-37)

Lysets mysterier

(bes gjerne på torsdager)

Jesus døpes i Jordan (Matt 3, 13-17)
Jesus fremstår under bryllupet i Kana (Joh 2, 1-11)
Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Mark 1, 14-15)
Jesus forklares på berget (Luk 9, 28-36)
Jesu innstifter nattverden (Matt 26, 26-29)

Herlighetens mysterier

(bes gjerne på onsdager og søndager)

Jesu oppstandelse fra de døde (Joh 20,1-10)
Jesu himmelferd (Apg 1,6-11)
Den Hellige Ånds komme (Apg 2,1-12)
Marias opptagelse i himmelen (Åp 11,19-12,1)
Marias kroning i himmelen (Åp 12,1)

Her er bønnene vi ber i rosenkransen

Trosbekjennelsen

Bes ved korset

Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper,

og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,
som fór ned til dødsriket, sto opp på den tredje dag fra de døde,

fór opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.

Amen.

Fader vår

Bes ved de store perlene

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Amen.

Hill deg, Maria

Bes ved de små perlene

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, (Luk 1,28)
velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)

be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16)

Amen.

Lovprisningsbønn

Bes etter hvert ledd av rosenkransen

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet.

Amen.

Fatima-bønnen

Bes etter lovprisningsbønnen

Dette er bønnen som barna lærte fra Jomfru Maria i Fatima

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger din nåde mest. Amen.

Salve Regina | Hill deg, Dronning

Bes som avslutning

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Amen.

Salve Regina på latin

Salve, Regina, Mater misericordiae:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Vita, dulcedo, et spes nostra, salve.

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!

Ad te clamamus, exsules, filii Hevae.

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle.

Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Eia, ergo, Advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte.

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.   

Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende.

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

I denne YouTube-videoen kan du høre Salve Regina sunget i Sunniva-hulen på Selja.

“To recite the Rosary is nothing other than to contemplate
the face of Christ with Mary.” 

(Pave Johannes Paul II i hans apostoliske brev “Rosarium Virginis Mariae")

Her: Jesu ansikt ved det fjerde av Gledens mysterier: Herrens fremstilling i tempelet.

Hjelpemidler

• Er rosenkransen ny for deg? I appen Katolsk (som du laster ned gratis i både AppStore og Google-play) finner du alle bønnene som brukes i rosenkransen. Du finner også alle mysteriene der.
• Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" ble utgitt av Lunden kloster i 2020. Her hos Lunden kloster kan du bla i et utdrag av boken og finne ut hvor du kan kjøpe den. I denne boken finner du både bibeltekstene som tilhører hvert mysterium, og nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp i meditasjonen.

Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" med nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp når du ber rosenkransen.

LES MER:

• Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet - her på bloggen
• Les meditasjoner til rosenkransmåneden oktober på katekese.no
• Les mer om rosenkransen og Vår Frue av Rosenkransen på katolsk.no 
• Her finner du en oversikt over flere interessante artikler om rosenkransen på katolsk.no (som for eksempel Rosenkransen – en skole i Kristusetterfølgelse)
• Hvis du sliter litt med å forholde deg til Maria, så les dette foredraget jeg holdt for lutheranere i Arendal.

Julemysteriet: 3. dag av julenovenen

KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden;
der hvor det er hat forblir verden i mørke.
I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på."
(Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag

Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005

”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)

Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11). 

I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…) 

Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…) 

Lyset er en kilde til liv. Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien. 

Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. 

I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI)
• Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (pavens andre julebetraktning)
• Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (etc)
• Julemysteriet: 4. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 5. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 6. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 7. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 8. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 9. dag av julenovenen

Ettertanke | Peters oppdrag

Hvorfor er Peters etterfølger viktig? Fordi Peter vet hvem Jesus er.
Avbildet: de tre siste pavene. Fra venstre: Pave Frans, Pave Benedikt XVI og den hellige Pave Johannes Paul II. 
Fotomontasje laget av Creative Commons-bilder (klikk på bildet for å se det i større versjon)

Hva er forskjellen på katolikker og protestanter? Det er et spørsmål som skoleklasser alltid stiller når de besøker katolske kirker i Norge. 

Det viktigste da er selvsagt å vektlegge at det er mer som samler enn skiller. Alle kristne tror på den treenige Gud. Vi tror på evangeliet; at Gud ble menneske i Jesus Kristus, som døde på korset for våre synders skyld, for å gi oss evig liv.

Det er viktig å nevne først, men det besvarer jo ikke spørsmålet. Så hvor skal man begynne? 

• Med Maria og helgenene? Nei, det er mange protestanter som er glad i Maria og helgenene. 
• Med realpresensen og messeofferet? Nei, lutheranere tror at Jesus er virkelig til stede i brødet og vinen, og mange anglikanere har et katolsk syn på messeofferet. 
• Med de sju sakramentene? Nei, også de ortodokse har gyldige sakramenter.

Pastor Ole Martin Stamnestrø pleier å svare slik: «Hva er det som skiller katolikker fra andre kristne? Spørsmålet kan besvares kort og presist med ett ord: Peter. Vi katolikker har Peter.»

Hvert år den 29. juni feirer vi høytiden for Peter og Paulus, som gav sine liv for Kristus på denne datoen. Vi feirer deres martyrdød; det ultimate vitnesbyrdet om Jesus. Men vi feirer ikke bare en historisk begivenhet. «Vi feirer nåtiden. For vi har fortsatt Peter. Peter bor i Roma, og for noen år siden byttet han navn fra Benedikt til Frans. Paven er Peters etterfølger og fortsetter like til denne dag den jobben Jesus selv betrodde Peter. Vi katolikker er kristne som er i kommunion med Paven i Roma, i kommunion med Peters etterfølger. Det er det som skiller oss fra andre kristne,» sier pastor Ole Martin Stamnestrø.

Men hvorfor er dette viktig? Hvorfor er Peters etterfølger så viktig? Fordi Peter vet hvem Jesus er. «Hvem sier dere at jeg er?», spør Jesus. Peter svarer: «Du er Messias, den levende Guds sønn.» (Matt 16,16)

Jesus grunnla den levende Kirken på Peter som han kalte klippen (Matt 16,18). Peters oppdrag er å være en god gjeter; å beskytte flokken, gi den mat, holde den samlet og trygg. Petersembetet er enhetens embete.

Synet på Kirken, læreembetet og Tradisjonen henger sammen, og er nok de punktene hvor det i dag er størst skille mellom protestanter og katolikker. Men kanskje kan det nettopp derfor være interessant å få litt innsikt i hva som er det katolske synet – selv om det kan oppleves provoserende fremmed?

Det som vi kaller Tradisjonen (med stor T) er ikke støv og aske, det er liv og ild. «Det er Den levende Gud, Den Hellige Ånd, som er med oss og fortsetter å tale om Jesus – gjennom Pavens munn som er Peters etterfølger, og gjennom biskopene som er apostlenes etterfølgere. Og Guds vitnesbyrd er troverdig fordi det er konsekvent. Tradisjonen sier oss ikke noe nytt, men forklarer på en ny måte det Jesus lærte Peter og apostlene, og som vi leser om i Bibelen,» sier pastor Stamnestrø.

Her er mitt enkle vitnesbyrd: I vår tid er det mange som vil fortelle oss hvem Jesus er. Men når jeg lytter til Peter, får jeg kontakt med herlig, fast grunn. Klippen. Petros. I hans stemme gjenkjenner jeg stemmen til Jesus, den levende. Lovet være Jesus Kristus!

Første gang publisert her på bloggen 19. juli, og i avisen Vårt Land 6. juli 2023 da Joh 21,15-19 var dagens bibeltekst

TV-intervju om Selja, Sankta Sunniva og konvertering til Den katolske kirke

Foto: Skjermbilde fra TVL

Hvorfor konverterte jeg til Den katolske kirke? Dette og mye annet svarer jeg på i TVLs programserie Dialogen.

Jeg forteller også om Sankta Sunniva og håpet om et nytt kloster på den hellige øya Selja. Takk til Halvor Nordhaug for invitasjonen og den gode samtalen!

Du kan se den halvtimes lange samtalen når som helst her: https://tvl.no/watch/replay/18727190 

Programmet ble sendt på TVL både torsdag og fredag kveld. TVL er en kristen tv-stasjon som ble startet opp av avisen Vårt Land i fjor. I dag eies TVL av KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap). TVL finner du på plattformene til Telenor, Telia og Altibox, samt deres egen nett-TV-løsning på tvl.no. 

Sendingen der jeg deltok var sesongens siste. Neste uke sender TVL reprisen av episode 1, der Høyres eks-politiker Stefan Magnus B. Heggelund forteller om sin vei fra ateisme til kristen tro. Du finner alle episodene av sesong 1 av Dialogen her på tvl.no.

Og du? Hvis du savner Father Brown på NRK, så kan jeg glede deg med å fortelle at du finner ham hos TVL, både i lineær tv, og som streaming på tvl.no.

Jeg fikk snakke om paven og Petersembetet, så hva passet da bedre enn at programmet ble sendt  nettopp den 29. juni? Denne dagen i kirkeåret kalles Persok på norsk, og dagen feires til minne om Peter og Paulus som ble martyrer denne dagen. Høytiden er merket av på primstaven.
Da jeg konverterte på St. Pauli omvendelsesdag den 25. januar 2008, gav en venninne meg et ikon av Peter og Paulus som omfavner hverandre. Det passet veldig godt. Paulus er liksom "lutheranerne sin" (synes lutheranerne), så hva passet da bedre enn å ta min venn Paulus i hånden og gå inn i Den katolske kirke sammen med ham, og omfavne Peter av hele mitt hjerte?
Foto: Skjermdump fra tvl.no

Les også:

• Derfor ble jeg katolikk - den lengre historien om min vei inn i Den katolske kirke
• Preken: Hva skiller katolikker fra protestanter?

Ettertanke | Guds tjeneres tjener

Hva er egentlig en prest? I Den katolske kirke er ikke prestetjenesten noe i nærheten av å være en jobb, et yrke, en karriere. 
Her mottar Maria primissvelsignelse fra pastor Trym Hellevigs nyviede prestehender.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hva er egentlig en prest? Det norske ordet prest kommer av det greske ordet presbyteros, som blir oversatt med eldste i dagens bibeltekst. 

I mine katolske ører skriver dermed Peter, Kirkens første pave: «Prestene blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en prest og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær pastorer/hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere!»

Å være prest handler ikke om å være hersker, men tjener. «Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for» skriver Peter, henvendt til prestene (1. Pet 5,3). En av pavens mange titler er nettopp Servus Servorum Dei, som betyr Guds tjeneres tjener. Paven er tjeneren til prestene, som er Guds tjenere. Det er et hierarki, ja, men den som er på «toppen» er den som er nederst og har det største tjeneransvaret.

Å bli prest er å velge et liv i tjeneste for Guds folk. I Den katolske kirke er ikke prestetjenesten noe i nærheten av å være en jobb, et yrke, en karriere. Det er et kall. Det er Guds kall til å elske og tjene hans barn.

Hvis Gud kaller deg til å bli prest, munk eller nonne, da har du et spesielt ansvar for å utforske det. Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Har du et særskilt kall til prestegjerning eller ordensliv, står du ansvarlig overfor Gud. Hvis du velger å ignorere det, er ikke viljen lenger ren – og du er i trøbbel.»

Prest er noe du er både 24 timer i døgnet og til evig tid. Å bli prest er en varig endring i ditt liv og i din karakter. Ordinasjonens sakrament er et innsegl i din sjel som ingen kan ta bort. Du er blitt varig forandret – for evig og alltid. Johannes’ Åpenbaring forteller om prestenes tjeneste til og med i himmelen!

Det øyeblikket du er blitt presteviet, har du blitt en hyrde for Guds flokk – en pastor på latin. Du har blitt en åndelig far for Guds barn – en pater på latin. Og like lite som en far med et akutt sykt barn kan si «Nei, jeg orker ikke kjøre deg til sykehuset, det er natt», like lite kan en katolsk prest si til sitt sognebarn «Nei, jeg orker ikke å komme med sykesalvingens sakrament, det er natt». Sølibatet sørger for at presten har mulighet til å være en åndelig far i den utstrekningen menigheten trenger det, og det helt uten å forsømme sine egne barn.

Å være far er noe du er for alltid. Når du først har blitt far, kan du ikke slutte med å være det. Selv om det verste skulle skje og barnet ditt dør før deg, er du fortsatt en far. På samme måte er det med presteordinasjonen: Når du en gang har blitt prest, kan du ikke slutte med å være det. Ingen kan ta det bort fra din sjel.

Men likesom det er mulig for en far å forlate sine barn, kan også en prest forlate Guds barn og sin tjeneste for dem. Likevel: Selv katolske prester som har brutt løftene, forlatt prestetjenesten og gått tilbake til «verden» (blitt såkalt laiserte) kan fortsatt høre lovlige og gyldige skriftemål dersom en person er i dødsfare, ifølge den katolske kirkeretten. Å se for seg en slik situasjon er trist – og utrolig gripende og vakkert. Guds ustoppelige strøm av nåde trenger seg virkelig fram, gjennom Kirkens tjeneste, og den er større og vakrere enn alt rot vi mennesker kan finne på. Gud være lovet! Deo gratias!

Første gang publisert 20. april 2023 da 1 Pet 5,1-4 var dagens bibeltekst.

JEG VIL GI DEG ALT: Slik ser det ut rett før en katolsk prest blir til. Kandidaten legger seg flatt ned på gulvet mens vi ber allehelgenslitaniet.

En prest legger ned hele sitt liv for Kristus, i tjeneste for Guds folk.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer her på bloggen:

• Hvordan velger du rett utdanning og rett vei? Livet med Gud er spennende!
• Biskopens preken fra prestevielsen i Nidarosdomen Les en fantastisk flott preken om presteembetet
• Ettertanke | Send meg - Høsten er moden. Så be om kallsvekkelse! Be om at Gud må kalle på flere arbeidere og bedere, og be om at de må si JA. Be hver dag!
• Biskop Robert Barron: - Hver prest er en Jakobsstige! Se den lille, inspirerende videoen!
• Bli med og be om kall! Hver første torsdag i måneden er det kallsmesse i kirkene i Oslo Katolske Bispedømme for å be om preste- og ordenskall.
• Store familier - mange prestekall Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.

Petersmesse | Quo vadis, Domine?

PETERS MARTYRIUM: Kirkefaderen Origenes skriver at Peter ble korsfestet med hodet ned, fordi han mente at det var en for stor ære å dø i samme stilling som Frelseren.

I dag, 29. juni, feirer vi Petersmesse – Persok – til minne om martyriet til apostlene Peter og Paulus.

I følge legenden flyktet St. Peter fra keiser Neros forfølgelser i Roma, og møtte Kristus som var på vei inn i byen. Peter spurte: ”Quo vadis, Domine?” ”Hvor går du, Herre?” Og Herren svarte: ”Jeg går inn i Roma for å korsfestes for andre gang.” Da snudde Peter og fulgte etter Kristus inn til byen og sitt martyrium.

Kirkefaderen Origenes skriver at Peter ble korsfestet med hodet ned, fordi han mente at det var en for stor ære å dø i samme stilling som Frelseren. Paulus ble halshogd med sverd.

Primstavmerket for denne dagen er en nøkkel, på grunn av Jesu ord til Peter: ”Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min Kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler” (Matt 16,18-19). Etter katolsk tro ble han med det innsatt som den første paven.

I kveldsbønnen i kirken denne dagen synger vi om begge apostlene. Den gamle antifonen til Marias lovsang lyder slik:

”I dag steg Simon Peter opp på korsets galge, halleluja.
I dag dro bæreren av himmelrikets nøkler med glede til Kristus.
I dag bøyde apostelen Paulus hodet for Kristi navns skyld,
og han som er et lys for verden mottok martyriets krone.”
Halleluja!

Kirkefaderen St. Augustin (354-430) skriver i en av prekenene sine for denne dagen:

 "Vi feirer en høytid som er helliget ved apostlenes blod. La oss elske deres tro, liv, arbeid, lidelse, bekjennelse og forkynnelse." 

For: "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.” (Apg 4,33) Takk Gud for det i dag!

Publisert på bloggen 29. juni 2013 og i avisen Vårt Land 29. juni 2011 da Apg 4,32–37 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan 

"Domine quo vadis?" av Annibale Carracci (1602), National Gallery, London.Foto: Wikimedia Commons

PRIMSTAVEN: Nøkkelen er apostelen Peters symbol.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES MER:

• Bli med til Peters grav i reportasjen Livets voktere styrket av Peter
• Besøk Peters grav - slik går du frem for bli en av de heldige få som får komme dit
• Les biografien om Peter på katolsk.no

Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Foto: Rolando Mailo/Wikimedia Commons

Pave Frans oppfordrer troende av alle konfesjoner til å holde en «fastedag for fred» askeonsdag, altså onsdag 2. mars.

Det var i sin audiens onsdag 23. februar at pave Frans sa: "Og nå ønsker jeg å appellere til alle, både troende og ikke troende. Jesus har lært oss at på voldens djevelske meningsløshet svarer man med Guds våpen; med bønn og faste. Jeg oppfordrer alle til å gjøre den kommende 2. mars, askeonsdag, til en Fastedag for fred. Jeg oppmuntrer særlig alle troende til å vie seg intenst til bønn og faste den dagen."

Som kristne forener vi oss i bønn for Ukraina - både askeonsdag og i hele fastetiden. Selv kjenner jeg på at jeg må ta fastetiden mer alvorlig enn noen gang før i mitt liv. Det er det kanskje flere som føler på? Vi må vie oss intenst til bønn og faste!

Hvordan faster katolikker? Litt om faste og abstinens

Det er en del protestanter som ikke er vant til å faste, så jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan det fungerer hos oss i Den katolske kirke:

Askeonsdag og langfredag - de to dagene som innleder og avslutter fastetiden - er både abstinens- og fastedager til minne om Herrens egen faste, lidelse og død. Det vil si at man skal både faste (spise lite) og avholde seg fra kjøtt (abstinens) på disse to dagene.

Å faste betyr at man høyst spiser ett fullt, men enkelt, måltid om dagen. De øvrige måltidene skal være minimale, hvis ikke man helt unnlater dem.

De andre 38 dagene av fastetiden er det abstinens som er pålagt oss, men det er selvsagt fritt fram å faste da også, hvis du kjenner at Gud kaller deg til det i denne alvorlige stunden (og du har helse til det). 

Tradisjonelt vil abstinens si at man faster fra kjøtt. I dag er det imidlertid opp til den enkelte troende å velge hva man faster fra. Mange velger å faste fra kjøtt, sjokolade, cola, vin, sosiale medier, skjermtid - altså grunnleggende gode ting som du finner trøst og glede i i hverdagen. Det er bare når du avstår fra noe godt at du ofrer noe. (En parentes angående hva som ikke er faste: Å avstå fra skadelige ting skal du gjøre hele tiden. Og det å faste fordi du vil gå ned i vekt, har ikke noe med fastetiden å gjøre. Det er feil motiv.)

Ettersom dagene går og du savner de gode tingene som du frivillig har gitt avkall på, vil du kanskje oppdage at du står foran [det du savner] og klager til Gud: "Gud, men jeg har så lyst på det, og jeg trenger det sånn!" inntil et lys går opp for deg, og bønnen din blir forvandlet til "Gud, jeg trenger deg sånn!" Deretter ofrer du det alt opp for Ukraina og fred i verden.

Fastetiden er en tid for åndelig kamp, for åndelig fordypning, for åndelig fornyelse av Kirken. Jeg skriver mer om dette her: Ettertanke | Velsignede fastetid.

"En ekte soldat kjemper ikke fordi han hater det som er foran ham,
men fordi han elsker det som er bak ham."
G. K. Chesterton

(Bloggposten fortsetter under bildet.)

Oslo Rådhus på kvelden den 24. februar 2022. Dagen som forandret Europa.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvem er forpliktet til å faste? 

Askeonsdag og langfredag er katolske kristne fra 14 år og oppover forpliktet til bot og abstinens. Fra man er fylt 18 år til man er fylt 59 år er man også forpliktet til å faste. 

NB: Syke og gravide er ikke forpliktet til å faste. Og: Søndager er Herrens dag - den dagen da Jesus vant over døden. Av den grunn er det ingen som er pålagt faste eller abstinens på søndager. Fastetiden varer i 40 dager, og det er 40 dager fra askeonsdag til langfredag når du ikke regner med søndagene.

Be for Ukraina! Og hjelp dem!

Be for Ukraina! Og be for folket i Russland! I tillegg må vi alle gjøre alt det andre vi også kan. Da krigen brøt ut i Ukraina, gjorde pave Frans noe som ingen pave har gjort før ham: Han dro til den russiske ambassaden. Det normale er at en ambassadør blir invitert til Vatikanet, men her brøt paven protokolllen, kjørte av gårde til ambassaden og ble der i over en halv time. Desperate times needs desperate solutions. Også norske politikere må kjenne sin besøkelsestid og handle raskt nok nå.

Fredag ringte pave Frans til Ukrainas president og støttet ham. Det gav president Zelenskyy uttrykk for takknemlighet for på Twitter.

Thanked Pope Francis @Pontifex for praying for peace in Ukraine and a ceasefire. The Ukrainian people feel the spiritual support of His Holiness.

— Володимир Зеленський (@ZelenskyyUa) 

Som sagt: Hjelp dem!

Gi sjenerøst til krigens ofre! Og når flyktningene kommer: Ta i mot dem som våre brødre og søstre.

Den katolske kirkes verdensvide hjelpeorganisasjon Caritas er en av de aller største bistandsorganisasjonene i verden.

Siden konflikten startet i 2014 har Caritas Ukraine allerede hjulpet 850 000 mennesker i de berørte områdene. De siste ukene har Caritas økt beredskapen for å kunne gi støtte til dem som er i nød. Caritas er til stede både i Ukraina og i alle nabolandene som ukrainerne nå flykter til.

Slik gir du til Caritas Ukraina gjennom Caritas Norge:
Vipps til #91337 (merk: Ukraina)
SMS: Krise til 2160 (da gir du 250 kr)
Gavekonto: 8200.01.93433 (merk: Ukraina)

Våk og BE! 

Gjør bot! Fast som du aldri har fastet før! 

Og gi! Nå! 

For Guds skyld: GJØR NOE!

Om kvelden på invasjonsdagen 24. februar, dro jeg til Rådhuset da jeg hørte om de lysende flaggene. Midt i alt det vonde og vanskelige var det utrolig fint å komme i snakk med ei som viste seg å være en kristen søster fra Ukraina. Jeg fikk lov av Natali Lis til å dele bildet av oss.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen