Ettertanke | Dagen alt starter

TRIBUS MIRACULIS: 6. januar er den store åpenbaringsdagen da alt starter ifølge Kirkens gamle liturgi. «Vi feirer en hellig dag smykket med tre mysterier; denne dagen ledet en stjerne magiene til krybben; denne dagen ble vin laget fra vann i bryllupet; denne dagen ville Kristus bli døpt i Jordan av Johannes, for å frelse oss, halleluja» heter det i antifonen denne dagen.
Foto: Tre foto fra Wikimedia Commons

Du vet hvordan hele familien møter opp når sønnen eller datteren har fullført utdannelsen og er klar for å gå ut i verden? Og alle sammen tripper de etter å fortelle hvor stolte de er av ham, og hvor glade de er i ham? Cirka slik var det da Jesus ble døpt i Jordan-elven. Den dagen begynte Guds sønn sitt offentlige liv, og alle de tre personene i den ene Gud var til stede.

På samme måte som Den Hellige Ånd svevde over vannet da verden ble skapt (1. Mos 1,2), kommer nå Den Hellige Ånd over vannet og ned over Sønnen i skikkelse av en due (Mark 1,10). Faderens røst fra himmelen forkynner: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Mark 9, 11). Dette er åpenbaringen, «epifani», av Jesus som Israels Messias og Guds sønn. 

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Det er et ord som virkelig passer til noe så storslagent som denne høytidsdagen.

Epifanihøytiden er gammel, faktisk er den enda eldre enn julefeiringen. Det er litt uforståelig for oss som ikke kan skjønne at det er har fantes en tid da man ikke feiret Kristi fødsel, men slik er det altså. I Kirkens tradisjon har både Herrens dåp og Helligtrekongersdag blitt feiret i én eneste, stor epifanifeiring den 6. januar.

I den latinske liturgien – i den vakre antifonen Tribus miraculis – ber vi denne dagen: 

«Vi feirer en hellig dag smykket med tre mysterier; 

denne dagen ledet en stjerne magiene til krybben; 

denne dagen ble vin laget fra vann i bryllupet; 

denne dagen ville Kristus bli døpt i Jordan av Johannes, for å frelse oss, halleluja». 

Hvis du lurer på hvordan Tribus miraculis høres ut, kan du høre vokalensemblet Pro Cantione Antiqua synge den på albumet A Gregorian Advent and Christmas.

De tre hendelsene som nevnes i antifonen, har alle sammen det til felles at de utgjør startskudd: Den dagen de tre vise menn, magiene, tilber Jesus, åpenbares det at barnet som er født, er Herren Gud. Når Jesus gjør vann til vin, er det hans første mirakel og første offentlige gjerning. Og når Jesus døpes, er det begynnelsen på hele hans offentlige liv. 6. januar er i det hele tatt den store åpenbaringsdagen da alt starter – ifølge Kirkens gamle liturgi.

Dåpsdagen er dagen da alt starter også for oss. I Den katolske kirkes katekisme står det:

«Den hellige dåp er grunnvollen i hele det kristne liv; den er porten inn til livet i Ånden (vitæ spiritualis ianua), og døren inn til de andre sakramentene. Ved dåpen blir vi satt fri fra syndens makt og gjenfødt som Guds barn, vi blir lemmer på Kristi legeme og innlemmet i Kirken og får del i dens sendelse: «Dåpen er gjenfødelsens sakrament ved vannet og i Ordet».» (§1213)

Jeg synes det er en vakker tradisjon at europeiske kongelige, også vår egen kongefamilie, alltid blir døpt i vann fra Jordan-elven. Det knytter oss sammen til én, stor familie, og det knytter oss til Det hellige land og til den håndfaste historien. 

Det er jo ikke en myte vi feirer når vi feirer Jesu dåp i Jordan-elven. Det er en historisk realitet. Denne elven finnes fortsatt. Det gjør Jesus også. Og den treenige Gud er like virkelig og like virksom i historien i dag som for 2000 år siden. Halleluja!

Første gang publisert 13. januar 2023 da Mark 1,9-13 var dagens bibeltekst

Lytt til Tribus miraculis

Hør vokalensemblet Pro Cantione Antiqua synge Tribus miraculis her på Spotify

De hellige tre konger.
Illustrasjon fra Eleanor av Aquitaines psalter (ca. 1185 AD).
Foto: Wikimedia Commons

Jesu første offentlige under: Forvandlingen av vann til vin.
Freske malt av Jakopo Torriti i den øvre basilikaen i Assisi.
Foto: Wikimedia Commons

6. januar er den store åpenbaringsdagen da alt starter – ifølge Kirkens gamle liturgi.
Illustrasjon fra Eleanor av Aquitaines psalter (ca. 1185 AD).
Foto: Wikimedia Commons

Barnehelg på Mariaholm

Stort øyeblikk: Johannes er ministrant og gir p. Josef et klede til å tørke hendene med under eukaristiens liturgi i kapellet på Mariaholm.

Det er litt uvirkelig at fjerdemann snart er klar for å motta sin første hellige kommunion (nattverd). Det skjer i St Olav domkirke, Kristi Himmelfartsdag i år. Denne helga var vi på leirstedet Mariaholm, på katekesehelg for førstekommunionsbarna i St. Olav menighet.

Det var et tettpakket program med både katekese (trosopplæring), messer, morgenbønn, sakramentsandakt, underholdning, mange aktiviteter og masse god mat. For de fleste barna var dette deres første møte med det å være på en kristen leir, og det falt virkelig i smak - mye takket være leirprest p. Josef Ottersen, leirssjefene Martin Bao og Angelo og de mange, flinke lederne de hadde med seg. I tillegg var fire foreldre med som hjelpeledere og hjalp til på kjøkkenet.

(Fortsetter under bildet.)

Kjempestas å få ringe i kirkeklokken for å kalle til høymesse.

Katekese i to år

I Den katolske kirke er det slik at barna først begynner å motta eukaristien/kommunionen/nattverden/det aller helligste sakrament (kjært barn har mange navn) når de når til "skjells alder", som i praksis vil si ved 8-årsalderen.

Før de mottar sin første hellige kommunion, går barna gjennom en solid forberedelsestid. I St. Olav går barna til katekese en søndag i måneden (klokken 10-14, inkludert familiemessen kl. 13-14) i to år, i både 2. og 3. klasse, før de mottar sin første hellige kommunion på Kristi Himmelfartsdag. Dette er virkelig bredde-trosopplæring, der også barna fra de ikke-så-kirkeaktive-familiene deltar. Enten du vil bli konfirmert eller gift, må du først ha hatt førstekommunionsundervisning.

Tilsvarende går ungdommene i St. Olav til katekese en søndag i måneden i både 8. og 9. klasse før de mottar fermingens sakrament (konfirmasjonen) i pinsehelgen. Ungdommene har også en ukes påskeleir i 9. klasse som en obligatorisk del av konfirmantundervisningen sin.

Mariaholm

Det er utrolig flott at St. Olav menighet satser på katekesen og går "all in" på denne måten som de gjør ved å arrangere leir der alle barna i 3. klasse er invitert. Vi er veldig heldige som bor så nær Mariaholm - det katolske leirstedet som ligger i Spydeberg kommune, like ved innsjøen Øyeren (fint badevann om sommeren).

Her er noen flere glimt fra helga:

Høymessen søndag. Johannes i midten der. Før messen var det trekning blant barna om å få være ministrant.

Høytidsstund. Johannes fikk både bære fram vinen under offertoriet og hjelpe presten med håndvasken. Veldig stas. Høytid og hellighet er ikke bare for voksne. Det er for alle.

Johannes dabber i spisesalen. Vennen Alpheus tar bilde.

Fornøyd Johannes full av endorfiner etter å ha spilt stikkball.

Kapellet rett før avgang. 

Så var vi hjemme igjen. De fine navneskiltene tar vi vare på som gode minner.

Katolske barne- og ungdomsleirer

Norges Unge Katolikker (NUK) arrangerer mange leirer, både på Mariaholm og andre steder i landet. I tillegg er det mange katolske menigheter som arrangerer egne leirer (slik St. Olav gjorde denne helgen).

Her finner du mer informasjon om sommerens barneleir på Mariaholm for barn i alderen 8-11 år.

Her finner du informasjon om alle leirene NUK arrangerer, både på Mariaholm og i andre deler av landet.

Alle leirene er åpne for alle barn som ønsker å være med. Det er ikke noe krav om kirketilhørighet til Den katolske kirke for å være med. Det går fint an å komme sammen med en ikke-katolsk venn.

Hjertelig velkommen på leir!

Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

Hellig øyeblikk. For første gang ❤️

Kristi Himmelfartsdag ble en ekstra hellig helligdag i år: Olav mottok sin første Hellige Kommunion (nattverd) i St. Olav domkirke. En stor høytidsdag!

I mange katolske land regnes den dagen du mottar din første Hellige Kommunion for å være en enda større festdag enn konfirmasjonsdagen. Fermingen (konfirmasjonen) er et hellig sakrament, mens kommunionen kalles "Alterets allerhelligste sakrament".

Alt dette er jo store, hellige mysterier. Ordet for sakrament på gresk er mysterium. Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme forklarer det slik: "Ved dåpen blir de troende gjenfødt, gjennom fermingens sakrament styrket, og gjennom eukaristien næret." 

👉🏻     Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver.
  Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv.

Vakker blomsterdekorasjon i anledning dagen: Nattverdskalken med vin og med hostien over som en lysende sol. Jesus er verdens lys. Hver gang presten løfter opp hostien, er det som en soloppgang over verden.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo, 10. mai 2018

Store mysterier: Fermingen

Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver, gjennom en videre utfoldelse av de Åndens gaver som du fikk i dåpen. Pannen din blir salvet med ordene: «Ta imot Guds gave, Den Hellige Ånds innsegl». 

Fermingens virkning er en særlig utgytelse av Den Hellige Ånd, slik det engang skjedde pinsedag. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen.

Gjennom håndspåleggelse og bønn nedkaller biskopen Den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken - både for sin egen tro, men også for å gi troen videre til andre.

"På samme måte som dåpen, preger fermingen inn i den kristnes sjel et åndelig tegn eller uutslettelig "character"; derfor kan dette sakramentet bare mottas én gang i livet."

"Den som er fermet, får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" (sitat fra katekismen, § 1305)

I alt 74 barn mottok sin første hellige kommunion i St. Olav menighet Kristi Himmelfartsdag, 10. mai 2018. 23 av dem i denne messen. Totalt har 200 barn mottatt sin første hellige kommunion i St. Olav nå i mai.

Store mysterier: Kommunionen

Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv, i kjøtt og blod, under brødets og vinens skikkelse. Han er i deg, og du er i ham. Dette er ikke bare en symbolsk hendelse eller et ordhell. Det dreier seg om realiteter og en virkelig forvandling av brødet og vinen: 

"Jesus Kristus er til stede i eukaristien på en enestående og uforliknelig måte. Han er til stede på en sann og virkelig måte med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er altså hele Kristus, Gud og menneske, nærværende på sakramentalt vis, det vil si under brødet og vinens eukaristiske skikkelser." (Sitat fra kompendiet til Den katolske kirkes katekisme, les mer her.)

Konsentrert. Utgangsprosesjon med dåpslyset. Dette er lyset som Olav fikk i kirken under dåpen, olsok 29. juli 2009. Under førstekommunionsmessen tennes lyset på nytt mens alle barna selv bekrefter den troen som ble bekjent av de voksne under dåpen. «Tror dere på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper?» «Ja, jeg tror» svarer barna i kor. Og slik fortsetter det gjennom hele den apostoliske trosbekjennelsen.

Trosopplæring først

Før barna får motta sin første hellige kommunion - og før ungdommene får motta fermingens sakrament - må de gjennom obligatorisk trosopplæring (katekese) i menigheten. Det varierer litt hvordan menighetene legger opp katekesen. 

I St. Paul menighet i Bergen der jeg var kateket, hadde vi ettårig forberedelse til førstekommunion og toårig forberedelse til fermingen. Her i St. Olav menighet i Oslo har vi toårig forberedelse til førstekommunion og ettårig forberedelse til fermingen.

Uansett får barna og ungdommene en ganske solid trosopplæring med seg ut i verden. I tillegg tilbyr menighetene organisert trosopplæring for alle årskull mellom førstekommunion og fermingen.

Etter messen. Stor dag for stolt kar ❤️

Nydelig messe

Det var en fantastisk fin messe Kristi Himmelfartsdag, med nydelig sang av aspirantkoret og en spesielt fin preken av p. Pål Bratbak. I prekenen bandt han sammen Kristi Himmelfart og barnas første hellige kommunion på en utrolig bra måte: Nettopp fordi Jesus dro til sin Far kan han være nær oss alle og komme til oss i det allerhelligste sakrament over hele verden.

Olav (8 1/2) var superfornøyd med dagen sin. "Den beste messen noen gang", syntes han.

Herren velsigne deg og bevare deg hos seg alle dine dager, helt til du er hjemme igjen hos Ham, gode Olav!

Bli gjerne med og be for Olav, og for alle barna som mottar sin første Hellige Kommunion i disse dager, at de må vokse i troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og bli hos ham.

Høytidsdag. Mamma og Olav. Begge to med dåpskorset sitt på.

Vakkert skue. Norges fremtid ser lys ut 😍 Det er tradisjon at barna er kledd som til bryllup, som små bruder og brudgommer. Den eldgamle kristne brudemystikken lever nemlig i beste velgående i Den katolske kirke. Vakkert! Kirken er bruden, Jesus er brudgommen, og eukaristien er den kjødelige foreningen der Kirken blir fysisk forenet med Jesus.

Nydelig kommunionsbenk, pyntet som til bryllup.

Bokstavene IHS er Jesu monogram.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS.
IHS er også forkortelse for «Jesus, Menneskenes Frelser» på latin: «Iesus Hominum Salvator». 

Leonardo da Vincis maleri av innstiftelsen av nattverden passer jo bra som gratulasjonskort på en slik dag 🌹

Olav sammen med vår gode sokneprest, p. Pål Bratbak, etter den høytidelige messen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om nattverden/kommunionen:

• Jeg anbefaler boken "Bröd som bryts" av Wilfrid Stinissen. Den er på bare 95 lettleste sider, og du får den for kun 110 kroner hos St. Olav bokhandel (lenke til boken i nettbutikken).

Her er Topp 10-listen med bloggposter om nattverden:

1. Ettertanke | Vi vandrer i tro, uten å se
2. Ettertanke | Englenes brød
3. Ettertanke | Å drikke Jesus
4. Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen
5. Kristi Legeme på Festplassen
6. Nattverdsmirakelet i Lanciano
7. Ettertanke | Løsepengebrødet
8. Forvandlingen og den røde lampen
9. Ettertanke | Det evige øyeblikket
10. Ettertanke | Irritererende dumme gjester

Hvis du vil få opp alle de 29 bloggpostene som er tagget med "nattverden/eukaristien", klikker du her.

Lære mer om den katolske, kristne tro?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Tenker du på å konvertere? Eller er du kanskje bare nysgjerrig og vil lære mer om den katolske tro?

Hvis du bor i Oslo vil jeg anbefale troskurset som starter opp i St Dominikus kloster mandag 5. september, og som deretter går hver mandag. Les mer om kurset her på dominikanernes hjemmeside. Det er fri adgang, uten forpliktelser, og ingen påmelding. Bare til å komme, altså!

I min egen menighet, St. Olav domkirkemenighet i Oslo, er det kurs på tirsdager. Jeg anbefaler det også varmt! Kurset i St. Olav starter tirsdag 13. september kl. 18.45. Ta kontakt med menighetskontoret hvis du er interessert i dette kurset, tlf. 22 98 21 65 (kl. 9-17), e-post: Oslo-St.Olav@katolsk.no

Over hele landet

Du får innføring i den katolske, kristne tro i absolutt alle katolske menigheter i hele Norge (i hele verden, for den del). I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig - slik som i Bergen - mens i mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. 

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest/menighet, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet din kommune/ditt byområde sogner til. Velkommen!

Les også:

• Dominikanernes høstprogram 2016 - som inkluderer tre kunstforedrag, besøk av forfatteren Karl Ove Knausgård, foredrag om Olavsklosteret (det første dominikanerklosteret i Norge) og konsert med Odd Nordstoga m.fl. - og mye mer! Enjoy!

Ulf Ekman intervjuet om katolsk tro i Dagen

For første gang har Ulf Ekman gitt et intervju om sin teologiske bevegelse i retning de historiske kirkene.

Intervjuet stod på trykk i avisen Dagen 12.11.2013. Du kan lese det på dagen.no her.

Vekker oppmerksomhet i Sverige

Mitt forrige blogginnlegg om Ulf Ekmans teologiske utvikling vakte såpass oppsikt i den svenske tankesmien Aletheia at de laget et eget blogginnlegg om min analyse. Jeg fant det derfor nødvendig å legge inn denne presiseringen under Aletheias innlegg:

Hei! Ragnhild Aadland Høen her, hun som dere sitererer. Interessant å lese artikkelen deres. Jeg vil bare få presisere at jeg ikke kan (eller vil) si noe sikkert om hvorvidt Ekman kommer til å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap eller ikke. Jeg kan bare si at jeg selv ikke skjønner at man kan bli stående veldig lenge utenfor Den katolske kirke med det katolske kirkesynet som Ekman gir uttrykk for (nå). Konklusjonene av sitt kirkesyn og sitt syn på Petersembetet må pastoren selvsagt få trekke selv.

Det finnes mengder av eksempler på folk (inkludert teologer og prester) som av ulike årsaker forblir utenfor Den katolske kirke selv om de er "katolske i hodet". Veien videre for Ulf Ekman kjenner bare Gud (og kanskje Ulf Ekman).

Ulf Ekman har gitt et eksklusivt intervju til den norske avisen Dagen i dag. Han får der spørsmålet "Hvor går din egen vei? Er det aktuelt for deg å konvertere til Den katolske kirke" og svarer svært uklart.

I stedet for å svare på spørsmålet, sier han noe om hvilke oppgaver som ligger foran ham i den nærmeste tiden – hva som ligger innenfor den nærmeste horisonten. Dette er hans svar: «I det siste har vi vært inne i en herlig veksling av pastorskap på Livets Ord og jeg bruker nå mer tid på det internasjonale arbeidet og det å skrive. Gradvis kommer jeg til å trappe ned arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Yongi Chos menighet i Sør-Korea hvor jeg har forkynt. Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både prester og lekmenn i Polen. Her skal jeg tale om Åndens kraft i evangelisering. Dette og lignende ting er min horisont nå.» (Og det var *hele* svaret hans.)

Jeg skjønner protestanter/evangelikale som stusser over at Ekman ikke kan/vil svare klart på et så enkelt spørsmål. Men merk; jeg kritiserer ham ikke for uklarheten. Jeg tenker at det må være lov til å være i prosess og være underveis og ikke en gang vite helt selv hvor den veien man har valgt leder til - og kanskje til og med være såpass nervøs for den veien at man velger å holde begge utfall åpne.

Det er lov til å bare snakke om "hvor veien går i den nære fremtid" hvis man faktisk er usikker på "hvor veien går etter det". Jeg selv var fortsatt i den posisjonen så sent som fire måneder før jeg konverterte (selv om jeg egentlig hadde bestemt meg da, var jeg ikke klar for å gi noe mer enn hint før fire måneder senere, samme dag som jeg konverterte).

Men som sagt: Jeg ønsker egentlig ikke å spå om Ulf Ekmans videre kirkevei. Til det er Ekman litt for uforutsigbar ;) Hans venn Leif Jacobsen er også intervjuet i den norske avisen Dagen i dag. Jacobsen er tidligere sentral pastor i trosbevegelsen i Norge, i dag er han prest i Metodistkirken. På grunn av Jacobsens personlige nærhet til Ekman veier hans analyse tungt for meg, og jeg merker meg at Jacobsen har svært liten tro på at Ekman kommer til å konvertere. Jeg synes imidlertid avslutningen hans er interessant: "Dersom - mot alle mine antagelser - Ulf skulle konvertere til Romerkirken, vil han fortsette å skrive vekkelseshistorie på en måte som ingen kunne forestille seg. Da begynner ting virkelig å bli spennende!"

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EN SMAK AV MYSTERIET: En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden. Her en av Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Leder i Dagen: "Når veien går til Rom"

Som en oppfølger til gårsdagens intervju med Ulf Ekman, har Dagens redaktør(er) i dag på trykk en leder med tittelen "Når veien går til Rom" der de omtaler det de kaller "fascinasjonen for Den romersk-katolske kirke", en fascinasjon som de mener er forståelig i vår tid. De skriver:

"I en tid som er preget av raske samfunnsendringer og en uoversiktlig utvikling i det kirkelige landskapet, er det ikke rart at oppriktige kristne søker en trygg havn. Noen er skuffet over hvor deres eget kirkesamfunn er på vei. Andre har opplevd at den menigheten eller sammenhengen de tilhører, ikke formidler fylden av den historiske kristne tro.
En del innser at framstillingen de har fått av katolsk lære og liv, har vært feilaktig eller unyansert. Da kan det være nærliggende å spørre om svaret på vår tids utfordringer ligger i å nærme seg verdens største kristne kirkesamfunn."

Ikke overraskende stopper ikke lederen der (vi snakker tross alt om Dagen, avisen for det konservative, lavkirkelige Norge). Lederen avsluttes slik:

"Ingen er tjent med at vi bagatelliserer dype forskjeller i blant annet synet på forholdet mellom Bibelens og tradisjonens autoritet, messeoffertanken og pavens posisjon. Den dominerende misjonsteologien i Den romersk-katolske kirke, som etter vårt syn gir altfor store innrømmelser til «lyset» i andre religioner, er også et betydelig problem. Som MF-professor Harald Hegstad påpeker, har mange markante konvertitter ikke redegjort godt nok for hvordan de kan akseptere katolsk teologi uten bibelsk belegg.

Veien til kristen fornyelse er gjenoppdagelse, ikke nyoppdagelse. Vi tror ikke veien til Rom er veien videre for frustrerte protestanter. I stedet vil vi anbefale virkelig å blankpusse reformasjonens idealer: Skriften alene, troen alene og nåden alene."

Å forklare "hvordan man kan akseptere katolsk teologi"

Sukk. Mye arbeid som ligger foran her, med andre ord, men i dag er jeg hjemme med to små sønner med omgangssyke, så jeg tror ikke at jeg får anledning til å "gå i felten" i Dagen i dag. Dessuten innser jeg at apologetikkoppdraget som jeg og alle konvertitter har fått er å skrive en bok, ikke bare noen små innlegg. Det er jo en interessant oppgave, men ikke helt overkommelig på én dag, kan du si ;)

Hva er apologetikk? Apologetikk er å forklare og forsvare troen. Det er et bibelsk oppdrag som alle kristne har fått:

"Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn." (1. Pet 3,15-16)

Ikke vanskelig å svare

Ingenting av det Dagen og Hegstad vil ha svar på er vanskelig å svare på. Jeg kan slutte meg til den svenske (lutherske) apologeten Stefan Gustavsson når han sier: "Vi vet at den kristne tro er sann, derfor kan vi også møte innvendinger og anklager med argumenter og begrunnelser. Paulus gjorde mer enn bare å forkynne, han argumenterte også for troen sin, derfor kan også vi gjøre det samme." Det vanskelige er ikke å forklare de gode argumentene, men å finne tiden til å svare.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PETERS ETTERFØLGER: Jesus gav Peter et viktig og helt spesielt oppdrag: Å holde flokken samlet, fø den og beskytte den. Det oppdraget forvaltes av Peters etterfølger i Roma den dag i dag.
(PowerPoint-slide fra et foredrag jeg holdt for elever ved Danielsen videregående skole)

 

Personlig synes jeg man finner gode svar på alt det som etterlyses inne på katolsk.no og i Den katolske kirkes katekisme.

Det var der jeg selv fant svarene jeg trengte - der pluss i samtale med den lokale katolske sognepresten.

• Gå inn på katolsk.no og ta en kikk selv.
• Ta spesielt en tur innom "Ofte stilte spørsmål" på katolsk.no

I tillegg kan jeg anbefale disse innleggene her på bloggen min, som en start:

• Ettertanke: Den læren dere har tatt imot
• Intervju om min konversjon i luthersk menighetsblad
• - Det går mot katolsk tro eller splittelse - intervju med meg i Dagen
• Det katolske synet på frelsen og Skriften - min kronikk i avisen Dagen. Dette blogginnlegget har mange lenker til artikler om rettferdiggjørelsen, Skriften, Tradisjonen og økumenikk
• Tradisjonen: Hvorfor er ikke alt skrevet ned - min oppfølger til kronikken om frelsen og Skriften
• Det katolske synet på Åpenbaringen - et godt leserinnlegg av p. Pål Bratbak
• Preken: Hva skiller katolikker fra protestanter?
• Om forskjellen på katolsk og protestantisk tro - sett fra en katolsk synsvinkel

Jeg har ikke lest boken Ulf Ekmans bok om nattverden, men ser at den svenske katolikken Bengt Malmgren siteres slik: ”När jag läser Ulf Ekmans bok om nattvarden så är det helt och hållet en katolsk nattvardssyn.” Med forbehold om at jeg selv ikke har lest denne boken høres det ut som at de som lurer på hvordan en protestant kan akseptere det katolske nattverdssynet kan gå til Ulf Ekmans bok.

Til slutt

Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den katolske troen? Eller lurer du simpelthen på hvordan en bevisst protestant egentlig kan finne på å konvertere og gå inn i Den katolske kirke?

• Les "To minutter om Den katolske kirke" her på bloggen.
• Du kan også lese innlegget mitt "Derfor ble jeg katolikk" her på bloggen  

Tradisjonen: Hvorfor er ikke alt skrevet ned?

GUDS ORD: Jesus var selv Guds Ord, Guds åpenbaring. Han etterlot oss ingen bøker. I stedet gav han oss seg selv, Den Hellige Ånd og sitt eget legeme, Kirken. (Etter hvert gav Kirken oss Skriften som taler sant om Guds åpenbaring. Bibelen kan dermed med rette kalles for Guds Ord.)
Foto: The Catholic Church/Facebook

 

Sjur Jansens kommentar til min kronikk om Tradisjonen og frelsen reiser viktige spørsmål. Her kan du lese mitt utfyllende svar.

Sjur Jansen skrev kl. 08:49, 19. oktober 2012:

• Hvis katolikkene har hatt en muntlig tradisjon i alle år, hvorfor har det da vært nødvendig å holde kirkemøter med lange debatter, demokratiske avgjørelser og skriftlige vedtak? Viser ikke dette at katolikkene har innført kirkemøtevedtak som en tredje tradisjon i tillegg til Skriften og den påståtte bevarte muntlige tradisjonen? 
• Du påstår at katolikkene sitter på en muntlig tradisjon. Da er det bare å skrive ned hvilke muntlige ord det er snakk om. Hvorfor gjør ikke Den katolske kirke det?

Her er mitt svar:

Har du inntrykk av at det var slik Jesus tenkte at troen skulle gis til verden? Ikke mellom mennesker, men ved skriftoverføring, ved at hver minste tøddel av Åpenbaringen skulle skrives ned?

Da er vi tilbake til starten av denne kronikken: Jesus var selv Guds Ord. Han var Guds åpenbaring. Han etterlot oss ingen bøker. I stedet gav han oss seg selv, Den Hellige Ånd og vitner. Han etterlot oss apostlene sine og Kirken. Apostlene fortalte videre det de hadde sett og hørt, og det gjør de fortsatt.

De har aldri fått noen ordre fra høyeste hold (fra Jesus) om å endre på Jesu egen fremgangsmåte. De har imidlertid sørget for at vi har Den Hellige Skrift (Bibelen) som vitner sant om Guds åpenbaring, og som derfor med rette kalles Guds Ord.

Skriftoverføring

Hvis Jesus heller hadde villet at troen skulle formidles på den måten som du, Sjur Jansen, foreslår, så hadde han gjort det - og da tror jeg faktisk han hadde foretrukket å skrive ned troslæren selv. Men han skrev altså ikke en gang Det nye testamentet selv.

I stedet brukte han all sin tid i sitt offentlige virke på å bygge disipler/etterfølgere og apostler. Det er det Kirken fortsatt driver med: Vi bygger disipler, Kristus-etterfølgere, og mens vi går sammen her på veien har vi hjelp av apostlenes etterfølgere (biskopene), hyrdene våre som vokter oss mot ulvene og som hjelper oss å holde oss på rett vei.

Hva er åpenbaringen?

Det er Jesus selv som var og er Guds åpenbaring, ikke en bok. Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke vitner sant om denne åpenbaringen. Kirken vitner sant om Jesus, og den gir oss Kristus både gjennom Skriften, resten av Tradisjonen og ikke minst gjennom sakramentene. Dette kan Kirken gjøre fordi Jesus har gjort det slik at Kirken er Kristi legeme på jord.

Jeg tror Johannes har rett når han skriver at hvis absolutt alt vi har å si om Jesus/den kristne troen skulle "skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives." (Joh 21,25)

Katekismen

Men samtidig: Den katolske kirkes biskoper har faktisk satt seg ned og forsøkt å gi en konsis, skriftlig fremstilling av hva som er den sanne apostoliske lære/trosoverlevering i vår tid. Resultatet kan du lese i Den katolske kirkes katekisme. Du finner den her på katolsk.no. Du kan også kjøpe papirutgaven på nettet her.

Som du raskt vil oppdage er hver minste bit av Katekismen proppende full av bibelhenvisninger. Det må den være, på grunn av Bibelens enestående autoritet og unike posisjon som Hellig Skrift.

Den levende tradisjonen

Tro bare ikke at Katekismen er utfyllende (det er mye mer å si) eller at det ikke kommer tillegg senere. Kirkens tradisjon er en levende tradisjon.

Den levende tradisjonen vitner sant om Guds åpenbaring i historien. Jesus var (og er) Guds endegyldige åpenbaring, men han er fortsatt ikke ferdig med oss, han har fremdeles ting han vil lære oss. Åpenbaringen utvides ikke (vi lærer ikke egentlig noe nytt), men den fordypes (vi forstår mer av dybdene i Guds åpenbaring).

Hvorfor er det sånn? Fordi Jesus mente det han sa: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten." (Joh 16,12)

Slik må det være, for ikke i noen århundrer før 1900-tallet kunne Kirken/Den Hellige Ånd for eksempel fortalt oss at: "Det er umoralsk å frembringe menneskefostre som skal utnyttes som biologisk råmateriale" slik den gjør i katekismen fra 1992 (http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_22). Står dette direkte uttalt i klartekst i Bibelen? Nei. Er det nytt? Ja, på en måte (og på en annen måte slett ikke). Er det kristen lære? Det håper jeg vi kan være enige om!

Hvorfor har vi kirkemøter?

Nå: Over til kirkemøtene. Kirkemøtene/konsilene har vært (og er) nødvendige for å beskytte Kirken mot vranglære - mot nye lærer som dukker opp og truer med å ødelegge Kirken innenfra. Hvis for eksempel «Sjur Jansens kirkelære» av en eller annen merkelig grunn hadde begynt å bli utbredt innenfor Den katolske kirke, tror jeg vi kan si med rimelig sikkerhet at det hadde blitt innkalt til et kirkemøte som hadde imøtegått vranglæren.

Det vil si: Sannsynligvis ville det vært unødvendig, for de fleste vranglærer ble oppfunnet – og avvist – allerede i Oldkirken. Det finnes likevel mennesker som har klart å finne på noe nytt siden den gang. De forstår plutselig Skriften "på en ny måte", eller de mener å ha funnet sin egen vei "tilbake til den egentlige urkristendommen". I og med at det fortsatt er fare for at noen går i disse fellene, vil det også i fremtiden være behov for å innkalle til nye kirkemøter.

Det annet vatikankonsil

Nå er ikke vranglære den eneste grunnen for å innkalle til kirkemøte, bare så det er presisert. Det annet vatikankonsil (som startet 11. oktober for 50 år siden) kom ikke med en eneste fordømmelse av vranglære, det var et rent pastoralt konsil. Det ble ikke forkynt noen nye dogmer (fordi man hadde ikke noen nye lærer å avvise), men man ble enige om en rekke grunnleggende dokumenter som skulle være retningsgivende for Kirkens liv i lang tid fremover.

Hvorfor diskuterer biskopene på et kirkemøte?

Du stiller spørsmålstegn ved det faktum at kirkemøter alltid inneholder "lange debatter, demokratiske avgjørelser og skriftlige vedtak". Underforstått: Den slags skulle ikke være nødvendig når man har en muntlig tradisjon.

Når kirkemøtene ganske riktig inneholder lange debatter, avstemninger og skriflige vedtak så er det fordi det er på den måten apostelmøter alltid har vært holdt, både av apostlene og deres etterfølgere biskopene.

Det er bare apostlene (biskopene) i fellesskap - og i enhet med Peter (Peters etterfølger) - som kan si noe sikkert om hva er som er sann kristen lære. Hver for seg kan de ta feil. Sammen vitner de alltid sant om den ene Tradisjonen, om den ene Troen.

Du finner urmønsteret for et kirkekonsil i Apostlenes Gjerninger, 15. kapittel:

• Det har ankommet noen som forkynner en ny lære.
• Apostlene (biskopene) samles.
• De diskuterer grundig før Peter (den første paven) tar lederansvaret: «Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken. Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere» (Apg 15,6-7).
• Kirkekonsilet munner ut i et skriftlig vedtak (v. 23-29).
• Apostlene vet imidlertid at disse få setningene ikke er nok, derfor sender de i tillegg to apostler med den muntlige overleveringen: «Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig.» (v. 27)

Sånn. Der fikk du et intensivt kirkemøtekurs med det samme.

Katekismen: En smart app for smarttelefoner

Lurer du på hva Den katolske kirke lærer om et tema? Slå det opp i Katekismen, en helt ny, genial app for smarttelefoner og nettbrett. 

Last ned appen gratis her: Android | iOS

I appen Katekismen kan du lese hele Den katolske kirkes katekisme (1992) med alle de 2700 paragrafene som utførlig beskriver og forklarer den katolske tro.

God søkefunksjon

I appen finner du også referanser og fotnoter til Bibelen, kirkefedrene og kirkelige dokumenter.

Dessuten finner du her en søkefunksjon som er enkel og grei å bruke når det er noe helt konkret du lurer på eller vil vite mer om.

Kompendiet

Som et tillegg inneholder appen også katekismens kompendium fra 2005. Den fulle utgaven av katekismen forklarer troen på en grundig og utførlig måte, mens kompendiet forklarer den katolske tro på en kort og enkel måte.

Katekisme-appen inneholder også en smart leseplan som hjelper deg å komme gjennom hele katekismen i løpet av ett år. Leseplanen er delt inn i årets 52 uker, mandag til søndag. Derfor kan du begynne lesingen hvilken som helst mandag i løpet av året.

Last ned gratis

Som sagt: Last ned appen gratis her: Android | iOS
Anbefales! 

Les hele katekismen én dag av gangen

I løpet av Troens år (11. oktober 2012–Kristi kongefest 2013) oppfordrer pave Benedict XVI de troende til blant annet å studere Den katolske kirkes katekisme, som også fyller 20 år.

Informasjonstjenesten i Oslo Katolske Bispedømme har derfor utarbeidet en smart, ettårig leseplan som gjør det enklere å komme igjennom hele teksten.

Litt hver dag

Leseplanen er delt inn i årets 52 uker, mandag til søndag. Derfor kan du begynne lesingen hvilken som helst mandag i løpet av året. Etter ett år har du kommet gjennom alle de 2865 paragrafene i katekismen.

Leseplanen er inkludert i den flunkende nye Katekisme-appen for smarttelefoner og nettbrett. Last ned appen gratis her: Android | iOS

Du kan også abonnere på de daglige paragrafene fra leseplanen på e-post – klikk her!

Dette får du

Følger du dette opplegget vil du:

• komme gjennom hele katekismen på ett år
• nesten hver uke være innom katekismens fire ulike hoveddeler
• få grundig innsikt i katolsk tro og lære
• la deg lede enda nærmere Gud og hans Kirke

Troens år: Ta imot troen – gi den videre!

TROENS ÅR: Over hele verden ble åpningen av Troens år feiret i dag - et år der nyevangeliseringen er i fokus.

Jeg anbefaler alle å lese hyrdebrevet fra biskop Bernt Eidsvig i anledning Troens år. Her kommer han blant annet med noen lette, gode tips om hvordan troen kan få sette sitt preg på hverdagen din.

• KORSTEGNET: "En katolikk bør ikke starte sin dag uten å tegne seg med korsets tegn og med det vie sin dag til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." (For øvrig ble dette varmt anbefalt også av Martin Luther! Min anm.)
• ANGELUS: "Klokken 12, idet Kirken jubler sin Angelus og minnes inkarnasjonens mysterium, gjør vi klokt i å bøye våre hoder og ha Marias ja på våre lepper – om enn i stillhet."
• JESU OFFERDØD: "Klokken 15 kan vi igjen i stillhet bøye våre hoder i takknemlighet og ydmykhet for Jesu offerdød."
• OM KVELDEN: "Som en avslutning av dagen ransaker vi kort vår samvittighet: Har jeg forsøkt å leve denne dagen som en gave fra og til Gud? Hvordan har jeg i dag erfart Guds nærvær?"
• BØNN: "Forén deg i bønn sammen med paven og millioner av andre katolikker som daglig går i forbønn for Kirken og verden gjennom bønnens apostolat."
• DAGENS EVANGELIUM: "En annen fromhetsøvelse kan være å lese dagens evangelietekst". 
• DAGENS HELGEN: "Hva med å finne motivasjon til å leve hellige liv ved å lese biografien til dagens helgen?"
• GJØR NOE: "Forsøk nødvendigvis ikke å gjøre alt, men gjør noe slik at troen stadig får sette mer preg på din dag og ditt liv, og gjennom deg det samfunnet vi lever i."
  

Biskopen fremholder at troen alltid er en gave som blir gitt oss av Gud. Han fremhever at "Vi er kalt til å gi troens gave videre, ikke til å være troskonsumenter."

Kalt til hellig liv

Biskopen skriver: "Vi feirer i år at det er 50 år siden Det annet vatikankonsil ble innledet. Konsilet var opptatt av en fornyelse av Kirken, og kanskje særlig hvordan vi kommuniserer i en moderne verden. Fornyelse av Kirken skjer fremfor alt gjennom de troendes stadige omvendelse. Derfor betoner nettopp Den hellige far at troens år er et kall til ekte og fornyet omvendelse. Skal Kirken fremstå som hellig og derfor tiltrekkende, må vi leve hellige liv."

Å tro: Ingen abstrakt øvelse

Troens år er også en feiring av Den katolske kirkes katekisme som utkom for 20 år siden, og biskopen oppfordrer oss til å studere både konsilsdokumentene og katekismen nærmere. Han fremhever likevel at "Det er ikke nok at vi som kristne bare tenker på eller studerer troen, den må leves. Det å tro kan aldri være en abstrakt øvelse. Som en hjelp til å leve og vokse i denne bevissthet hver dag, har vi som kristne et rikt skattkammer å øse av." (Og her nevner han punktene på listen ovenfor.)

Biskopen avslutter med disse ordene: "La oss benytte dette nådens år, gitt oss av Den hellige far, til å fordype oss i og feire troens gave, men også til å dele den med andre. Derfor markerer vi dette året nettopp under mottoet: Ta imot – gi videre!"