Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten

ST. TERESAS EKSTASE: Berninis statue av St. Teresa av Avila (1515–1582).
Foto fra hicatholicmom.blogspot.com

Lyst til å HØRE denne ettertanken? Vær så god. Her kan du både høre og lese den.

Ikke kvel rastløsheten av Ragnhild Helena Aadland Høen på Vimeo.

Ikke kvel rastløsheten

Er du rastløs? Perfekt. Velkommen til adventstiden. Den er skapt for deg.

Advent er tiden for å vente utålmodig, for å håpe på noe mer. Det er en tid full av eros; av lengsel, uro og begjær. I disse intense ukene henter Kirken fram sin dypeste lengsel: Lengselen etter at Jesus skal komme til henne, slik bruden venter på brudgommen. Advent minner oss om kallet til å være våken – til å ligge våken av lengsel etter Den elskede.

Advent er tiden for å kjenne på den fundamentale mangelen på evne til å slå seg fullt og helt til ro her i tiden.

I advent snakker rastløsheten og utilfredsheten ekstra høyt til oss om det som hjertet vårt allerede vet: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt. Vi er skapt for det evige og for den evige Gud.

Den rastløsheten du føler på – ikke kvel den. Ikke dop den ned med overfladiske ting. Ikke nøy deg med noe lite. La rastløsheten få drive deg dit det er meningen at du skal. Gå i dypet, dit uroen vil ha deg. Finn deg selv. På ekte. Få kontakt med din dypeste lengsel.

Ta deg selv på alvor. Ikke vær feig eller lat. Legg ut på dypet. Og gå dypt.

Be med Kirkens bønn: «Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.» La deg oppsluke av den kjærligheten som overgår all forstand.

Den store misjonsordenen «Jesu selskap» ble raskt kjent som «jesuittene» fordi de over alt forkynte med stor brann: «Gå til Jesus!» («Ite» er latin for «gå».)

Gjør det. Gå til Jesus. Og deretter: Gå ut. Del med verden den pasjonen som brenner dypt i deg. Bli med på det store du er kalt til. Som jesuittordenens stifter St. Ignatius av Loyola sa det: «Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

Eller som St. Katarina av Siena formulerte det: «Vær den du er skapt til å være, og du vil sette verden i brann.»

Ignatius pleide alltid å sende ut misjonærer med disse ordene: «Ite, inflammate omnia!» «Gå, sett verden i brann!»

Så gå. Gå dypt. Gå til Jesus. Og gå ut. Gå, og sett verden i brann.

«Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Jeg stunder etter Herren mer enn vaktmenn etter morgenen, vaktmenn etter morgenen.» (Sal 130; 1,6)

Salige er de som hungrer og tørster. Det er adventstid. Det er din tid. Du høyt elskede.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7.12.2016 da Sal 130,1-8 var dagens bibeltekst

ST. TERESAS EKSTASE: Den gamle, kristne brudemystikken som jeg skriver om i dag, er blitt spesielt tatt vare på i karmelittenes tradisjon. Her er Berninis berømte statue av karmelitten St. Teresa av Avila (1515–1582) i basilikaen Santa Maria della Vittoria i Roma. 
Foto: Joaquim Alves Gaspa, Wikimedia Commons

St. Teresas ekstase

I selvbiografien "Boken om mitt liv" beskriver St. Teresa den ekstasen som Bernini har avbildet henne i: "Jeg så at han [engelen, min anm.] holdt et langt spyd av gull i sine hender, og aller ytterst syntes jeg det glødet som ild. Det kjentes som om han stakk spydet flere ganger gjennom mitt hjerte og like inn i mine innvoller. Da han trakk det ut igjen, syntes jeg at de fulgte med, og jeg var ved å fortæres av brennende kjærlighet til Gud. Smerten var så stor at den fikk meg til å gi fra meg disse jammerrop, og den sødme som denne fryktelige smerte fylte meg med, var så overveldende at det ikke er mulig å ønske å bli den kvitt, og sjelen kan nå ikke nøye seg med noe mindre enn Gud. Det er ingen legemlig smerte, den er åndelig, selv om også kroppen har del i den, ja, en meget stor del. Kjærligheten mellom sjelen og Gud gir seg et så sødmefylt uttrykk at jeg bønnfaller Herren om i sin godhet å la denne nytelse vederfares den som måtte tro at jeg lyver."

(Sitat fra "Boken om mitt liv", kapittel 29, del 13, i Olaug Berdals oversettelse)

I engelsk oversettelse: "I saw in his hand a long spear of gold, and at the iron's point there seemed to be a little fire. He appeared to me to be thrusting it at times into my heart, and to pierce my very entrails; when he drew it out, he seemed to draw them out also, and to leave me all on fire with a great love of God. The pain was so great, that it made me moan; and yet so surpassing was the sweetness of this excessive pain, that I could not wish to be rid of it. The soul is satisfied now with nothing less than God. The pain is not bodily, but spiritual; though the body has its share in it. It is a caressing of love so sweet which now takes place between the soul and God, that I pray God of His goodness to make him experience it who may think that I am lying."

"To fall in love with God is the greatest romance;
to seek him, the greatest adventure;
to find him, the greatest human achievement"
St. Augustin av Hippo

Les også:

• Ettertanke | Han skal komme igjen - "Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Vi venter på Jesus og lengter etter ham. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt. Enn så lenge må vi nøye oss med våre høyst ikke-perfekte adventer og ikke-perfekte juler. Men av og til glimter de til! Plutselig glitrer det et sted i sjelen dette helt virkelige håpet om at én dag skal vi faktisk «gå til Paradis med sang». Én dag. En himmelsk vakker dag."
  
  
• Ettertanke | Forferdelig våken - "Jesus fremstiller seg selv som brudgommen som snart kommer til bruden, og det gjør han ikke for ingenting. Dvel litt ved det bildet før du går videre. Stopp opp og gå inn i det. Jesus elsker, lengter og tørster etter deg, og han ønsker at vi skal elske, lengte og tørste etter ham også. Dette er ett av universets største mysterier: At Gud ikke bare elsker oss, men at han har et så intenst ønske om å bli elsket av oss."
  
• Lidelsens mysterium i ditt eget liv, skrevet av legkarmelitt Anne Samuelsen: "Den hellige Johannes av Korset opplevde åndens natt i sitt fangenskap i Toledo, der han paradoksalt nok forfattet det vakreste kjærlighetsdiktet i spansk litteratur, "Åndelig sang", der han skriver om veien til, og foreningen mellom sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Som selvsagt er resultatet (oppstandelsen) av Korsets mørke."
  
• Ettertanke | Det tørste hjertet - "Det finnes en tørst som er så dyp at ingen ting i denne verden kan slukke den. Hvis kjøpesentrene hadde kunnet stagge tørsten ville vi vært utørste for lenge siden. Men vi har kjøpt alt som er å kjøpe, og likevel er vi tørste og urolige.
  
  ”For du, Herre, har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg,” forklarer den hellige Augustin (354-430)"

Ettertanke | Forferdelig våken

VELDIG VÅKEN: "Vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv."
Foto: Aina Wikanes Bjelland, 15.06.2002

«Vær våkne». Det er en bibelsk instruks som vi B-mennesker liker veldig godt. 

Adventstiden handler om å holde seg våken. Riktignok ikke fysisk våken, men åndelig våken.

Noen ganger er det en kamp å holde seg våken, selv for et super-B-menneske. Hvis jeg skal klare å holde meg våken da, må han jeg venter på være viktig for meg. For vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv – slik som Øyvind Brand beskriver det i sitt lille dikt:

«Det fins
et hav
av ord
om forelskelse.
Jeg kan bare to:
forferdelig våken.» 

(Dikt i Dagbladet, 1996)

Jesus fremstiller seg selv som brudgommen som snart kommer til bruden, og det gjør han ikke for ingenting. Dvel litt ved det bildet før du går videre. Stopp opp og gå inn i det.

Jesus elsker, lengter og tørster etter deg, og han ønsker at vi skal elske, lengte og tørste etter ham også.

Dette er et av universets største mysterier: At Gud ikke bare elsker oss, men at han har et så intenst ønske om å bli elsket av oss. 

Tenk etter: Når den allmektige Gud skulle gjøre sin store entré i verden, kunne han gjøre det på en hvilken som helst måte. Han kunne vist seg over hele himmelen. I stedet valgte han å komme som et bittelite barn. Og hva er det et nyfødt barn kommuniserer sterkest av alt? «Elsk meg, elsk meg!»

Når du ser inn i øynene til Jesus-barnet, ser du inn i han som er kjærlighet. «Gud er kjærlighet» (1. Joh 4,8)

Bruk denne adventstiden til å være våken for tegn på Guds kjærlighet i livet ditt. Hold øynene åpne. Bli oppmerksom på tegnene i ditt daglige liv på at han kommer til deg. Gud gir oss noe hele tiden i livet. Vær oppmerksom på hans nærvær. Da vekkes takknemlighet og kjærlighet i deg.

Så vær våken. Vær åpen. Ta imot ham. Ikke vent til julenatt. Ta imot ham når han kommer til deg i dag.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. desember 2014, da 1 Pet 1,10-13 var dagens bibeltekst. 

Ettertanke | Han som jeg elsker

Utsnitt fra kapellet "Gate of Dawn" i Vilnius.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.» (Høys 1,1) Med de ordene starter Bibelens heftigste bok, Høysangen. 

Det er ingenting mindreverdig ved menneskets lengsel etter et annet menneske. Det er en av de måtene vi ligner på Gud på. Likevel er det vanlig i kristen tradisjon at man leser Høysangen som mer enn bare en «vanlig» kjærlighetshistorie.

Høysangen er også historien om sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Salomos Høysang forteller ur-kjærlighetshistorien, om du vil.

Etter at du er ferdig med de første årene i livet ditt med Gud, kommer ofte fasen der Gud trekker seg tilbake: Troens natt.

Ikke rent sjelden sammenfaller det i tid med livsfasen da det går opp for deg at det mennesket du elsker ikke er guddommelig likevel. Han/hun gir deg ikke alt du lengter etter. Du kjeder deg. Livet er tommere enn du liker at det er.

Det er da sjelen våkner opp om natten og lytter til stemmen som hvisker: «Er du ikke tørst? Lytt til hjertet ditt. Det er noe som mangler.»

Lytt godt. For du vet, dypt der nede, at det er sant. Du ble skapt for noe større enn dette.

Du må finne det. Det du mangler. «Har dere sett ham som jeg elsker?» (Høys 3,3)

Akkurat nå – i dette kritiske øyeblikket – er det fort gjort å gå seg vill. Plutselig har du fylt suget etter Gud med noe annet; økt skjermtid, full kalender, jobbambisjoner, en ny hobby, oppussing, mye vin, en ny båt, en annen kjæreste – et eller annet som dypest sett ikke hjelper på hovedproblemet ditt. For dette et-eller-annet som du dytter inn i livet ditt, er ikke det du mangler. Det er ikke Gud.

Det du trenger nå, er hjelp fra den store, kristne tradisjonen. «Above all else, the Christian life is a love affair of the heart», skriver Brent Curtis og John Eldredge i en av mine yndlingsbøker: The Sacred Romance. Det kjærlighetslivet er ikke tamt. Det er vilt. Fordi Gud er Løven av Juda, og den løven er ikke tam, den er vill og kraftfull.

Curtis og Eldredge skriver seg inn i samme tradisjon som den store mystikeren Johannes av Korset (1542-1591). Hans Åndelig høysang og Sjelens mørke natt får det til å gå opp noen lys for i deg i sjelens mørke natt – i den prosessen du går gjennom på veien til den fullkomne, kjærlighetsfylte, mystiske tilstanden av forening med Gud.

«Har dere sett ham som jeg elsker?» Letingen i natten er en obligatorisk etappe på veien mot Gud.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Da anbefaler jeg boken The Sacred Romance, men også bøkene Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).

God lesing! Og god leting!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. oktober 2018 da Høys 3,1-5 var dagens bibeltekst

Originalutgaven min av The Sacred Romance er blitt borte, så jeg sikret meg like så godt triologien som inneholder både The Sacred Romance, Desire og The Walking Dead. Dette er ikke romantisk, sentimentalt skvip. Alle disse bøkene er skrevet av menn, og de er minst like mye for menn som for kvinner. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Du liker kanskje også disse relaterte tekstene her på bloggen:

• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten
• Friksjonen som beveger oss mot Gud
• "It is Jesus that you seek when you dream of happiness"
• Ettertanke | Da barna forsvant
• Ettertanke | Når problemene er for store

Dagens bibeltekst, fra bibel.no

3Om natten lette jeg på leiet
          etter ham som jeg elsker.
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
     2 «Jeg vil opp og gå omkring i byen
          på gater og torg.
          Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.»
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
     3 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          «Har dere sett ham som jeg elsker?»
          
     4 Ikke før var jeg gått fra dem,
          så fant jeg ham som jeg elsker.
          Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke
          før jeg fikk ham inn i huset til min mor,
          i rommet til henne som fødte meg.
          
     5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          ved gasellene eller ved hindene på marken:
          Uro ikke kjærligheten!
          Vekk den ikke før den selv vil! 

Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

Hellig øyeblikk. For første gang ❤️

Kristi Himmelfartsdag ble en ekstra hellig helligdag i år: Olav mottok sin første Hellige Kommunion (nattverd) i St. Olav domkirke. En stor høytidsdag!

I mange katolske land regnes den dagen du mottar din første Hellige Kommunion for å være en enda større festdag enn konfirmasjonsdagen. Fermingen (konfirmasjonen) er et hellig sakrament, mens kommunionen kalles "Alterets allerhelligste sakrament".

Alt dette er jo store, hellige mysterier. Ordet for sakrament på gresk er mysterium. Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme forklarer det slik: "Ved dåpen blir de troende gjenfødt, gjennom fermingens sakrament styrket, og gjennom eukaristien næret." 

👉🏻     Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver.
  Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv.

Vakker blomsterdekorasjon i anledning dagen: Nattverdskalken med vin og med hostien over som en lysende sol. Jesus er verdens lys. Hver gang presten løfter opp hostien, er det som en soloppgang over verden.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo, 10. mai 2018

Store mysterier: Fermingen

Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver, gjennom en videre utfoldelse av de Åndens gaver som du fikk i dåpen. Pannen din blir salvet med ordene: «Ta imot Guds gave, Den Hellige Ånds innsegl». 

Fermingens virkning er en særlig utgytelse av Den Hellige Ånd, slik det engang skjedde pinsedag. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen.

Gjennom håndspåleggelse og bønn nedkaller biskopen Den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken - både for sin egen tro, men også for å gi troen videre til andre.

"På samme måte som dåpen, preger fermingen inn i den kristnes sjel et åndelig tegn eller uutslettelig "character"; derfor kan dette sakramentet bare mottas én gang i livet."

"Den som er fermet, får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" (sitat fra katekismen, § 1305)

I alt 74 barn mottok sin første hellige kommunion i St. Olav menighet Kristi Himmelfartsdag, 10. mai 2018. 23 av dem i denne messen. Totalt har 200 barn mottatt sin første hellige kommunion i St. Olav nå i mai.

Store mysterier: Kommunionen

Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv, i kjøtt og blod, under brødets og vinens skikkelse. Han er i deg, og du er i ham. Dette er ikke bare en symbolsk hendelse eller et ordhell. Det dreier seg om realiteter og en virkelig forvandling av brødet og vinen: 

"Jesus Kristus er til stede i eukaristien på en enestående og uforliknelig måte. Han er til stede på en sann og virkelig måte med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er altså hele Kristus, Gud og menneske, nærværende på sakramentalt vis, det vil si under brødet og vinens eukaristiske skikkelser." (Sitat fra kompendiet til Den katolske kirkes katekisme, les mer her.)

Konsentrert. Utgangsprosesjon med dåpslyset. Dette er lyset som Olav fikk i kirken under dåpen, olsok 29. juli 2009. Under førstekommunionsmessen tennes lyset på nytt mens alle barna selv bekrefter den troen som ble bekjent av de voksne under dåpen. «Tror dere på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper?» «Ja, jeg tror» svarer barna i kor. Og slik fortsetter det gjennom hele den apostoliske trosbekjennelsen.

Trosopplæring først

Før barna får motta sin første hellige kommunion - og før ungdommene får motta fermingens sakrament - må de gjennom obligatorisk trosopplæring (katekese) i menigheten. Det varierer litt hvordan menighetene legger opp katekesen. 

I St. Paul menighet i Bergen der jeg var kateket, hadde vi ettårig forberedelse til førstekommunion og toårig forberedelse til fermingen. Her i St. Olav menighet i Oslo har vi toårig forberedelse til førstekommunion og ettårig forberedelse til fermingen.

Uansett får barna og ungdommene en ganske solid trosopplæring med seg ut i verden. I tillegg tilbyr menighetene organisert trosopplæring for alle årskull mellom førstekommunion og fermingen.

Etter messen. Stor dag for stolt kar ❤️

Nydelig messe

Det var en fantastisk fin messe Kristi Himmelfartsdag, med nydelig sang av aspirantkoret og en spesielt fin preken av p. Pål Bratbak. I prekenen bandt han sammen Kristi Himmelfart og barnas første hellige kommunion på en utrolig bra måte: Nettopp fordi Jesus dro til sin Far kan han være nær oss alle og komme til oss i det allerhelligste sakrament over hele verden.

Olav (8 1/2) var superfornøyd med dagen sin. "Den beste messen noen gang", syntes han.

Herren velsigne deg og bevare deg hos seg alle dine dager, helt til du er hjemme igjen hos Ham, gode Olav!

Bli gjerne med og be for Olav, og for alle barna som mottar sin første Hellige Kommunion i disse dager, at de må vokse i troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og bli hos ham.

Høytidsdag. Mamma og Olav. Begge to med dåpskorset sitt på.

Vakkert skue. Norges fremtid ser lys ut 😍 Det er tradisjon at barna er kledd som til bryllup, som små bruder og brudgommer. Den eldgamle kristne brudemystikken lever nemlig i beste velgående i Den katolske kirke. Vakkert! Kirken er bruden, Jesus er brudgommen, og eukaristien er den kjødelige foreningen der Kirken blir fysisk forenet med Jesus.

Nydelig kommunionsbenk, pyntet som til bryllup.

Bokstavene IHS er Jesu monogram.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS.
IHS er også forkortelse for «Jesus, Menneskenes Frelser» på latin: «Iesus Hominum Salvator». 

Leonardo da Vincis maleri av innstiftelsen av nattverden passer jo bra som gratulasjonskort på en slik dag 🌹

Olav sammen med vår gode sokneprest, p. Pål Bratbak, etter den høytidelige messen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om nattverden/kommunionen:

• Jeg anbefaler boken "Bröd som bryts" av Wilfrid Stinissen. Den er på bare 95 lettleste sider, og du får den for kun 110 kroner hos St. Olav bokhandel (lenke til boken i nettbutikken).

Her er Topp 10-listen med bloggposter om nattverden:

1. Ettertanke | Vi vandrer i tro, uten å se
2. Ettertanke | Englenes brød
3. Ettertanke | Å drikke Jesus
4. Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen
5. Kristi Legeme på Festplassen
6. Nattverdsmirakelet i Lanciano
7. Ettertanke | Løsepengebrødet
8. Forvandlingen og den røde lampen
9. Ettertanke | Det evige øyeblikket
10. Ettertanke | Irritererende dumme gjester

Hvis du vil få opp alle de 29 bloggpostene som er tagget med "nattverden/eukaristien", klikker du her.

Ettertanke: Han skal komme igjen

LENGSELENS TID: Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Vi venter på Jesus og lengter etter ham. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt.

 

Kirken lever i adventstiden hele året. 

Hver høymesse synger vi i St. Paul kirke og i katolske kirker over hele jorden: «Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende». Noen minutter senere fortsetter vi: «Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du kommer» (jf. 1. Kor 11,26).

Kirken er en adventskirke. Hele kristenlivet lever vi i forventningen om adventus Domini, Herrens komme. Ja, vi vet at Jesus kommer til oss i sakramentene og i vårt daglige liv, men vi venter likevel – venter på at han skal «komme i skyen med stor makt og herlighet» (Luk 21,27). De intense adventsukene før jul fungerer som et forstørrelsesglass for denne stadige forventningen og lengselen etter Jesus. Det er bibeltekstene om at Jesus skal komme igjen ved tidenes ende som dominerer nå i adventstiden.

Dominikanersøster Ingeborg-Marie i Lunden kloster skriver: «Vi venter på ham og vi lengter etter ham som etter en kjær venn, som et lenge etterlengtet og savnet familiemedlem, som en brud etter brudgommen. Advent er tiden for å gi oss hen til denne lengselen og leve den så intenst som mulig», for «vi vet at vår lengsel etter ham bare er et ekko av hans lengsel etter oss.» Ah, så sant!

Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt. Enn så lenge må vi nøye oss med våre høyst ikke-perfekte adventer og ikke-perfekte juler. Men av og til glimter de til! Plutselig glitrer det et sted i sjelen dette helt virkelige håpet om at én dag skal vi faktisk «gå til Paradis med sang». Én dag. En himmelsk vakker dag.

Mens vi venter ber vi med den store adventsbønnen – med Kirkens urgamle bønn og lengsel som avslutter hele Den hellige skrift: «Amen. Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,20)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. desember 2013, da Luk 21,27-33 var dagens bibeltekst