Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Bokomtale. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bokomtale. Vis alle innlegg

09 mars 2024

Ettertanke | Nattens vitne | Om Nikodemus og Likkledet i Torino

Likkledet i Torino er den mest undersøkte levningen fra fortiden.
Til venstre: Fotografi av likkledet, som er en avbildning i negativ.
Til høyre: Det bildet som fremtrer når man lager et positivt bilde av negativ-avtrykket på kledet.
Foto: Wikimedia Commons

«Det var en mann som het Nikodemus.» Slik starter historien om den fremtredende jøden og fariseeren – i nattemørket med Jesus.


Johannesevangeliet forteller tre ting om ham. Det første er at Nikodemus besøkte Jesus i hemmelighet om natten og samtalte med ham (Joh 3,1-21). Det andre er at han tilhørte sanhedrinrådet, jødenes Høyesterett. Han tok Jesus i forsvar da de andre ville dømme Jesus uten at han var blitt forhørt først (Joh 7,50-51).

Den tredje tingen, er at Nikodemus og Josef av Arimatea gravla Jesus om kvelden etter korsfestelsen (Joh 19,39). Den hellige Nikodemus hadde da med «en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund», det vil si rundt 33 kilo! De salvet Jesus og svøpte ham i et klede av lin.

Etter kirkelig tradisjon er Likkledet i Torino det kledet som Nikodemus og Josef av Arimatea svøpte Jesus i. Over 100 000 arbeidstimer med vitenskapelige tester er derfor blitt kjørt på kledet, av vitenskapsfolk av alle slags profesjoner og livssyn.

Kledet i Torino er den mest undersøkte levningen fra fortiden. Likevel kan ingen vitenskapelig teori forklare hvordan dette eldgamle, 0,4 millimeter tynne kledet av vevd lin har et fotografisk avtrykk av en korsfestet mann, som har hatt en tornekrone, er blitt pisket og slått, har falt i grusen med pannen, har et sår etter en lanse i siden, har mynter fra Pilatus’ tid over øynene, har blodtype AB (slik som i nattverdmiraklene fra ulike århundrer), har arterieblod og veneblod på akkurat de rette stedene, har en kjemisk sammensetning i blodet som stemmer med en ekstrem og brå død, har hatt dødsstivhet da han ble svøpt, og har ikke råtnet før han plutselig har forsvunnet ut av kledet, uten at blodflekkene har blitt revet løs. Kledet er ikke revet av kroppen.

Avtrykket er en blanding av et perfekt fotografisk negativ, et røntgenbilde, et tredimensjonalt bilde og et slags svimerke. Den tredimensjonale bildeinformasjonen kan bare fanges opp ved moderne, avanserte apparater. Men selv ikke med våre mest avanserte apparater og metoder kan noen klare å kopiere kledet. Framgangsmåten for avtrykket er totalt ukjent for vitenskapen.

Det ser ut som avtrykket har oppstått ved utstråling fra et sterkt lys innenfra kledet, som har strålt rett ut fra overalt i kroppen. Kledet er lysest der hvor kroppen har berørt det, som nesen, pannen og øyebrynene. Perspektivet er fullstendig skyggefritt. Alt er helt likedan opplyst, i en projeksjon av kroppen inni kledet.

45 pollentyper på kledet stammer fra Jerusalem. Og til slutt – og her kommer Nikodemus inn igjen – ved mikroskopisk analyse fant forskerne spor av myrra og aloe på kledet, både i 1983, 1986 og 2003. Alt dette ifølge boken Likkledet i Torino – Et tegn for vår tid av Jostein Andreassen (Luther forlag, 2011).

Den romerske og jødiske historikeren Flavius Josephus nevner i sine Antiquitates (XIV,37) en Nikodemus som ble omvendt til kristendommen og som inspirerte Johannes ved skrivingen av Johannesevangeliet. Ikke minst forteller hele Kirkens tradisjon at Nikodemus ble en disippel av den oppstandne Kristus, at han ble avsatt fra sitt jødiske embete og forvist, og at han døde som martyr.

Den hellige Nikodemus har alltid vært feiret som martyr i Kirken. Og fortsatt finner vi altså de fysiske sporene etter møtet hans med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Mye tyder på det. Gud være lovet for nattens vitne, Nikodemus!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. mars 2024, da Johannes 3,1-8 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

En kunstnerisk tilnærming til bildet.


Boktips

Du får fortsatt kjøpt boken Likkledet i Torino – Et tegn for vår tid av Jostein Andreassen, for eksempel her hos Bok & Media

De faktaene jeg presenterer i andakten, er er konsentratrat av fakta jeg har hentet fra denne boken. Kilderegisteret bak i boken består av 430 fotnoter over 35 fulle sider. Enda er det flere ting jeg ikke fikk plass til å ta med, slik som avtrykket av blomster, informasjonen om likkledets historie, radiokarbondateringer, og sudariet i Oviedo. Jeg kan bare si som Augustin fikk høre: "Tolle lege" "Ta og les!"

Bildemotivet på fremsiden av boken, fremstiller Caravaggios kjente maleri "Den tvilende Thomas" (1601-1602), men retusjert, slik at Thomas stikker fingeren inn i likkledet i stedet for å stikke fingeren inn i siden på Jesus.


Thomas Tvileren burde heller bli kalt Thomas bekjenneren

Den tvilende Thomas, av Caravaggio.

Her er apostelen Johannes' beretning om apostelen Thomas, som gikk fra den sterkeste tvilen til den sterkeste Kristus-bekjennelsen i Bibelen.


"Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.  «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»

Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn."

Utdrag fra Johannes-evangeliet kapittel 20, vers 24-31

04 oktober 2023

Katolske Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur

Hipp hipp hurra for Jon Fosse! Det er 95 år siden sist verdens viktigste litteraturpris gikk til en nordmann; den katolske forfatteren Sigrid Undset i 1928. De andre to norske forfatterne som har vunnet prisen, er Bjørnstjerne Bjørnson i 1903 og Knut Hamsun i 1920.

I dag var en stor dag for Norge, for nynorsken og for Den katolske kirke: Jon Fosse fikk Nobelprisen i litteratur. Den forrige nordmannen som mottok prisen, var Sigrid Undset i 1928. Nå er hele to av de fire norske Nobelprisvinnerne i litteratur katolikker. Det kaller jeg en fantastisk overrepresentasjon. Hipp hurra for Jon Fosse! Gratulerer!


– Nobelprisen i litteratur 2023 går til Jon Fosse for hans nyskapende dramatikk og prosa som gir en stemme til det uutsigelige, melder Svenska Akademien.

Jon Fosse har skrevet rundt 70 verk, både romaner, fortellinger, dikt, essay og skuespill. Utgivelsene hans er oversatt til over 50 språk.

– Jeg velger å se denne pristildelingen som en tildeling til litteraturen som først og fremst vil være litteratur, uten å ta andre hensyn, sier Jon Fosse i dag. Amen! Det er en god beskrivelse av Jon Fosses kompromissløse tilnærming til sin forfattervirksomhet.

Biskop Bernt Eidsvig sier det slik: – Jeg gratulerer ham hjerteligst på vegne av alle litteraturbevisste, lesende nordmenn! Det er den beste nyhet vi kunne få nå. Jeg gleder meg særlig over at Fosse er katolikk og at han avlegger et vitnesbyrd for sin tro. Jeg oppfatter ikke at han ser på seg selv som en apologet, men han virker kanskje slik indirekte, likevel. Jeg gleder meg på vegne av hele nasjonen, spesielt Det katolske Norge.

Konverterte for ti år siden

Jon Fosse konverterte til Den katolske kirke sommeren 2013. Det er ikke like godt kjent som at Sigrid Undset var katolikk. Det fineste tv-programmet jeg har sett med Jon Fosse så langt, er Hans Olav Brenner sitt timelange dokumentarprogram på NRK: "Det som ikkje kan seiast".  Et nydelig, varmt portrett. Jeg vil absolutt anbefale å se hele programmet, men her er en lenke som går direkte til det sekundet der han snakker om den katolske messen. 

Og her er lenke til sekundet der forfatteren svarer på spørsmålet: "Vil du helst ha Nobelprisen i litteratur eller bli helgen i Den katolske kirke"? Deretter klippes det rett over til at Fosse forteller om da pater Arne Fjeld i St. Dominikus kloster lærte ham om katolsk tro og tenkning. Katolske kristne tror at Jesus er virkelig (ikke bare symbolsk) til stede i det forvandlede nattverdsbrødet i tabernakelet i katolske kirker. Det røde evighetslyset vitner om dette. Det sier: "Jesus er her".

Jon Fosse peker mot tabernakelet og sier det slik: - "Det er noe der." Ei betre forklaring kunne eg ikkje ha fått.

Veldig fint! Jeg anbefaler hele programmet!

Har du sett tv-programmet "Det som ikkje kan seiast" med Jon Fosse? Jeg anbefaler den dokumentaren på det sterkeste. Et nydelig, varmt portrett. Her er lenke til sekundet der Jon Fosse svarer på spørsmålet: "Vil du helst ha Nobelprisen i litteratur eller bli helgen i Den katolske kirke"? Se det gjerne nå i helga!

Det uutsigelige

For Aftenposten-lesere kan jeg anbefale dette varme og fine portrettet, der Jon Fosse og journalisten blant annet snakker om det usagte/uutsigelige og om øyeblikk av mystikk. Der står det blant mye annet godt dette: 
«Når han skriver kan han være så dypt inne i det, at han nesten ikke opplever det, øyeblikk av mystikk der han nærmest forsvinner.

– I øyeblikk skjønner man noe dypt, som en ikke kan si hva er. En mer dramatisk person ville kanskje sagt at Den heilage ande var på besøk, sier Fosse.»

Intervjuet i Syn og Segn i 2013

Jon Fosse ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap rundt jonsoktider 2013. Han mottok fermingens sakrament i Sankt Dominikus klosterkirke på Majorstuen i Oslo.

– No er eg på ein måte komen heim. Eg opplever at den katolske messa gjer meg godt, i motsetnad til den protestantiske, som aldri har gjort meg noko godt, sa Fosse til Syn og Segn i 2013.

– Litt bevisst har eg bytt ut spriten med spiriten. Før fann eg fellesskapen meir med svirebrør på skjenkjestova enn i kyrkja eller messa. Det kjennest personleg godt å vera ein pitte liten del av ein stor samanheng, saman med mange levande og døde. Nedst på rangstigen, på bakerste benk, har eg det best i det katolske hierarkiet, fortsatte han.

– No er eg på ein måte komen heim. Eg opplever at den katolske messa gjer meg godt, sa Jon Fosse til Syn og Segn etter konversjonen i 2013.
Pressefoto: Agnete Brun/Samlaget

Opplever skriving og tro som mysterier

I NRK-saken "Opplever skriving og tro som mysterier" i 2016, uttalte Jon Fosse seg om konversjonen på nytt.
«- Det som har blitt tydeligere etter at jeg konverterte, er det en kan kalle for en tro, forteller Jon Fosse i et åpenhjertig intervju med NRK.

Han peker på tvil som en helt naturlig del av denne troen.
– Hvis du konverterer til den katolske kirken, regner du deg selvsagt som kristen, noe som vil si at Kristus får en sentral plass i den måten du forstår liv og verden på. Det betyr likevel ikke at du vet noe, men at du velger å tro på det, utdyper Fosse.»
«Selv sammenligner han troens mysterium med det å skrive.
– Det er like vanskelig å argumentere på en forstandig måte for at troen er sann, som det er å argumentere for at et dikt er sant eller forståelig, sier Fosse.
Han opplever at kristendommen, med alle sine paradoks og absurditeter, minner om kunsten.»
Les hele NRK-intervjuet fra 2016 her: https://www.nrk.no/kultur/opplever-skriving-og-tro-som-mysterier-1.12771307

"Er det ikke veldig umoderne å ville være moderne, da?" repliserer Jon Fosse, konfrontert med at det skulle være "litt umoderne" å snakke om Gud og mennesket slik Fosse gjør.
Foto. Skjermdump fra nrk.no

Du kan ikke forklare et dikt

I forbindelse med at Jon Fosse flyttet inn i statens ærebolig Grotten, laget Siss Vik et halvtimes portrettprogram med ham som du fortsatt kan se på nrk.no. Programmet er laget et halvår før Fosse konverterte. I programmet blir det tydelig hvordan diktene hans sier nettopp det uutsigelige, og at du derfor ikke kan forklare dem ihjel, fordi nettopp diktet sier det best. Et dikt sier noe mer/noe annet enn du kan få fram med forklaringer. Det er nettopp derfor du sier det med et dikt.

Fosse sier blant annet: - "A poem should not mean, but be." Det skal ikke mene noe, men være det det er. For meg er det helt innlysende.

Når han snakker om døden og sjelen og Gud, responderer programlederen: "Det høres jo veldig flott ut, også tenker jeg det er litt umoderne å tenke sånn?" Og Fosse svarer med glimt i øyet: "Er det ikke veldig umoderne å ville være moderne, da?"

– Å lese verkene til Jon Fosse er en dyp opplevelse, dypt åndelig

– Å lese verkene til Jon Fosse er en dyp opplevelse, dypt åndelig, for ikke å si religiøs. Fosse har hevdet at «egentlig lengter vi etter Gud, fordi mennesket er en kontinuerlig bønn» og enten det er sant eller ikke, er bøkene til Fosse ikke mindre enn mirakuløse.
Fosse får Nobelprisen mens han er på høyden av sin skaperkraft. Han har alltid hatt en åndelig åre, og særlig tydelig ble den etter at han konverterte til katolisismen i 2013. Språklig hadde han helt fra debuten i 1983 et absolutt gehør – og en underfull stil. Hans senere arbeid med den kristne, mystiske tradisjonen har i tillegg gitt forfatterskapet noen utpregede klassiske kvaliteter.

 

Mystikken har nå fått en Nobelpris

Forfatter og litteraturkritiker Ulla Svalheim sier til Vårt Land at hun mener at «mystikken nå har fått en Nobelpris». Hun viser til Fosses siste storverk, Septologien.
– Bøkene speiler utviklingen hos Jon Fosse selv, fra å være en gnostiker til å konvertere til Den katolske kirke. Det mystiske er veldig sentralt hos Fosse nå, sier hun.

– Å lese Fosse er å komme inn i en bølgende språklig tone der du kan hvile i språket. Han klarer å nærme seg det ordløse, og det å leve inn mot mysteriet. Det treffer ikke bare det religiøse mennesket, men er noe mange kan ha en opplevelse av – at det ligger et dyp der i menneskets eksistens, sier Svalheim til Vårt Land.
I den samme saken i Vårt Land sier litteraturkritiker Rolv Nøtvik Jakobsen at Jon Fosse er "en mystiker inspirert av den mystiske tradisjonen i europeisk litteratur. Samtidig er han utrolig god til å gripe hverdagen i det lokale og det vestlandske og i det språket folk prater på." Jakobsen mener at Fosses litteratur åpner for religiøs undring og kristen tro.

Få har fortjent Nobelprisen bedre enn Jon Fosse

Hvis du fortsatt er sulten på mer, kan du avslutte med kulturredaktøren i Dagsavisens artikkel: "Få har fortjent Nobelprisen bedre enn Jon Fosse" (nettsaken er uten betalingsmur akkurat nå, iallfall). "Nobelprisen i Litteratur til Jon Fosse er det største som har skjedd norsk kulturliv i moderne tid" mener han, og gir deg en kortfattet innføring i Jon Fosses produktive, 40-årige forfatterskap.

Helt, helt til slutt: Her er en liten gratulasjon også til Jon Fosses korrekturleser, Håkon Ambrosius Remøy i Samlaget, som er katolikk og aktiv i lokallaget for unge voksne katolikker i Oslo. Hipp hurra for deg også i dag!

Les også her på bloggen:

Poetica | Romanska bågar av Thomas Tranströmer - som vant Nobels litteraturpris i 2011

03 juli 2023

Ettertanke | En episk historie om omvendelse

FLUKTEN FRA GUD: «Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren» (Jona 1,3) kunne vært beskrivelsen av hovedpersonene i romanen Brideshead Revisited, som det ble laget en fantastisk tv-serie av i 1981 (bildet). (NB: Filmen fra 2008 er ikke tro mot romanen, og anbefales i grunnen ikke.)

Har du lest eller sett Brideshead Revisited? Evelyn Waughs episke roman er en eneste lang omvendelseshistorie og regnes for å være en av 1900-tallets beste katolske romaner.


Historien utspiller seg i England, i en aristokratisk, skakkjørt familie i årene 1923-43. For å forstå handlingen må du bite deg fast i dette Chesterton-sitatet som moren leser høyt for hele familien:
«Jeg fikk ham, med en usett krok og et usynlig fiskesnøre som er langt nok til at han kan vandre til verdens ende, og som likevel kan bringe ham tilbake med et rykk i snøret.»
Sitatet blir en metafor for hvordan Guds nåde arbeider diskret og tålmodig i de komplekse hovedpersonenes liv. De bruker sin frie vilje til å vandre ettertrykkelig bort fra Gud – inntil det øyeblikket de er mottakelige for Guds nåde. DA griper Gud inn og rykker i snøret. Faktisk er det Guds nåde som er den egentlige hovedpersonen i denne episke historien, akkurat slik det er det i historien om den umulige profeten Jona.

Gud sa til Jona: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.». Da sto Jona opp» står det. Han sto opp «for å flykte til Tarsis, bort fra Herren.» (Jona 1,2f)

Og Guds nåde lar snøret gå. Helt til Gud ser at Jona er klar. Da rykker Vår Herre i snøret: Han kaster en mektig storm ned over Jona der ute på havet. Snøret har løpt helt ut og Jona kapitulerer. Han snur. Han kaster seg uti havet.

Det er storbyen Ninive som er selve oppdraget til Jona. Hele Ninive-avsnittet er imidlertid gjort unna i en fei: Ti vers, og de har rukket å både angre, gjøre bot og resolutt omvende seg slik bibelske helter skal gjøre. Resten av boken handler om Gud og Jona. Guds nåde og Jonas vrede. Jona som spreller og skriker og som på ingen måte vil det som Gud vil, ikke en gang etterpå.

Jona har riktignok sine høydepunkt, som når han vender om og lar seg kaste i havet – og ikke minst når han er på dypet, inne i fiskens buk. Der utbryter han en oppsummering av hele Jonas bok: «Frelsen kommer fra Herren.» (Jona 2,10)

Likevel rekker ikke Jona selv å bli nådig før boken er omme. Når folket i Ninive vender om fra sin ondskap, viser Herren en totalt ufortjent nåde. Jona synes at byen heller skulle fått som fortjent. Han blir så oppbrakt over Guds «urett» at han utbryter «jeg vil heller dø enn leve» (Jona 4,3).

Profeten lysner litt opp når en busk gir ham skygge for solen, men busken dør og Jona blir på nytt så sint at han bare vil dø. Herren benytter anledningen til å forklare sin profet at når Jona bryr seg så mye om den lille busken, skulle ikke Gud da ha uendelig mye større grunn til å bry seg om den store byen Ninive? Og DER slutter fortellingen. Vi får ikke en gang høre Jonas (sannsynligvis sure) svar.

Og takknemlig tenker jeg at: Det er bevist. Gud er virkelig langmodig og rik på miskunn. Når han kan tilgi de onde menneskene i Ninive, og ikke minst; når han kan bruke en så håpløs profet som Jona – da er det håp for oss alle. Da er det virkelig håp.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 3. juli 2023 da Jona 3,1-10 var dagens bibeltekst.


Gjensyn med Brideshead av Evelyn Waugh kom ut på norsk på Gyldendal i 2017.

Gjensyn med Brideshead

Gjensyn med Brideshead av Evelyn Waugh kom ut på norsk på Gyldendal i 2017, i en glitrende oversettelse av Johanne Fronth-Nygren. 

Hun skrev også et fyldig og interessant etterord, og hun forsynte boka med et tillegg som forklarer uttrykk og vendinger fra teksten, noe som er spesielt nyttig for ikke-katolikker. Dessverre er den norske nyutgivelsen utsolgt fra forlaget, men du får fortsatt lånt den på biblioteket! Og selvsagt får du kjøpt originalen på engelsk! Anbefales varmt som sommerlektyre!

Hvis du er abonnent på Aftenposten, kan du lese deres glimrende omtale av Johanne Fronth-Nygrens nyoversettelse. Som anmelderen skriver: "Hennes oversettelse fremstår som særdeles solid og klarer å gjenskape lettheten i forfatterens elegante, forsirede språk. Noteapparatet og etterordet utgivelsen er utstyrt med, er dessuten av stor verdi – google har ikke svaret på alt. Som Fronth-Nygren poengterer, er det lett å ignorere det sakrale innholdet i Brideshead til fordel for det profane."

"Med henvisning til Kierkegaards stadier på livets vei klarer Fronth-Nygren å åpne opp teksten og vise hvordan den hele veien forbereder det store spranget den avsluttes med. Problemet er at Waughs religiøse illustrasjoner er for subtile for den ikke-troende leseren: «Referansene og pekepinnene som markerer veien mot stupet kan bare skjelnes av den allerede troendes blikk.»

Slik har oversetteren antagelig helt rett i at Gjensyn med Brideshead først kan forstås fullt ut når man leser den på nytt – «ved gjensynet»."

Les også:

  • Evelyn Waughs sjokkerende konvertering - Jeg vil sterkt anbefale deg å lese denne teksten om den fascinerende, britiske forfatteren Evelyn Waugh (1903-1966) som konverterte til Den katolske kirke i 1930. Waugh er mest kjent i Norge for å ha skrevet den filmatiserte boken Brideshead Revisited.

29 mai 2023

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.


Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"
Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)


Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 
"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."


Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.


Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.



Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!


PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Pinsedag


Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.


I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …


PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag


Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.


Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 



VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.


Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.


Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.


Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁


Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023



Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 29. mai 2023.


Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås


31 oktober 2022

Ettertanke | Edderkoppspinn og ormeegg

Samfunnet som beskrives i Jesaja 59 er giftig og mørkt: «De klekker ut ormeegg og vever spindelvev. Den som spiser av eggene, dør, blir de knust, klekkes det ut en slange. Det de gjør, er ondskaps gjerning.» 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dette er en andakt om noe så grunnleggende som omvendelse.


Det går heftig for seg i Jesajas bok kapittel 59. Guds folk opplever det som om Guds hånd er for kort til å hjelpe dem. Men det er ikke slik det henger sammen, forklarer Jesaja. Avstanden mellom folket og Gud skyldes ikke en mangel hos Gud. Nei, den kommer av all den uoppgjorte skylden deres: «For hendene deres er tilsølt av blod og fingrene av skyld, leppene deres taler løgn, og tungen mumler svik.» (Jes 59,3) Her er det ikke bare snakk om et individuelt ansvar, men en feil på systemnivå i samfunnet. Det gir folket et felles ansvar.

Når vi lager og følger lover som er urette, får vi en felles skyld for den uretten som springer ut av systemfeilen. Blodet er på alles hender. Ingen kan toe sine hender og si at de er uskyldige.

Samfunnet som beskrives i Jesaja 59 er giftig og mørkt: «De klekker ut ormeegg og vever spindelvev. Den som spiser av eggene, dør, blir de knust, klekkes det ut en slange. Det de gjør, er ondskaps gjerning. De er raske til å utøse uskyldig blod. De lager seg krokveier, den som går der, kjenner ikke fred. Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys, men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke. Vi famler langs veggen som blinde, famler som om vi var uten øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var skumring, midt i livet er vi som døde.» (Jes 59,5ff)

Som sagt: Jesaja 59 er et heftig kapittel. Hvordan finner man veien ut av et så lummert, dystert, giftig mørke? Hvordan slutter man å være som en dauding midt i livet? Svar: Ikke ved å definere mørket som lys, men gjennom å ta et oppgjør og en omstart.

Veien ut starter alltid ved at man erkjenner hvor man er. «Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld. Vi har gjort opprør og fornektet Herren, snudd oss bort fra vår Gud.» (Jes 59,12f).

Deretter snur man seg 180 grader rundt og begynner å gå i rett retning. Og slik slutter også Jesaja 59, med omvendelse og en profeti om Jesus: «En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier Herren» (Jes 59,20f).

Hvorfor er vi blitt så redde for å snakke om synd – om det som ødelegger oss og som gjør at mennesker går «i sund»? Hvorfor føles det nesten radikalt å skrive om noe så grunnleggende som omvendelse? Det var jo det første både Johannes Døperen og Jesus sa høyt: «Vend om!» Du går på en farlig vei! Ikke fortsett på den veien! Snu! Kom tilbake til det som er rett og godt, for himmelriket er kommet nær!

Hvis det er blitt så mørkt nå at vi famler rundt som om vi er uten øyne – hvis vi fomler langs vegger fulle av spindelvev, løgn og ormeegg – hvis vi midt i livet er som døde – er det ikke da tid for å si «Vend om!»? Du trenger ikke ha det sånn som det her! Det finnes en vei ut herfra! Du er ikke dømt til å rote rundt nedi det her. Du kan bli fri. Ta imot Guds mektige hånd, så drar han deg opp – opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen.

«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» (Jes 9,2) «Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg. Du skal kjenne at jeg er Herren, din frelser, Jakobs Mektige som løser deg ut.» (Jes 60;1,16)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. oktober 2022 da Jes 59,1-4 var dagens bibeltekst.

Musikk som passer til denne teksten:

(Lenkene går til Spotify)

Bokanbefalinger når Gud oppleves taus: The Sacred Romance av John Eldredge, Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etterord: Flere forklaringer på hvorfor Gud oppleves taus


Det er viktig for meg å understreke noe som jeg ikke hadde plass til å skrive om i avisen: Synd er ikke den eneste årsaken til at du opplever Gud som taus. 


  • Hvis du mistenker at synd er årsaken, så snakk med en prest om det. Også ikke-katolikker kan spørre om å få en slik samtale med en katolsk prest. Kanskje har du rett i at synden din har skapt en reell avstand mellom deg og Gud. I så tilfelle trenger du skriftemål. Kanskje har du ikke rett. I så tilfelle trenger du en god og sann prest med åndelig dømmekraft som kan skjære gjennom og fortelle deg det.
    PS: Det er en vanlig, men ikke noen lur strategi å gjemme synder. Det er som å gjemme et betent sår, når det som trengs faktisk er luft, renselse og medisin. Det er alltid befriende og godt når synden blir feiet ut av vårt indre gjennom skriftemålet. Jeg skriver mer om det her.

  • En annen, vanlig årsak er depresjon: Du er nummen og føler ikke noe på noe område, heller ikke på troens område. Dette har ingenting med ditt reelle forhold til Gud å gjøre. Gud bor ikke i følelsene våre, og følelser er ikke noe godt barometer på hvordan det står til i vårt forhold til Gud. Gjennom dåpen er du blitt Guds barn, det hviler ikke på følelser. Du kan være fullt og helt frelst selv om følelsesbarometeret ditt har hengt seg opp på null. Hvis du tenker at jeg kanskje er inne på noe her, så les ettertanken Når du har det vondt.

  • En tredje, vanlig årsak er at du er i den etappen av troslivet som St. Johannes av Korset kaller troens mørke natt. Etter at du er ferdig med de første årene av livet ditt med Gud, kommer ofte fasen der Gud trekker seg tilbake: Troens natt. Jeg skriver mer om det her, i ettertanken Han som jeg elsker. Kjenner du deg igjen i dette? Da anbefaler jeg boken The Sacred Romance av John Eldredge, men også bøkene Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).

20 oktober 2022

Ettertanke | Drømmen om Norge

Den hellige øya Selja rett frem. Stadt til høyre.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Helt ute ved storhavet i vest ligger en grønn, liten øy. På den værharde vestsiden av øya slår havet inn mot rullesteinene, før fjellet reiser seg bratt opp mot 198 meter over havet. 


På østsiden av øya, i le for vinden fra vest, ligger hvite sandstrender, grønne beitemarker og seks småbruk. Rett nord for øya ligger det majestetiske fjellmassivet Stadt som stuper ned i havet.

Hele øya er under fire kilometer i omkrets. Den er så liten av størrelse at det nesten er vanskelig å forstå at noe så lite kan ha så stor betydning. Men det er jo typisk Gud: Han velger seg alltid ut det lille, for å gjøre de store og mektige til skamme.

På denne øya var det Kirken ble født i Norge. «Martyrenes blod er Kirkens såkorn» sier kirkefaderen Tertullian. Her fikk Norge sine første martyrer: De keltiske kristne som kom i båter over havet fra vest, fra Irland. I følge legenden kom Sankta Sunniva og hennes følge i båter uten ror, uten seil og uten årer – for å være sikker på at det var bare Gud som bestemte hvor de skulle havne. Og han ville altså at de skulle komme hit, til Selja, for å så troens frø hos oss.

Navnet Selja er en sammentrekning av den sæle øya. Allerede på 1000-tallet ble et av Norges aller første klostre bygget på vestsiden av denne hellige øya. På vimeo.com/707804229 kan du se en ny animasjonsfilm av hvordan klosteret så ut.

Fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget på Selja som kraftfulle vitner om Norges første kristne tid. «Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap» som tidligere riksantikvar Jørn Holme sier det. På Selja har Gud satt spor etter seg.

Selja ikke bare var et hellig sted. Det er det fortsatt. Til og med ikke-troende som kommer til Selja fornemmer stedets hellighet. De har ikke helt ord for hva de opplever, så de sier ofte «dette er et heeelt spesielt sted». Det er det hellighet er: Det er utskilt, annerledes, det er innviet til Gud, det tilhører Gud så inderlig at du merker det.

Hvorfor skriver jeg om dette i dag? Fordi det er umulig for meg å lese «Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter» uten å tenke på Selja. 

For ni år siden solgte vi det vi hadde for å kunne kjøpe et av de seks småbrukene på Selja – for å sikre jord til at et nytt benediktinerkloster kan bygges på denne klosterøya der undre og mirakler fortsatt skjer. Når kommer klosteret? I Guds tid. Men når er det? Jeg vet ikke, men ting kan skje fort når det først skjer – hvis vi ber.

«Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» (Fork 3,15) Norge trenger at det kommer et nytt, levende kloster på Selja. Klostrene er uunnværlige, åndelige oaser for oss som lever i den ørkenen som det sekulariserte Norge er. 

Selv elsker jeg å dra til karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Alle er velkommen dit, uavhengig av tro. Å være på besøk der, er å oppleve at Jes 58,11 blir virkelighet: Der får jeg oppleve Guds ledelse, der får sjelen min ekte mat og styrke, der kommer jeg til en vannkilde som aldri svikter.

Vil du lese mer om Selja, om klostrenes hemmelighet og den norske klosterarven? Da skal du lese boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand. Jeg sier som baptistpastor og Selja-entusiast Bjørn Olav Hansen sier det i bokens forord: «Måtte Guds folk drømme Guds drømmer for landet vårt! De er mye større enn våre egne.»

Første gang publisert i avisen Vårt land 27. august 2022 da Jes 58,11-12 var dagens bibeltekst.


Å, som jeg lengter hit! Det er altfor lenge til neste sommer.
Foto: Lars Verket ©, publisert med tillatelse



Selja  «den heilage øya»  er et helt spesielt, hellig sted.
Utsikt fra hulen
. 
I forgrunnen: Sta. Sunniva-kirken der Sunniva-skrinet stod.
Mot horisonten: Benediktinerklosteret med tårnet som har stått gjennom 900 år.
Skyen på himmelen: 
Innenfor kirkekunsten er duen et symbol på Den Hellige Ånd.
Eller er det formen av en engel? Munkene viet hulekirken til erkeengelen St. Mikael.
(Skyen er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et heldig øyeblikk.)

Foto: Lasse Fløde 
©, publisert med tillatelse


Klostrene er uunnværlige, åndelige oaser for oss som lever i den ørkenen som det sekulariserte Norge er.


Skjermbilde fra animasjonsvideoen av Selja kloster. Klikk på bildet for å se det i større versjon, og klikk her for å se Vimeo-videoen av hvordan kloster- og helgenanlegget sannsynligvis så ut i sin glanstid før Svartedauden.


På Vimeo kan du se den flotte videoen Selja Kloster rekonstruksjon. Anbefales!

Les også:

05 januar 2022

Ettertanke | Forvridd omvendelse

EKTE FRIHET: «Omvendelse er ikke å se bakover med selvbebreidelse, men forover med tillit» skriver den hellige Johannes av Stigen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når omvendelsen er et så sentralt budskap for Jesus og for Johannes Døperen – hvorfor er den ikke det for oss?


Forkynnelsen til Johannes Døperen kan oppsummeres i sju ord: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (Matt 3,2) Ett kapittel senere starter Jesus sin offentlige forkynnelse ved å si nøyaktig de samme sju ordene (Matt 4,17). Det vil si, ifølge Markus sier Jesus: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Når omvendelsen er et så sentralt budskap for Jesus og for Johannes Døperen – hvorfor er den ikke det for oss? Jeg mistenker at det skyldes at et eller annet sted på veien ble menneskesynet så mørkt – og budskapet om synd og omvendelse så vondt, forvrengt og ugjenkjennelig – at det skapte selvforakt og selvhat i stedet for glede og frihet. Og slik kan jo ingen leve. 

Men det var ikke det hverken Jesus eller Johannes forkynte. De sa ikke «Vend om, og forakt deg selv, du usle synder.» De sa: Vend om og tro på evangeliet! For høyt er du elsket at Gud gav sin egen sønn for deg. Vend om, og fest blikket på Jesus! Se, Guds lam, som tar bort verdens synder! 

Den hellige munken Johannes Klimakos (579-649 e.Kr.) sier det så godt at du bør henge sitatet på kjøleskapet: 
«Å omvende seg er ikke å se nedover på sine egne svik, men oppover mot Guds kjærlighet. Omvendelse er ikke å se bakover med selvbebreidelse, men forover med tillit. Det er ikke å se hva jeg ikke har greid å være, men å se hva jeg ved Guds nåde ennå kan bli.» 
Dette er sann, kristen omvendelse. Dette er den gode omvendelsen som gjør meg godt, fordi Gud elsker meg og vil meg bare godt. 

Den som vender om, slutter å være innkrøket i seg selv. Omvendelse handler om å bekjenne og bli tilgitt alt – bli fri – reise seg opp med rak rygg, snu seg 180 grader rundt og se oppover og framover – mot Jesus. Kristen omvendelse handler ikke om skam og selvforakt. Det handler om å tro evangeliet, og oppdage at du er verdig til å bli elsket. Hvem er du? Du er den høyt elskede. 

Ordet synd kommer av «å gå i sund», altså å gå i stykker. Noe blir alltid ødelagt av en synd – i meg selv, i andre eller i skaperverket. Derfor trenger jeg å bli helbredet av Gud. Det er det skriftemålet er til for; jeg lar lyset og den helbredende nåden få slippe til i dypet av meg, i alle sjelens krinkelkroker, også de vonde stedene. 

Kirken er et feltsykehus for syndere, der vi får akutthjelp igjen og igjen. I apoteket sitt har Kirken et arsenal av medisiner – blant annet får vi hjelp fra dem som har levd kristenlivet før oss. Slike som St. Johannes Klimakos. Han var munk fra han var 16 år til han ble 80 år, og ble en etterspurt åndelig veileder, berømt for sin evne til å trøste sjelene.

Johannes kalles ofte den hellige Johannes av Stigen på grunn av verket hans «Stigen til Paradis» (etter Jakobs drøm om Himmelstigen) – der målet er å oppnå den urokkelige forankringen i Gud som vi alle er kalt til. Verket ble enormt populært i middelalderen, både i vest og i øst, og det ble laget utallige avskrifter av det i mange oversettelser. 

I år kan du for første gang lese den hellige Johannes av Stigen på norsk, når Efrem forlag nå i 2022 utgir «30 steg til himmelen» – en guide til hans berømte verk. Den boken skal jeg definitivt skaffe meg, for å trenge dypere ned i og bli skikkelig begeistret for omvendelsen. Jeg har en klar fornemmelse av at det ligger skatter gjemt der for vår tid.

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sier Jesus (Joh 8,36). Hadde ikke det vært godt?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5.1.2022, da Apg 19,1-7 var dagens bibeltekst.


PS. Visste du at også ikke-katolikker kan skrifte for katolske prester? Nå vet du det. Skritemålet er en stor gave for alle kristne.

Les mer:

  • Ettertanke | Den ondes brennende piler - "Vår kultur har til en stor grad erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden. Synden er en realitet, ikke en teori."

  • Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri -  "Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd, kom i generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke. Jeg antok at jeg kom til å bli skikkelig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kunne huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende åndelig opplevelse at jeg til og med kjente det på kroppen og pusten etterpå. Ånden var ganske enkelt satt fri. Der – i lyset fra Guds kjærlighet – møtte jeg meg selv. Jeg møtte Jesus. Og ble satt fri."

  • Ettertanke | Om å bedra seg selv -  "Du kommer aldri til å bli så god til å lure andre som du er til å lure deg selv. Du kjenner nemlig alle triksene. Ingen vet så godt som deg hva som skal til for å overbevise deg."

  • Kontemplasjon: Omvendelse - Hvorfor er det ikke nok at du bekjenner syndene dine i ditt stille sinn? Hvorfor er det nødvendig å gå til skriftemål i tillegg? Få med deg niende del av legkarmelitt Anne Samuelens serie "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" - om selvrettferdighet, omvendelsen, det åndelige livets farer og skammen over vanesynder.

  • Les biografien til den hellige Johannes Klimakos her på katolsk.no.

  • Fantastisk preken ved 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs omvendelse. Et sitat derfra: "Det var først og fremst Olavs omvendelse til en sann og dyp kristen tro som gjorde at menneskene kunne gjenkjenne Kristus i ham og hans verk – som gjorde ham til en helgen og til et lysende forbilde for kristne – ennå i dag. Olav er ingen skrivebordshelgen, som levet i ulastelig fromhet og hellighet helt fra mors liv og som egentlig ikke trengte til frelsen fra Gud. Olav er nettopp en helgen av kjøtt og blod, et ordentlig levende menneske, med feil og svakheter, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det."

Post Scriptum:
Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten, tipset en venn meg om noe fint han hadde hørt om omvendelse. Det fikk jeg lyst til å dele med dere. Her er det:

Snu og vend på Ordet,
så vil Ordet snu og vende på deg,
og du blir Omvendt. 

11 september 2021

Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.


Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 


Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:
"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".
Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 
I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter høsten troskurs opp tirsdag 14. september 2021. Les mer på menighetens hjemmeside.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 


Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.


Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:


Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen. 



Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.


St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.


TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.


"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!


Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)


Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.



DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 



Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!
Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!



Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.
  • Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
  • Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
  • Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
  • Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
  • Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
  • Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.



FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse



Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016


Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!


Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021.



LES MER:

  • Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.