Ettertanke | En episk historie om omvendelse

FLUKTEN FRA GUD: «Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren» (Jona 1,3) kunne vært beskrivelsen av hovedpersonene i romanen Brideshead Revisited, som det ble laget en fantastisk tv-serie av i 1981 (bildet). (NB: Filmen fra 2008 er ikke tro mot romanen, og anbefales i grunnen ikke.)

Har du lest eller sett Brideshead Revisited? Evelyn Waughs episke roman er en eneste lang omvendelseshistorie og regnes for å være en av 1900-tallets beste katolske romaner.

Historien utspiller seg i England, i en aristokratisk, skakkjørt familie i årene 1923-43. For å forstå handlingen må du bite deg fast i dette Chesterton-sitatet som moren leser høyt for hele familien:

«Jeg fikk ham, med en usett krok og et usynlig fiskesnøre som er langt nok til at han kan vandre til verdens ende, og som likevel kan bringe ham tilbake med et rykk i snøret.»

Sitatet blir en metafor for hvordan Guds nåde arbeider diskret og tålmodig i de komplekse hovedpersonenes liv. De bruker sin frie vilje til å vandre ettertrykkelig bort fra Gud – inntil det øyeblikket de er mottakelige for Guds nåde. DA griper Gud inn og rykker i snøret. Faktisk er det Guds nåde som er den egentlige hovedpersonen i denne episke historien, akkurat slik det er det i historien om den umulige profeten Jona.

Gud sa til Jona: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.». Da sto Jona opp» står det. Han sto opp «for å flykte til Tarsis, bort fra Herren.» (Jona 1,2f)

Og Guds nåde lar snøret gå. Helt til Gud ser at Jona er klar. Da rykker Vår Herre i snøret: Han kaster en mektig storm ned over Jona der ute på havet. Snøret har løpt helt ut og Jona kapitulerer. Han snur. Han kaster seg uti havet.

Det er storbyen Ninive som er selve oppdraget til Jona. Hele Ninive-avsnittet er imidlertid gjort unna i en fei: Ti vers, og de har rukket å både angre, gjøre bot og resolutt omvende seg slik bibelske helter skal gjøre. Resten av boken handler om Gud og Jona. Guds nåde og Jonas vrede. Jona som spreller og skriker og som på ingen måte vil det som Gud vil, ikke en gang etterpå.

Jona har riktignok sine høydepunkt, som når han vender om og lar seg kaste i havet – og ikke minst når han er på dypet, inne i fiskens buk. Der utbryter han en oppsummering av hele Jonas bok: «Frelsen kommer fra Herren.» (Jona 2,10)

Likevel rekker ikke Jona selv å bli nådig før boken er omme. Når folket i Ninive vender om fra sin ondskap, viser Herren en totalt ufortjent nåde. Jona synes at byen heller skulle fått som fortjent. Han blir så oppbrakt over Guds «urett» at han utbryter «jeg vil heller dø enn leve» (Jona 4,3).

Profeten lysner litt opp når en busk gir ham skygge for solen, men busken dør og Jona blir på nytt så sint at han bare vil dø. Herren benytter anledningen til å forklare sin profet at når Jona bryr seg så mye om den lille busken, skulle ikke Gud da ha uendelig mye større grunn til å bry seg om den store byen Ninive? Og DER slutter fortellingen. Vi får ikke en gang høre Jonas (sannsynligvis sure) svar.

Og takknemlig tenker jeg at: Det er bevist. Gud er virkelig langmodig og rik på miskunn. Når han kan tilgi de onde menneskene i Ninive, og ikke minst; når han kan bruke en så håpløs profet som Jona – da er det håp for oss alle. Da er det virkelig håp.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 3. juli 2023 da Jona 3,1-10 var dagens bibeltekst.

Gjensyn med Brideshead av Evelyn Waugh kom ut på norsk på Gyldendal i 2017.

Gjensyn med Brideshead

Gjensyn med Brideshead av Evelyn Waugh kom ut på norsk på Gyldendal i 2017, i en glitrende oversettelse av Johanne Fronth-Nygren. 

Hun skrev også et fyldig og interessant etterord, og hun forsynte boka med et tillegg som forklarer uttrykk og vendinger fra teksten, noe som er spesielt nyttig for ikke-katolikker. Dessverre er den norske nyutgivelsen utsolgt fra forlaget, men du får fortsatt lånt den på biblioteket! Og selvsagt får du kjøpt originalen på engelsk! Anbefales varmt som sommerlektyre!

Hvis du er abonnent på Aftenposten, kan du lese deres glimrende omtale av Johanne Fronth-Nygrens nyoversettelse. Som anmelderen skriver: "Hennes oversettelse fremstår som særdeles solid og klarer å gjenskape lettheten i forfatterens elegante, forsirede språk. Noteapparatet og etterordet utgivelsen er utstyrt med, er dessuten av stor verdi – google har ikke svaret på alt. Som Fronth-Nygren poengterer, er det lett å ignorere det sakrale innholdet i Brideshead til fordel for det profane."

"Med henvisning til Kierkegaards stadier på livets vei klarer Fronth-Nygren å åpne opp teksten og vise hvordan den hele veien forbereder det store spranget den avsluttes med. Problemet er at Waughs religiøse illustrasjoner er for subtile for den ikke-troende leseren: «Referansene og pekepinnene som markerer veien mot stupet kan bare skjelnes av den allerede troendes blikk.»

Slik har oversetteren antagelig helt rett i at Gjensyn med Brideshead først kan forstås fullt ut når man leser den på nytt – «ved gjensynet»."

Les også:

• Evelyn Waughs sjokkerende konvertering - Jeg vil sterkt anbefale deg å lese denne teksten om den fascinerende, britiske forfatteren Evelyn Waugh (1903-1966) som konverterte til Den katolske kirke i 1930. Waugh er mest kjent i Norge for å ha skrevet den filmatiserte boken Brideshead Revisited.

TV-intervju om Selja, Sankta Sunniva og konvertering til Den katolske kirke

Foto: Skjermbilde fra TVL

Hvorfor konverterte jeg til Den katolske kirke? Dette og mye annet svarer jeg på i TVLs programserie Dialogen.

Jeg forteller også om Sankta Sunniva og håpet om et nytt kloster på den hellige øya Selja. Takk til Halvor Nordhaug for invitasjonen og den gode samtalen!

Du kan se den halvtimes lange samtalen når som helst her: https://tvl.no/watch/replay/18727190 

Programmet ble sendt på TVL både torsdag og fredag kveld. TVL er en kristen tv-stasjon som ble startet opp av avisen Vårt Land i fjor. I dag eies TVL av KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap). TVL finner du på plattformene til Telenor, Telia og Altibox, samt deres egen nett-TV-løsning på tvl.no. 

Sendingen der jeg deltok var sesongens siste. Neste uke sender TVL reprisen av episode 1, der Høyres eks-politiker Stefan Magnus B. Heggelund forteller om sin vei fra ateisme til kristen tro. Du finner alle episodene av sesong 1 av Dialogen her på tvl.no.

Og du? Hvis du savner Father Brown på NRK, så kan jeg glede deg med å fortelle at du finner ham hos TVL, både i lineær tv, og som streaming på tvl.no.

Jeg fikk snakke om paven og Petersembetet, så hva passet da bedre enn at programmet ble sendt  nettopp den 29. juni? Denne dagen i kirkeåret kalles Persok på norsk, og dagen feires til minne om Peter og Paulus som ble martyrer denne dagen. Høytiden er merket av på primstaven.
Da jeg konverterte på St. Pauli omvendelsesdag den 25. januar 2008, gav en venninne meg et ikon av Peter og Paulus som omfavner hverandre. Det passet veldig godt. Paulus er liksom "lutheranerne sin" (synes lutheranerne), så hva passet da bedre enn å ta min venn Paulus i hånden og gå inn i Den katolske kirke sammen med ham, og omfavne Peter av hele mitt hjerte?
Foto: Skjermdump fra tvl.no

Les også:

• Derfor ble jeg katolikk - den lengre historien om min vei inn i Den katolske kirke
• Preken: Hva skiller katolikker fra protestanter?

Ettertanke | Uansett hva som skjer

«Martyrion» betyr vitne. Og det må alle som følger Jesus være forberedt på å være – vitner, med hele sitt liv som innsats. I kirkekunsten blir Den hellige Sunniva alltid avbildet med en stein i hånden, på grunn av steinraset som gjorde henne til Norges første martyr. Her: Sankta Sunniva fra Otterøy kyrkje.

(Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet)

Den 25. januar 2008 gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Jeg var sikker på at det var et riktig valg. Samtidig kjente på en uro og et stort alvor, fordi vi lever i en så spesiell tid. 

Inni meg ba jeg: «Jesus, jeg vet ikke hva det er jeg sier ja til nå. Det kan til og med være martyriet for alt jeg vet. Men jeg vil si ja til å gå denne veien. Uansett. Jeg går der du vil. Jeg er ikke på jakt etter det som er lett, men det som er rett. Jeg vil det du vil, Jesus.»

Deretter samlet jeg alt det motet jeg hadde, tok Jesus i hånden, gikk fram til alteret, og sa: «Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner. Denne tro som jeg nå bekjenner [her la jeg hånden på evangelieboken] og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.»

I alle disse 5144 dagene har jeg vært uendelig takknemlig for at Gud har berget meg inn i Kirken. Samtidig er alvoret fortsatt der. Jeg tror at Norge skal bli Guds igjen, og er det én ting vi vet, så er det at der hvor Guds rike går fram oppstår det åndskamp (Ef 6,12). Da gjelder det å ta på Guds fulle rustning (Ef 6,10ff), og å vite at: «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Joh 15,18-21)

Jeg vet. Det høres ikke greit ut. Vi vil bli elsket, ikke hatet. Men da hjelper det å holde fast ved dette: Jeg ER elsket. Jeg er så høyt elsket av Gud at det betyr fint lite om verden ser opp eller ned på meg. Løsningen ligger i å ha ærefrykt for Gud. Når jeg søker ære hos Gud, ikke mennesker, blir jeg fri fra de andres blikk.

Vi er ikke kalt til å være «den populære og suksessrike kirken». Vi er kalt til å være den lidende og seirende kirken. Det er noe annet. 

Dagens nordmenn er i desperat behov for å møte åndsfylte kristne og fylden av troen, ikke en sekularisert, dvask, utvannet kristendom. Bare når vi taler sant og godt om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri. I tillegg må vi leve troen. Virkelig elske – ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet (1. Joh 3,18). Elske våre fiender. Be for dem som hater oss. La Guds lys skinne gjennom oss. Ha barmhjertighet mot alle. «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» (Ef 6,10)

Bare Gud vet hva framtiden vil bringe, og hva som da vil kreves av oss. Men det greske ordet «martyrion» betyr jo ikke opprinnelig «en som blir drept for sin tro». Martyrion betyr vitne. Og det må alle som følger Jesus være forberedt på å være – vitner, med hele sitt liv som innsats. Mitt liv er Guds, Herrens, enten jeg lever det her eller der, på den ene eller andre siden av døden.

Jeg lever livet mitt i lyset av Kristi oppstandelse og i forventning om at han kommer igjen. Det betyr at framtiden ser lys ut, uansett hva som skjer. Derfor tør jeg å be med den hellige Birgitta av Vadstena: «Vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23.02.2022 da 1 Joh 3,13-20 var dagens bibeltekst.

Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.

Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".

Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 

I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter høsten troskurs opp tirsdag 14. september 2021. Les mer på menighetens hjemmeside.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside! 

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen. 

Det er også viktig og utrolig inspirerende å lese om helgener (helgenbiografier), og å lese det helgnene selv har skrevet. Anbefales på det varmeste! Les "Bekjennelser" av St. Augustin, les "Pilegrimens beretning" av St. Ignatius av Loyola, les "En sjels historie" av St. Thérèse av Lisieux, les St Olav forlags helgenbiografier om St. Maximilian Kolbe. St. John Henry Newman ("de tvilendes apostel") og St. Jean-Marie Vianney og alle de andre, små helgenbiografiene som St. Olav forlag har gitt ut, ikke minst p. Olav Müllers lille bok om Hellig Olav!

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)

Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.

DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!

Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!

Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.

• Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
• Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
• Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
• Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
• Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
• Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.

FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:

Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.

Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!

Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021.

Har du to minutter? Her er min yndlings-minivideo om Den katolske kirke.

LES MER:

• Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Mektig Olsok-feiring på Stiklestad og i Nidaros

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen og Gaute Aune Aurdal

For en fantastisk avslutning på sommerferien det ble i år! Tre dagers olsokfeiring i Nidaros, der jeg fikk være fadder for Victoria som konverterte på Stiklestad, etterfulgt av storslått, katolsk olsokmesse i Nidarosdomen, før det hele ble avsluttet med nydelig tidebønn med Schola Sanctae Sunnivae, der Den katolske kirke og Den norske kirke for første gang feiret olsok sammen. Deo gratias! Takk Gud! Dette skal jeg leve lenge på.

Det er umulig å lage en tekst som forteller nok om disse dagene, så her kommer i stedet mange bilder og noen videoer.

Tirsdag 27. juli. To pilegrimsfølger fra NUK - Norges Unge Katolikker går den tredje runden rundt Nidarosdomen mens de synger og ber, før de går inn.

 De har alle gått mer enn 100 kilometer på veien hit. Jeg ble podet inn som gruppens 49. medlem og medvandrer disse tre dagene vi var sammen i Trondheim og på Stiklestad. Selv fikk jeg trasket 28 kilometer disse dagene på Stiklestad og i Nidaros.

Pilegrimene gikk sammen med biskop Erik Varden den siste etappen. Ved Nidarosdomen ble de høvelig tatt i mot av Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit. Stor stas!

Pilegrimesfølget sang «Be for oss, Hellig Olav» mens vi gikk inn i katedralen.
Det første vi gjorde da vi kom fram, var å knele ned i bønn ved høyalteret. Her mottar vi velsignelsen av biskop Erik Varden.

👉🏻 Hvis du synes det høres feil ut å spørre Hellig Olav om å be for oss, så les denne bloggposten.

Et velbrukt pilegrimshefte med bønner og sanger har nådd fram til Nidarosdomen. De unge pilegrimene feiret messe daglig og ba tidebønner sammen flere ganger om dagen den uken de vandret pilegrimsleden.

Her er et utdrag fra biskop Erik Vardens hilsen til de unge pilegrimene i Nidarosdomen:
"Pilegrimsvandring er et bilde på livet selv: Vårt liv går mot noe som er stort og vakkert og meningsfullt. De neste dagene vil jeg oppfordre dere til å be: "Herre, hva kaller du meg til?" Be om mot og glede til å følge kallet. La oss åpne våre sinn for å ta imot Guds ønsker og plan for vårt liv. Det er en vidunderlig plan! Be om tillit, mot og eventyrlyst til å følge den!"
Deretter reiste alle seg fra stolene, og knelte igjen ned i bønn ved høyalteret (bildet).

Bak høyalteret, i oktogonen, står en kopi av det gamle alterfrontalet.
Originalen kan du se på museet til erkebispegården.

Øyets katekisme: Rosevinduet. Vi skulle hatt mange flere katedraler og rosevinduer i Norge ❤️ Takk Gud for Nidarosdomen!

Norske kvinner skaffet pengene som trengtes til dette flotte vinduet. Basarer og andre tiltak ble holdt over hele landet. Marit Bruce forteller: "Rosevinduet er tegnet av domarkitekt Olaf Nordhagen, og utført av Gabriel Kielland. Bispinne Marie Gleditsch tok initiativet og fikk med seg kvinner i menigheter og grupper over hele landet i forbindelse med 900-års jubileet i 1930. Rosevinduet fremstiller den ytterste dom. Fra den røde stenen i midten (Kristus) stråler ild-luer til alle sider. Omkring dette sentralmotivet er en krans av tilbedende engler. Rosens ytre felter har fire evangelistsymboler med engler i mellomfeltene, som med basunstøt kaller levende og døde fram for verdens dommer. I vindusrekken under rosen er de salige til venstre og de fordømte til høyre for Kristus."

På Jakobsmesse, 25. juli, er det tradisjon at man bekranser vestfrontens statue av Sankt Jakob, pilegrimenes vernehelgen. Den så fortsatt flott og ny ut den 27. juli. St. Jakobs krans har et kamskjell på seg. I kristendommen er kamskjellet et symbol på dåpen og oppstandelsen, og det er knyttet til Jakob, Jesu disippel. Jakob var den første av apostlene som led martyrdøden, idet han ble halshogd med sverd på kong Herodes Agrippa Is ordre for å tekkes de jødiske motstanderne av kristendommen (Apg 12,1-2). Dette skjedde omkring påske i år 44. En tidlig beretning forteller at den som anklaget ham plutselig angret, erklærte seg som kristen og ble halshogd sammen med ham. Da Herodes så at Jakobs død gledet jødene, fikk han også Peter arrestert (Apg 12,3).

Apostelens levninger ble deretter ifølge legenden brakt til Spania og gravlagt ved Compostela, som senere, på denne bakgrunn, ble til det viktige pilegrimsmålet Santiago de Compostela (altså Sankt Jakob av Compostela). Jakobs relikvier hviler fortsatt i katedralen, og de ble omtalt som autentiske i 1884 i en bulle av pave Leo XIII (1878-1903). 

På kvelden 27. juli feiret vi messe i St. Olav domkirke, som ble vigslet i 2016.

 Dette bildet er tatt like etter messen.

Tilbedelse i St Olav domkirke senere på kvelden 27. juli.
Jesus er fullt og helt til stede på alteret, i brødets skikkelse. 

Alle kneler for kongenes konge - også biskopen, som snek seg stille inn på bakerste benk.

Hjertet i Guds hus: Tabernakelet, der hostiene (det forvandlede brødet) bor.
Jesus er til stede i brødets skikkelse.

For å finne ut hvor tabernakelet er i en kirke: Se etter den røde evighetslampen. Den forteller deg at Jesus er her.

Har du noen gang kommet inn i en katolsk kirke og blitt overrasket over hvor lett det er å be der? At Gud liksom føles mer nær enn vanlig? Det skyldes tabernakelet.

Dette er det andre sidealteret i St. Olav domkirke i Trondheim. I dette vakre relikvaret oppbevares en bit av Hellig Olavs ben.

Rett etter messen er ferdig, slukkes lysene. Det må en storslått lyseslukker til for å slukke disse vakre, høye lysene. Alteret er kledt i rødt under olsok, fordi rødt er blodets farge, martyrfargen.

Bak i St. Olav domkirke kan du ta med deg vievann hjem. I St. Eystein bokhandel får du kjøpt fine St. Olav-flasker til vievann. (Kirkeretten forbyr noen å selge vievann, så du må selv fylle flasken.) Velsignet godt å ha med seg hjem!

Høymesse på Stiklestad 28. juli 2021

Her kan du se videoopptaket fra høymessen på Stiklestad. Videoen starter med prosesjonen til kapellet.

https://youtu.be/LEDlnCpQlGE

28. juli. Pilegrimer i alle aldre går i prosesjon til det katolske kapellet på Stiklestad.

Ministrantene og ordensfolket leder an.

Høytid. Victoria Bryn Hoff tas opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under høymessen.

Victoria er Sta. Sunniva-bloggens fjerde "fadderbarn". Det vil si: Hun er den fjerde som har spurt meg om å være fadder ved opptakelsen fordi hun fant meg gjennom bloggen. Inspirerende! Victoria fant Jesus og Den katolske kirke langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Eller kanskje er det riktigere å si at Jesus fant henne der. Uansett: En stor, stor glede hver gang noen finner veien helt hjem til Moderkirken.

Foto: Petter Stocke-Nicolaisen/katolsk.no

I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament som gir kristen vekst, ved at sakramentet gir deg Den Hellige Ånd på en spesiell måte, som en utdypelse av dåpens nåde.

Den som er fermet, "får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" sier den katolske katekismen.

Foto: Gaute Aune Aurdal, luthersk sokneprest på Stiklestad

Victoria Bryn Hoff (over) og Mildrid Horrig Helland (neste bilde) gikk inn i Kirkens fulle fellesskap på Stiklestad 28. juli. Halleluja! O fryd! Velkommen hjem, Victoria og Mildrid!

«Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sefanja 3,17f)

En gledens dag! Her er Victoria Benedictus og Mildrid Therese sammen med biskop Erik Varden, fadder Mathias Bruno Ledum og fadder meg. For øvrig: Nei, Victoria og jeg er ikke søstre, slik flere spurte oss om, vi er bare søstre i ånden 😇

Etter messen var det grillselskap på plenen utenfor kapellet. Fantastisk å ha så mange munker og nonner med! Og et helt fugleberg med unge pilegrimer der i bakgrunnen - halleluja!

Det lille, katolske Olavskapellet på Stiklestad ble bygget til 900-årsjubileet i 1930. Pengene ble donert av Sigrid Undset.

Stiklestad kirke er en romansk steinkirke fra 1180, altså opprinnelig en katolsk kirke. I Norge er "middelalderkirke" kodeord for "katolsk kirke". Arkitekten bak denne kirken antas å være den hellige Eystein, erkebiskop av Nidaros. Fresken «Sverdet og liljen» av Alf Rolfsen sto ferdig ved 900-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad den 29. juli 1930.

Bak alteret kan du se og berøre steinen som sies å være den steinen som Hellig Olav i følge sagaen hvilte seg mot da han døde. Steinen har imidlertid ikke vært i kirken hele tiden, så hvorvidt dette faktisk er den ekte steinen, er usikkert. Det er ikke en katolsk tradisjon som sier at dette er den ekte steinen. Men uansett er det fint å være her på Stiklestad der Hellig Olav gav sitt liv for Jesus. Steinen er iallfall et symbol for den ekte steinen - noe som fungerer godt pedagogisk for å kunne leve seg inn i fortellingen og det som virkelig skjedde her.

Hellig Olav avbildet i fresken over alteret.

Victoria Bryn Hoff med fadder utenfor gamle Stiklestad kirke. Gratulerer hjerteligst med dagen!

Vi feirer Victorias og Mildrids opptakelse. Pilegrimene fra Norges Unge Katolikker var en utrolig fin og inspirerende gjeng å være sammen med! Norges fremtid ser lys ut.

Tilbake igjen i Trondheim. Kveldsbønn i St. Olav domkirke, vigilien 28. juli.

Olsokforedraget 2021 - Et program for å forme mennesket

Temaet for årets Olsokforedrag var en kristendom, som fremdeles lytter og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Denne kristendommen er radikal, og finner sitt uttrykk i Benedikts regel, Regula Benedicti, ifølge Jan Schumacher, førsteamanuensis i kirkehistorie ved MF vitenskapelig høyskole.

Se/hør foredraget her:

https://youtu.be/toug1nmUv1Q

På katolsk.no kan du lese et lengre dybdeintervju med Jan Schumacher om temaet for hans foredag. Her er noen utdrag derfra:

– Mitt utgangspunkt er at hvert eneste år omkring olsok, gjentar mediene at kristningen av Norge er et eksempel på at religion og makt hører sammen. Hvis kristendommen slo rot i Norge, så var det gjennom tvangskristning, påstås det, sier Schumacher.

Kristningskongene brukte religion, fordi det var opportunt for dem, er medienes premiss, resonnerer Schumacher. Denne religions- og historieforståelsen ønsker han til å balansere ved å peke på at det innenfor de norske kristningsmennenes rekkevidde, fantes en radikal kristendom: klosterbevegelsen.

– Ved år 1000 var vi inne i det historikerne kaller de benediktinske århundrene – disse misjonærene og prestene, som vi aner i de norrøne sagaenes bakgrunn; de var hentet fra utenlandske klostre, i stor utstrekning fra angelsaksiske områder, forklarer Schumacher.

Ifølge ham var den første virkelig internasjonale bevegelse – Benedikts regel eller ordenskonstitusjonen var jo den samme, fra syd til nord.

– Munkene brakte med seg det jeg kaller en radikal kristendom. Hva er det? Jo, en kristendom som fremdeles lytter til og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Benedikts regel siterer for eksempel Bergprekenen i rikt monn, sier kirkehistorikeren.

Han har en spesiell foranledning til å ta opp dette tema i Midt-Norge, for stiftet har i sin midte arvtagerne til benediktinerne, cisterciensere:

– Søstrene på Tautra, brødrene på Munkeby – og ikke minst biskop Erik Varden selv. Reiser du vestover, finner du ruinene etter klosteret på Selja – brødrene der var benediktinere, forteller Schumacher. [...]

Han viser til at Benedikts regel finnes den dag idag, det er fortsatt mennesker som lever etter den – og det er flere enn noen gang som leser den.

– Den utgjør også et livsprogram for dem som ikke blir – eller vil bli – munk eller nonne, sier årets foredragsholder.

– Benedikts regel regulerer måten vi omgås hverandre på, det vil si måten vi omgås Gud og hverandre på. Dette etos var innen rekkevidde for kristningskongene. Det er naturligvis umulig for meg å trenge inn i Olav Haraldssons sinn, men det som er mulig, er å tegne et bilde av kristendommen som er mangfoldig: Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Schumacher. [...]

– Et lesetips som gir seg selv, er Benedikts regel: Det er en klassiker, som ikke bare har slått rot i vår kultur, den har skapt vår kultur, slår årets olsokforedragsholder fast.

Olsokforedraget ble holdt i menighetslokalet til St. Olav. I motsatt ende av lokale er det en kjempefin, katolsk bokhandel som er vel verdt et besøk dersom du er i byen.

- Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Jan Schumacher.

Pontifikal olsokmesse fra Nidarosdomen 29. juli 2021

Her kan du se videoopptaket fra høymessen i Nidarosdomen. Videoen starter med prosesjonen fra St. Olav domkirke til Nidarosdomen:

https://youtu.be/loJ0EIGRZEE

Nidarosdomen, du er så vakker!

Den 29. juli får Olavsstatuen på Nidarosdomen alltid en vakker krans. Sankt Olav døde 29. juli 1030. Han ble erklært helgen ikke på grunn av sitt liv, men på grunn av sin martyrdød og alle de miraklene som skjedde etter hans død.

Nidarosdomens inngang fra nord. Kø for å komme inn til den katolske høymessen. Flaggene til topps, det er olsok!

Selveste Olsokmessen. Den katolske høymessen i Nidarosdomen 29. juli. Høytid.
Mer storslått og majestetisk blir det ikke i Norge. Må oppleves!

Jesus sier: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.» (Luk 9,25) På denne dagen for 991 år siden, den 29. juli 1030, gav Hellig Olav sitt liv for Jesus og for sitt folk – for Norge som et kristent land. Sankt Olav tok korset så grundig opp at du fortsatt finner avtrykk av det, både i det korstegnede flagget vårt, og i Norges riksvåpen (bildet) der olavsøksen fremdeles befinner seg.

Det er mange nye detaljer å oppdage etter at Nidarosdomen har fått ny belysning.

Cisterciensernonnene på Tautra deltar alltid på middelaldermarkedet, der de selger sine nydelige, håndlagde såper. Her har de fått besøk av seks birgittinernonner (lett gjenkjennelige på det hvite korset over sløret).

Økumenisk vesper i Nidarosdomen 29. juli 2021

På kvelden 29. juli var det felles, økumenisk vesper i nasjonalhelligdommen. Det er første gang i historien at Den katolske kirke og Den norske kirke feirer olsok sammen. De fantastiske sangerne i Schola Sanctae Sunnivae sang de tradisjonelle tidebønnsleddene til Olavsfesten. De har gitt dem ut på albumet Rex Olavus som du kan høre her på Spotify.

https://youtu.be/KGW2QDblGtc

Historisk!

Det var bevegende å se de to biskopene gå sammen ut av katedralen etter tidebønnen. Preses Olav Fykse Tveit til venstre + munk og biskop Erik Varden til høyre.

Ikke alle ville gå etter tidebønnen. Noen av oss ble igjen og ba rosenkransen etter vesper. Røkelsen henger fortsatt over høyalteret. Et vakkert syn! Og nydelig duft. Sånn skal det være i Nidarosdomen.

Sju unge pilegrimer ber rosenkransen etter den økumeniske tidebønnen på olsokdagen. En historisk olsokfeiring i Nidarosdomen!

Varsom solnedgang over Nord-Europas vakreste katedral, 29. juli 2021. 

Sammen med den gode sokneprest Egil Mogstad i menighetslokalene til den gjestfrie St Olav domkirkemenighet i Trondheim. Vemodig å dra bort etter så fantastiske dager, men vi bærer velsignelsen med oss videre. Disse fantastiske dagene kommer vi til å leve lenge på!

Olavsbrevet. Et minne om velsignede dager i Hellig Olavs fotspor på Stiklestad og i Nidaros.