Google Analytics

31 januar 2020

Premiererapport | Så som i himmelen

Stjernedirigenten Daniel og korsangeren Lena snakker om engler, døden og livets store spørsmål.
Foto: Lars Opstad/Oslo Nye

I går var Ingrid og jeg på premieren av musikalen "Så som i himmelen" på Oslo Nye Teater. I en tid som dyrker individualismen og enerne, er "Så som i himmelen" en hyllest til fellesskapet og korsangen.


Det var koselig å ha en jentekveld alene med Ingrid, og vi både lo mye og gråt litt underveis. Musikalen var glimrende castet, med et sterkt ensemble som var troverdige i sine svært så ulike roller i kirkekoret. Alle som har sunget i kor kommer til å kjenne igjen de ulike typene, for å si det sånn.

Fra film til musikal

"Så som i himmelen" er kjærlighetshistorien mellom den døende, verdensberømte dirigenten Daniel Dareus og jenta på matbutikken - en historie som nå har tatt steget fra filmlerretet til musikalscenen i Norge.

Hans Marius Hoff Mittet er knallgod i rollen som dirigenten Daniel, mens Heidi Ruud Ellingsen er nydelig som korsangeren Lena. Jannicke Kruse rører naturligvis alle i rollen som Gabriella. "Gabriellas sång" har jo rukket å bli mer kjent (og høyere elsket) enn filmen den kommer fra.

Jannike Kruse i rollen som Gabriella.
Foto: Lars Opstad/Oslo Nye

Verdien av fellesskap i individualismens tid

"Så som i himmelen" starter med at stjernedirigenten Daniel blir dødssyk av stress, og får beskjed av legen om å leve et rolig liv. Han drar tilbake til hjembygda der han ikke har bodd siden han var barn. Der blir han dirigent i det lokale kirkekoret og møter blant annet Lena som jobber på matbutikken.

Daniel har levd et individualistisk liv i en hard konkurranseverden. I hjembygda lærer han nye verdier: Verdien av nærhet, omsorg, kjærlighet. "Så som i himmelen" er historien om den store eneren som lærer verdien av fellesskap, og om det store i det lille. I en tid preget av individualisme er "Så som i himmelen" en hyllest til fellesskapet.


Foto: Lars Opstad/Oslo Nye

Musikkens helbredende kraft

Daniel lærer at ingen er alene: Hverken den ensomme dirigenten Daniel, mobbeofferet Holmfrid (som byr på musikalens sterkeste scene, synes jeg), voldsutsatte Gabriella som trenger at noen står opp for henne eller den psykisk utviklingshemmede Tore med den vakre bass-stemmen. I et kor trengs alle stemmene. Og i et kor dannes det et sterkt fellesskap som gjør at man står opp for hverandre når det trengs.

– Jeg vil skape musikk som åpner menneskers hjerter, sier stjernedirigenten Daniel i starten av musikalen. Det får denne musikalen til. Det er en historie om musikk, om fellesskap, og om musikkens helbredende kraft. Det vil si: "Så som i himmelen" er en historie om korsangKorsang er faktisk den største kulturaktiviteten i Norge.


Kirken som skurk

Jeg har aldri sett filmen "Så som i himmelen" som kom ut i 2004, mye takket være kritikken som filmen fikk i Vårt Land den gang. Det er nemlig Kirken og presten (Johannes Joner) som har fått rollen som slem skurk i dette manuset, mens prestefruen er den som avslører "sannheten": At synd er bare noe som Kirken har funnet på for å få makt over folk, må vite. Synden finnes ikke, og det finnes ingen tilgivelse, for Gud fordømmer ingen og ingenting. Så det så.

Sukk. Heldigvis var dette motivet mindre fremtredende enn jeg hadde fryktet. I store deler av første akt er presten en rimelig real type det er mulig å like, før han blir helt merkelig (for ikke å si idiot). Akk ja.

"Prøv alt og hold fast ved det gode" (1. Tess 5,21), er et godt bibelsk prinsipp. Og det er mye bra her. Bare ikke alt.

Det er dessverre ikke sånn at synden bare er noe Kirken har funnet på. Hadde det nå enda vært så vel. Synden finnes. Den er en realitet. Det vet alle som har blitt skadet av den, og alle som har sett andre bli skadet av den. (Ordet synd kommer av "å gå i sund", altså å gå i stykker. Synd får alltid noe/noen til å gå i stykker.)

Den gode nyheten er at det finnes løsninger: Det finnes tilgivelse for den som har syndet, og det finnes helbredelse for den som har blitt såret. DET er gode nyheter. Kanskje noen kan lage en like fengende musikal med det motivet en gang.

For mennesket trenger helbredelse - både den som ligger i musikken, i fellesskapet, i kjærligheten og i nåden.



Noen høydepunkter fra kormusikalen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

PS: Jeg fikk spørsmål på Facebook om hvilken alder denne musikalen egner seg for. Jente i 7. klasse gikk helt fint, men jeg tror ikke jeg hadde tatt med noen yngre enn det. Du bør være ungdom eller på kanten til å bli ungdom, tenker jeg.

Les også teaterkritikernes anmeldelser:

28 januar 2020

Rachmaninovs Ave Maria | Full av nåde, full av trøst

Det mirakuløse ikonet "Madonna della Consolata di Torino", "Vår Frue av trøsten, Torino", er et ikon i bysantinsk stil som jeg er veldig glad i. Engelens hilsen til Maria var "Ave Maria, gratia plena" - "Hill deg, Maria, full av nåde". Det er som full av nåde at Maria er full av trøst. Og ikke minst: Ved at hun gav oss Guds Sønn gav hun oss sann trøst - for alltid. Uansett teologisk begrunnelse: Dette er et ikon som gir trøst. Jeg elsker det blikket. Som en av Rachmaninovs landsmenn sa: "Skjønnheten skal frelse verden." (F. Dostojevskij).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Sergej Rachmaninov (1873-1943) har laget en av verdens mange nydelige, musikalske utgaver av engelen Gabriels hilsen: Ave Maria.


"Hans verker er gjerne preget av melankoli og temperament" skriver Store norske leksikon. "All hans musikk er knyttet til den romantiske stilepoken, og hans personlige stil kjennetegnes spesielt godt ved bruken av lange og ekspressive, sangbare linjer i melodiføringen" føyer Wikipedia til. Begge deler passer bra som beskrivelse av Rachmaninovs Ave Maria. 

"Ave Maria" er engelen Gabriels hilsen til Maria: "Ave Maria, gratia plena". "Hill deg, Maria, full av nåde". Rachmaninovs Ave Maria er akkurat sånn: full av nåde og full av trøst - slik Maria selv er. Nydelig. Anbefales! Her kan du lytte til den på Spotify.



Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du følge denne lenken for å lytte til Rachmaninovs Ave Maria: https://www.youtube.com/watch?v=wTH0pcu_t_8



Da jeg googlet "Madonna della Consolata di Torino" kom jeg over denne lille YouTube-videoen fra basilikaen i Torino som er historisk forbundet med ikonet "Vår frue av trøsten". Vakkert!



Lytt til Sergej Rachmaninovs Ave Maria her på Spotify, fremført av det latviske radiokoret.


Første gang publisert her på bloggen 27. juni 2016. Oppdatert 6. juni 2017.
Løftet opp igjen til ny publisering 28. januar 2019 for alle som trenger trøst.

Les også:

Ettertanke | Ave Maria - med lenker til Ave Maria av Franz Shubert og Caccini
Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse - inneholder lenker til mange andre tekster om Maria her på bloggen

25 januar 2020

Torbjørn Holt er tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap

Sjømannskirkepresten Torbjørn Holt var en av dem som allerede i 2004 ledet meg inn på veien til Den katolske kirke. Her tas han opp i Kirkens fulle fellesskap i Lunden kloster, med priorinne Anne Lise Strøm som sin fadder.
Foto: Maryam Trine Skogen


Det var en av Den norske kirkes beste prester som konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap i dag, på festdagen for St. Pauli omvendelse.


I 2004 var jeg på en avgjørende studietur i Roma med Torbjørn Holt, som den gang var studentprest i Sjømannskirken. Selv var jeg redaktør for Bud og Hilsen, Sjømannskirkens magasin. Oppdraget mitt var å skrive reportasje fra pilegrimsturen som Sjømannskirkens studentprester arrangerte for norske utenlandsstudenter i påsken 2004. Dermed ble jeg med på hele opplegget. Og som Torbjørn Holt smilende påpekte i dag: "Du er nok min første konvertitt." Det går nemlig fint an å vise andre veien til Den katolske kirke allerede før du har gått inn i den selv.

Hvis du er abonnent på Dagen, kan du lese et fint intervju med Torbjørn her.

"Et stort tap for Den norske kirke - en stor vinning for Den katolske kirke," er det nok nærliggende å tenke om Torbjørns konversjon, men jeg tror vi kommer til å se at det blir som da den lutherske presten Arnfinn Haram gikk inn i Den katolske kirke: Fader Arnfinn fikk mye større betydning for, og innflytelse på, Den norske kirke etter konversjonen. Torbjørn Holt er sølibatær, og kan dermed raskt bli prest i Den katolske kirke, uten å måtte gå gjennom en godkjenningsprosess fra Vatikanet silk gifte, lutherske prester må.

Takknemlig for Kirken

Selv konverterte jeg på denne dagen for nøyaktig tolv år siden - 25. januar 2008, på festen for St Pauli omvendelse. I 4384 dager har jeg vært frydefullt takknemlig for det. Det er en dyp, dyp glede som bare ikke går over. Og nå kan ingen beskylde meg for å være en nyforelsket konvertitt lenger, he he. Dette er ekte kjærlighet.

Jeg simpelthen elsker Den katolske kirke. Hver dag ber jeg for Norges omvendelse; om at mange flere må finne veien hjem igjen til Gud - og til Kirken i all dens fylde. "Kjære Gud, led dem hjem til Deg og til din ene, hellige, katolske kirke!"



Den fantastiske presten p. Ole Martin Stamnestrø har vært en av respondentene mine i flere år nå. Både han og en legkvinne leser gjennom andaktene jeg skriver før jeg sender dem til Vårt Land. I mars flytter p. Ole Martin til London, der han går inn i novisiatet til Brompton Oratory, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen. Hvis du noen gang er i London, så gå til messe i Brompton Oratory! P. Ole Martin har også vært fast prest på Seljuamannamessene på Selja de siste sju årene. Vi kommer til å savne ham veldig mye når han nå forlater Norge.


Tradisjoner på konversjonsdagen

På konversjonsdagen min har jeg to tradisjoner: 

1. Å gå til messe. Å få feire Torbjørn Holts konversjon satte en ekstra spiss på feiringen, og å få motta kommunionen for kanskje siste gang på flere år fra p. Ole Martin var også veldig spesielt. Jeg har fått så utrolig mye sterkt og fint disse tolv årene i Den katolske kirke, og har så mye å være takknemlig for at øynene fylles med tårer.

2. Å ha på meg dåpskorset mitt. Kløver-gullkorset som jeg fikk av min farfar til dåpen er jeg veldig glad i. Jeg hadde det også på meg den dagen jeg gikk inn i Den katolske kirke, fordi fermingen er fullføringen av det som skjer i dåpen. Det er dåpspakten og trofastheten mot den som alt handler om. "Fast skal min dåpspakt evig stå", som vi sang det under messen da jeg ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap 25. januar 2008. Dermed ble det "min" salme som jeg har et nært og kjært forhold til, og som jeg synger med stor glede, spesielt på denne dagen.

Fast skal min dåpspakt evig stå

Klikk på bildet for å se notene i større format.

Fast skal min dåpspakt evig stå, og Kirken vil jeg ære. 
Den er den grunn, jeg bygger på, jeg følge vil dens lære. 
Takk være Gud, som på min vei til sannhets Kirke førte meg! 
Jeg aldri den vil svikte.

Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes, 
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes. 
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Gudmennesket i kjød og blod forvisst er her til stede. 
I hostien min Frelser god jeg ydmykt tør tilbede. 
Så lyder Jesu egne ord, så lærer sannhets Kirke stor. 
Jeg aldri den vil svikte.

Min Jesus kjenner hjertets savn, husvaler ømt i nøden. 
Hans hjerte er en frelsers havn for hver som går i døden. 
Han selv fra jord på himmelvei ved sannhets Kirke fører meg. 
Jeg aldri den vil svikte.


Tekst: Katholsk Salmebog 1893
 Melodi: Johs. Bierbaum 1826



Søster Ingeborg Marie er den yngste og nyeste nonnen på Lunden kloster.

Lunden kloster er et kontemplativt dominikanerinnekloster. De har faste tidebønner og messer som du er velkommen til å delta i, helt uavhengig av kirketilhørighet. Både katolikker og protestanter reiser til Lunden kloster for å få sjelesorg og åndelig veiledning. Nonnene er fine å snakke med, rett og slett. Her kan du ta kontakt med dem.

Maria løper foran. - Mamma, kom! Det er noe jeg må vise deg!
Et kloster er et spennende sted å utforske. Spesielt på en dag som i dag, da også deler av de klausurerte områdene var åpne for alle, på grunn av den store mengden gjester.

Maria og Jesusbarnet. Helt nydelig statue!

En ekte harpe! Så spennende! Og så vakker lyd!

Nonner og katolske prester - det er til å bli helt lykkelig av. Mennesker som virkelig vier hele sitt liv - alt de er og har - til Gud, i kjærlighet. Det er så sterkt! Må Gud gi oss mange, mange flere munker, nonner og prester. Det ber vi om!

Sånne snille, gamle nonner som lytter oppmerksomt og er interessert i det du har å si - det er fint, det.

Jeg kjøpte en 8 centimenter høy amaryllis da vi kom tilbake fra juleferien i Bergen. Dag for dag har den vokst, centimeter for centimeter. I dag, 25 januar, gikk den plutselig fra knopp til full blomst. Perfekt timing til konversjonsdagen min, til en dag som virkelig er verdt å feire :)


Les også her på bloggen:

24 januar 2020

Bli med på retreat til Iona 25. april-2. mai 2020

Iona Abbey.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For litt over et år siden var jeg på keltisk retrett på Iona, organisert av fr. Haavar Simon Nilsen. Hvis du skynder deg, kan du få en av de siste plassene på årets retrett på Iona, 25. april - 2. mai 2020.


Å reise på retrett er å svare JA når Jesus sier "Kom med meg til et stille sted og hvil dere litt". Retrett er å gå i dybden og finne ut hva som rører seg der, i dypet av deg. Hvis du er rastløs og synes stillhet er vanskelig, betyr det at du har ekstra behov for det. Da er det et eller annet du trenger å ta tak i og finne ut av. Det er noe Gud vil deg.

Denne retretten på Iona med dominikanermunken Haavar Simon Nilsen har min varmeste anbefaling! Jeg var med forrige gang, og skulle gjerne vært med denne gang også hvis det bare hadde passet. Iona er et helt fantastisk, hellig sted!

Her kan du lese de tre bloggpostene jeg har rukket å lage fra Iona så langt:
(Iona Del 4 med mange bilder fra det gamle benediktinerklosteret er nesten klar, men er ikke publisert ennå.)

Her på St. Dominikus klosters nettside kan du lese mer om årets retrett på Iona. Skynd deg å melde deg på, det er bare tre rom ledig nå!


BISHOP'S HOUSE: Nydelig. Rett og slett. Her bodde vi i en uke. Det første som møter deg i inngangspartiet er det vakre St. Columba-kapellet (i midten).

Lykkelige pilegrimer/retrettdeltakere på Mhachair på Iona.

Dette bildet er tatt fra den lille haugen der eremitthytta til St. Columba stod. Utsikt mot øst, mot Sound of Iona. I forgrunnen til høyre står St. Martin's Cross.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

22 januar 2020

Maria møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager


I kveld holdt jeg foredrag om Jomfru Maria i Katolsk grovbrød i St. Olav menighet. Her kan du se det.


Foredraget ble strømmet på menighetens Facebook-side. Her kan du se det:




Dette manuset er ikke publisert noe sted, men her kan du lese et manus som ligner mye, fra et foredrag jeg holdt under en Maria-kveld i Gamle Øyestad kirke. Der ligger også mange av bildene som jeg brukte i kveld, og du finner tips om bøker og lenke til musikk.

Klikk her for å få opp alle bloggposter som er tagget med Maria.

21 januar 2020

Foredrag om Maria i Oslo


Onsdag 22. januer holder jeg foredrag om «Maria møy den reine» i Katolsk grovbrød i St. Olav menighet i Oslo.


Her tar jeg deg med på en vandring langs primstavens Maria-dager, og oppklarer en del misforståelser rundt hva katolske og ortodokse kristne tror om Maria.

Du kan følge foredraget live på Facebook 🥳 Hvis du vil stille spørsmål og få med deg den spennende plenumssamtalen etterpå, må du imidlertid være til stede i salen i Oslo. Hjertelig velkommen!

Sted: Menighetssalen, Akersvn 5 ved St. Olav kirke, Oslo.

Selve programmet begynner kl. 19.00. Deilig, hjemmelaget suppe fra kl 18.30.
Alle som ønsker det, kan først delta i menighetens kveldsmesse i St. Olav kl. 18.00.

Hjertelig velkommen!


Katolsk grovbrød – åndelig næring for sultne sjeler

Gå ikke glipp av vinterens foredrag og samtale om viktige temaer for kristen tro og kristent liv i St. Olav menighet i Oslo. Annenhver onsdag serveres det "grovbrød for sjelen – til liv og vekst". Hjertelig velkommen!

Onsdag 22. januar
Ragnhild Aadland Høen:
«Maria møy den reine»
En vandring langs primstavens Maria-dager

Onsdag 5. februar
Stipendiat Dag Øyvind Østreng:
«Du skal ikke ha andre guder enn meg!»
Gud i multikulturalismens tid

Onsdag 19. februar
Førsteam. em. Jan Scumacher:
«Du leider enn...»
John Henry Newman om det kristne livet

Onsdag 4. mars
Sr. Anne Bente Hadland:
Bønn og faste.
En vei til åndelig fordypelse

Onsdag 18. mars
P. Pål Bratbak:
Påskens liturgier – å vandre med Kristus mot nytt liv

Alle foredragene livestreames på Facebook. Plenumssamtalene streames ikke av personvernhensyn.

13 januar 2020

Glimt fra advent, jul, nyttår og epifani

Glimt av advent og jul. 
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Advent og jul er min favorittdel av vinteren. Og jula, den varer helt til kyndelsmesse 2. februar.


Som vanlig er advent en altfor travel tid til at jeg rekker å blogge underveis. Det har jeg først tid til i i juleferien. Dermed kommer herved en liten bilderapport fra de siste ukene, som en ekstra, liten julekaramell å suge på. Selv om julehøytiden var over ved epifani, 13. dag jul, fortsetter juletiden til kyndelsmesse 2. februar. Hos oss blir julens lys værende helt til da.

Besøk hos nonnene

Vi tar det kronologisk. Den første adventshelga fikk vi med oss både det koselige juleverkstedet og julemarkedet hos dominikanernonnene på Katarinahjemmet, vi fikk pyntet til advent hjemme, vi fikk vært i høymessen 1. søndag i advent og vi koste oss med julelystenning i hagen med de andre som bor i bygårdene her rundt "prydplenen" vår (som den heter i følge tegningene, eller bare "hagen" som vi vanligvis kaller den).


Maria (5) syntes det var gøy å dyppe lys på juleverkstedet på Sankta Katarinahjemmet på Majorstua. Det er alltid "Åpen dag" der med juleverksted, kafé og basar den første lørdagen i desember. Vi har vært der hvert år siden vi begynte i 2016.

Olav (10) dyppet lys tålmodig i en time (!). Mormor og Besten ble veldig glade for den fine julegaven.

Pynte pepperkaker hos dominikanernonnene er fast juletradisjon. Trenger nok ikke si hvem som pyntet denne.

St. Olav domkirke i Oslo, første søndag i advent, rett etter høymessen.

Fra 500 år før reformasjonen: Alma Redemptóris Mater - Frelserens Moder, du milde - synges fra 1. søndag i advent til kyndelsmesse 2. februar. Her kan du høre denne vakre gregorianske melodien på Spotify, sunget av Cantori Gregoriano.

Reklame for den levende julekrybben søndagen etter. Det var med en gravid Maria, altså. Jesusbarnet ble jo ikke født i advent. Til gjengjeld var sauene i stallen sprell levende.
Vi bor i et veldig koselig nabolag. Tidligere har jeg skrevet om den årlige sommerfesten i hagen. 1. søndag i advent er det stor samling i hagen med tenning av julelys. I år fungerte grillen som bålpanne, og alle fikk deilig gløgg og pepperkaker, til lyden av koselig julemusikk og barn som lekte i fontenen. (Fontenen hadde fått gøy is å skli på.) 

Etter festen. Takknemlig for å bo her! Så sentralt, og samtidig rolig og med koselige naboer.

Jeg oppdaget deilige "It's Snowing on my Piano" med Bugge Wesseltoft allerede da platen kom ut i 1997. Fortsatt er det en av julefavorittene mine, sammen med "Hyrdenes tilbedelse" av Iver Kleive. Jeg hadde gledet meg til julekonserten hans "It's Snowing on my Piano" i Oslo Konserthus i et halvt år, helt siden vi fikk tak i billetter i juni :) Det ble akkurat så fint som jeg håpet på.

Lykke i desember: Gode venner og utrolig fin musikk.

Dra på retrett

2. lørdag i advent hadde jeg satt av til en dagsretrett på Diakonissehuset Lovisenberg. En katolsk venninne hadde anbefalt denne dagen varmt, og det ble akkurat så fint som jeg håpet. Jeg kan definitivt anbefale å legge inn en dag med stillhet innimellom, og spesielt i advent. Tidligere år har jeg reist på retrett til mitt favorittkloster, Karmelittnonnene i Tromsø, men det var ikke så lett å få til nå. Derfor var det flott med et sånt éndagsopplegg, spesielt på et så vakkert sted.

2. søndag i advent ventet ny høymesse i St. Olav, etterfulgt av vår tradisjonsrike tur til julemarkedet på Norsk Folkemuseum. Alltid koselig!


Nydelig kapell på Lovisenberg.
Det å få sitte i Guds nærvær i timesvis i stillhet, og på et så vakkert sted - det gjør inderlig godt for sjelen.

Diakonissene på Lovisenberg er berømte for sitt vakre, tradisjonelle juletre med nydelige, håndlagde papirliljer. Det er det første juletreet jeg har sett med integrert julekrybbe. Og innerst inne mot stammen daler papirengler ned i skjul. 


Bare det å få være et sted med så vakre, gamle møbler! Takk Gud. Det er en lise for sjelen.

2. søndag i advent. Tid for å knele. Johannes (8) var litt for lav til å se over kanten på galleriet, men med en salmebok under hvert kne rakk han opp.

Julemarkedet på Norsk Folkemuseum for fjerde året på rad. Alltid koselig! Stemningsfull førjuldag. Gøy å dyppe lys i fargebad, og spennende å se på alle de fine, håndlagde tingene som selges i markedsbodene. Tradisjonen tro avsluttet vi dagen med kjøring med hest og vogn gjennom friluftsmuseet.

Julepyntet museum: Julehøytid i Numedal i 1851. 

Denne andre uken i advent var det dessuten julesangaften på St. Sunniva skole og luciafrokost i barnehagen. Mer om det i bildetekstene.



Her kan du se en liten videosnutt jeg laget med de to siste versene av Deilig er jorden fra julesangaftenen i skolekapellet, St. Joseph kapell.

"Den lykkeligste dagen i mitt liv", var Marias konklusjon etter at hun var så heldig å få bli selveste Sankta Lucia i barnehagen. De har fire avdelinger med barn, og bare én fikk være Lucia: Maria.

Alle gode ting er tre

3. adventshelg fikk vi staselig overnattingsbesøk, helt fra Høvåg, av min gode venninne Kathrine Tallaksen Skjerdal og hennes datter. Lørdagen var vi på Jul i Vinterland - eventyrlandet i Spikersuppa, med glaserte epler, pariserhjulet "Julestjernen", snurresklien "Lille korktrekkeren", karusellen "Ponnyekspressen" og lysinstallasjonen "Stjernehimmelen". SÅ koselig juletradisjon :)


Gode venninner på vei fra Observatorie Terrasse til Spikersuppa. Den veien går forbi Slottet. Været og dagslyset kan være så grått det vil. Når Kathrine er der, skinner sola.

Og tenk, der dukket plutselig Jill, venninne i 25 år, opp! Jill bor i Tysvær, og var på full fart til flytoget. Men stas å møtes likevel!

Fryd! Det der pariserhjulet er helt fantastisk.

Mer pariserhjulfryd. Og ja, han gir like gode bamseklemmer som det ser ut som. Johannes og jeg med utsikt mot Rådhuset (i bakgrunnen) og Oslofjorden.
Også litt venninnefryd høyt oppe i himmelen, med Slottet i bakgrunnen. Kathrine og jeg har vært venner siden forrige årtusen (og det er faktisk noen årtier siden, i og med at vi nå skriver år 2020). Ikke bare er vi faddere til hverandres barn, men vi er også hverandres våpendragere i åndsstriden. For eksempel skrev vi Skaperkraft-debattinnlegget "Fire myter om abort" sammen - et innlegg som ble anbefalt av vg.no, noe som medførte at Skaperkrafts server fikk så mye trafikk at den brøt sammen.

En blomst i håret, et glasert eple og en himmel full av stjerner. Da er livet fint.


Ingen jul uten en konsert i Uranienborg kirke. I år ble det Kvindelige Studenters Sangforenings julekonsert "Stille som sne".


Høydepunktet under konserten i Uranienborg kirke var da koret sang Nordnorsk julesalme i et helt nydelig arrangement. Her kan du høre ca hvordan det hørtes ut (video fra før konserten):




Noe av det fine med å jobbe i Norges Korforbund, er alle de fine folkene du blir kjent med. Her: Dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde. Hun dirigerer både Kvindelige Studenters Sangforening (som er ranket som best i verden av Interkultur, "korsangens internasjonale olympiske komité) OG Den norske studentersangforening som vant NM for kor i år. (Her ser du videoen jeg laget da de feiret seieren med en spontanfremføring av "Norges Fjelde".)
Marit er et nydelig menneske. Les det fine intervjuet som Olav Egil Aune laget med henne i Vårt Land: 
– Jeg tror, og derfor er det også enklere for meg å formidle det jeg vil formidle



Du skulle ha vært der da damekoret Cantus sang i Universitetsaulaen. Vi var under ti personer til stede. En fantastisk førjulsgave å få! Den gaven ville jeg selvsagt dele med flere. Videoen med det siste verset av "Det lyser i stille grender" delte jeg på Norges Korforbunds Facebook-side som vår julehilsen lille julaften. 

Jeg må bare få tipse om og anbefale det helt nye julealbumet fra Cantus! Det heter Fryd og er akkurat så fylt av julefryd som navnet tilsier. Helt nydelig! Lytt! Husk: Du kan høre på julemusikk helt til 2. februar :) 


Lille julaften hos foreldrene mine på Paradis i Bergen. Sokkene er fylte med godteri og klare for julaftensmorgenen. Og peisen er pyntet med ekte granbar med ekte julelukt.

Det begynner å bli klart for julelunsj julaften formiddag. Da var vi "bare" tolv til bords. Senere på dagen la vi inn en klaff til og var 15 til julemiddagen.

Familiemessen julaften. Det er bare så godt å komme hjem til St. Paul menighet og feire jul!

St. Paul menighet er velsignet med Mor Teresa-søstrene (i bakgrunnen). De kom og besøkte meg fem ganger da jeg lå innlagt med brannskade på Haukeland for fem år siden, i 32 døgn, inkludert hele julen. "We bring you Jesus" sa de, og det gjorde de virkelig. Les ettertanken "Jul på sykehuset" her.

Alteret i St. Paul kirke. Jesus i sentrum. Peter til venstre. Paulus til høyre.
Julekrybben i St Paul er alltid omgitt av en hel juletreskog. Stemningsfullt!

Å stå der sånn hos Jesusbarnet. Det er fint.

Puer natus in Betlehem.
Julekrybben har to nydelige, eldgamle figurer som tar imot penger til misjonen. Når en mynt faller ned, nikker dukken til takk. Kjempestas!

Første julegave: En lue der kaninørene spretter opp når du klemmer på de hvite duskene. Veldig populær!

Når du har fem barn og ikke kan gå til midnattsmesse, er det fint at NRK overfører midnattsmessen fra Peterskirken. Pave Frans holdt en veldig fin preken som du kan lese her på norsk på Vatikanets nyhetsside. 


Fire sitater fra Pave Frans' julepreken i midnattmessen julen 2019:

 "Guds kjærlighet har vist seg for oss i natt: Det er Jesus. I Jesus gjorde Den høyeste seg liten, for at vi skulle elske ham. I Jesus ble Gud et barn, for at vi skulle omfavne ham." 

"I natt oppdager vi igjen at Guds kjærlighet er skjønn og at også vi er skjønne, for vi er Guds elskede."

"Den «store glede» som i natt ble forkynt gjeterne er virkelig «en glede for hele folket». Sammen med gjeterne, som nok ikke var helgener, står også vi, med alle våre svakheter og feil. Slik Gud kalte dem, kaller han også oss, for han elsker oss. Og i livets mange netter, sier han til oss alle: «Frykt ikke» (Luk 2,10). Fatt mot, mist ikke tilliten, tap ikke håpet, ikke tenk at det er bortkastet tid å elske! I natt vant kjærligheten over frykten, et nytt håp ble åpenbart, Guds myke lys beseiret den menneskelige arroganses mørke. Menneskehet, Gud elsker deg, og for din skyld ble han menneske, du er ikke lenger ensom!"

"Kjære bror, kjære søster, hvis du synes at dine hender virker tomme og at ditt hjerte virker fattig på kjærlighet, så er dette din natt. Guds nåde er blitt åpenbart, for å skinne i ditt liv. Ta imot den. Da vil julens lys stråle i deg."

Juleferie er tid for puslespill og andre spill. Dette fine puslespillet var et samarbeid mellom Maria, meg, Sunniva og Besten.

Spillet Mexican Train var en stor hit og ble spilt hver dag. Fra venstre min bror Erling, min søster Kristin, hennes kjæreste James fra England, vår juleoverraskelsesgjest Esther fra Australia og Sunniva. Esther kom til Norge fra Australia en uke før jul, uten å kjenne en sjel her i landet. Hun tok kontakt med menigheten der Erling er med, og vips hadde vi fått en ekstra julegjest både julaften, 1. og 2. juledag. Kjempekoselig!

Pepperkakebyen i Bergen er legendarisk.

Koselig å oppdage Pepperkakebyen sammen. "En søster i livet skulle alle ha." Ingrid og Maria nede i høyre hjørne av verdens største pepperkakeby.

Å lese "Juleroser" på toget på vei hjem til Oslo, det er fint, det.

Nyttårsmiddag hjemme med alle sju.

Johannes fikk feber nyttårskvelden, så da ble det ikke tur til Aker brygge slik tradisjonen tilsier. I stedet ble det nyttårsutsikt fra balkongen. 

Ingenting å si på utsikten!

1. nyttårsdag. Maria leker med sin nybygde berg- og dalbane mens vi andre koser oss med julefilmen Home Alone. Det blir ikke jul uten Home Alone.

Feiring av epifani, Herrens Åpenbaring, i St. Olav domkirke søndag 5. januar. Nydelig, julepyntet kirke!


Et eventyr å få utforske den store julekrybben i St. Olav. Så mange spennende detaljer!

 Maria og Jesus - og mamma og Maria.

Gloria in excelsis Deo! Englenes lovsang julenatt synges i alle høymesser.

For et tablå! Fantastisk!
Gjør døyen høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit!

Etter messen var det Hellig Tre Kongers fest i Mariagården. Ekte juletrefest med alle de kjente julesangene og tre ringer rundt juletreet (som går hver sin vei, og bytter mellom hvert vers). Til slutt kom de hellige tre konger innom. De var på vei til Betlehem og lurte på om vi visste veien, og om det kanskje hjalp hvis de tok 37-bussen? Alle barna fikk godteposer av kongene. Kjempekoselig fest. 
Millennium Falcon under tålmodig oppbygging.

Seier! Så glad blir du når du er Star Wars-fan og har bygget Millennium Falcon helt selv, helt ferdig.
Etter juletrefesten bar det videre til skøytegåing på Spikersuppa. Vi er så heldige som har tilgang på en skøytebane i gangavstand hjemmefra :)
Triks: Lurt å ta bilde før start, mens alle er forventningsfulle og ingen er slitne i anklene ennå.
Og vips var juleferien over. Takk for følget gjennom advent og jul!