Ettertanke | Askeonsdag | På den dagen skal de faste

Askeonsdag i St. Olav domkirke 2025. Biskop Fredrik Hansen intervjues av NRK om hvorfor vi feirer askeonsdagsmessen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag – dagen da vi går over terskelen til den hellige og nåderike fastetiden sammen. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Faste er tiden for fornyelse av hele Kirken, der vår mor Kirken drar oss nærmere Jesus og puster nytt liv i oss.

I dag ber vi i kirkebønnen: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

Askeonsdag markerer vi med både faste og abstinens. Abstinens vil si at vi avstår fra kjøtt – for Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir kristne tradisjonelt avkall på å spise kjøtt i hele fastetiden. Faste innebærer at friske voksne spiser merkbart mindre. På askeonsdag og langfredag er det vanlig å spise bare ett måltid (uten kjøtt eller vin).

Det viktigste som skjer i dag er imidlertid messen, hvor vi tar imot askekorset. Når presten tegner asken på pannen, sier han: «Vend om, og tro evangeliet!» eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Fastens mål er ikke vektnedgang, men en dypere forvandling. I disse ukene utfordres jeg til å se etter bjelken i mitt eget øye (Matt 7,3), og til å våge å søke sannheten uforferdet, fordi bare sannheten kan sette meg fri (Joh 8,31). St. Josemaria Escriva sier: «Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.»

Det handler om å se med blikket til han som elsker meg betingelsesløst, han som vil helbrede meg. Gud vår Far ønsker bare én ting: ærlige barn. «Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss,» sier den hellige pave Johannes Paul II.

Det rastløse mennesket søker tilfredsstillelse i alt annet enn Gud, men blir bare tørstere og sultnere. Fasten hjelper oss til å bli fri, slik: «Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.» (St. Augustin). Akkurat dette er det fastedisiplinen hjelper oss med. «Fasten er en ytre disiplin som avslører hva som egentlig styrer hjertene våre; hva vi er bundet av», sier pater Pål Bratbak.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran sjokoladeskapet vårt der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Dette er hva fastetiden gir meg: Stadige påminnelser om at jeg trenger Gud. Det er han som gir meg sann trøst, ikke alle de andre tingene jeg fyller tiden og magen med.

Vi mennesker har en gudgitt lengsel etter lykke, frihet, helhet, det fullkomne. Det begjæret og den lengselen kan bare stilles av Gud. Vi er kalt til hellighet. Blir du motløs av å høre det? Ikke bli det. Husk: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg» (Mark Hart). «Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (St. Frans av Sales) «Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

Kallet til hellighet er kallet til å bli lik Jesus, han som er det sanne mennesket. Det er hverken kjedelig eller en byrde å bli den som du er skapt til å være. Det er den dypeste gleden og friheten du kan erfare. 

Så: Ikke gå inn i denne fastetiden halvhjertet! Gå inn i den med dyp lengsel. Må det bli din beste fastetid noensinne! «Gå, sett verden i brann!» (St. Ignatius av Loyola)

Publisert i avisen Vårt Land 5. mars 2025, da Markus 2,18-20 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

NB: Se NRK-reportasjen fra askeonsdagmessen - under de bildene som kommer her nå.

Velsignelse av asken som er brent av palmegrenene fra palmesøndag i fjor. Kirkeåret biter seg selv i halen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fullsatt kirke. Det du ikke ser på bildet, er sideskipene og alle oss som stod bakerst i kirken hele messen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et kvarter etter messen var ferdig.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

NRK-reportasje fra askeonsdagsmessen i St. Olav katolske domkirke

Jeg tipset NRK om at de burde komme og dekke askeonsdagsmessen i St. Olav domkirke i kveld, og jammen kom de ikke! SE den fine reportasjen i NRK Kveldsnytt her på nrk.no. Reportasjen starter ved 7:20 og varer til 8:55, altså i litt over et og et halvt minutt. Utrolig hvor mye de klarte å presse inn på den tiden!

Reportasje fra NRK Kveldsnytt askeonsdag, delt på menighetens Facebook-side.

– Hvorfor er askeonsdag viktig, spurte NRK biskopen.

– Den er viktig fordi den innleder en hellig tid. En tid som er viet Jesus. En tid som er viet bønn - fordi vi vet at så stort, og så viktig for oss kristne er påsken, at vi må forberede oss, svarte biskop Fredrik Hansen. Hør resten av intervjuet her. Dette er klippene som det ikke ble plass til i den flotte NRK Kveldsnytt-reportasjen som ble sendt askeonsdag. 

Her er noen smakebiter/skjermbilder fra NRK-reportasjen:

Biskop Fredrik Hansen: "Vi begynner forberedelser, og fokuserer mot Gud, ikke oss selv."

Biskop Fredrik Hansen: "Det handler om å temme våre egne, ofte unødvendige behov."

NRK-reporteren: "Navnet askeonsdag kommer av den katolske skikken med å få drysset aske over hodet, eller å bli påført et kors av aske i pannen."

Frimodig vitnesbyrd fra Jakob Erdal: "Jeg føler at jeg ikke trenger å bekymre meg for noe. Alt kan skje i verden, men så lenge jeg har Gud, kommer jeg til å være trygg."

 

Hvorfor og hvordan be rosenkransen?

ROSENKRANSEN: Rosenkransbønnen er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Det er en kraftfull bønn. Slag har blitt vunnet, familier har blitt berget, hjerter har blitt omvendt og syndere har blitt helgener fordi de ba rosenkransen.
Foto: Roger Smith/Flickr Creative Commons

Oktober er rosenkransmåneden, derfor passer det godt å løfte opp igjen denne bloggposten om rosenkransen fra 7. oktober 2021.

I denne bloggposten finner du svaret på hvorfor og hvordan du ber rosenkransen. Men aller først vil jeg dele med deg en liten andakt om bønnens makt den 7. oktober 1571, ved et av de mest avgjørende øyeblikkene i Europas kristne historie – for nøyaktig 450 år siden i dag. Dette øyeblikket er hele grunnen til at oktober er rosenkransmåneden.

Ettertanke | Når du er under angrep

På denne dagen i 1571 fant et av de helt avgjørende sjøslagene i Europa sted. Ved Lepanto i Hellas stod en forsvarsflåte fra det kristne* Europa overfor en langt mektigere tyrkisk angrepsflåte. Pave Pius V visste at den kristne flåten var materielt underlegen muslimene, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen. Mens slaget sto ble rosenkransen bedt i gateprosesjoner i Roma.

I seierens time skal den hellige pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.

I dag vet vi at Lepanto-seieren hindret en tyrkisk invasjon av Europa og var avgjørende for Europas kristne historie. Derfor ble oktober til rosenkransmåneden, og 7. oktober er minnedagen for «Vår Frue av Rosenkransen».

Rosenkransbønnens betydning som fredsskaper er ikke noe enestående for Lepanto. Også i 1716 var rosenkransen sentral i forsvaret mot muslimsk ekspansjon i Europa, da en tyrkisk hær ble stoppet og slått ved Peterwardein i det nåværende Serbia. Det samme skjedde i Wien i 1683, da en rosenkransmobilisering førte til at den tyrkiske/ottomanske angrepshæren ble drevet bort. Og i 1955, da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene overraskende trakk seg ut av Østerrike, skjedde det etter en massiv rosenkransmobilisering.

Rosenkransbønnen er så effektiv som fredsskaper fordi den er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Når du ber rosenkransen fordyper du deg i Kristi mysterium, i Jesus, han som er vår fred (Ef 2,14).

Derfor: Når du er under angrep av et eller annet slag, så be. Be om fred. Be uavlatelig. 

«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet 5,7)

«Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146,5-6) Amen!

 Denne andakten ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen den 7. oktober 2014 da Sal 146,5-10 var dagens bibeltekst. 7. oktober 2021 ble bloggposten utvidet slik at den i stedet ble til "Hvorfor og hvordan be rosenkransen".

* Bare en liten fotnote: 

Jeg er vár på å ikke bli "for katolsk" når jeg skriver i Vårt Land, derfor stod det "en forsvarsflåte fra det kristne Europa" på trykk i avisen. Men: Forsvarsflåten var egentlig fra det katolske Europa. Selv om slaget stod ved den greske byen Lepanto, var skipene verken greske eller fra andre ortodokse land, de var heller ikke fra protestantiske land, de var fra Den hellige liga. 

Det var pave Pius V som hadde tatt initiativ til dannelsen av Den hellige liga, som var en felles flåtestyrke ledet av keiser Karl Vs sønn, Don Juan de Austria (Johannes av Østerrike). Skipene var primært fra Spania, Venezia, Genova og Malteserordenen. Det var Den katolske kirke; paven og de katolske landene som reddet Europa i 1571, rett og slett. 

Uten seieren ved Lepanto kunne Europa i dag vært som det muslimske Midtøsten. Med andre ord: I dag er en god dag å takke Gud for at vi fortsatt er frie til å leve som kristne og som frie mennesker i Europa.

 

Den hellige Padre Pio sier:
"Love the Madonna and pray the rosary,
for her rosary is the weapon against the evils of the world today."

Hvorfor be rosenkransen?

Hvorfor ber vi rosenkransen? Biskop Robert Barron har laget en fin, liten video på under tre minutter som forklarer det.

https://www.youtube.com/watch?v=vE247jOt4AA

Det er mysteriene som er selve hjertet i rosenkransen

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesusmeditasjon der vi mediterer over ulike mysterier, ulike hendelser, i Jesu liv og frelseshistorien. Sammen med Maria går vi inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. 

Gjennom selve den konkrete kransen får sjelen og ånden hjelp av kroppen til å holde fast ved bønnen og forbli i den. Dersom du sporer av i tanken, hjelper hånden deg tilbake. Rosenkransen disiplinerer deg. Repetisjonene roer ned tankene. Ved å fordype deg i mysteriene forankrer du bønnen din i evangeliet, i Guds ord, og ikke i din egen fantasi.

Rosenkransen er, som allerede nevnt, et effektivt våpen i kampen mot det onde - i verden, og i ditt liv. Den bringer fred - i verden, og i ditt liv. "Rosenkransen er åndelig medisin", sier pave Frans.

Men rosenkransens dypeste funksjon finner du i mysteriene, som drar deg inn i en stadig dypere relasjon til Jesus. Det er dette Maria, Herrens tjenerinne, alltid gjør når vi nærmer oss henne: Hun fører oss til Jesus. 

Ved å se på Jesus blir du omdannet i hans bilde og blir mer og mer som ham. Det er denne likedannelsen med Jesus, denne helliggjørelsen, som er rosenkransens aller dypeste funksjon. "Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor 3,18)

Det endelige målet for rosenkransbønnen (og for hele den guddommelige frelsesplanen) er at vi skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet (jf. Den katolske katekismen, §259-260).

Be rosenkransen hver dag

Pave Paul VI anbefalte rosenkransbønnen som familiebønn. "A family that prays together, stays together."

Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen.

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred.

"The Holy Rosary offers us a summary of the Gospel, and leads us, in an easy and accesible way, to prayer from the heart." Den hellige pave Johannes Paul II

Utdrag fra pave Johannes Paul IIs apostoliske brev om rosenkransen, Rosarium Virginis Mariae:

"Rosenkransen er min yndlingsbønn. En fantastisk bønn! Fantastisk i sin enkelhet og sin dybde. [...] Enkel, men allikevel dyp, forblir den ved det tredje årtusens begynnelse en bønn av stor betydning. Det er dens skjebne å frembringe en rik høst av hellighet. […]

Rosenkransen er, selv om den åpenbart er mariansk i karakter, i sin kjerne en kristo­sentrisk bønn. I sine nøkterne elementer rommer den hele dybden av Evangeliets fullstendige budskap. […]

Rosenkransen, hvis den blir gjenoppdaget i sin fulle betydning, går inn i selve hjertet i det kristne liv. Den tilbyr en velkjent og likevel fruktbar åndelig og opplærende mulighet for personlig kontemplasjon, formasjon av Guds folk og den nye evangelisering. […]

Men den viktigste grunnen til å sterkt oppfordre til å be rosenkransbønnen er at det representerer det mest effektive middel for å fostre de troende til hengivelse til kontemplasjon over det kristne mysterium. […] Mer presserende enn noensinne [er det] at våre kristne samfunn blir ’ekte bønneskoler’. […]

I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt – i selskap med Maria – blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. [...] I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens ’opphøyede og på alle måte enestående medlem’[…], er på samme tid ’Kirkens Mor’. Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å ’lære ham’. I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor."

Hvordan be rosenkransen?

Hvordan ber du rosenkransen? Fr. Ketih Fournier gir en god forklaring på det i denne fine videoen.

https://www.youtube.com/watch?v=zATQjuyk4Qg

Her er en kort, skriftlig oppsummering av hvordan du ber rosenkransen:

Rosenkransen består av et kors og en krans av perler. Kransen er delt i fem ledd, fem dekader. Én stor perle og ti små perler utgjør til sammen en dekade (du kjenner ordet igjen fra engelsk decade; et tiår). Rosenkransen har altså fem dekader.

Det er vanlig å be rosenkransen for en spesiell intensjon, for eksempel for noen du kjenner som sliter og som trenger din forbønn - eller for hele Norges omvendelse, for den del - hva det nå måtte være Gud som legger deg på hjertet, fordi det er på Hans hjerte.

Vi starter ved korset med å gjøre korsets tegn mens vi sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen." Slik blir vi minnet på hvem det er vi tilhører. Ved "I Faderens" berører du pannen din, ved "Sønnens" berører du brystbeinet/magen, og ved "og Den Hellige Ånds navn. Amen." berører du først venstre og så høyre skulder.

Her ved korset ber vi så den apostoliske trosbekjennelsen. Dette er en fantastisk måte å starte en bønnestund på, ved å bli minnet på hvem det er vi tror på og tilber: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige. Allerede der merker jeg at rosenkransen begynner å gjøre sin virkning. I den allmektiges hender kan jeg hvile. Deretter kommer selvsagt hele resten av trosbekjennelsen. Fantastisk. Vi tror på Jesus Kristus, som ble menneske for vår skyld, som led, død og ble gravlagt, og som vant over døden og synden, og stod opp igjen fra de døde. Halleluja!

På den store perlen ber vi Fader vår - gjerne for pavens bønneintensjoner. Disse finner du alltid på forsiden av katolsk.no, og her: https://www.katolsk.no/praksis/bonn/bonneintensjoner/. Nå i oktober 2021 er pavens intensjon: "Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler. Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft." I november 2021 vil paven at vi skal be for alle som lider av depresjon eller utbrenthet, og slik fortsetter det. Hver måned er det en ny intensjon.

På de tre små perlene etter korset ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. På disse tre, første, små perlene er det vanlig å be for intensjonen om at Jesus skal gi oss mer av de tre guddommelige dydene: Mer tro (1. perle), mer håp (2. perle) og mer kjærlighet (3. perle). Avslutt den 3. perlen med Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc).

På de store perlene annonserer vi det neste mysteriet og ber Fader vår. Vi lever oss inn i mysteriet både mens vi ber Fader Vår og på hver eneste, lille kule i den neste dekaden ("dekade" er navnet på de ti små kulene).

På de små perlene ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. 

På den siste, lille perlen i en dekade, etter Hill deg, Maria, ber vi Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc). Deretter er det i dag vanlig å be Fatima-bønnen.

Helt til slutt, på den aller siste, lille perlen (etter Hill deg, Maria, lovprisningsbønnen og Fatima-bønnen) ber vi Hill deg, dronning (Salve Regina) og avslutter med å gjøre korsets tegn.

Hvor lang tid tar det å be rosenkransen?

De første gangene du ber rosenkransen, bruker du nok minst 30 minutter. Når du har bedt rosenkransen mange ganger, kan det være at det bare tar deg ca. 20 minutter. Men husk: Det er ikke et mål å gjøre det fortest mulig. Målet er ikke å be fort. Målet er å be inderlig, med innlevelse og kjærlighet.

Rosenkransbønn skal ikke være en mekanisk fremsigelse av bønner. Husk hva Jesus sier: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord." (Matt 6,7) Rosenkransen er ikke en magisk greie. Den er kristen bønn, der du tilbringer tid sammen med din beste venn: Jesus.

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier Den katolske kirkes katekisme (§2560). 

"Etter mitt skjønn er den indre bønn intet annet enn å omgåes i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den vi vet elsker oss", sier Teresa av Avila. Dit er det rosenkransen vil lede oss, til kontemplasjonen, til et inderlig vennskap med Jesus, han som elsker deg.

I familien vår har vi mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis - noe som fort skjer når du sovner med en rosenkrans i hendene. Jeg pleier å våkne med rosenkransen fortsatt i hånden neste morgen.
En annen ting jeg liker med denne rosenkransen er at kulene lar seg flytte på så lett. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.

Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.

Rosenkransens mysterier

Her følger mysteriene vi mediterer over, med bibelhenvisninger, slik at du kan lese dem i din egen bibel eller på bibel.no. Deretter kommer bønnene vi ber. 

Praktisk tips: Du finner oversikten over de ulike mysteriene også i den gratis appen Katolsk som du kan laste ned her. I appen klikker du da på "Bønnebok" i toppmenyen, deretter "Rosenkransbønner".

Gledens mysterier

(bes gjerne på mandager og lørdager)

Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk 1,28-38)
Marias besøk hos Elisabeth (Luk 1,39-56)
Jesu Kristi fødsel (Luk 2,1-21)
Jesus blir båret frem i tempelet (Luk 2,22-38)
Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk 2,41-52)

Smertens mysterier

(bes gjerne på tirsdager og fredager)

Jesu dødsangst i Getsemane (Luk 22,39-44)
Jesus blir hudstrøket (Joh 19,1)
Jesus blir tornekronet (Joh 19,2-3)
Jesus bærer sitt kors (Joh 19,17-24)
Jesus blir korsfestet og dør (Joh 19,25-37)

Lysets mysterier

(bes gjerne på torsdager)

Jesus døpes i Jordan (Matt 3, 13-17)
Jesus fremstår under bryllupet i Kana (Joh 2, 1-11)
Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Mark 1, 14-15)
Jesus forklares på berget (Luk 9, 28-36)
Jesu innstifter nattverden (Matt 26, 26-29)

Herlighetens mysterier

(bes gjerne på onsdager og søndager)

Jesu oppstandelse fra de døde (Joh 20,1-10)
Jesu himmelferd (Apg 1,6-11)
Den Hellige Ånds komme (Apg 2,1-12)
Marias opptagelse i himmelen (Åp 11,19-12,1)
Marias kroning i himmelen (Åp 12,1)

Her er bønnene vi ber i rosenkransen

Trosbekjennelsen

Bes ved korset

Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper,

og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,
som fór ned til dødsriket, sto opp på den tredje dag fra de døde,

fór opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.

Amen.

Fader vår

Bes ved de store perlene

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Amen.

Hill deg, Maria

Bes ved de små perlene

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, (Luk 1,28)
velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)

be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16)

Amen.

Lovprisningsbønn

Bes etter hvert ledd av rosenkransen

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet.

Amen.

Fatima-bønnen

Bes etter lovprisningsbønnen

Dette er bønnen som barna lærte fra Jomfru Maria i Fatima

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger din nåde mest. Amen.

Salve Regina | Hill deg, Dronning

Bes som avslutning

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Amen.

Salve Regina på latin

Salve, Regina, Mater misericordiae:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Vita, dulcedo, et spes nostra, salve.

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!

Ad te clamamus, exsules, filii Hevae.

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle.

Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Eia, ergo, Advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte.

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.   

Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende.

Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

I denne YouTube-videoen kan du høre Salve Regina sunget i Sunniva-hulen på Selja.

“To recite the Rosary is nothing other than to contemplate
the face of Christ with Mary.” 

(Pave Johannes Paul II i hans apostoliske brev “Rosarium Virginis Mariae")

Her: Jesu ansikt ved det fjerde av Gledens mysterier: Herrens fremstilling i tempelet.

Hjelpemidler

• Er rosenkransen ny for deg? I appen Katolsk (som du laster ned gratis i både AppStore og Google-play) finner du alle bønnene som brukes i rosenkransen. Du finner også alle mysteriene der.
• Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" ble utgitt av Lunden kloster i 2020. Her hos Lunden kloster kan du bla i et utdrag av boken og finne ut hvor du kan kjøpe den. I denne boken finner du både bibeltekstene som tilhører hvert mysterium, og nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp i meditasjonen.

Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" med nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp når du ber rosenkransen.

LES MER:

• Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet - her på bloggen
• Les meditasjoner til rosenkransmåneden oktober på katekese.no
• Les mer om rosenkransen og Vår Frue av Rosenkransen på katolsk.no 
• Her finner du en oversikt over flere interessante artikler om rosenkransen på katolsk.no (som for eksempel Rosenkransen – en skole i Kristusetterfølgelse)
• Hvis du sliter litt med å forholde deg til Maria, så les dette foredraget jeg holdt for lutheranere i Arendal.

Primstaven | Mikkelsmesse, erkeengelen Mikaels minnedag

ST. MIKAELSKYRKJA: På Selja kan du høre sus av englevinger. Utsikt fra Mikalshelleren på Selja. Benediktinermunkene viet hulekirken, "Norges eldste kirketak", til den hellige erkeengelen Mikael. Skyen på bildet er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et velsignet øyeblikk.
Foto: Lasse Fløde ©, publisert med tillatelse

I dag er det Mikkelsmesse, dagen da vi feirer englenes hærfører - den hellige erkeengelen Mikael. Dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid.

Frem til helligdagsreduksjonen i 1770 var dagen faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.

Overtro og kristen tro

Mange primstavbøker fokuserer på gammel overtro og hvilke værtegn, spådommer og varsler man kan ta av merkedagene i den katolske kalenderen. Selv synes jeg den slags er mindre interessant. Jeg er fascinert av de gamle norske, kristne tradisjonene knyttet til de ulike dagene.

Norske Mikaels-kirker i middelalderen

I middelalderen var det rundt tretti kirker som var viet til St. Mikael i Norge. Den viktigste lå på Selja, der benediktinermunkene hadde viet hulekirken til St. Mikael. Mikaelskirkene lå spesielt til, enten på høye fjell eller åser, eller i huler i fjellet.

I en av mine yndlingsbøker, praktboken "En kurv til min datter", skriver Kristin Solli Schøien:

"Vi vet at det var knyttet tradisjoner og sagn til slike hulekirker langt inn på 1800-tallet. Mange av dem lå vanskelig til; ved Norsjø i Telemark måtte en komme med båt og klatre seg tretti meter opp etter tømmerstokker og taustiger, andre steder var det murte eller hogde steintrinn som var eneste vei."'

Innerst i St. Mikaels-kirken på Selja.
I huletaket finnes rester etter kroker som munkene brukte til å henge lamper i under messefeiringen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

Hulekirker

29. september ble valgt til Mikaels dag på grunn av innvielsen av hulekirken i Gargano, der Mikael i følge legenden viste seg for folket på et berg på 300-tallet. Den hellige erkeengelen er i det hele tatt ofte forbundet med hulekirker, og benediktinerne har alltid sett ham som en spesielt viktig alliert i kampen mot det onde.

Englenes hærfører

På katolsk.no kan du lese en lengre artikkel om Mikael og Mikkelsmesse. Her er et lite utdrag:

"Den hellige Mikael (navnet betyr "Hvem er som Gud?") var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner."

"I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne "krigen i himmelen" bidro til at Mikael i Vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet."

HÆRFØREREN: "Da brøt det ut en krig i himmelen:
Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet
sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det
 fantes ikke lenger plass for dem i himmelen." (Åp 12,7-8)
Mosaikk fra St. Markus-katedralen i Venezia.

Slåss mot Satan

Og katolsk.no fortsetter:

"Tradisjonen gir Mikael fire ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen. [...] Michael, row the boat ashore! Alleluia!" synes å romme en reminisens av den meget gamle tradisjonen om erkeengelen Mikael som tar imot og veier sjelene på dommens dag."

Primstavmerket i dag er en skålvekt eller en lur. Kirkebilder viser gjerne den fromme Mikkel enten som sjeleveier med en vekt, eller med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage.

De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael

Ved kalenderrevisjonen i Den katolske kirke i 1969 ble festene for erkeenglene slått sammen, og 29. september er nå minnedag for alle de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen: Mikael, Gabriel og Rafael. Du kan lese mer om erkeenglene her på katolsk.no.

Englenes hærfører, beskytt oss

"Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden."
 (Pave Leo XIII, 1810-1903)

Første gang publisert her på bloggen mikkelsmesse 2012. Oppdatert 29. september 2023.

Midnattsmessefeiring i St. Mikaelskirken på Selja, også kjent som Sunniva-hulen. Sigrid Undset kalte hulekirken for "Norges eldste kirketak".
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Altersteinen etter midnattsmessen 7. juli 2021.

Mange kom og tente lys den 8. juli 2021, på selve seljumannamessen. Dette er den innerste delen av hulen. (Det vil si: Bak altersteinen fortsetter hulen faktisk enda noen meter både bakover og oppover.)

Slik ser St. Mikaelskirken ut fra litt nærmere utgangen.

Inne i hulekirken samler små vanndråper seg som perler på fjellveggen. "Martyrenes tårer", kalte barna dem.

Utsikten fra St. Mikaelskirken kl. 22.40 den 7. juli 2021. Magisk vakkert.

Utsikten over kloster- og helgenanlegget på Selja kl. 22.30 den 7. juli 2021.

Utsikten fra huleåpningen en sommerdag i juli.

Hav, himmel og en hellig øy. Trenger man mer?
"Du er mi øy i havet, Gud."

LES OGSÅ:

• Tre ting du trenger å vite om englene  - fra Fr. Arnfinn Harams artikkel om englene
• Du har en verneengel - det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.
• Bønn til skytsengelen din - den eldgamle, katolske bønnen Angele Dei
• Ettertanke | Dødskampen i Numedalslågen - da skytsengelen min jobbet veldig hardt
• Ettertanke | Engler og profeter -  Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes.
• På katolsk.no: "De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael"
• På katolsk.no: "De hellige verneengler"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?" 
• Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

Ettertanke | Den brølende løven

LØVEN AV JUDA: I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun».

Foto: copyright © Saint Mary’s Press, used by permission

Noen ganger kler djevelen seg ut som det han var før fallet: Lysets engel. 

Selv om han ikke lenger utstråler Guds lys, kan han like fullt være tiltrekkende. Forførende. Tiltalende. Fristende. Overtalende. Så manipulerende at du knapt merker hvor djevelsk han egentlig er. Før etterpå. Når ting er gått i stykker. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» sier Paulus, før han fortsetter: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.» (1. Kor 10,12-13). Stol på det. Se etter utveien.

Andre ganger er djevelen slik Peter skriver: «Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Pet 5,8) Når du er under direkte, åpent angrep er det lettere å skjønne hva som skjer. Like fullt er det skummelt – å stå der og se djevelskapen midt i øynene. Fullt angrep midt i ditt eget liv. Peters råd er klart. Han sier ikke: «Gi opp og løp.» Han sier: «Stå ham imot, faste i troen». (1. Pet 5,9)

Faste i troen på hva? På at det går bra? På at det ikke er noe å være redd for?

Faste i troen på at det finnes en sterkere løve (1. Mos 49,9). Løven av Juda. Den seirende. «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret.» (Åp 5,5)

I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun», «øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.» (Åp 1,10 ff)

Ikke la deg lure av djevelen. Verken når han later som han er en engel eller når han later som han er Løven. Uansett hva du går gjennom av fristelser og angrep, er løsningen én: Gå til Jesus. Stol på Jesus.

Alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Pantokrator, Allherskeren. Han er den første og den siste og den levende!

«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» (1. Pet 5,10)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. februar 2023 da 1. Korinterbrev 10,10–13 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Likte du denne teksten? 

Da får du nok også noe ut av ettertanken "Vil du være Gud?" som handler om fristelser, prøvelser og dyden selvbeherskelse.

Ettertanke | Uansett hva som skjer

«Martyrion» betyr vitne. Og det må alle som følger Jesus være forberedt på å være – vitner, med hele sitt liv som innsats. I kirkekunsten blir Den hellige Sunniva alltid avbildet med en stein i hånden, på grunn av steinraset som gjorde henne til Norges første martyr. Her: Sankta Sunniva fra Otterøy kyrkje.

(Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet)

Den 25. januar 2008 gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Jeg var sikker på at det var et riktig valg. Samtidig kjente på en uro og et stort alvor, fordi vi lever i en så spesiell tid. 

Inni meg ba jeg: «Jesus, jeg vet ikke hva det er jeg sier ja til nå. Det kan til og med være martyriet for alt jeg vet. Men jeg vil si ja til å gå denne veien. Uansett. Jeg går der du vil. Jeg er ikke på jakt etter det som er lett, men det som er rett. Jeg vil det du vil, Jesus.»

Deretter samlet jeg alt det motet jeg hadde, tok Jesus i hånden, gikk fram til alteret, og sa: «Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner. Denne tro som jeg nå bekjenner [her la jeg hånden på evangelieboken] og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.»

I alle disse 5144 dagene har jeg vært uendelig takknemlig for at Gud har berget meg inn i Kirken. Samtidig er alvoret fortsatt der. Jeg tror at Norge skal bli Guds igjen, og er det én ting vi vet, så er det at der hvor Guds rike går fram oppstår det åndskamp (Ef 6,12). Da gjelder det å ta på Guds fulle rustning (Ef 6,10ff), og å vite at: «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Joh 15,18-21)

Jeg vet. Det høres ikke greit ut. Vi vil bli elsket, ikke hatet. Men da hjelper det å holde fast ved dette: Jeg ER elsket. Jeg er så høyt elsket av Gud at det betyr fint lite om verden ser opp eller ned på meg. Løsningen ligger i å ha ærefrykt for Gud. Når jeg søker ære hos Gud, ikke mennesker, blir jeg fri fra de andres blikk.

Vi er ikke kalt til å være «den populære og suksessrike kirken». Vi er kalt til å være den lidende og seirende kirken. Det er noe annet. 

Dagens nordmenn er i desperat behov for å møte åndsfylte kristne og fylden av troen, ikke en sekularisert, dvask, utvannet kristendom. Bare når vi taler sant og godt om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri. I tillegg må vi leve troen. Virkelig elske – ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet (1. Joh 3,18). Elske våre fiender. Be for dem som hater oss. La Guds lys skinne gjennom oss. Ha barmhjertighet mot alle. «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» (Ef 6,10)

Bare Gud vet hva framtiden vil bringe, og hva som da vil kreves av oss. Men det greske ordet «martyrion» betyr jo ikke opprinnelig «en som blir drept for sin tro». Martyrion betyr vitne. Og det må alle som følger Jesus være forberedt på å være – vitner, med hele sitt liv som innsats. Mitt liv er Guds, Herrens, enten jeg lever det her eller der, på den ene eller andre siden av døden.

Jeg lever livet mitt i lyset av Kristi oppstandelse og i forventning om at han kommer igjen. Det betyr at framtiden ser lys ut, uansett hva som skjer. Derfor tør jeg å be med den hellige Birgitta av Vadstena: «Vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23.02.2022 da 1 Joh 3,13-20 var dagens bibeltekst.

Ettertanke | Leid, milde ljos

"Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg." 
Foto: Martin Fisch/Flickr Creative Commons

En av de viktigste kristenlederne i England på 1800-tallet, var den hellige John Henry Newman – anglikaneren som ble katolsk kardinal. Hans bispemotto er et av de fineste jeg vet om: "Cor ad cor loquitur". "Hjerte taler til hjerte". Kan egentlig noe treffe et hjerte hvis det ikke kommer fra et hjerte?

Denne bloggposten er fra 27. februar 2019, men jeg tenker det passer fint å løfte den opp igjen her nå i anledning kardinal Newmans minnedag, som er i dag, 9. oktober.

I Norge er kardinal Newman (1801-1890) kanskje mest kjent for salmen sin "Lead, kindly light":

"Leid, milde ljos,
igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!
Eg gjeng i myrke natt
langt frå min heim,
leid du meg fram!
Før du min fot;
eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt,
eitt steg er nok åt meg."

Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg. Da ber jeg om lys. Mildt lys. "Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim."

Jesus selv sier det rett ut: "I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33)

Pave Johannes Paul II minner oss om det samme når han sier:

"Det finnes ikke noe ondt vi kan møte som Kristus ikke møter sammen med oss. Det finnes ingen fiende som ikke Kristus allerede har overvunnet. Det finnes ikke noe kors å bære som Kristus ikke allerede har båret for oss, og som han ikke bærer sammen med oss nå."

Også Vårt Lands grunnlegger Ronald Fangen synger det samme budskapet inn i meg, gjennom salmen sin "Guds menighet er jordens største under":

"Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte, fra Ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler, som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel, men kjemp frimodig - se, jeg kommer snart!"

I dag synes jeg du skal finne fram musikkstrømmetjenesten din og unne deg å lytte i 4,5 minutter til SKRUK som synger "Leid, milde ljos" på plata "Dype stille sterke milde" [lenke til Spotify] 

Må Gud velsigne dagen din og veien din. Spesielt hvis du går i myr i skodda.

"Di makt hev signa meg,
då veit eg visst
du leider enn
i myr og fjell og heid,
og so til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler
engleåsyn blid,
som eg hev elska før,
men mist ei tid."

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. februar 2019 da Joh 16,25-33 var dagens bibeltekst

Dagens utsikt fra trikken i Oslo, nede ved Rådhuskaien, 27. februar 2019, da andakten stod på trykk i Vårt Land. Særdeles passende tåkevær i dag, må jeg si. Fint å få hjelp av Skaperen til å få kontekstualisert budskapet 😇

«To be deep in history, is to cease to be Protestant.»
Den hellige John Henry Newman, ekspert på kirkefedrene

Lytt til en norsk miniserie om den hellige John Henry Newman

Oppdatering på minnedagen, 9. oktober, i 2021: 

Katolske St. Rita radio lar oss bli bedre kjent med den engelske helgenen St. John Henry Newman i en miniserie over fire episoder. Hva var Guds plan med hellige John Henry Newman og hva har Gud har gitt Kirken gjennom ham? 

Jeg har ikke rukket å lytte til dette foredraget ennå, men det ble holdt av pater Erik Andreas Holth, som er både kapellan i St Paul menighet i Bergen og lærer i videregående skole. Ham kjenner jeg godt fra de sju årene mine i St Paul menigheten. Derfor vet jeg at miniserien er så bra at jeg kan anbefale den uten å ha hørt den selv først 😇

Kunnskapsrike p. Erik Andreas Holth er alltid vel verdt å lytte til. Her i gymsalen til St Paul skole i Bergen.

Foto: bergen.katolsk.no

"There is no evil to be faced that Christ does not face with us.
There is no enemy that Christ has not already conquered.
There is no cross to bear that Christ has not already borne for us,
and does not now bear with us."
Foto: AZ Quotes

 "Dype, Stille, Sterke, Milde" av SKRUK. Ah. Den gjør det som coverbildet lover: Vasker sjelen din dypt, stille, sterkt og mildt. Jeg hadde ikke hørt SKRUK siden jeg bodde hjemme i 1995. Har noen vage minner om slitsomme panfløyter etc., så jeg hadde nok ikke funnet på å lytte til denne innspillingen hvis det ikke var for at jeg selv var blitt tipset om den. Men altså: Denne anbefales.

Mine topp 5-favoritter: "Leid milde ljos", "Alltid freidig når du går", "Jesus det eneste", "Guds lille helgenskare" og "Den stunda i Getsemane". Spesielt den siste, faktisk. Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. Mektig. Anbefales!

Her finner du "dype stille sterke milde" på Spotify.

Det står en flott statue av kardinal John Henry Newman utenfor Brompton Oratory i London.
Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen 

De har veldig fine messer i Brompton Oratory. Anbefales hvis du er i London. Hva er finere enn engelsk korsang blandet med katolsk liturgi og forkynnelse? Ah! En venn av meg er sikker på at engelskmennene kommer til å stå for musikken i himmelen. Jeg skjønner hva han mener :)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen , 1. pinsedag 2018

Et av sidealtrene i vakre Brompton Oratory. Mange kom hit for å feire pinse da vi var til messe 1. pinsedag 2018.

Skriftestolen i Brompton Oratory er så vakker fordi det som skjer her inne er så vakkert: Her blir mennesker satt fri, og går ut igjen som nye mennesker, med fri pust og rak rygg. En meget vakker vaskemaskin.

En liten hvilepause ved inngangen til Brompton Oratory. Kirken ligger like borti veien for Harrod's.

Westminster Abbey. Jeg trodde jeg hadde delt en bloggpost om London-turen tidligere, men det ser jeg at jeg ikke har gjort. Her kommer derfor et slags London-appendiks til dagens ettertanke.

Dette er Westminster Abbey, kroningskatedralen som ble anglikansk ved reformasjonen. Lengre nede i gata ligger den nyere, katolske katedralen Westminster Cathedral. Jeg vil anbefale å ta en tur innom bokhandelen St. Paul's som ligger rett ved siden av den katolske Westminster Cathedral. Der har de alt mulig. Ikke bare et svært rikholdig utvalg av bøker, men også kristen kunst som ikoner, krusifikser, korssmykker, medaljonger, smykker, statuer, kort, plakater - alt hva hjertet kan begjære, i grunnen.

Sunniva med ny London-paraply på vei til evensong i St. Paul's Cathedral.

Vi var ikke bare i kirker, altså. Regent's Park er nydelig!

Stas med tur i London Eye i solnedgangen.

To søstre på Sealife.
En søster i livet er godt å ha.

Hvem er heltene i et samfunn? Det sier mye om hvor et samfunn er på vei. Vi fant ikke mange helgener på Madam Tussaud, men vi fant Usain Bolt, sprinteren som alltid korset seg før han løp og som pekte mot himmelen når han vant.

De brave vaktene i Tower/alle deltakerne på jenteturen.

Det vakreste rommet i the White Tower er St. John-kapellet, der konger, dronninger og de som bor i Tower of London har bedt i over 900 år.