En helg i solidaritet med Ukraina

Det var bred politisk deltakelse i fakkeltoget til støtte for Ukraina på ettårsdagen for invasjonen 24. februar. I bakgrunnen toner Utenriksdepartementet flagg.

Det var sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon, 24. februar 2023.

Du så kanskje det store fakkeltoget i Oslo på Dagsrevyen? Der gikk politikere i front, med bred politisk støtte til Ukraina. I følge politiet deltok 4000 personer i solidaritetsmarkeringen som startet med appeller og musikk foran Stortinget. Fakkelttoget gikk deretter forbi Slottet, Utenriksdepartementet og den ukrainske ambassaden, før det endte ved Nobels Fredssenter.

I dag var jeg på en nydelig salgsutstilling av ikoner malt av ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge. En bilderapport fra helga følger under her.

Øverst fra venstre: 1. «Solidaritet. Samhold. Styrke.» står det på fanen.

2. Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen holdt en klar appell om fortsatt, konkret støtte til Ukraina.

3. Overraskelsen: Ukrainas Eurovision-kandidat 2023 Jeffery Augustus Kenny med elektronicabandet Tvorchi fra byen Ternopil var flydd inn til Oslo for å synge på solidaritetsmarkeringen.

4. «Det trengs mer solidaritet med Ukraina, ikke mindre» sa Oslos ordfører Marianne Borgen.
Alle fire foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Folkehavet på Eidsvolds plass. Nede i venstre hjørne takker jeg Ola Elvestuen for Venstres tydelige støtte til Ukraina. På grunn av kulden var det bare tre partier som fikk taletid under arrangementet: De to styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Og Venstre. 
Foto: Caroline Serck-Hansen

Sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon. Oslo KrF og KrFU var selvsagt med!

Foto: Tom Rune Orset, TV 2, publisert med tillatelse

Fakkeltoget ble også med i NRK Dagsrevyen.

https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19022423&t=41s

Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen

Hele 4000 personer trosset minusgradene og gikk i det fredelige fakkeltoget.

KrF-ere foran Nobels Fredssenter. Fra venstre: Sigurd Flø Gustad, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset, meg og Trine Lise Aasheim fra Oslo KrF fylkesstyre, Ylva Bang fra sentralstyret i KrFU og Marie Knutsen Lid, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset.

Etter høymesse og kirkekaffe med vårruller i St. Olav menighet søndag, la vi veien innom St. Olav bokhandel i Akersveien.

Litt lengre oppi Akersveien ligger den russisk-ortodokse Hellige Olga menighet.
Her var det siste dag i en salgsutstilling av nydelige ikoner, malt av to ukrainske kunstnere som har kommet til Norge som flyktninger. Alle ikonene er malt i Norge etter krigens utbrudd.
Bildet viser ikonostasen i kapellet (ikke utstillingen).

Kristi dåp.
Jeg elsker dette ikonet, malt av Oksana.
Fargene er enda vakrere i virkeligheten enn på dette bildet. Rammen rundt har mer av det samme rødskjæret som er i fjellet.
Det er det vakreste ikonet av Herrens dåp som jeg noen gang har sett.

SE på det detaljnivået! Fiskene i vannet, gullvirvlene i Jordan-elven, de avstemte fargene, helt vidunderlig!

Men det er i ansiktene at en ikonmaler virkelig avslører hvor dyktig hun er.
SE på de gode ansiktene!
Dette ikonet har jeg lyst til å se på i timesvis.
Det er et ikon som leder meg inn i bønn, og nærmere Jesus. Hvis jeg nå bare kan klare å finne 8000 kroner, så kan det velsigne familien så lenge jorden består.
Ordet betatt eller forelsket er egentlig for svakt til å beskrive min opplevelse av dette ikonet. Det er likevel ikke et eie-begjær jeg kjenner på. Jeg har møtt på nok av det opp gjennom årene til å gjennomskue "havesyken" når jeg blir truffet av den.
"Kjærlighet ved første blikk" er mer beskrivende. Det føles som vi hører sammen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal finne 8000 kroner. Jeg fatter ikke hvordan Gud skal fikse det. Vel, enten gjør han det, eller så er det noen andre som blir velsignet.

"Jeg vil be for farfar. Jeg fikk ikke bli kjent med ham, siden han døde før jeg ble født, men jeg er glad i ham for det." Sitat Maria, 8,5 år.

Ett til glimt fra Hellige Olga kapell. Menigheten er russisk-ortodoks og har flere ukrainske flyktninger som medlemmer.

Hellige Konstantin sammen med hellige Helena som er min fermingshelgen og som jeg tok fermingsnavn etter.

En tur hjemom før det bar ut igjen.
Jeg får ikke sagt hvor inderlig klar jeg er for at det skal bli vår nå.
Det hjelper å se på tulipaner og ferskenblomster som blomstrer på bar kvist.

Turen bar videre til Deichman Bjørvika, Norges største bibliotek. Det er skam å melde første gang jeg var der. Her ser jeg ut mot Operataket i solnedgang. Det var spesielt å merke hvor mange ukrainske barn og kvinner som var på Deichman. Ukrainske bøker var også godt synlig over alt, inkludert på barneavdelingen.

Maria astronaut svever på Deichman.
Snart har hun fullført ni runder rundt solen.
Velsignede lille Maria. Hvilken verden kommer du til å se?

Les også:

• Nyttårsdikt: The Gate of the Year/God Knows - det nydelige, trøstende diktet som dronning Elizabeth som 13-åring gav til sin far kong George i 1939, like før 2. verdenskrig brøt ut - sitert i en bloggpost fra 13. januar 2022 der jeg skrev "Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er svært sannsynlig."
  
  
• Noe godt som det er verdt å kjempe for - fra halvårsmarkeringen av krigsutbruddet
  
  
• Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці
  
  
• Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte
  
  
• Ettertanke | De hjelpeløses skrik
  
  
• Ettertanke | Si til de urolige hjerter

Noe godt som det er verdt å kjempe for

Maria og jeg foran Stortinget 24.08.2022.

Da jeg vokste opp, opplevde jeg verden som et forutsigbart og stabilt sted der ting gikk bedre og bedre. De siste årene har det verdensbildet fått seg noen ganske solide sprekker. Med Putins angrepskrig mot Ukraina ble ting skrudd enda mer til. 

Det aller siste er at Norad-sjefen roper varsko om et historisk vendepunkt: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. Og Natos generalseretær advarer mot Putins planer i nord. Bare for å nevne noen få ting.

Hva gjør du da? Du engasjerer deg i politikken og gjør det du kan - til enhver tid. Akkurat nå i august betød det for min del å ta initiativet til at Oslo KrF skulle stille opp og gi vår støtte til Ukraina på deres uavhengighetsdag 24. august. Denne dagen var det også nøyaktig et halvt år siden Putin gikk til full angrepskrig på Ukraina 24. februar 2022.

Vi ble en fin gjeng fra KrF som først deltok på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget. Deretter gikk vi i demonstrasjonstog til den russiske ambassaden der KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holdt en veldig god appell. Jeg gjengir den nederst i bloggposten, i tillegg til at du kan se videoen der.

Men før det: Noen ord fra katolske Tolkien om å kjempe for det gode, og et avsnitt om biografier fra 2. verdenskrig som har formet mitt samfunnsengasjement.

Maria løftet flagget så høyt hun kunne - med gul genser og blå sløyfe i håret.
Hun har et stort og varmt hjerte for barna i Ukraina, og passer på at vi ber for Ukraina hver kveld.

Full of darkness and danger they were

I urolige tider henter jeg fram den katolske forfatteren J. R. Tolkiens ord, lagt i munnen på hobbiten Samwise Gamgee i trilogien Ringenes Herre:

"It's like in the great stories, Mr. Frodo. The ones that really mattered. Full of darkness and danger they were. And sometimes you didn't want to know the end. Because how could the end be happy? How could the world go back to the way it was when so much bad had happened? 

But in the end, it’s only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer. Those were the stories that stayed with you. That meant something, even if you were too small to understand why. 

But I think, Mr. Frodo, I do understand. I know now. Folk in those stories had lots of chances of turning back, only they didn’t. They kept going, because they were holding on to something. That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” 

Dette er den evangeliske grunnfortellingen: Uansett hvor intenst mørket er, uansett hvor intens djevelskapen er, så vil verdens historie ende med at det går bra til sist. Lyset er sterkere enn mørket. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det gode vil seire.

Helgen før Ukraina-demonstrasjonen varmet jeg opp ved å lese på nytt to bøker: "Det angår også deg", Herman Sachnowitz' fortelling fra et av de uhyggeligste kapitlene i menneskehetens historie, samt "Og tok de enn vårt liv", sagaen om Morset-familiens sterke kristne tro, store offer og motstandskamp under krigen. Det føles absurd å ligge trygt på en solseng på terrassen og lese om dette ytterste, djevelske mørket, men samtidig er det jo nesten SÅ mye lys som må til for at man skal klare å gå inn i dette mørket.

Utsnitt av bokhyllen hjemme, avdelingen for biografier fra 2. verdenskrig.

Det angår også deg

Allerede på ungdomssskolen leste jeg «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz, «Og tok de enn vårt liv» om Morset-familien, «Fange i natt og tåke» av Trygve Bratteli, «Jeg vil leve» av Oscar Magnusson, «Benådet» av Gunnar Hellesen, «Natt og tåke» av Kristian Ottosen, «Seilas gjennom natt og tåke» av Arne Brun Lie, «Ni liv» og selvsagt Anne Franks dagbok (jeg var tross alt ungdomsskoleelev). For å nevne noen. Jeg leste også mange flere biografier fra 2. verdenskrig (for eksempel alle av Max Manus), men dette er de som satte sterkest spor i meg. 

Vi hadde et veldig godt skolebibliotek på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. I dag har jeg sørget for å sikre meg disse bøkene til min egen bokhylle, takket være muligheten til å kjøpe bøker fra alle Norges antikvariater gjennom Antikvariat.net.

Som 17-åring besøkte jeg konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sammen med klassen min, og som 19-åring besøkte jeg Yad Vashem, The World Holocaust Remembrance Centre. Alt dette - både det jeg leste og det jeg så med egne øyne - gjorde uutslettelig inntrykk, og har medvirket til å forme mitt politiske engasjement.

Selv om jeg har vært fullt klar over hvor ondt mennesket er helt siden jeg som nesten-et-barn leste øyenvitneskildringene fra 2. verdenskrig, så har jeg tenkt på denne djevelskapen som noe som tilhører fortiden i siviliserte samfunn. Det er jeg ikke like trygg på lenger.

Både Dagen og Vårt Land melder nå at russiske jøder flykter til Israel i hopetall. Hele 20.500 av Russlands rundt 165.000 jøder skal ha flyttet til Israel siden mars, melder BBC. I tillegg har tusenvis av russiske jøder reist til andre land enn Israel. Det gjør sterkt inntrykk å lese, og kan være et stygt varsel om hva som er i vente. 

Jødene er som sivilisasjonenes kanarifugler. I tidligere tider hadde arbeiderne med seg kanarifugler i gruvene for å få et tidlig varsel om farlige gasser. De reagerte nemlig på gassene før et menneske kunne merke dem. Erfaringsmessig er det slik at hvis jødene begynner å forlate et land, er det et symptom på noe verre, det er et forvarsel om et større sivilisasjonssammenbrudd som vil ramme flere enn bare jødene. Jeg beklager at jeg høres så pessimistisk ut nå, men dette er tegn i tiden som det er vanskelig å ikke si noe om.

Fotoalbumside fra da jeg var i Yad Vashem påsken 1996. Med håndskrift står det:

"YAD VASHEM: Martyrenes og heltenes minnelov - Yad Vashem - ble vedtatt i Knesset i august 1953. I nærheten av Herzberget lagde man så et minneområde for ofrene fra andre verdenskrig: 6 millioner jøder, hvorav 1,5 millioner jøder var barn...

Barna har en egen minnesal der det er helt mørkt, med noen få (5) stearinlys i midten. Ved hjelp av speil blir det 1,5 millioner små lyspunkter.

Døgnet rundt leses barnas navn opp i speiltunnelen. Det tar mange år mellom hver gang et barn nevnes om igjen..."

KrF-ere fra Oslo og Viken deltok på den store solidaritetsmarkeringen for Ukraina.

Vi holder fast ved dette: "That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” (J.R.R. Tolkien)

Oslo KrFs fylkesleder Lilly Kristin Langnes løfter opp Ukrainas nasjonalblomst, solsikken.

Solsikkene var plukket på selvplukk til inntekt for barn i Ukraina.

Sterkt å markere Ukrainas uavhengighetsdag sammen med så mange ukrainere og så mange norske organisasjoner. Vi står sammen for Ukrainas fred og frihet!

Klart for avgang. Et enormt langt flag gikk først i toget.

Toget passerer slottsbakken.

Vera Olsnes (til venstre) er ivrig KrF-er og hører til i St. Hallvard katolske menighet. Her går vi sammen i Drammensveien på vei til den russiske ambassaden.

Solidaritet med Ukraina.

Framme. Den russiske ambassaden er den hvite bygningen bak trærne rett frem på bildet.

Fint å bli løftet høyt opp når folkemassen er stor og det er vanskelig for deg å se fordi du er i barnestørrelse

KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holder appell nær den russiske ambassaden.

I dette videovinduet kan du lytte til Dag Inge Ulsteins appell:

Her er hans manus, kontrollert mot fremføring.

Kjære venner! Kjære brødre og søstre!

Det er er sterkt å få stå her sammen med dere i dag, på uavhengighetsdagen: Å gå sammen og gråte sammen og rope om fred, frihet, sannhet og rettferdighet.

Ukrainas barn lider.
Mer enn en tredjedel av Ukrainas barn er fordrevet fra sine hjem.

Mer enn halvparten av Ukrainas barn hadde ikke noen skole å komme tilbake til etter sommeren.

Russland har bortført og tvangsadoptert hundrevis av ukrainske barn til fremmede russere. Revet bort fra foreldrene sine, transportert milevis unna sin familie, sitt land, sitt folk – og sin trygghet.

Mer enn tusen barn – mer enn tusen barn! – er drept eller såret av Russlands bomber.
Ja, nesten hvert eneste ett av Ukrainas 5,7 millioner barn er påført traumer av Russland.
Putins terror rammer en hel generasjon.
Krigen som har herjet i langt mer enn et halvt år i dag – den må stoppes NÅ!

Så, Putin – stopp bombingen!
Stopp folkerettsbruddene!
Stopp nedslaktingen av sivile!
Stopp terrorbombingen av ukrainske byer!
Stopp ødeleggingen av barns framtid!

Så vet vi at det også finnes modige russiske stemmer som står opp mot regimet, som risikerer både liv og frihet i møte med denne ondskapen.

Vi vil likevel rette en oppfordring til russiske stemmer, og spesielt til kirkens ledere i Russland:
Stå opp for sannhet!
Stå opp for fred og forsoning.
Stå opp for menneskeverd og nestekjærlighet.

Si nei til vold, si nei til hat , si nei til undertrykking.
Historiens dom vil være hard over ledere som innynder seg hos makta – og legitimerer overgrep, vold og undertrykking.

I dag feires uavhengighetsdagen i bomberom. Men vi ser fram til dagen når Ukrainas barn igjen skal få feire uavhengighet, frihet og fred med fest i gatene!

Vi står sammen. Vi står sammen med Ukrainas barn. Vi står sammen med Ukraina.

Slava Ukraini! Leve Ukraina!

Les også andre bloggposter om Ukraina:

• Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte
• Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці
• Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Solsikker for Ukraina

Solsikker i morgensol.

I morgen, 24. august, er det Ukrainas uavhengighetsdag. 

Det er også nøyaktig et halvt år siden krigen i Ukraina startet 24. februar 2022. 

Jeg ser fram til å delta på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget klokken 17 onsdag den 24. august. Solsikkene står her og varmer opp fram til det - morgen og kveld 🌻🌻🌻

Solsikker i mildt kveldslys - uten noe filter.
Refleksjonen fra et av nabovinduene sendte kveldssolen inn til solsikkene i går kveld.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Slik ser en samfunnsengasjert katolsk kristen ut en kveld i august. 
Ca. alt som kan krype og gå av organisasjoner i Oslo er med som medarrangører, og vi i Oslo KrF er selvsagt én av dem.

Programmet

Her er dagens program den 24. august 2022:

Eidsvolls plass kl. 17.00 – 17.50:
• Ingebjørg Bratland åpner med den den ukrainske nasjonalsangen.
• Et minutts stillhet for ofrene i krigen.
• Appeller fra Den ukrainske forening i Norge, Norsk-ukrainsk venneforening og den ukrainske ambassaden.
• Appeller fra norske politikere, blant annet Erna Solberg, Raymond Johansen og Ola Elvestuen.
• Appell fra ukrainske flyktningeungdommer.
• Ukrainsk sang ved FolkeMelodi. De vil også avslutte med den ukrainske nasjonalsangen.

Demonstrasjonstog kl. 17.50 – 18.15:
Markeringen fortsetter mot den russiske ambassaden, med sang og musikk underveis.

Avslutning Drammensveien kl. 18.15 – 18.45:
Markeringen avsluttes med taler fra partier, organisasjoner og musikk i Drammensveien.
Kom, kom og bli med!

Les også her på bloggen:

• Kyiv kammerkor | Bønn til den velsignede Jomfru

Ettertanke | Si til de urolige hjerter

"USIKRE TIDER. I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika."
Faksimile: Forsvarets Forum oktober 2014

 

En ettertanke om å leve i usikre tider - skrevet i 2014, oppdatert i 2022.

Jeg husker godt det nummeret av Forsvarets Forum i 2014 der Jens Stoltenberg var avbildet, og det stod med krigstyper: «USIKRE TIDER». NATOs nøkterne generalsekretær sa at fred og stabilitet i Norge og Europa ikke lenger er noen selvfølge. Det gjorde noe med meg, langt der nede i hjertet et sted; det at krig ikke lenger er utenkelig. For i hele mitt liv har det jo vært utenkelig.

Jeg trenger å forholde meg til den nye sikkerhetssituasjonen. Til virkeligheten. Når Russland nå har gått til angrepskrig mot hele Ukraina lyser advarselen enda kraftigere i ansiktet på meg. Ingen vet hva som vil skje nå.

Men jeg trenger å lytte til den andre stemmen også. Den som sier: «Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,3-4)

Nyhetsbildet de siste årene har lært meg én ting: At salmisten har rett. Det er bare i overgivelsen til Gud at sjelen min har ro. «Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.» (Sal 62,2)

Mine tider – og dine tider – er i Guds hånd, uansett hva som skjer. (Sal 31,16)
I kveld vil jeg i tankene dra til karmelittnonnene i Tromsø og forene meg med dem i deres sterke, vakre sang – i den kveldsbønnen som alle klostre og alle katolske prester over hele verden ber hver kveld:

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. (Alle bøyer seg i tilbedelse under dette leddet).
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Og ja, si det mange ganger, også hvis du er alene. For da går det faktisk inn til slutt. Helt inn. Langt der nede i hjertet et sted.

Uansett hvilken tid vi lever i, er det en god, gammel, kristen tradisjon å be med Jesu siste ord før du legger deg om kvelden: «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.» I de hendene sovner du alltid trygt, for der våkner du alltid trygt, enten han lar deg våkne igjen her eller der – i tiden eller i evigheten. Du er trygg uansett. Ingenting kan rive deg ut av Guds hånd. (Joh 10,28 f)

Omarbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2014 da Jes 35,1-7 var dagens bibeltekst

Les også:

• Keltisk bønn - St. Patricks brynje - en av de mest kjente, keltiske bønnene. God å be om morgenen! En smakebit: 

"I dag spenner jeg på meg en brynje av Guds kraft:
Guds styrke til å trøste meg,
Guds kraft til å holde meg oppe,
Guds visdom til å veilede meg,
Guds øye til å se etter meg
Guds øre til å høre meg,

Guds ord til å tale for meg,
Guds hånd til å føre meg,
Guds vei til å ligge klar for meg,
Guds skjold til å beskytte meg,
Guds engler til å frelse meg
fra djevelens snarer,
fra fristelsen til å synde,
fra alle som vil meg vondt
både fjern og nær,
alene og sammen med andre."

• Nyttårsdikt: The Gate of the Year/God Knows - diktet The Gate of the Year ble verdenskjent da Storbritannias kong George leste det i sin radiosendte juletale i alvorstunge 1939. Dikett handler om å gå inn i det truende, ukjente, og er perfekt for en tid som vår.

Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці

Foto: utsnitt fra YouTube-video, filmet av Vladislav Sidorov

Å Gud. Det er så vakkert at jeg nesten ikke holder det ut. Så mye ømhet, så mye styrke. Denne kirken, denne kulturarven og alle disse sangerne er i fare nå. Ingen går lenger tur med barnevognen på promenaden hvor de sang. Kyrie eleison! Herre Gud, forbarm deg over Ukraina!

Da jeg jobbet i Norges Korforbund ble jeg kjent med Beate Styri som er kommunikasjonsleder i Komponistforeningen og leder i Norges Korforbund Oslo-Akershus. På sin Facebook-side skriver hun om en av vår tids fremste komponister fra Ukrania, Hanna Havrylets (Анна Гаврилець), som nylig døde i Kyiv – på krigens tredje dag – i en alder av 63 år.

Jeg slutter meg til Beates oppfordring:

"Hør hennes "Bønn til den velsignede jomfru", fremført av Kyiv Chamber Choir / Камерний хор "Київ" med sin dirigent Mykola Gobdich. Dette gripende verket er en av mange vakre kulturskatter fra en nasjon som nå jevnes med jorden."

Hanna Havrylets' "Bønn til Den hellige Jomfru" er så vakker - og så vakkert fremført av Kyiv kammerkor - at skjønnheten nesten ikke er til å holde ut. Tanken på hvor disse sangerne sannsynligvis befinner seg nå, i bomberom og kjellere, som innkalte soldater eller på flukt med barna uten mannen sin - det er virkelig ikke til å holde ut. Kyrie eleison!

https://www.youtube.com/watch?v=CqjDRlgfkus

Den 25. mars 2022 - på dagen for Herrens bebudelse, dagen da Gud ble kjød inne i Jomfru Maria - kommer Pave Frans til å innvie Ukraina og Russland til Jomfru Marias rene hjerte. 

En god åndelig forberedelse til innvielsen, er å høre Hanna Havrylets musikk og å bli med på å be novenen. Hver kveld klokken 21.00 fram til den 25. mars kan du være med og be novenen sammen med den norske, katolske nettradioen St Rita radio. Bli med og be for fred i Ukraina!

Få også med deg:

• Ettertanke | De hjelpeløses skrik - Med krigen i Ukraina har denne andakten fra 2018 dessverre fått ny aktualitet
• Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse)
• Hva går en innvielse til Jomfru Marias rene hjerte ut på? - en artikkel hos St. Rita radio av Maria Fongen
• Radioprogram om Maria-åpenbaringene i Fatima - en viktig podcastepisode av legkarmelitt og kateket Anne Samuelsen

Min jul - en del uker forsinket

Oss er i dag en Frelser født! Nydelig Kristmesse i den snøkledde hagen til dominikanerinnene i Sta. Katarinahjemmet på Majorstua juledagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg innbilte meg at jeg hadde publisert denne bloggposten i januar, men jeg ser nå at den ble liggende i kladd fordi det var tre bilder som manglet bildetekster. Vel, her er den iallfall - komplettert med de siste tre bildetekstene (som det tok meg under fem minutter å skrive). 

Før den opprinnelige bloggposten starter, vil jeg bare løfte opp det bildet og den originale bildeteksten som jeg skrev til nyttår. Det var slik:

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

Det står jeg fast ved, også etter at Russland gjorde det jeg forutså at de kom til å gjøre. (Vil du ha de beste Russland- analysene: Abonner på Minerva. Det koster bare 99 kroner i måneden.)

Og for sikkerhets skyld, i tilfelle du ikke orker å lese hele denne lange bloggposten, så ta også med deg dette diktet før du går:

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

"And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way".

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East."

Men nå, over til noe hyggeligere, nemlig det som denne bloggsposten handler om: Min jul. Når jeg først har lagt ned så mye arbeid, kan jeg ikke la være å publisere den bare fordi jula er solid over. Så her kommer den. Det føles som en fjern tid, nesten som om det har gått et år allerede.

Min jul

Vi fikk ikke tak i noen av de få billettene som ble lagt ut til julens messer i St. Olav domkirke. Takk og lov fikk vi billetter til juledagsmessen hos dominikanersøstrene på Sta. Katarinahjemmet. Så ble det jul likevel!

Selve julaften feiret vi hjemme, sammen med barnas farmor. I koronatid er det ingen selvfølge at vi kunne feire med henne, så det var vi veldig takknemlige for. Og åtte til bords er jo et selskap, det!

Vi var også veldig takknemlige for at søstrene på Katarinahjemmet åpnet hagen sin og lot oss feire jul hos dem på denne måten, når det var umulig for så mange å få plass i kirkene på grunn av antallsbegrensningen som ligger i koronarestriksjonene. Da ble det jul likevel! 

Kaldt og godt var det, men vi holdt ut. Når noe virkelig koster deg noe, blir det enda mer dyrebart for deg. Å stå der med barna og synge Mitt hjerte alltid vanker og Adeste fideles sammen, og motta Jesus i eukaristien der ute i snøen - det kommer jeg til å huske for alltid. 

Det var koselig å se igjen folk fra menigheten også, i tillegg til mange nye ansikter. Og etter messen var det aking for de minste (klosteret har flere akebrett), og solbærtoddy og kake til alle. Stor stas!

Tusen takk til søster Maria Hong i St. Olav domkirkemenighet som laget denne fine juledekorasjonen til oss!

Det lille nissehjørnet. Maria (7) laget den ekte julenissen, St. Nikolas (han høye til venstre) på skolen.
De fem smånissene laget hun hjemme den siste uken før jul.

Juleverksted hjemme resulterte i disse sjarmerende små skapningene i år.

Det er formiddag julaften, og Maria åpner den siste luken i adventskalenderen.

Julaften formiddag. Kvelden før kvelden ble alt byttet fra lilla til rødt.

Julen har fått rødt som farge i de tusen hjem, til tross for at den liturgiske festfargen er hvitt eller gull. Det skyldes at etter juledag kommer martyrdagene på stripe, og martyrer minnes med blodets farge. 2. juledag feirer vi den første martyren, St. Stefanus. 4. juledag er det minnedagen for de hellige uskyldige barna i Betlehem (drept etter ordre fra kong Herodes som prøvde å drepe Jesus). 5. juledag feirer vi St. Thomas Becket av Canterbury (1180-1170, drept på ordre av Englands konge).

Den svenske maleren Carl Larssons datter Brita med eplekurv hører julen til.

Ingrid (14) og Maria (7) pyntet juletreet på lillejulaften og la gavene under treet.

Julemiddagen med hjemmerøkt pinnekjøtt fra Hardanger er over. Faren min røyker kjøttet selv på familiehytta på Løyning, Seljestad. Deretter steker vi det i ovnen, og drypper det med melk hvert 10. minutt. Sprøtt og saftig på én gang - mmm!
 Nå venter multekrem og både mormors og farmors julekaker.

Julesitater fra pave Frans julaften

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis @Pontifex https://t.co/BvMOjmiLG9

— RagnhildHAadlandHøen (@RagnhildHAaH) December 26, 2021

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis
@Pontifex

«Dear sister or brother, if as in Bethlehem, the darkness of night overwhelms you, if the hurt you carry inside cries out "You are worthless", tonight God responds and tells you: “I love you just as you are. I became little for you. Trust me and open your heart to me".»

1. juledag. Deilig å våkne opp til masse lys når vi skal feire Han som er lyset.
Til høyre har to av julegavene mine sneket seg med i bildet: Den nye boken "St. Sunniva - irsk dronning, norsk vernehelgen" av Alf Tore Hommedal, Åslaug Ommundsen og Alexander o'Hara, samt Unn Falkeids bok "Den hellige Birgitta - Enken som utfordret Europa". Norges kvinnelige nasjonale skytshelgen og Sveriges kvinnelige nasjonale skytshelgen. Sta. Birgitta er i tillegg skytshelgen for hele Europa.

En annen av julegavene mine i år: Sydde, norske flagg til juletreet. Helt nydelige! Vi er så heldige som har et så vakkert, Kristus-merket nasjonalflagg.
"Fra krybben till korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!"
(Eyvind Skeies tredjevers av En krybbe var vuggen/Away in a manger)

Det hev ei rose sprunge.

Julestjerne med telys inni. Det var umulig å få fanget lyset, hvordan stjernen glitrer og reflekterer sollyset.

Johannesprologen (Joh 1,1-18) er alltid dagens evangelium i juledagsmessen. Det blir lest av pater Øystein Lund.

Dagens evangelium: Johannesprologen

Den katolske kirke feirer tre julemesser. Den første er vigiliemessen (altså julaften/julenatt). Den andre er ottemessen, messen ved daggry. Den tredje er juledagsmessen.

Evangeliet i vigiliemessen (altså julaften/julenatt) er alltid juleevangeliet i følge Lukas, Luk 2,1-14 ("Det hendte i de dager at det utgikk befaling fra Caesar Augustus").  I ottemessen leser man Luk 2,15-20 (om gjeternes møte med Jesus, og Maria som gjemte alt i sitt hjerte). I juledagsmessen leses alltid den kraftfulle Johannesprologen, det vil si juleevangeliet i følge evangelisten og apostelen Johannes, Joh 1,1-18:

«I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud.

Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt.

Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og Livet er menneskenes Lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.

Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vitne; han skulle vitne om Lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv Lyset, men han skulle vitne om Lyset.

Det sanne Lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham.

Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud.

Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet.

Om ham vitner Johannes; han roper ut: «Det er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er gått forbi meg. For før meg var han til.»

Og av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans nåde og hans sannhet.

Gud har ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.»

Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1 til 18

Tilbedelse

Etter prekenen kommer trosbekjennelsen. I hver eneste katolske messe bøyer vi oss i tilbedelse under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen. På juledag (og 25. mars, ved Jesu unnfangelse) går vi lengre. Da kneler alle ned mens vi synger "Han er blitt kjød ved Den Hellge Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske". Vakkert, bevegende, mektig. Takk, Jesus! Takk for at du sendte misjonærer helt hit til jordens ytterkant, slik at jeg kan knele her i snøen og tilbe deg.

Avsluttende doksologi: "Ved ham og med ham og i ham, tilkommer deg Gud, allmektige Fader, i Den Hellige Ånds enhet, all ære og herlighet fra evighet til evighet. Amen."

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.
Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. 
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
 Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." Jesaja 9,2 f

(Foto fra Twitter: Søster Dana Benedicta O.P.)
(Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

"Adeste fideles læti triumphantes, venite, venite in Betlehem. Natum videte Regem Angelorum. Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Domuinum." Det var min fineste julegave i år - å få ta imot Jesus i nattverden og stå der sammen med Johannes og Olav som sang med på alle fire versene av Adeste fideles. 

Adeste fideles - Å, kom nå med lovsang

I Adeste fideles i "vanlig" norsk versjon har biskop Per Lønning (1973) oversatt John Francis Wades fire vers. Wades versjon kalles gjerne for "den engelske Cento". Slik lyder den på latin og i Lønnings norsk oversettelse:

1. Adeste Fideles laeti triumphantes,

Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare!

Veníte, veníte in Bethlehem.

Å, kom nå med lovsang til Betlehem!

Natum vidéte, Regem Angelorum:

Kom for å se ham, kongen i en krybbe*!

(*her må jeg bare skyte inn at "Kongen i en krybbe" er et fantastisk bilde, men "Regem Angelorum" betyr Konge over engler/Englenes konge)

2. Deum de Deo, lumen de lúmine,
Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.

gestant puellae viscera

Til oss er han kommet som bror i dag.

Deum verum, genitum non factum:
Sann Gud av opphav, født før alle tider*.

(*Du kjenner kanskje igjen ordene fra den nikenske trosbeskjennelsen: "Deum de Deo, Lumen de Lumine, Deum verum de Deo vero, genitum non factum" som oversettes slik på norsk: "Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt")

3. Cantet nunc io chorus Angelórum

3. Så syng, englehærer, syng med salig jubel!

cantet nunc aula caelestium:

Å syng myriader, i himlens slott.

Gloria in excelsis Deo:
Ære til Gud og fred blant oss på jorden!*

(* "Gloria in excelsis Deo" er det englene sang julenatt, og som vi synger i messeliturgien i både Den katolske kirke og Den norske kirke. Det oversettes til norsk slik: "Ære være Gud i det høyeste".)

4. Ergo qui natus, die hodierna

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Jesu, tibi sit glória

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Patris aeterni Verbum caro factum:

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.

Omkved: Venite adoremus, 

venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, Vår Herre Krist!

Adeste fideles - Å kom, alle kristne

Kjell Arild Pollestad har laget en annen gjendikting. Han har det samme førsteverset av John Francis Wade, men følger den franske Cento og har derfor de tre neste versene av Abbé Étienne Jean François Borderies. Det er denne franske versjonen som står i den norske, katolske salmeboken, både på latin og på norsk.

Her er latin og Kjell Arild Pollestads sangbare versjon sammen:

1. Adeste fideles laeti triumphantes

Å, kom alle kristne, troende, syng lovsang

Venite, venite in Bethlehem;

ja, kom, la oss ile til Betlehem. 

Natum videte Regem Angelorum

Se, hvor han fødtes, kongen over engler.

2. En grege relicto, Humiles ad cunas

Se, hyrder på marken, hjorden nu forlater

Vocati pastores approperant;

og løper til stallen på englers bud

Et nos ovanti gradu festinemus.

Med dem vi iler, jublende til krybben.

3. Aeterni Parentis splendorem aeternum

I barnet vi skuer Gud, vår Faders avglans

Velatum sub carne videbimus,

i kjød åpenbares hans guddoms Ord:

Deum infantem, pannis involutum

sann Gud av sann Gud, svøpes av en kvinne.

4. Pro nobis egenum et foeno cubantem,

For oss ble han fattig, høyet var hans leie

Piis foveamus amplexibus;

til ham skal vi bringe vår hjertens takk.

Sic nos anamtem quis non redamaret?

Hvem vil ei elske, ham som slik oss elsket?

Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Å feire Kristmessen i en snøkledd hage - det kaller jeg ekte, white Christmas. 

2. juledag, 26. desember, feirer vi vanligvis apostelen Johannes' minnedag, men i år falt den 26. desember på en søndag, og søndager har alltid forrang. Søndagen i juleoktaven feires alltid den hellige familie. Hjemme hos oss feiret vi ved å sette opp over 40 år gamle papirklipp av den hellige familie. Min svigermor kjøpte disse på Taiwan, laget av en lokal, kristen kunstner. Det er gull lagt inn i papiret, og figurene er klippet i tynt, rødt papir. Den hellige familie har fått kinesiske klær og kinesisk hårstil. Det synes jeg er fint. "Ordet ble kjød og tok bolig blant oss", og det er naturlig for alle kulturer å se for seg Jesus bli født hos akkurat oss, som nettopp en av oss, slik vi ser ut akkurat her.

3. juledag. En sen, lang julefrokost i spendid solitude. Nyter lammerullen fra Hardanger som foreldrene mine har laget, og kakaoen med kremtopp i en kopp fra Fontgombault-klosteret i Frankrike.

Den lille engelen fra min barndom kommer helt ut av balanse med store lys, så hun passer perfekt til å få brukt opp lysestumper.

Og det ble kveld, 3. juledag, og jeg lukket fornøyd juleheftet Hellig jul etter å ha fått lest hele.

4. juledag, ut på aketur i timesvis i Tinkernparken.

Ble de kalde? Nei. Løping opp akebakken forhindret det. Faktisk pakket de Johannes inn i snø!

Tid for å tenne Maria og Jesus-lyset fra nonnene i Karmel i Tromsø.

Ingrid imponerte ved å legge det nye puslespillet Aldriland av Lisa Aisato. Her er det 500 nesten like brikker.

Vi spiste opp kakemennene vi hadde fått fra mormor i løpet av to dager (24. og 25. desember). Hva gjør man da, når julen knapt har begynt? Man lager nye, så klart. Det er jo i juleferien vi har tid til å kose oss med sånt.

Og der var de stekt. Søte, tynne, sprø.
Det ble mange brett i løpet av tre timer med kjevling.

Jul, jul, strålande, deilige jul!

Nytt av året: Den hellige familie i julekakeform.

Formene kjøpte jeg hos Bok og Media i Akersgata i Oslo.

5. juledag. Det begynner å nærme seg nyttår, og da er det vanlig å velge seg en helgen som man blir mer kjent med det kommende året. Jeg brukte saintsnamegenerator.com og fikk den hellige Gianna (Johanna) Beretta Molla (1922-1962) Hennes minnedag er dødsdagen 28. april, dagen da jeg ble konfirmert i Den norske kirke i 1992. For øvrig var hun yrkeskvinne (lege), mor til fire (alle svangerskapene var ytterst besværlige og fødslene var vanskelige), skigåer, fjellklatrer, pilegrim, kateket og forkjemper for alle menneskers rett til å leve; for ufødte barns menneskelige verdighet. Hun gav livet sitt for at det ufødte, fjerde barnet hennes skulle få leve. Hvis du nå tror at jeg har valgt Gianna fordi hun høres perfekt ut for meg, så har jeg ikke det. Det var saintsnamegenerator.com som gav meg henne. Jeg fulgte forresten Facebook-kommentarfeltet til en katolsk venn, og jeg var den eneste som fikk Sta. Gianna. Hvem får du?

Nyttårsaften. Endelig fant jeg lysfatet som det store julelyset må ha for å stå stabilt.

Fantastisk koselig å ha en god, bergensk vennefamilie på besøk.

Så kom du, det Herrens år 2022.
Nyttårsutsikt fra terrassen.

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way."

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East.

1. januar. På tide å trekke et bibelkort for året. Jammen kom det opp tre på én gang i stedet for ett, og jammen passet de ikke perfekt sammen. Det var nok meningen de skulle komme sammen: Matt 6,34, Sal 37,5 og Fil 4,6-7. Jeg sjekket resten av bunken med kort, og det er ikke sånn at de pleier å handler om at du ikke skal være bekymret. Dette er vel ca. de eneste tre av de 100 bibelkortene som gjør det, faktisk.

Betyr det at det kommer til å skje masse fælt som jeg ikke skal la bekymre meg? Vel, det betyr iallfall at jeg ikke skal bekymre meg for det nå, for hver dag har nok med sin egen plage. Og kanskje blir det faktisk et år der det er mindre å bekymre seg for enn i 2021. Det er lov å håpe. Uansett hvor mørkt det blir, går det iallfall an å ha et hjerte med Guds fred, som overgår all forstand. (Fil 4,7)

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

2. januar. Vi nyter fred i Norge og Jul i vinterland.

4. januar. Hjemmekontor med solnedgang over Oslofjorden.

Denne januaruka kom jeg over et fantastisk sitat på Instagram som ble omdreiningspunktet i en av andaktene jeg skrev for Vårt Land, "Forvridd omvendelse".

7. januar bar det av gårde til Bergen for å feire min fars 75-årsdag med slekta og hele familien. Her kommer tre av barna ut av den bakre inngangen. Vi har pleid å ta tog til Bergen (miljøvennlig og koselig), men denne gang var det billigere å sende noen med SAS og resten av oss med Norwegian. I tillegg er det tryggere. Ingen snøras som treffer et fly eller hindrer det i å fly videre, i motsetning til hva som kan skje på Bergensbanen midtvinters. Jeg kjenner litt for mange som har fått problemer på Bergensbanen om vinteren.

Mine foreldre. De beste jeg kunne fått.
Helt siden pappa var liten gutt, har det vært tradisjon at juletreet får bli stående helt til hans bursdag 8. januar og ikke tas ned til 13. dag jul den 6. januar.
Blomsterdekorasjonen er for øvrig laget av min dyktige mor.

Herren er min hyrde,

jeg mangler ikke noe.

Maria og jeg følger med på gaveåpningen.

"Butterflies cannot see their wings. But the rest of the world can. 
You. You are beautiful and while you may not see it, we can."
Jeg sendte dette bildet til en god venninne i Bergen. Tar det med her også. Det er helt sikkert noen flere som trenger å høre det.

Reisetips: Gi barna tilgang på Snapchat-filtre, så går hjemreisen som en lek.