Google Analytics

31 mai 2021

Ettertanke | Skottlands perle – St. Margaret av Skottland

St. Margaret - dronning, kirkereformator, seksbarnsmor og de fattiges og sykes venn.

I Den katolske kirke trenger du ikke være født i et land for å bli nasjonal vernehelgen for det landet. Kirken er én og universell, og Gud elsker som kjent innflytterne i landet (5. Mos 10,18).


I følge Kirkens legende kom den hellige Sunniva som flyktning fra Irland til øya Selja ved Stadt, der hun ble Norges kvinnelige skytshelgen, Patrona Norvegiae

Og Skottlands kvinnelige vernehelgen? Hun ble født i Ungarn, av en ungarsk prinsesse, og endte opp i Skottland som flyktning. Der ble hun den hellige dronning Margaret av Skottland (1045-1093). «The Pearl of Scotland», «Skottlands perle», blir hun kalt.

Som tiåring kom Margaret til England. Da hun var 23 år måtte hun flykte for å unnslippe William Erobreren. En storm drev skipet nordover til Skottland, der skipet gikk på grunn ved det stedet som fortsatt kalles «St. Margaret's Hope».

Skottlands konge, Malcolm Canmore III, ønsket prinsesse Margaret (23 år), søsknene og enkemoren hennes velkommen, og tok dem under sin beskyttelse. To år senere giftet Margaret og Malcolm seg. De fikk to døtre og seks sønner, og levde som en hellig familie i en ekte huskirke. De ba sammen, gav mat til de fattige og levde som kraftfulle eksempler på levende, kristen tro satt ut i praksis.

Malcolm elsket Margaret og støttet henne i alt hun foretok seg. St. Margaret oppmuntret til kirkesynoder, og hun var involvert i å sette i gang reformer og rydde opp i urett blant både biskoper, prester og legfolk. Hun oppmuntret folk til å be mer og til å vokse i hellighet, og hun grunnla kirker. Hver eneste dag (og natt) satte hun av faste tider til å be og lese i Skriften.

Margaret arbeidet konstant for å hjelpe de fattige i Skottland. Hun besøkte de syke og pleide dem med sine egne hender. Ute i offentligheten var hun alltid omgitt av tiggere, som hun aldri avviste. Det fortelles om henne at hun aldri satte seg ned for å spise før hun først hadde gitt mat til ni foreldreløse barn og 24 voksne. Generelt spiste og sov hun for lite.

Da Malcolm og deres eldste sønn ble drept i et overraskelsesangrep, døde Margaret (48 år) bare fire dager senere, syk og utslitt etter et liv med mye arbeid, for lite mat og for lite søvn. Men det var et liv som var fylt til randen av kjærlighet!

Hellighet er å legge ditt eget liv ned, i kjærlighet og overgivelse til Gud. Det betyr ikke at du er nødt for å slite deg ut for å bli hellig. Men hvis du skal slite deg ut for noe, så la det bli for Gud og i tjeneste for andre mennesker, ikke for å oppnå rikdom, makt og berømmelse.

«Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk» skriver kirkelærer Frans av Sales (1567-1622).

Margaret var en sterk og fri kvinne som gikk på Herrens veier, og som elsket og tjente Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik ble hun «Skottlands perle» – en perle som fortsatt skinner i mørket, 1000 år senere. Som en avglans av Guds herlighet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. mai 2021 da 5 Mos 10,12–19 var dagens bibeltekst


Det var her i vinduskarmen til Catholic House of Prayer på Iona i Skottland at jeg for alvor oppdaget den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

30 mai 2021

Den stille uke og påsketiden

En billedlig oppsummering av den stille uke og den 50 dager lange påsketiden.

Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinsedag. Jeg rakk ikke å lage bloggposter fra den stille uke i år, så da får det bli en bloggpost med glimt fra hele påsketiden i stedet - med start i den hellige uke.


 Jeg har ofte laget en samlepost fra den stille uke og påskeuken her på bloggen. I år rakk jeg det ikke det. For at dere skal få noen glimt fra påskefeiringen i år likevel, har jeg laget en bildeoppsummering fra hele påsketiden i stedet i år. 

Palmesøndag skulle vi vært i kirken, men myndighetene hadde til og med lagt ned forbud mot utendørs messer i Oslo. Ikke var det lov å få en familie på besøk heller. Heldigvis hadde de glemt å nekte oss å ta imot velsignede palmekvister fra menigheten :) Så da ble det palmesøndagsfeiring hjemme, med innviede palmegreiner og en stabel vafler (for en stabel trenger man når det er sju i familien).
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Tirsdag i den stille uke. På tur hjem fra Elisenberg postkontor, der vi hentet påskepakke fra Mormor og Besten, med påskequizbok, påskegodteri og masse annet kos.

Skjærtorsdag. Påskelammet er kommet fram.

Jeg kjøpte påskeliljer i knopp den siste dagen før butikkene stengte. Allerede dagen etter, skjærtorsdag, stod de i full blomst.


Skjærtorsdag. Denne kvelden så jeg "Tro kan flytte fjell" på NRK. Du kan se den her på nrk.no nå.  Dette er en filmdokumentar som handler om den samme klosterfamilien som har munker i Selje sentrum. Disse etableringene i Norge (både i Norddal og i Selje) har blitt kastet ut av det ene ortodokse patriarkatet etter det andre, og er nå ikke-kanoniske. Det vil si at de pr. i dag ikke er i enhet med Den ortodokse kirke. Sagt på normalt norsk: De er ikke ortodokse. De er en sekt. Det er mange hyggelige, gode mennesker i systemet deres, men strukturen er usunn og u-ortodoks.
Det kommer ikke fram noe i denne dokumentaren som ikke stemmer overens med det jeg allerede har 
hørt om og opplevd selv. Jeg synes filmregissøren behandlet alle parter i filmen med respekt. 

Selja har potensial til å forene alle kristne i Norge, siden Selja tilhører oss alle. Her ble Kirken i Norge født før alle de kirkelige splittelsene. Jeg håper det en dag kommer et ekte, sunt, godt, ortodoks kloster i Selje, i tillegg til et benediktinerkloster på Selja.




Påskesol.

Påskeegget er fra Berg Gull og Sølv i OddaDet emaljerte egget fra Aromark er inspirert av Carl Fabergés arbeid, og kan gjemme små skatter.

Ikke mulig å gå på ski, men godt mulig å hente fram sykkelen!

Jeg er veldig glad i dette krusifikset som er håndlaget i Italia og kjøpt i en liten butikk i Roma, utenfor turistgatene.

Langfredag. Kristi tornekrone med de tre naglene.

På langfredag er det gammel norsk tradisjon at man gjør det kjipeste, tyngste arbeidet, som en botsøvelse. Vi har ingen utedo å tømme, så da ble det en uendelig klesbrettingsjobb i stedet. Ja, jeg vet at jeg bør tenke på meg selv som heldig fordi jeg har åtte IKEA-bager med tøy å brette. Det betyr at vi har blitt velsignet med mange barn, og det betyr at vi er velsignet med nok penger til at ingen mangler klær. Jeg er også takknemlig for at vi har både vaskemaskin og tørketrommel. Men jeg misliker like fullt å bruke så mange timer av livet på klesbretting. Jeg kan tenke meg 100 ting jeg heller vil bruke den bittelille tiden min her på jorden på. Så ja, langfredag er rett dag for å drukne egoet i kleshaugen.

Vi fikk asken fra menigheten først etter at askeonsdag var passert. Hva gjør man da? Man improviserer litt og lager askekors på langfredag, så klart.


En nagle til hver arm, og en til føttene.
"Kristi kors er nøkkelen til paradis.
Kristi kors åpnet det.
Den største smerten gir den største belønningen."
Den hellige Hieronymus


Påskenatt. Under midnattsmessen tennes påskelyset i kirken, Kristus-lyset, et kjempestort lys som varer helt til neste påske. Vårt lille påskelys varer ikke et helt år, men det varer hele påsketiden, og det er fint.


På påskelyset står alltid årstallet og de greske bokstavene alfa (A) og omega (Ω), fordi Jesus sier: ".Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åp 22,13). I tillegg har korset fem røde merker, som settes fast på lyset av diakonen. Det er ett merke for hvert av Jesu sårmerker: To i hendene, to i føttene, ett i siden.


Når koronarestriksjonene gjør det umulig å komme til kirken, er det godt at kirken kan komme hjem til oss. Det er hellig påskenatt!

Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt!

Kristus er oppstanden! Døden er død! Hele jorden jubler i påskeglede i denne hellige påskenatt.

  CHRISTUS SURREXIT VERE, ALLELUIA!

Påskenatt, etter midnattsmessen, gled vi over i å se dokumentarfilmen Amazing Grace med Aretha Franklin på nrk.no. Det ble virkelig en opplevelse av Guds overveldende nåde den påskenatten. Helt rått. Intenst. Jeg takker Gud for at jeg fikk oppleve det. Jeg laget en egen bloggpost om denne filmen. Den kan du lese her.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Denne teksten har stått på stolpen utenfor der vi bor i flere år. Det var først at jeg så den kristne vrien på det hele. Det har først stått "Jeg er dø", men noen har krysset over "dø" slik at det nå står "Jeg er", som er Guds navn i Bibelen - Jahve, Jeg Er. Det er i grunnen påskebudskapet oppsummert :)
"Han var død, men se han lever, halleluja!" Han er ikke borte, han ER.


Lykken er å få eplecider og roser med Morgenlevering fra en god venninne.

Hjemmekontor i påsketiden. Når ettermiddagssola plutselig finner veien inn under persiennen.


Kontorkontor i påsketiden. I tillegg til kapellet i 1. etasje, har MF et stille, rundt rom i 3. etasje. 


I det stille rommet kan du stikke innom når som helst enten du er student eller ansatt.

Det er godt å bare være her, med Jesus.


Ettermiddagstur i Tinkernparken. To gode venner. Gøy og trygt å ha en sterk storebror når du skal balansere.

 Gøy å løpe både opp og ned bakkene.

Hver vår blomstrer det tusener av scilla i Tinkernparken. De legger seg som et blått teppe over alle skråningene. Nydelig.


Vi må jo plukke noen og ta med hjem også.


Vår! Deilig! Hele det lyse halvåret ligger foran og venter. Mmm!


Påskebord.


Påskeforvandlingen. Det som var en tornekrone har blitt en blomsterkrans.


Påskelys. Denne steinen som det lyser av, minner meg om steinen som ble rullet bort fra Jesu grav, slik at disiplene kunne gå inn og se at Jesus ikke var der. Han er ikke død. Han lever.


Og vips ble Maria 7 år. 


Når du er så stor som 7 år, kan du lage dessert til gjestene dine. I fjor var det ikke lov å ha gjester i det hele tatt, så Maria syntes det var fantastisk at byrådet sa at hun fikk lov til å ha to gjester i år. Legg til oss andre i familien, så ble det et fint bursdagsselskap med ni deltakere likevel.


Hipp, hipp hurra!


Så kom kirsebærtrærne mellom Nasjonalbiblioteket og det gamle stjerneobservatoriet (rett forut) i full blomst.


Etter skolen er det fint å gå innom kirken og tenne lys og be.


Glassmaleri av Sankta Sunniva i St. Olav domkirke. Hun bærer steinen, symbolet på berget som raste ned over henne, og liljen, symbolet på uskyld og jomfruelighet.


Påsketid i kirken. Det er leit å ikke få lov til å være her sammen med menigheten. Men etter å ha opplevd full nedstenging av kirkene i flere uker, er vi jo takknemlige for at vi i det hele tatt får komme inn. Takk Gud!


Fosteret i Vigelandsparken en vanlig torsdag ettermiddag i påsketiden.

Johannes inviterte med en venninne til Frognerparken. Maria fikk også være med. Og vi fant svanene!


Barna hadde tatt med tegnesaker, og skulle egentlig tegne Gustav Vigelands statuer. Men så fant vi Guds skapninger, svaneparet, og vips ble det svanetegninger i stedet.

26. april. Fullmåne over Ekebergåsen. Visste du at tidspunktet for påskehøytiden bestemmes ut fra måneåret, og ikke det vanlige, astronomiske året? Det er derfor påsken flytter på seg fra år til år. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Regelen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Det er derfor ortodokse og katolske feirer til ulik tid - fordi de ortodokse forholder seg til 21. mars etter den julianske kalenderen, og ikke til det astronomiske vårjevndøgnet, og heller ikke etter det som er 21. mars etter den vanlige gregorianske kalenderen (for mer om gregoriansk versus juliansk kalender, les her hos Store norske leksikon).


26. april i følge den gregorianske kalenderen. Dette er imidlertid den første fullmånen etter 21. mars i følge den julianske kalenderen, derfor ble den ortodokse påsken veldig sen i år.


28. april. Et lite stikk for meg, et stort stikk for menneskeheten. Det åpne samfunnet nærmer seg igjen, stikk for stikk. Takk, Gud. Og takk, Pfizer. Sommeren skal bli god. Selja og Seljumannamesse 8. juli, here I come. Jeg er klar.

Slik ser en velsignet dag ut. 2. mai var første dag siden 28. februar at det var lov å gå til messe i Oslo. Og jeg fikk ta med Jesus hjem til de andre i familien! Les mer her.


Olav og Maria sammen med statuen "Fryktløs jente" som jeg var med på avdukingen av 8. mars 2018.


8. mai. Frigjøringsdagen. Vi følte oss ekstra frie i dag siden butikkene endelig var åpne for første gang på mange måneder. Endelig kunne de tre yngste kjøpe nye joggesko!

8. mai. Takknemlig for fred og frihet og et godt kongehus. 

I dag har det vært fred i Norge i 76 år. Og flagget forteller at Kongen er hjemme.

Veien hjem gikk gjennom Dronningparken.

Olav sjekker om de nye skoene er gode å klatre i, og ja, det var de.

Storebror sikrer mens lillesøster klatrer i kongens trær.

Når dagen og himmelen er grå, men Gud sørger for at veien du går på er strødd med japanske kirsebærblomster. Det er fint, det.

Velsignede Kristi Himmelfartsdag. Jeg laget en egen bloggpost om denne dagen i år. 

17. mai. Norges nasjonaldag. Jeg laget en egen bloggpost fra denne dagen også, med lenke til blant annet biskop Bernt Eidsvigs tale i det offisielle 17. mai-programmet i Oslo.

Sjelden har NRKs 17. mai-sending vært så viktig for å skape 17. mai-stemning som i år. Det hjelper å hente frem finklærne og pynte med flaggets farger også, så klart. Og ikke minst: Å høre på Forsvarets Stabsmusikk og Schola Cantorums vakre album: "Ja, vi elsker". Lytt til "Gud signe vårt dyre fedreland" her på Spotify. Det gjorde jeg, og fikk tårer i øynene. Gud, som jeg elsker dette landet! Kjære Gud, hjelp oss! Kyrie eleison! 

Signa då Gud vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!

Sisteverset av "Fagert er landet" av Anders Hovden. 
Klikk her for å høre hele sangen i en nydelig innspilling på Spotify.


Klart for pinsefest! Maria plukket blomster pinseaften. Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinsedag. Dette er altså den siste dagen som hører hjemme i denne bloggposten.


Pinseaften, og siste rest av påskelyset brenner ned. Påsketiden er over.


Takk for følget gjennom en lang påsketidbloggpost.
Det er veldig passende at kirkeårets liturgiske farge skifter over til grønn nå når vi går inn i det allminnelige kirkeår. Grønt er fargen for liv og vekst. "Grønt var åkrenes og skogenes farge, skapelsens farge, egnet for Den Hellige Ånd, apostlene som bærere av Ånden og for biskopene som apostlenes etterfølgere. Biskopenes farge var grønt helt til 1850 under den salige pave Pius IX (1846-78), da den ble endret til fiolett." Det er en svært gammel tradisjon å variere fargene i liturgien. Du kan lese mer om de liturgiske fargene i kirkeåret her på katolsk.no.



Les mer om katolsk påske her på bloggen:

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no