Google Analytics

29 april 2020

Ettertanke | Profeten Katarina

STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 33 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.

Gjennom hele Kirkens historie har Gud oppreist mange sterke kvinner. En av dem er den hellige Katarina av Siena (1347-1380) som har minnedag i dag, 29. april.


Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena – som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Den frimodigheten og det klarsynet som Katarina viste, er profetens klarsyn og frimodighet. Dagens bibeltekst er hentet fra profeten Jesaja som var aktiv under jødefolkets babylonske fangenskap. Kapittel 54 handler om hvordan Herren tar Israel til nåde igjen. Dette var det helt sentrale temaet også i Katarinas forkynnelse.

Hun forkynte Guds nåde og kjærlighet, og oppfordret tilhørerne til å svare på Guds kjærlighet med anger, omvendelse og hengivenhet. mange omvendte seg at tre prester fikk i spesialoppdrag å bare høre skriftemål fra de mange som ble beveget av hennes klare Kristus-forkynnelse.

Som den andre kvinnen i historien, og som den første lege person, ble Katarina senere utropt til kirkelærer i Den katolske kirke, en hederstittel som bare er blitt gitt til 33 personer gjennom 2000 år.

I dag ber jeg om at Gud skal oppreise mange nye Katarinaer som ser profetisk klart og som kan tale Guds ord, direkte til oss, inn i vår tid og vårt samfunn – med kraft og myndighet. Han kan gjøre det!

Første gang publisert i avisen Vårt Land på Sta. Katarinas minnedag i 2009 da Jes 54,7–10 var dagens bibelord. Første gang publisert her på bloggen 30. april 2013.

LES MER:

  • Les biografien om Sta. Katarina av Siena på katolsk.no her
  • Les biografien om Sta. Birgitta av Vadstena på katolsk.no her
  • Jeg kan også varmt anbefale to hefter utgitt på Maximilian Kolbe Utgivelser: "Den hellige Katarina av Siena" av sr. Anne Bente Hadland O.P. og "Den hellige Birgitta og hennes verk" av Klara Mørkeset. Generelt kan jeg varmt anbefale alle helgenbiografiene fra Maximilian Kolbe Utgivelser.

10 april 2020

Ettertanke | Syndefallet i revers

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:
«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)
Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!


Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!




Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


LES OGSÅ:

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:


  • Den stille uke og påsken i bilder - 2019
  • Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

09 april 2020

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi det ikke er mulig å gå til messe i år.

Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook og YouTube. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.
Foto: Skjermdump fra livestreamen skjærtorsdag 2020

Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. 
«Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook, YouTube og katolsk.no. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.

Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen