Google Analytics

30 november 2020

Ettertanke | Andreasmesse på kunstmuseet

ANDREASMESSE PÅ KUNSTMUSEET: Apostelen Andreas ser rett på meg, og det er noe med blikket og ansiktsuttrykket som bare griper meg. Jeg blir ført inn i tilbedelsen av ham som Andreas tilba og gav alt for. (Dessverre ligger ansiktet delvis i skygge på dette bildet, så du må nesten bare dra og besøke ham selv for å virkelig se ham.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvis du noen gang kommer til Bergen, skal du passe på å få med deg byens skjulte skatt: Én av Europas vakreste kirkekunstutstillinger fra middelalderen. 


Finn Johanneskirken, den store røde kirken på universitetshøyden, og fortsett innover til du kommer til ”Universitetsmuseet i Bergen – Kunst og kulturhistoriske samlinger”.

I det du åpner døren til Kirkesamlingen går du inn i en annen verden, borte fra det vanlige livet. Plutselig er du et helt annet sted, i en helt annen tid. Det er litt som å drømme, bare at det er virkelig. Magisk, slik som livet selv er det. Du blir fysisk og åndelig satt inne i en større sammenheng, og oppdager at du selv er en del av historien, Guds historie.

Stopper du ved alterfrontalen fra Samnanger, ser du hvordan Døperen Johannes vitner for menigheten om Jesus: ”Se, der er Guds lam”. ”Ecce, Agnus dei”. På alterfrontalen fra Dale kirke i Sogn er Elisabet og Marias møte avbildet, det vil si første gang Johannes peker på Jesus, allerede den gang han selv var et foster. (Da Johannes hørte lyden av Marias hilsen, hoppet han av fryd i magen.)

Fortsetter du til der middelalderen ender, finner du en utskåret treskulptur av apostelen Andreas – én av de vakreste og mest uttrykksfulle skulpturene jeg har sett. Andreas var den første disippelen som fulgte Jesus, og den første misjonæren. I dag er det hans dag, Andreasmesse, apostelen Andreas’ dag. Dagen er merket av på primstaven med enten en fiskekrok eller et skråstilt kors.

Bor du i Bergen? Gå til Andreas i dag og la deg gripe. La kunsten føre deg inn i tilbedelse av ham som Andreas tilba og gav alt for. ”Venite Adoremus. Kom, tilbe ham, Guds under!”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. november 2010, og her på bloggen 30. november 2012.

KATOLSK TID: Velkommen inn til en annen verden. En vakker verden. Også kjent som middelalderen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ: "Primstaven: Andreasmesse på primstaven - og et julegavetips"

22 november 2020

Ettertanke | Kristi Kongefest

MILD OG RETTFERDIG: Dette ikonet fra Sankta Katharina-klosteret i Sinai-ørkenen er det eldste, kjente ikonet der Jesus er fremstilt som Pantokrator, allherskeren. Han har to ansiktsuttrykk på én gang - du ser det lettere hvis du dekker til halve ansiktet om gangen. Den ene siden av ansiktet er mildt og nådefullt (hans høyre side). På den andre siden trer den rettferdige dommeren frem. Fordi han ER begge deler på en gang: Både nådefull og rettferdig - både den som gir evig liv og den som vil gjøre slutt på ondskapen.

Den dramatiske, siste søndagen i kirkeåret feires i dag. Kristi Kongefest, heter den i Den katolske kirke. "Domssøndag/Kristi Kongedag" heter den i Den norske kirke. Det går nesten ut på det samme. 


I begge tilfeller handler det om Jesus, kongen, han som «skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Jesus er min venn som jeg kan stole fullt og helt på. Men han er en litt annerledes venn.

”Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere,” sier han i Joh 15,14. Den er jo rimelig drøy. Jeg har ingen andre befalende venner. Men så kjenner jeg heller ingen andre som er universets konge og har all makt i himmel og på jord. 

Derfor bøyer jeg fysisk kne for kong Jesus hver gang jeg er i kirken. Det øker ikke distansen mellom oss. Tvert imot. Det fører til at jeg elsker og tilber ham enda mer, i både ånd og kropp.

Dagens tekst om Guds vredesdag kan gjøre noen og enhver skjelvne. Men de som har levd før oss, har utviklet ord som hjelper oss i møte med usikkerheten. 

De skilte klart mellom sikkerhet og trygghet. Den som er sikker, begynner å ta seg friheter. Den som er trygg, vet hvor viktig det er å holde fast.

Når vi holder oss til Jesus, kan ikke verdens undergang og dommens dag true oss. ”Hjelp oss å fatte, den dag vi forferdes, når kreftene rokkes og sjeler forherdes, at det som du bringer den dagen du kommer, er lyset og livet – den evige sommer!” (Norsk Salmebok nr. 258)

Mitt liv er ikke på vei mot en solnedgang, men en soloppgang.  

”Kom, konge, kom i morgenglans
og gjør en ende bratt på jordens mørke,
tenn den dag som aldri mer blir natt!"
(Norsk Salmebok 2013, nr. 15)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. november 2008 da Åp 11,15–19 var dagens bibeltekst, og her på bloggen 20. november 2014. 

LES MER:

16 november 2020

EWTN Catholic Scandinavia | Med verdens største katolske tv-nettverk til Selja

EWTN er verdens største katolske tv-stasjon. I august 2019 fikk jeg gleden av å ta med et av tv-teamene deres til den hellige øya Selja. Fra venstre: Rebecca Amos, meg, journalist og fotograf Colm Flynn, produsent Casey Renda og fotograf
Foto: Colm Flynn

Visste du at verdens største religiøse tv-nettverk, katolske EWTN, var i Norge i august 2019? I løpet av noen intense dager besøkte TV-teamet deres Trondheim, Selja, Ålesund, Bergen og Oslo. Første episode (fra blant annet Selja) sendes kl. 23.30 i kveld norsk tid. Rekker du ikke den sendingen? Her hos EWTN.com kan du se Selja i EWTNs reprise kl. 2.30 og kl. 8.30. Og her hos EWTN.se kan du se reprisen kl. 3.00 og kl. 9.00.


Norgesturneen var en del av en større reise som det amerikanske tv-nettverket EWTN (Eternal Word Television Network) gjorde til hele Skandinavia. Før tv-teamet kom til Norge, var de i Sverige. Etter Norge dro de videre til Danmark. De var vilt begeistret over alt de så og fikk oppleve i Skandinavia, så jeg har troen på at dette blir en spennende reportasjeserie!

Katolsk miniserie i fem deler

Miniserien fra Skandinavia består av i alt fem deler. I første episode får du bli med til Selja, Oslo, Sverige (St. Elisabeth Hasselblad og birgittinerne), Bergen og København.

Selv møtte jeg tv-teamet i Ålesund. Derfra kjørte vi sammen til Selje, der vi reiste ut til Selja på ettermiddagen, og dro rett ut til klosteret. Der intervjuet de Bjørn Jensen, leder for Riksantikvarens skjøtselsprosjekt på Selja. Han fortalte om kloster- og helgenanlegget på Selja og gjorde historien levende. Deretter overnattet vi (altså de fire i tv-crewet + jeg) på Tunold-gården. Det gjorde godt å være på et så fredelig sted, syntes alle sammen.

Neste dag gjennomførte de tv-intervjuet med meg på Tunold-gården (om Sta Sunniva og om klosterplanene), før de tok hurtigbåten til Bergen og St. Paul menighet. Selv kjørte jeg leiebilen tilbake til Ålesund og fløy hjem til Oslo - mange velsignelser rikere. Tenk å få to sånne bonusdager på Selja! Fantastisk. Gleder meg til å se resultatet. 

Slik ser du Catholic Scandinavia

Her hos EWTN.com kan du se reprisen av episode 1, tirsdag kl. 2.30 og kl. 8.30 
Og her hos EWTN.se kan du se reprisen av episode 1 kl. 3.00 og 9.00.

Det kommer en ny episode hver kveld. Slik ser du de neste episodene:
  • Hos EWTN Nordic kommer det ny episode kl. 20.00 hver kveld, med reprise kl. 3.00 (på natten) og kl 9.00 dagen etter.
  • Hos EWTN.com kommer det ny episode kl. 23.30 hver kveld, med reprise kl. 2.30 (om natten) og kl. 8.30 dagen etter.

Du kan se alle EWTNs sendinger i livestream her: https://www.ewtn.com/tv/watch-live
Og du kan se EWTN Nordics sendinger i livestream her: https://www.ewtn.se/video-filmer


Her kan du se promovideoen til miniserien Catholic Scandinavia (varer i 1 minutt)




Her kan du se en liten snutt med dronevideo fra da vi kjørte båt over fra Selje til Selja:

Starter ikke dronevideoen? Da kan du se den her: facebook.com/ColmFlynnIRE/videos/349773975961450/


Foreldrene mine bor i Bergen, men de var tilfeldigvis i Selje akkurat den dagen, så da fikk jeg noen minutter med dem med på kjøpet :) Til høyre står Sankta Sunniva og skuer utover i retning de to grønne øyene sine: Selja og Eire.
Foto: En tilfeldig forbipasserende

Her er et av bildene du så meg lene meg tilbake for å få tatt i dronevideoen. bor i Irland, og frilanser for EWTN.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Det var en fantastisk solnedgang denne kvelden.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Innerst i Sunnva-hulen. Litt ekstra lys må til for at hele verden skal kunne se det hellige stedet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Klostermurene ut mot storhavet. Mektige Stadt til høyre i bildet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Så var det tid for å bære kamerautstyret tilbake til Tunold-gården og lage middag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Vakkert, vakkert, mykt augustlys inn fra havet.
Klikk på bildet for å se fotografiet i skarpere og større format.

Foto: Colm Flynn/EWTN

Produsent Casey Renda gjør seg klar for intervjuet i stua.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Velkommen til Selja og Tunold-gården!
Foto: Colm Flynn/EWTN

08 november 2020

Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet

Madonna del Rosario (1539), Madonna av rosenkransen, malt av Lorenzo Lotto, finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. Jomfru Maria gir rosenkransen til St. Dominikus. 
Dette er et maleri som er fullt av detaljer. Klikk på bildet for å se det i fullt format!
Foto: Wikimedia Commons

Minnedagen for Vår Frue av Rosenkransen er den 7. oktober. Nøyaktig en måned senere, 7. november, er det minnedagen for alle de hellige og salige i dominikanerordenen. Og den 10. oktober var det ti år siden jeg ble med i skapularfellesskapet. På hvilken måte disse tingene henger sammen, får du vite her.


I dag hadde jeg lyst til å dele med dere dette vakre maleriet som er malt av Lorenzo Lotto i 1539: Madonna del Rosario, Madonna av rosenkransen. Det finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. 

Hovedmotivet er Jomfru Maria som gir rosenkransen til St. Dominikus (han som startet dominikanerordenen). I de 15 sirklene er mysteriene fra rosenkransen avbildet. I forkant av bildet strør englene om seg med roser, blomsten som fremfor noen symboliserer Maria.


Rosenkransen er en del av alle dominikaneres ordensdrakt. Den henger i beltet, under det hvite skapularet ("forkleet"). Det er disse kulene du såvidt ser henge på bror Gerard, nummer 4 fra venstre her.
Foto: St. Dominikus kloster, Oslo

Rosenkransen og dominikanerne

I Kirkens tradisjon regnes St. Dominikus som opphavsmann til Rosenkransandakten. Den dominikanske tradisjonen forteller også at Jomfru Maria selv viste seg for Dominikus i 1208 i kirken i Prouille og lærte ham den, og at han brukte den i sitt misjonsarbeid blant de albigensiske kjetterne. Denne tradisjonen, at Maria først viste rosenkransandakten til den hellige Dominikus, har vært støttet av tretten paver.

I dag er rosenkransen høyt elsket i hele Kirken, men fortsatt har dominikanerordenen en spesiell tilknytning til rosenkransen. Du vil se at den faktisk er en del av drakten deres, der den henger i beltet deres.

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Selv bærer jeg det brune skapularet. Det har jeg gjort natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel. 

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang være katolikk for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales. 


Be rosenkransen hver dag

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesus-meditasjonsbønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv. Nederst i bloggposten finner du lenker til hvordan du ber rosenkransen. Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen. 

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro nå om dagen: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred. 


Vi har mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis (noe som fort kan skje når du sovner med den i hendene). Det jeg liker med denne er også at kulene så lett lar seg flytte på. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.


Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.


LES MER:

06 november 2020

Ettertanke | «For du har liten kraft»

Guds bud oppsummert i ett ord: Kjærlighet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jesus forventer overveldende ting av oss.


Her er listen, kort oppsummert av ham selv: «’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Mark 12,30-31)

På den måten oppsummerte Jesus alle Guds bud. Hvis du elsker Gud, bryter du ikke de tre første av de ti budene, og hvis du elsker din neste bryter du ikke de sju siste.

Hvis jeg virkelig elsker Gud ville jeg jo ikke finne på å sette andre ting i hans sted (avguderi, bud 1). Jeg ville ikke bruke navnet hans på en hatefull eller meningsløs måte (bud 2), og på Herrens dag ville jeg gjøre alt jeg kan for å tilbe ham sammen med hele menigheten (bud 3).

Hvis jeg virkelig elsker familien min, kirken og landet mitt, trenger jeg ikke å bli fortalt at jeg skal respektere de som har en rettmessig autoritet der (bud 4). Hvis jeg elsker, ville jeg ikke gjøre noe som skader min neste, verken psykisk, fysisk eller åndelig (bud 5). Du skjønner tegningen.

Det som tar pusten fra meg med Jesu krav, er forventningen om at jeg skal elske Gud av ALL min kraft. Derfor har det hjulpet meg å legge trykket et annet sted i setningen: Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og av all din kraft. Gud krever alt jeg er og har, men han krever heller ikke mer. Når jeg har liten kraft er det alt han spør etter.

Lytt til ordene i dagens tekst til den som har LITEN kraft, og bevar dem i hjertet: 
«Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3,8)

Trofast kjærlighet, det er alt han ber om. Alt du er og har, men ikke mer.


Første gang publisert i Vårt Land 27. oktober 2011, og her på bloggen 14. juli 2012.


Les også:

Ettertanke | Ikke noe er større: "Den viktigste jødiske bønnen kalles Shema, og har båret jødefolket i årtusener. Shema betyr «hør» på hebraisk. «Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad.» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5. Mos 6,4-5) Shema er det første barnet lærer, og den siste bekjennelsen en jøde tar i sin munn i dødsøyeblikket." Les fortsettelsen her.

05 november 2020

Oceans | Når Gud kaller deg ut på dypet

"Spirit lead me where my trust is without borders"
Skjermbilde fra YouTube


Jeg vet ikke om du liker lovsangsmusikk. Til vanlig hører jeg mer på kirkemusikk enn på moderne lovsangsmusikk, men i kveld traff denne musikkvideoen meg, der en far og en sønn synger sangen Oceans sammen. Kanskje kan den tilliten og overgivelsen som de synger i (og som de utstråler) gi deg også styrke.


Alle troende som har en dyp og sterk tro, har uten unntak vært gjennom store prøvelser. Det går ingen vei utenom å gå på dypet for den som følger Jesus. Denne sangen hjelper meg til å gjøre det med større tillit. Den leder meg inn i den kjærlighetsfulle overgivelsen til Gud. Den fullstendige overgivelsen som jeg bare kan våge når jeg vet at jeg er høyt elsket av den jeg gir meg selv helt til.

Lovsangsmusikken på sitt beste

Akkurat det er lovsangsmusikken på sitt beste: Når den får sjelen min til å synge bønn - når den leder meg til det stedet der sjelen forenes med Gud. Når jeg går dypere og dypere inn i den tilbedelsen og kjærligheten som Gud skapte meg for. Når den leder meg til det punktet hvor hele meg åpner seg i et bønnerop: Gud, gi meg mer av deg! Jeg må ha deg! Jeg tørster etter deg! Gud, du er alt jeg trenger. Takk Gud, for at du elsker meg så uendelig høyt og så uendelig dypt. Takk for at du er min, og jeg er din, i all evighet. Takk for at jeg alltid kan stole på deg. Jeg er klar for å gå på vannet. I dag også. Jesus, jeg stoler på deg.



Oceans (Where Feet May Fail)

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

You call me out upon the waters
The great unknown where feet may fail
And there I find You in the mystery
In oceans deep
My faith will stand

Your grace abounds in deepest waters
Your sovereign hand
Will be my guide
Where feet may fail and fear surrounds me
You've never failed and You won't start now

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

I will call upon Your name
Keep my eyes above the waves
My soul will rest in Your embrace
I am Yours and You are mine

Spirit lead me.
Take me deeper
into you.

Hillsong UNITED / Joel Houston / Matt Crocker / Salomon Lighthelm

Hillsong UNITED var lovsangsband under de katolske verdensungdomsdagene i Sydney, Australia 2008.

Far og sønn. Kanaan og Enni Francis.
Skjermbilde fra YouTube


Denne typen musikk var veldig viktig for meg fra jeg var kanskje 15 år til jeg var ca. 25 år. Så gikk jeg plutselig lei. Det ble for likt. Det samme om og om igjen. Jeg trengte mer dybde, mer næring. Jeg syntes at lovsangsmusikken ble for overfladisk, suppete, sentimental, gjentakende, platt og søtladen. For glatt pop. Fake, tilgjort. Den fallgruven mener jeg denne innspillingen ikke faller i. 

Det aller beste øyblikket i denne innspillingen er fra 2:01 til 2:31 i videoen når Ennis Francis gir skikkelig på mens han synger:

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

Da kjenner jeg at jeg ikke klarer å sitte i ro. Det er SÅ bra. Rått. Intenst. Heftig. EkteLytt, så skjønner du hva jeg mener.

Ta gjerne en kikk i kommentarfeltet til videoen på YouTube. Der kan du lese responsen fra bokstavelig talt tusenvis av folk som har blitt dypt rørt og beveget av denne videoen (4379 kommentarer i skrivende stund). Anbefales!


 Her finner du profilen min på Spotify.
Foto: Skjermdump fra Spotify-siden min


Coverinnspillingen til Ennis Francis ligger dessverre ikke på Spotify, så jeg får dessverre ikke lagt den til der.

Har du Spotify? To av spillelistene mine er offentlige slik at du kan finne dem.


Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kirke- og kormusikken jeg finner (skjermbildet under). Klikk her for å lytte til den. Hvis du klikker på FOLLOW, vil spillelisten legge seg inn i kategorien Playlists hos deg.

Jeg har også en spilleliste på Spotify der jeg samler kristen musikk fra ca alle andre kategorier jeg liker. Klikk her for å lytte til den. (Og klikk på FOLLOW for å lagre spillelisten blant dine playlists.) Dette er musikk jeg kan høre på mens jeg sykler til og fra jobb eller er på mer bråkete steder. Hvis jeg hadde funnet Enni Francis' innspilling på Spotify, hadde jeg lagt den til på denne listen.




Hvis du har kommentarer eller kommer over musikk du vil tipse meg om, er det bare å bruke kommentarfeltet under denne bloggposten.

01 november 2020

Bli velsignet av Duruflés Requiem

 St. Hallvard-guttene fremførte Duruflés nydelige Requiem under de romanske buene i Grønland kirke i kveld.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 

Allehelgensdag ❤️ Over hele landet ble det arrangert smittetrygge requiemkonserter i kveld. I den ærverdige Grønland kirke i Oslo fremførte St. Hallvard-guttene Duruflés nydelige Requiem. 


Etter å ha øvd med koret i bare tre uker, fikk Olav (11) sin debut med St. Hallvard-guttene i dag. Tenk å være 11 år og få være med på et så teknisk krevende verk som Maurice Duruflés Requiem! Det er stilig. For ikke å glemme at det er gøy, rett og slett. (Veldig gøy, i følge Olav.) 

Musikalsk dannelse

Som guttekorets dirigent Hans Dur Molvik sier det om dagens konsert: "Vi snakker musikalsk dannelse av dimensjoner! Jeg er stolt over at gutta i koret kan ting som majoriteten av mennesker i verden aldri får et forhold til! Det er spesielt moro å høre de nynne denne musikken når de leker og koser seg. Dette er musikkhistorie som går over 1000 år... St. Hallvard-guttene ass! Respect :-)"

Først sang koret deler av den originale gregorianske rekviemmessen som er datert til før 1000-tallet.

Deretter sang de et utdrag av den første komponerte variasjonen fra 1400-tallet, komponert av Ockeghem. Til slutt sang de Duruflé sin versjon. 

Den franske komponisten Maurice Duruflé (1902-1986)  gjorde det samme som Ockeghem, og gjennomkomponerte det gregorianske materialet på 1900-tallet. Han startet i 1941 og fullførte sitt Requiem i 1947.

Her snakker vi musikkhistorie! Tusen års musikkhistorie på en time!

Jon Inge Sigerland som til daglig er organist i Selje kirke (!), var fløyet inn til Oslo for å spille orgel under konserten. Han imponerte stort. Helt nydelig spilt! Dette er kanskje et av de mest krevende orgelverkene fra tidsperioden.

Konserten var gratis. Hovedskipet ble så fullsatt som det har lov til å være under dagens koronaregime.

Lytt selv!


Det er ikke det samme å høre denne musikken i et headset eller et hifi-anlegg som det er å høre den live i en stor kirke der musikken bølger over deg og lyden fyller hele det veldige rommet. Men det er likevel verdt å bruke verdifulle minutter av livet ditt på å høre denne musikken i opptak. Definitivt! Anbefales!

Lyttetips

På Spotify finner du hele Duruflés Requiem fremført av Choir of King's College Cambridge. Start gjerne med vakre Introit og fortsett derfra. Gled deg til spor 2, den fullstendig nydelige Kyrie. På dette albumet er det strykere som akkompagnerer.

Eton College Chapel Choirs innspilling er også helt nydelig (jeg tror den blir min favoritt), og på deres album får du høre Duruflés orgelsats. Vakkert! 

Lytt til orgelet på Sanctus! Hører du bølgene som skyller fram og tilbake i kirkerommet? Forestill deg at du er i et stort, vakkert kirkerom og bader i dem. Mektig! "Hosanna, in Exceeelsis" på den lyseste, lange e-en der er jo helt magisk! (fra 1:52 til 1:58) Da St. Hallvard-guttene var oppe på den noten (som er en tostrøken Bb!!) og holdt den i seks sekunder, så du virkelig det strålte i øynene på dem. Heeelt magisk.

I kveld takker jeg Gud for Duruflé, for St. Hallvard-guttene, organisten og deres dyktige dirigent.
Deo gratias!


Olav i dyp konsentrasjon under siste øvelse før konserten.

Tenk å være 8-9 år og få være med på noe så stort og mektig som dette!


Grønland kirke har perfekt etterklang for korsang. I tillegg er det ingen andre kirker i Oslo som har så mange sitteplasser som Grønland kirke. Kirken ble opprinnelig bygget for 1399 sitteplasser. I dag har den 800 sitteplasser. Det gjør kirken til Oslos største. Den føles imidlertid ikke som at den er så stor.


Ved inngangen til Grønland kirke står to bedende engler i hver sin nisje.

Les også: