Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

På den hellige øya Iona finner du Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer. Her feiret vi messe daglig da vi var på keltisk retrett med pater Haavar Simon Nilsen.

Cnoc a' Chalmain er et relativt nytt, katolsk pilegrims- og bønnested. Det ble åpnet i 1997, til 1400-årsjubileet for St. Columbas død. Navnet Cnoc a' Chalmain betyr "Hill of the Dove", og henspeiler til den hellige Columba. Columb betyr due på latin. I St. Columbas helgenbiografi på katolsk.no står det:

Ved dåpen fikk han navnet Colm, Colum eller Columba (noen kilder sier Criomhthann), mens han senere i livet vanligvis ble kalt Columcille (Colum Cille). Den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) kaller ham Columbkille og sier at navnet var satt sammen av «Columba» og «kill» (gæl: Cill = kirke), antakelig som en referanse til de mange religiøse grunnleggelser han etablerte. Legenden forteller at hans opprinnelige navn var Crimthann (Crimthan) («rev»), og at da han utdannet seg til prest, endret han det til Columb (lat: «due»), senere kjent for alle som Colum Cille («Kirkens due»).

Gjestfritt hus

Under retretten var vi kun inne i kapellet. Stedet har også et gjestehus med fem soverom for pilegrimer. Katolske prester kan bo her helt gratis i inntil tre uker, noe som medfører at det ofte er mulighet for daglig feiring av messen på Catholic House of Prayer.

Hvem som helst kan gå inn i kapellet for å be. Du trenger ikke være katolikk eller å bo på huset. Kapellet er åpent for bønn og tilbedelse for alle som vil. Og Jesus er der alltid. Det er bare å komme! 

Oratoriet er åpent hele dagen for dem som ønsker å be der.
Du har kanskje hørt benediktinernes motto: "Ora et labora". Det betyr "Be og arbeid".
Oratorium blir altså "bedehus" på godt norsk.

Fredfull stemning med beitende sauer.
Inngangen til kapellet er gjennom den døren du ser på kortsiden her.

Kapellet har en rund form som liksom omsvøper deg, med mye lys og åpent utsyn over Sound of Iona. På alle kanter, både foran og bak deg og på begge sider, er du omkranset av ikoner og statuer av de hellige som har gått foran oss, og som vi feirer den hellige liturgien sammen med. 

Vievannskaret ved inngangen til kapellet.

Pater Haavar Simon Nilsen feirer den hellige messen sammen med en fransk prest som besøkte Catholic House of Prayer den uken.

Bak alteret står et keltisk kors, hugget ut i grønn marmor fra Iona. Til høyre står en statue av den hellige Columba av Iona.

Like til høyre for alteret er tabernakelet innfelt i veggen. Katolske kirker har alltid et tabernakel, der det oppbevares hostier, som er det de forvandlede nattverdsbrødene kalles. Nær tabernakelet er det alltid en rød evighetslampe. Når det er hostier i tabernakelet, brenner lyset og vitner om Jesu nærvær og hans brennende kjærlighet til oss. "Jesus er her", sier evighetslyset.
Gjennom kirkeåret er det kun på langfredag at tabernakelet er tomt og evighetslampen slukket.

Tabernakelet i Cnoc a' Chalmain er dekorert med et keltisk kors med keltiske knuter.

En av messene var det jeg som fikk lese messelesningene (dagens bibeltekster).

Ømhetens mor.

Hele Kirken i himmelen og på jorden deltar i den hellige liturgien. I vinduskarmen blir vi minnet om at vi feirer messen sammen med den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org.

I ikonografien er det bare Jesus som har et kors i glorien.

Den hellige Columba av Iona.

Ikon av St. Columba av Iona og St. Kentigern Mungo.

Ikon av St. Martin av Tours, St. Ninian og St. Machar.

Kapellet ses til høyre. Resten av bygningen er gjestehus for pilegrimer. Det er mulig å overnatte her.

Rett utenfor kapellet.

Britiske og katolske Joan Le Morvan er "Mor Iona" for meg. Uten at hun kjente meg, inviterte hun meg hjem til seg til samtale, sjelesorg og forbønn. En fantastisk kristen. Joan er så åndsfylt og helliggjort at jeg fikk tårer i øynene bare av å høre henne lese bibelteksten i messen. Hun hadde en så sterk utstråling av Kristus og hans kjærlighet at jeg umiddelbart kjente at hun vil jeg snakke med. 

Da jeg ble bedre kjent med Joan (født i 1933) viste det seg at hun som ung bodde i Bergen i omtrent 10 år og var også lærer ved St. Paul skole (der mine barn gikk flere tiår senere). Senere returnerte hun til Storbritannia hvor hun blant annet etablerte en katolsk bibelskole. Hun reiste til mange land i verden som misjonær, også inn bak jernteppet den gang Øst-Europa var kommunistisk. Hun fortalte meg mange spennende og inspirerende historier, blant annet fra da hun besøkte Japan og ikke minst ‘the darkest country in the world’ Albania i 1986 og 1992. Du kan lese noen av historiene fra Albania på Joans blogg Hineni. Joan har reist som evangelist og misjonær til Gibraltar, Chicago og Dakota, India, Alaska, Russland, Albania og Tyrkia og hele 60 ganger har hun reist med pilegrimsgrupper til Israel. Joan er en person som kan fortelle om både profetier og mirakler hun har opplevd. Levd Jesus-liv! Hvis du noen gang er på Iona: Bank på og snakk med henne!

De siste årene har Joan bodd på Iona hvor hun bidrar til å holde Catholic House of Prayer levende. Dessuten sørger hun for at benediktinerordenen er representert på Iona. Joan er nemlig legbenediktiner, det vil si at hun er en legperson som tilhører benediktinerordenen og lever ut deres spiritualitet, men uten å bo i et kloster.

En dominikaner og en legbenediktiner. Kirken er rik.

Dette er Joans hage og hus, rett ved siden av fergekaien på Iona. Her sier hun farvel til deltakerne på bror Haavar Simon Nilsens keltiske retrett på Iona, rett før vi drar hjem.

Taigh Bhenedict ("Benedikts hus") står det på Joans husvegg.

Fra Joans entré: "All are to be welcomed as Christ" St Benedict.
Slik blir du tatt imot i Joans hus. Som om du var Jesus selv.
Hvis du er på Iona: Bank på og hils Joan fra meg!

Sitatet er hentet fra St. Benedikts regel, som er utgitt i en god, norsk oversettelse hos Efrem forlag.

Denne boken er på norsk og inneholder både St. Benedikts regel fra 500-tallet og St. Gregor den stores nedtegnelser fra 600-tallet, som er en av de viktigste kildene til Benedikt av Nursias liv (Vita betyr liv).
I starten av boken gir den dyktige kirkehistorikeren Jan Schumacher en fyldig og spennende innledning til tekstene, slik at du forstår mer - rett og slett.

Anbefales varmt! Her får du kjøpt den hos Efrem forlag.

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Ettertanke | Bli fylt av hele Guds fylde

Blåne etter blåne med nåde, så langt øyet kan se, og enda lengre. Sånn er Gud: Uutgrunnelig og nådefull, og «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde».
Foto: Dan Kristiansen/Flickr Creative Commons

Det verste jeg vet er tomhet. Kanskje er det derfor jeg liker fylde så godt. 

Jeg liker troens fylde, nådens fylde, sannhetens fylde, Kirkens fylde. Jeg liker «Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt. Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet», som det heter i Ole T. Moes salme. Det blir ikke mye fyldigere enn det.

Fylde og dybde er deilig i en verden som tilbyr så mye tomhet til erstatning for Gud og Guds fylde. Paulus skriver om Jesus at «For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.» (Kol 2,9)

Hvordan har vi fått del i guddomsfylden? Gjennom Kristus. Gjennom dåpen og den stadig dypere foreningen med Jesus. Paulus forklarer: «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger.» (Kol 2,12-13)

I dagens bibeltekst skriver apostelen Johannes at «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde» (Joh 1,16). 

Jeg vet ikke om jeg helt får taket på uttrykket «nåde over nåde». Jeg vet hva nåde er, men hva er nåde over nåde? «Blåne over blåne» blir kanskje det nærmeste jeg kommer. Det er iallfall det jeg ser for meg. Blåne etter blåne med nåde, så langt øyet kan se, og enda lengre. Sånn er Gud: Uutgrunnelig og nådefull, og «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde».

«Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.

Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.

Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.»
(Ef 3,14-21)  

Første gang publisert i avisen Vårt Land 31. oktober 2020 da Joh 1,16-17 var dagens bibeltekst

Ikonet «Kristus og abbed Ména» er fra Egypt på 700-tallet, og er verdens eldste, bevarte koptiske ikon. Det kalles ofte «Jesus og hans venn», fordi Jesus holder armen sin rundt Mena. Ikonet er i dag på Louvre i Paris, og du kan lese mer om det her på museets nettside.

Jesus, det eneste, helligste, reneste 

Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt 

Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt 

Motganger møter meg. Aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn 

Mennesker glemmer meg, Herre, du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn 

Herre, du høre meg, Herre, du føre meg hvordan og hvor hen det tjener meg best 

Gi meg å bøye meg, lær meg å føye meg etter din vilje mens her jeg er gjest 

Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn.

Frels meg av snarene, fri meg fra farene. Ta meg til sist i din herlighet inn.

Salmetekst: Ole Theodor Moe (1863-1922)

Lyttetips til innspillinger av Jesus det eneste på Spotify

• Solveig Slettahjell, fra albumet Arven. Nydelig, sår, rolig jazz. Solveig Slettahjell og pianist Tord Gustavsen er to av Norges mest anerkjente jazzartister. "Denne salmeplaten har jeg gått med under huden hele livet" skriver Solveig Slettahjell om albumet. Det høres.
  
  
• Tidløs, fra debutalbumet Tidløs. Vokal, orgel, gitar, bass, elgitar - så ja, noe i retning pop. Tidløs er et band som ønsker å ta vare på den norske salmekulturen gjennom nye arrangement. De er et av få band som spiller inn salmer i en så "normal musikkstil" at jeg fikk lov til å velge dem til musikk under NRK Morgenandakten på P1.
  
  

• Sondre Bratland, fra albumet Jol i mi song. Det blir ikke mye norskere enn dette, med folkesangeren Sondre Bratland, hardangerfele og harmonium. Til å få fred i sjelen av.
  
  
• Uranienborg vokalensemble, fra albumet Himmelborgen. Uranienborg Vokalensemble er et av de dyktigste korene i Norge, og norske kor er i verdenseliten. Dette albumet ble Grammy-nominert. Need I say more? Jo, jeg vil legge til: Lytt spesielt til den følsomme, inderlige fremføringen av det siste verset. Det er fristende å gi alt, og synge av all kraft på "Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn." I stedet gjør de det motsatte og holder igjen, og effekten er knallsterk og inderlig. Nydelig korinnspilling av en av våre vakreste salmer!

Rachmaninovs Ave Maria | Full av nåde, full av trøst

Det mirakuløse ikonet "Madonna della Consolata di Torino", "Vår Frue av trøsten, Torino", er et ikon i bysantinsk stil som jeg er veldig glad i. Engelens hilsen til Maria var "Ave Maria, gratia plena" - "Hill deg, Maria, full av nåde". Det er som full av nåde at Maria er full av trøst. Og ikke minst: Ved at hun gav oss Guds Sønn gav hun oss sann trøst - for alltid. Uansett teologisk begrunnelse: Dette er et ikon som gir trøst. Jeg elsker det blikket. Som en av Rachmaninovs landsmenn sa: "Skjønnheten skal frelse verden." (F. Dostojevskij).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Sergej Rachmaninov (1873-1943) har laget en av verdens mange nydelige, musikalske utgaver av engelen Gabriels hilsen: Ave Maria.

"Hans verker er gjerne preget av melankoli og temperament" skriver Store norske leksikon. "All hans musikk er knyttet til den romantiske stilepoken, og hans personlige stil kjennetegnes spesielt godt ved bruken av lange og ekspressive, sangbare linjer i melodiføringen" føyer Wikipedia til. Begge deler passer bra som beskrivelse av Rachmaninovs Ave Maria. 

"Ave Maria" er engelen Gabriels hilsen til Maria: "Ave Maria, gratia plena". "Hill deg, Maria, full av nåde". Rachmaninovs Ave Maria er akkurat sånn: full av nåde og full av trøst - slik Maria selv er. Nydelig. Anbefales! Her kan du lytte til den på Spotify.

Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du følge denne lenken for å lytte til Rachmaninovs Ave Maria: https://www.youtube.com/watch?v=wTH0pcu_t_8

Da jeg googlet "Madonna della Consolata di Torino" kom jeg over denne lille YouTube-videoen fra basilikaen i Torino som er historisk forbundet med ikonet "Vår frue av trøsten". Vakkert!

https://www.youtube.com/watch?v=7T794xxIYvQ

Lytt til Sergej Rachmaninovs Ave Maria her på Spotify, fremført av det latviske radiokoret.

Første gang publisert her på bloggen 27. juni 2016. Oppdatert 6. juni 2017.
Løftet opp igjen til ny publisering 28. januar 2019 for alle som trenger trøst.

Les også:

Uimotståelig vakre Ave Maria av Franz Biebl

Ettertanke | Ave Maria - med lenker til Ave Maria av Franz Shubert og Caccini

Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse - inneholder lenker til mange andre tekster om Maria her på bloggen

Ettertanke | Marias forstørrelsesglass

Ettertanke | Det uskapte lyset

«Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud. [...] Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.»

Det er denne uka det bikker. Det er nå det plutselig har blitt mørkt før Dagsrevyen, og hele den lange mørketida ligger foran oss og liksom aldri kommer til å ta slutt.

Egentlig har jeg vel funnet ut at det eneste jeg liker ved mørket, er lyset: Stjernene på himmelen som jeg ser klarere. Lyset inne, der hele det store mørket må vike for en eneste liten flamme.

I de lange, nordiske vinternettene kjenner jeg at jeg gleder meg ekstra til Himmelen. Jesaja skriver om det nye Jerusalem: «Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.» (Jes 60,19) Da kjenner jeg at det er noe som jubler inni meg. Akkurat som når vi synger om Jesus i den nikenske trosbekjennelsen: «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud». Da også bobler det.

Det var dette lyset som Jesus lot disiplene få se på Taborfjellet: Det uskapte lyset. Guds lys, som har en forvandlende kraft. «Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» (Matt 17,2). Disiplene ble blendet av det overnaturlige lyset som springer ut fra Guds eget vesen. Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud.

«Gud er lys» (1. Joh 1,5), skriver Johannes. Og om Jesus skriver han: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1,9).

Det er dette uskapte lyset, Guds lys, som skinner også fra de menneskene som likedannes med Kristus. Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.

Jesus sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12) Jesus Kristus – det sanne lys som lyser i verdens mørke – er det eneste som virkelig kan lyse opp den norske vinteren.

Derfor skal dikteren Helge Torvund få det siste ordet i dag:

«Lyset
du treng
finst».

Første gang publisert i Vårt Land 29. oktober 2015. 

Jeg oppdaget først i dag at denne andakten ikke var publisert på bloggen. Da passet det fint å dele i det i dag, på selveste allehelgensdagen, som alltid feires 1. november i Den katolske kirke.

Les også:

• Ettertanke | Alle kan bli en helgen

Til oppmuntring for alle stridende – her er min personlige topp 10-liste med inspirerende sitater: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg». (Mark Hart)

• Ettertanke | Slik blir du en helgen 

"Alle er kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett. Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg." Les mer her.

• Ettertanke | Å være stolt 

"Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg. Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje." Les mer her.

• Ettertanke | Hellig Olavs såkorn 

"Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det." Les mer her.

• Ettertanke | Klumpen min

”Our rigid plans can lead us to resist God’s shaping the “clay “of our lives, but Jesus wants us to surrender and let Him mold us into the greatness He desires, a life so wonderful we could never conceive it on our own.” Les mer her.

• De sterke katolske kvinnene 

Les om 15 kvinner og troshelter som kommer til å inspirere deg. Klikk her for å bli inspirert.

• Foredrag: Kristen vekst i motgang og medgang

"Det er det kristen vekst går ut på: Helliggjørelse. At «Jesus skal vokse i meg, jeg skal avta». Og det er faktisk litt lettere å få til hvis jeg ikke er oppblåst og full av meg selv, men i stedet holdes naturlig på et passelig ydmykhetsnivå. Da blir det rett og slette bedre plass til Gud i meg og i livet mitt. Erfaringen viser at jeg inntar mer åndelig næring når jeg er sulten enn når livet går lett og jeg er mett." Les hele foredraget her.

Ikonmalekurs i september

Vil du lære å male ikoner? Sett av litt av feriepengene, så får du råd til å bli med på kurset som ikonmaleren Danilo Ivanovic holder i Oslo i høst.

Kurset vil bli holdt i 2. etasje i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 i Oslo (like bak St. Olav katolske domkirke). Kursøktene går over fire uker f.o.m. 11. september t.o.m. 5. oktober 2014, med følgende arbeidsøkter:

• Torsdag og fredag: 12.30-16.30
• Lørdag kl. 11.00-15.00
• Søndag 12.30 - 15.00

Kursavgiften er 5500 kroner + materialutgifter. Du kan ta med egne materialer eller kjøpe på kurset.

Påmelding skjer til St. Olav bokhandel v/daglig leder Marianne Fjordholm.
Telefon: 23 21 95 55, epost: marianne.fjordholm@katolsk.no

Depositum på kroner 1000 betales til konto 0540 35 70518 (Danilo Ivanovic).

Ettertanke: Ikke «bokens religion»

JESUS, DET LEVENDE GUDS ORD: Ikonet "Kristus Pantokrator" fra det 6. århundre, Sta. Katarina-klosteret på Sinai-fjellet i dagens Egypt.

En del kristne forholder seg til Bibelen slik muslimer forholder seg til Koranen; som om det er selve boken som er fundamentet i vår tro. Det er det ikke. 

Vi kristne skal ikke være bibelfundamentalister, vi skal være Jesus-fundamentalister. «Åpenbaringen par excellence er ikke en bok, men en person,» som p. Ole Martin Stamnestrø sier det.

Den kristne tro er med andre ord ikke en «bokens religion». Den er en Guds Ords religion; «ikke et skrevet og taust ord, men det inkarnerte og levende Ord», sier St. Bernhard av Clairvaux (1090-1153). Det er Jesus som er Guds Ord. Han er Ordet som «ble menneske og tok bolig i blant oss» (Joh 1,14). I dag er Jesus levende til stede på jorden gjennom sin kropp,­­­ Kirken, og gjennom sitt ufeilbarlige Ord, Bibelen.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud, og hele Bibelen er Guds sanne ord. Men: Guds ord skal leses og forstås av Jesu legeme, Kirken. Bibelen uten Kirken og Kirken uten Bibelen er simpelthen oppskriften på det komplette kaos.

I kompendiet til Den katolske kirkes katekisme står det: «Hvilken rolle spiller Den hellige skrift i Kirkens liv? Den hellige skrift gir Kirkens liv støtte og kraft. For Kirkens barn er den bekreftende for troen, føde for sjelen og en kilde til åndelig liv. Salmedikteren sier: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (Sal 119, 105). Derfor oppfordrer Kirken alle til å lese av Den hellige skrift ofte. «For uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus» (St. Hieronymus).» Bibelens fire evangelier vitner om Jesus på en spesiell måte. De danner «hjertet i Skriften og inntar en enestående stilling i Kirken.»

Derfor: Dykk dypt i Bibelen i dag – den er så definitivt «nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Tim 3,16) Takk Gud!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. februar 2014, da 2 Tim 3,10-17 var dagens bibeltekst

LES MER:

• Les mer her om hva kompendiet til Den katolske kirkes katekisme sier om Den hellige skrift (Bibelen).
• Kronikk: Det katolske synet på frelsen og Skriften (min kronikk i Dagen 19.10.2012)
• Få også med deg oppfølgeren til kronikken. Den finner du her: "Tradisjonen: Hvorfor er ikke alt skrevet ned?" 
• Les pater Pål Bratbaks innlegg "Det katolske synet på Åpenbaringen" (publisert i Dagen 31.10.2012) 

Ettertanke: De lo av Gud

GUDS TID: "Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte." (1. Mos 18,1-2)

Gud har ofte en slitsom tendens: Han kommer lenge etter at du har gitt opp.

Ta Abraham, for eksempel. Han fikk flere løfter fra Gud. Her er to av dem: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk» og «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1. Mos 12,3). Det første løftet måtte han vente i 25 år på. Det andre løftet var en profeti om Jesus – et løfte som altså først ble oppfylt 1800 år senere. Noen ganger er det vanskelig for oss kortlevde å måtte leve med at «For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» (2. Pet 3,8)

Sara var en av dem som ikke hadde det lett. Måned etter måned håpet hun på at hun skulle bli gravid. 24 år gikk og håpet forsvant. Abraham var blitt 99 år gammel og «Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis» (1. Mos 18,11).

Da Gud endelig gjentok løftet om at Sara skulle få barn, fremstod hele opplegget som… latterlig. «Da kastet Abraham seg til jorden og lo.» (1. Mos 17,17) «Og Sara lo med seg selv» (1. Mos 18,12).

Men Gud kan alt. Alt. Og han er trofast. Når han lover noe, så holder han det. Alltid. «Herren sa til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»» (1. Mos 17,13f) Og ganske riktig: «Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager.» (1. Mos 21,1f)

1800 år senere fikk en jomfru – av Abrahams ætt – besøk av en engel. Engelen Gabriels siste ord til Jomfru Maria ligner veldig på Guds ord til Abraham: «For ingen ting er umulig for Gud.» (Luk 1,37) Maria lo ikke og hun tvilte ikke. I stedet svarte hun «La det skje med meg som du har sagt.» Og det utrolige skjedde i samme øyeblikk: Maria unnfanget Guds Sønn, Jesus Kristus, Verdens Frelser.

Gjennom Abraham, Sara og Maria ble hele jorden velsignet. Gud holdt de umulige løftene. Han gjør jo alltid det. Det tar bare noen årtusener av og til – eller noe som føles som det.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2011