Mikkelsmesse | Andakt i MF-kapellet

ST. MIKAELSKYRKJA: På Selja kan du høre sus av englevinger.
Utsikt fra St. Mikaelskirken på Selja. Benediktinermunkene viet hulekirken, "Norges eldste stående kirketak", til den hellige erkeengelen Mikael. Skyen på bildet er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et velsignet øyeblikk.
Foto: Lasse Fløde ©, publisert med tillatelse

I anledning mikkelsemsse i dag, løfter opp igjen denne bloggposten fra 28. september 2022, da jeg holde morgenandakten i MF-kapellet. Dagens evangelietekst var Joh 1,47-51: "Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»"

Den 29. september er det Mikkelsmesse, dagen da vi feirer englenes hærfører – den hellige erkeengelen Mikael.

Denne dagen var en av høstens aller største merkedager i Norge i katolsk tid, og den er selvsagt merket av på primstaven. Frem til den lutherske helligdagsreduksjonen i 1770 var mikkelsmesse faktisk helligdag, og i mange norske bygder ble den regnet som halv helligdag helt opp mot vår tid.

I middelalderen var det rundt tretti kirker i Norge som var viet til St. Mikael. Mikaelskirkene har alle det til felles at de ligger spesielt til, enten på høye fjell eller åser, eller i huler i fjellet – eller helst begge deler. 

Den viktigste av dem ligger på den hellige øya Selja ved Stadt, der benediktinermunkene viet hulekirken til St. Mikael. Sigrid Undset kaller denne hulekirken for "Norges eldste stående kirketak", og det har hun helt rett i. Jeg har vært der utallige ganger, og jeg kan vitne om at det fortsatt er et helt spesielt sted å be og feire messe.

I følge kirkens legende viste St. Mikael seg på et berg i Gargano i Italia i år 490 og han innviet selv hulen der til en kirke. Innvielsen av kirken skjedde den 29. september, derfor feirer vi Mikkelsmesse den datoen. Mikael er i det hele tatt ofte forbundet med hulekirker. Benediktinerne har alltid sett på Mikael som en spesielt viktig alliert i kampen mot det onde.

På katolsk.no kan du lese en lengre artikkel om Sankt Mikael og Mikkelsmesse. Jeg skal gi deg en smakebit derfra: Navnet Mikael betyr "Hvem er som Gud?" Mikael er den erkeengelen som leder englene som er trofaste mot Gud i den seierrike kampen mot fienden, mot det onde. Det kan du lese om i Johannes' Åpenbaring 12,7-9, der Mikael og hans engler kaster den ildrøde dragen med syv hoder og ti horn ut fra himmelen – den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan. 

Denne "krigen i himmelen" er grunnen til at Mikael blir æret som anfører for himmelens hærskare og som beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet. I kirkekunsten avbildes ofte Mikael med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage.

I 1969 ble festene for erkeenglene slått sammen i Den katolske kirke, og 29. september er nå minnedag for alle de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen: Mikael, Gabriel og Rafael.

 
Om fire dager, den 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk og sunn lære om englene, og den må vi holde fast på.

Som dominikanerpater Arnfinn Haram sa det: «Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet og “engleskular”. Englane høyrer med i den triumferande kyrkja, ecclesia triumphans, i det heilage samfunnet, communio sanctorum.» 

Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes. Du er omsluttet av Kirken. Vi tror på den Gud som er skaperen av alt synlig og usynlig. Du står i bønnefellesskap med profetene og patriarkene, apostlene og martyrene. Du deltar i liturgien sammen med englene og himlenes krefter, de som roper «Hellig, hellig, hellig» i Jesaja 6,3, slik vi sang i inngangssalmen.

Og du har altså til og med en egen verneengel som har fått i oppgave å alltid følge deg, hele veien hjem til Gud. Jesus selv snakker om verneenglene i Matt 18,10. 

Engelen min blir med meg gjennom liv og død – og hvis jeg lar ham, leder han meg helt frem, til Himmelen, hjem til Gud. Det er oppgaven Guds engel har fått i oppdrag av sin himmelske Herre; av min Far, den allmektige. 

Ved vår utgangsdør hjemme henger det et bibelvers som jeg vil gi til deg som et utgangsord i dag: «For han skal gi sine engler befaling om å verne deg på alle dine veier.» (Sal 91,10-12) - helt til du er hjemme hos ham i himmelen.

Du kjemper ikke alene. Du går ikke alene. Amen!

Under følger bilder fra MF-kapellet og deretter bilder fra Mikaelshulen på Selja, samt lenker videre for deg som vil lese mer om englene.

Jeg tok med et ikon av St. Mikael til MF-kapellet da jeg holdt andakten i dag.
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

 I kirkekunsten avbildes ofte den hellige erkeengelen Mikael med et sverd eller spyd, som en bekjemper av det onde, gjerne i form av en drage.

"Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden,
verg oss mot djevelens ondskap og list.
Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age.
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer,
ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg,
vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden."
 (Pave Leo XIII,1810-1903)

Midnattsmessefeiring i St. Mikaelskirken på Selja, også kjent som Sunniva-hulen. Sigrid Undset kalte hulekirken for "Norges eldste kirketak".

(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Altersteinen etter midnattsmessen i Mikaelshulen 7. juli 2021.

Mange kom og tente lys i hulekirken på Selja den 8. juli 2021, på selve seljumannamessen. Dette er den innerste delen av hulen. (Det vil si: Bak altersteinen fortsetter hulen faktisk enda noen meter både bakover og oppover.)

Slik ser St. Mikaelskirken ut fra litt nærmere utgangen.

Inne i hulekirken samler små vanndråper seg som perler på fjellveggen. "Martyrenes tårer", kalte barna dem, etter Sankta Sunniva og seljumennene som gav sitt liv her..

Utsikten fra St. Mikaelskirken kl. 22.40 den 7. juli 2021. Magisk vakkert.

Utsikten over kloster- og helgenanlegget på Selja kl. 22.30 den 7. juli 2021.

Utsikten fra huleåpningen en sommerdag i juli.

Hav, himmel og en hellig øy. Trenger man mer?
"Du er mi øy i havet, Gud."

LES OGSÅ:

Alle lenker leder til andre steder på bloggen, med mindre noe annet er spesifisert.

• Primstaven | Mikkelsmesse, erkeengelen Mikaels minnedag
• "Tre ting du trenger å vite om englene" - fra Fr. Arnfinn Harams artikkel om englene
• Du har en skytsengel - min bloggpost om verneenglene der jeg forteller mye mer enn jeg fikk plass til i MF-andakten.
• Ettertanke: Dødskampen i Numedalslågen - da skytsengelen min jobbet veldig hardt
• O verneengel ved min side, gå til kirken for meg
• Bønn til skytsengelen din
  
• På katolsk.no: "De hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael"
• På katolsk.no: "De hellige verneengler"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?" 
• Gå til google.no og søk med disse ordene verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

Ettertanke | Dagen alt starter

TRIBUS MIRACULIS: 6. januar er den store åpenbaringsdagen da alt starter ifølge Kirkens gamle liturgi. «Vi feirer en hellig dag smykket med tre mysterier; denne dagen ledet en stjerne magiene til krybben; denne dagen ble vin laget fra vann i bryllupet; denne dagen ville Kristus bli døpt i Jordan av Johannes, for å frelse oss, halleluja» heter det i antifonen denne dagen.
Foto: Tre foto fra Wikimedia Commons

Du vet hvordan hele familien møter opp når sønnen eller datteren har fullført utdannelsen og er klar for å gå ut i verden? Og alle sammen tripper de etter å fortelle hvor stolte de er av ham, og hvor glade de er i ham? Cirka slik var det da Jesus ble døpt i Jordan-elven. Den dagen begynte Guds sønn sitt offentlige liv, og alle de tre personene i den ene Gud var til stede.

På samme måte som Den Hellige Ånd svevde over vannet da verden ble skapt (1. Mos 1,2), kommer nå Den Hellige Ånd over vannet og ned over Sønnen i skikkelse av en due (Mark 1,10). Faderens røst fra himmelen forkynner: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Mark 9, 11). Dette er åpenbaringen, «epifani», av Jesus som Israels Messias og Guds sønn. 

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Det er et ord som virkelig passer til noe så storslagent som denne høytidsdagen.

Epifanihøytiden er gammel, faktisk er den enda eldre enn julefeiringen. Det er litt uforståelig for oss som ikke kan skjønne at det er har fantes en tid da man ikke feiret Kristi fødsel, men slik er det altså. I Kirkens tradisjon har både Herrens dåp og Helligtrekongersdag blitt feiret i én eneste, stor epifanifeiring den 6. januar.

I den latinske liturgien – i den vakre antifonen Tribus miraculis – ber vi denne dagen: 

«Vi feirer en hellig dag smykket med tre mysterier; 

denne dagen ledet en stjerne magiene til krybben; 

denne dagen ble vin laget fra vann i bryllupet; 

denne dagen ville Kristus bli døpt i Jordan av Johannes, for å frelse oss, halleluja». 

Hvis du lurer på hvordan Tribus miraculis høres ut, kan du høre vokalensemblet Pro Cantione Antiqua synge den på albumet A Gregorian Advent and Christmas.

De tre hendelsene som nevnes i antifonen, har alle sammen det til felles at de utgjør startskudd: Den dagen de tre vise menn, magiene, tilber Jesus, åpenbares det at barnet som er født, er Herren Gud. Når Jesus gjør vann til vin, er det hans første mirakel og første offentlige gjerning. Og når Jesus døpes, er det begynnelsen på hele hans offentlige liv. 6. januar er i det hele tatt den store åpenbaringsdagen da alt starter – ifølge Kirkens gamle liturgi.

Dåpsdagen er dagen da alt starter også for oss. I Den katolske kirkes katekisme står det:

«Den hellige dåp er grunnvollen i hele det kristne liv; den er porten inn til livet i Ånden (vitæ spiritualis ianua), og døren inn til de andre sakramentene. Ved dåpen blir vi satt fri fra syndens makt og gjenfødt som Guds barn, vi blir lemmer på Kristi legeme og innlemmet i Kirken og får del i dens sendelse: «Dåpen er gjenfødelsens sakrament ved vannet og i Ordet».» (§1213)

Jeg synes det er en vakker tradisjon at europeiske kongelige, også vår egen kongefamilie, alltid blir døpt i vann fra Jordan-elven. Det knytter oss sammen til én, stor familie, og det knytter oss til Det hellige land og til den håndfaste historien. 

Det er jo ikke en myte vi feirer når vi feirer Jesu dåp i Jordan-elven. Det er en historisk realitet. Denne elven finnes fortsatt. Det gjør Jesus også. Og den treenige Gud er like virkelig og like virksom i historien i dag som for 2000 år siden. Halleluja!

Første gang publisert 13. januar 2023 da Mark 1,9-13 var dagens bibeltekst

Lytt til Tribus miraculis

Hør vokalensemblet Pro Cantione Antiqua synge Tribus miraculis her på Spotify

De hellige tre konger.
Illustrasjon fra Eleanor av Aquitaines psalter (ca. 1185 AD).
Foto: Wikimedia Commons

Jesu første offentlige under: Forvandlingen av vann til vin.
Freske malt av Jakopo Torriti i den øvre basilikaen i Assisi.
Foto: Wikimedia Commons

6. januar er den store åpenbaringsdagen da alt starter – ifølge Kirkens gamle liturgi.
Illustrasjon fra Eleanor av Aquitaines psalter (ca. 1185 AD).
Foto: Wikimedia Commons

Primstaven | Sankta Lucia av Sicilia

SANKTA LUCIA: Velkommen, Lucia, velkommen til Nordens mørke natt.
Bildet: Carl Larsson, Lucia (1908)

I dag feirer hele Norge den hellige Lucia. Sankta Lucia ble feiret med en egen minnedag allerede for 1000 år siden her i Norge. Hun har sin egen minnedag på den norske primstaven. 

Lucia er en så viktig helgen at hun nevnes i liturgien i hver eneste messe som feires i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!

Populær i Skandinavia

Navnet Lucia betyr "lys", og Lucia-festen feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa, for eksempel Ungarn, Serbia og Kroatia. Å feire Lucia-dagen er med andre ord både et urnorsk og et europeisk fenomen. Reformasjonen i 1536 tok fra oss den vakre Lucia, men heldigvis har hun kommet tilbake i moderne tid.

Tusen takk til Sverige som har sørget for at vi har fått tilbake feiringen av Lucia i Nordens mørke natt!

Her kan du høre Adolf Fredriks Ungdomskör synge "Sankta Lucia" på Spotify. Vakkert!

Skjønne Lucia. Skjønne lille Maria. Alltid fint å starte Lucia-dagen i barnehagen.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Lucia-dagen 2017

Litt mer om Lucia

Lucia er ikke oppdiktet. Hun er en reell, ung kvinne som uten tvil led martyrdøden i Siracusa (Syrakus), sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene under den romerske keiseren Diokletian (284-305). 

Den hellige Lucia ble født rundt år 286 i Siracusa, en stor by på øya Sicilia i Italia. Under de voldsomme kristenforfølgelsene hjalp hun andre kristne. Bjørn Olav Hansen skriver:

"Lucia skal ha tilhørt en svært velstående familie. Hun hadde dermed mulighet til å dele ut mat til de kristne som gjemte seg i byens katakomber. Det fortelles at hun hadde fått laget seg en krans av lys til å sette på sitt hode, slik at hun kunne bruke begge hendene til å hjelpe de trengende.

Lucia-festen er en av de få kristne martyrfestene vi har igjen i vårt protestantiske Norge. Lucia er absolutt verdt å minnes, særlig i en tid hvor så mange av våre brødre og søstre blir forfulgt og lider martyrdøden verden rundt. Lucia bringer lys til en mørk, mørk verden."

Lucias minne ble æret tidlig. En innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa nevner festdagen hennes allerede rundt år 400. Du kan lese mer om Sankta Lucia på katolsk.no.

Lucia-sanger

BARNESANG-CD:
"Lucia" fra IKO-forlaget

Sangen Santa Lucia er kanskje mer kjent som "Svart senker natten seg". Melodien er en gammel siciliansk folketone, og sangen er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia.

IKO-forlaget har gitt ut en barne-cd med elleve ulike Lucia-sanger. "Svart senker natten seg" er selvsagt med, men i tillegg har de hentet inn flere sanger fra den rike, svenske Lucia-tradisjonen. Min favoritt er en nydelig melodi som høres ut som en nordisk folketone. Den er laget av svensken Ola Eriksson, som også har laget arrangementet og denne teksten:

Velkommen, Lucia, velkommen,
velkommen til Nordens mørke natt,
Lucia, vær velkommen, Lucia.

Vær varmt velkommen tilbake her i Nordens mørke vinternatt, Sankta Lucia. Vi har savnet deg.

PRIMSTAVEN: Primstavmerket til "Luciemesse"/"Lussinatt" kan være et sverd eller et bål til minne om hvordan hun døde, eller et lys, alternativt et beger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Svensk Sankta Lucia-feiring: https://www.youtube.com/watch?v=i2-Q_ObdE-4

Ettertanke | Mea culpa

I syndsbekjennelsen under hver eneste katolske messe gjør vi som tolleren: Vi bøyer oss og slår oss for brystet med lukket hånd.

Det er ikke lett å innrømme sin egen skyld, slik man gjør når man sier mea culpa. Derfor er det kanskje passende at dette (avbildet) er et av verdens vanskeligste puslespill, som fås her hos Pixels.com.

Det har knapt fantes en større sosial forskjell mellom to grupper enn det var mellom en fariseer og en toller på Jesu tid. Tolleren var på den romerske okkupasjonsmaktens side. Han var en korrupt, forhatt landssviker som stjal og gjorde seg rik på andres bekostning.

 

Fariseeren var derimot respektert, lovlydig, trofast, velansett og sjenerøs. Etter alle normale sammenligningsmetoder skulle fariseeren være den soleklare vinneren i en konkurranse mellom de to gruppene. 

Likevel er det tolleren som går av med seieren i Jesu fortelling.

Fariseeren var nemlig rammet av noe enda verre enn tolleren: Forfengelig selvbedrag. Hovmod. Han så ned på alle som ikke var like plettfrie som ham selv. «Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,14) Gud forstørrer og opphøyer alltid de ydmyke – ikke de stolte og oppblåste.

Kirken vet hvor vanskelig det er for oss å bøye oss for Gud og erkjenne synd, derfor får vi hjelp til det, helt konkret. I syndsbekjennelsen under hver eneste katolske messe gjør vi som tolleren: Vi bøyer oss og slår oss for brystet med lukket hånd. Vi sier sammen: 

«Jeg bekjenner for Gud den allmektige 

og for dere alle, 

at jeg har syndet meget

 i tanker og ord, 

gjerninger og forsømmelser

(man bøyer seg og slår seg for brystet) ved min skyld.» 

Da står jeg der sammen med tolleren bakerst i rommet, uansett hvor i kirkerommet jeg befinner meg.

I den tradisjonelle katolske messen kneler man fysisk ned og slår seg for brystet tre ganger mens man sier: «mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa». Det betyr «ved min skyld, ved min skyld, ved min egen store skyld.» Ved å gjenta det tre ganger, ved den fysiske bevegelsen, og ved å legge litt trykk på «min egen STORE skyld» – får man hjelp til å dunke sannheten såpass ettertrykkelig inn i hjertet at det fremkaller oppriktig anger.

Senere i messen, rett før vi tar imot Jesus i nattverdens skikkelse, ber presten og hele menigheten sammen: «Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare ett ord, så blir min sjel helbredet». Setningen er hentet fra da Jesus helbredet den lamme tjenestegutten til en romersk offiser. Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.» (Matt 8,8) Og det ble slik.

I kampen mot selve ursynden – hovmodet – og alle de andre syndene som stammer fra den, er det bare én ting som hjelper: Å søke Guds nåde, hjelp, tilgivelse og helbredelse. Den finner du i messen og i skriftemålet, som flyter over av Guds nåde.

Jeg vil bli fri! Derfor tar jeg ansvar og sier: Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa. Og jeg ber: Gud, vær meg synder nådig! «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» (1. Joh 1,8-9) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. oktober 2022 da Luk 18,9-14 var dagens bibeltekst

"Guds tilbud om nåde
 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.

Om syndene deres er som purpur,

skal de bli hvite som snø,

om de er røde som skarlagen,

skal de bli hvite som ull".
(Jesaja 1,18)
Ønsker du kanskje puslespillet i purpur eller rødt? Du kan bestemme bakgrunnsfargen selv i dette Pixels-puslespillet.

Det hellige triduum

Getsemane hage i St. Olav domkirke skjærtorsdag 2022.

Å, for en fantastisk fin stille uke og påske det ble - med stappfull kirke dag etter dag etter dag. Endelig! Tre år siden sist vi fikk lov! Og det herligste er: Vi er ikke ferdige! Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinse. 

Bildene fra palmesøndag 2022 finner du ved å klikke her. Under følger bilder fra det hellige triduum: skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. I tillegg blir det noen bonusbilder fra påskedag. 

Skjærtorsdag

Fast del av den katolske liturgien hver skjærtorsdag: Soknepresten og biskopen tar av seg messehagelen, slik Jesus tok av seg kappen, og vasker føttene til tolv personer fra menigheten.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere» sier Jesus til disiplene denne kvelden. Etter årene i koronaørkenen føltes de ordene mer treffende enn noen gang. Å, som vi har lengtet etter dette! Fantastisk. Nå er vi her!

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de forvandlede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Hostiene er inne i den vakre lille kisten på toppen der. Det er derfor vi kneler i tilbedelse. Jesus er her. Han er virkelig og gåtefullt til stede. Han venter på deg. "Bli her og våk med meg."

Etter messen er det tilbedelse i kirken helt til midnatt. Ulike grupper i menigheten tar ansvar for de ulike timene. Den første timen var det konfirmantene som tok ansvaret for i år (ikke avbildet her).

Langfredag

Jeg elsker langfredagsliturgien: Feiringen av Herrens lidelseshistorie.

Det begynner med Ordets liturgi der vi leser hele lidelseshistorien høyt – fra Judas svikter og til Jesus er lagt i graven (Joh 18,1-19,42). Diakonen er fortellerstemmen, presten er stemmen til Jesus og en tekstleser leser alle de andre replikkene. Siden presten bare leser ordene som Jesus sier, legger jeg ekstra godt merke til det når Jesus sier noe. Det er som om jeg hører stemmen til Jesus snakke til meg - på norsk.

I år fikk vi lidelseshistorien i musikalsk versjon i St. Olav. Soknepresten sang Jesu replikker, en korsanger stod ved lesepulten og sang fortellerstemmen, mens ulike personer i kirkekoret på galleriet sang de andre replikkene.

Langfredag. Alle står under hele evangelielesningen. Når Jesus ånder ut på korset og dør, kneler alle ned i stillhet. Det er et sterkt øyeblikk.

Krusifikset løftes første gang - helt tildekket.

I pasjonstiden er krusifiksene innhyllet og skjult. Under langfredagsliturgien avdekkes krusifikset gradvis. Den første gangen løftes korset helt tildekket (bildet over). Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Jeg vet ikke om det bare høres helt rart ut for deg som ikke har opplevd det, men jeg kan iallfall skrive under på at det er utrolig virkningsfullt når du selv er til stede. Jesus kommer mer og mer til deg, han kommer nærmere og nærmere deg for hver gang korset løftes og avdekkes. Det er en veldig spesiell opplevelse, og et godt eksempel på Guds "himmelske pedagogikk".

Videoen min her på Facebook viser andre og tredje gang korset avdekkes. Dette er ordene som synges så vakkert, så sårt:

Venite adoremus.
Kom, la oss tilbe ham.

Ecce lignum crucis, in quo salus mundi pependit.
Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.

Kom, la oss gi ham all den tilbedelsen han ikke fikk den gang han ofret alt for oss.
Han som kom for at vi skulle ha liv - liv i overflod.
Han som har gitt meg alt. Jeg vil gi ham alt.
Venite adoremus!

Jeg vet ikke hvorfor, men pluginen fra Facebook gir dessverre ikke noen synlig videorute på bloggen denne gang. Du kan imidlertid se videoen hvis du er på Facebook, her. 

Dette vakre krusifikset henger ikke i kirken. Det tas kun fram under liturgien langfredag, for å hjelpe oss å tilbe Jesus og ære hans kors.

Biskopen ærer korset.

Jeg skriver fyldig om langfredagsliturgien her: Ettertanke | Å ære korset

Hele menigheten går fram én og én til korset og får sin egen stund med Jesus. Køen blir lang.

Noen protestanter vil kanskje spørre: "Hvordan kan dere gjøre det? Dere tilber en treplanke!" Nei, vi gjør ikke det. Har du noen gang spontant kysset et bilde av noen du er glad i og som du savner? Da dyrker du jo ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. Det er ikke krusifikset i seg selv som er det spesielle, men det hjelper meg - som er et åndelig og fysisk vesen - til å komme nærmere Frelseren som vandret omkring her på jorden i fysisk skikkelse. Det fysiske korset hjelper meg på en unik måte til å ha fokus på Jesus og på hva han har gjort for meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Denne stunden - både mens jeg venter og mens det er jeg som står der fremme - gjør at jeg lengter intenst etter å være der på Golgata hos Jesus. Jeg får en akutt fornemmelse av at det var for nettopp meg han døde.

Etter langfredagsliturgien ligger Jesus i graven helt til oppstandelsen påskenatt.

Golgata. Det stod tre kors der, ikke bare ett. Noen ganger tenker jeg: Å, så heldig han var, han forbryteren. For vi må jo alle dø en gang. Tenk å få dø ved siden av Jesus, Guds sønn. Tenk å få være så tett innpå ham i et av verdenshistoriens mest fortettede, forferdeligste og aller vakreste øyeblikk. Og der, til deg, rett før du dør, sier Jesus de evige ordene: «I dag skal du være med meg i Paradis.» Det er så uendelig sterkt og så uendelig vakkert.

Den kirkelige tradisjonen ser på de to røverne som representanter for de to måtene du kan møte Jesus på: Du kan velge Jesus/nåden og bli frelst, eller du kan velge bort nåden, snu ryggen til Jesus og gå fortapt. Dette synliggjøres i kirkekunsten. I kirkekunsten er den gode røveren ved Jesu høyre side, vendt mot Jesus, mens den onde røveren er ved Jesu venstre side og vender ansiktet sitt bort fra ham.

Etter messen. Øde. Tomt. Lysene er blåst ut. Tabernakelet tomt. Alteret er nakent. Det massive offerbordet av stein trer tydelig fram. Det er alvor nå.

På veien hjem fra kirken stakk jeg innom en venninne fra menigheten. En kopp te og salte kjeks er passende til en langfredag.

Her er hun, min venninne Snøhvit. Neida, hun heter ikke det, hun bare ser ut som hun heter det.

Engelskmennene kaller langfredagen Good Friday - den gode fredagen. Det japanske kirsebærtreet bak Nasjonalbiblioteket fortalte om nytt liv - om livet som er sterkere enn døden.

"Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord
Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror."
(Fra salmen "No livnar det i lundar")

 

Påskenatt

Tabernakelet er kirkens hjerte. Her oppbevares det alltid hostier, det vil si forvandlede nattverdsbrød, altså Jesu legeme. Men skjærtorsdag tas hostiene ut, og tabernakelet står tomt, med åpen dør, helt til nattverden påskenatt.

I år kom jeg en time for tidlig til påskevigilien. Messen startet ikke klokken 22 slik jeg trodde, men klokken 23. Det passet egentlig bra, for det var bruk for meg i sakristiet til messeforberedelsene. Dermed fikk jeg også tatt noen bilder jeg kan dele med dere.

Bispestaven står klar i sakristiet. Guds lam, med korset og seiersfanen. På den lille fanen står det "Ecce, Agnus Dei" som betyr "Se, Guds lam" - Johannes Døperens ord om Jesus.

Jeg bare digger, digger Den katolske kirkes verdsetting av at ting skal være vakkert.

Under påskevigilien får det store påskelyset fem røde nagler i seg - ett for hvert av Jesu sår: To i hendene, to i føttene og ett i siden. Såret i siden fikk Jesus da den romerske soldaten stakk inn lansen etter hans død, og blod og vann kom ut. I følge Legenda Aurea het soldaten Longinus, og omvendte seg etter Jesu død. Du kan lese mer om Longinus og den hellige lansens historie her på katolsk.no.

Klart for asperges. Ordet kommer fra "asperges me", som er latin for "rens meg". Ordet er hentet fra Sal 51,9: "Rens meg fra min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø." 

Under påskevigilien fornyer alle sine dåpsløfter, og hele menigheten velsignes med hellig, innviet vann (vievann), som presten/biskopen sender ut med denne aspergeskvasten. Som katolske kristne bader vi i dåpens vann og dåpens nåde hele livet.

 St Olav domkirkes monstrans er svært vakker. 

Monstransen ble ikke brukt under denne messen. Jeg bare så mitt snitt til å ta et nærbilde av den når den først stod der. I midten er det som du ser kun glass. Det er her hostien (det forvandlede nattverdsbrødet) settes inn, slik at alle kan se Jesu legeme og tilbe Ham.

Det blir en del jobb for sakristanen når så mange prester skal delta i messen.

Jeg liker sakristiet i St. Olav. Det er et godt rom å være i.
Det er her du kommer for å hente vievann til å ta med hjem. Du trenger ingen avtale, bare kom rett etter en av messene.

Og så var påskenattliturgien i gang. Det starter med den hellige påskeilden utenfor kirken. Påskelyset tennes av denne ilden. Påskelyset går først inn i den helt mørklagte kirken. Resten av menigheten følger etter med utente vokslys. Etter at alle har kommet på plass, spres flammen fra påskelyset til alle i kirken.

Den katolske påskeliturgien er SÅ rik. Helt nydelig! Nydelig var det også å se gleden og takknemligheten i ansiktet til alle de som hadde lengtet etter denne timen i flere år.
(Foto: Lisa McFadden, publisert med tillatelse)

Inne i kirken. "Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart."

Påskelyset senkes tre ganger ned i dåpsvannet før dåpen. Denne påskenatten ble tre ungdommer døpt.

En av de nydøpte mottok også fermingens sakrament (konfirmasjon).
Les mer om katolsk konfirmasjon her.

Vi har bekreftet dåpsbekjennelsen og dåpsløftet vårt, og alle står med tente lys og mottar vievannet, som biskopen går rundt i kirkerommet og sprinkler over oss.

Frelsens kalk heves. Bjellene ringer for å si "Vær oppmerksom, følg med nå, fokusér, SE!" Se Guds lam, som bærer verdens synd. Salige er de som er kalt til Lammets bord.

Det var veldig fint å få være med på messeforberedelsene. Spesielt fint var det å få fylle døpefonten med alt dette vannet. De neste dagene kommer mange i menigheten til å ta med seg vievannsflasker for å ta med seg hellig påskevann hjem til sine egne vievannskar.

Påskedag

Påskedag opprant med strålende sol. Påskeliljene som stod i knopp påskeaften, hadde sprunget helt ut påskedag.

Påsketriks: 1. Kjøp tre bunter påskeliljer når påsken begynner - på påskeaften - etter at alle andre har sluttet å kjøpe dem. 2. Bind dem sammen med et tau, og sett dem på et fat. 3. Vips har du en stilig påskedekorasjon for 30 kroner 💛💛💛

Tenk å få et sånt fint Fabergé-egg fra Milano som påskeegg!

 Det store påskegget er fylt med deilig sjokolade. Det er godt vi har 50 påskedager på å spise det opp.
Vi gjemmer mindre påskeegg til barna i stuen påskedag. Det vil si: Jeg fyller og gjemmer påskeeggene om natten, etter midnattsmessen, og de finner påskeeggene neste morgen, før jeg har stått opp. Veldig populær tradisjon.

Stappfull kirke også påskedag. De som ikke har sitteplass, kneler direkte på gulvet under nattverdsliturgien.

Knelebenk, slik at du kan knele ned i bønn og tilbedelse og få din egen, lille stund ved den tomme graven. Ta påskemysteriet inn over deg. La det synke inn.
Les denne andakten om hvorfor jeg tror oppstandelsen er ekte.

Graven er tom, korset er tomt, Jesus stod opp og han lever!

Etter høymessen påskedag.

Påskelyset brenner. Nå kan du se de fem røde sårmerkene som biskopen satte inn i lyset påskenatt.

Til høyre for tabernakelet kan du se evighetslampen, som er navnet på den røde lampen som alltid er tent når Jesu legeme er til stede i tabernakelet. 

«Jesus er her. Han tørster etter deg», sier evighetslampen.

«Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår.

Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham» står det i Den katolske kirkes katekisme, §2560.

Jeg glemte å ta med vievannsflaskene påskenatt. Heldigvis var det fortsatt mye påskevann igjen påskedag, slik at jeg kunne fylle dem da og ta med hjem.
Disse flaskene har jeg kjøpt fra The Catholic Company til bare 2 dollar pr. stk. Korken har en spesialåpning på toppen som er veldig fin til å helle med. Jeg tror det skal være mulig å kjøpe lignende flasker hos St. Olav bokhandel også, bare ikke i nettbutikken (ennå).

Påskemorgen slukker sorgen. Spesielt når påskesolen stiller opp.

Påskemåltid med hele familien 2. påskedag. Saftig, røkt lammelår, røkt av mine foreldre.

Vanligvis spiser vi påskemiddagen 1. påskedag, men i år måtte vi vente med å spise påskelammet til hele familien var samlet igjen 2. påskedag.

Nei, vi har ikke fått oss tysk jaktterrier. Broren min har. 
Olav (på bildet) og Maria var på påskeferie hos mine foreldre på fjellet. 

Det var fortsatt mye snø på Løyning. Nok til å gå på ski, lage snøhule og ake på akebrett.

Johannes var hjemme med oss foreldrene i påskeferien. Vi chillet, koste oss, og fikk både gått på besøk og hatt besøk. Her spiller vi Tumblin' Tower med tante og onkel.

Kjempestas å få holde en koselig, liten fetter for første gang.

En ordentlig godgutt. Må Herren velsigne deg og bevare deg hele ditt liv!

Ingrid var på Gulsrud ved Tyrifjorden, på en ukes lang påskeleir for konfirmanter i regi av Norges Unge Katolikker (NUK), fra palmesøndag til påskedag. Skikkelig suksess. Sommerleiren kan ikke få begynt fort nok.

Sunniva var på en annen påskeleir i regi av NUK, fra palmesøndag til påskedag. Denne var for 16-18-åringer på det katolske leirstedet Mariaholm i Spydeberg.

Dette bildet er fra påskevigilien i kapellet på Mariaholm. Det var Sunniva som dekorerte påskelyset. Bildet er tatt av pater Pål Bratbak som har studiepermisjon og egentlig er i Roma nå. Han skriver på Facebook:

"Planen i kveld var påskevigilie med Paven i Roma, det ble påskeleir på Mariaholm. Kapellet her er ikke akkurat som Peterskirken, men INGENTING kan overgå opplevelsen av deltakere som kaster seg om halsen din etter en to timers messe og sier at de ikke kan huske sist de var så glade! Ekte påskeglede er vanskelig å slå, for Kristus er oppstanden fra de døde! GOD PÅSKE!!!!!!!!"

Halleluja! Å, så glad jeg er på leirdeltakernes vegne over at pater Pål fulgte det som nok hele tiden var Guds plan! Deo gratias!