Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Kirken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kirken. Vis alle innlegg

05 mars 2025

Ettertanke | Askeonsdag | På den dagen skal de faste

Askeonsdag i St. Olav domkirke 2025. Biskop Fredrik Hansen intervjues av NRK om hvorfor vi feirer askeonsdagsmessen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag – dagen da vi går over terskelen til den hellige og nåderike fastetiden sammen. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Faste er tiden for fornyelse av hele Kirken, der vår mor Kirken drar oss nærmere Jesus og puster nytt liv i oss.

I dag ber vi i kirkebønnen: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

Askeonsdag markerer vi med både faste og abstinens. Abstinens vil si at vi avstår fra kjøtt – for Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir kristne tradisjonelt avkall på å spise kjøtt i hele fastetiden. Faste innebærer at friske voksne spiser merkbart mindre. På askeonsdag og langfredag er det vanlig å spise bare ett måltid (uten kjøtt eller vin).

Det viktigste som skjer i dag er imidlertid messen, hvor vi tar imot askekorset. Når presten tegner asken på pannen, sier han: «Vend om, og tro evangeliet!» eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Fastens mål er ikke vektnedgang, men en dypere forvandling. I disse ukene utfordres jeg til å se etter bjelken i mitt eget øye (Matt 7,3), og til å våge å søke sannheten uforferdet, fordi bare sannheten kan sette meg fri (Joh 8,31). St. Josemaria Escriva sier: «Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.»

Det handler om å se med blikket til han som elsker meg betingelsesløst, han som vil helbrede meg. Gud vår Far ønsker bare én ting: ærlige barn. «Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss,» sier den hellige pave Johannes Paul II.

Det rastløse mennesket søker tilfredsstillelse i alt annet enn Gud, men blir bare tørstere og sultnere. Fasten hjelper oss til å bli fri, slik: «Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.» (St. Augustin). Akkurat dette er det fastedisiplinen hjelper oss med. «Fasten er en ytre disiplin som avslører hva som egentlig styrer hjertene våre; hva vi er bundet av», sier pater Pål Bratbak.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran sjokoladeskapet vårt der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Dette er hva fastetiden gir meg: Stadige påminnelser om at jeg trenger Gud. Det er han som gir meg sann trøst, ikke alle de andre tingene jeg fyller tiden og magen med.

Vi mennesker har en gudgitt lengsel etter lykke, frihet, helhet, det fullkomne. Det begjæret og den lengselen kan bare stilles av Gud. Vi er kalt til hellighet. Blir du motløs av å høre det? Ikke bli det. Husk: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg» (Mark Hart). «Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (St. Frans av Sales) «Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

Kallet til hellighet er kallet til å bli lik Jesus, han som er det sanne mennesket. Det er hverken kjedelig eller en byrde å bli den som du er skapt til å være. Det er den dypeste gleden og friheten du kan erfare. 

Så: Ikke gå inn i denne fastetiden halvhjertet! Gå inn i den med dyp lengsel. Må det bli din beste fastetid noensinne! «Gå, sett verden i brann!» (St. Ignatius av Loyola)

Publisert i avisen Vårt Land 5. mars 2025, da Markus 2,18-20 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

NB: Se NRK-reportasjen fra askeonsdagmessen - under de bildene som kommer her nå.

Velsignelse av asken som er brent av palmegrenene fra palmesøndag i fjor. Kirkeåret biter seg selv i halen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fullsatt kirke. Det du ikke ser på bildet, er sideskipene og alle oss som stod bakerst i kirken hele messen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et kvarter etter messen var ferdig.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


NRK-reportasje fra askeonsdagsmessen i St. Olav katolske domkirke



Jeg tipset NRK om at de burde komme og dekke askeonsdagsmessen i St. Olav domkirke i kveld, og jammen kom de ikke! SE den fine reportasjen i NRK Kveldsnytt her på nrk.no. Reportasjen starter ved 7:20 og varer til 8:55, altså i litt over et og et halvt minutt. Utrolig hvor mye de klarte å presse inn på den tiden!

Reportasje fra NRK Kveldsnytt askeonsdag, delt på menighetens Facebook-side.


– Hvorfor er askeonsdag viktig, spurte NRK biskopen.
– Den er viktig fordi den innleder en hellig tid. En tid som er viet Jesus. En tid som er viet bønn - fordi vi vet at så stort, og så viktig for oss kristne er påsken, at vi må forberede oss, svarte biskop Fredrik Hansen. Hør resten av intervjuet her. Dette er klippene som det ikke ble plass til i den flotte NRK Kveldsnytt-reportasjen som ble sendt askeonsdag. 


Her er noen smakebiter/skjermbilder fra NRK-reportasjen:

Biskop Fredrik Hansen: "Vi begynner forberedelser, og fokuserer mot Gud, ikke oss selv."

Biskop Fredrik Hansen: "Det handler om å temme våre egne, ofte unødvendige behov."

NRK-reporteren: "Navnet askeonsdag kommer av den katolske skikken med å få drysset aske over hodet, eller å bli påført et kors av aske i pannen."

Frimodig vitnesbyrd fra Jakob Erdal: "Jeg føler at jeg ikke trenger å bekymre meg for noe. Alt kan skje i verden, men så lenge jeg har Gud, kommer jeg til å være trygg."


 

31 januar 2025

Barneprofeten og St. Sunniva skole

GÅRSDAGENS TV2-INNSLAG: Katolske skoler tar det hele mennesket på alvor. Her fra en skolemesse ved St. Sunniva skole i Oslo.
Foto: Skjermdump fra "Vårt lille land" på tv2.no

 

Jeg løfter opp igjen denne bloggposten, siden det er Don Boscos minnedag i dag, 31. januar. Selv har jeg dessverre ikke TV 2 Play, men jeg håper denne episoden av Vårt lille land fortsetter ligger i arkivet der, slik at dere som er abonnenter kan få med dere dette legendariske innslaget fra St. Sunniva skole. Vi har hatt fem barn ved både St. Paul skole i Bergen og St. Sunniva skole i Oslo (i 12,5 år and counting), og jeg kan varmt anbefale begge skolene! Hvis du lurer på om barnet ditt skal gå på St. Sunniva, så ta en kikk her: Hvorfor velge St. Sunniva skole. Hvis du har et 2019-barn som skal begynne på skolen i høst, så skynd deg å søke. Plassene går fort unna! Det koster ikke noe å søke, og det å sende en søknad er ikke forpliktende. Du risikerer ikke mer enn at du får et tilbud - som du deretter kan si ja eller nei til.

Nå: over til bloggposten fra 2013 om de katolske skolene og Don Bosco.

-----------------------------------------

I dag er det minnedagen for den store katolske skolehelten Don Bosco. Det vet nok ikke TV2. Likevel falt det seg slik at de publiserte sitt nydelige tv-innslag fra St. Sunniva skole på nettopp denne perfekte dagen.


Så du "Vårt lille land" på TV2 i går kveld? Innslaget fra St. Sunniva skole, "Slik ble innvandrerklassen Norges beste i norsk", ble dessuten lagt ut på TV2s hjemmeside i dag (enn så lenge kan du se innslaget der uten å betale noe).

Suksessoppskriften

Reportasjen fra den katolske St. Sunniva skole er både tankevekkende og sterkt rørende, og kunne med fordel ha blitt en obligatorisk del av opplæringspakken for både Norges skolepolitikere og alle landets lærere.

Hva går så katolske skolers suksessoppskrift ut på? Først og fremst det at de tar den kristne troen og det hele menneskets utvikling på alvor.

Jeg siterer fra de katolske skolene i Norges læreplan, overordnet del:
En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket: Det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.
Også menneskets ånd og sjel må med for at det hele mennesket skal utvikle seg og nå sitt fulle potensial.

Visste du at Den katolske kirke er den institusjonen i hele verden som utdanner flest barn? Det finnes over 200 000 katolske skoler spredd over hele verden. Heldige er de barna som får gå på noen av Norges - og verdens - katolske skoler.


Og så: Over til dagens helgen.


Den hellige Don Bosco (1815-1888)

Barneprofeten


Allerede da den hellige Johannes Don Bosco (1815-1888) var ni år gammel hadde han en profetisk drøm om fremtiden sin. 


Fra da av visste han at hans kall fra Gud var å hjelpe barn og ungdommer ut av fattigdom og kriminalitet. Johannes var selv oppvokst i stor fattigdom og hadde en sterk rettferdighetssans.

”Mennesker som har et dårlig utgangspunkt må få mulighet til oppreisning, og det oppnår man på en spesiell måte gjennom utdanning,” var hans tankegang. Derfor driver ordenen hans salesianerne den dag i dag skoler over hele verden, spesielt yrkesskoler og skoler tilknyttet fengsler.

Don Bosco var opptatt av å elske og å hengi seg til Gud med hele sitt liv. Legene advarte ham om at han kom til å slite seg ut, "men å hvile var i strid med hans natur", fastslår biografien på katolsk.no. 

Den 31. januar 1888 døde Johannes, etter å ha fullført løpet og bevart troen. Derfor er hans minnedag i dag, på hans himmelske fødselsdag.

Les hele biografien om ham på katolsk.no


Intervju med Don Bosco


I året 1884 gav Don Bosco sitt første og eneste intervju. Det følgende utdraget derfra sier svært mye om Don Boscos pedagogiske tilnærming - og jeg minner om at vi snakker om 1884, mannen lå langt foran sin tid.


Intervjuet stod opprinnelig på trykk i Journal de Rome, og kan i dag leses i Teresio Boscos bok "Don Bosco".
Reporter: Don Bosco, could you comment on your educational philosophy and the methods you use in your schools that are so much admired? How do you manage to maintain discipline when dealing with so many boys?

Don Bosco: The Salesian way of educating the young is quite simple. Basically, I insist on letting boys be boys. Let them play and enjoy themselves as much as they want as long as God is not offended. But if I have a philosophy of education, it consists in discovering a boy’s best qualities and then exploiting them to his advantage. You must admit, sir, that any person is at his best when he is doing what he likes and does best. Children are the same. Promote their positive qualities and they will thrive.

As for discipline—love and respect for the young is the answer. In the 46 years I have worked among children, never once have I had to resort to corporal punishment [i 1884! min anm.], which by the way is very much in vogue. And if I may say so, all those children who have come under my care have always continued to show me their love and respect.

20 desember 2024

Ettertanke | Jul på sykehuset

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. (Det er jeg som er avbildet på dette bildet. Mannen min og sønnen min ble lagt inn til overvåkning på grunn av mulig røykskade, men de ble utskrevet morgenen etter.)
Faksimile: nrk.no

Det er adventskveld, 15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår da jeg hører mannen min roper "Ragnhild!" på en så grufull måte at jeg umiddelbart tenker: "Noen dør". Jeg vet at han skulle tenne opp i parafinovnen, og jeg løper ned i stua, som står i full flamme.


15. desember 2024 var det ti år siden brannen. Da passer det å løfte opp denne ettertanken på nytt.

Jeg går inn for å redde Johannes på tre år, men sklir og lander i flytende parafin. Buksen og kroppen min tar fyr og brenner. Jeg får Johannes ut før jeg styrter ut i snøen og får slukket flammene. Mannen min klarer å slukke brannen i stua sekunder før taket tar fyr – det taket som er gulvet barna våre oppe står på.

Narkose hver dag

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de neste 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. Takk Gud for at vi alle overlevde. Men aller mest: Takk Gud for at det er jeg som ligger her, og ikke Johannes.

Jeg får de samme smertestillende medisinene som døende kreftpasienter får, men smerten blir ikke borte. Det daglige sårstellet er så smertefullt at jeg må legges i lett narkose hver morgen, og jeg er ikke skikkelig våken igjen før langt utpå ettermiddagen.

To ting bærer meg

Det er to ting som bærer meg gjennom tredjegradsforbrenningene, tre operasjonsrunder og 32 sykehusdøgn. Det første er det som jeg har nevnt: Takknemlighet.

Det andre som bærer meg, er Kirken og den sterke opplevelsen av å være forenet med Jesus, han som bærer gjennom alt. Den lidende Kristus, han blir jeg godt kjent med på sykehuset.

Kirken bærer meg. Alle de mange hundre fra ulike kirkesamfunn som ber for meg – de bærer meg. Det er en helt spesiell, nesten fysisk opplevelse av å bli båret, av den bønnen.

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7) Det får jeg leve i.

Svøpt i et tøystykke

Når soknepresten min kommer til meg med sykesalvingens sakrament er det som om Jesus selv kommer på besøk.

Og nonnene, de kommer til meg med nattverden fem ganger, inkludert på 1. juledag. "We bring you Jesus," sier de, og det gjør de. De bærer Jesus til meg, innhyllet i et lite tøystykke, og i et hellig øyeblikk og et lite stykke brød får jeg ta imot han ble som kjød for min skyld. Livets brød. Brakt til meg direkte fra Betlehem. (Betlehem betyr "brødhuset".)

Aldri før eller senere har jeg fått gledestårer av en julegave, men det fikk jeg da nonnene varsomt pakket opp det lille tøystykket og gav meg Han jeg elsker.

Venite adoremus Dominum. Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. desember 2018 da Fil 4,4-9 var dagens bibeltekst



Etter 2. operasjonsrunde kunne jeg være våken under sårstellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.1.2015

"Your scars are proof that God heals."
Arrene minner meg om at jeg overlevde - at vi lever alle sammen, som ved et under.
 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 19. april 2018

Mer?

Her i NRK P1, Morgenandakten, kan du høre meg fortelle om hvordan Kirken bar meg etter brannen. 

29 november 2024

En halv milliard sekunder i Den katolske kirke

En halv millard-jubileet måtte selvsagt feires i kirken. 

På denne dagen i fjor var det nøyaktig en halv milliard sekunder siden jeg konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Halleluja!


Klokken 19.43,20 på kvelden den 29. november 2023 hadde det gått nøyaktig en halv milliard sekunder siden min konversjon i festmessen i St. Paul kirke. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg ikke har angret i ett av dem. Jeg er bare så, så jublende takknemlig.

Selv om denne bloggen nå har hele 960 publiserte innlegg, har jeg likevel 307 upubliserte utkast. Dette innlegget er ett av de til nå 307 upubliserte. Opp gjennom tolv år er det altså mye mer jeg har hatt planer om og ideer til enn det jeg har hatt kapasitet til å lage. Det fine er at vissheten om dette bare plager meg, ikke dere, for dere vet jo ikke hva dere går glipp av, he he. 

Iallfall: Her er det jeg begynte å skrive i 2023 - som det passer fint å publisere i dag, på ettårsdagen til halvmilliardsdagen ;)

-------------------------------

Jeg feirer en halv milliard sekunder i takknemlighet over at Jesus berget meg inn sin katolske kirke på Pauli omvendelsesdag, 25. januar 2008. 

En annen måte å si det på, er at det har gått 8 millioner og 333.333 minutter. Det er også et pent tall. 8 som i den åttende, fullkomne dagen, og 3 som i treenigheten. Nydelig. 

La meg skyte inn at jeg ikke mener at det var den 25. januar 2008 at jeg begynte å tilhøre Kirken/Den katolske kirke. Det skjedde da jeg ble døpt i Den norske kirke den 7. november 1976. I dåpen ble jeg født på nytt. Jeg ble Guds barn, og jeg ble født inn i den familien som kalles Kirken.

Det er katolsk lære at alle som får en kristen dåp, er døpt inn i den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg har dermed hatt delvis fellesskap med Den katolske kirke siden dåpsdatoen - mens den 25. januar 2008 ble jeg tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. 

På fast grunn

På konversjonsdagen 25.1.2008 skrev jeg i en kronikk i Vårt Land: "På denne dagen takker jeg Gud for alt han har gitt meg gjennom Den norske kirke. Samtidig takker jeg for at han også har vist meg veien videre. [...] Jeg vil tilhøre og elske en kirke som frimodig holder fast ved den klassiske kristne troen. Jeg trenger en kirke som står på fast grunn også den dagen mine barnebarns barn får bruk for den. Derfor går jeg i dag til Moderkirken. I stedet for å bli mismodig i DNK lever jeg kristenlivet videre med fullt engasjement i en kirke der jeg gjenfinner alt jeg har trodd på tidligere, bare i en enda rikere og fyldigere utgave."

Jeg må få lov til å si at kontrasten da jeg konverterte, opplevdes sånn ca. som å ha blitt dratt opp i moderskipet etter å ha blitt veldig våt og kald gjennom en lang og utmattende periode i en livbåt. Moderskipet befinner seg i den samme stormen, og det kan knirke og krenge, men det har seilt gjennom tjue århundrer og Jesus har lovet at dødsrikets porter aldri skal få makt over det (Matt 16,18), så jeg vet at det ikke kommer til å gå ned. Det føles trygt og godt. Veldig.

Det oppleves helt nydelig å være i en Kirke der jeg ikke trenger bruke en kalori på å krangle om hva Kirken skal mene om det ene og hint, men der jeg i stedet utrustes og får full støtte til å holde fast ved det Kirken alltid har lært. 

Hvis du selv ikke allerede er katolikk, skjønner du jo ikke helt hva jeg snakker om. "What's the fuzz about," liksom. Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at du fikk oppleve hvor godt det er. Den hvilen det er. Den velsignelsen det er. Den kraften du får. Det håpet og lyset det gir. Og: Det eventyret det er!

Jeg er SÅ takknemlig. Det har jeg vært hver dag i 6153 dager i dag (oppdatert 29.11.2024). Jeg kan bare ikke si det høyt hver dag, ellers blir jo folk kjempelei. 

Fast skal min dåpspakt evig stå

I messen den kvelden jeg konverterte sang vi salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå", salme 534 i Lov Herren (lenke til gratis, digital note). Jeg synger den fortsatt av full hals og av hele mitt hjerte. Som det heter i det første verset av den salmen: 
Takk være Gud, som på min vei 
til sannhets Kirke førte meg! 
Jeg aldri den vil svikte. 
Amen!

Her er det andre og det fjerde verset: 

Er sjelen syk og foten matt, 
jeg vet hvor kraft kan vinnes,
er alt omkring meg skummel natt, 
jeg vet hvor lyset finnes. 
Et bluss på korsets dunkle vei 
har sannhets Kirke tent for meg.
Jeg aldri den vil svikte. 

Min Jesus kjenner hjertets savn, 
husvaler ømt i nøden. 
Hans hjerte er en frelsers havn 
for hver som går i døden. 
Han selv fra jord på himmelvei 
ved sannhets Kirke fører meg. 
Jeg aldri den vil svikte. 

Fra Katholsk salmebok, anno 1893 

AMEN!

Sånn ser du ut etter en halv milliard sekunder som takknemlig - 29. november 2023.


Her er tidskalkulatoren. Du kan klikke på bildet for å se det i full, lesbar størrelse. Timeanddate.com er stedet å gå hvis du vil regne ut hvor mange dager/minutter/sekunder det er mellom to tidspunkt.


Les også:

Derfor ble jeg katolikk - om min vei inn i Den katolske kirke


11 mars 2024

Ettertanke | Tilfluktstårnet på Selja

Munkenes tilfluktstårn på Selja står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, fra den katolske seljumannamessen i 2021

I over 900 år har det stått der, tilfluktstårnet på den hellige øya Selja. Her ute ved Stadt, på et av Norges mest værharde steder, har munkenes eldgamle tårn bestått orkantesten gjennom ni århundrer. Hundrevis av vinterstormer har kommet rett inn fra havet i vest, men aldri har tårnet falt, her hvor Kirken i Norge ble født.


Ikke en gang danskekongen klarte å få ned klosterkirkens tilfluktstårn. Folkene hans plukket fra hverandre klosterbygningene stein for stein, og de stjal med seg de vakre steinene, søylene og buegangene til Stjerneborg i Danmark. Men tilfluktstårnet klarte danskene aldri å få has på. Det står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.

Når jeg leser dagens bibeltekst, tas jeg umiddelbart med ut til den høye himmelen og det store havet ved Selja – her hvor jeg stadig vekk møter Herren, Den høyeste over hele jorden, han som samler vinden i sin hule hånd, han som lukker vannet inne i kappen sin, han som er et sikkert vern for alle dem som tar sin tilflukt til ham.

Jeg trenger bare å lukke øynene, så er jeg tilbake i det lune tårnet på Selja den sommeren jeg sang for en som gikk gjennom harde angrep fra den onde: «Du er mitt skjulested, du gir mitt hjerte fred, du synger din seierssang for meg når jeg er redd, jeg er trygg hos deg. La den svake si: Jeg er sterk i styrken fra min Gud.» (Tekst: Michael Ledner, etter Salme 32.)

Her er tingen: Djevelen vil ha deg til å tro at han har makten, og han vil innbille deg at du er alene, for da er du mye lettere å ta. Ikke tro på ham. Han er løgnens far (Joh 8,44). Lytt heller til sannheten og kraften i den gamle sangen:
«Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
I prøvelsens stunder, og tenk hvilket under, at aldri alene er du!
Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
Hør Hans løfte til meg: Jeg kan ei glemme deg!
Gud er på tronen ennu!»
For noen år siden dro jeg på en pilegrimsreise til den hellige øya Iona i Hebridene. På denne lille øya bygget den hellige Columba (521-597) et kloster som skulle bli berømt over hele kristenheten. Alene der på den vakre, eviglange sandstranden på Iona, leste jeg høyt St. Columbas bønn:
«Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.

What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.»
Jeg leste ordene om og om igjen, helt til de sank ned i dypet av hjertet, og aldri forsvant ut igjen. Der er de ennå.

Den som går med Gud, er aldri alene, hverken på Ionas strand eller i prøvelsens stund. Derfor starter jeg denne dagen med å søke kraft og ly under Den høyestes vern:
«Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.»
Amen!
Utdrag fra bønnen «St. Patricks brynje» av den hellige Patrick av Irland (389-461). Norsk oversettelse: Vidar Kristensen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. mars 2024, da Ordspråkene 30,4-6 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lytt til sangen "You are My Hiding Place"

You are my hiding place
You always fill my heart
With songs of deliverance
Whenever I am afraid
I will trust in You
I will trust in You
Let the weak say I am strong
In the strength of the Lord
I will trust in You
 

"Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand."
St. Columba av Iona

Video fra Iona og Staffa


Tre og et halvt år etter at jeg var på Iona, nådde jeg endelig målet mitt om å lage en video med bønner og bilder fra Iona og Staffa. Her kan du se den.


I denne videoen finner du 68 bilder fra Iona og 6 bilder fra eventyrøya Staffa. Lydopptaket er gjort på en av strendene nord på Iona, med ganske kontinuerlige innslag av de herlige vindkastene fra havet. Først leser jeg bønnen St. Patricks brynje og St. Columbas bønn Alone with none but Thee, my God. Deretter synger jeg den keltiske velsignelsen Må din vei komme deg i møte på norsk og engelsk; May the road rise up to meet you.



NB: Klikk gjerne på "Se den på YouTube". Klikk deretter på tannhjulet i det høyre hjørnet for å velge HD 1080 oppløsning, og klikk på ikonet helt til høyre (et ikon som består av fire hjørner) for å få fullskjermvisning. Panoramabildene i denne videoen egner seg best for stor visning.


Den som går med Gud, er aldri alene.
Pax Christi!


14 september 2023

Ettertanke | Hold ut, hold ut

KORSET: Det går ingen vei utenom korset og lidelsen for den som vil leve i Kristi etterfølgelse.
St. Augustin sier: «Gud hadde én sønn på jorden uten synd, men aldri én uten lidelse.»
Freskomaleri fra basilikaen i Assisi, malt av Giotto i 1310.

Dagens bibeltekst kan være nokså skrekkinngytende å møte alene. Heldigvis slipper jeg det. Jeg kan lese den sammen med hele Kirken, fra kirkefedrene til pave Benedikt XVI.


Bibelteksten tar oss rett inn i røffe tak. Det handler om å holde ut i «de lidelsene dere måtte kjempe med», om å bli «hånt og plaget for øynene på folk», om å finne seg «med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere» fordi vi vet at vi «eier noe som er bedre, og som varer» (Hebr 10,32ff).

I dag, 14. september, feirer vi festen for Korsets opphøyelse: «Ave crux, spes unica». «Vær hilset kors, vårt eneste håp».

Vil du leve et liv i Kristi etterfølgelse? Da går det ingen vei utenom korset. 

St. Augustin sier rett ut: «Gud hadde én sønn på jorden uten synd, men aldri én uten lidelse.» Hvis livet ditt er kjemisk fritt for problemer og lidelse, bør du kanskje ta en kikk på om det er noe du har rømt unna, for å si det sånn.

Som pave Benedikt skriver: «For å modnes, for å bevege seg fra en overfladisk fromhet til dyp enhet med Guds vilje, må mennesket prøves. Som druesaften må gjære for å bli edel vin, trenger mennesket renselser og forvandling.» (side 110 i boken hans "Jesus fra Nasaret")

For å holde ut i prøvelsene trenger vi det kirkefedrene kaller perseverantia – den vedvarende utholdenheten, i fellesskapet med Jesus.

Så hold ut. Hold ut i kampen, trøttheten og fortvilelsen. Hold ut, hold ut. Du er ikke alene. Du er i fellesskapet med Kristi legeme, Kirken, og «vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Hebr 4,15-16)

LA OSS BE

Himmelske Far, vi elsker og tilber deg. 

Jesus Kristus, gi oss kraft og nåde til å gi evangeliet videre til den verden vi lever i – den verden som du elsker. 

Kom Hellige Ånd, Trøsteren, du som er vår styrke. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. september 2012 og her på bloggen samme dag. Oppdatert 14. september 2023.


Fakta om korsmessene

Festen for Korsets opphøyelse heter Exaltatio Sanctae Crucis på latin. Festen er merket av på primstaven den 14. september som "korsmesse om høsten". 

Den andre korsmessen som er merket av på primstaven, er "Korsmesse om våren" 3. mai, på latin Inventio Sanctae Crucis, til minne om da den hellige Helena gjenfant Jesu kors i Jerusalem.

Det undergjørende krusifikset i Røldal stavkirke. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


12 august 2023

Ettertanke | Vi trenger alle en frelser – gjesp?

Jeg måtte se videoen med biskop Austin Vetter om og om igjen, fordi utstrålingen av Jesus var så sterk.
Foto: Skjermdump fra Instagram/Stand Firm Productions

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt predikanter si – med vekslende innlevelse og troverdighet – at «Vi trenger alle en frelser – jeg også». 


Litt for ofte har det vært noe med måten de sa det på som gjorde at jeg satt igjen med en emmen ettersmak av at «Hm, det føles egentlig som at du bare inkluderer deg selv fordi du har lært at det er det man skal gjøre, ikke fordi du faktisk mener det og har erfart det». At de egentlig ikke opplever seg selv som like syndige som andre – hvis du skjønner hva jeg mener – men at de har skjønt at hvis de skal fremstå som fromme, så må de si at de er syndere, «slik som dere».

Slik var det ikke da Austin Vetter plutselig dukket opp i feeden min på Instagram. Jeg hadde aldri hørt om ham før, men Instagram syntes jeg burde ta en kikk på videoen «We all need a savior» fra Stand Firm Productions. Senere fant jeg ut at Austin Vetter er katolsk biskop i Montana, helt nord i USA.

Denne mannen hadde en helt fantastisk måte å snakke på. Det var ingenting tilgjort, pompøst eller selvhøytidelig ved ham. Han var bare fullt og helt oppriktig, helhjertet og engasjert. Guds kjærlighet boblet opp gjennom både ham og videoens bakgrunnslyd: Arvo Pärts «Spiegel im Spiegel» – et stykke for fiolin og flygel som formidler Guds skjønnhet så inderlig at det gjør vondt.

I videoen blir vi klippet inn på dette tidspunktet i en lengre podkastsamtale: «Jeg sa til ham: Hvilken religion tilhører du?» «Han sa: Jeg har ingen.» «Jeg sa: Vil du bli katolikk?» «Ville dere ha meg?» «Ville vi ha deg!? Vår kirke er full av alkoholikere! Vi har alkoholikere, løgnere, juksemakere, narkotikabrukere, gamblere – alt! Hele pakken!» «Dere ville ha meg?!» «Jeg sa: Absolutt. Du må ikke være på en spesiell måte for å få hjelp fra oss. Vi hjelper deg. Vi er alle et rot. Vi trenger omvendelse alle sammen. Det betyr ikke noe hva akkurat din synd er. Det er sju dødelige synder. Du blir god i én av dem, vi hjelper deg med den – også plukker du opp en ny en, og så jobber du med den dødssynden en stund. Sånn er det med oss alle! Jeg er like menneskelig som alle andre. Samme greiene. Jeg trenger en frelser like mye som du gjør det.»

Det ser ikke så spektakulært ut på trykk. Jeg ser det. Det var måten han sa det på som grep meg. Du kunne høre at dette er lyden av en sjel som er fylt av barmhjertighet. Dette er ekte ydmykhet. Jeg måtte se videoen om og om igjen, fordi utstrålingen av Jesus var så sterk. Det har sannsynligvis en del andre også gjort, i og med at denne bittelille, nye Instagram-kanalen har fått nesten en halv million visninger av reels-videoen sin.

I Ordspråkene 28,13 står det: «Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet.» Det var nettopp dette som biskop Austin Vetter klarte å formidle. Kirken er ikke en eksklusiv klubb for de perfekte og plettfrie, den er et feltsykehus for syndere. Kom til Kirken, kom til Jesus og finn Guds barmhjertighet!

Som biskopen oppsummerer det i den lengre YouTube-versjonen av samtalen: «Du må ikke være på en spesiell måte først. Jesus er svaret.» Så enkelt som det. Så sant som det.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Første gang publisert her på bloggen 12.08.2023 og i avisen Vårt Land 04.08.2023 da Ordsp 28,9-13 var dagens bibeltekst.




"You're not your sin. The awful things you did last year, last week, last night, two minutes ago. You're not your sin. You're the Father's." Matt Fradd
Foto: Catholic Link

"Know, o beautiful soul, that you are the image of God.
Know that you are the glory of God."
St Ambrosius
Foto: Steubenville Conferences


Bishop Austin Vetter: Truly Connecting With People & Visiting the Imprisoned

Den lille videoen (over) er et utdrag fra en halvtimes lang podkastsamtale som du kan se på YouTube (under). Det er en veldig inspirerende samtale om hvordan Kirken og vi som kristne kan nå ut med evangeliet i en tid som vår. Anbefales!

10 august 2023

Bli med og gjør Jerusalemsseilasen til virkelighet!


Jeg er ambassadør for Returning To Jorsal - en historisk seilas med seilskipet Christian Radich som vil gå fra kristenrettjubileet på Moster til Jerusalem i 2024. Kan du være med og be? Og gi? Den siste timen er det kommet inn 30.000 kroner på spleisen. Vi trenger 42.000 kroner til.


Hvorfor vil jeg anbefale at du blir med og gjør seilasen til virkelighet?

Målet med seilasen er å sende Norges beste, unge kristne med det beste seilskipet - og reise med takk, velsignelse og fred gjennom Europa til Jerusalem.
 
  • TAKK: Vi drar til Israel med takkebrev hvor vi i Norge takker for tusen år med arven fra Jerusalem.
  • VELSIGNELSE: Vi reiser etter den ruten som Kong Sigurd Jorsalfare tok i 1108-1110. Ved ord og gjerning vil vi velsigne de sju byene vi besøker i Europa og Israel.
  • FRED: Vi vil bringe fred og ta et oppgjør med all form for antisemittisme i vår historie. Guds folk, jødene, skal være trygge i Norge. Vi håper reisen også vil gi fred og helbredelse til Kristi kropp, Kirken. Jesus sier: «Jeg ber at de alle må være ett» (Joh 17,21)

"Be om fred for Jerusalem!" (Salme 122,6)

Kontakt meg gjerne hvis du har noen spørsmål!




OPPDATERING 11.8.: 95 prosent av beløpet til Spleisen kom inn før midnatt! Vil du hjelpe til med de siste 5 prosentene? Du kan fortsatt gi gjennom Vipps og direkte til bankkontonummeret! Det mangler bare 12.134 kroner på å nå innsamlingsmålet! Bli meg og gi den siste, lille dytten slik at seilasen blir virkelighet!

Vipps til #810466 og gi til bankkontonummer 3626.32.36089! 

OPPDATERING 12.8.: Totalt kom det inn over 400.000 kroner fra giverne! Fantastisk! Det er likevel ikke nok til å betale første depositum for alle etappene, fordi man ikke kom i havn med målet som var satt for sponsorinntekter.

Styret skriver: "Though we will not be able to go ahead with our first plan, we are in talks with Christian Radich leaders to make a new plan, one that could work even better for both ourselves and them!

So thank you again! Without your generosity and this amount we would not have been able to make it to this stage of the process.

So stay tuned for the next big update! We will share details as soon as we can."

Jeg skal oppdatere dere så snart informasjonen er klar for å offentliggjøres :)


Foto: Skjermdump fra seilasens Instagram-side @returning2jorsal

Seilas med ringvirkninger

Seilasen starter fra kristenrettens 1000-årsjubileum på Moster pinsen 2024. "We have benefited from this heritage for a thousand years, it is time to return with a blessing."

Jeg tror dette kan bli en seilas som vi ser ringvirkninger av i tiår framover, på SÅ mange ulike nivåer. Her er bare ett av dem: Kong Sigurd Jorsalfare var 18 år da han dro ut. De som blir med på seilasen er unge voksne, slik som ham. Hvis alle kirkesamfunnene sender sine beste unge - og de får være sammen over så lang tid med et så spesielt oppdrag på vegne av nasjonen - tenk på hva det vil bety for bygging av relasjoner og ekte vennskap på tvers av det som skiller oss nå! Det kan bli begynnelsen på noe helt nytt!

De unge kristne kommer fra mange ulike kirkesamfunn i Norge. Hvorvidt det blir alle, vil tiden vise. I og med at mange av dem er ledere der de kommer fra, kan vi bare gjette på hvor mye dette vil få å bety for Kirken i årene framover. 

Sak i Dagen nylig: https://www.dagen.no/nyheter/trenger-millioner-for-a-gjennomfore-israel-seilas-spent-atte-dager-for-fristen/

Her er nettsiden til Returning to Jorsal: https://returning2jorsal.com/

De fineste presentasjonene av Jerusalemsseilasen finner du på Instagram: https://www.instagram.com/returningtojorsal/

Se denne inspirerende videoen med en av initiativtakerne, John Bollen fra Misjonskirken Betel i Bergen! https://www.instagram.com/reel/Cu2Yt92M67V/



Brosjyren

Under her ser du de fire sidene som utgjør brosjyren som har blitt delt ut på kristne leirer og festivaler i sommer. Bli med og be!

FORSIDEN: Let us look back in time to set a course for the future.
With a new generation comes a new journey.
Set sail on a historic voyage from Norway to Israel!

SKIPET FRA NORGE TIL ISRAEL: I 2024 er det 1000 år siden Norge fikk et lovverk basert på kristne verdier. Det norske skoleskipet Christian Radich sendes da ut fra Norges kyst, fylt av det beste vi har; en ung generasjon med hjertet i brann.

Vi skal dra tilbake til utgangspunktet for evangeliet, Jerusalem, med takkebrev på vegne av Norge. På veien skal vi stoppe i sju byer i Europa for å spre Guds godhet i ord og handling, som ambassadører for Guds kjærlighet.

"Få en opplevelse for livet, og vær med på å gjøre noe historisk!"

Dette er både en jubileumsreise, en fredsreise, en forsoningsreise og en fremtidsreise. I tråd med 1000-årsjubileets offisielle motto, ser vi til vår historie og røtter for å stake ut en kurs for fremtiden.

Vi inviterer deg til å være med på å sjøsette prosjektet på en eller flere måter:

·  Ved å bli med og seile en etappe eller flere
·   Økonomisk
·   I bønn


HVA SKAL VI? Vi vil reise med takk, velsignelse og fred gjennom Europa til Jerusalem.

TAKK. Vi drar til Israel med takkebrev hvor vi i Norge takker for tusen år med arven fra Jerusalem.

VELSIGNELSE. Vi reiser etter den ruten som Kong Sigurd Jorsalfare tok i 1108-1110. Ved ord og gjerning vil vi velsigne byene vi besøker i Europa og Israel.

FRED. Vi vil bringe fred og ta et oppgjør med all form for antisemittisme i vår historie. Guds folk, jødene, skal være trygge i Norge. Vi håper reisen også vil gi fred og helbredelse til Kristi kropp, Kirken. Jesus sier: «Jeg ber at de alle må være ett» (Joh 17,21) 


TUSEN ÅR MED TRO: Bli med det norske skoleskipet Christian Radich fra Norge til Israel sommeren 2024! (Foto: Christian Radich)

MELD DIN INTERESSE:
returning2jorsal@gmail.com
www.returning2jorsal.com/join
Instagram: @returningtojorsal
Facebook: @returningtojorsal