Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.

Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 

Etter pave Leo XIV ble valgt som pave 8. mai 2025, har Google-søket "How to become Catholic" / "Hvordan blir jeg katolikk" hatt en så signifikant økning at jeg løfter opp igjen denne bloggposten fra 2019. Økningen gjelder både i verden generelt, men også i besøkstallene til denne bloggen, der denne bloggposten har vært den mest leste den siste tiden. Vi lever i en farløs tid, og det er helt tydelig at pave Leo - den hellige far - har et sterkt, ømt farshjerte. Jeg tror vi står foran år der flere - ikke minst unge - kommer til å søke til Den katolske kirke. 

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".

Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 

I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter troskurs opp i september og januar hvert år. Les mer på menighetens hjemmeside. I andre menigheter har de "løpende opptak", slik som i St. Paul menighet i Bergen der jeg fikk min trosopplæring.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

Hvis det er noe du fortsatt vil vite mer om, finner du garantert svaret hos Catholic Answers som er verdens største database med spørsmål og svar om katolsk tro og trospraksis.

Mange opplever det også veldig nyttig å følge med på ewtn.no. Dette er den norske underavdelingen av EWTN, som er verdens største kristne TV-nettverk og medienettverk. Her finner du både artikler, nettradio, podcaster, videoer og tv-sendinger.

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel. Kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside! 

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen. 

Det er også viktig og utrolig inspirerende å lese om helgener (helgenbiografier), og å lese det helgnene selv har skrevet. Anbefales på det varmeste! Les "Bekjennelser" av St. Augustin, les "Pilegrimens beretning" av St. Ignatius av Loyola, les "En sjels historie" av St. Thérèse av Lisieux, les St Olav forlags helgenbiografier om St. Maximilian Kolbe. St. John Henry Newman ("de tvilendes apostel") og St. Jean-Marie Vianney og alle de andre, små helgenbiografiene som St. Olav forlag har gitt ut, ikke minst p. Olav Müllers lille bok om Hellig Olav!

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Også Sycamore har laget en flott videoserie i 20 deler om den katolske troen. Den er anbefalt av alle de katolske biskopene i Norge, og den er gratis tilgjengelig her på katolsk.no.

Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)

Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.

DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!

Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!

Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.

• Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
• Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
• Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
• Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
• Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
• Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.

FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (slik at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster eller et kapell. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:

Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.

Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!

Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021 og 3. mars 2025.

Har du to minutter? Her er min yndlings-minivideo om Den katolske kirke.

LES MER:

• Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Vi har en ny pave - pave Leo XIV!

Misjonsprest og kardinal Robert Francis Prevost fra Chicago er valgt som vår neste pave. Han har tatt pavenavnet Leo XIV. Den første pave Leo (ca 400-461), pave Leo den store, ble pave i en krisetid både for Kirken og keiserriket. Den forrige pave Leo, Leo XIII, regnes som den katolske sosiallæres far.

Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen

VI HAR EN NY PAVE! HABEMUS PAPAM! Gratulerer med dagen, alle! Pave Leo XIV’s første ord til verden var «Fred være med dere!» Tenk at vi fikk «fredens pave» den 8. mai, på nettopp denne store jubileumsdagen for 80 år med fred og frihet i Norge. Hipp hurra! Deo gratias! Takk Gud for pave Leo!


De første ordene en pave sier, pleier alltid å bli et ledemotiv for hele pontifikatet deres.

Pave Leo XIV første ord til Kirken og verden var: Fred være med dere!

Deretter sa han:
Kjære brødre og søstre, dette var den første hilsenen fra den oppstandne Kristus, den gode hyrde som ga sitt liv for Guds flokk.

Jeg ønsker at denne fredshilsenen også må nå deres hjerter, deres familier og alle mennesker, uansett hvor de er; alle folk, hele jorden: Fred være med dere!

Dette er den oppstandne Kristi fred, en fred som er avvæpnende, ydmyk og utholdende. Den kommer fra Gud, Gud som elsker oss alle uten grenser eller betingelser.

La oss fortsatt lytte til den svake, men alltid modige stemmen til pave Frans, som velsignet Roma – paven som velsignet Roma og verden den påskemorgenen.

La meg videreføre den samme velsignelsen: Gud elsker oss, oss alle, det onde skal ikke seire. Vi er alle i Guds hender.

Uten frykt, forenet, hånd i hånd med Gud og med hverandre, vil vi gå fremover. 

Vi er Kristi disipler, Kristus går foran oss, og verden trenger hans lys.

Menneskeheten trenger ham som en bro for å nå Gud og hans kjærlighet. Dere hjelper oss med å bygge broer gjennom dialog og møte, slik at vi alle kan være ett folk, alltid i fred.

Takk, pave Frans!
Takk til mine kardinalbrødre som har valgt meg til Peters etterfølger og til å vandre sammen med dere som en forenet kirke, som sammen søker fred og rettferdighet, og som sammen arbeider som kvinner og menn, trofaste mot Jesus Kristus uten frykt, forkynner Kristus, er misjonærer, trofaste mot evangeliet.

Jeg er en sønn av den hellige Augustin, en augustiner. Han sa: "Med dere er jeg en kristen, for dere en biskop."

Så må vi alle vandre sammen mot det hjemlandet som Gud har forberedt for oss.

Til Kirken i Roma, en spesiell hilsen:
Vi må sammen se hvordan vi kan være en misjonerende kirke, bygge broer, dialog, alltid åpne for å ta imot med åpne armer, for alle, som denne plassen [Petersplassen, min anm.], åpent for alle, for alle som trenger vår nestekjærlighet, vår tilstedeværelse, dialog, kjærlighet.

[På spansk]:
Hilsen til alle, og spesielt til dem i mitt bispedømme Chiclayo i Peru, et lojalt, trofast folk som støtter biskopen og hjelper biskopen.

[Tilbake til italiensk]:
Til alle dere brødre og søstre i Roma, Italia, og hele verden, vi ønsker å være en synodal kirke, vandrende og alltid søkende etter fred, nestekjærlighet, nærhet, spesielt til dem som lider.

I dag er dagen for Supplicatio til Vår Frue av Pompeii. Vår velsignede mor Maria ønsker alltid å vandre med oss, være nær oss, hun ønsker alltid å hjelpe oss med sin forbønn og sin kjærlighet. Så la oss be sammen for denne misjonen, og for hele Kirken, og for fred i verden. Vi ber om denne spesielle nåden fra Maria, vår mor.

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg [ledsaget av folkemengden på Petersplassen og rundt om i verden.] Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.

Deretter ga han den tradisjonelle Urbi et Orbi-velsignelsen - en spesiell velsignelse over både byen og verden, som også "gjelder" gjennom media.

Den avsluttes slik:
Og måtte velsignelsen fra Gud, den allmektige,
Faderen og Sønnen ✠ og Den Hellige Ånd,
stige ned over dere og forbli hos dere alltid.
Alle svarer: Amen.

8. MAI  2025 - EN HISTORISK DAG: Flaggene var allerede oppe hos oss for å feire 80 år med fred i Norge. Hvis ikke hadde de blitt satt opp med en gang! I dag har vi dobbel grunn til å juble og takke Gud for at vi får leve i fred og frihet i et kristent land!

Peters etterfølger

Pave Leo XIV helt nydelig utstråling hadde han på balkongen. Milde, gode, snille øyne. Man kunne se at han fikk tårer i øynene. Da fikk jeg også det. Det lyste godhet av ansiktet hans. Han var veldig lett å bli umiddelbart glad i.

På TV-sendingen fra katolske EWTN ble det sagt om alle som jublet på Petersplassen: «They barely know him, but they know who he is». Det oppsummerer godt den katolske omfavnelsen av en ny pave. Uansett hvem han er, så vet vi hvem han er: Dette er Peters etterfølger. Gud være lovet!

Se rørende glimt av fryden på Petersplassen i denne lille videoen fra EWTNs reporter Colm Flynn:

Ettertanke | Askeonsdag | På den dagen skal de faste

Askeonsdag i St. Olav domkirke 2025. Biskop Fredrik Hansen intervjues av NRK om hvorfor vi feirer askeonsdagsmessen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag – dagen da vi går over terskelen til den hellige og nåderike fastetiden sammen. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Faste er tiden for fornyelse av hele Kirken, der vår mor Kirken drar oss nærmere Jesus og puster nytt liv i oss.

I dag ber vi i kirkebønnen: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

Askeonsdag markerer vi med både faste og abstinens. Abstinens vil si at vi avstår fra kjøtt – for Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir kristne tradisjonelt avkall på å spise kjøtt i hele fastetiden. Faste innebærer at friske voksne spiser merkbart mindre. På askeonsdag og langfredag er det vanlig å spise bare ett måltid (uten kjøtt eller vin).

Det viktigste som skjer i dag er imidlertid messen, hvor vi tar imot askekorset. Når presten tegner asken på pannen, sier han: «Vend om, og tro evangeliet!» eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Fastens mål er ikke vektnedgang, men en dypere forvandling. I disse ukene utfordres jeg til å se etter bjelken i mitt eget øye (Matt 7,3), og til å våge å søke sannheten uforferdet, fordi bare sannheten kan sette meg fri (Joh 8,31). St. Josemaria Escriva sier: «Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.»

Det handler om å se med blikket til han som elsker meg betingelsesløst, han som vil helbrede meg. Gud vår Far ønsker bare én ting: ærlige barn. «Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss,» sier den hellige pave Johannes Paul II.

Det rastløse mennesket søker tilfredsstillelse i alt annet enn Gud, men blir bare tørstere og sultnere. Fasten hjelper oss til å bli fri, slik: «Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.» (St. Augustin). Akkurat dette er det fastedisiplinen hjelper oss med. «Fasten er en ytre disiplin som avslører hva som egentlig styrer hjertene våre; hva vi er bundet av», sier pater Pål Bratbak.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran sjokoladeskapet vårt der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Dette er hva fastetiden gir meg: Stadige påminnelser om at jeg trenger Gud. Det er han som gir meg sann trøst, ikke alle de andre tingene jeg fyller tiden og magen med.

Vi mennesker har en gudgitt lengsel etter lykke, frihet, helhet, det fullkomne. Det begjæret og den lengselen kan bare stilles av Gud. Vi er kalt til hellighet. Blir du motløs av å høre det? Ikke bli det. Husk: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg» (Mark Hart). «Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (St. Frans av Sales) «Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

Kallet til hellighet er kallet til å bli lik Jesus, han som er det sanne mennesket. Det er hverken kjedelig eller en byrde å bli den som du er skapt til å være. Det er den dypeste gleden og friheten du kan erfare. 

Så: Ikke gå inn i denne fastetiden halvhjertet! Gå inn i den med dyp lengsel. Må det bli din beste fastetid noensinne! «Gå, sett verden i brann!» (St. Ignatius av Loyola)

Publisert i avisen Vårt Land 5. mars 2025, da Markus 2,18-20 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

NB: Se NRK-reportasjen fra askeonsdagmessen - under de bildene som kommer her nå.

Velsignelse av asken som er brent av palmegrenene fra palmesøndag i fjor. Kirkeåret biter seg selv i halen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fullsatt kirke. Det du ikke ser på bildet, er sideskipene og alle oss som stod bakerst i kirken hele messen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et kvarter etter messen var ferdig.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

NRK-reportasje fra askeonsdagsmessen i St. Olav katolske domkirke

Jeg tipset NRK om at de burde komme og dekke askeonsdagsmessen i St. Olav domkirke i kveld, og jammen kom de ikke! SE den fine reportasjen i NRK Kveldsnytt her på nrk.no. Reportasjen starter ved 7:20 og varer til 8:55, altså i litt over et og et halvt minutt. Utrolig hvor mye de klarte å presse inn på den tiden!

Reportasje fra NRK Kveldsnytt askeonsdag, delt på menighetens Facebook-side.

– Hvorfor er askeonsdag viktig, spurte NRK biskopen.

– Den er viktig fordi den innleder en hellig tid. En tid som er viet Jesus. En tid som er viet bønn - fordi vi vet at så stort, og så viktig for oss kristne er påsken, at vi må forberede oss, svarte biskop Fredrik Hansen. Hør resten av intervjuet her. Dette er klippene som det ikke ble plass til i den flotte NRK Kveldsnytt-reportasjen som ble sendt askeonsdag. 

Her er noen smakebiter/skjermbilder fra NRK-reportasjen:

Biskop Fredrik Hansen: "Vi begynner forberedelser, og fokuserer mot Gud, ikke oss selv."

Biskop Fredrik Hansen: "Det handler om å temme våre egne, ofte unødvendige behov."

NRK-reporteren: "Navnet askeonsdag kommer av den katolske skikken med å få drysset aske over hodet, eller å bli påført et kors av aske i pannen."

Frimodig vitnesbyrd fra Jakob Erdal: "Jeg føler at jeg ikke trenger å bekymre meg for noe. Alt kan skje i verden, men så lenge jeg har Gud, kommer jeg til å være trygg."

 

Barneprofeten og St. Sunniva skole

GÅRSDAGENS TV2-INNSLAG: Katolske skoler tar det hele mennesket på alvor. Her fra en skolemesse ved St. Sunniva skole i Oslo.
Foto: Skjermdump fra "Vårt lille land" på tv2.no

 

Jeg løfter opp igjen denne bloggposten, siden det er Don Boscos minnedag i dag, 31. januar. Selv har jeg dessverre ikke TV 2 Play, men jeg håper denne episoden av Vårt lille land fortsetter ligger i arkivet der, slik at dere som er abonnenter kan få med dere dette legendariske innslaget fra St. Sunniva skole. Vi har hatt fem barn ved både St. Paul skole i Bergen og St. Sunniva skole i Oslo (i 12,5 år and counting), og jeg kan varmt anbefale begge skolene! Hvis du lurer på om barnet ditt skal gå på St. Sunniva, så ta en kikk her: Hvorfor velge St. Sunniva skole. Hvis du har et 2019-barn som skal begynne på skolen i høst, så skynd deg å søke. Plassene går fort unna! Det koster ikke noe å søke, og det å sende en søknad er ikke forpliktende. Du risikerer ikke mer enn at du får et tilbud - som du deretter kan si ja eller nei til.

Nå: over til bloggposten fra 2013 om de katolske skolene og Don Bosco.

-----------------------------------------

I dag er det minnedagen for den store katolske skolehelten Don Bosco. Det vet nok ikke TV2. Likevel falt det seg slik at de publiserte sitt nydelige tv-innslag fra St. Sunniva skole på nettopp denne perfekte dagen.

Så du "Vårt lille land" på TV2 i går kveld? Innslaget fra St. Sunniva skole, "Slik ble innvandrerklassen Norges beste i norsk", ble dessuten lagt ut på TV2s hjemmeside i dag (enn så lenge kan du se innslaget der uten å betale noe).

Suksessoppskriften

Reportasjen fra den katolske St. Sunniva skole er både tankevekkende og sterkt rørende, og kunne med fordel ha blitt en obligatorisk del av opplæringspakken for både Norges skolepolitikere og alle landets lærere.

Hva går så katolske skolers suksessoppskrift ut på? Først og fremst det at de tar den kristne troen og det hele menneskets utvikling på alvor.

Jeg siterer fra de katolske skolene i Norges læreplan, overordnet del:

En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket: Det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.

Også menneskets ånd og sjel må med for at det hele mennesket skal utvikle seg og nå sitt fulle potensial.

Visste du at Den katolske kirke er den institusjonen i hele verden som utdanner flest barn? Det finnes over 200 000 katolske skoler spredd over hele verden. Heldige er de barna som får gå på noen av Norges - og verdens - katolske skoler.

Og så: Over til dagens helgen.

Den hellige Don Bosco (1815-1888)

Barneprofeten

Allerede da den hellige Johannes Don Bosco (1815-1888) var ni år gammel hadde han en profetisk drøm om fremtiden sin. 

Fra da av visste han at hans kall fra Gud var å hjelpe barn og ungdommer ut av fattigdom og kriminalitet. Johannes var selv oppvokst i stor fattigdom og hadde en sterk rettferdighetssans.

”Mennesker som har et dårlig utgangspunkt må få mulighet til oppreisning, og det oppnår man på en spesiell måte gjennom utdanning,” var hans tankegang. Derfor driver ordenen hans salesianerne den dag i dag skoler over hele verden, spesielt yrkesskoler og skoler tilknyttet fengsler.

Don Bosco var opptatt av å elske og å hengi seg til Gud med hele sitt liv. Legene advarte ham om at han kom til å slite seg ut, "men å hvile var i strid med hans natur", fastslår biografien på katolsk.no. 

Den 31. januar 1888 døde Johannes, etter å ha fullført løpet og bevart troen. Derfor er hans minnedag i dag, på hans himmelske fødselsdag.

Les hele biografien om ham på katolsk.no

Intervju med Don Bosco

I året 1884 gav Don Bosco sitt første og eneste intervju. Det følgende utdraget derfra sier svært mye om Don Boscos pedagogiske tilnærming - og jeg minner om at vi snakker om 1884, mannen lå langt foran sin tid.

Intervjuet stod opprinnelig på trykk i Journal de Rome, og kan i dag leses i Teresio Boscos bok "Don Bosco".

Reporter: Don Bosco, could you comment on your educational philosophy and the methods you use in your schools that are so much admired? How do you manage to maintain discipline when dealing with so many boys?

Don Bosco: The Salesian way of educating the young is quite simple. Basically, I insist on letting boys be boys. Let them play and enjoy themselves as much as they want as long as God is not offended. But if I have a philosophy of education, it consists in discovering a boy’s best qualities and then exploiting them to his advantage. You must admit, sir, that any person is at his best when he is doing what he likes and does best. Children are the same. Promote their positive qualities and they will thrive.

As for discipline—love and respect for the young is the answer. In the 46 years I have worked among children, never once have I had to resort to corporal punishment [i 1884! min anm.], which by the way is very much in vogue. And if I may say so, all those children who have come under my care have always continued to show me their love and respect.

Ettertanke | Jul på sykehuset

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. (Det er jeg som er avbildet på dette bildet. Mannen min og sønnen min ble lagt inn til overvåkning på grunn av mulig røykskade, men de ble utskrevet morgenen etter.)
Faksimile: nrk.no

Det er adventskveld, 15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår da jeg hører mannen min roper "Ragnhild!" på en så grufull måte at jeg umiddelbart tenker: "Noen dør". Jeg vet at han skulle tenne opp i parafinovnen, og jeg løper ned i stua, som står i full flamme.

15. desember 2024 var det ti år siden brannen. Da passer det å løfte opp denne ettertanken på nytt.

Jeg går inn for å redde Johannes på tre år, men sklir og lander i flytende parafin. Buksen og kroppen min tar fyr og brenner. Jeg får Johannes ut før jeg styrter ut i snøen og får slukket flammene. Mannen min klarer å slukke brannen i stua sekunder før taket tar fyr – det taket som er gulvet barna våre oppe står på.

Narkose hver dag

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de neste 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. Takk Gud for at vi alle overlevde. Men aller mest: Takk Gud for at det er jeg som ligger her, og ikke Johannes.

Jeg får de samme smertestillende medisinene som døende kreftpasienter får, men smerten blir ikke borte. Det daglige sårstellet er så smertefullt at jeg må legges i lett narkose hver morgen, og jeg er ikke skikkelig våken igjen før langt utpå ettermiddagen.

To ting bærer meg

Det er to ting som bærer meg gjennom tredjegradsforbrenningene, tre operasjonsrunder og 32 sykehusdøgn. Det første er det som jeg har nevnt: Takknemlighet.

Det andre som bærer meg, er Kirken og den sterke opplevelsen av å være forenet med Jesus, han som bærer gjennom alt. Den lidende Kristus, han blir jeg godt kjent med på sykehuset.

Kirken bærer meg. Alle de mange hundre fra ulike kirkesamfunn som ber for meg – de bærer meg. Det er en helt spesiell, nesten fysisk opplevelse av å bli båret, av den bønnen.

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7) Det får jeg leve i.

Svøpt i et tøystykke

Når soknepresten min kommer til meg med sykesalvingens sakrament er det som om Jesus selv kommer på besøk.

Og nonnene, de kommer til meg med nattverden fem ganger, inkludert på 1. juledag. "We bring you Jesus," sier de, og det gjør de. De bærer Jesus til meg, innhyllet i et lite tøystykke, og i et hellig øyeblikk og et lite stykke brød får jeg ta imot han ble som kjød for min skyld. Livets brød. Brakt til meg direkte fra Betlehem. (Betlehem betyr "brødhuset".)

Aldri før eller senere har jeg fått gledestårer av en julegave, men det fikk jeg da nonnene varsomt pakket opp det lille tøystykket og gav meg Han jeg elsker.

Venite adoremus Dominum. Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. desember 2018 da Fil 4,4-9 var dagens bibeltekst

Etter 2. operasjonsrunde kunne jeg være våken under sårstellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.1.2015

"Your scars are proof that God heals."
Arrene minner meg om at jeg overlevde - at vi lever alle sammen, som ved et under. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 19. april 2018

Mer?

Her i NRK P1, Morgenandakten, kan du høre meg fortelle om hvordan Kirken bar meg etter brannen. 

En halv milliard sekunder i Den katolske kirke

En halv millard-jubileet måtte selvsagt feires i kirken. 

På denne dagen i fjor var det nøyaktig en halv milliard sekunder siden jeg konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Halleluja!

Klokken 19.43,20 på kvelden den 29. november 2023 hadde det gått nøyaktig en halv milliard sekunder siden min konversjon i festmessen i St. Paul kirke. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg ikke har angret i ett av dem. Jeg er bare så, så jublende takknemlig.

Selv om denne bloggen nå har hele 960 publiserte innlegg, har jeg likevel 307 upubliserte utkast. Dette innlegget er ett av de til nå 307 upubliserte. Opp gjennom tolv år er det altså mye mer jeg har hatt planer om og ideer til enn det jeg har hatt kapasitet til å lage. Det fine er at vissheten om dette bare plager meg, ikke dere, for dere vet jo ikke hva dere går glipp av, he he. 

Iallfall: Her er det jeg begynte å skrive i 2023 - som det passer fint å publisere i dag, på ettårsdagen til halvmilliardsdagen ;)

-------------------------------

Jeg feirer en halv milliard sekunder i takknemlighet over at Jesus berget meg inn sin katolske kirke på Pauli omvendelsesdag, 25. januar 2008. 

En annen måte å si det på, er at det har gått 8 millioner og 333.333 minutter. Det er også et pent tall. 8 som i den åttende, fullkomne dagen, og 3 som i treenigheten. Nydelig. 

La meg skyte inn at jeg ikke mener at det var den 25. januar 2008 at jeg begynte å tilhøre Kirken/Den katolske kirke. Det skjedde da jeg ble døpt i Den norske kirke den 7. november 1976. I dåpen ble jeg født på nytt. Jeg ble Guds barn, og jeg ble født inn i den familien som kalles Kirken.

Det er katolsk lære at alle som får en kristen dåp, er døpt inn i den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg har dermed hatt delvis fellesskap med Den katolske kirke siden dåpsdatoen - mens den 25. januar 2008 ble jeg tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. 

På fast grunn

På konversjonsdagen 25.1.2008 skrev jeg i en kronikk i Vårt Land: "På denne dagen takker jeg Gud for alt han har gitt meg gjennom Den norske kirke. Samtidig takker jeg for at han også har vist meg veien videre. [...] Jeg vil tilhøre og elske en kirke som frimodig holder fast ved den klassiske kristne troen. Jeg trenger en kirke som står på fast grunn også den dagen mine barnebarns barn får bruk for den. Derfor går jeg i dag til Moderkirken. I stedet for å bli mismodig i DNK lever jeg kristenlivet videre med fullt engasjement i en kirke der jeg gjenfinner alt jeg har trodd på tidligere, bare i en enda rikere og fyldigere utgave."

Jeg må få lov til å si at kontrasten da jeg konverterte, opplevdes sånn ca. som å ha blitt dratt opp i moderskipet etter å ha blitt veldig våt og kald gjennom en lang og utmattende periode i en livbåt. Moderskipet befinner seg i den samme stormen, og det kan knirke og krenge, men det har seilt gjennom tjue århundrer og Jesus har lovet at dødsrikets porter aldri skal få makt over det (Matt 16,18), så jeg vet at det ikke kommer til å gå ned. Det føles trygt og godt. Veldig.

Det oppleves helt nydelig å være i en Kirke der jeg ikke trenger bruke en kalori på å krangle om hva Kirken skal mene om det ene og hint, men der jeg i stedet utrustes og får full støtte til å holde fast ved det Kirken alltid har lært. 

Hvis du selv ikke allerede er katolikk, skjønner du jo ikke helt hva jeg snakker om. "What's the fuzz about," liksom. Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at du fikk oppleve hvor godt det er. Den hvilen det er. Den velsignelsen det er. Den kraften du får. Det håpet og lyset det gir. Og: Det eventyret det er!

Jeg er SÅ takknemlig. Det har jeg vært hver dag i 6153 dager i dag (oppdatert 29.11.2024). Jeg kan bare ikke si det høyt hver dag, ellers blir jo folk kjempelei. 

Fast skal min dåpspakt evig stå

I messen den kvelden jeg konverterte sang vi salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå", salme 534 i Lov Herren (lenke til gratis, digital note). Jeg synger den fortsatt av full hals og av hele mitt hjerte. Som det heter i det første verset av den salmen: 

Takk være Gud, som på min vei 

til sannhets Kirke førte meg! 

Jeg aldri den vil svikte. 

Amen!

Her er det andre og det fjerde verset: 

Er sjelen syk og foten matt, 

jeg vet hvor kraft kan vinnes,

er alt omkring meg skummel natt, 

jeg vet hvor lyset finnes. 

Et bluss på korsets dunkle vei 

har sannhets Kirke tent for meg.

Jeg aldri den vil svikte. 

Min Jesus kjenner hjertets savn, 

husvaler ømt i nøden. 

Hans hjerte er en frelsers havn 

for hver som går i døden. 

Han selv fra jord på himmelvei 

ved sannhets Kirke fører meg. 

Jeg aldri den vil svikte. 

Fra Katholsk salmebok, anno 1893 

AMEN!

Sånn ser du ut etter en halv milliard sekunder som takknemlig - 29. november 2023.

Her er tidskalkulatoren. Du kan klikke på bildet for å se det i full, lesbar størrelse. Timeanddate.com er stedet å gå hvis du vil regne ut hvor mange dager/minutter/sekunder det er mellom to tidspunkt.

Les også:

Derfor ble jeg katolikk - om min vei inn i Den katolske kirke