Hvor gammel var Maria da Jesus ble født?

Jomfru Maria og Jesus på Louvre i Paris.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Det er spekulativt å hevde at Maria var en jente på 12-14 år da Jesus ble unnfanget. Det er usannsynlig at hun var så ung. [...] Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel" skriver teologiprofessor Erik Waaler ved NLA i en kronikk i avisen Vårt Land.

Jeg ryddet i kontorpapirene i helga, og fant en avis jeg hadde tatt vare på siden 21. desember 2020. Der kom jeg over en interessant kronikk som jeg ville tipse dere om. Du kan lese hele kronikken "Hvor gammel var Maria?" her på Verdidebatt.no. Her på bloggen skal jeg bare komme med noen utdrag.

Når kunne de få barn?

Erik Waaler starter med å ta utgangspunkt i jentenes første menstruasjon. "Leger både før og etter det første århundre var skjønt enige om at menstruasjon vanligvis inntraff ved 14 års alder. [...] Dette stemmer godt med undersøkelser gjort i Europa på 1800-tallet (14-16 år). Det er vel kjent at menstruasjonstidspunkt i moderne tid har blitt lavere, antagelig på grunn av bedre levekår."

Hva var vanlig giftealder i Roma?

"Kan vi så vite noe om hva som var vanlig ekteskapsalder på Jesu tid? De beste kildene vi har er gravinnskrifter og folketellinger. En studie av gravminner fra Roma der avdødes alder og lengden på ekteskap er oppgitt gir en middelverdi for kvinners første ekteskap på ca. 16 år (n=171). En tilsvarende undersøkelse for en lengre periode og med større tallgrunnlag gir ca. 15 år for ikke kristne (n=145) og ca. 17 år for kristne (n=180)."

Hva var giftealder i Egypt?

"En annen viktig kilde til giftealder er folketellingsdokumenter fra Egypt. Disse viser at middelverdien for andelen gifte passerer 50 prosent når kvinnene er et sted mellom 17 og 18 år gamle (n=300). Om lag 28 prosent er gift ved 15 års alder, og 2/3 ved 20 års alderen. Kulturelt sett er dette kanskje det nærmeste vi kommer situasjonen i Galilea og Judea."

De fleste var mellom 15 og 20 år

"Vi kan sammenfatte dette slik: Bare et lite mindretall jenter i Romerriket ble giftet bort før de var 14 år. De fleste var mellom 15 og 20 år. Minst 2/3 var gift ved 20 års alder. Basert på disse dataene er det ikke mulig å si hvor gammel Maria var da hun unnfanget Jesus. Hun kan ha vært i nedre - eller øvre del av skalaen. Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel. Dette stemmer godt med at hun i møte med engelen taler så direkte om at hun selv måtte ha vært sammen med en mann for å få barn (Luk 1:34). Det er derfor spekulativt å hevde at Maria, da Jesus ble unnfanget, var en jente på 12-14 år. Det er usannsynlig at hun var så ung."

Les hele kronikken her på Verdidebatt.no

Denne bloggsposten ble første gang publisert 8. mars 2021. Løftet opp igjen 16. desember 2024.

Hvis du synes det var litt lite informasjon om det avbildede relieffet fra 1400-tallet øverst her, så har du rett i det. Her er teksten som henger under relieffet på Louvre.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 8. september 2017

Les mer:

• Primstaven | Vakre Maria Immaculata
• Høyt elskede Maria - Mater Dei - et nydelig dikt om Maria av p. Arnfinn Haram
• Foredrag | Mariakveld i gamle Øyestad kirke - for deg som vil fordype deg
• Foredraget Maria Møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager. Et foredrag holdt under Katolsk grovbrød i Oslo. Dette er rimelig likt som Øyestad-utgaven. Den største forskjellen er at her finner du ikke manuset, men du finner videoopptak av hele foredraget. Øyestad-versjonen passer for deg som liker best å lese, mens Oslo-versjonen er perfekt for deg som liker bedre å lytte (og se).

Primstaven | Marimesse om høsten

Så høyt var du elsket i Norge, Jomfru Maria.
En vakker statue fra norsk middelalder, "Hove-madonnaen", som i dag står på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde.

Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus. Ingen er bedre i stand til å lære deg å elske Jesus uforbeholdent enn hans mor.

I dag, 8. september, feirer vi Jomfru Marias fødselsdag, som er en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).

Her er en gave til deg i dag: Et vakkert Maria-dikt av dominikanermunken Arnfinn Haram. 

Litt latinforklaring før vi starter:

• Mater Dei betyr "Guds Mor". Dette er en sterk Kristus-bekjennelse – sønnen hennes er faktisk GUD.
• Benedicta tu betyr "velsignet være du". Dette er Elisabeths hilsen til Jomfru Maria i Luk 1,42.
• Ecce mater tua betyr "dette er din mor". Sagt av Jesus til disippelen Johannes ved korset, og han blir Marias sønn (Joh 19,27).

Mater Dei

Mater Dei

kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista

å viske bort biletet ditt

vekk frå augo

vekk frå hjarto

hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til

å stoppe munnen

på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale

Elisabeth helsar deg like fullt

som velsigna mellom kvinner:

benedicta tu!

og han som dei vil ære

ved å gløyme deg

talar tungt og tydeleg frå krossen:

ecce mater tua!

og eg svarar:

mor!

Fr. Arnfinn Andreas Haram O.P. (2008)
Diktet står på trykk i fader Arnfinns nydelige diktsamling Babylonsk harpe som du får kjøpt her hos Efrem forlag, og som du også kan låne på biblioteket

Vil du lese mer om Maria? 

Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

• Manuset mitt til foredraget om Maria som jeg holdt i Gamle Øyestad kirke. Her er det meste av det jeg har skrevet om Maria samlet i én lang, rikt illustrert tekst.
• Videoopptak av mitt foredrag om Maria, holdt i Katolsk grovbrød-forumet i St. Olav menighet i Oslo. Rimelig likt foredraget i Gamle Øyestad kirke, bare at her er hele foredraget i muntlig form, slik at du kan lytte til det - og se alle bildene.
• Ettertanke | Marias forstørrelsesglass:  "At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
• Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja - en video fra Selja med to Maria-sanger
• Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse - "Maria förhåller sig inte till Jesus som 1 + 1 = 2, som två konkurrenter om uppmärksamheten, utan som 1 x 1 = 1, två som samverkar i samma plan, fast inte på samma plan. Maria är helt och hållet en skapad varelse."
• Ettertanke | Å føde Gud: "Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
• Ettertanke | Den første natten: "Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
• Primstaven | Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
• Ettertanke | Ave Maria "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden. Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne."
• Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
• Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad: Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
• Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.
• Fortsatt sulten på mer? Du får opp alle blogginnleggene som er tagget med Maria ved å klikke her.

Ettertanke | Den store hvite flokken

Jesus sammen med alle de hellige i himmelen.
Foto: Det gresk-ortodokse Antiokia-patriarkatet

God påske! Neida, påsken er ikke over. Det er bare ferien som er over. Den hellige påsketiden derimot, den varer i 50 dager til endes, helt til pinse.

Påskedag er Kirkens gledesdag, ja faktisk er det en så stor dag at den høytideligholdes i hele påskeoktaven, til og med den åttende dagen. Deretter fortsetter feiringen! De 50 dagene fra oppstandelsesdagen til pinse feires i glede og jubel som en eneste festdag, ja, som «den store søndag». Under alle gudstjenestene i påsketiden forblir påskelyset tent, som et symbol på den oppstandne Kristus.

I denne tiden retter Kirken på en spesiell måte blikket mot oppstandelsen og himmelens realitet. Derfor dukker den store, hvite flokken opp i dagens bibeltekst. Og her skal du få dagens første oppfordring: Hvis du har problemer med å se for deg himmelen og den store jubelen som venter der framme, så lytt til musikk. Ikke vent til Allehelgensdag med å synge eller lytte til H. A. Brorsons salme «Den store hvite flokk å se». Dra den fram nå! Oslo Domkor har for eksempel en fantastisk innspilling av «Den store hvite flokk å se» på albumet «Sæle». Helt nydelig.

Det er dette kristentroen handler om. Det er denne retningen livet ditt har: «Sant er det, i så mangen nød en tårestrøm på kinnet fløt, men Gud har dem straks de kom hjem, avtørret på sitt skjød.» skriver Brorson i vers to, med inspirasjon fra Salme 126,5: «De som sår med tårer, skal høste med jubel.» Og han fortsetter i siste vers: «så lev da evig vel, og høst hva du har sådd med sukk og gråt, blant tusen englers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt og syng av himmelsk kraft og makt: Pris være deg evindelig, vår Gud og Lammet, sagt!»

«Slå palmetakt» var nok et mer intuitivt bilde på 1700-tallet da salmen ble til. Men det er altså hentet fra dagens bibeltekst: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene.» Av denne grunn avbildes de kristne martyrene med palmegrener i hendene i kirkekunsten. Hvis motivet på et bilde ikke er palmesøndag og du likevel ser noen som holder en palmegren, vet du med sikkerhet at du ser på en martyr.

Dagens andre musikktips er: Lytt til salmen «I himmelen» i Edvard Griegs helt vidunderlige arrangement, for eksempel i den vakre innspillingen til koret Grex Vocalis. I salmebøkene står en fri oversettelse av den salmen som Laurentius Laurinus (47) skrev på svensk da hans kjære kone Margareta døde i 1622. I Griegs versjon avsluttes det første verset i stedet slik:
«For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
SE GUD SOM HAN ER,
se Herren Sebaot.»
DA får jeg tårer i øynene. Hver gang. For jeg kan ikke tenke meg noen større lykke enn det. Å få komme fram – helt hjem – og endelig få oppleve det som Bibelen beskriver: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12) Å, som jeg lengter etter det. Å få se Jesus. Ansikt til ansikt. Å få se Gud som han er!

«De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.» (Åp 22,4-5) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. april 2024, da Johannes' åpenbaring 7,9-17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen. 

Etter intervjuet med Carl Høgset (se tirsdagens andakt) ble jeg sendt hjem med ni cd-er med korets innspillinger, blant annet denne; Grex Vocalis: Edvard Grieg kormusikk, som inneholder Edvard Griegs "I himmelen", som du kan lytte til her på Spotify.

Har du ikke Spotify? Da kan du lytte til innspillingen her på YouTube:

https://youtu.be/GH_Ldqw8Pxk?si=LgaTkMKG6wnBIiSu

Les også:

Ettertanke | En syngende hjord

Lytt:

På den offentlige Spotify-spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer" finner du både i "Den store hvite flokk" og fire ulike innspillinger av "I himmelen", helt nederst i spillelisten.

Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

Bildet er fra en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).

Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

"FÓR NED TIL DØDSRIKET":
Jesus tramper på dødsrikets porter
og frelser Adam og Eva.
Ved Jesu side står helgener fra
det gamle og det nye testamentet:
Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
I bakgrunnen andre mennesker som
Jesus har frelst.

Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»


Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013

BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.
Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | To fostre møtes | Ave Maria av Franz Biebl

ANGELUS: I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag. På dette bildet møtes Jesus og Johannes Døperen for første gang, mens de begge er på fosterstadiet. Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)

Kanskje tenker du at dagens bibeltekst handler om at Maria besøker Elisabeth? Det gjør den for så vidt, men først og fremst handler den om to fostre som møtes.

31. mai feirer vi minnedagen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth, derfor løfter jeg denne bloggposten fra 2018 opp igjen i dag.

De to hovedpersonene i fortellingen er Jesus som er på fosterstadiet, og fosteret Johannes som blir hoppende glad når han får besøk av Guds Sønn: «Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd», roper Elisabeth høyt til Maria (Luk 1,44).

Johannes var seks måneder eldre enn Jesus. Det betyr at Jesus var yngre enn tolv uker da de to fostrene møttes første gang.

Gud må se uendelig stort på det lille fosteret. Han valgte selv å bli det. Gud ble en befruktet eggcelle, et embryo, et foster – et menneske i alle livets faser. Han ble et menneske, kort og godt. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria.

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt «fiat», sitt «la det skje». «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager.

Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag, året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag. Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.

I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker i Norge – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.

Angelus betyr engel på latin.

I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?» 

I de neste tre slagene svarer Maria ja. 

I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget. 

Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:

«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. mars 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst

FØR DE BLE FØDT: Bibelen forteller at Johannes Døperen (t.h.) var fylt av Den Hellige Ånd allerede mens han var et foster. Her tilber Johannes sin Herre Jesus Kristus mens de begge er i mors liv (Luk 1,41-44). Jesus (t.v.) løfter hånden til velsignelse, mens Johannes Døperen (t.h.) kneler i tilbedelse.

Foto: Utsnitt av samme bilde som ovenfor

Fosteret i Bibelen

”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5

”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” Lukas 15,1 - engelens budskap om Johannes Døperen

”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1,41-44

”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” Jesaja 49,1

”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” Jesaja 44,24

”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Salme 139,13-16

Her kan du høre mannskoret Chanticleer fremføre Ave Maria av Franz Biebl:

https://www.youtube.com/watch?v=n9pYXC04K5I

Her er hele Angelus-bønnen

Leddene merket V/F bes av presten/den som leder bønnen.

R/A bes av resten.

V Angelus Dómini nuntiávit Maríæ.
F Herrens engel brakte Maria det glade budskap. (Luk 1,26-38)

R Et concépit de Spíritu Sancto.
A Og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd. (Luk 1,35)

V Ave, María, grátia plena, Dóminus tecum; benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui, Iesus.
F Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Luk 1,28), velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42) 

R Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.
A Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime (Jak 5,16). Amen.

V Ecce ancílla Dómini.
F Se, jeg er Herrens tjenerinne. (Luk 1,38)

R Fiat mihi secúndum verbum tuum.
A Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)

V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...

R Sancta María, ...

A Hellige Maria, ...

V Et Verbum caro factum est.
F Og Ordet ble kjød. (Joh 1,14)

R Et habitávit in nobis.
A Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)

V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...

A Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...

V Ora pro nobis, sancta Dei Génetrix.
F Be for oss, Guds hellige mor. (Jak 5,16)

R Ut digni efficiámur promissiónibus Christi.
A At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)

V Orémus.
Grátiam tuam, quaésumus, Dómine, méntibus nostris infúnde; ut qui, ángelo nuntiánte, Christi Fílii tui incarnatiónem cognóvimus, per passiónem eius et crucem, ad resurrectiónis glóriam perducámur. Per eúndem Christum Dóminum nostrum. Amen.
F La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Det er vanlig å avslutte Angelus-bønnen med å synge Salve Regina. I påsketiden (fra 1. påskedag til pinse) brukes i stedet Regina Cæli.

Stans opp der du er når du hører Angelus-klokkene kaller til bønn.
Maleriet Angelus (1857–59) av Jean-François Millet
Originalen henger i dag hos Musée d'Orsay i Paris.
Foto: Wikimedia Commons

Angelus i Franz Biebls versjon

"Ave Maria" av Franz Biebl (1906-2001) er uvanlig fordi den ikke bare består av Ave Maria. Den inneholder også nesten hele Angelus-bønnen. Lytt!

"Ave Maria" er engelens hilsen til Maria: "Hill deg, Maria". "Ave Maria" er også en kjent katolsk bønn:

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Engelens hilsen, Luk 1,28), 

velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Elisabeths hilsen, Luk 1,42)  

Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime ("Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye", Jak 5,16).

Amen.

Lytt til Franz Biebls Ave Maria og bli bergtatt du også. Følg gjerne med på Angelus-teksten over her mens du lytter, hvis du ikke synes det er for forstyrrende.

Det finnes over 70 innspillinger av Franz Biebls Ave Maria på Spotify. For at du skal slippe å høre gjennom alle, har jeg gjort det for deg. Det er tre innspillinger som får pallplass. 

Slik har jeg valgt dem ut:

• Ikke for raskt. (Det er mange som stresser og faller ut der.) 
• Ikke for sent. (Mange som faller ut der også).
• Rent. Helt rent. Ikke noe fomling og nesten-treff på tonen (overraskende mange som faller ut der også). Jeg må kunne slappe helt av.
• Klang. Romklang som i en kirke. Og god klang i stemmene, så klart.
• Bare mannsstemmer. 
• Eller bare kvinnestemmer. Denne sangen er bare finest sånn. Lyden/uttrykket blir mye renere da. Jeg falt iallfall ikke for en eneste av "blandakor"-innspillingene.
• Ikke skingrende med for mye vibrato. 
• Ikke nasal solist. Eller for selvhøytidelig/pompøs solist.
• Mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt, og ikke for hakkete, stivt, hardt og dirigert.
• Det skal være ekte, ikke tilgjort. Ikke for "flinkt". Med det mener jeg:

• Det skal høres ut som en bønn. Som om de virkelig mener det de synger. Men ikke med overdreven innlevelse heller. Det skal ikke høres ut som at de fremfører et musikkstykke for et publikum. Det skal høres ut som om de synger en bønn som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.

• Det skal være så vakkert at jeg får gåsehud en eller annen gang underveis.

Og jeg fant faktisk bare tre innspillinger som tilfredsstilte disse kravene.

Her er de tre beste innspillingene av Franz Biebls Ave Maria:

1. Chanticleer - Chanticleer er et av verdens fremste mannskor. Deres innspilling er selve definisjonen på hvordan denne sangen skal høres ut - etter min mening. Hvis ikke disse klarer å lede deg inn i bønn er jeg usikker på om det er håp for deg. Neida. Men overjordisk vakkert er det definitivt. Løfter sjelen høyt, høyt opp i himmelen.

2. Akademiska Damkören Lyras - Ah, den diskanten som synger overstemmen alene! Gåsehudvakkert. Hun er bare til å bli lykkelig av. Verdt pallplassen alene. Men de synger heldigvis nydelig de andre i koret også. Ikke la deg narre av navnet på koret: Dette er ikke en akademisk flinkisfremføring. Dette er bønn.

3. The Dale Warland Singers - Definitivt den nest beste Spotify-innspillingen gjort av menn. Du bør høre denne før du hører Chanticleer. Sammenlignet med alle korene lengre nede på lista er denne en vinner. Vakker sang, herlig klang og ingenting feil. Definitivt verdt å bruke 6,5 minutter av livet på. (Men Chanticleer er altså enda mer himmelsk.)

Ettertanke | Jeg har sett ham

 Se hva Johannes peker på.
Dette ikonet kalles et Guds lam-ikon. Akkurat dette er et russisk ikon fra 1800-tallet.
Foto: Terje Hasselgård

Det finnes et helt spesielt ikon av Johannes Døperen som heter Guds Lam-ikonet. 

Med den høyre hånden peker Johannes på en diskos, en patena, kort sagt «et sånt fat som nattverdbrødet ligger på». Det er imidlertid ikke noe brød der. I stedet ligger det et bittelite, nakent Jesus-barn på fatet. Underlig. Under-lig.

På bokrullen som Johannes holder, står det skrevet: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er... Guds lam, som tar bort verdens synder.» (Joh 1,34 og deretter Joh 1,29)

Slik er ikonenes symbolspråk. Det ligner på drømmespråk, der ett symbol assosieres med et annet, og ulike tider kan være til stede samtidig. Ikoner har sin egen logikk, basert på assosiasjoner. På samme måte som en drøm gir «drømmemening», gir et ikon «ikonmening». Når du står der og ser på ikonet, gir det full mening: Brødet er Jesus Kristus. Og Jesus er Guds lam. Dermed kan Johannes Døperen si «Se, Guds lam», og peke på et bittelite Jesusbarn som ligger på nattverdsbrødets plass.

Under nattverdsliturgien i hver eneste messe hører vi ekkoet av ordene fra Johannes Døperen. Vi synger eller sier: «Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss. Guds lam, som tar bort verdens synder, gi oss din fred.»

Johannes så noe. Hele fem ganger i løpet av dagens fem bibelvers dukker verbet se opp. Johannes ser – og han vitner om det: Jeg har sett ham!

Det er noe med nattverden som gjør at det er ekstra lett å få øye på Jesus der. I 2014 skjedde det i et benediktinerkloster i Frankrike. Jeg var på reise, og fikk være med da en munk feiret stille morgenmesse ved det bakerste alteret i den gamle, romanske klosterkirken. Det spesielle med den plasseringen, var at jeg kunne se ansiktet hans selv om han feiret messen vendt mot alteret i øst, ad orientem.

Den katolske kirke lærer at presten faktisk står ved alteret in persona Christi – helt på ekte. Derfor gjør han også bevegelsene til Jesus: Han løfter brødet slik Jesus gjorde det, og han ser fysisk opp mot himmelen, slik Jesus gjorde. 

Denne morgenen da munken løftet opp brødet, ble ansiktet hans forvandlet. Det kom fullstendig overrumplende på meg, slik jeg antar at undere ofte gjør. Plutselig så jeg ansiktet til Jesus i munkens ansikt – det skinte gjennom med en så intens utstråling av kjærlighet at jeg fortsatt ikke kan tenke på det uten å få tårer i øynene.

Dette er mitt enkle vitnesbyrd: Jeg har sett ham.

 
Derfor sier jeg med Job:

«Men jeg vet at min gjenløser lever;

og som den siste skal han stå fram på jorden.

Når det ikke er noe igjen av min hud,

og mitt kjøtt er tæret bort,

da skal jeg skue Gud.

Jeg skal se ham med egne øyne,

jeg selv og ikke en fremmed.

Å, jeg fortæres av lengsel!»

(Job 19,25-27)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 13. januar 2023 da Joh 1,29-34 var dagens bibeltekst.

Bibelteksten

«Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»» Joh 1,29-34 

Ettertanke | In dulci jubilo

"Fem dansende engler" av Giovanni di Paolo (1403-1482).
Foto: Wikimedia Commons

Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere, forfattere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av himmelen. 

Dette trekket ved forfatterskapet hans blir spesielt tydelig i Narnia-bøkene. Himmelen dukker imidlertid opp mange andre steder også, som for eksempel i boken «The Problem of Pain» der dette sitatet er hentet fra: «Your place in Heaven will seem to be made for you and you alone, because you were made for it – made for it stitch by stitch as a glove is made for a hand.» Oversatt til norsk: «Din plass i Himmelen kommer til å oppleves som om den er skapt for deg og deg alene, fordi du er skapt for den – skapt for den sting for sting, slik en hanske er skapt for en hånd.»

Eller som Lewis uttrykker det i Narnia-boken «Den siste striden»: «Jeg hører til her. Dette er det landet jeg har lett etter hele mitt liv, selv om jeg ikke visste det før nå.» Å, som jeg lengter etter å komme dit!

Mitt yndlingshimmelsitat av C.S. Lewis er imidlertid dette: «Hvis jeg har i meg en lengsel som ikke kan fylles av noen opplevelse i denne verden, er den mest sannsynlige forklaringen at jeg ble skapt for en annen verden.»

Hele adventstiden er full av denne uroen, rastløsheten og lengselen. Vi lengter etter at himmelen skal kysse jorden: At Gud skal komme ned til oss – og at han skal løfte oss opp til seg.

Slik er det også julesangen Jeg synger julekvad slutter – ved å løfte oss opp i himmelriket: «Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik». Den originale sangteksten er nedskrevet i 1328 av den tyske dominikanermunken og mystikeren Heinrich Seuse (1295-1366).

Originalen er skrevet på en blanding av latin og tysk. I Norge synger vi alt på norsk, men i England har de beholdt blandingen: 

«In dulci jubilo, Let us our homage show! 

Our heart's joy reclineth In praesepio; 

And like a bright star shineth 

Matris in gremio. Alpha es et O!» 

Oversatt til norsk: 

«I søt/øm/tilbedende jubel, la oss vise vår hyllest! 

Vårt hjertes glede hviler i krybben; 

og skinner som en lys stjerne 

på fanget til moren. Du er Alfa og Omega!»

I selvbiografien Tjenerens liv forteller den salige Heinrich Seuse om hvordan denne sangen ble til. En engel kom til ham og sa at Gud hadde sendt ham for å gi Heinrich himmelsk glede midt i lidelsen hans. Heinrich fikk klar beskjed om å legge fra seg alle sorgene og danse med englene. «Så dro de tjeneren [Heinrich, min anm.] med i dansen, og den unge [engelen, min anm.] begynte å synge en frydefull sang om Jesusbarnet».

Tenk å få danse med engler! I snart 700 år har kirken sunget In dulci jubilo til en melodi som helt klart har en danserytme. Bare prøv. Kanskje finner du den himmelske engledansen?

«Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder en ny og liflig sang,
og frem for tronen treder, til Guds basuners klang!
Eia, var vi der! Eia, var vi der!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 29.11.2022 da Åp 21,1-5 var dagens bibeltekst.

Ettertanke | I kunstnerens hender

La mesterkunstneren få omforme livet ditt til alt det kan bli.
Foto: screenshot fra michaelbelk.com

I over 30 år var Michael Belk motefotograf for glamorøse selskap som Christian Dior og Calvin Klein. Fotografiene hans ble kjøpt inn av alle de største motepublikasjonene i verden: Vogue, Elle, Vanity Fair og mange flere. 

«Til tross for suksessen min, var det noe som manglet. Det året jeg tjente mest og hadde mest, var også det året jeg hadde det forferdeligst. Reisen min gikk inn i en villmark av desperasjon» skriver han på michaelbelk.com.

I villmarken møtte han Gud. Derfra gikk Michael Belks reise videre til Italia, der han brukte talentene sine til å lage «Journeys with the Messiah» – en serie kunstfotografier der Jesus møter mennesker fra samtiden, både sin egen og vår.

Gjennom fotografiene klarer Michael Belk å fremstille Jesus slik han er: Både tidløs og midt inne i vår tid. Her er Jesus Kristus avbildet i alt fra fengsel til fest. 

Den utslitte forretningsmannen hviler på trappen i fanget til Jesus. 

Den unge, rike mannen står ved Ferrarien sin og lytter til Jesus sammen med sin Armani-kledde kone. 

I bildet «Gone astray» («På avveie») bærer Jesus et lam på venstre arm mens han leier en gutt fra vår tid i den høyre hånden. 

I «Kan ikke ta det med deg» kaster Jesus et blikk på et ungt gravfølge der en stor mengde mynter raser ut av kisten som bæres bort. 

I det sterke fotografiet «Den andre milen» går Jesus pratende sammen med en nazisoldat som han bærer sekken og våpenet for.

I motivet «Makeover» er Jesus avbildet som pottemaker. I Det gamle testamentet er det Gud selv som er pottemakeren: Han former folket sitt som leire i hendene sine (Jer 18). Når ting går feil for dem, starter han på nytt. Han gir ikke opp. Dette er det mentale bakgrunnsbildet jeg har når jeg ser Jesus avbildet som pottemakeren; som Gud.

På plakaten står en setning som slår inn i meg: «Let the Master Artist reshape your life into all it can be.» Les gjerne den setningen om igjen og om igjen til den synker inn og aldri glir ut igjen. La mesterkunstneren få omforme livet ditt til alt det kan bli.

Bibelen forteller at ved tidenes begynnelse skapte Gud mannen av jord og blåste livspust inn i Adam. På samme måte skaper Gud fortsatt liv ut av «leiren» vi er laget av, hvis vi bare lar ham få lov. 

Som Michael Belk sier det: «Våre rigide planer kan føre til at vi motsetter oss at Gud former vårt livs «leire», men Jesus vil at vi skal overgi oss til ham og la ham forme oss til den storheten han ønsker, et liv så fantastisk at vi aldri kunne tenkt det ut selv.»

Jesus har en klar plan: Å gi oss liv. Å gjenopprette menneskets storhet. Vi skal «få del i guddommelig natur» (2. Pet 1,4). «Guds barn skal åpenbares i herlighet» (Rom 8,19). «Da skal vi bli ham lik; for vi skal se ham som han er.» (1. Joh 3,2). Hvem kan si nei til noe sånt?

Let the Master Artist reshape your life into all it can be.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. oktober 2022 da Jer 18,1-10 var dagens bibeltekst.

Marias syv smerter

LIVETS TRE: På kvinnesiden i Røldal stavkirke henger et symboltungt maleri. I midten i øverste rekke, er Jomfru Maria avbildet som Mater Dolorosa - den lidende mor, med sju sverd i hjertet. Sammen med apostlene, malt som martyrer, omkranser de den korsfestede Jesus Kristus. Korset har fått form som et vintre, og er samtidig livets tre fra Edens hage. Jesus sier om seg selv at han er det sanne vintreet (Joh 15), og i 1. Mosebok står det om hvordan menneskene vil få evig liv dersom de spiser av livets tre (1. Mos 4,22) - som altså er det vi gjør under eukaristien/nattverden. .
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag feirer vi festen for Marias syv smerter. Passende nok feires denne dagen etter festen for korsets opphøyelse. 

I det gamle Bysants fantes det en kalenderregel som sa at en helgen som hadde en spesiell forbindelse med en fest, skulle feires dagen etter festen. Når festen for Marias smerter faller på dagen etter Korsets opphøyelse, minner det oss på hvordan Maria led under Kristi lidelse og død. Marias deltakelse i Jesu lidelser var ulik alle andres; den var spesiell fordi hun er hans mor.

Derfor er det slik at festen for korsets opphøyelse er 14. september, mens festen for Marias syv smerter feires 15. september. 

Marias syv smerter er:

1) Den hellige Simeons profeti ved Jesu fremstilling i tempelet (Luk 2,25f). «Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» (Luk 2,34-35). Av denne grunn avbildes Marias syv smerter som syv sverd i Marias hjerte.

2) Flukten fra barnemorderen Herodes til Egypt (Matt 2,13-21)

3) Da den 12 år gamle Jesus var forsvunnet i tre dager. (Luk 2,41-50)

4) Marias møte med Jesus på veien til Golgata, fremstilt i Den fjerde stasjonen i Korsveiandakten (jf Luk 23,27)

5) Jesu korsfestelse og den sorgen Maria måtte holde ut, stående under korset (Joh 19,25-27)

6) Nedtakelsen av Jesu legeme fra korset, fremstilt i Den trettende stasjonen i Korsveiandakten, i kunsten fremstilt som Pietà.

7) Jesu begravelse, fremstilt i Den fjortende stasjonen i Korsveiandakten.

Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er kunstneriske uttrykk for Marias sorg.

Pietà i St. Erik katolske domkirke i Stockholm.

På veggen står Klagesangen 1,12 på svensk: "Ni alla som här går förbi · skåda och se · om en smärta är lik den smärta varmed jag har blivit hemsökt."
I Bibelselskapets oversettelse: "Se hit, dere som går forbi på veien. Finnes det en smerte som min, den som har rammet meg?"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Stabat Mater

I dag vil jeg anbefale å lytte til Pergolesis versjon av Stabat Mater (lenke til Spotify). Jeg skriver mer om denne her i bloggposten Pergolesis Stabat Mater. Her kan du lytte til sangen på YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=9A5_xwlPBas

Maria i Bibelen og i våre liv

Vil du lese mer om Maria? Da anbefaler jeg på det varmeste Wilfrid Stinissens fine bok "Maria i Bibelen og i våre liv".

Wilfrid Stinissen (1927-2013) var katolsk prest, karmelittmunk, åndelig veileder og doktor i filosofi og er en av Skandinavias mest leste forfattere av åndelig litteratur. Boken hans om Maria er på bare 142 sider, og lett å lese.

Maria er til stede over alt i Guds Ord, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Hvis du ikke har funnet henne, hjelper Stinissen deg med å oppdage henne. Les mer om boken her på stolavbok.no. 

Boken passer godt både for protestanter og katolske kristne som ønsker å lære mer. Jeg leste denne boken før jeg konverterte, og likte den veldig godt allerede da. Anbefales på det varmeste! Du kan kjøpe den her hos stolavbok.no eller her hos bokogmedia.no. Noe å ønske seg - eller gi bort?

Les også:

• Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - mitt manus til et foredrag om Maria. Her finner du nesten alt jeg har skrevet om Maria, oppsummert på ett sted.
• Maria møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager - videoopptak av mitt foredrag om Maria-dagene, i tilfelle du foretrekker å lytte og se fremfor å lese
• Marias syv smerter - en fyldig artikkel på katolsk.no

Adventstid i den store og den lille familien

1. søndag i advent i den store familien (kirken). 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke. Derfor lever vi adventstiden i både den store og den lille kirken.

Første søndag i advent er den første dagen i kirkeåret. Det er vår nyttårsdag! I år var denne søndagen ekstra spesiell for St. Olav domkirkemenighet i Oslo: Biskop Bernt Eidsvig velsignet de to nye sidealtrene som domkirken har fått. Slik har kirken blitt mer tilbakeført til slik den var før det annet Vatikankonsil og "utrenskningene" som dessverre skjedde i kjølvannet av konsilet (eller "raseringene" som det er mer nærliggende å kalle dem i 2021).

Under her finner du bilder fra først kirken, og deretter litt hjemmefra.

Se, så vakkert det var før 1970-tallets rasering!
Bryllup i St. Olav domkirke i 1951.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum, Creative Commons 3.0

Slik så det ut i St. Olav domkirke i 1937. Jeg har ikke klart å finne igjen noen bilder av hvor ribbet kirken ble etter den store ikonoklasmen på 1970-tallet. Det er kanske like greit, så blir det lettere for deg å sammenligne dette bildet fra 1937 direkte med det neste fra 2021.
Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum, Creative Commons 3.0.

Fantastisk å være i en stappfull kirke igjen. Biskop Bernt Eidsvig på den nye prekestolen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Olav domkirke, "sannsynligvis i mellomkrigstiden", skriver katolsk.no.
Foto: Katolsk.no

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)

En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.
Alle foto herfra og nedover: Ragnhild H. Aadland Høen

Det nye Olavsalteret. Relikeviemonteren er ikke helt ferdig ennå, fortalte biskopen.

Den katolske dronning Josephine av Sverige og Norge engasjerte seg i byggingen av St. Olav domkirke. Det var hun som kontaktet danskekongen og ba om at Olavsrelikvien skulle bli gitt tilbake til Norge. Og hun fikk ja! Relikvien ble overrakt St. Olav domkirke på Olsok i 1862.

Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener (se de neste bildene for nærmere beskrivelse av helgenene).

Kirken har fått en ny, gammel Maria-statue. Den er fra 1500-tallet og er helt nydelig!

Nærbilde av St. Olavs nye, 500 år gamle Maria-statue.

 Fra venstre: Ærverdige Karl Maria Schilling (1835-1907), sjelesørger i barnabittenes ordenesdrakt og med et bilde av en monstrans i hånden.

Hellige Hallvard Vebjørnsson av Oslo (~1020-1043), martyr i kappe med piler og kvernstein i armene. Ved en feil er han fremstilt som en gammel mann. Biskopen fortalte i sin preken at Hallvard kommer til å bli "retusjert og barbert" slik at man kan se at han dødes om ung martyr. 

Hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117), kledt som kriger med hjelm og øks.

Fra venstre: Hellige Eystein av Nidaros (~1120-1188), biskop i messeklær, holder en bok med Olavsmerket.

Hellige Torfinn av Hamar (1243-1285), biskop i kåpe stående i et skip, med roser over hodet.

Hellige Sunniva av Selja (900-tallet), kronet og med en sten i hendene.

 Også dette maleriet av Rafaels Madonna ble gitt til kirken av den katolske Dronning Josephine, som mange mener var en helgen.

De siste 40 årene har det stått en enkel lesepult her, som har blitt brukt til både evangelielesning, preken, kunngjøringer og andre tekstlesninger. Nå er vi tilbake til slik det også er i St. Paul kirke i Bergen: Prekestolen til venstre brukes til evangelielesning og preken. Lesepulten til høyre (ikke med på dette bildet) brukes til andre tekstlesninger og kunngjøringer.

Bispesetet er oppgradert.

Mitt tips: Bruk adventsfargen lilla i adventstiden, og gå over til rødt først når det jul. Deretter beholder du julen i huset til kyndelsmesse 2. februar. Hvis du begynner med rød jul allerede i advent, blir du så lei at du kaster ut jula i det juletiden faktisk begynner.

Nå har Johannes også begynt å synge i St. Hallvard-guttene. Den første helgen i advent holdt de to konserter her, i søsterkirkene på Gran. Jeg kunne dessverre ikke bli med hit fordi jeg hadde dugnadsvakt på julemarkedet til St. Sunniva. Men videoen jeg fikk se var veldig fin!
Foto: Hans Martin Dur Molvik

Julemarkedet på St. Sunniva skole har lange tradisjoner. Inntektene går til klassetur til Roma i 10. klasse og til FAU.

Jeg sendte det forrige bildet hjem, og fikk spørsmålet: "Kan du ta på deg luen så jeg får se hvordan den ser ut på"? Resultatet falt i smak, og luen ble kjøpt med til hun hjemme.

Etter søndagsmessen bar det videre til Odeon kino med hele familien og en vennefamilie.

"We make movies better". Enig i det. Kino lager gode fellesskapsopplevelser. Vi delte oss i to grupper på seks i hver, slik at alle fikk sett en film som passet for dem.

Etter kinoen lekte de små gjemsel mens de store snakket. Alle syntes det var et bra opplegg.

Samtidig hjemme i tunet vårt: Julelystenning med et kvinnekor som sang julen inn. Skulle gjerne ha vært der også, men jeg klarer bare å være ett sted om gangen. Neste år får vi det til igjen!
Foto: En nabo

Snø! Julestemning på terrassen!

Mamma og Maria.

Det var tørr, fin puddersnø som dalte ned. Perfekt å kjøre telemark i, men ikke perfekt å bygge noe i. Men en bitteliten snømann ble det likevel!

Øyne, nese, munn, armer - og hatt. Alt kommer fra den samme sommerblomsten som blomstret så fint i august.

Det er umulig å lage snølykt av puddersnø, så Maria fant sin egen måte å lage lykt på.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen