Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Faste. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Faste. Vis alle innlegg

14 februar 2024

Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse

TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018

Det er hellig fastetid! Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året. 


På denne dagen går millioner av kristne over hele verden i kirken og får tegnet et svart askekors i pannen med ordene «Vend om og tro på evangeliet» eller med oppfordringen «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som har hengt i hjemmene – bak krusifiksene – siden palmesøndag i fjor. Slik biter kirkeåret seg selv i halen, i en årtusenlang stafett. 

Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og på det å vende seg bort fra synd og til Gud.

Hvorfor tegner vi kors på pannen? Fordi: I Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannen symboliserer det at du tilhører den korsfestede Jesus Kristus. Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påsken – til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset.

Det er skikkelig fint å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus, rense oss, gi oss ny styrke og sette i gang en åndelig fornyelse i oss. Hvem vil vel gå glipp av noe sånt?

I Den katolske kirke pleier det å være så fullt i kirkene denne dagen at bare påsken og julen kan konkurrere med askeonsdagsmessen i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle gudstjenestene i året er det kun langfredag som bærer på et dypere alvor enn askeonsdagen.

Askeonsdag er omvendelsens dag. Det er dagen for å gråte over sine synder. Det er dagen for å slutte å si nei til Gud. I dag skal du få legge bak deg alt og begynne helt på nytt. Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud – til hans nåde, kjærlighet og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker. Derfor kommer vi i kirken i stort antall i dag. Fordi vi er sultne. Tørste. Skadde. Lengter. Vil bli fri.

I dag ber jeg med dagens kirkebønn: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.» «Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. februar 2023 da  Matteus 6,1-16 var dagens bibeltekst.


"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)


Kjærlighetsdagen


I år faller askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:




Velkommen til askeonsdagsmessen


Kom gjerne og få ditt eget askekors i St. Olav domkirke i Akersveien 1 i Oslo i dag kl. 8, kl. 11 og kl. 18!


Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul kirke er det askeonsdagsmesse kl 19. St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen. Eller i Nidaros: I St Olav domkirke i Trondheim er det messe på norsk kl. 18.

Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.

Lese mer om askeonsdag?

Se en omfangsrik bloggpost om askeonsdagen her: Askeonsdag på pannen og i hjertet

07 april 2023

Langfredag | Ave crux, spes unica

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor kirken. Jesus er død.

Dagen da Jesus dør. Langfredagsliturgien er symbolsterk og drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.


Denne bloggposten er fra langfredag 2017. Jeg løfter den opp igjen her nå slik at du har noe å lese fram til jeg får laget en ny fra årets langfredagsliturgi. Hvis du har barn, så vit at det blir korsvandring for barn i St. Olav menighet også i år. Messen starter klokken 15.30.


"Ave crux, spes unica." "Hill deg, kors, vårt eneste håp."

Denne dagen er alt fokus på Jesus, på Golgata, på hans offer på korset, på hans kjærlighet til oss. Under her ser du mange bilder fra dagens liturgi i kirken, langfredag 14. april 2017.


PÅ KNE: Jesus ligger begravet under alteret. Etter messen får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria (til venstre) sa det: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017


HYLLING AV KORSET er en fast del av langfredagsliturgien i alle katolske kirker over hele verden. Alle får komme frem og være fremme med Jesus på korset i noen sekunder. Noen kneler, noen bukker, mange kysser korset. Det er en overraskende sterk opplevelse. Plutselig står du ved korset "på ordentlig".

KØ FOR Å TILBE: Lang kø for å komme frem og hylle Jesus på korset.


Korsveien med barna

Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) hadde vi en egen korsvei for barna. På 14 små stoler hadde vi laget korsveiens fjorten "stasjoner". Ved hver stasjon minnes vi og mediterer over den tilsvarende hendelsen på Jesu lidelsesvandring frem til Golgata, slik evangeliet beskriver den (alt annet enn møtet med Veronika finner du igjen i Bibelen). Her kan du lese om korsveien på katolsk.no.

Her er bilder fra noen av barnas korsveistasjoner:

KORSVEIEN: Første stasjon. Pontius Pilatus dømmer Jesus til døden.

FJERDE STASJON: Jesus møter sin mor.

SJETTE STASJON: Veronica rekker Jesus svetteduken.

TIENDE STASJON: Jesus blir avkledt. Soldatene kaster terning om hvem som skal få klærne hans. Alle katolske kirker har korsveiens stasjoner på kirkeveggene. Det er nok enda mer virkningsfullt med den typen korsveistasjoner vi laget for barn - med konkrete ting å se på og ta på. Olavs favoritt var denne stasjonen, tiende stasjon der han fikk trille terningene om Jesu klær. Ingrids favoritt var åttende stasjon: "Jesus trøster Jerusalems kvinner". Der stod det en skål med vann slik at barna kunne lage tårer på kinnene sine.

TOLVTE STASJON: Jesus dør på korset.


TRETTENDE STASJON: Jesus tas ned av korset og blir lagt i sin mors fang. Fordelen med å ha en kunsthistoriker som søndagsskolelærer er at barna slipper å få en Jesus som er redusert til tegneseriefigur. I stedet får de bli kjent med Jesus gjennom verdenskjent kirkekunst. Herlig!

Nå ligger Jesus i graven. Påskeaften er den eneste dagen gjennom hele året da katolske kristne ikke mottar kommunionen/nattverden (med mindre man er i livsfare/døden nær, da får man den likevel).

Snart påskeaften

Påskeaften er dagen da Jesus vekker de døde. Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet her: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).

Les også her på bloggen:

  • Pergolesis Stabat Mater Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

06 april 2023

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi jeg ikke har hatt tid til å lage en ny i år.

Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook og YouTube. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.
Foto: Skjermdump fra livestreamen skjærtorsdag 2020

27 februar 2023

En helg i solidaritet med Ukraina

Det var bred politisk deltakelse i fakkeltoget til støtte for Ukraina på ettårsdagen for invasjonen 24. februar. I bakgrunnen toner Utenriksdepartementet flagg.

Det var sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon, 24. februar 2023.


Du så kanskje det store fakkeltoget i Oslo på Dagsrevyen? Der gikk politikere i front, med bred politisk støtte til Ukraina. I følge politiet deltok 4000 personer i solidaritetsmarkeringen som startet med appeller og musikk foran Stortinget. Fakkelttoget gikk deretter forbi Slottet, Utenriksdepartementet og den ukrainske ambassaden, før det endte ved Nobels Fredssenter.

I dag var jeg på en nydelig salgsutstilling av ikoner malt av ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge. En bilderapport fra helga følger under her.


Øverst fra venstre: 1. «Solidaritet. Samhold. Styrke.» står det på fanen.

2. Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen holdt en klar appell om fortsatt, konkret støtte til Ukraina.

3. Overraskelsen: Ukrainas Eurovision-kandidat 2023 Jeffery Augustus Kenny med elektronicabandet Tvorchi fra byen Ternopil var flydd inn til Oslo for å synge på solidaritetsmarkeringen.

4. «Det trengs mer solidaritet med Ukraina, ikke mindre» sa Oslos ordfører Marianne Borgen.
Alle fire foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Folkehavet på Eidsvolds plass. Nede i venstre hjørne takker jeg Ola Elvestuen for Venstres tydelige støtte til Ukraina. På grunn av kulden var det bare tre partier som fikk taletid under arrangementet: De to styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Og Venstre. 
Foto: Caroline Serck-Hansen

Sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon. Oslo KrF og KrFU var selvsagt med!
Foto: Tom Rune Orset, TV 2, publisert med tillatelse


Fakkeltoget ble også med i NRK Dagsrevyen.
Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen


Hele 4000 personer trosset minusgradene og gikk i det fredelige fakkeltoget.

KrF-ere foran Nobels Fredssenter. Fra venstre: Sigurd Flø Gustad, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset, meg og Trine Lise Aasheim fra Oslo KrF fylkesstyre, Ylva Bang fra sentralstyret i KrFU og Marie Knutsen Lid, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset.

Etter høymesse og kirkekaffe med vårruller i St. Olav menighet søndag, la vi veien innom St. Olav bokhandel i Akersveien.

Litt lengre oppi Akersveien ligger den russisk-ortodokse Hellige Olga menighet.
Her var det siste dag i en salgsutstilling av nydelige ikoner, malt av to ukrainske kunstnere som har kommet til Norge som flyktninger. Alle ikonene er malt i Norge etter krigens utbrudd.
Bildet viser ikonostasen i kapellet (ikke utstillingen).

Kristi dåp.
Jeg elsker dette ikonet, malt av Oksana.
Fargene er enda vakrere i virkeligheten enn på dette bildet. Rammen rundt har mer av det samme rødskjæret som er i fjellet.
Det er det vakreste ikonet av Herrens dåp som jeg noen gang har sett.

SE på det detaljnivået! Fiskene i vannet, gullvirvlene i Jordan-elven, de avstemte fargene, helt vidunderlig!

Men det er i ansiktene at en ikonmaler virkelig avslører hvor dyktig hun er.
SE på de gode ansiktene!
Dette ikonet har jeg lyst til å se på i timesvis.
Det er et ikon som leder meg inn i bønn, og nærmere Jesus. Hvis jeg nå bare kan klare å finne 8000 kroner, så kan det velsigne familien så lenge jorden består.
Ordet betatt eller forelsket er egentlig for svakt til å beskrive min opplevelse av dette ikonet. Det er likevel ikke et eie-begjær jeg kjenner på. Jeg har møtt på nok av det opp gjennom årene til å gjennomskue "havesyken" når jeg blir truffet av den.
"Kjærlighet ved første blikk" er mer beskrivende. Det føles som vi hører sammen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal finne 8000 kroner. Jeg fatter ikke hvordan Gud skal fikse det. Vel, enten gjør han det, eller så er det noen andre som blir velsignet.

"Jeg vil be for farfar. Jeg fikk ikke bli kjent med ham, siden han døde før jeg ble født, men jeg er glad i ham for det." Sitat Maria, 8,5 år.

Ett til glimt fra Hellige Olga kapell. Menigheten er russisk-ortodoks og har flere ukrainske flyktninger som medlemmer.

Hellige Konstantin sammen med hellige Helena som er min fermingshelgen og som jeg tok fermingsnavn etter.

En tur hjemom før det bar ut igjen.
Jeg får ikke sagt hvor inderlig klar jeg er for at det skal bli vår nå.
Det hjelper å se på tulipaner og ferskenblomster som blomstrer på bar kvist.

Turen bar videre til Deichman Bjørvika, Norges største bibliotek. Det er skam å melde første gang jeg var der. Her ser jeg ut mot Operataket i solnedgang. Det var spesielt å merke hvor mange ukrainske barn og kvinner som var på Deichman. Ukrainske bøker var også godt synlig over alt, inkludert på barneavdelingen.

Maria astronaut svever på Deichman.
Snart har hun fullført ni runder rundt solen.
Velsignede lille Maria. Hvilken verden kommer du til å se?

Les også:

26 februar 2023

Ettertanke | Den brølende løven

LØVEN AV JUDA: I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun».
Foto: copyright © Saint Mary’s Press, used by permission

Noen ganger kler djevelen seg ut som det han var før fallet: Lysets engel. 


Selv om han ikke lenger utstråler Guds lys, kan han like fullt være tiltrekkende. Forførende. Tiltalende. Fristende. Overtalende. Så manipulerende at du knapt merker hvor djevelsk han egentlig er. Før etterpå. Når ting er gått i stykker. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» sier Paulus, før han fortsetter: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.» (1. Kor 10,12-13). Stol på det. Se etter utveien.

Andre ganger er djevelen slik Peter skriver: «Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Pet 5,8) Når du er under direkte, åpent angrep er det lettere å skjønne hva som skjer. Like fullt er det skummelt – å stå der og se djevelskapen midt i øynene. Fullt angrep midt i ditt eget liv. Peters råd er klart. Han sier ikke: «Gi opp og løp.» Han sier: «Stå ham imot, faste i troen». (1. Pet 5,9)

Faste i troen på hva? På at det går bra? På at det ikke er noe å være redd for?

Faste i troen på at det finnes en sterkere løve (1. Mos 49,9). Løven av Juda. Den seirende. «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret.» (Åp 5,5)

I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun», «øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.» (Åp 1,10 ff)

Ikke la deg lure av djevelen. Verken når han later som han er en engel eller når han later som han er Løven. Uansett hva du går gjennom av fristelser og angrep, er løsningen én: Gå til Jesus. Stol på Jesus.

Alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Pantokrator, Allherskeren. Han er den første og den siste og den levende!

«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» (1. Pet 5,10)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. februar 2023 da 1. Korinterbrev 10,10–13 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Likte du denne teksten? 

Da får du nok også noe ut av ettertanken "Vil du være Gud?" som handler om fristelser, prøvelser og dyden selvbeherskelse.

24 februar 2023

Ettertanke | Vil du være Gud?

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." Pope Francis

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." Pave Frans


Fastetiden og ørkenen henger nøye sammen. Mens fastetiden er prøvelsenes tid, er ørkenen prøvelsenes setting. Både for israelsfolket, Jesus og deg.


Det er direkte overføringsverdier mellom israelsfolket som prøves i 40 år i ørkenen, Jesus som prøves i 40 dager i ørkenen og det du selv utsettes for i dag, i denne 40 dager lange fastetiden. Alle fristelser og prøvelser – både i Bibelen og i ditt eget liv – handler dypest sett om å bekjempe lysten til å motsette seg at Gud skal være Gud. At Herren skal være herre i ditt liv, rett og slett.

Det bibelske budskapet er at livet ditt blir bedre hvis Gud får være gud, enn hvis du skal være det. Mennesker er skikkelig dårlige til å være gud. Da går ting til helvete. Vi har det best når vi får være mennesker.

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.» (Joh 14,15) Dypt nede i selv det frommeste mennesket bobler det imidlertid en urlyst til å følge Guds regler når det passer deg og dine egne regler når det passer bedre. I hverdagen merker du gjerne ikke så mye til det. Verre blir det i ørkenen.

Israelsfolkets ørkenopphold handlet om at Gud ville «prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.» (5. Mos 8,2) Hva som virkelig bor i deg og hvor trofast du egentlig er mot Gud oppdager du først når du er i ørkenen – når du blir utsatt for harde prøvelser fra Gud (slik som Israelsfolket) og heftige fristelser fra djevelen (slik som Jesus). Før Jesus ble fristet av Satan, hadde han fastet og bedt i 40 dager. Faste og bønn gjør deg bedre rustet til å stå imot det onde og den onde.

Fastetidens askese går ikke ut på at vi kutter ned på dårlige ting. Skadelige ting skal vi jo forsake hele året! Askesen handler om å avstå fra gode ting: Du spiser mindre mat og avstår i tillegg fra gode ting som for eksempel kjøtt, vin, sjokolade. Slik bygger du dyden selvbeherskelse som du trenger den dagen du blir utsatt for fristelser fra ting som fremstår som gode for deg, men som du vet at Gud sier nei til.

Vil du la Gud være Gud? Da er oppskriften denne: Å «holde Herren din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham.» (5. Mos 8,6) Det er ikke lett. Det har det aldri vært – hverken i Edens hage, i Israels ørken eller i Norge anno 2023. Men det hjelper å ta imot fastetidens velsignelser! Du blir fri av å gå til skriftemål. Du blir fri av å gi. Det hjelper å faste. Det gjør underverker å ta imot Jesus i nattverden. Og det hjelper veldig å lese i Guds Ord og å be. «Be uavbrutt» anbefaler Paulus (1. Tess 5,17). Så be!

I fastetidens ørken ber jeg med den hellige Birgitta av Vadstena: «Herre, vis meg veien og gjør meg villig til å gå den.»

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.» (Jak 1,12)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 24. februar 2023 da Jakob 1,12–16 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

23 februar 2023

Ettertanke | Hør nøye etter nå

Pieta av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905).
Foto: Wikimedia Commons

Det er helt ufattelig. Her er Jesus så tydelig han bare kan. Det er andre gang han skal forutsi sin lidelse og død, og han innleder med: «Hør nøye etter hva jeg nå sier» (Luk 9,44). Men gjør disiplene det? Ikke i det hele tatt. 


De spør ikke en gang Jesus om hva mener, selv om de ikke fatter bæret av hva det er han prøver å si til dem (Luk 9,56). I stedet er de oppslukt av det de synes er viktigst, nemlig spørsmålet «Hvem av oss er størst og viktigst?» (jf. Luk 9,46)

I stedet for å peke på Peter, Jakob eller Johannes, peker Jesus på et lite barn. «For den som er den minste av dere alle, han er stor.» (Luk 9,48) Små barn har ennå ikke lært hvordan de skal imponere andre. De bare lever. «De er som stjerner eller blomster eller dyr, ting som bare er hva de er, utvetydig» forklarer den katolske biskop Robert Barron. Små barn lever i en total selvhengivelse. De er i stand til å fortape seg helt i det de holder på med, fordi de «er i samsvar med Guds dypeste intensjoner for dem», fortsetter biskop Barron.

Jeg kommer aldri til å glemme den andre fastetiden min som katolsk kristen. Jeg var en helt utslitt, gravid mamma til en ettåring og en treåring, og hadde bestemt meg for å ofre en viktig kilde til glede og trøst. Jeg skulle gå fra å spise sjokolade hver dag til å ikke gjøre det. Kanskje må du ha vært en utmattet, gravid småbarnsmor for å forstå hvor inderlig jeg klaget til Gud etter noen dager: «Hva er poenget med å ikke spise det jeg har lyst på? Gud, jeg trenger det jo sånn!» I samme øyeblikk slo det ned i meg: «Gud, jeg trenger deg sånn!» Dit er det fastetiden vil dytte meg – helt inn til Gud, i selvhengivelsen til Han som elsker meg.

Den kristne fastetiden og askesen er ikke et selvhjelpsverktøy hvor målet er å flekse viljestyrkens muskler og føle seg flink, størst, frommest og mest vellykket. Da har du endt opp på helt feil sted. Den katolske biskop Erik Varden sier: «Det virkelig grunnleggende for fasten er at fasten ikke er et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. All fastemessig praksis må høre inn under det, ellers risikerer det å bli et mål, heller enn et middel

Pave Frans’ fastebudskap skal få siste ordet i dag: «Fastetidens askese er en bestrebelse, støttet av Guds nåde, for å overvinne vår mangel på tro og vår motstand mot å følge Jesus på korsets vei. Akkurat det som Peter og de andre disiplene trengte.»

«Kjære brødre og søstre, må Den Hellige Ånd i denne fastetiden være med oss under vår oppstigning sammen med Jesus, slik at vi kan erfare hans guddommelige stråleglans, og slik, styrket i troen, sammen fortsette vandringen med ham – han som er sitt folks herlighet og lys for folkeslag.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23. februar 2023 da Lukas 9,44–48 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

20 februar 2023

Ettertanke | Faste | Sjelens vår

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. 
Bildet viser solen som skinner gjennom foten av klostertårnet på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi er i den siste innspurten før fastetiden setter inn på askeonsdag. 


I dag er det blåmandag, dagen etter fastelavenssøndag. I morgen er det feitetirsdag, der vi nyter den deilige overfloden før fasten. Disse dagene er den opprinnelige karnevalstiden. Selve ordet karneval betyr «farvel til kjøttet». Kjøtt heter nemlig carnis på latin. I fastetiden avstår man tradisjonelt fra å spise kjøtt, på grunn av in-karnis-asjonen. Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir vi avkall på å spise kjøtt.

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet. 40 er nemlig ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien leser vi at det regnet i 40 dager og netter over Noahs ark da Gud forsøkte å vaske synden bort fra jorden. Senere fastet og ventet Moses i 40 dager på de ti bud på Sinai.

Etter det gjorde Guds folk opprør mot Gud og stolte ikke på ham. Først etter 40 år i ørkenen var de klare for å gå inn i det lovede landet. Profeten Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb. Og til sist: Like etter at Jesus ble døpt, ble han drevet ut i ørkenen av Ånden, der han fastet i 40 dager og netter (Matt 4,1-2).

Det symboltunge tallet 40 møter du igjen over alt, til og med i den kristne arkitekturen. Hvis du noen gang drar til klosterøya Selja, Norges eldste pilegrimsmål, skal du telle hvor mange trappetrinn det er i den siste bakken opp til den hellige hulen. Det er ikke tilfeldig at munkene laget 40 trinn – ødemarkens, botens og omvendelsens tall.

Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning». Akkurat det er fastetiden til for også.

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. Hvis to personer skal møtes, må begge være til stede. Når du endelig er til stede, møter du Gud, som alltid er til stede.

En venn av meg møtte en pilegrim blant de gamle klosterruinene på Selja. «Jeg driver med ruinarbeid i eget liv,» fortalte han. Fastetiden er en velsignet velegnet tid for å drive med den typen arbeid. Faste er ikke tiden for de plettfrie og perfekte; de som "får det til". Det er tiden for de skadde som trenger gjenoppbyggelse. Det er tiden for åndelig fornyelse.

På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår,» sier kirkefaderen Jon Gullmunn – Johannes Chrysostomos. Jeg kjenner at jeg er skikkelig klar for vår nå. Kom, Hellige Ånd! Kom, velsignede vårvind! Blås liv i oss!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20.02.2023 da Sal 36,6-10 var dagens bibeltekst

13 april 2022

Ettertanke | Dagen da vi forrådte Jesus

«Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.» (Matt 26.14-16)
Freske av Giotto di Bondone. (Foto: Wikidata)

I dag – onsdag i den stille uken – svikter menneskeheten. I dag går Judas Iskariot til overprestene og forråder Jesus. Derfor har kristne gjennom århundrer fastet på onsdager, hele året, ikke bare på askeonsdag. På grunn av Judas’ svik. Vårt svik.


Hvor dypt går det an falle? dypt. Først svikter vi Gud i en hage (1. Mosebok). Senere fullbyrdes sviket i en hage når Judas sviker Jesus med et falskt kyss i Getsemane. Slik ser vår misère ut. Derfor roper vi til Gud i dag slik kong David gjorde da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba: «Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet». På latin: «Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam.» (Salme 51,4)

Miserere mei betyr «forbarm deg over meg», «miskunn deg over meg». Og der Bibelselskapet oversetter med «din kjærlighet» står det «din store barmhjertighet» på latin – magnam misericordiam tuam. Slik er Gud: Han har et hjerte – cor på latin – som føler med oss i vår misére. Misericordie. Der har du Gud. Han er nådig og barmhjertig. «Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.» (Sal 103, 13f)

I dag vil jeg lytte til verket Miserere av den italienske komponisten Gregorio Allegri (1582-1652). Det ble skrevet i 1638 og regnes blant musikkhistoriens vakreste. I Allegris nistemmige Miserere synges hele Davids salme 51 fra første til siste vers, derfor tar det normalt 12 til 14 minutter å lytte til Miserere. Det er et vel anvendt kvarter av ditt liv.

Miserere ble fast fremført i det sixtinske kapellet i Roma under tidebønnen matutin onsdag og fredag i den stille uke. Onsdag da vi forrådte Jesus. Fredag da vi korsfestet ham. Notene til Allegris Miserere skulle ikke kopieres, og verket skulle kun fremføres til disse tidene og på dette stedet. 

Det fortelles at den 14 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart i den hellige uken i 1770 falt for fristelsen til å transkribere Miserere etter å ha hørt verket bare én gang. Jeg skjønner Mozart godt. Dette er overjordisk vakker musikk som du får lyst til å ta vare på i hjertet for alltid. Spesielt i vers 4: «Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!» Det vil si, de synger på latin: «Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me.» Ved a* synger sopranen en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter. Lytt til Miserere-innspillingen til en av verdens fremste vokalgrupper, Tenebrae. Da skjønner du hva jeg mener. Men ikke minst: Da får du se Guds skjønnhet, herlighet og barmhjertighet. 

Det er jo slik med den beste musikken: At ved å høre, kan du begynne å se. Se den usynlige. Må Han komme deg i møte i de hellige dagene som ligger foran oss, og gi deg fred.

«Ha takk o Jesus for korsets smerte, for døden og for dine mange sår! 
Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en liflig vår.» 
 (Lars Oftedal)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 13.04.2022 da Matt 26,17-29 var dagens bibeltekst.


Judas' kyss i Getsemane hage skjærtorsdag.
Freske av Giotto di Bondone.





Og her kan du høre dem på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=H3v9unphfi0

Lyttetips


En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.
Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,

Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me. 
Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!
(* det er ved denne a-en at sopranen synger en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter)

Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.
Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 

Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi *
Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,du lærer meg visdom i det skjulte.
                *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.
La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.

Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!

Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.*
Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
                    *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!

Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.

Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.
Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.

Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.
Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.

Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.

Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.
Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.

Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!

Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no