Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Maria. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Maria. Vis alle innlegg

08 september 2024

Primstaven | Marimesse om høsten

Så høyt var du elsket i Norge, Jomfru Maria.
En vakker statue fra norsk middelalder, "Hove-madonnaen", som i dag står på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde.


Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus. Ingen er bedre i stand til å lære deg å elske Jesus uforbeholdent enn hans mor.

I dag, 8. september, feirer vi Jomfru Marias fødselsdag, som er en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).

Her er en gave til deg i dag: Et vakkert Maria-dikt av dominikanermunken Arnfinn Haram. 

Litt latinforklaring før vi starter:
  • Mater Dei betyr "Guds Mor". Dette er en sterk Kristus-bekjennelse – sønnen hennes er faktisk GUD.
  • Benedicta tu betyr "velsignet være du". Dette er Elisabeths hilsen til Jomfru Maria i Luk 1,42.
  • Ecce mater tua betyr "dette er din mor". Sagt av Jesus til disippelen Johannes ved korset, og han blir Marias sønn (Joh 19,27).


Mater Dei

Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!

Fr. Arnfinn Andreas Haram O.P. (2008)
Diktet står på trykk i fader Arnfinns nydelige diktsamling Babylonsk harpe som du får kjøpt her hos Efrem forlag, og som du også kan låne på biblioteket


Vil du lese mer om Maria? 


Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:


16 juli 2024

Vår Frue av Karmel | Besøk karmelittnonnene i Tromsø

Vår Frue av Karmel med Jesusbarnet og skapularet.

I dag, 16. juli, feirer vi festen for Jomfru Maria av Karmelberget, som er patronatsfesten i karmelittordenen. I Norge er vi så heldige at vi har et karmelittkloster. Besøk dem!


Her kan du lese mer om festdagen "Vår Frue av Karmel" på katolsk.noDagen i dag kalles også skapularfesten. Selv ble jeg tatt opp i Karmels skapularfellesskap den 10.10.2010, i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. 


Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Jeg har båret det brune skapularet natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel.

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang å tilhøre Den katolske kirke for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. 

Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Her kan du lese mer om skapularet på karmel.katolsk.no.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales.


Mitt favorittkloster i Norge: Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Verdens nordligste karmelittkloster.
Foto: Totus Tuus

Besøk karmelittene i Tromsø

Jeg kan også varmt anbefale deg å reise til Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer i klosteret. Hjemmesiden til karmelittene i Tromsø finner du her.

Karmelittene i Tromsø er en helt nydelig, kontemplativ orden, og de har et eget gjestehus med retrettmulighet. Hvis du vil, får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet.

Du kan besøke dem akkurat når det passer for deg. Du behøver ikke være med på en organisert retreat, og du trenger ikke være hverken katolikk eller kvinne for å besøke klosteret. En protestantisk eller ikke-troende mann er like velkommen som en katolsk kvinne hos karmelittnonnene :)

I stedet for en langhelg i Paris: Ta deg en langhelg i Nordens Paris. Ta deg fri fra jobben en fredag. Reis opp til Tromsø en torsdag etter jobb og bli der til søndagen. Det kommer til å gjøre underverker for sjelen din og for ditt forhold til Gud. Jeg lover. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året.

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Har du lyst til å besøke nonnene i noen dager? Skriv til dem her: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no eller ring dem på tlf. 77 69 10 80.
👉🏻    Hver kveld synger karmelittnonnene i Totus Tuus den vakre sangen Maria Regina Mundi. Det var der jeg lærte den. Her kan du høre meg synge den i Sunniva-hulen på Selja.

Flos Carmeli

Og nå: Dagens gregorianske hymne. Flos Carmeli ("Karmels blomst") er en mariansk hymne som har vært sunget i århundrer i liturgien på denne dagen. Teksten kan kanskje få protestanter til å løfte litt på øyenbrynet, men lytt til hymnen og se hva den i praksis gjør med deg. Trekker den deg ikke nærmere Gud? Nærmere Jesus? Det gjør den med meg. Kjærligheten min til Maria reduserer ikke kjærligheten min til Jesus. Tvert imot. Maria trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.


Klikk på videovinduet for å lytte til den vakre Flos Carmeli, eller klikk på denne lenken:

http://www.youtube.com/watch?v=bTBNt1ortDA

FLOS CARMELI - KARMELS BLOMST

FLOS Carmeli,
vitis florigera,
splendor caeli,
virgo puerpera
singularis.
FLOWER of Carmel,
Tall vine blossom laden;
Splendor of heaven,
Childbearing yet maiden.
None equals thee.
Mater mitis
sed viri nescia
Carmelitis
esto propitia
stella maris.
Mother so tender,
Who no man didst know,
On Carmel's children
Thy favors bestow.
Star of the Sea.
Radix Iesse
germinans flosculum
nos ad esse
tecum in saeculum
patiaris.
Strong stem of Jesse,
Who bore one bright flower,
Be ever near us
And guard us each hour,
who serve thee here.
Inter spinas
quae crescis lilium
serva puras
mentes fragilium
tutelaris.
Purest of lilies,
That flowers among thorns,
Bring help to the true heart
That in weakness turns
and trusts in thee.
Armatura
fortis pugnantium
furunt bella
tende praesidium
scapularis.
Strongest of armor,
We trust in thy might:
Under thy mantle,
Hard press'd in the fight,
we call to thee.
Per incerta
prudens consilium
per adversa
iuge solatium
largiaris.
Our way uncertain,
Surrounded by foes,
Unfailing counsel
You give to those
who turn to thee.
Mater dulcis
Carmeli domina,
plebem tuam
reple laetitia
qua bearis.
O gentle Mother
Who in Carmel reigns,
Share with your servants
That gladness you gained
and now enjoy.
Paradisi
clavis et ianua,
fac nos duci
quo, Mater, gloria
coronaris.
Hail, Gate of Heaven,
With glory now crowned,
Bring us to safety
Where thy Son is found,
true joy to see.


Et nærmere sted?

Er det for langt for deg å dra til Tromsø? Det finnes heldigvis klostre flere steder i Norge også. Her kan du lese mer om alle mulighetene som finnes: Besøk et kloster.


Første gang publisert her på bloggen 16. juli 2013. Oppdatert 17. juli 2018 og 17. juli 2021.


Les også:

19 mars 2024

Josef | Mannen som elsket Maria


I dag, 19. mars, er det minnedagen for den hellige Josef, Jesu fosterfar, skytshelgen for Kirken.

«Josef var en kjernekar. En alle drømte om å ha i nabolaget. En praktisk, godhjertet, omtenksom mann, som har øye for sine naboers behov. Trengte du å sette inn en dør, eller rette opp et vindu, så gikk du bort og spurte Josef, som sa ”jeg kommer bort i ettermiddag, og jeg skal ikke ha no’ for det, er du gæ’rn.” Sånn var Josef. […] Men den store kjærligheten i Josefs liv var at han var mannen som elsket Maria. Og han elsket Maria med en kjærlighet som ikke eide skygger eller brist av noe slag,» skriver Ole Paus.
Josef må ha hatt en uendelig stor tillit til både Maria og Gud. Han visste veldig godt at han ikke var den biologiske faren til Jesus. Likevel elsket han Jomfru Maria og sønnen hennes, gutten som var «Guds Sønn» (Luk 1,35).

Ingen av oss har valgt foreldrene våre selv, bortsett fra Jesus. Når Guds Sønn valgte Josef som fosterfar, må det bety at han var den beste far jorden kunne oppdrive. Det trengtes når Guds Sønn skulle fostres, elskes og ikke minst beskyttes. Allerede rett etter fødselen måtte Den hellige familie flykte til Egypt. Der levde Josef og hans gåtefulle lille familie som flyktninger helt til kong Herodes var død.

Josef forsvinner ut av bibelhistorien etter at Jesus har fylt tolv år. Ingen vet når han døde, men det skjedde iallfall før Jesus døde på Golgata, ellers ville ikke Maria ha flyttet hjem til disippelen Johannes (Joh 19,27).

Uansett: Josef vil for alltid være mannen som elsker Jesus og Maria av et udelt hjerte. Han lærer oss å gjøre det samme. Takk, uendelig gode Gud, for din gode Josef!


LA OSS BE

Evige Far. Hjelp meg å legge livet mitt fullt og helt i dine hender, slik Josef gjorde det. 
Herre, vis meg din vei – den veien du vil jeg skal gå – og gjør meg villig til å gå den.  
Hellige Josef, be for oss!

Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 23. mars 2012


I skolegården til katolske St. Sunniva skole i Oslo står en vakker statue av den hellige Josef som løfter fram Jesus.
Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen

Inne på skolen står det også en gammel statue av den hellige Josef og Jesus.
Josef avbildes nesten alltid med en liljestav. Liljen er symbolet for jomfruelighet og renhet.

Statuen står i hallen i 1. etasje, rett til venstre for inngangen til skolens kapell. Kapellet bærer navnet St. Josef kapell.

Milde Jesus. Jesus står med hendene utstrakt i velsignelse over alle som går forbi.

Viktig skytshelgen

Den hellige Josef er skytshelgen for den universelle Kirken; for mennesker i fortvilte situasjoner (noe han selv ofte var); mot tvil og fristelser (fordi han ble utsatt for store prøvelser); for de døende og for en god død (fordi han døde så tidlig); for familier, oppdragere, ektepar og familiefedre (fordi han er del av den hellige familie), for barn, unge og foreldreløse (fordi han var fosterfar); for alle slags hjem og hospitser, for boligsøkende, reisende og forviste (stikkord: herberge i Betlehem og flukten til Egypt); for arbeidere og håndverkere, særlig tømmermenn og snekkere (fordi han var tømmermann); for brorskap og ordensfellesskap oppkalt etter ham; for jomfruelighet (fordi Maria, og dermed Josef, forble jomfru). For å nevne noe. Fullstendig liste finner du her på katolsk.no.

Les også:

På katolsk.no: Pave Frans' preken om Josef ved innsettelsesmessen hans 19. mars 2012 (oversatt til norsk)

08 mars 2024

Ettertanke | De sterke, frie kvinnene

Gjennom hele Kirkens historie myldrer det av sterke, kvinnelige troshelter. Alle kvinnene i mosaikken over her er sterke kvinnelige lederskikkelser. Jeg kunne sagt noe om hver eneste en av disse helgenene, men for å oppsummere er de i Jeanne d'Arc-format alle sammen - visjonæren som ledet den franske hæren til seier over engelskmennene.

Kirkens historie er full av sterke kvinner – kvinnelige lederskikkelser som har satt spor det glitrer av.


Hvis du for eksempel leser biografien til den hellige Katarina av Siena (1347-1380), finner du en kvinne som kastet seg inn i politikken på linje med den hellige Hildegard av Bingen og Europas skytshelgen, den hellige Birgitta av Vadstena.

St. Katarina er spesielt berømt for sin klare forkynnelse, og for sin irettesettelse av pave Gregor XI. «Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!», skrev hun og oppfordret ham på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap i Avignon. Paven lyttet og flyttet tilbake til Roma. St. Katarina ble senere erklært Doctor Communis Ecclesiae, kirkelærer, en ærestittel som bare er gitt til 36 personer i løpet av 2000 år.

Selv har jeg valgt fermingsnavnet Helena etter min gode mormor Ragnhild Helena, og etter den hellige Helena (ca. år 250-330), en selvstendig og driftig dame som dro som pilegrim til Det hellige land og sørget for at ikke mindre enn fire kirker ble bygd der, deriblant to av kristenhetens aller viktigste kirker: Fødselskirken i Betlehem og Gravkirken i Jerusalem.

Gjennom hele Kirkens historie myldrer det av sterke, kvinnelige troshelter. Datteren vår Sunniva har navn etter den hellige Sunniva, som nektet å gifte seg med en hedensk mann. I stedet stakk hun til havs uten årer og ror, og lot havet føre henne og følget hennes dit Gud ville. Dermed endte de på øya Selja, nær Stadt. Historien om Sunnivas martyrium var helt sentral under kristningen av Norge for 1000 år siden, og hun ble erklært som Norges skytshelgen, Patrona Norvegiae.

Den andre datteren vår, Ingrid, er oppkalt etter Ingrid Elovsdatter. Den hellige Ingrid (1220-1282) var rik og godt gift. Etter at hun ble enke brukte hun hele formuen sin på gründervirksomhet: Hun grunnla det første dominikanerinneklosteret i Sverige. På en tid da kvinner sjelden reiste noe sted, begav hun seg ut på lange pilegrimsreiser til «verdens ender»; til Jerusalem, Roma og Santiago de Compostela. Litt av en dame!

Den tredje datteren vår, Maria, er oppkalt etter Jomfru Maria. I det katolske og ortodokse universet får Jomfru Maria stråle i all sin glans, som Jesu mor, Kirkens mor og himmelens dronning (Åp 12,1). Men hvilket kvinneideal er egentlig den ydmyke Maria, Herrens tjenerinne? Tjeneridealet er ikke et kvinneideal innenfor Den katolske kirke. Det er et menneskeideal. Jesus selv er den største tjeneren av alle. Ydmykhet står ikke i motsetning til å ha et sunt og sant selvbilde. Det står i motsetning til å være hard, oppblåst og hovmodig. Å være ydmyk betyr å være sann. Og sannheten, den gjør deg fri (Joh 8, 32).

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sa Jesus (Joh 8,36). Det tror jeg døtrene våre kommer til å bli. Frie jenter som følger i fotsporene til kvinnene i dagens bibeltekst. Jenter som kort og godt følger Jesus, elsker Gud og elsker andre mennesker som seg selv. Jenter som søker ære hos Gud, ikke mennesker. Jenter som er fri fra de andres blikk, fordi de vet at de er så høyt elsket (av Gud) at resten av verden kan se så mye opp eller ned på dem de vil. Sånt blir det ekte, sterke, åndsfylte, virkelig frie kvinner av.

Som St. Katarina av Siena sa det: «Vær den du er skapt til å være, og du vil sette verden i brann.» Så gå, og sett verden i brann!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. mars 2024, da Markus 15,40-47 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.



Her finner du biografiene på katolsk.no (listet opp i den rekkefølgen de er på bildet):
 
Første rekke fra venstre:
Den hellige Jeanne d'Arc (1412-1431) (skytshelgen for hele Frankrike)
Den hellige mor Teresa av Calcutta (1910-1997) (startet Missionaries of Charity-ordenen)
Den hellige Klara av Assisi (1194-1253) (startet søsterordenen til fransiskanerne)

Andre rekke fra venstre:
Den hellige Kateri Tekákwitha (1656-1680) (den første urbefolkningshelgenen i USA)
Den hellige Terese av Lisieux (1873-1897) (fransk karmelittnonne, en av Kirkens mest populære helgener)
Den hellige Monika (332-387) (den hellige Augustins mor)

Tredje rekke fra venstre:
Den hellige Helena (250-330) (kirkebyggeren som jeg har tatt navn etter)
Den hellige Lucia av Siracusa (286-304) (martyr, kjent fra Sankta Lucia-sangen)
De hellige Perpetua og Felicitas (døde i 203) (to unge mødre som døde som martyrer)
Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) (mystiker, nonne, reformator av Karmelitt-ordenen)
Den hellige Teresa Benedikta av Korset (1891-1942) (filosof, karmelittnonne og martyr, bedre kjent under sitt fødenavn Edith Stein)

02 februar 2024

Primstaven | Kyndelsmesse, NÅ er julen over


LYS I JANUARMØRKET: I følge god, gammel juletradisjon er juletiden ikke over før Kyndelsmesse, 2. februar. Utejuletreet og julelysene våre får lyse i mørket helt til i dag.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, utsikt fra terrassen inn mot Bergen by, julen 2012)

I dag har Den katolske kirke over hele verden feiret Kyndelsmesse, festen for Herrens fremstilling i tempelet. Helt fram til 1969 var Kyndelsmesse den siste dagen i juletiden i den katolske kalenderen.


Kyndelsmesse var en stor fest i Norge i katolsk tid. Dagen var avmerket på primstaven og ble en viktig merkedag, da skulle man spise skikkelig, gjerne julekost.

I våre dager avslutter Den katolske kirke sin offisielle feiring av juletiden allerede den 6. januar, på Epifani-festen ("13. dag jul"). Før liturgireformen i 1969 varte imidlertid juletiden helt til Kyndelsmesse, 2. februar. Mange katolske kristne holder fast ved de gamle tradisjonene og lar juletiden fortsette helt til i dag.

Juletre helt til i dag

Både presteordenen Augustinerkorherrene i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse. Treet holder seg fint når det står kaldt.

Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybben, utejuletreet, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til i dag, 2. februar.

Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.

Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det neste år med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!


(Artikkelen fortsetter under bildet.)


JULEFRYD I VINDUET: Julestjernen
viser vei til Jesus i januar også.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Bergen 2012)

Vakker og elsket fest

Kyndelsmesse er dagen da Jesusbarnet ble fremstilt i tempelet, 40 dager etter sin fødsel. På denne dagen frembrakte Simon og Anna sine profetier (bildet under), og Herlighetens Konge tok tempelet i besittelse. Kyndelsmesse tilhører de vakreste og mest elskede festene i kirkeåret.

Les hele bibelhistorien om denne dagen, Kyndelsmesse, her i Bibelen, og meditér over bibelteksten. Bli med lille Jesus, Maria og Josef i tempelet. Lytt til Simeon. Lytt til Anna, Fanuels datter. Se Maria og Josef som står der og undrer seg over det som blir sagt om sønnen deres.

I TEMPELET: Jesus er det nye tempelet. Her profeterer Simon
om Jesus og gir oss lovsangen Nunc Dimittis.


Nydelige Nunc Dimittis

Dette er dagen som har gitt oss Nunc Dimittis, Simeons bønn, som synges/bes i tidebønnen i alle katolske klostre over hele verden hver kveld.

Slik er bibelteksten i det andre kapittelet i Matteus' evangelium:
I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
«Nunc dimittis servum tuum, Domine, secundum verbum tuum in pace»
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.»

«Quia viderunt oculi mei salutare tuum. Quod parasti ante faciem omnium populorum»
«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,»

«Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel»
«et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

(Tekst på norsk fra Bibelselskapet, 2011-oversettelsen)

Hvordan synger man Nunc Dimittis?

Det finnes ikke bare én måte å synge Nunc Dimittis på. På samme måte som Magnificat (Marias lovsang) finnes i utallige versjoner, gjør også Nunc Dimittis (Simeons lovsang) det.

Selvsagt er det mest vanlig med gregorianske melodier, men også komponister fra vår tid har laget vakre melodier til Nunc Dimittis. Her er en vakker og mektig Nunc Dimittis fra vårt eget årtusen; komponert av Arvo Pärt i 2001 (sunget av Estonian Philharmonic Chamber Choir, lenke til Spotify).

Arvo Pärt har vært verdens mest populære nålevende komponist de siste 7 årene. Han er fra Estland, og konverterte fra luthersk til ortodoks tro i 1972. Musikken hans er inspirert av den katolske, gregorianske sangen.

Her kan du høre cisterciensermunkene i Stift Heiligenkreuz synge Nunc Dimittis til en vakker gregoriansk melodi:



Åpner ikke videovinduet seg?
Her er lenken:
https://www.youtube.com/watch?v=GrDTzQtfvwk

Kyndelsmesse - også en Mariadag

Jesus ble båret til tempelet av sin mor, Jomfru Maria, og den hellige Josef. Kyndelsmesse var derfor en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse (Maria lysmesse) 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, Maria Himmelfart 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).

Kyndelsmesse var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771. Les mer om historien bak Kyndelsmesse på katolsk.no.

Hvorfor kalles det Kyndelsmesse?  

På latin het messen tidligere Missa Candelarum, av candela som er latin for vokslys. På norrønt ble det til kyndill, og derav det norske navnet Kyndelsmesse (på engelsk: Candlemas). 

På denne dagen innvies og velsignes alle rituelle lys som skal brukes i kirken hele året. Alle de troende får også med seg lys hjem fra messen. Disse lysene som vi tar med hjem er et tegn på Kristus, «verdens lys».

Dyrebare lys

Har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine.

"De innviede lysene skulle brenne ved hodegjerdet når noen lå på likstrå, eller de kunne brukes ved spesielle fest- og merkedager." skriver Kristin Solli Schøyen i den fantastisk gode boken "En kurv til min dager".

Lysene vi tar med oss hjem fra kyndelsmessen i kirken er fortsatt små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Du tar dem frem til de helt spesielle tilfellene når det er noe helt spesielt du vil be for/løfte opp til Gud. Det er det som er så fint med katolsk, kristen tro: den er rik på symboler og tegnhandlinger som bærer dyp mening ❤️

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Klikk på bildet og zoom inn for å se alle de fine detaljene!
Foto: Frode Inge Helland, Creative Commons 


Ordenslivets dag

I 1997 utropte pave Johannes Paul II (1978-2005) denne festen den 2. februar til ordenslivets dag. Hensikten med markeringen er å gi alle ordensfolk mulighet til å i fellesskap fornye sine løfter, samt å gi alle troende en mulighet til å rette oppmerksomhet mot denne formen for kristenliv, som til alle tider har vært en viktig del av Kirkens liv.

De siste årene har Ordenslivets dag også blitt markert i Norge. I St. Paul kirke i Bergen er det tilbedelse hele dagen, og man ber kontinuerlig om kall fra tidlig om morgenen og helt til etter kveldsmessen.

Vi ber om kall i Kirken

Jeg vil få avslutte med et utdrag av prekenen som sokneprest Dom Alois Arnstein Brodersen holdt i St. Paul kirke på Kyndelsmesse 2. februar 2012:
Vi ber i dag særlig for kall i Kirken, for kall til det religiøse ordensliv og for kall til et prestelig liv. Kall handler ikke bare om prester, munker og nonner, men om hver og en av oss. Vi er alle kalt av Gud, til et liv i tro, hver i sin stand - som legfolk - som ektefolk, som ugift, som ordensfolk eller som prester. [...]

Vi må hver og en søke å virkeliggjøre vårt kall, der hvor vi er i livet. Det kan for noen av oss føre oss på veier, som vi kanskje ikke hadde tenkt oss, for eksempel i kloster eller til et presteseminar. Men det kan også føre oss til å ofre vårt liv til å be for kall i Kirken. Det kan også føre til at vi må være åpne for Gud – og villige til å ofre en sønn eller en datter – når Gud kaller dem på en spesiell måte til sin tjeneste. For mange kan det oppleves som en smertens krone, lik Guds Mors, og at man mister en sønn eller datter til et kloster. Men gleden er dog større, ved at man opplever Guds velsignelse og velyndest over sitt barn, som følger kallet – og ser at den sønn eller datter man så viet til Guds kall, allikevel forblir ens barn hele livet.

Kirken er sakramental og den er avhengig av å ha prester, som kan forvalte sakramentene for det troende folk. Prester kan ikke alltid bare komme utenfra; paven holder ikke et hemmelig skap i beredskap, fullt av prester, som han kan sende oss alt etter våre behov. Enhver Kirke bør være i stand til å frembringe nok prester for sine behov. Jo større behovene er, og jo inderlige vi ber om at prester og ordenskall må vekkes iblant oss, desto flere kall vil vi oppleve.

Så la oss ikke bli trette av å be i Den Hellige Ånd, om tro og kall. AMEN +

Første gang publisert her på bloggen 2. februar 2013. Oppdatert og utvidet 2. februar 2018. Republisert 2. februar 2024.

18 desember 2023

Julemysteriet: 3. dag av julenovenen

KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden;
der hvor det er hat forblir verden i mørke.
I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på."
(Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005


”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)


Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11). 
I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…) 

Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…) 

Lyset er en kilde til liv. Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien. 

Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. 

I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.


LES OGSÅ:

13 oktober 2023

Vår Frue av Fatima | Mirakelet i Fatima


"In 1917, in the midst of a world war, people needed hope.
They received a miracle." Sitat fra filmplakaten til den nye Fatima-filmen.

13. mai feirer vi Vår Frue av Fatima. 13. oktober skjedde det berømte solmirakelet som ble bevitnet av over 70.000 personer i Fatima i Portugal. De to filmene "Fatima" (2020) og "The 13th Day" (2009) er begge gjenfortellinger av det som skjedde i Fatima i Portugal i 1917.

Første gang publisert på bloggen 13. mai 2022. Løftet opp igjen 13. oktober 2023.




Jeg har ikke sett denne filmen selv, men har planer om det. Christian Post har intervjuet filmskaperen Rose Ganguzza, og hun svarer slik på spørsmålet om hvorfor også ikke-katolikker bør se denne filmen:
- This film is a historical recounting. The fact that in October of 1917, on the sixth and final apparition, there were 70,000 people in that grotto from far and wide and the miracle was witnessed and the word was spread, is pretty incredible at a time when there was no social media or nightly news. We created a character who meets with Lucia when she is old and in a cloister in Portugal. The character is a professor writing a book in which he questions “seers” and they distort what they claim to see. The professor is played by Harvey Keitel and he asks all the questions that a non-Catholic viewer would ask.

Filmplakaten for "Fatima - The 13th day - a Story of Hope"


Fatima - The 13th Day

Filmen Fatima - The 13th Day kom ut i 2009, til veldig gode kritikker, og det er fortsatt mulig å bestille den hos www.the13thday.com i dag. 

Steven Greydanus i National Catholic Register, sier om filmen: “A fact-based film that succeeds in being both artful and reverent is a rare thing. The 13th Day succeeds.” 

(Filmens egenpresentasjon er samtidig en fin presentasjon av hva som skjedde i Fatima i 1917, så jeg tar med hele.)

FACT: Over 70,000 witnesses watched the sun spinning in the sky before plummeting towards the earth, in an extraordinary prophesised event, which became known as ‘The Miracle of the Sun’.

In a world torn apart by persecution, war and oppression, 3 children were chosen to offer a message of hope to the world.

Based on the memoirs of the oldest Seer, Lucia Santos, and many thousands of independent eye-witness accounts, The 13th Day dramatizes the true story of three young shepherds who experienced six interactive apparitions with a “Lady from Heaven” between May and October 1917, which culminated into the final prophesized Miracle.

Abducted from their homes, thrown into prison and interrogated under the threat of death in the government’s attempt to silence them, the children remained true to their story.

The lady, who later revealed herself to be the Blessed Mary, gave a secret to the children told in three parts, from a harrowing vision of hell, to prophetic warnings of future events including the advent and timing of the Second World War, the spread of communism, and the assassination of the Pope.

All three Seers have since died. Two of them have been beatified.

Stylistically beautiful and technically innovative, writer-directors Ian & Dominic Higgins use state-of-the-art digital effects to create stunning images of the visions and the final miracle that have never before been fully realized on screen.

Shot on location in Portugal and in the UK, 13th Day Films worked with a cast of over 250 to re-create the scenes of the 70,000 strong crowds, and 3 Portuguese children play the iconic roles of the Seers.

Witness the greatest miracle of the 20th Century, and experience the incredible, emotionally-charged and often harrowing world of three young children whose choice to remain loyal to their beliefs, even in the face of death, would inspire thousands.

Fatima er i dag et stort pilegrimsmål, som tiltrekker seg tusener av pilegrimer hvert år.

Her kan du se filmens trailer:


Her kan du kjøpe DVD-en. Hvis du lurer på hvilket format vi har i Europa, så er det PAL. 



Jeg har allerede lest det lille heftet fra St. Olav forlag om mirakelet i Fatima, og kan anbefale det varmt for alle som ikke har hørt om disse åpenbaringene tidligere. "Mirakelet i Fatima - Århundrets Maria-åpenbaring i lys av Bibelen" - koster bare 50 kr og fås kjøpt her hos St. Olav forlag.

Har du sett filmene? Hva synes du om dem? Hvilken likte du best?

Les også:

15 august 2023

Ettertanke | Marias himmelfart - og din

VAKKERT: Marias opptakelse i himmelen, "L'Assomption" av Bruno Chérier (1893)
Foto: Altesses.eu
(Klikk på bildet for å se det i større versjon.)

Det begynner å bli en stund siden vi feiret Kristi Himmelfart. Har du tenkt over at du skal oppleve din egen himmelfart en gang? 


Som kristne tror vi ikke bare på sjelens udødelighet, men på det ufattelige mysteriet kalt “legemets oppstandelse”. sjokkerende konkret tror vi.

I dag, 15. august, feirer Den katolske kirke festen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen. 

Har du en primstav? Da vil du se at det er en krone eller et Maria-bilde avmerket i dag, på “Marias Himmelfart”. En krone fordi Maria er himmeldronningen. I det gamle Testamente var det nemlig kongens mor som var dronning, og i Johannes Åpenbaring er Maria kronet som dronning i himmelen (Åp 12,1).

Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod. Som det står i dagens bibeltekst: “På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.” (1 Joh 4,2)

Og hvordan ble Jesus Kristus kjøtt og blod? Jo, i Maria, hun som profeterte at “fra nå av skal alle slekter prise meg salig” (Luk 1,48). Ikke vær redd for henne. Du tilber ikke H. M. Dronning Sonja selv om du viser henne ære som Norges dronning. På samme måte tilber du ikke Maria selv om du viser henne ære som Himmelrikets dronning.

Hvorfor er det et poeng at Maria ble opptatt i den himmelske herlighet med både kropp og sjel? Fordi det viser oss at legemets oppstandelse er reell. Det er en oppfyllelse av det løftet Jesus har gitt alle som følger ham om at vi også vil bli tatt imot i Paradis. Helt fysisk, helt virkelig. Er det ikke herlig?


Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. august 2011 og her på bloggen 15. august 2012. Oppdatert 15. august 2017, 2020 og 2021.

Festen for Marias opptakelse i himmelen ble feiret som pontifikal høymesse med biskop Bernt Eidsvig, som var kledt i blå messehagel på grunn av Mariafesten. Biskopen minnet oss på at det ikke finnes en eneste kirke i hele i verden, hverken katolske eller ortodokse eller noen andre, som hevder å har relikviene etter Jomfru Maria. Derfor kan vi vite at Kirken alltid, fra første stund, har holdt fast ved at Jomfru Maria ble tatt opp i himmelen med kropp og sjel.

Som p. Ole Martin Stamnestrø sa det i sin preken i høymessen i kveld: Da pave Pius XII i 1950 bekreftet dogmet om Marias opptakelse i himmelen, sa han ikke noe nytt. Han sa ikke det første, men det siste ord om saken. Han gav Kirken 
i gave vissheten om denne trossannheten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo 15.08.2023

Mariafestenes liturgiske farger er hvitt og blått. Blått fordi det er himmelens farge, og Maria er himmelens dronning. Jeg syntes prestenes Maria-messehageler var så vakre at jeg spurte om å få ta bilde av dem etter messen 25. mars 2022 (Herrens bebudelse/Maria budskapsdag).

MARIA-MONOGRAM: Vakkert Maria-monogram til Maria-festen.
Jeg har et vakkert, katolsk, gammelt, norsk smykke med Maria-monogram som du kan lese mer om her.

Organist i Den norske kirke Haavard Skadel skriver på Facebook:
«Videre finnes det en hel joike-genre som slett ikke er hedensk men KATOLSK: Maria-joikene levde faktisk langt ut på 1800-tallet, og er enkle Maria-bønner:
"Jag kan inte läsa, men jag kan jojka till jomfru Marias ende son."
(Joiken kalles "vuolle" i Pite lappmark, der disse Maria-joikene overlevde helt inn på 1900-talet.)
Også i de samiske smykkene finner vi Maria-monogrammer etter mønster fra katolsk tid. Cistercienser-nonnene på Tautra øvde en sterk kulturell innflytelse. På slutten av 1300-tallet trådte det fram en samisk hellig kvinne, Margareta (Määrge). Denne samekvinnen fikk guddommelige åpenbarelser og vandret til Uppsala i 1388. Strängnes-biskop Thord trodde på henne, og skrev i et brev av 19. juli 1389 at "hun må være veiledet av en god ånd".
Her skimter vi en samisk kristen historie som er vesensforskjellig fra hvordan ting skulle utvikle seg gjennom Reformasjonen, fornorskninga og de nyere raseteoriene.»


Vil du lære mer om Maria? 

Her kan du lese om festen Marias opptakelse i himmelen på katolsk.no


Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen: