Google Analytics

04 juli 2025

Mot det høye! I anledning Frassatis død

Den salige Pier Giorgio Frassati (1901–1925) døde på denne dagen for 100 år siden. Hn blir kanonisert 7. september i år.
Foto: Luciana Frassati

I dag, 4. juli, er det hundre år siden Pier Giorgio Frassatis (1901–1925) død. Han døde av polio bare 24 år gammel. Frassati viser hva det betyr å være helgen i praksis, midt i en moderne verden som har glemt hva det vil si. Han var en ung mann som levde sitt korte liv i en brytningstid – så nær vår egen tid at vi gjenkjenner kulturen og tenkemåten som han møtte rundt seg. I 1990 ble han saligkåret av pave Johannes Paul II, og den 7. september i år vil han endelig helligkåres av pave Leo XIV.


En hagiografi av gjesteskribent Eirik Steenhoff
Mellomtitlene og uthevingene er mine


Frassati viser hva det betyr å være helgen i praksis, midt i en moderne verden som har glemt hva det vil si. Men det er Jesu stadige invitasjon til oss. Han kaller oss alle til å bli en helgen, og til å gjøre andre mennesker til helgener. Det er Kirkens misjon og eksistensberettigelse. 

“Vær fullkommen slik deres Far i himmelen er fullkommen”, sier Jesus i Matteusevangeliet (5,48). Men for selv den mest godt oppdratte og opplærte katolikk kan dette være en vanskelig tanke: hvordan skal jeg, av alle, overhodet kunne bli en helgen, eller ‘fullkommen’? Helgenene er jo dem vi påkaller for forbønn. Men å selv bli en av dem? Det fremstår for fjernt, for fromt. Men i realiteten er det selve formålet med det kristne livet. 

I de av Kirken erklærte helgenene har vi derfor en stor skatt: vi har konkrete eksempler på liv levd i Jesu etterfølgelse. Et av dem er salige Pier Giorgio Frassati, den unge italieneren som døde denne dagen i 1925.

Et kort, men intenst liv

Pier Giorgio Frassati ble født 6. april 1901 i Torino nord i Italia. Pier Giorgio levde et kort, men intenst liv. Han var en ung mann som levde sitt korte liv i en brytningstid. Han er så nær vår egen tid at vi gjenkjenner kulturen og tenkemåten som han møtte rundt seg.

Pier Giorgio var sønn av en velstående familie i det italienske borgerskapet. Faren var redaktør og eier av storavisen La Stampa; moren var en berømt kunstmaler. Pier Giorgio hadde en yngre søster, Luciana, som skrev boken om hans liv og har vært sentral i hans kanoniseringsprosess. Hun døde i 2007, 105 år gammel.

Familien var lunkne katolikker. Faren var en liberal agnostiker, som var typisk for elitesjiktet i det italienske samfunn på den tiden. Moren og søsteren var med i søndagsmessen. Men Pier Giorgios hengivenhet forsto de lite av. Fra ganske tidlig av var det klart at han var annerledes enn resten av sin umiddelbare familie. 

Moren fryktet at sønnen var blitt en religiøs fanatiker. Som tenåring kom han ofte sent hjem, enten fordi han hadde besøkt de fattige eller fordi han hadde vært på sakramentstilbedelse. Men han sa aldri hvor han hadde vært. Det var heller ingen som spurte. “Ingen forsøkte å kjenne ham”, skriver søsteren. Etter hvert fortonet Pier Giorgios hverdag seg nærmest som et dobbeltliv.
 

Han gjennomskuet materialismen

Pier Giorgio hadde ikke noe rykte for stor intellektuell begavelse. Han ble stadig formanet av foreldrene, og særlig moren, til å ta studiene og eksamenene på større alvor. Siden han var familiens førstefødte sønn, la faren opp til at han en dag skulle overta avisbedriften. Men det var fjernt fra Pier Giorgios personlighet. De var rake motsetninger. 

Om faren ble det sagt at “han bare så det som er, aldri det som ikke er”. Pier Giorgio, på sin side, så alltid “forbi” det som er. Dermed så han også tvers igjennom den verden som faren bebodde, preget av materialisme og karriereambisjoner. Pier Giorgio hadde sin forankring et helt annet sted.

Sannheten er nok at han var også mer intellektuelt begavet enn foreldrene forsto. I motsetning til mange andre helgener etterlot han seg riktignok ingen bøker, selv om han skrev mange brev som er svært oppbyggelige. Men hans vitnesbyrd ligger ikke først og fremst i det han skrev eller tenkte, men i den han var og det han gjorde for andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: Luciana Frassati

Et både godt og dårlig hjem

Det er riktig å si at Pier Giorgio kom fra et godt hjem i en forstand, men fra et dårlig hjem i en annen. Mellom hans foreldre rådet en kjærlighetsløs og giftig atmosfære. Like før Pier Giorgio døde, ba faren om å separeres fra moren. Søsteren Luciana skildrer familielivet på en direkte og usentimental måte. Særlig moren fremstår som ganske nådeløs overfor sønnen. 

Etter at søsteren hadde giftet seg i utlandet, satt Pier Giorgio tilbake med sine to foreldre i den digre villaen i Torino. Luciana skriver at luften i huset var “tykk med forakt”. “Enhver minste hendelse antok enorme dimensjoner i den stille, uforsonlige kampen mellom vår far og mor”.

Johannes Paul II sier at familien er ment å være en “skole i kjærlighet”, et sted der vi lærer vår egen menneskelighet å kjenne i lys av Guds visdom. Men Frassati-familien var dessverre alt annet enn dette. Kjærligheten måtte Pier Giorgio reise andre steder for å finne.

Fem katolske praksiser som gav ham styrke

De vanskelige forholdene hjemme kunne ha knust ham. Men det gjorde de ikke. Han bar dem med en helgens tålmodighet. Men han hadde også mange kilder til denne tålmodigheten. Han deltok flittig i Kirkens sakramentale liv. Han hadde et rikt bønneliv. Fra han var svært ung utviste han stor åndelig modenhet. 

Et sted skriver han: “Troen gjør oss i stand til å bære de tornene som vårt liv er bundet med”. Og et annet: “Vi bør holde fast ved troen. Uten den, hva ville livet egentlig være? Ingenting. Det ville ha vært levd forgjeves”. Disse ordene kan bare sies av en som har kjent livets skyggesider fra ganske tidlig av.

Kirken har mange ressurser for at vi skal kunne vokse i troen. Vi kan nevne fem av de praksiser som kjennetegnet Pier Giorgios åndelige liv:
privat bønn,
sakramentstilbedelse,
regelmessig kommunion,
rosenkransen
og bibellesning. 

Vi kan stanse ved det siste punktet, som er særlig viktig for katolikker, som i altfor liten grad leser Bibelen som en del av sitt kristne liv. Pier Giorgio hadde og leste flittig i flere bibeloversettelser. Han var særlig inspirert av apostelen Paulus, som var hans troshelt fremfor alle andre. Han hadde en egen utgave med de paulinske brevene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

På et av de siste fotografiene vi har av Frassati, der han er på vei opp en bratt klippe, skrev han teksten Verso l’alto, som betyr “mot det høye” på italiensk. 

Elsket fjellene

Frassati hadde en forkjærlighet for fjellene. På et av de siste fotografiene vi har av Frassati, der han er på vei opp en bratt klippe, skrev han teksten Verso l’alto, som betyr “mot det høye” på italiensk. 

Den unge Frassati la selvfølgelig en annen mening i Verso l’alto enn bare fysisk fjellklatring. Fjellet er i Bibelen et sted hvor Gud åpenbarer seg for mennesket. Det er dit Jesus går for å være alene med Faderen. 

Frassati skriver et sted: “Jo høyere vi går, jo lettere vil vi høre Kristi stemme”. Og et annet sted: “Om jeg bare hadde tid, ville jeg tilbragt hele dager i fjellene og undret meg over Skaperens storhet i denne rene luften”.

Pier Giorgio fikk en annen og utvidet familie gjennom sin kristne vennekrets. Det er ikke tilfeldig at det desidert lengste kapitlet i Luciana Frassatis bok om broren simpelthen heter “Friendship”. Pier Giorgio hadde mange venner, blant annet i det katolske studentforbundet. Pier Giorgio var populær: han var kjekk, atletisk og hadde masse humor. Han var grunnlegger av et selskap, “Tipi loschi”, som betyr noe sånt som “Tvilsomme typer”. Det var med disse vennene at han klatret i fjellene rundt i Piemonte-alpene.

Sann mandighet

Søsteren Luciana skriver at Pier Giorgio hadde en “mandig tilnærming til livet”. Det tror jeg er et viktig aspekt ved hans spiritualitet som vi har godt av å lære om i vår kjønnsforvirrede tid. Og mandigheten hos ham går selvsagt mye dypere enn at han var kraftig bygd eller interessert i friluftsliv. Den har to aspekter: for det første innebar hans mandighet at han hadde et usentimentalt og ujålete forhold til materielle ting. For det andre at han var påfallende kysk. Og jeg tenker at de to tingene henger sammen.

Å være sant mandig er å se med et klart og objektivt blikk på virkeligheten. Også med hensyn til egen seksualitet. Pier Giorgio forelsket seg mot slutten av livet i en jente, men hun tilhørte et sosialt sjikt som moren vurderte som for lavt og uegnet til familien. Det godtok han! Men det medførte stor kjærlighetssorg. Også den bar han med verdighet.

Hans troshelter

Pier Giorgio ble som ung mann dominikaner av den tredje orden (legdominikaner). Hans store troshelter var, i tillegg til apostelen Paulus, dominikanerne Katarina av Siena og Savonarola. Den siste boken han hadde forsøkt å lese før han døde var Katarina av Sienas liv. Som god legdominikaner hadde han også begynt å lese Thomas Aquinas’ Summa

Pier Giorgio tok helgennavnet Girolamo etter Girolamo Savonarola, og det var et ukonvensjonelt valg. Savonarola var dominikaneren som ble en beryktet botspredikant i Firenze på slutten av 1400-tallet. Han forkynte omvendelse og bot for den korrupte Medici-familien og dens støttespillere i byen. Han fikk makten i fire år over byen, men ble til slutt styrtet og brent på staken i 1498.

For den som kjente Pier Giorgio Frassati, var identifikasjonen med Savonarola helt typisk. Pier Giorgio var politisk engasjert. Han var medlem av L’Azione Cattolica, Katolsk aksjon, en italiensk legorganisasjon som sto imot kommunistene på den ene side, den fremvoksende fascismen på den annen. Han gikk i demonstrasjonstog som kunne gå ganske hardt for seg. 

Katolsk amfunnsengasjement

Når vi ser på vår egen tid, er det slående hvor passive og likegyldige mange mennesker er i møte med samfunnets utvikling. Det gjelder også kristne. I fjor høst stemte vårt Storting for en utvidelse av abortloven til 18 uker. Det er et alvorlig brudd med all rett og humanitet. Men hvem bryr seg? Hvem bryr seg nok til å heve stemmen? 

Katolikker i Norge har vært for lite engasjert i en årrekke. Men å være politisk engasjert betyr ikke nødvendigvis å være partipolitisk engasjert. Vi tenker ofte for snevert om hva engasjement vil si. Frassati lærer oss uansett at vi ikke er ment å leve lunkne liv. Vi må finne en måte å bry oss på.

Den mest konkrete måten som Frassati brydde seg på, var ved å hjelpe de fattige og syke i Torino. Han hjalp dem med penger, med mat, med medisiner, med klær. Han bokførte deres regnskap og drev en slags privat brukthandel hvis eneste formål var å tjene inn penger til dem som trengte det. 

Og Pier Giorgio var helt usnobbete. Han gav stadig frakkene sine til fattige som trengte dem, og så gikk han hutrende hjem. Da familien stusset over hvorfor han stadig reiste på tredjeklasse på toget, sa han bare: “Jeg reiser på tredje fordi det ikke finnes en fjerde”. Han hatet å ta på seg dressen og mansjettknappene, og gledet seg til den dagen han kunne selge finstasen og gi pengene til de fattige.

Fikk polio da han pleide de syke

Kort sagt legemliggjorde Pier Giorgio Jesu ord til den rike unge mannen: “Selg alt du eier, gi det til de fattige, og følg meg” (jf. Mark 10,21). Vi har alle noe å lære her, selv om vi lever ut kallet til hellighet på en mindre konkret og radikal måte. Å være kristen handler ikke om staffasjen, men om substansen i det vi tror og håper på.

Pier Giorgio sa: “I de fattige og syke ser jeg et lys som vi ikke har”. Det er slående ord fra en ektefødt sønn av borgerskapet. Derfor kalte Johannes Paul II ham for “saligprisningenes mann”. Han levde saligprisningene til fulle. Det var også dette som drepte ham.

Pier Giorgio fikk polio, som egentlig er en barnesykdom, men som på den tiden kunne få dødelig utfall for voksne om den gikk ubehandlet og i ekstreme tilfeller. Antagelig pådro han seg dette da han jobbet på et av sykehusene i Torino. Gradvis ble han lam og fikk pustevansker. Han døde etter bare noen dagers sykeleie.

Etter at han var død, kom Torinos fattige og utstøtte på døren i hopetall. For familien var det en stor overraskelse. Dette var et helt ukjent kapittel i sønnens liv. Under gravferden ble kisten båret gjennom byens gater av dem hvis liv Pier Giorgio hadde berørt. På alle kanter knelte store folkemengder. 

Det er gripende å lese om hvordan det fant sted. Luciana skriver: “En blind mann forsøkte å røre ved kisten, andre trengte seg frem. Noen gråt, noen ba, mens kisten ble ført rundt over hodene på dem”. Er det ikke her et sterkt ekko av Jesu undergjerninger i evangeliene?

- Hellighet er mulig for alle

Hva kan vi lære av Frassatis liv og eksempel? Ganske mye. Som Johannes Paul II sa under saligkåringen, vitner Frassatis liv om at “hellighet er mulig for alle”. Det letteste og mest behagelige er å inngå en pakt med denne verden. Det gjør svært mange. Også kristne. 

Pier Giorgio sier et sted at troen er en “livsnødvendighet, ikke en plikt”. Med det mener han det ikke er nok å være søndagskristen, eller bare kristen “i hjertet”. Troen er noe som må bære hele livet og alle dets aspekter.

Frassati etterlot ingen bøker, men et mektig vitnesbyrd om hva det vil si å leve som en kristen i en verden som forstår det stadig mindre.

Det er vanskelig å tenke på, kanskje. Men hva om vi skulle plutselig få en sykdom som gjorde at vi døde i løpet av fem dager – hva ville vi da ha gjort? Og enda mer: hva ville stått igjen etter oss? Det er ganske utrolig med en 24 år gammel mann som dør og etterlater seg så mye godt. Å bli en helgen betyr å bære frukter slik at andre mennesker kan finne Gud.


HØRE MER? Se en ti minutter lang video med biskop Robert Barron om Frassati her: https://youtu.be/ceOn2UZl3wQ


Lese mer?

Les saken "Hvem er Pier Giorgio Frassati?" på katolsk.no

03 juni 2025

Jesu hellige hjerte-måneden juni

Juni måned er dedikert til Jesu hellige hjerte. Slik har det offisielt vært i 124 år, men Jesu hjerte-andakten går tilbake til middelalderen, og har røtter helt tilbake til oldtiden. Dette franske kortet er fra 1880.
Foto: Turgis, Wikimedia Commons

Juni måned er dedikert til Jesu hellige hjerte. Slik har det vært siden 1899 i Den katolske kirke. Du har kanskje sett bilder av et hjerte med tornekrone rundt, og som det står flammer opp av? Da er det Jesu allerhelligste hjerte du har sett. 

I Bibelen er hjertet symbolet for personen, på det aller dypeste plan. Jesu hjerte er symbolet på hans kjærlighet til menneskene.

Det var i 1899 at pave Leo XIII høytidelig erklærte at hele menneskeheten skulle vies til Jesu allerhelligste hjerte. Helt siden da har juni vært Jesu hjerte-måned. Juli er for øvrig viet til Jesu dyrebareste blod.

Andakten til Jesu hjerte går tilbake til middelalderen, og har røtter helt tilbake til oldtiden. På 1200-tallet fikk helgenene St. Gjertrud og St. Lutgardis visjoner av Jesu hjerte, og andakten begynte å få fotfeste de neste århundrene. På 1600-tallet fikk franske St. Margareta-Maria Alacoque noen berømte visjoner av Jesu hjerte, der Jesus selv gjorde det klart at han ønsket at hans hellige hjerte skulle bli æret gjennom en egen festdag.

På denne tiden var vranglæren jansenisme utbredt i Frankrike, med en usunn vekt på Guds vrede, Gud som dommer og menneskets «bunnløse syndighet». Joda, det er sant at «For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud» (Rom 8,6) Men dette kan ikke stå alene som beskrivelse av menneskets natur. Vi er ikke uverdige til å bli elsket. Vi er elsket.

Slik gikk det til at Jesus viste sitt brennende hjerte for St. Margareta-Maria Alacoque; et hjerte som brenner av kjærlighet for menneskeheten. Der hvor en forvrengt åndelighet bare hadde fokusert på Guds straff, understreket Jesu hellige hjerte barmhjertighet og Guds uendelige kjærlighet.

Derfor vier vi juni måned til tilbedelse av Jesu allerhelligste hjerte. Her finnes det mange katolske ressurser du kan google: Du kan be litaniet til Jesu hjerte, du kan be konsekrasjonsbønner til Jesu hjerte, henge høytidelig opp et Jesu hjerte-bilde og få presten til å velsigne både bildet og hjemmet ditt, feire Jesu hjertefest (i år den 16. juni), gjøre bot, gå til skriftemål og messe hver første fredag i måneden – alt med én retning: et hjerte som ligner mer på Jesu hjerte. Ydmykt, hellig, rent, fylt av kjærlighet. Et hjerte som vil det Ånden vil.

La oss gi ham alt – han som allerede har gitt seg selv helt til oss.

Jesu allerhelligste hjerte, miskunn deg over oss!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 3. juni 2022 da Rom 8,5-11 var dagens bibeltekst. Oppdatert 1. juni 2023. Løftet opp på nytt 3. jun 2025.


Jesu hjerte brenner av kjærlighet til deg.
"Gjør mitt hjerte brennende
av kjærlighetens ild,
så alt som er deg imot
må feies bort
som agner for vinden."
En bønn om hengivenhet av Sta. Birgitta av Vadstena (1303-1373)

Be konsekrasjonsbønnen til Jesu hellige hjerte

På Jesu Hjertefest ber vi denne vigselsbønnen i kirken, formulert av pave Pius XI:

«Jesus Kristus, menneskeslektens milde Frelser,
se i nåde til oss som kneler for ditt alter.
Dine er vi, dine vil vi være.
For å forenes mer inderlig med deg,
vier vi oss i dag av hele vår sjel til ditt hellige hjerte.

Mange mennesker har aldri kjent deg,
mange har foraktet dine bud og gått fra deg.
Jesus Kristus, miskunn deg over dem
og dra dem alle til ditt hellige hjerte.

Herre, vær konge ikke bare over de troende som aldri har gått fra deg,
men også over de fortapte sønner som har forlatt deg.

La et enstemmig rop lyde fra alle verdenshjørner:
Lovet være det guddommelige hjerte som har gitt oss frelsen.
Priset og æret være du, Kristus, i all evighet. Amen.»


Legg merke til hvordan nattverdens elementer omkranser Jesu hellige hjerte: Druene som blir til vinen, og hveten som blir til brødet. Jesu hellige hjerte og eukaristien er én og samme ting.

Gjør Jesu hellige hjerte synlig i sosiale medier

Den katolske presteseminaristen Mathias Bruno Ledum oppfordrer oss til å lime et bilde av Jesu hjerte på profilbildet vårt i sosiale medier, "slik at du synlig kan spre budskapet om den mest autentiske kjærlighet. I en tid hvor kjærlighet så ofte reduseres til "fine" følelser og overfladiske nytelser, hvorfor ikke bruke denne måneden på å vise folk det ypperste eksemplet på sann, selvoppofrende kjærlighet?" 

En Facebook-venn spurte meg om dette med Jesu hjerte-måneden i juni var et katolsk motsvar til juni som Pride-måned. Det er det altså ikke. Juni har vært måneden for Jesu hjerte i over hundre år før det. Men når det nå først er slik situasjonen har blitt i vårt sekulariserte samfunn, føles det ekstra viktig å gjøre Jesu rene, hellige, barmhjertige og ydmyke hjerte synlig nettopp denne måneden.


Denne profilrammen var tilgjengelig på Facebook tidligere. I mars 2022 fjernet imidlertid Facebook muligheten til å lage egne rammer, og alle profilrammer som fantes tidligere er også blitt fjernet. Nå er det bare organisasjoner som Facebook/Meta definerer som "authoritative organizations" som får lage profilrammer, og kristne organisasjoner defineres ikke som det av Meta.

Hvis du i dag søker på profilrammer og søker på ordene "Jesus", "Christian", "Catholic" eller "Sacred heart" får du null treff. (Det vil si, du får faktisk treff på en politistasjon, av alle ting.)
De "offisielle" rammene til Facebook er svært få nå. Du kan fortsatt bruke en profilramme med støtte til Palestina, men søker du for eksempel på ordet "Israel" i profilrammer får du null treff.

Hver juni måned i de kommende årene kommer jeg altså til å se ut som jeg så ut i 2021. Det er nemlig mulig å hente opp igjen profilbilder du har brukt tidligere, og det er det jeg har gjort her. 
Foto: Skjermdump fra Facebook

Du kan enkelt lage noe som ligner på en profilramme ved å gjøre slik Dag Knardal har gjort her: Ved å lime et bilde av Jesu hellige hjerte oppå profilbildet ditt.

Klikk her for å få opp et bilde av Jesu hjerte med en gjennomsiktig bakgrunn. Dette kan du så lime oppå profilbildet i for eksempel PhotoShop, eller du kan bruke PowerPoint og legge Jesu hjerte-bildet oppå profilbildet ditt, for så å ta et skjermbilde. 

28 mai 2025

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.


Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"
Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)


Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 
"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."


Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.


Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.



Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!


PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Pinsedag


Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.


I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …


PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse


Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag


Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.


Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 



VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.


Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.


Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.


Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁

 Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023


Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 28. mai 2025.


Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås


19 mai 2025

Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.


Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 


Etter pave Leo XIV ble valgt som pave 8. mai 2025, har Google-søket "How to become Catholic" / "Hvordan blir jeg katolikk" hatt en så signifikant økning at jeg løfter opp igjen denne bloggposten fra 2019. Økningen gjelder både i verden generelt, men også i besøkstallene til denne bloggen, der denne bloggposten har vært den mest leste den siste tiden. Vi lever i en farløs tid, og det er helt tydelig at pave Leo - den hellige far - har et sterkt, ømt farshjerte. Jeg tror vi står foran år der flere - ikke minst unge - kommer til å søke til Den katolske kirke. 

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:
"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".
Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 
I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter troskurs opp i september og januar hvert år. Les mer på menighetens hjemmeside. I andre menigheter har de "løpende opptak", slik som i St. Paul menighet i Bergen der jeg fikk min trosopplæring.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 


Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

Hvis det er noe du fortsatt vil vite mer om, finner du garantert svaret hos Catholic Answers som er verdens største database med spørsmål og svar om katolsk tro og trospraksis.

Mange opplever det også veldig nyttig å følge med på ewtn.no. Dette er den norske underavdelingen av EWTN, som er verdens største kristne TV-nettverk og medienettverk. Her finner du både artikler, nettradio, podcaster, videoer og tv-sendinger.


To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel. Kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no


Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:


Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen. 



Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.


St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.


TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.


"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Også Sycamore har laget en flott videoserie i 20 deler om den katolske troen. Den er anbefalt av alle de katolske biskopene i Norge, og den er gratis tilgjengelig her på katolsk.no.

Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)


Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.



DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 



Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!
Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!



Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.
  • Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
  • Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
  • Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
  • Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
  • Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
  • Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.



FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse



Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (slik at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster eller et kapell. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016


Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!


Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021 og 3. mars 2025.



LES MER:

  • Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.