Ettertanke | Kristi Kongefest

MILD OG RETTFERDIG: Dette ikonet fra Sankta Katharina-klosteret i Sinai-ørkenen er det eldste, kjente ikonet der Jesus er fremstilt som Pantokrator, allherskeren. Han har to ansiktsuttrykk på én gang - du ser det lettere hvis du dekker til halve ansiktet om gangen. Den ene siden av ansiktet er mildt og nådefullt (hans høyre side). På den andre siden trer den rettferdige dommeren frem. Fordi han ER begge deler på en gang: Både nådefull og rettferdig - både den som gir evig liv og den som vil gjøre slutt på ondskapen.

Den dramatiske, siste søndagen i kirkeåret feires i dag. Kristi Kongefest, heter den i Den katolske kirke. "Domssøndag/Kristi Kongedag" heter den i Den norske kirke. Det går nesten ut på det samme. 

I begge tilfeller handler det om Jesus, kongen, han som «skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Jesus er min venn som jeg kan stole fullt og helt på. Men han er en litt annerledes venn.

”Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere,” sier han i Joh 15,14. Den er jo rimelig drøy. Jeg har ingen andre befalende venner. Men så kjenner jeg heller ingen andre som er universets konge og har all makt i himmel og på jord. 

Derfor bøyer jeg fysisk kne for kong Jesus hver gang jeg er i kirken. Det øker ikke distansen mellom oss. Tvert imot. Det fører til at jeg elsker og tilber ham enda mer, i både ånd og kropp.

Dagens tekst om Guds vredesdag kan gjøre noen og enhver skjelvne. Men de som har levd før oss, har utviklet ord som hjelper oss i møte med usikkerheten. 

De skilte klart mellom sikkerhet og trygghet. Den som er sikker, begynner å ta seg friheter. Den som er trygg, vet hvor viktig det er å holde fast.

Når vi holder oss til Jesus, kan ikke verdens undergang og dommens dag true oss. ”Hjelp oss å fatte, den dag vi forferdes, når kreftene rokkes og sjeler forherdes, at det som du bringer den dagen du kommer, er lyset og livet – den evige sommer!” (Norsk Salmebok nr. 258)

Mitt liv er ikke på vei mot en solnedgang, men en soloppgang.  

”Kom, konge, kom i morgenglans
og gjør en ende bratt på jordens mørke,
tenn den dag som aldri mer blir natt!"

(Norsk Salmebok 2013, nr. 15)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. november 2008 da Åp 11,15–19 var dagens bibeltekst, og her på bloggen 20. november 2014. 

LES MER:

• Ettertanken min "Kristus Kongen" kan du lese her
• På katolsk.no kan du lese mer om Kristi Kongefest og den historiske bakgrunnen for denne søndagen

EWTN Catholic Scandinavia | Med verdens største katolske tv-nettverk til Selja

EWTN er verdens største katolske tv-stasjon. I august 2019 fikk jeg gleden av å ta med et av tv-teamene deres til den hellige øya Selja. Fra venstre: Rebecca Amos, meg, journalist og fotograf Colm Flynn, produsent Casey Renda og fotograf
Foto: Colm Flynn

Visste du at verdens største religiøse tv-nettverk, katolske EWTN, var i Norge i august 2019? I løpet av noen intense dager besøkte TV-teamet deres Trondheim, Selja, Ålesund, Bergen og Oslo. Første episode (fra blant annet Selja) sendes kl. 23.30 i kveld norsk tid. Rekker du ikke den sendingen? Her hos EWTN.com kan du se Selja i EWTNs reprise kl. 2.30 og kl. 8.30. Og her hos EWTN.se kan du se reprisen kl. 3.00 og kl. 9.00.

Norgesturneen var en del av en større reise som det amerikanske tv-nettverket EWTN (Eternal Word Television Network) gjorde til hele Skandinavia. Før tv-teamet kom til Norge, var de i Sverige. Etter Norge dro de videre til Danmark. De var vilt begeistret over alt de så og fikk oppleve i Skandinavia, så jeg har troen på at dette blir en spennende reportasjeserie!

Katolsk miniserie i fem deler

Miniserien fra Skandinavia består av i alt fem deler. I første episode får du bli med til Selja, Oslo, Sverige (St. Elisabeth Hasselblad og birgittinerne), Bergen og København.

Selv møtte jeg tv-teamet i Ålesund. Derfra kjørte vi sammen til Selje, der vi reiste ut til Selja på ettermiddagen, og dro rett ut til klosteret. Der intervjuet de Bjørn Jensen, leder for Riksantikvarens skjøtselsprosjekt på Selja. Han fortalte om kloster- og helgenanlegget på Selja og gjorde historien levende. Deretter overnattet vi (altså de fire i tv-crewet + jeg) på Tunold-gården. Det gjorde godt å være på et så fredelig sted, syntes alle sammen.

Neste dag gjennomførte de tv-intervjuet med meg på Tunold-gården (om Sta Sunniva og om klosterplanene), før de tok hurtigbåten til Bergen og St. Paul menighet. Selv kjørte jeg leiebilen tilbake til Ålesund og fløy hjem til Oslo - mange velsignelser rikere. Tenk å få to sånne bonusdager på Selja! Fantastisk. Gleder meg til å se resultatet. 

Slik ser du Catholic Scandinavia

Her hos EWTN.com kan du se reprisen av episode 1, tirsdag kl. 2.30 og kl. 8.30 
Og her hos EWTN.se kan du se reprisen av episode 1 kl. 3.00 og 9.00.

Det kommer en ny episode hver kveld. Slik ser du de neste episodene:

• Hos EWTN Nordic kommer det ny episode kl. 20.00 hver kveld, med reprise kl. 3.00 (på natten) og kl 9.00 dagen etter.
• Hos EWTN.com kommer det ny episode kl. 23.30 hver kveld, med reprise kl. 2.30 (om natten) og kl. 8.30 dagen etter.

Du kan se alle EWTNs sendinger i livestream her: https://www.ewtn.com/tv/watch-live
Og du kan se EWTN Nordics sendinger i livestream her: https://www.ewtn.se/video-filmer

Du kan også kjøpe hele miniserien Catholic Scandinavia på DVD for 25 USD, her hos EWTN.

Her kan du se promovideoen til miniserien Catholic Scandinavia (varer i 1 minutt)

Her kan du se en liten snutt med dronevideo fra da vi kjørte båt over fra Selje til Selja:

Starter ikke dronevideoen? Da kan du se den her: facebook.com/ColmFlynnIRE/videos/349773975961450/

Foreldrene mine bor i Bergen, men de var tilfeldigvis i Selje akkurat den dagen, så da fikk jeg noen minutter med dem med på kjøpet :) Til høyre står Sankta Sunniva og skuer utover i retning de to grønne øyene sine: Selja og Eire.
Foto: En tilfeldig forbipasserende

Her er et av bildene du så meg lene meg tilbake for å få tatt i dronevideoen. bor i Irland, og frilanser for EWTN.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det var en fantastisk solnedgang denne kvelden.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Innerst i Sunnva-hulen. Litt ekstra lys må til for at hele verden skal kunne se det hellige stedet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Klostermurene ut mot storhavet. Mektige Stadt til høyre i bildet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Så var det tid for å bære kamerautstyret tilbake til Tunold-gården og lage middag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vakkert, vakkert, mykt augustlys inn fra havet.
Klikk på bildet for å se fotografiet i skarpere og større format.
Foto: Colm Flynn/EWTN

Produsent Casey Renda gjør seg klar for intervjuet i stua.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Velkommen til Selja og Tunold-gården!
Foto: Colm Flynn/EWTN

Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet

Madonna del Rosario (1539), Madonna av rosenkransen, malt av Lorenzo Lotto, finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. Jomfru Maria gir rosenkransen til St. Dominikus. 
Dette er et maleri som er fullt av detaljer. Klikk på bildet for å se det i fullt format!
Foto: Wikimedia Commons

Minnedagen for Vår Frue av Rosenkransen er den 7. oktober. Nøyaktig en måned senere, 7. november, er det minnedagen for alle de hellige og salige i dominikanerordenen. Og den 10. oktober var det ti år siden jeg ble med i skapularfellesskapet. På hvilken måte disse tingene henger sammen, får du vite her.

I dag hadde jeg lyst til å dele med dere dette vakre maleriet som er malt av Lorenzo Lotto i 1539: Madonna del Rosario, Madonna av rosenkransen. Det finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. 

Hovedmotivet er Jomfru Maria som gir rosenkransen til St. Dominikus (han som startet dominikanerordenen). I de 15 sirklene er mysteriene fra rosenkransen avbildet. I forkant av bildet strør englene om seg med roser, blomsten som fremfor noen symboliserer Maria.

Rosenkransen er en del av alle dominikaneres ordensdrakt. Den henger i beltet, under det hvite skapularet ("forkleet"). Det er disse kulene du såvidt ser henge på bror Gerard, nummer 4 fra venstre her.
Foto: St. Dominikus kloster, Oslo

Rosenkransen og dominikanerne

I Kirkens tradisjon regnes St. Dominikus som opphavsmann til Rosenkransandakten. Den dominikanske tradisjonen forteller også at Jomfru Maria selv viste seg for Dominikus i 1208 i kirken i Prouille og lærte ham den, og at han brukte den i sitt misjonsarbeid blant de albigensiske kjetterne. Denne tradisjonen, at Maria først viste rosenkransandakten til den hellige Dominikus, har vært støttet av tretten paver.

I dag er rosenkransen høyt elsket i hele Kirken, men fortsatt har dominikanerordenen en spesiell tilknytning til rosenkransen. Du vil se at den faktisk er en del av drakten deres, der den henger i beltet deres.

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Selv bærer jeg det brune skapularet. Det har jeg gjort natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel. 

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang være katolikk for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales. 

Be rosenkransen hver dag

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesus-meditasjonsbønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv. Nederst i bloggposten finner du lenker til hvordan du ber rosenkransen. Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen. 

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro nå om dagen: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred. 

Vi har mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis (noe som fort kan skje når du sovner med den i hendene). Det jeg liker med denne er også at kulene så lett lar seg flytte på. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.

Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.

LES MER:

• Les mer om rosenkransen og Vår Frue av Rosenkransen her på katolsk.no
• Slik ber du rosenkransen (en innføring på katolsk.no)
• Her finner du en oversikt flere interessante artikler om rosenkransen på katolsk.no (som for eksempel Rosenkransen – en skole i Kristusetterfølgelse)
• Mitt foredrag om Maria, holdt for lutheranere i Arendal. Dette foredraget er spesielt anbefalt lesning for protestanter som "ikke skjønner hva som er greia med Maria" og som gjerne er litt redd for at hun skal få for stor plass. Men foredraget er nok interessant for katolske kristne også :)

Ettertanke | «For du har liten kraft»

Guds bud oppsummert i ett ord: Kjærlighet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jesus forventer overveldende ting av oss.

Her er listen, kort oppsummert av ham selv: «’Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Mark 12,30-31)

På den måten oppsummerte Jesus alle Guds bud. Hvis du elsker Gud, bryter du ikke de tre første av de ti budene, og hvis du elsker din neste bryter du ikke de sju siste.

Hvis jeg virkelig elsker Gud ville jeg jo ikke finne på å sette andre ting i hans sted (avguderi, bud 1). Jeg ville ikke bruke navnet hans på en hatefull eller meningsløs måte (bud 2), og på Herrens dag ville jeg gjøre alt jeg kan for å tilbe ham sammen med hele menigheten (bud 3).

Hvis jeg virkelig elsker familien min, kirken og landet mitt, trenger jeg ikke å bli fortalt at jeg skal respektere de som har en rettmessig autoritet der (bud 4). Hvis jeg elsker, ville jeg ikke gjøre noe som skader min neste, verken psykisk, fysisk eller åndelig (bud 5). Du skjønner tegningen.

Det som tar pusten fra meg med Jesu krav, er forventningen om at jeg skal elske Gud av ALL min kraft. Derfor har det hjulpet meg å legge trykket et annet sted i setningen: Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og av all din kraft. Gud krever alt jeg er og har, men han krever heller ikke mer. Når jeg har liten kraft er det alt han spør etter.

Lytt til ordene i dagens tekst til den som har LITEN kraft, og bevar dem i hjertet: 
«Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3,8)

Trofast kjærlighet, det er alt han ber om. Alt du er og har, men ikke mer.

Første gang publisert i Vårt Land 27. oktober 2011, og her på bloggen 14. juli 2012.

Les også:

Ettertanke | Ikke noe er større: "Den viktigste jødiske bønnen kalles Shema, og har båret jødefolket i årtusener. Shema betyr «hør» på hebraisk. «Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad.» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5. Mos 6,4-5) Shema er det første barnet lærer, og den siste bekjennelsen en jøde tar i sin munn i dødsøyeblikket." Les fortsettelsen her.

Oceans | Når Gud kaller deg ut på dypet

"Spirit lead me where my trust is without borders"
Skjermbilde fra YouTube

Jeg vet ikke om du liker lovsangsmusikk. Til vanlig hører jeg mer på kirkemusikk enn på moderne lovsangsmusikk, men i kveld traff denne musikkvideoen meg, der en far og en sønn synger sangen Oceans sammen. Kanskje kan den tilliten og overgivelsen som de synger i (og som de utstråler) gi deg også styrke.

Alle troende som har en dyp og sterk tro, har uten unntak vært gjennom store prøvelser. Det går ingen vei utenom å gå på dypet for den som følger Jesus. Denne sangen hjelper meg til å gjøre det med større tillit. Den leder meg inn i den kjærlighetsfulle overgivelsen til Gud. Den fullstendige overgivelsen som jeg bare kan våge når jeg vet at jeg er høyt elsket av den jeg gir meg selv helt til.

Lovsangsmusikken på sitt beste

Akkurat det er lovsangsmusikken på sitt beste: Når den får sjelen min til å synge bønn - når den leder meg til det stedet der sjelen forenes med Gud. Når jeg går dypere og dypere inn i den tilbedelsen og kjærligheten som Gud skapte meg for. Når den leder meg til det punktet hvor hele meg åpner seg i et bønnerop: Gud, gi meg mer av deg! Jeg må ha deg! Jeg tørster etter deg! Gud, du er alt jeg trenger. Takk Gud, for at du elsker meg så uendelig høyt og så uendelig dypt. Takk for at du er min, og jeg er din, i all evighet. Takk for at jeg alltid kan stole på deg. Jeg er klar for å gå på vannet. I dag også. Jesus, jeg stoler på deg.

Her kan du se og lytte til musikkvideoen på YouTube.

Oceans (Where Feet May Fail)

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

You call me out upon the waters
The great unknown where feet may fail
And there I find You in the mystery
In oceans deep
My faith will stand

Your grace abounds in deepest waters

Your sovereign hand
Will be my guide
Where feet may fail and fear surrounds me
You've never failed and You won't start now

Spirit lead me where my trust is without borders

Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

I will call upon Your name

Keep my eyes above the waves
My soul will rest in Your embrace
I am Yours and You are mine

Spirit lead me.

Take me deeper

into you.

Hillsong UNITED / Joel Houston / Matt Crocker / Salomon Lighthelm

Hillsong UNITED var lovsangsband under de katolske verdensungdomsdagene i Sydney, Australia 2008.

Far og sønn. Kanaan og Enni Francis.
Skjermbilde fra YouTube

Denne typen musikk var veldig viktig for meg fra jeg var kanskje 15 år til jeg var ca. 25 år. Så gikk jeg plutselig lei. Det ble for likt. Det samme om og om igjen. Jeg trengte mer dybde, mer næring. Jeg syntes at lovsangsmusikken ble for overfladisk, suppete, sentimental, gjentakende, platt og søtladen. For glatt pop. Fake, tilgjort. Den fallgruven mener jeg denne innspillingen ikke faller i. 

Det aller beste øyblikket i denne innspillingen er fra 2:01 til 2:31 i videoen når Ennis Francis gir skikkelig på mens han synger:

Spirit lead me where my trust is without borders

Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

Da kjenner jeg at jeg ikke klarer å sitte i ro. Det er SÅ bra. Rått. Intenst. Heftig. Ekte. Lytt, så skjønner du hva jeg mener.

Ta gjerne en kikk i kommentarfeltet til videoen på YouTube. Der kan du lese responsen fra bokstavelig talt tusenvis av folk som har blitt dypt rørt og beveget av denne videoen (4379 kommentarer i skrivende stund). Anbefales!

 Her finner du profilen min på Spotify.
Foto: Skjermdump fra Spotify-siden min

Coverinnspillingen til Ennis Francis ligger dessverre ikke på Spotify. Jeg har lyttet til alle Hillsong UNITED-innspillingene jeg har funnet på Spotify av sangen Oceans (Where Feet May Fail). Ingen av dem nådde opp til anklene på Ennis Francis. De er greie nok, men de rører meg ikke. Jeg fant rett og slett ingen innspillinger av denne sangen som jeg vil ha i spillelisten min. Leit. Vel vel. Sånn er det. Det er fint at den finnes på YouTube, iallfall.

Har du Spotify? To av spillelistene mine er offentlige slik at du kan finne dem.

Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kirke- og kormusikken jeg finner (skjermbildet under). Klikk her for å lytte til den. Hvis du klikker på FOLLOW, vil spillelisten legge seg inn i kategorien Playlists hos deg.

Jeg har også en spilleliste på Spotify der jeg samler kristen musikk fra ca alle andre kategorier jeg liker. Klikk her for å lytte til den. (Og klikk på FOLLOW for å lagre spillelisten blant dine playlists.) Dette er musikk jeg kan høre på mens jeg sykler til og fra jobb eller er på mer bråkete steder. Hvis jeg hadde funnet Enni Francis' innspilling på Spotify, hadde jeg lagt den til på denne listen.

Hvis du har kommentarer eller kommer over musikk du vil tipse meg om, er det bare å bruke kommentarfeltet under denne bloggposten.

Bli velsignet av Duruflés Requiem

 St. Hallvard-guttene fremførte Duruflés nydelige Requiem under de romanske buene i Grønland kirke i kveld.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 

Allehelgensdag ❤️ Over hele landet ble det arrangert smittetrygge requiemkonserter i kveld. I den ærverdige Grønland kirke i Oslo fremførte St. Hallvard-guttene Duruflés nydelige Requiem. 

Etter å ha øvd med koret i bare tre uker, fikk Olav (11) sin debut med St. Hallvard-guttene i dag. Tenk å være 11 år og få være med på et så teknisk krevende verk som Maurice Duruflés Requiem! Det er stilig. For ikke å glemme at det er gøy, rett og slett. (Veldig gøy, i følge Olav.) 

Musikalsk dannelse

Som guttekorets dirigent Hans Dur Molvik sier det om dagens konsert: "Vi snakker musikalsk dannelse av dimensjoner! Jeg er stolt over at gutta i koret kan ting som majoriteten av mennesker i verden aldri får et forhold til! Det er spesielt moro å høre de nynne denne musikken når de leker og koser seg. Dette er musikkhistorie som går over 1000 år... St. Hallvard-guttene ass! Respect :-)"

Først sang koret deler av den originale gregorianske rekviemmessen som er datert til før 1000-tallet.

Deretter sang de et utdrag av den første komponerte variasjonen fra 1400-tallet, komponert av Ockeghem. Til slutt sang de Duruflé sin versjon. 

Den franske komponisten Maurice Duruflé (1902-1986)  gjorde det samme som Ockeghem, og gjennomkomponerte det gregorianske materialet på 1900-tallet. Han startet i 1941 og fullførte sitt Requiem i 1947.

Her snakker vi musikkhistorie! Tusen års musikkhistorie på en time!

Jon Inge Sigerland som til daglig er organist i Selje kirke (!), var fløyet inn til Oslo for å spille orgel under konserten. Han imponerte stort. Helt nydelig spilt! Dette er kanskje et av de mest krevende orgelverkene fra tidsperioden.

Konserten var gratis. Hovedskipet ble så fullsatt som det har lov til å være under dagens koronaregime.

Lytt selv!

Neste helg får du en ny sjanse til å høre Duruflés Requiem i Oslo. Da fremfører nemlig Nordstrand kirkekor og kammerkoret Con Spirito dette verket i både Nordstrand kirke lørdagen og i Fagerborg kirke søndagen. Kom og bli velsignet! 

Det er ikke det samme å høre denne musikken i et headset eller et hifi-anlegg som det er å høre den live i en stor kirke der musikken bølger over deg og lyden fyller hele det veldige rommet. Men det er likevel verdt å bruke verdifulle minutter av livet ditt på å høre denne musikken i opptak. Definitivt! Anbefales!

Lyttetips

På Spotify finner du hele Duruflés Requiem fremført av Choir of King's College Cambridge. Start gjerne med vakre Introit og fortsett derfra. Gled deg til spor 2, den fullstendig nydelige Kyrie. På dette albumet er det strykere som akkompagnerer.

Eton College Chapel Choirs innspilling er også helt nydelig (jeg tror den blir min favoritt), og på deres album får du høre Duruflés orgelsats. Vakkert! 

Lytt til orgelet på Sanctus! Hører du bølgene som skyller fram og tilbake i kirkerommet? Forestill deg at du er i et stort, vakkert kirkerom og bader i dem. Mektig! "Hosanna, in Exceeelsis" på den lyseste, lange e-en der er jo helt magisk! (fra 1:52 til 1:58) Da St. Hallvard-guttene var oppe på den noten (som er en tostrøken Bb!!) og holdt den i seks sekunder, så du virkelig det strålte i øynene på dem. Heeelt magisk.

I kveld takker jeg Gud for Duruflé, for St. Hallvard-guttene, organisten og deres dyktige dirigent.

Deo gratias!

Olav i dyp konsentrasjon under siste øvelse før konserten.

Tenk å være 8-9 år og få være med på noe så stort og mektig som dette!

Grønland kirke har perfekt etterklang for korsang. I tillegg er det ingen andre kirker i Oslo som har så mange sitteplasser som Grønland kirke. Kirken ble opprinnelig bygget for 1399 sitteplasser. I dag har den 800 sitteplasser. Det gjør kirken til Oslos største. Den føles imidlertid ikke som at den er så stor.

Ved inngangen til Grønland kirke står to bedende engler i hver sin nisje.

Les også:

• Ettertanke | Og la ditt lys skinne for dem - om rekviemmessen, som er den katolske begravelsesliturgien. "Den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, er requiemmessen. Du har kanskje hørt inngangsverset: "Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis." "Evil hvile, gi dem, Herre, og la det evige lys skinne for dem."

Halloween 2020 | Allehelgensaften

Happy All Hallow’s Eve! 🧡 Det viser seg at fire avtalte nabodører å banke på, pluss mørkegjemsel etterpå er oppskriften på fornøyde barn. Å få kle seg ut, få godteri og leke ute med venner - what’s not to like?
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Halloween og allehelgensaften er en vaksine mot hovmod. Det skriver Eivor Oftestad og Kristin B. Aavitsland i en kronikk som du kan lese her på bloggen.

Halloween er en sammentrekning av "All Hallow's Eve" - altså allehelgensaften på norsk, fordi dette er kvelden før All Hallows Day, allehelgensdag, som alltid feires den 1. november i det katolske kirkeåret. Dagen etter, 2. november, feirer vi allesjelersdag.

Her er to utdrag fra kronikken:

"Etter Halloween kommer allehelgensdag og allesjelersdag. Gravlysene i novembermørket minner oss om at noen er borte, men også om at vi heller ikke skal være her for alltid." 

"Vi trenger steder for døden og de døde i vår kultur. På den ene siden som et memento mori – å huske på døden. Dette har alltid vært brukt som en vaksine mot hovmod i den europeiske tradisjonen. Også vårt hyggeliv tar slutt en dag – og hva slags fordringer gir denne erkjennelsen oss? På den andre siden kanskje vi også trenger et sted å reflektere over hva døden og de døde er. Kanskje gjør vi både oss selv og våre avdøde en bjørnetjeneste ved å parkere dem som et fortidig minne."

Les hele kronikken her.

Johannes har brukt en del tid på å lage sitt kostyme fra bunnen. Han ville være den røde karakteren i det populære spillet Among us (t.v.), og det finnes ikke som kjøpeklart kostyme ennå. Hjelmen under hetta er en kjøkkenbolle, øynene er dekket av vernebriller og sekken har storesøster Ingrid bygget av utskåret papp som har blitt kledt i et rødt fleecteppe. Heia kreativiteten!

Halloween - en kristen fest?

Jeg vil anbefale deg å lese artikkelen "Halloween - en kristen fest?" på katolsk.no. 

Artikkelen gir deg grundig innsikt i den historiske bakgrunnen bak Halloween-feiringen, og hvordan dagens feiring stammer fra både irske, engelske, franske og amerikanske skikker. Hvor kommer for eksempel "knask eller knep" fra?

Her er slutten på artikkelen:

"Neste gang noen påstår at Halloween er et grusomt knep for å lokke dine barn til djeveldyrkelse, foreslår jeg at du forteller dem om den virkelig opprinnelsen til Allehelgensvake og inviterer dem til å oppdage dagens kristne betydning, sammen med de to større og viktigere katolske festene som følger:
Allehelgensdag (1. november)
Allesjelersdag (2. november)"

De stakkars barna har jo vært til koronatest flere ganger allerede, så da nabodama delte ut godteri utkledd i hvit maledress og munnbind, konkluderte de: "Å ja, er du utkledd som sykepleier!?"

Når det ikke skal være Halloween-fest inne, blir det viktigste å lage stemning i inngangspartiet, der godteriet til de besøkende er.

Maria hadde pyntet solid på den ene veggen i gangen. Hjertet henger der hele året, som en påminnelse rett før du går ut døra: "For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier." (Fra Bibelen, Salme 91,11)

Det er et skikkelig fint nabofellesskap her hvor vi bor i Observatorie Terrasse. Etter godterirunden var det mørkegjemsel og en liten hagefest for barna. Her kan du få noen glimt fra den årlige sommerfesten i nabolaget. I desember er det fast tradisjon at vi møtes til tenningen av julelysene i hagen, med gløgg, pepperkaker, julemusikk og mørkegjemsel.

Ja, det ble litt for lang lukkertid på det forrige bildet. Egentlig var det så mørkt som dette.

Fornøyd Maria etter at både godteriet og den svarte ansiktsmalingen på leppene var spist opp. Stas med flinke storesøstre som kan legge øyenskygge og male skikkelig stilig spindelvev.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Allehelgensaften. Happy All Hallow’s Eve!

The Eve of the Feast of All Saints.

 Celebrate. Pray. Stay holy.

Ettertanke | Bli fylt av hele Guds fylde

Blåne etter blåne med nåde, så langt øyet kan se, og enda lengre. Sånn er Gud: Uutgrunnelig og nådefull, og «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde».
Foto: Dan Kristiansen/Flickr Creative Commons

Det verste jeg vet er tomhet. Kanskje er det derfor jeg liker fylde så godt. 

Jeg liker troens fylde, nådens fylde, sannhetens fylde, Kirkens fylde. Jeg liker «Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt. Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet», som det heter i Ole T. Moes salme. Det blir ikke mye fyldigere enn det.

Fylde og dybde er deilig i en verden som tilbyr så mye tomhet til erstatning for Gud og Guds fylde. Paulus skriver om Jesus at «For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.» (Kol 2,9)

Hvordan har vi fått del i guddomsfylden? Gjennom Kristus. Gjennom dåpen og den stadig dypere foreningen med Jesus. Paulus forklarer: «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger.» (Kol 2,12-13)

I dagens bibeltekst skriver apostelen Johannes at «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde» (Joh 1,16). 

Jeg vet ikke om jeg helt får taket på uttrykket «nåde over nåde». Jeg vet hva nåde er, men hva er nåde over nåde? «Blåne over blåne» blir kanskje det nærmeste jeg kommer. Det er iallfall det jeg ser for meg. Blåne etter blåne med nåde, så langt øyet kan se, og enda lengre. Sånn er Gud: Uutgrunnelig og nådefull, og «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde».

«Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.

Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.

Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.»
(Ef 3,14-21)  

Første gang publisert i avisen Vårt Land 31. oktober 2020 da Joh 1,16-17 var dagens bibeltekst

Ikonet «Kristus og abbed Ména» er fra Egypt på 700-tallet, og er verdens eldste, bevarte koptiske ikon. Det kalles ofte «Jesus og hans venn», fordi Jesus holder armen sin rundt Mena. Ikonet er i dag på Louvre i Paris, og du kan lese mer om det her på museets nettside.

Jesus, det eneste, helligste, reneste 

Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt 

Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt 

Motganger møter meg. Aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn 

Mennesker glemmer meg, Herre, du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn 

Herre, du høre meg, Herre, du føre meg hvordan og hvor hen det tjener meg best 

Gi meg å bøye meg, lær meg å føye meg etter din vilje mens her jeg er gjest 

Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn.

Frels meg av snarene, fri meg fra farene. Ta meg til sist i din herlighet inn.

Salmetekst: Ole Theodor Moe (1863-1922)

Lyttetips til innspillinger av Jesus det eneste på Spotify

• Solveig Slettahjell, fra albumet Arven. Nydelig, sår, rolig jazz. Solveig Slettahjell og pianist Tord Gustavsen er to av Norges mest anerkjente jazzartister. "Denne salmeplaten har jeg gått med under huden hele livet" skriver Solveig Slettahjell om albumet. Det høres.
  
  
• Tidløs, fra debutalbumet Tidløs. Vokal, orgel, gitar, bass, elgitar - så ja, noe i retning pop. Tidløs er et band som ønsker å ta vare på den norske salmekulturen gjennom nye arrangement. De er et av få band som spiller inn salmer i en så "normal musikkstil" at jeg fikk lov til å velge dem til musikk under NRK Morgenandakten på P1.
  
  

• Sondre Bratland, fra albumet Jol i mi song. Det blir ikke mye norskere enn dette, med folkesangeren Sondre Bratland, hardangerfele og harmonium. Til å få fred i sjelen av.
  
  
• Uranienborg vokalensemble, fra albumet Himmelborgen. Uranienborg Vokalensemble er et av de dyktigste korene i Norge, og norske kor er i verdenseliten. Dette albumet ble Grammy-nominert. Need I say more? Jo, jeg vil legge til: Lytt spesielt til den følsomme, inderlige fremføringen av det siste verset. Det er fristende å gi alt, og synge av all kraft på "Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn." I stedet gjør de det motsatte og holder igjen, og effekten er knallsterk og inderlig. Nydelig korinnspilling av en av våre vakreste salmer!

Semper fidelis | Den hellige munk Robert

Munk Roberts dype glede og hellighet trakk til seg skarer av mennesker til Tinnsjøen. Fortellingene om bønnhørelser, undre og mirakler er mange.
Foto: Hylland Munkelyd

På mikkelsmesse, festdagen for St. Mikael og de hellige erkeenglene, døde den 88 år gamle trappistmunken Robert Anderson i et eneboerkloster som han hadde grunnlagt langt inne i skogen ved Tinnsjøen i Telemark.

Munk Robert vokste opp i Connecticut i USA. Allerede som tolvåring ønsket han å tre inn i kloster, men han måtte vente til han var 17 år før han fikk lov. Da han var 23 år ble han presteviet. I 1967 kom han så til Norge, og her forble han som eneboermunk, helt til sin død – trofast i bønn for deg og meg, natt og dag.

Munk Robert levde etter St. Benedikts klosterregel fra 500-tallet, og startet dagen med bønn klokken to om natten. Deretter vekslet det mellom bønn og fysisk arbeid («ora et labora») resten av døgnet i Hylland Munkelyd, der det hverken er innlagt vann eller elektrisitet.

I begravelsen sa biskop Bernt Eidsvig: 

«Jeg har neppe kjent noen som har frosset så meget som munk Robert, som har spist så lite og så enkelt. Forsakelsen var ikke ment som en prestasjon, den hadde bare én hensikt: Å vinne frihet til å leve som munk for Gud.»

Fader Roberts dype glede, ydmykhet og hellighet trakk til seg skarer av mennesker til Tinnsjøen. De kom på besøk til det avsidesliggende klosteret for å få sjelesorg, skriftemål, messefeiring og forbønn. Alle forteller om et spesielt møte med Guds fred på dette stedet.

Fortellingene om bønnhørelser, undre og mirakler er mange. En polsk mor opplevde at hennes første barn døde før fødselen. Senere ble moren gravid på nytt. Munk Robert velsignet og ba for babyen i magen hennes, og han gav henne en velsignet rosenkrans. Likevel ble også lille Faustyna født død. Legen erklærte barnet dødt og skrev det på papirene: Dødfødt. Foreldrene gråt og ba, og la den velsignede rosenkransen på datteren sin. Faustyna begynte å puste og ble levende igjen. I dag er hun seks år gammel.

Det finnes ingen andre menneskelige egenskaper som er så tiltrekkende som hellighet. Med tid og stunder slo to andre menn seg ned på Hylland Munkelyd sammen med den etter hvert krokbøyde munk Robert: Bror Miikael og bror Serafim, begge to fra Estland.

På dødsleiet spurte bror Miikael sin åndelige far om han hadde noen siste ord til ham. Den hellige, gamle munken svarte med svak stemme – to ord: «Semper fidelis». Vær alltid trofast.

Gud er trofast og rettferdig (1. Joh 1,9), og vi som er skapt i Guds bilde er kalt til å ligne ham. I Mika 6,8 står det rett fram: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» Slik munk Robert gjorde. Semper fidelis.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. oktober 2020 da 1 Joh 1,8-2,2 var dagens bibeltekst

Munk Robert foran kapellet. På nrk.no kan du lese den fine nettsaken "Noen tror vi er fra Hobbiten" med flere fine bilder og videoer.
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Munk Robert ved høyalteret inne i kapellet.
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Angående personvern

Jeg kontaktet Faustynas foreldre før jeg publiserte denne andakten i Vårt Land og her på bloggen. Både for å få opplysningene riktig, og for å få deres tillatelse til å fortelle datterens historie og hennes navn. De svarte at jeg selvfølgelig fikk lov til det. Så da vet dere det :)

Se video om munk Robert på YouTube

I denne videoen får du høre munk Robert fortelle sin livshistorie. Her får du også høre hans egen beretning om mirakelet med lille Faustyna. Munk Robert var 84 år gammel da denne videoen ble spilt inn i 2016.

Se videoen "Et siste farvel med onkel Terry"

I denne videoen får du se mange bilder fra munk Roberts liv, og også videomateriale fra begravelsen. Sangen i denne vakre filmhilsenen til munk Robert er hentet fra filmen «The Hobbit». Den spilles idet Bilbo sier farvel til dvergene og vender hjem etter Femærerslaget. Her kan du lytte til den på Spotify: The Last Farewell av Clamavi de Profundis.

Fra munk Roberts rekviemmesse.
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Jeg ønsket sterkt å delta i munk Roberts begravelse, men måtte bli hjemme på grunn av sykdom. Jeg var imidlertid med i messen i ånden, i bønn/åndelig kommunion, og var veldig glad for å se disse bildene som Caroline Serck-Hanssen tok i begravelsen.
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Nå har jeg tilhørt Den katolske kirke i mer enn tolv år, men fortsatt blir jeg utrolig rørt av å se munkene, prestene og nonnene våre samlet. Det er bare noe så utrolig fint, solid og trosstyrkende over det synet - alle de fine folkene som har viet hele livet sitt til Jesus. Å se hele Kirken samlet på den måten - det er så nydelig. Når de i tillegg følger sin trofaste bror på hans siste reise, da er det ikke mulig å holde tårene tilbake. Tenk å få være så rikt velsignet! Som Lars Roar Langslet sa det: "Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen."

Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.

Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Biskop Bernt Eidsvig feiret rekviemmessen. Her kan du lese biskop Bernt Eidsvigs inspirerende preken (på katolsk.no).
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

På korset står det: "Munken kans Robert". Det er lokal dialekt, og betyr "Munken vår Robert".
Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Munken kans Robert. 23.01.1932 - 29.09.2020
Foto: Haavar Simon Nilsen

Les også:

• Biskop Bernt Eidsvigs preken ved rekviem for munk Robert (på katolsk.no)
• Nekrolog i Aftenposten om munk Robert (for abonnenter)
• Ettertanke | Båret av Kirkens tro (her på bloggen)
• Ettertanke | Og la ditt lys skinne for dem (her på bloggen) - "Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor trosstyrkende begravelser er. Aldri oppleves troen som så bærende og så direkte livsviktig som da. Aldri er jeg så tett på det evige liv som når jeg er tett på døden."

Martyrene i Nice | Må englene løpe dere i møte

"Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd." (Johannes' Åpenbaring 6,9)
Foto: Word on Fire

Denne bloggen er viet til Norges første martyr, Sankta Sunniva. Derfor er denne bloggposten viet til Frankrikes (så langt) siste martyrer  - i Nice.

Fader Jaques Hamel (86) ble drept 26. juli 2016 da han feiret morgenmessen i den katolske kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, en forstad til Rouen i Normandie, Frankrike. Han fikk strupen brutalt skåret over ved alteret, kirkens offersted, da to islamister bevæpnet med kniv tok seg inn i kirken under messen.

I dag kom nyheten om at en islamist fra Tunisia har knivdrept minst tre mennesker i Notre Dame-katedralen i Nice i Sør-Frankrike. To av de drepte skal ha blitt kuttet halsen over på: Kirketjeneren/sakristanen Vincent Loquès (54 år og tobarnsfar) og en 70 år gammel dame. Den tredje døde er Simone (44). Med fatale skader kom hun seg ut av kirken, til en kafé. I følge TV-kanalen BFM ba hun de som var til stede om at de skulle gi en beskjed til barna hennes: «Si til barna mine at jeg elsker dem».

In Paradisum

Hva kan man si til så demoniske, bestialske handlinger? Jeg vet ikke. Og når jeg ikke har ord søker jeg til kirken, til bønnen og til musikken. Denne gang: til In paradisum.

In paradisum er en antifon i den katolske rekviemmessen. Den blir sunget på et symbolsk kraftfullt tidspunkt i messen: når kroppen blir tatt ut av kirken. In paradisum fungerer dermed som en slags bryllupsprosesjonssang som synges når den troende bæres til sin forening med brudgommen, Jesus Kristus.

Både teksten og den gregorianske melodien er helt nydelig. Lytt til den her (teksten og oversettelsen finner du under videovinduet her):

https://www.youtube.com/watch?v=k8-CqtalXt0

Dette er kirkens bønn - min bønn - for martyrene i Nice.

In paradisum deducant te Angeli;

in tuo adventu suscipiant te martyres,

et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.

Chorus angelorum te suscipiat,

et cum Lazaro quondam paupere,

æternam habeas requiem.

I norsk oversettelse:

Må englene føre deg til paradiset, 
må martyrene komme deg i møte 
og føre deg til den hellige byen Jerusalem. 
Må englenes kor ta imot deg,
og sammen med den fattige Lasarus
må du ha evig hvile.

Reqiuemmessen er den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, full av fortrøstningsfulle tekster. Du kan lese mer om den her på bloggen: "Og la ditt lys skinne for dem" - og også her på katolsk.no.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2015

Ettertanke | Gud og de små armene

 «- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann. - Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.»
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Diakonissehjemmet julen 2019

«Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.» står det i Jes 59,1-4. Det fikk vi fysisk bevis for på korset, da armene til Jesus ble strekt ut så langt at de omfavnet og frelste hele verden.

Egentlig fikk vi bevis for det allerede 33 år før det, da Gud ble menneske i en så historisk hendelse at det delte hele vår verdenshistorie i to – i før og etter Kristi fødsel.

Har du hørt historien «De små armane» av Andreas Jacobsen? NRK Rogaland sender en opplesning av denne julehistorien hver julaften. Det er historien om «'u Johanna og 'an Broremann» og om julesangen «Her kommer dine arme små». Her skal du få en kortversjon.

«Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå?» spør Broremann. 
Johanna forklarer at «arme» ikke betyr armer, det betyr «fattige». Den forklaringen er imidlertid for dum til at lillebroren kan gå på med på den, så Johanna må finne opp sin egen forklaring.

«For mange hondre år siden, begjynd'u Johanna, hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barnet va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann.»

For at alle de som sleit på tunge ting skulle bli glade, kom det noen engler ned på jorda for å fortelle om det lille barnet i stallen. Englene fortalte til alle som de møtte at nå trengte de ikke å slite på tunge ting lenger. «Det litla badne sko greia med di tonge tingå.» De fleste bare lo av englene. Noen ble til og med sinte, særlig de menneskene som hadde store og sterke armer.

Så gikk englene rundt og vekket alle de små barna – alle de som hadde tynne og små armer – og sa at nå måtte de kle på seg og gå til Betlehem, for der, i en stall, var det et lite barn som ville hjelpe dem hvis de hadde tunge ting å slite på.

- Bare følg stjernen, sa englene.
- Og ikke vær redde, for vi flyr omkring i nærheten og passer på dere.

- Lær oss en sang først, sa barna.
- Det er lettere å gå når vi synger. Det er langt til Betlehem, og beina våre er like små som armene.

- Ja, dere skal få en sang, sa englene og smilte.
- Syng denne:

«Her kommer dine arme små,

o Jesus i din stall at gå.

Opplys enhver i sjel og sinn

at finne veien til dig inn.»

«- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. oktober 2020 da Jes 59,1-4 var dagens bibeltekst

"Han skal give sine Engle Befaling om dig, at de skulle bevare dig paa alle dine Veie." (Salme 91,11)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Diakonissehjemmet julen 2019

Etterord

De ti første årene jeg skrev andakter i Vårt Land hadde jeg alltid en adventsuke, ofte den siste før jul. I fjor hadde jeg ikke det, og ikke i år heller. Det er deilig å slippe det ekstra deadlinestresset rett før jul, men samtidig trist, for advent og jul er jo den fineste tiden på året å skrive andakter, synes jeg. Derfor sniker jeg inn en liten julehilsen her, i den siste andaktsuken min i Vårt Land i år. Jeg tenker at det faktum at Gud ble menneske er viktig å ha med seg hele året, ikke bare til jul.

Lyttetips:

• Her hos NRK Rogaland kan du lytte til historien De små armane av Andreas Jacobsen
• Her på Spotify kan du høre Det Norske Jentekor synge Her kommer dine arme små i et nydelig arrangement av Henning Sommerro.