Google Analytics

mandag 24. april 2017

Ettertanke | Kraft fra det høye

Legg merke til duen!
Foto: David Seibold/Flickr Creative Commons

Har du gått forbi en trafostasjon noen gang? 


Du vet, der høyspentmastene kommer ned fra høyfjellet og møter sivilisasjonen; der er det en transformatorstasjon der den elektriske spenningen overføres til et nytt spenningsnivå, et nivå som kraftnettet i byen kan tåle. 

Hele trafostasjonen står der og bare dirrer og durer. Det døgnkontinuerlige bzzz-et er så sterkt at du føler det i hver celle i kroppen.

Jeg tror det var omtrent slik disiplene hadde det i de dagene de måtte vente på pinsen. De tolv apostlene hadde møtt Jesus etter at han hadde overvunnet døden. De hadde verdens beste budskap som skulle ut. Ut og forvandle verden. Også måtte de bli i byen og bare vente. Og vente. Og vente. Vente på Guds timing. Vente på kraften fra det høye. Vente på at de siste ordene fra Jesus skulle bli virkelighet: «Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk 24,49)

Det er 50 dager fra Jesu oppstandelse og til pinsedag. Jeg ser for meg disiplene under oppladningen. Hører lyden av transformasjonen. Bzzz.

Til slutt hadde de tolv mottatt så mye kraft fra det høye at ingenting kunne stoppe dem. De ble fylt av Den Hellige Ånd som slo ut som ild over hodene deres pinsedag. «Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset der de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.» (Apg 2,2-4)

I dag vil jeg stille meg til lading i kraftfeltet fra det høye. Vente sammen med disiplene. Glede meg over påskedagen som ligger bak og pinsedagen som ligger foran. Bli en liten trafostasjon som mottar kraft fra det høye og sender den videre. Jeg vil be med Kirkens pinsenovene: 
«Kom, Hellige Ånd,
fyll dine troendes hjerter
og tenn i dem din kjærlighets ild. 
Send ut din Ånd og alt blir omskapt.
Herre, la din Ånd komme med kraft
og utøse sine gaver over oss.»
Bzzz.

Første gang publisert i Vårt Land 24. april 2017 da Luk 24,44-49 var dagens bibeltekst

Les også:

  • Ettertanke | Kom, Hellige Ånd - «Guds hellige, varsomme Ånd går bare inn der han blir invitert. Han er ikke en kraft som besetter deg og kontrollerer deg som et viljeløst redskap. Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.»
  • Ettertanke | Den Hellige Ånds fiolin - «Å være Guds fiolin er noe helt annet enn å spille fiolin for Gud,» sier karmelittmunken Wilfrid Stinissen.
FRIHET: Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den. Les hele ettertanken "Kom, Hellige Ånd" her.
Foto: izarbeltza/Flickr Creative Commons


lørdag 22. april 2017

Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

TRO ER TILLIT: Under sr. Faustinas bilde av Jesus henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen (i St. Paul kirke i Bergen)

 

I påskeoktaven - det vil si i uken fra påskedag til og med søndagen etter - er det mange som ber Den guddommelige barmhjertighets rosenkrans hver dag.


Denne fromheten har vi fått fra en polsk ordenskvinne, søster Faustina, som jeg skriver mer om i ettertanken under her. Den første søndagen etter påskedag heter faktisk "Den guddommelige barmhjertighets søndag" nettopp på grunn av sr. Faustina. 

Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

 

Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.


Den hellige Faustina Kowalska (1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.

Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig, bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i alt du står i.

Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred? Kjærlighet? Håp?

Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4)

Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)

Bønn

Jesus, du som elsker meg, 
jeg stoler på deg. 

Hjelp meg å overgi meg helt til deg, 
til din miskunn, kjærlighet og nåde. 

Barmhjertige Far, 
forbarm deg over oss og over hele verden.

Ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 8. juni 2012


Les også:


fredag 21. april 2017

Exsultet | Den store påskelovsangen

JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja!

"For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet."
Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt

Lammet  vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid i anledning den store dagen.


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014


I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II.


Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet. Her i Norge synger diakonene våre den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk. Jeg har ikke funnet opptak av Exsultet på norsk, men jeg fant en fin versjon av den på engelsk. Du kan lytte til den her:



Mens du lytter kan du for eksempel lese den norske offisielle oversettelsen (nedenfor her).

 

Påskelovsangen – Exsultet (lengre form)

 

I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.


Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.

Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!

Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]

(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.


Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,

fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.

For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.

Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen.

Natten skal lyse over min glede.
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,

renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.

Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.

Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.

Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.

I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,

som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.

Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no

tirsdag 18. april 2017

Åtte vanlige faktorer når ateister slutter å være ateister

C.S. Lewis ble tidlig ateist. Du kan lese om hans omvendelse til kristendommen i den selvbiografiske boken "Tatt av gleden" - "Surprised by Joy".


Jeg anbefaler varmt artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" både for ateister, tvilere og troende. For alle som tenker, rett og slett. 


Artikkelen er skrevet av Matt Nelson og er publisert på den anerkjente Word on Fire Blog, den katolske biskop Robert Barrons blogg.

Her er de åtte faktorene med en smakebit fra hver av dem:

1. Good literature and reasonable writing

"Reasonable atheists eventually become theists because they are reasonable; and furthermore, because they are honest."


2. "Experimentation" with prayer and the Word of God 

"The Word of God is living. It has power beyond human comprehension because it is “God-breathed.” God speaks to man in many ways; but especially through prayer and the reading of the inspired Scriptures. When curiosity (or even interest) of non-believers leads to experimentation with prayer or reading the Bible the results can be shocking, as many converts attest."

3. Historical study of the gospels 

"Lee Strobel, the former legal editor of the Chicago Tribune and author of the influential work, The Case For Christ, is a prime example of what happens when an honest atheist sets out to establish once and for all whether the claims of the Gospels are reliable or not."

4. Honest philosophical reasoning 

"Philosophy means “love of truth.” Philosophy is meant to lead one to truth; and it certainly will, if the philosopher is willing to honestly consider the arguments from both sides and follow the best arguments wherever they may lead." "Pope Leo XIII had written in the 1879 encyclical Aeterni Patris that for scientific types who follow only reason, after the grace of God, nothing is as likely to win them back to the faith as the wisdom of St. Thomas" (Thomas Aquinas, min anm.)

5. Reasonable believers 

"Consider the notable conversion of former atheist blogger, Jennifer Fulwiler. Her journey from atheism to agnosticism and—eventually—to Catholicism, was slow and gradual with many different points of impact. But encountering intelligent believers in God was a key chink in her atheist armor."

6. Modern advances and limitations in science

 "Antony Flew was one of the world’s most famous atheists of the 20th century. He debated William Lane Craig and others on the existence of God. But eventually his recognition of the profound order and complexity of the universe, and its apparent fine-tuning, was a decisive reason for the renowned atheist to change his mind about God’s existence."

7. Evidence for the resurrection

"Modern historical studies have left little doubt about what the best explanation is for the alleged postmortem appearances of the risen Jesus, the conversions of Paul and James, and the empty tomb: Jesus really was raised from the dead."

Og så min favoritt:

8. BEAUTY

"The great theologian, Hans Urs von Balthasar, wrote: “Beauty is the word that shall be our first. Beauty is the last thing which the thinking intellect dares to approach, since only it dances as an uncontained splendour around the double constellation of the true and the good and their inseparable
relation to one another.”

Father von Balthasar held strong to the notion that to lead non-believers to belief in God we must begin with the beautiful.

Dr. Peter Kreeft calls this the Argument from Aesthetic Experience. The Boston College philosopher testifies that he knows of several former atheists who came to a belief in God based on this argument.

In classic Kreeftian fashion, he puts forward the argument in the following way:
“There is the music of Johann Sebastian Bach.
Therefore there must be a God.
You either see this one or you don’t.”

Lyst til å lese mer? Les hele artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" her på Word on Fire Blog. 


"So often we forget about beauty!
Mankind thinks, feels, makes,
but is in such need today of beauty."
Pave Frans

Bildetekst og foto: Pavens Instagram-konto, @fransiscus


Det sanne, det vakre og det gode


Det er tre ting som trekker alle mennesker mot Gud: Det sanne, det vakre og det gode.


Artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" fokuserer mest på det intellektuelle, på sannhetsperspektivet. Det gjør den på en god måte, men artikkelforfatteren har visst ikke helt fått med at Gud også trekker til seg menneskene gjennom godhet/kjærlighet, ikke bare gjennom sannheten og litt skjønnhet.

Mennesker trekkes til Kirken og til den kristne tro - til Gud - gjennom både det sanne, det vakre og det gode. Noen tiltrekkes mer av det ene enn det andre. Artikkelforfatteren Matt Nelson har nok sannheten som sin hovedvei til tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alt han har og er. Den éne Kirken er for alle, derfor tiltrekker den seg alle slags mennesker på helt forskjellige måter. Her kan du lese mer om min vei inn i Den katolske kirke.

lørdag 15. april 2017

Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

Bildet er fra
en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).


Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang for to år siden da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

"FÓR NED TIL DØDSRIKET":
Jesus tramper på dødsrikets porter
og frelser Adam og Eva.
Ved Jesu side står helgener fra
det gamle og det nye testamentet:
Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
I bakgrunnen andre mennesker som
Jesus har frelst.
Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»



BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet
, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter,
bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.

Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

fredag 14. april 2017

Langfredag | Ave crux, spes unica

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor kirken. Jesus er død.

Dagen da Jesus dør. Langfredagsliturgien er symbolsterk og drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.


"Ave crux, spes unica." "Hill deg, kors, vårt eneste håp."

Denne dagen er alt fokus på Jesus, på Golgata, på hans offer på korset, på hans kjærlighet til oss. Under her ser du mange bilder fra dagens liturgi i kirken.


PÅ KNE: Jesus ligger begravet under alteret. Etter messen får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria (til venstre) sa det: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017


HYLLING AV KORSET er en fast del av langfredagsliturgien i alle katolske kirker over hele verden. Alle får komme frem og være fremme med Jesus på korset i noen sekunder. Noen kneler, noen bukker, mange kysser korset. Det er en overraskende sterk opplevelse. Plutselig står du ved korset "på ordentlig".

KØ FOR Å TILBE: Lang kø for å komme frem og hylle Jesus på korset.


Korsveien med barna

Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) hadde vi en egen korsvei for barna. På 14 små stoler hadde vi laget korsveiens fjorten "stasjoner". Ved hver stasjon minnes vi og mediterer over den tilsvarende hendelsen på Jesu lidelsesvandring frem til Golgata, slik evangeliet beskriver den (alt annet enn møtet med Veronika finner du igjen i Bibelen). Her kan du lese om korsveien på katolsk.no.

Her er bilder fra noen av barnas korsveistasjoner:

KORSVEIEN: Første stasjon. Pontius Pilatus dømmer Jesus til døden.

FJERDE STASJON: Jesus møter sin mor.

SJETTE STASJON: Veronica rekker Jesus svetteduken.

TIENDE STASJON: Jesus blir avkledt. Soldatene kaster terning om hvem som skal få klærne hans. Alle katolske kirker har korsveiens stasjoner på kirkeveggene. Det er nok enda mer virkningsfullt med den typen korsveistasjoner vi laget for barn - med konkrete ting å se på og ta på. Olavs favoritt var denne stasjonen, tiende stasjon der han fikk trille terningene om Jesu klær. Ingrids favoritt var åttende stasjon: "Jesus trøster Jerusalems kvinner". Der stod det en skål med vann slik at barna kunne lage tårer på kinnene sine.

TOLVTE STASJON: Jesus dør på korset.


TRETTENDE STASJON: Jesus tas ned av korset og blir lagt i sin mors fang. Fordelen med å ha en kunsthistoriker som søndagsskolelærer er at barna slipper å få en Jesus som er redusert til tegneseriefigur. I stedet får de bli kjent med Jesus gjennom verdenskjent kirkekunst. Herlig!

Nå ligger Jesus i graven. Påskeaften er den eneste dagen gjennom hele året da katolske kristne ikke mottar kommunionen/nattverden (med mindre man er i livsfare/døden nær, da får man den likevel).

Snart påskeaften

Påskeaften er dagen da Jesus vekker de døde. Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet her: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).

Les også her på bloggen:

  • Pergolesis Stabat Mater Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Langfredag | Å ære korset

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften.


Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013

"Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden." (Fra antifonen som synges under hyllingen av korset)


Jeg elsker langfredagsliturgien: Feiringen av Herrens lidelseshistorie.

Lidelseshistorien

Det begynner med Ordets liturgi der vi leser hele lidelseshistorien høyt – fra Judas svikter og til Jesus er lagt i graven (Joh 18,1-19,42).

Diakonen er fortellerstemmen, presten er stemmen til Jesus og en tekstleser leser alle de andre replikkene. Siden presten bare leser ordene som Jesus sier, legger jeg ekstra godt merke til det når Jesus sier noe. Det er som om jeg hører stemmen til Jesus snakke til meg - på norsk.

Alle står under evangelielesningen, men når Jesus ånder ut kneler alle ned i stillhet. Det er et sterkt øyeblikk.

Den universelle forbønn

Etter evangelielesningen og prekenen ber vi "Den universelle forbønn", en bønn som Kirken over hele verden ber for hele Kirken og for hele verden.

Vi ber ti forbønner, og hver eneste gang kneler vi ned, ber i stillhet og reiser oss igjen (ti ganger!). Vi ber for 1. den hellige Kirke, 2. for paven, 3. for dem som har ansvar i Kirken, 4. for katekumenene (dvs. de som går i trosopplæring mtp. å bli tatt opp i Kirken), 5. for de kristnes enhet, 6. for jødene, 7. for dem som ikke tror på Kristus, 8. for dem som ikke tror på Gud, 9. for statens myndigheter og 10. for dem som er i nød.

Jeg skal ikke sitere alle forbønnene (du kan lese alle her hvis du vil), men her er én av dem, som et eksempel på hvordan det fungerer:

Alle står. Diakonen sier: "La oss be for dem som ikke tror på Gud, at de ved oppriktig å søke det som er rett, kan nå frem til Ham."
Alle kneler og ber i stillhet.
Alle reiser seg.
Presten sier: "Allmektige, evige Gud, du har skapt alle mennesker til i lengsel å søke deg, så de først finner fred når de finner deg. Gi at ingen må støtes bort, men la alle få se din godhets tegn og dine troendes vitnesbyrd, og nå frem til gleden ved å bekjenne at du er den ene, sanne Gud og menneskehetens Far. Ved Kristus, vår Herre."
Alle svarer: "Amen"

Annen del: Tilbedelsen av korset

Etter Ordets liturgi følger den høytidelige hyllingen av korset. I begynnelsen er korset tildekket av et lilla slør, og diakonen bærer det i prosesjon gjennom hele kirken.

Korset løftes høyt opp tre ganger. Presten synger:
"Se, korsets tre,
på det hang verdens frelser."
Alle synger: "Kom, la oss tilbe ham."
Etter sangen legger alle seg på kne og tilber en liten stund i stillhet, mens korset holdes høyt løftet.

Korsene har vært tildekket i kirken i hele pasjonstiden, det vil si siden pasjonssøndag for tolv dager siden. Den første gangen løftes korset derfor helt tildekket. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm og den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Jeg vet ikke om det bare høres helt rart ut for deg som ikke har opplevd det, men jeg kan iallfall skrive under på at det er utrolig virkningsfullt når du selv er til stede. Jesus kommer mer og mer til deg, han kommer nærmere og nærmere deg for hver gang korset løftes og avdekkes. Det er en veldig spesiell opplevelse, og et godt eksempel på Guds "himmelske pedagogikk".


HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Takk for alt du har gjort for meg.

Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Korset hylles

Det neste som skjer kan kanskje høres rart og fremmed ut for dem som ikke har vært med på det. Vi går fram til korset én etter én. Dette tar lang tid, og alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang.

Noen protestanter vil kanskje spørre: "Hvordan kan dere gjøre det? Dere tilber jo en treplanke!" Nei, vi gjør ikke det. Har du noen gang spontant kysset et bilde av noen du er glad i og som du savner? Da dyrker du jo ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. Det er ikke krusifikset i seg selv som er det spesielle, men det hjelper meg - som er et åndelig og fysisk vesen - til å komme nærmere Frelseren som vandret omkring her på jorden i fysisk skikkelse. Det fysiske korset hjelper meg på en unik måte til å ha fokus på Jesus og på hva han har gjort for meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham. 

Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Denne stunden - både mens jeg venter og mens det er jeg som står der fremme - gjør at jeg lengter intenst etter å være der på Golgata hos Jesus. Jeg får en akutt fornemmelse av at det var for nettopp meg han døde. Derfor har jeg innsett at det er nytteløst å stoppe tårene. De triller av seg selv - i smerte, takknemlighet og glede. 


Tredje del: Kommunionen

På langfredag feires det aldri messe, bare langfredagsliturgi, derfor må presten ha sørget for å innvie nok hostier (nattverdsbrød) på torsdagen til at det er nok til hele menigheten for to dager (både skjærtorsdag og langfredag).

I kommunionen mottar vi Kristi legeme og blod. Nærmere enn det er det ikke mulig å komme Jesus før du dør (alternativt; før han kommer igjen i herlighet, hvis han kommer igjen før du dør).

På slutten av langfredagsliturgien tilbakeføres hostiene (Jesu legeme) til den lille hagen i kirken. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen og vente der i lengsel etter oppstandelsen.

Alle forlater kirken i stillhet etter å ha bøyd kne for korset.

GRAVHAGEN: På slutten av messen overføres de innviede hostiene (Jesu legeme) til graven i hagen. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen.(Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013)

Post Scriptum

For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke. Av den grunn var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. I stedet gikk man for den løsningen som messeboken åpner for "hvis det er så mange til stede at ikke alle kan komme fram enkeltvis": Da tar presten korset, løfter det opp og oppfordrer menigheten til å tilbe - uten at de kommer frem.

Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som forstod at det de så nå var the real thing. Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom". De gikk frem - de ventet og ventet tålmodig- fordi dette var noe de selv ville, for sin egen skyld og for Jesu skyld: "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:



  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.

  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

tirsdag 11. april 2017

Den hellige uke | Velkommen!

Palmesøndag i St. Olav domkirke 2017.


DEN HELLIGE UKE. Da er vi i gang, med flere messer i St. Olav menighet enn jeg har tid til å telle. Se, din konge kommer til deg - i en kirke nær deg denne påsken. Hjertelig velkommen!


Palmesøndag var den fulleste messen jeg noen gang har opplevd i St. Olav katolske domkirkemenighet. Selv om folk stod så tett som mulig, og selv om de stod langt innover midtgangene mellom hovedskipet og midtskipene, var det likevel mange som ikke kom innenfor døra. Mange ble stående ute på trappa. Det er alltid så spesielt og sterkt under kommunionen (nattverden); å se voksne menn knele der ute på gata for Jesus. Mektig!

Hvis du har lavt blodtrykk, dårlig rygg eller andre helseutfordringer er det lurt å være tidlig ute. Det er nemlig fullt mulig å få sitteplass. Og hvis du kommer sent: Ekstra hjertelig velkommen skal du være. Det er en helt spesiell opplevelse å feire utendørsmesse også :)


video

PALMESØNDAGSPROSESJONEN: Hele menigheten på beina og ut i Oslos gater.
Alle foto og video: Ragnhild H. Aadland Høen

HELLIGE GRENER: Slik ser palmesøndagsgreiner ut i Oslo anno 2017. Nok til alle! Noen familier lager palmekors av palmer selv, men når man skal utstyre en hel menighet med palmegreiner blir det dessverre for dyrt. Da "tager man det man haver". Altså det som måtte være å finne der man er. For øvrig er det faktisk gammel norsk, katolsk skikk å bruke seljekvister med gåsunger som palmegreiner. Jeg må bare finne ut hvor jeg finner seljetrær her i Oslo!

FULL MESSEPLAN: Klikk på bildet for å se messeplanen for den hellige uke i større, lesbar versjon. Uansett hvilket språk du snakker, vi har messen for deg :) Vet du ikke hvor din nærmeste katolske kirke er? Last ned appen Katolsk (gratis), eller gå hit til katolsk.no.


søndag 9. april 2017

Palmesøndag: Kongen kommer!


KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945 på Kongehusets hjemmeside. Husk å skru på lyden!
Foto: Skjermdump fra filmen på Kongehuset.no

Søndag 1. april 2007 inviterte pinsevennene i Sauland i Telemark til sin årlige påskekonsert. Dette året hadde de invitert meg til å til holde andakt, og under her kan du lese manuset. 


Det blir aldri det samme å lese en andakt som er skrevet for muntlig fremøring. Jeg skulle selvsagt helst ha skrevet en ny andakt bare for dere her på bloggen, uten spørsmål-svar-dialog og med et voksent språk. Dessverre har jeg ikke tid til det, så dere får ta teksten for det den er: En andakt laget for en blanding av små og store pinsevenner og deres både kirkevante og kirkefremmede slektninger og naboer. Jeg tror det skal være mat her for både store og små. Bare husk å legge inn noen tankepauser selv underveis.


Skjermdump fra kongehuset.no

 

Kongen kommer!


Andakt under påskekonsert i Sauland, Palmesøndag søndag 1. april 2007

Kongen kommer!

Tenk hvis det plutselig var noen som hadde ropt det her!

Det var det som skjedde i Jerusalem på palmesøndag for nesten 2000 år siden.

Er det noen som vet hvorfor folk ropte det? Fordi Jesus kom til byen! 

Det var sannsynligvis nesten tre millioner mennesker i Jerusalem den dagen, for de skulle nemlig feire påske. Det er nesten like mange mennesker som det er i hele Norge i dag, det, og når så mange mennesker er samlet på ett sted sprer ryktene seg veldig fort.

Og da tok det bare helt av for de som var i Jerusalem, for de ble så utrolig glade når de hørte at den nye kongen kom. Det hadde seg nemlig sånn at jødefolket hadde hatt vært styrt av utenlandske konger og keisere i flere hundre år. Men Gud hadde lovet at han skulle sende dem en ny konge, en god konge, en frelserkonge som skulle redde dem. De visste at den nye kongen skulle være i slekt med en annen god konge de hadde hatt for lenge siden; kong David. 

Den kongen som Gud hadde lovet at skulle komme ble kalt Messias. Og derfor gikk folk og ventet og ventet på at denne kongen, Messias, skulle komme. Og fikk de høre at han var kommet!

Tenk deg selv da, hvis du hadde ventet på at landet ditt skulle bli fritt i mange hundre år, og så plutselig får du høre at nå skjer det, nå kommer den nye kongen! 

Da hadde du blitt rimelig glad, tenker jeg. Omtrent som når Norge ble fritt etter krigen og alle stormet ut på gatene med de flaggene de kunne finne eller lage. Bare at i Jerusalem hadde de ikke flagg, så de brukte noe annet. Er det noen som vet hva de brukte? Palmegrener! De svaier akkurat like fint som flagg gjør.

Og folk visste ikke hva godt de skulle gjøre for kongen sin, for Jesus. De hadde jo ikke noen rød løper, så er det noen som vet hva de gjorde da? De tok av seg ytterklærne sine, kappene, og la dem på veien der Jesus skulle ri, også kuttet de av greiner av trærne og la det også på veien.

Og er det noen som vet hva folkemengden ropte da Jesus red forbi?
De ropte Hosianna!
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

”Hosianna” er ikke et norsk ord, det er hebraisk - og det er et rop om hjelp og frelse som en bare brukte når skulle be en konge eller Gud om hjelp. Med andre ord var det et litt høytidelig uttrykk, og det kunne være en måte å si ”Vær hilset!” til en konge på. 

Når folkene i byen ropte ”Hosianna, Davids sønn”, så betydde det at de skjønte at Jesus var Messias, frelserkongen som var i slekt med kong David. Nå tenkte jeg at vi skulle høre akkurat hvordan Matteus i Bibelen forteller at det hele gikk til:

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Da skal han straks sende dem med dere.»  Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg,
 ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!"
(Matt 21, 1-10) 

Israelsfolket gikk altså og ventet på at det skulle komme en konge som skulle befri dem. Jeg tror nok at mange så for seg at det skulle komme en staselig konge på en flott, høy hest og med mange soldater med våpen. For hvordan skulle han ellers kunne klare å befri dem fra de mektige romerne? Men det var ikke sånn Jesus kom. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig, men Jesus, han kom på en liten eselfole. Og i stedet for soldater med våpen kom Jesus sammen med glade mennesker med palmegrener. Det er fordi Jesus ikke var den krigerkongen folk trodde han skulle være. Nei, Jesus, han var og er fredskongen, fredsfyrsten.

Israelsfolket hadde rett og slett tenkt for smått og begrenset når de tolket det Gud hadde sagt, og forestilte seg hvordan Messias skulle være:


  • De trodde han skulle komme med makt og våpen, vinne over romerne og være konge over Israel.
  • Men Jesus, Messias, kom i stedet med fred og kjærlighet til alle mennesker.
  • Han var ikke kommet til jorden for å vinne over romerne og befri jødene fra romerne, men for å vinne over døden og befri menneskene fra dødens makt slik at vi kan leve evig sammen med Gud. At Jesus er både frelseren vår og kongen vår sier vi faktisk hver gang vi sier Jesus Kristus, for Kristus er det greske ordet for Messias, frelserkongen!
  • Jesus skulle ikke bare være konge for Israelsfolket, men for alle folkeslag i hele verden. Han skulle i det hele tatt redde og befri alle mennesker, ikke bare jødene.
  • Jesus er Gud, og Gud er sterkest i hele verden. Men i stedet for at Jesus drepte alle som er motstandere av Gud, så gjorde han det stikk motsatte. Han gav livet sitt - for å redde alle mennesker på jord, alle som vil tro på han.

Om en uke er det første påskedag, og på den dagen for nesten 2000 år siden stod Jesus opp igjen fra de døde. Derfor feirer vi påskedagen ennå, for da vant Jesus over de verste fiendene mennesket har, nemlig døden og synden, det som holder oss nede og ødelegger oss og gjør at vi ikke er frie. Og derfor feirer vi påsken som en fest, og er glade og synger lovsanger til Gud og takker Jesus for det han har gjort for oss; nemlig at han har vunnet over døden og gjort oss fri og gitt oss evig liv sånn at vi kan leve sammen med ham og ikke dø selv om vi dør. Alt dette vet vi helt sikkert at stemmer. Hvordan kan vi vite det? Jo, fordi det står i Guds Ord, i Bibelen.  

I 1. Tess. 5,10 står det rett ut: 
”Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham”. 

Og i Johannesevangeliset står det at Jesus sier: 
«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh. 11,25)

Folkene i Jerusalem hadde helt rett da de ropte ”kongen kommer”, for Jesus er helt konge! 

Han lever i dag og kommer fortsatt til oss hvis vi ber ham om det. Kongen kommer!


Da skal vi be:
Kjære Jesus

Takk for at du lever i dag, og for at du er her i dette rommet sammen med oss nå. 
Takk for at vi får leve livet vårt sammen med deg, både før og etter døden. 
Takk Gud for at du er så ufattelig glad i oss at du sendte din eneste sønn for å redde oss. 
Takk for at du vil gi oss evig liv sammen med deg! Takk for påsken!

Amen!

 

LES OGSÅ:

  • Palmesøndag: Den ensomme kongen: "Kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett."
  • Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et intervju med meg i Dagen, om blant annet katolske tradisjoner i Den stille uke