Google Analytics

fredag 13. september 2019

Intervjuer om reformasjonen

Foto: Agnete Brun


NLMs radiostasjon Radio Sørvest ringte og ville ha et intervju om reformasjonen. Det fikk de selvsagt.


Denne bloggposten gjorde jeg klar for publisering i april 2018, altså for halvannet år siden. Hvorfor den ikke ble publisert da, aner jeg ikke. Men her er den ihvertfall - i oppdatert versjon.

Radioserien "Luther - kjetter og kirkefader" er på i alt ni radioepisoder av 12-13 minutters varighet. Den protestantiske teologen og kirkehistorikeren Ingunn Breistein ved Ansgar Teologiske Høyskole er med i alle episodene. Mitt bidrag er med i første og siste episode. 
Den lutherske historiefortellingen om reformasjonen er (naturligvis) ikke slik jeg ville ha fortalt den, men dersom du ønsker å høre reformasjonshistorien slik Norsk Luthersk Misjonssambands radio forteller den, finner du alle episodene her, mellom 11. oktober og 10. november 2017: https://ptro.podbean.com/

"Martin Luther - Kjetter og kirkefader"
Foto: P Tro

En annen reformasjonsfortelling



Hvordan ser den norske reformasjonshistorien ut hvis man tar med alle kildene, og ikke bare dem som passer inn i den protestantiske seiersfortellingen? 


I det katolske årsskriftet SEGL 2017 kan du lese et dybdeintervju jeg har gjort med historikeren Henning Laugerud om moderne forskning på reformasjonen. (Jeg skal publisere selve intervjuet her på bloggen litt senere.)

Laugerud gav ut boken "Reformasjon uten folk" på St. Olav forlag i 2018. Tror du at du vet noe om reformasjonen? Da MÅ du lese "Reformasjon uten folk".

Follow the money

Det er alltid lurt å følge pengene, når du skal forstå hvorfor noe skjer. Ingunn Breistein (i radioserien nevnt over her) har rett i at penger hadde mye å si for at reformasjonen ble utløst.

Først og fremst handlet reformasjonen om at makthaverne - fyrster og konger - hadde stor egeninteresse i å bli lutheranere: De overtok (det vil si
stjal) alle Kirkens rikdommer og landeiendommer. I tillegg slapp de å ha Kirken som en brysom, konkurrerende maktfaktor i samfunnet.
Lutherdommen sørget for at Kirken ble totalt underlagt makthaveren, og de frie biskopene og prestene ble kongens embetsmenn.

I intervjuet i SEGL sier Henning Laugerud:
– I senmiddelalderen utviklet det seg noen misforståelser og misbruk av avlaten. Men vel så avgjørende for at vi fikk reformasjonen, var investiturstridenHvem skal styre Kirken? Paven eller keiseren? Fyrstene vil gjerne ha kontroll over Kirken, ikke minst over de store ressursene Kirken eide. 
- Når kongen konfiskerer kirkegodset, er det folkets gods han konfiskerer – gods de selv har gitt til Kirken. I tillegg fikk han store skatteinntekter som tidligere hadde tilfalt Kirken. Det er umulig å si at danskekongens motiv for reformasjonen var bare edle og religiøse. Han stjal alt Den katolske kirke eide. Uten det ranet hadde han ikke kunnet begå statskupp. Han hadde ikke klart å betale leiesoldatene, og han hadde ikke kunnet komme til kongsmakten.

- Kong Christian III stjal alt Den katolske kirke eide. Uten det ranet hadde han ikke kunnet begå statskupp. Han hadde ikke klart å betale leiesoldatene, og han hadde ikke kunnet komme til kongsmakten, sier historiker Henning Laugerud.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En blodig affære

Reformasjonen medførte ikke at folk ble frie til å tro etter sin samvittighet, det var det bare Martin Luther som ble. Alle andre måtte tro det som fyrsten/kongen bestemte at de skulle tro. 

Da reformasjonen ble påtvunget Norge, var befolkningen hundre prosent katolsk. Det var ingen interesse for eller tilslutning til reformasjonen her i landet før den ble innført med makt av danskekongen i 1536–1537.

Mange har en forestilling om at reformasjonen i Norge var en fredelig affære. Det var den faktisk ikke i det hele tatt. Den var også til tider en blodig affære.
- Da kong Christian IIIs leiesoldater seilte mot Trondheim voldtok og plyndret de seg fram i alle bygdene på Vestlandet. Det var også noe av grunnen til at erkebiskopen ikke gikk til åpen krig mot dem slik han kunne ha gjort. Han tok hensyn til brutaliteten til den protestantiske dansk-tyske hæren, som bestod av leiesoldater som hadde vært i krig i ti år, sier Laugerud.

Menneskeskapt katastrofe

Historiker Øystein Rian har kalt reformasjonen for «Den største menneskeskapte katastrofe i norsk historie». Rian er ikke katolikk, men ateist. Henning Laugerud kommenterer:
– Han har et poeng. For hva er det som skjer i reformasjonen? Jo, de kulturelle konsekvensene er radikale. Vi mister troen vår. Vi mister vår selvstendighet. Vi mister det norske språket som erstattes av dansk. Alle norske institusjoner hadde vært drevet av Kirken og blir borte. Sykehus, skoler og alle velferdsordninger blir utradert, og bare katedralskolene startes opp igjen.
- Et offentlig helsevesen – og etter hvert sykehus av noen betydning – ble etablert først fra slutten av 1700-tallet. Da Den katolske kirke igjen ble tillatt i Norge i 1843, er det etableringen av sykehus her i landet, drevet av katolske ordenssøstre, som står i fokus. Dette var kjærkomment fordi behovet var stort. Når for eksempel KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson og andre hevder at det er reformasjonen som har gitt oss velferdssamfunnet, tar hun feil. Reformasjonen hadde stikk motsatt effekt her i landet.


Kort oppsummert: Tror du at du vet noe om reformasjonen? LES BOKEN "Folk uten reformasjon" av Henning Laugerud. 


Boken er innkjøpt av Kulturrådet og er dermed å få tak i på biblioteker over hele Norge. Du kan også kjøpe den her hos St. Olav bokhandel, eller du kan bestille den hos din lokale bokhandler.
Foretrekker du e-bok? Ikke noe problem. Her får du kjøpt boken som e-bok hos St. Olav Forlag.



SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger


Fra Luther til Peter


Med det samme du er inne og lytter til Radio Sørvest: De har også gjort et lengre intervju med katolske Dag Øivind Østereng der han forteller om sin overgang til katolsk tro og forklarer hvorfor han valgte å skrive boken "Fra Luther til Peter" Få med deg det!


Dag Øivind Østereng var tidligere prest i Den norske kirke. I dag er han stipendiat og høgskolelektor ved NLA i Oslo.

I boken sin forklarer Østereng alt på en veldig forståelig måte. Historien hans vil være spesielt gjenkjennelig for alle som har bakgrunn fra det lavkirkelige Norge. Jeg leste ut hele boken hans fra en søndag til en onsdag - anbefales! Hvis du ikke har fem barn og full jobb leser du den nok ut på enda kortere tid ;)

Jeg siterer Kjell Arild Pollestads anbefaling av boken:
«Sogneprest Dag Øivind Østereng stod midt i Den norske kirke og trivdes i dens tjeneste. Han hadde ingen planer om å forlate den kirken han ble ordinert til prest i, men opplevde at den forlot ham. Mange prester gjorde den samme erfaringen. Hvor smertelig den var, både for troen og livet, er skildret i denne boken. Men dette er bare én av etappene i Dag Øivind Østerengs spennende trosvandring, som begynte i Norsk Luthersk Misjonssamband og førte ham til Den katolske kirke.
Hvert eneste skritt er belagt med rik teologisk refleksjon, og det i en provins av teologien som tradisjonelt har fått lite oppmerksomhet her lands, nemlig læren om kirken. Østereng har gått til Bibelen og bekjennelsen og gjort funn som rusker kraftig opp i tilvante tankemønstre. Dette er en viktig økumenisk bok, som alle reflekterende kristne vil ha utbytte av å lese, ikke minst vi katolikker.»

Eller for å sitere redaktør Tarjei Giljes bokanmeldelse i Dagen:
«Analysene er så presise og klare at Dag Øivind Østerengs bok er et must også for dem som ikke vil følge ham på veien fra Misjonssambandet til Rom» 

Her får du kjøpt boken "Fra Luther til Peter - en pilegrims bekjennelser" hos Efrem forlag.


Les også:

fredag 6. september 2019

Ren kjærlighet innpakket i A4-papir


Jepp, det blir ekstra høytid over fødselsdagen når du:


  • blir vekket av bursdagssangen og flagg 
  • forhåndsstemmer på KrF 💛 
  • får bursdagssangen som trestemt mannssang hos Norges Korforbund
  • får vakre blomster fra Villvin
  • får nydelige bursdagsgaver fra St. Olav katolske bokhandel 
  • og får fantastisk hyggelige bursdagshilsener fra så overveldende mange av de fine folkene jeg er så heldig å ha som Facebook-venner. Takk Gud! De er så gode - og så forskjellige! Jeg digger dem. For en flokk!

Den aller fineste gaven i dag fikk jeg fra Maria (5): En fin stein og et lite, hvitt skjell. Maria var så inderlig spent på hvordan jeg kom til å like gavene at det kilte i magen hennes. Hun hadde pakket inn presangene helt selv og var kry som en hane. Helt herlig. Og ubetalelig. Ren kjærlighet, innpakket i gul Post-It-lapp og A4-kopipapir ❤️

For å si det med Frans av Assisis solsang: «Takk, gode Gud, for alle ting» - men først og fremst: Takk, gode Gud, for de tingene som ikke er ting.



Bursdagsgaver fra St. Olav katolske bokhandel er de beste som kan kjøpes for penger - og de vakreste, både inni og utenpå ❤️


Med de aller beste gavene er de som er innpakket i ren kjærlighet, så klart. Ingenting slår dem.


Johannes (7) var veldig tydelig på at mamma måtte få den vakre, lille buketten, så da ble det både den 👆🏻 og den fine høstbuketten som Villvin komponerte til meg 👇🏻


Høst. Jeg er ikke klar for høst ennå, men gjør så godt jeg kan for å bli venn med den. Kjære september, vær snill med meg.


Glimt fra dagens kontorpult: Det var stas å få bursdagssangen som trestemt mannssang på jobb i dag - og i tillegg få bursdagsgave! Heia Norges Korforbund!

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den skjønneste lille buketten. Nesten like skjønn som han som gav den. Johannes har god smak, ingen tvil om det ❤️


søndag 1. september 2019

Takk, Anne Grete Preus

Hele denne uka har Anne Grete Preus (1957-2019) sunget for meg og dukket opp over alt i Facebook-feeden min. Hver dag har jeg oppdaget og fått noe nytt fra henne. Jeg er så takknemlig.



Spesielt takknemlig er jeg for at 
   Alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned 

og for at 
   Fryd ligger og venter på deg 
   rundt neste sving 

og for at 
   Av og til, av og til er en millimeter nok 
   lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok 

og ikke minst for at 
   Når elva blir for stri 
   og tar for mange bråe svinger 
   skulle jeg ønske Gud hadde 
   skapt meg med sommerfuglvinger 

Så ja. En stor takk.

Takk til Anne Grete! Takk til Gud som skapte henne, og takk til han som fikk meg til å oppdage henne.

Uforglemmelige øyeblikk

Anne Grete Preus er med på lydsporet fra noen av mine mest intenst lykkelige øyeblikk, da jeg var i første halvdelen av 20-årene. Det fine er at den fryden og den sårheten/stinget i sjelen ikke blir borte. Jeg kan fortsatt hente lys fra dem.

Hva skulle vi gjort uten de sterke minnene? (Har du forresten lest pater Erik Vardens nyeste bok? Den er fantastisk fin. Jeg sliter liksom med å finne ut hva jeg *ikke* skal streke under der. «The Shattering of Loneliness - on Christian Remembrance» heter den. Anbefales.)

Jesu kjærlighet

Jeg har visst i 20 år at Anne Grete Preus var en fantastisk poet og tekstforfatter, men jeg har ikke visst at hun også var en fantastisk fin forkynner. Vel, det burde egentlig ikke ha overrasket meg, så mye fint som hun har skrevet. Gode ting kommer alltid fra et godt hjerte.

SE dette klippet av henne med Hans Olav Brenner der hun synger «Fylt av min kjærlighet» - altså hennes gjendiktning av Bob Dylans «Make you feel my love» 👇🏻

Det er vel investerte 6,5 minutter av ditt liv. Anne Grete Preus har helt rett når hun sier: "Det er altså en sang som er en sånn velsignelse å synge, og jeg tror også å høre. En liten gave til deg."

Klikk på play og LYTT til henne når hun forteller om hvordan Dylans tekst handler om den guddommelige kjærligheten, og om Jesu kjærlighet til oss:




Jeg sier som Hans Olav Brenner her til slutt i videoen: Wow! 
Wow, wow, wow.

Her er noe av det hun sier i samtalen med Hans Olav Brenner i 2012 (transkribert av meg):
- Du må ikke misforstå denne helt uforbeholdsløse kjærlighetssangen. Den har et uttrykk som om den skulle være en romantisk kjærlighetssang, men det er nok en annen, litt mindre jordisk kjærlighet som her beskrives. Det er derfor jeg liker så godt å synge den. 
- Jeg mener den handler om Guds kjærlighet. Eller Jesu kjærlighet (sier hun med tykk stemme, min anm.). Rett og slett. At det er guddommelig kjærlighet, da. At "hvis du bare slapp meg til, kunne alle drømmene dine bli sanne". 
- Du vet, han (Bob Dylan, min anm.) skrev denne sangen da han var så gammel som jeg er nå, omtrent. Sånn litt ute i 50-årene. Han hadde tre skilsmisser bak seg. Den ene var ganske nylig. Også skriver du en kjærlighetssang som er så forbeholdsløs, som er så reservasjonsløs, at det fikk jeg ikke til å rime med at han hadde møtt noen, liksom, at det var bare romantisk. 
- I Dylans kjærlighetssanger er det ofte en annen dimensjon. Da kommer du inn i dette religiøse landskapet.
- Du håper mest at det handler om en sånn religiøs dimensjon? (spør Hans Olav Brenner)
- Jeg tenker at... det minner oss om at de to tingene kan forveksles. Det forteller oss mennesker noe veldig viktig. Ett av lagene i den teksten er at det å beskrive romantisk kjærlighet og guddommelig kjærlighet er ikke så lett å skille. Med andre ord sier den noe om hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi skal elske hverandre.
- Wow (sier Hans Olav Brenner).
Se videoen her: https://youtu.be/6HzUixFD-Ws

Har du sett videoen og føler deg litt... helere, på en måte?

Mye av musikken hennes har den effekten. Den lindrer, helbreder, eller som Per Sivle beskriver det i «Den fyrste song» - den «heilar». Gjør hel.
«Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar.
Eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som allting heilar.»

Foto: Jørn Veberg/NRK, pressefoto fra annegretepreus.no

I kirken på langfredag

Anne Grete Preus beskyttet privatlivet sitt godt. Privalivet hennes var rett og slett privat. Men det å gå i kirken er en offentlig handling, derfor er det ingen hemmelighet at hun pleide å gå i Uranienborg kirke. Hun var der alltid på langfredag. Dagen da det ikke er noen musikk i kirken. Dagen da Jesus ofrer alt. Dagen da han gir seg helt til deg, og den guddommelige kjærligheten er så sterk at den er til å ta og føle på. Den dagen gikk hun.

Kombinasjonen av vitnesbyrdet hennes om Jesu kjærlighet (på NRK hos Hans Olav Brenner) og det faktum at hun gikk til gudstjeneste langfredager - det sier oss mye. Om hvorfor det skimret av musikken hennes. Om hennes skjulte liv. Om hjertet hennes. Om hvorfor det var så mye lys i henne.

Hanne Krogh sier om henne til VG: "Rockens dronning! Røff, direkte og kompromissløs. Samtidig hadde hun en poetisk og sårbar sjel. Jeg glemmer aldri hvor engstelig hun var da hun skulle innlemmes i Rockheim Hall of Fame i 2013. Det å skulle bli hyllet offentlig var langt utenfor hennes komfortsone."

Det er kanskje det jeg elsker så høyt med henne: 
At hun var så tøff og kompromissløs. Det hun formidlet skulle være sant
Og det at hun samtidig var så følsom. 

Den der uforbeholdne kjærligheten til det som er sant - kombinert med et hjerte som ikke er hardt - den kombinasjonen er uimotståelig. Da kan du lage kunst som er ekte. Da kan du nå inn til mange. "Cor ad cor loquitur" som kardinal John Henry Newman sa det i sitt motto. "Hjerte taler til hjerte."

Anne Grete Preus og St. Sunniva skolekor synger "Når himmelen faller ned" på Frognerseteren under TV-programmet Kvelden før kvelden, 23. desember 2017.
Foto: Skjermdump fra nrk.no, 23.12.2017

Når himmelen faller ned

Lille julaften 2017 sang St. Sunniva skolekor "Når himmelen faller ned" sammen med Anne Grete Preus under Norges mest sette tv-program: Kvelden før kvelden på NRK 1. Jeg trodde jeg hadde delt det på bloggen her før, men det har jeg faktisk ikke. Så dermed, her har du en lenke direkte til den sangen: https://tv.nrk.no/serie/kvelden-foer-kvelden/2017/MUHU08000017/#t=1t43m48s

HØR på det pianoarrangementet! Og de strykerne! Arrangementet er i seg selv nok til å bli lykkelig av. Deretter kommer den gode stemmen og det gode blikket til Anne Grete Preus, og fryden er fullkommen.
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Sunniva (til venstre) synger i St. Sunniva skolekor. Det var stor stas å få synge på TV sammen med selveste hun som har laget "Når himmelen faller ned".

Foto: Skjermdump fra nrk.no


Alt det som skinner

"Legg merke til det som skimrer". Det er et godt tips både når du skal lese Bibelen, og når du skal... vel, leve.

Og mange av Anne Grete Preus sine sanger, de skimrer det av. De har dette overjordiske, himmelske skinnet. Gjenskinnet av Guds godhet. Av underet. Det blir ikke minst synlig i den nyeste julesangen hennes, "Alt det som skinner", som du kan se og høre henne synge her på Lindmo:




Her er de første linjene av "Alt det som skinner":
Det skinte av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinte av barnet som kom hit med håpet
Om å forbinde himmel og jord
Og her er refrenget:
«Alt det som skinner er ledd i en lenke,
liv etter liv, ord etter ord.
For alt det vi er,
for alt vi har hatt
skinner som stjerner en Betlehemsnatt.
» 
Du kan lese hele teksten her på annegretepreus.no. Og hvis du har Spotify, kan du legge sangen til i en av spillelistene dine ved å klikke her.

Uro og ro

Alt det som skinner er på mange måter en typisk Anne Grete Preus-sang. Jeg synes det sies godt i biografien som ligger på annegretepreus.no:
"Anne Grete Preus synger sant om livet i alle dets fasetter, om fryd, kjærlighet og håp, om sorg, ensomhet og tvil. Alt det som skinner, hennes nye sang som slippes i forbindelse med den kommende høytiden, åpner med scenen fra Betlehem og barnet som kommer med håp om å forbinde himmel og jord. Sangen skildrer videre kvinnen på hjørnet som fryser, gutten som lengter etter en spesiell gave, mannen som vandrer alene og lengter etter høytiden.
«Alt det som skinner er ledd i en lenke, liv etter liv, ord etter ord. For alt det vi er, for alt vi har hatt skinner som stjerner en Betlehemsnatt.»
Gjennom skildringen av ensomhet, sorg og lengsel skinner samtidig gleden og fellesskapet og formidler høytidens budskap om kjærlighet og forsoning.
Sangen bærer i seg en vakker påminnelse om at vi mennesker står i en sammenheng og en tradisjon som nettopp høytiden tydeliggjør. Kontrasten mellom roen og uroen i sangen berører når den ytre freden ikke harmonerer med det indre livet, som også i høytiden kan være fullt av lengsel, sorg og tap.

I denne sangen kjenner vi igjen bilder, ideer og temaer som går igjen i mange av sangene til Preus; følelsen av å stå utenfor, ensomheten og lengselen etter tilknytning. Samtidig skinner omsorgen og viljen til å synliggjøre andre mennesker gjennom den. Hjertebank. Og sjelefred. Tekstene ligger og dirrer nettopp i dette spenningsfeltet mellom hjertebankens energi, uro og begjær, og sjelefredens ro og innsikt. 
Denne balansen gjenspeiles i symbolikk, idegrunnlag og i musikklinjer, hvor passasjer med energi og kraft spiller opp mot sentrale punkt i tekstene og avløses av rolig og dempet toneføring som understreker kjernen i tekstene. Spørsmålene lodder dypt og kretser rundt det universelle og tidløse."

Et blikk som er helt til stede

Herlighet så vakre ting hun skrev. Her er en utrolig bra tekst/sang av henne som jeg oppdaget først denne uken. Den heter «En kollisjon er også et møte». Jeg siterer starten av sangen, resten kan du lese her.

Når noen ser på meg
Med et blikk som er helt til stede

Er det som regel en
Som nettopp har kjent seg
Skikkelig langt nede

Svik, sorg, sykdom og ruin
Er visst den beste medisin
For å kjenne på suget i magen
Være sann,
ta livet i kragen


Alltid freidig når du går

Vil du at Anne Grete Preus skal synge enda litt mer håp inn i deg? Da kan du lytte til henne synge "Alltid freidig når du går" under 22. juli-minnegudstjenesten i Oslo Domkirke 22. juli 2013. "Kjemp for alt som du har kjært, dø om så det gjelder. Da er livet ei så svært, døden ikke heller."



Anne Grete Preus for kor

Visste du at noen av låtene til Anne Grete Preus er arrangert og utgitt for kor? Både “Når himmelen faller ned” og “Vær hos meg” har veldig fine arrangement som er gode å synge, lette å øve inn, og fleksible med tanke på akkompagnement. Arrangementene er laget av dyktige Tove Kragset (som jeg i sin tid sang i studentkoret Crux med, under ledelse av Atle Halstensen), og de finnes i tre varianter: For mannskor, kvinner/like stemmer og blanda kor.

Klikk på videoruten og lytt til “Når himmelen faller ned”, snøfnugglett sunget av Asker Bel Canto 👇🏻 Kanskje noe å tenke på til årets julekonsert for deg som er så heldig å synge i kor?




Anne Grete Preus, tusen takk for alt du gav. Jeg kommer til å fortsette med å lytte til deg, og synge musikken du gav oss. TAKK. Takk for at du gav oss deg.


Les også:

Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten: Det at den romantiske kjærligheten og den guddommelige kjærligheten ligger tett på hverandre, er noe som Anne Grete Preus ikke er den første til å observere. Her er en tekst om det, og om rastløshet og utilfredshet. Om det at hjertet vårt har helt rett: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt.

fredag 30. august 2019

Gode, gamle sabbaten | Den hvite kaninen i hatten

Foto: Anne Marit Riste

Jeg kom over denne nydelige "starte opp igjen etter ferien"-teksten som jeg gjerne vil dele med deg. Den hjalp iallfall meg til å få troen på at det går an å overleve denne travle høsten som ligger foran. Kanskje hjelper den deg også? Det handler om Annerledesdagen, hviledagen, et sted du kan hente kraft og hente deg inn igjen.


Tusen takk til Anne Marit Riste for at jeg får publisere både bildet og teksten hennes her. 

ANNLEISDAGEN


Mange av oss har nettopp hatt ferie. No er det ikkje alltid at feriar blir akkurat slik vi håpar på. Men likevel ser vi på feriar som eit gode. Vi treng det, det kjenner vi veldig godt. Før ferien, så gler vi oss. Og etter ferien, så kjenner vi at ferien gjorde oss godt. Som oftast.

Kanskje ser vi også på kvardagen med nye augo, etter eit slikt avbrekk. Ein ferie gir oss litt avstand til det daglige. Og den avstanden gjer at vi ser livet og arbeidet og kvardagen litt klarare.

Det er litt som når vi betraktar eit stort bilde: For at vi skal sjå eit stort bilde skikkeleg, så treng vi litt avstand. Står vi for nær, så ser vi det ikkje ordentleg. Men om vi tek nokre skritt tilbake, så trer det fram for oss, på ein heilt annan måte. Slik kan det også vere å ha ferie. Ferien gir oss den nødvendige avstanden til det daglige.

Mange av oss blir litt fortvila no på seinsommaren, når vi er ferdige med ferien og ser framover. Vi tenkjer på kor mange månader som ligg framfor oss, før neste mulegheit for å få ein pause. Ein kan bli motlaus av mindre…

Men akkurat då er det at Gud trekker den store kvite kaninen ut av hatten og seier: «Taaraaa! Sjå her! Her er den store, gode overraskelsen: Kvar sjuande dag, heile denne lange hausten, er ein annleisdag. Ja, ikkje berre i haust, men så lenge du lever.»


Gode, gamle sabbaten. Den som er til for mennesket si skuld, og ikkje motsatt. Den gode annleisdagen. Som ikkje handlar om plikt og tvang og krav. Men som er ei gåve, ei mulegheit, ein invitasjon. Kvar sjuande dag gir oss ei mulegheit til å koble av, hente oss inn. Med korte og jevne mellomrom kjem denne annleisdagen. Gir oss mulegheit til kvile og rekreasjon og fellesskap. Og til å ta desse nødvendige skritta tilbake, så vi ser eit større bilde.

Å vere menneske er ikkje å vere slave. Å vere menneske er å vere fri og å høyre til. Om du tek turen til kyrkja denne helga får du høyre ord om dette. I denne ramma er det også vi best kan forstå kviledagen. Den gode annleisdagen. Den som er til for mennesket si skuld, for fellesskapet si skuld – ja, for livet si skuld.

Denne teksten ble først publisert i avisa Nordre 22. august 2019. Hvis du vil lese mer av Anne Marit Riste, finner du henne i den samme Ettertanke-spalten i Vårt Land som jeg har skrevet i siden 2008. Hennes neste uke på trykk i Vårt Land er 21.-26. oktober. (Mens min neste uke i Vårt Land er 4.-9. november.)


Les også: Å skape pusterom | Rom for hellige øyeblikk

"Heldigvis har hver eneste uke en egen pustedag. Også kjent som hviledagen, annerledesdagen, søndag, Herrens dag. Dagen du har fri, sånn at du kan få hvile og rekreasjon ("gjen-skapelse"), og sånn at du kan sette av tid sammen med Skaperen, han som gjenskaper deg. Søndagsmessen i kirken er pulsslaget i uken.
Men det går jo ikke an å gå de andre seks dagene og knapt få puste. Så: hvordan skape pusterom i hverdagen?" Det kan du lese mer om her.

lørdag 24. august 2019

Ettertanke | Alle kan bli en helgen

«Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg».
Mark Hart, katolsk forkynner og forfatter 

Foto: Catholic Link

Har du planer om å komme til Himmelen? Da kommer du før eller siden til å bli en av de helliggjorte – det vil si en helgen. Alle i Himmelen er det.


Alle mennesker er kalt til å la Gud gjøre dem hellige. Og her er de sjokkerende nyhetene: Hvis du bruker din frie vilje til å gi Gud frie hender, kan han faktisk få det til allerede her på jorden.

Synes du den tanken er absurd? Deg, liksom?

Ta to av mine helter, Paulus og Olav Haraldsson. Før Paulus ble en kristen, drepte han mennesker bare fordi de var kristne. Og Hellig Olav? Ah, hvor skal man begynne?

Her er mitt favoritt-triks når kampen er hard, nederlagene står i kø, og oppgaven med å la Gud gjøre meg til en helgen er så latterlig, smertefull og absurd at jeg vil ikke: Da tenker jeg på Hellig Olav. «Når Gud kunne lage en helgen ut av en viking, det være håp for meg også.»

Poenget er at uansett hvem du er, uansett hvilken fortid du har, kan du fortsatt bli en helgen. Det vil si: Du kan bli den personen Gud skapte deg til å være. Hel. Helliggjort. Gjenskapt i Guds bilde.

«Helgeners fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet, men deri at de lar nåden seire i sitt liv.» skriver pater Olav Müller. Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde.

Har du krigssår fra synd? Ikke bli liggende på slagmarken. Gå til legen (altså: gå til skriftemål), få nåde og helbredelse og ta opp igjen kampen. Ikke gi opp. Strid troens gode strid!

Til oppmuntring for alle stridende – her er min personlige topp 10-liste med inspirerende sitater:


«Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg». (Mark Hart)

«Alle helgener har en fortid, og alle syndere har en fremtid.» (Oscar Wilde)

«Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.» (Den hellige Josemaria Escriva)

«Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss.» (Den hellige pave Johannes Paul II)

«La ingen sørge over at han har falt igjen og igjen, for tilgivelsen har stått opp igjen fra graven.» (Den hellige Johannes Krysostomos)

«Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

«Vær ikke redd for å bli det nye årtusenets helgener!» (Den hellige pave Johannes Paul II)

«Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (Den hellige Frans av Sales)

«Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Be til enhver tid, i Ånden!» (Ef 6,10 f)

«Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sefanja 3,17)

Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 24. august 2019, da Rom 6,14-23 var dagens bibeltekst


Oversettelse

Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse. De andre sitatene er oversatt fra engelsk av meg. Noe vil alltid gå tapt i oversettelser, derfor finner du originalsitatene under her. Dessuten får du noen fine bonussitater med på kjøpet. Nederst, etter alle bildene, finner du tips til andre bloggposter som handler om dette temaet: Helliggjørelsen.


"Every saint has a past
and every sinner has a future."


"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."
St John Chrysostom

Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land 

"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."

St. Josemaria Escriva

Foto: The Culture Project på Instagram 

"Confession is a place of victory."
Father Mike Schmitz (les ham si mer om dette her)

"We are not the sum of our weaknesses and failures.We are the sum of the Father's love for us."
Den hellige pave Johannes Paul II
"Do not be afraid to be the saints of the new millennium!"
Den hellige Johannes Paul II


"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."
Pave Frans

"Become who you are."
Den hellige Johannes Paul II


"The Lord delights in every little step you take."

"He restores my soul."
Salme 23,3
Foto: Chickadee Art, Pinterest 

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."
Den hellige Richard av Chichester (1197-1253)


Les også:

"Alle er kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett. Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg." Les mer her.

"Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg. Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje." Les mer her.

"Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det." Les mer her.

”Our rigid plans can lead us to resist God’s shaping the “clay “of our lives, but Jesus wants us to surrender and let Him mold us into the greatness He desires, a life so wonderful we could never conceive it on our own.” Les mer her.

Les om 15 kvinner og troshelter som kommer til å inspirere deg. Klikk her for å bli inspirert.

"Det er det kristen vekst går ut på: Helliggjørelse. At «Jesus skal vokse i meg, jeg skal avta». Og det er faktisk litt lettere å få til hvis jeg ikke er oppblåst og full av meg selv, men i stedet holdes naturlig på et passelig ydmykhetsnivå. Da blir det rett og slette bedre plass til Gud i meg og i livet mitt. Erfaringen viser at jeg inntar mer åndelig næring når jeg er sulten enn når livet går lett og jeg er mett." Les hele foredraget her.

tirsdag 20. august 2019

Ettertanke | Han tømte Burgund for unge riddere

I Trøndelag grunnlegges Munkeby Mariakloster av cisterciensernes moderhus Cîteaux i Frankrike - som det første i verden siden 1400-tallet! Reglene krever at man må være seks munker før man kan bygge et selvstendig kloster. Finansieringen er på plass, og det samme er fire munker. Bygningen du ser på bildet skal bli klosterets gjestehus. Foreløpig tjener det som både gjestehus og midlertidig kloster for munkene.
Foto: Munkeby Mariakloster ©

I dag, 20. august, er det minnedagen til den hellige Bernhard av Clairvaux – født på familiens slott i Burgund i Frankrike rundt år 1090. Som 22-åring bestemte den begavede adelsmannen seg for å tre inn i et nedleggingstruet kloster i Cîteaux (latin: Cistercium). 


Munkeby Mariakloster har en relikvie av
St. Robert av Molesmes (1027-1110)
som var en av grunnleggerne av Citeaux.
Det er veldig spesielt å få komme
så tett på en hellig fortid.
Ben som er 1000 år gamle,
hellige ben,
hvor ofte ser du det?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Klosteret skulle snart bli hovedsete for den nye, viktige cistercienserordenen. Bernhard overtalte så mange av vennene og slektningene sine til å tre inn i klosteret sammen med ham at området nærmest ble tømt for unge riddere.

I samlet tropp vendte de 32 yrkesmilitære adelsmennene ryggen til verden og rikdommen, og valgte i stedet et liv i uavbrutt tilbedelse og radikal fattigdom. De tok Jesus på ordet: “Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” (Luk 16,13) Bernhard og hans eks-rike venner satte ikke noe foran kjærligheten til Jesus. De søkte Gud fremfor alt.

Allerede tre år senere grunnla Bernhard (nå 25 år) et kloster i Clairvaux som raskt ble for lite. Det fikk hele 68 datterklostre. Bernhard restaurerte ordensregelen, og regnes som cisterciensernes «andre grunnlegger». Han ble snart både pavers og fyrsters rådgiver.

Mange undre skjedde gjennom Bernhard. Hans mystiske skrifter formet tidsalderens mystikk, og han skrev flere lærde verk som senere ga ham den sjeldne tittelen kirkelærer.

Like utenfor Trondheim følger Bernhards etterkommere cisterciensernes kall den dag i dag. De utfører “Opus Dei”, “Guds arbeid”: De lovpriser Gud og ber for verden. Bli med og be for cisterciensernonnene på Tautra og cisterciensermunkene på Munkeby i dag, at de skal bli til rik velsignelse for Kirken, for Norge og verden.

Be spesielt om at unge mennesker skal våge å være like modige som St. Bernhard av Clairvaux, og svare JA når Jesus kaller dem til å leve klosterlivet: Søke Gud fremfor alt, tilbe Herren og be for verden.

Gud kan gjøre store ting gjennom ALLE som gir seg helt til ham - også i 2019!


Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som ble publisert i avisen Vårt Land 20. august 2011. Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 20. august 2012, men ble oppdatert 20. august i 2013 og 2019.





Bli med til Hovedøya 1197

I den vakre boken "En dag i Herrens fotgårder" fotfølger du cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197.


Her slutter jeg meg til forlagets omtale av boken:
Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene som holdt til her? Hvordan fylte de døgnets timer? Hvorfor gikk de i kirken midt på natten, – og hva gjorde de der så lenge hver dag? Hvilke regler skulle de følge resten av døgnet, – hvordan brukte de alle rommene i klosteret? Hva spiste de, hva levde de av? Når og hvorfor forsvant de fra øya midt i Oslofjorden?

I denne boken fotfølger vi cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197. De er blant de middelaldermenneskene vi vet mye om, for klosterordenen har finpusset detaljerte forskrifter for alle sider ved sitt liv. Når vi oppsøker dem, er cistercienserordenen en av middelalderens store suksess­historier. Den første kommuni­teten ble grunnlagt for bare tre genera­sjoner siden i det som senere fikk navnet Frankrike, og ordenen har spredt seg som ild i tørt gress over hele Europa – og også til Hovedøya, som nå er på høyden av sin tiltrekning og innflytelse. For om disse munkene har hodet i himmelen, er bena solid plantet på bakken.

Karl Gervin er forfatter og foredragsholder, kjenner av cisterciensisk historie og spiritu­alitet og seniorprest i Den norske kirke.



Radioreportasje fra Munkeby


I serien MUSEUM sendte NRK P2 i januar 2012 et fint program om Munkeby Mariakloster.


Her møter du de fire brødrene og får høre om hvordan de lever og om røttene tilbake til ordenens middelalderkloster i Munkeby.

Hør på radiosendingen her!





Lære mer?


Vil du lese mer om cisterciensernes historie i Norge?


Cistercienserne spredte seg som ild i tørt gress utover på 1100-tallet og fikk fem klostre i Norge: Hovedøya ved Oslo, Lyse og Nonneseter utenfor Bergen, og Munkeby og Tautra i Trøndelag.

Hvis du vil lese mer om klostrene, anbefaler jeg varmt den fascinerende boken "Klostrene ved verdens ende" av idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

"Ei bok så gjennomarbeidet at lesningen oppleves som en åndelig renselse. [...] Gervin er en helt sjelden historisk pedagog." (Sitat fra Cathrine Krøgers bokanmeldelse i Dagbladet)




Les også:


lørdag 17. august 2019

Ettertanke | Å fryde seg over loven

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg tror ikke det er så altfor ofte du gjør det, så i dag synes jeg du skal sette deg dette som mål: Fryd deg over Guds lov. 


Ikke nøy deg med å være mildt begeistret eller mildt sagt ubegeistret. Jobb for å gjøre salmistens ord til dine egne: «Jeg fryder meg over din lov.» (Sal 119,174)

Vet du ikke helt hvordan du skal finne fryden? Start med å be: «Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!» (Sal 119,18) Hvis du deretter leser alle de 176 versene av Salme 119 i Bibelen, skal jeg love deg at du blir inspirert. Det er høst. Kanskje har du bedre tid enn vanlig. Det er bare å sette i gang!

Når du har kommet om lag halvveis, i vers 105, vil du dumpe over et av de mest siterte versene i Bibelen. Det verset er en slags oppsummering av hva hele Salme 119 går ut på: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.»

Guds lov gir lys inn i livet mitt. Den hjelper meg til å se: Se hva som er godt og hva jeg bør velge. Se hva som er galt og hvor jeg ikke bør gå. 


Den viser meg veien til et fullkomment hjerte og til en udelt kjærlighet til Gud. Den viser meg veien til livet. Derfor lovpriser den unge salmisten Gud ved å lovprise Guds lov.

«Hvordan holder den unge stien sin ren?
Ved å ta vare på dine ord.

Dine lovbud viser meg vei,
de gir like stor glede som all rikdom.

Jeg vil grunne på dine påbud,
feste blikket på dine stier.»
(vers 12 ff.)

«Din rettferd er alltid rett,
din lov er sannhet.» (vers 142)

«Jeg viker ikke fra dine lover,
for du veileder meg.
Jeg får innsikt av dine påbud» (vers 102 f.)

Det er langt fra vers 1 til vers 176, men ta deg tid til å sammenligne dem likevel. Slik starter nemlig salme 119: «Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger Herrens lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.» (vers 1-2) 

Og slik slutter salmen: «Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.» (vers 176) 

Midt i det spranget – midt mellom å søke Gud av hele sitt hjerte og å gå seg helt bort – er det plass til å leve et helt liv, i lyset fra Guds nåde.


Guds lov gir lys inn i livet. Alt du trenger å gjøre for å få lyset inn, er å åpne deg opp for Gud. Be og åpne deg for Guds ord. Les mye i Bibelen, rett og slett. Fordi: «Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.» (Vers 130)

Les salme 119 i dag, og be om at akkurat det skal skje: At Guds Ord skal åpne seg for deg og gi lys inn i livet ditt. Da lover jeg at fryden over Guds lov kommer helt av seg selv.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 24. juli 2017 da Sal 119,169-176 var dagens bibeltekst


Les også disse ettertankene om Bibelen, Guds Ord:

  • Ettertanke | Himmelsk matematikk: "Vi har lett for å behandle Bibelen som om den er laget for å passe inn i systemer. Som om Bibelen var konstruert for å skaffe oss den store Oversikten, bestående av noen perfekte, lukkede, teologiske systemer – modellene som forklarer alt. Slik at vi har full kontroll og kan dette her med Gud, liksom. Men Bibelen er jo ikke en sånn bok, og Gud kan ikke settes på formel. Hvis Bibelen er laget for å få alle regnestykker til å gå opp, og alle puslespillbiter til å falle perfekt på plass – da har noen gjort en elendig jobb. Bibelen skal ikke først og fremst forklare. Den skal forvandle. Oss."
  • Ettertanke | Deus semper major: "Den hellige skrift er ikke primært en doktrinebok. Den er ikke skrevet for å forklare deg alt, for Gud er alltid større enn noe du kan forstå. «Deus semper major», som kirkefedrene sa – «Gud er alltid større».  Kristendommen er ikke en tørr byråkratisk greie av typen: «Vær så god, her er skjemaet og prinsippene, bare les gjennom og signer, så er du frelst.»"

onsdag 14. august 2019

Ei heller månen om natten



«Solen skal ikke skade deg om dagen, 
heller ikke månen om natten. 

Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv. 

Herren skal bevare din utgang og din inngang 
fra nå og til evig tid.» 

(Salmenes bok 121,6-8)


Jeg ble minnet på Salme 121 da jeg var på hjem i går kveld - da månen plutselig dukket opp mellom nabohusene og lyste så sterkt. «Ei heller månen om natten».


Kjærlighetstegn

Sammen med husene og trærne danner bladverket en hjerteformet himmel. Det så jeg først etterpå. Det er ofte sånn, at det er først når jeg snur meg og ser tilbake at jeg ser at Guds kjærlighet var der.


«Se, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.

Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.»

(Salmenes bok 121,4-5)


«Ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!»

(Fra salmen «Deg å få skode»)

Les hele Salme 121 i Bibelen her.

torsdag 8. august 2019

Hva er bønn? | Sitater om bønn

Foto: Skjermdump fra EWTN

Hva er kristen bønn? "Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre", svarer Pave Frans i en tale der han reflekterer rundt bønnen "Fader Vår".


Her er et utdrag fra pavens tale:
«Jesus gir ikke en abstrakt definisjon av bønn. Heller ikke lærer han bort en effektiv teknikk for å be og "få" noe. I stedet inspirerer han disiplene til å erfare bønn. Han setter dem i direkte kommunikasjon med Faderen, og vekker i dem en lengsel etter en personlig relasjon til Gud, med Faderen. Dette er det nye/uvanlige/originale med kristen brønn. Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre.»
Hør mer i videoen her: 👇🏻
(Saken fortsetter under videoen.)



Hører du gjenklangen av den hellige Therese av Lisieux (1873-1897)? Hun sier det slik:

«For me, prayer is a surge of the heart; 

it is a simple look turned toward heaven, 

it is a cry of recognition and of love,

embracing both trial and joy.»



«For meg er bønn et hjertets sprang/bevegelse, 
et enkelt blikk rettet mot himmelen, 
et takknemlighetens og kjærlighetens rop 
midt i prøvelsene og midt i gleden.»


Foto: AZ Quotes

Vennskapsforhold til Gud

Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) sier det enda enklere:

«Mental prayer in my opinion is nothing else than an intimate sharing between friends; it means taking time frequently to be alone with Him who we know loves us.»


Den offisielle norske oversettelsen: «Etter min mening er bønn intet annet enn å stå i vennskapsforhold til Gud, og føre samtaler i enerom med ham som vi vet elsker oss.»

Et annet sted sier hun:

"Prayer is an act of love; words are not needed. Even if sickness distracts from thoughts, all that is needed is the will to love."

(St. Teresa av Avila)

Min oversettelse: "Bønn er en kjærlighetshandling; ord er ikke nødvendige. Selv om sykdom distraherer tankene dine, er alt som trengs viljen til å elske."


Foto: AZ quotes

Foto: AZ Quotes


Hva er bønn?

Her kan du lese den katolske katekismens svar på spørsmålet om hva kristen bønn er. Katekismens svar starter med nettopp sitatet av St. Therese av Lisieux. Bønn er vårt levende og personlige forhold til den sanne og levende Gud, sier katekismen. 

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier katekismen.

Det er hjertet som ber

Katekismen fortsetter: "Det er hjertet som ber. Dersom hjertet er langt borte fra Gud, er bønnen forgjeves.

Hjertet er den bolig hvor jeg lever, hvor jeg bor (ifølge semittisk eller bibelsk uttrykksmåte: der hvor jeg "stiger ned"). Det er vårt dulgte midtpunkt som hverken vår fornuft eller noen andre kan gripe tak i; bare Guds Ånd kan lodde og kjenne det. 

Det er det sted beslutningene treffes, dypt nede i vår sjels tilbøyeligheter. 
Det er sannhetens sted hvor vi velger mellom liv og død. 
Det er møtestedet, for etter Guds bilde lever vi i et gjensidig forhold." (§ 2562-2563)

Ah, vi er heldige som har en katekisme som bruker et så levende språk! Tenk så tørt og doktrinalt de kunne ha gjort det. I stedet skriver de på denne fantastiske måten. Takk Gud!

LES MER: