Sankta Sunniva på plass på Selja

Foto: Ragnhild Aadland Høen

Ah, føles herlig. Både Sankta Sunniva og vi har endelig kommet oss fram til Selja, "den sæle/salige øya" - øya der du virkelig blir salig.

Tusen takk til den anonyme giveren som har sørget for at den nydelige Sunniva-statuen fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider endelig har funnet veien til Selja der hun hører hjemme! En stor takk også til St. Elisabeth-søstrene på Nordstrand som hjalp oss å få fraktet Sta. Sunniva fra St. Olavs by til St. Hallvards by. Deretter har vi altså i dag kjørt henne til hennes eget kongerike: den hellige øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Norges eldste, hellige sted.

Denne Sunniva-statuen er en replika i 1/3-størrelse av statuen du kan se på vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim. Å få nettopp denne statuen fra St. Olavs by hit til Selja er en veldig fin måte å få Norges kvinnelige skytshelgen (Sunniva) og Norges mannlige skytshelgen (Olav) til å henge ekstra sammen på ❤️

Ettertanke | Nattverdsmirakelet i Lanciano

Hostien i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerte rundt år 750.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Store mirakler har fulgt Guds folk helt fra Abraham av, gjennom tjue århundrer med kirkehistorie og fram til i dag. I Den katolske kirke er det blant annet mange kjente nattverdsmirakler. 

Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett har blitt fullstendig forvandlet.

Jesus sa selv: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er med andre ord ikke et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Under nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig.

Vinen ble til blod.
Kan sees i Lanciano i dag.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Omkring år 750 opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdsbrød ble forvandlet til et kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte og identifiserte kjøttstykket i 1976: Det er en tynn, tynn skive av et menneskehjerte. Hjertet og blodet har samme blodtype som likkledet i Torino: AB.

Hvorfor skjedde mirakelet i Lanciano? Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke. Han var plaget av tvil. Da han tvilte som aller sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene hans. Over 1200 år senere kan du fortsatt se mirakelet i byen der det skjedde, se www.miracoloeucaristico.eu.

Les gjerne også den nøkterne boken «Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord» av dr. theol. N. C. Hvidt. Der forteller en prest i Lanciano om hvordan Jesus på en spesiell måte møter tvilende mennesker foran det forvandlede sakramentet den dag i dag. Bønnene deres trenger inn i Jesu hjerte – helt inn – og troen vekkes til live. «Det er det største underet i Lanciano,» sier presten. Takk, Jesus!

Bønn
Takk, Jesus, for at du er virkelig til stede i nattverdens sakrament. Takk for at du har lovet at «den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid». Gi oss mer tro, og gi oss å elske deg stadig mer. Amen.

Første gang publisert i Vårt land 21. mars 2012

Benediktinerne på Selja

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!

ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
"Be og arbeid" er benediktinernes
motto.

I dag feirer vi festen for den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

De benediktinske århundrene

Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

Troens kraftsentrum i Norge

Katolsk.no skriver:

Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.

Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.

For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:

• Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
• Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
• Be for Norges omvendelse! 
• Be og arbeid - ora et labora!

Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

LES OGSÅ: 

ANBEFALT: Denne boken
anbefaler jeg varmt.

• Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
• Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
• Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

Om å se Kristus i hver enkelt elev

Faksimile: Avisen BA.no

St. Paul katolske gymnas i Bergen er den videregående skolen i hele Norge hvor færrest elever dropper ut av studieforberedende fag.

Det viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet (UDIR), skriver Bergensavisen/BA.no.

Jeg er stolt av landets eneste katolske videregående skole, og spesielt av rektor Petter Gjessing som frimodig gir denne forklaringen til BA:

– Jeg tror noe av forklaringen kan ligge i at vi er en skole som har fokus på mer enn kognitiv læring, vi gir også elevene en åndelig utvikling. Det er viktig for oss å se Kristus i hver enkelt elev og på den måten løfte hver enkelt frem.

Amen, Petter Gjessing! Keep up the good work!

Hva kjennetegner katolske skoler?

Hva er det som kjennetegner katolske skoler? Jeg siterer fra St. Paul skoles hjemmeside:

En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket: Det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.

Her kan du lese om verdigrunnlaget til St. Paul gymnas.  Under avsnittet "Livet har en mening" står blant annet dette: 

"En god skole vil formidle mer enn konkrete svar på umiddelbare problemstillinger, den vil også vekke nysgjerrighet for de dypeste spørsmål vi kjenner. 

Samfunn som i stigende grad kan være dominert av relativisme og eksistensiell tomhet, understreker nødvendigheten av skoler som er basert på evangeliets verdier. (Pave Johannes Paul II, ved Villa Flaminia skole, 23.02 1997). I disse verdiene ligger håpet om en retning og mening med livet enhver er avhengig av for et fullgodt liv. For mange vil det kristne håp være grunnlaget for å orientere seg i verden og å se mening med livet."

Noe for noen du kjenner?

St. Paul gymnas har 250 elever, og de tar inn 90 nye elever hvert år. De ønsker seg flere elever fra områder utenfor Bergen. Mange unge må uansett flytte for å begynne på videregående, og St. Paul gymnas har et godt og trygt opplegg med blant annet hybler tilgjengelig på skolens område. Kanskje det vil være et godt alternativ for noen du kjenner?

Les også andre saker her på bloggen om katolske skoler:

• St. Paul katolske gymnas ferdig og klar til skolestart
• Ekte, katolsk skolestart (fra St. Paul barneskole)
• Slik ble innvandrerklassen best i norsk (en TV 2-sak om St. Sunniva skole i Oslo)

Seljumannamesse | Be om et nytt kloster på Selja

Stille tilbedelse av Jesus før messen i St Olav domkirke, Seljumannamesse 8. juli 2017.

I dag, 8. juli, feirer vi Seljumannamesse, til minne om Norges første helgener: Sankta Sunniva og seljumennene, som led martyrdøden på Selja. Be om at det skal komme et nytt kloster på Selja!

Her kan du lese Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja.
Historien om den hellige Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.

Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Be om et nytt kloster på Selja

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, gjennom martyrenes blod. Et av de aller første klostrene i Norge, et benediktinerkloster, ble grunnlagt på Selja, Norges eldste pilegrimsmål. Klosteret ble bygget tidlig på 1100-tallet og var i drift frem til reformasjonen i 1537. Klosteret på Selja er den best bevarte benediktinerklosterruinen i Norge, og Selja er fortsatt et av de største pilegrimsmålene i Norge.

I dag og alle dager:
Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse!

SANKTA SUNNIVA: Det finnes noen ytterst få norske, katolske smykker. Så få er de at det nesten føles som en moralsk plikt å informere om dem. Her er min favoritt: Sankta Sunniva-smykket fra BergArt i Nordfjordeid.

Glassmaleri av den hellige Sunniva i St Olav domkirke i Oslo. Hennes attributter er steinen/berget hun ble drept av (martyrsymbol) og liljen (jomfrusymbol).

Alle andre foto enn klosterfotografiet: Ragnhild H. Aadland Høen

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• "Hva gjør hellige steder med oss?" - om Selja som hellig sted 
• "- Det regner velsignelse her på Selja" - reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• "Preken ved Seljumannamesse på Selja 2012" - Dom Alois Arnstein Brodersens frimodige forsvar for Sta. Sunnivas historisitet.

Tips til sommerlektyre om Hellig Olav, reformasjonen og den første kristne tid i Norge

Sigrid Undsets bok "Hellig Olav - Norges konge" og pater Olav Müllers lille bok om Den katolske kirkes historie i Norge er begge så lette å lese at du rekker å sluke dem på én dag.

Til og med en fembarnsmor rekker faktisk det, viser det seg. Nydelig Oslo-sol og god katolsk litteratur er rett og slett en glitrende kombinasjon - også hjelper det at Undsets bok er på bare 63 sider og pater Müllers bok er på 56 sider 😉

Sigrid Undset: "Hellig Olav - Norges konge" 

Det er fra denne boken det kommer, Sigrid Undset-sitatet du kanskje har hørt om hvordan Hellig Olav var "det stedegne sædekorn, som Gud valgte at lægge i Norges jord, fordi det passet for jordsmonnet og veiret her" (side 58).

Sigrid Undsets bok fikk jeg kjøpt gjennom min yndlingsnetthandel: Antikvariat.no Vær rask, akkurat nå er det faktisk fire eksemplarer av boken til salgs der!

(Hvis du søker i fritekst på Sigrid Undset Hellig Olav vil du få treff også på hennes bok "Norske helgener", den også er det verdt å sikre seg!)

Pater Olav Müller SS.CC: Olav den Hellige - Olav Haraldsson

Et annet tips til en god og lettlest bok om Hellig Olav er pater Olav Müllers lille biografi Olav den hellige - Olav Haraldsson (koster bare kr. 98,-). Den er virkelig god! Du kan også lese boken gratis på katolsk.no.

Pater Olav Müller: Et streiftog gjennom Den katolske kirkes historie i Norge fra den første misjonstid til nyere tid

Denne lille, lettleste og spennende innføringen i kirkehistorien besvarer det interessante spørsmålet om hvordan kristendommen egentlig kom til Norge. Dessuten forteller den om reformasjonen i Norge sett fra katolsk synsvinkel. Fortellingen om reformasjonen har ikke mange likhetstrekk med den lutherske jubileumsversjonen vi blir presentert for i år, for å si det sånn. 

Denne boken fikk jeg gratis i St Eystein bokhandel som ligger i St Olav domkirke i Trondheim. Du får den også gratis i St Olav bokhandel i Oslo (de har dessverre sommerstengt i juli). Du kan også laste den ned som PDF-dokument her 😊

REFORMASJONSHISTORIE: En smakebit fra p. Olav Müllers streiftog gjennom scenene som utspant seg da danskekongen fratok nordmennene den katolske tro ved tvang. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 

Karl Gervin: Det store bruddet - Reformasjonen i Norge

Dersom avsnittet om reformasjonen i Olav Müllers bok gir mersmak, vil jeg sterkt anbefale boken "Det store bruddet - Reformasjonen i Norge" av den lutherske teologen og idéhistorikeren Karl Gervin (utgitt på Andresen & Butenschøn forlag i 1999).

Reformasjonen i Norge har neppe noen gang blitt behandlet like fordomsfritt som i denne boken. Gervin beskriver både bakgrunnen for reformasjonen, grunnlaget for den i Norge, selve gjennomføringen og ettervirkningene helt opp til vår egen tid. “Hos oss skulle så mye bli skåret bort, at kirken sto fattig tilbake”, skriver Karl Gervin.

Reformasjonen i Norge var en endring styrt ovenfra, fra danskekongen i København. Motstanden var til dels stor, og det foregikk dramatiske scener rundt omkring i landet da Norge ble fratatt den katolske tro med tvang.

Denne boken har jeg lest tidligere år, og jeg gir den min varmeste anbefaling. Du trenger definitivt ikke å ha teologiske studier bak deg for å lese denne boken. Alt du trenger, er å være nysgjerrig på Kirkens historie i Norge, og å være forberedt på at reformasjonshistorien slett ikke ser ut slik du trodde. Boken er på 176 sider med mange illustrasjoner. En bok som er lett å lese og lett å like!

Boken er dessverre utsolgt fra forlaget, men du får lånt den på biblioteket. Deichmanske bibliotek i Oslo har for eksempel seks eksemplarer av "Det store bruddet". Kanskje er du også så heldig at denne skatten etter hvert dukker opp på Antikvariat.no...

SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
(Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger)

Les også her på bloggen:

• Bokomtale: Helgenkongen St. Olav i kunsten
• Bokomtale: Klostrene ved verdens ende av Karl Gervin (scroll ned til under andakten, der finner du en bokomtale av Karl Gervins bok om cistercienserklostrene i Norge)
• Bokomtale: Pateren dypper pennen - en annen bok av p. Olav Müller, som er "en bok til å bli både glad og klok av".

• P. Olav Müller er en skattet skribent, og har en omfattende produksjon av artikler og foredrag. Du kan lese mange av dem gratis her på katolsk.no

Fallskjermhoppet | Å tro er å kaste seg ut fra firekilometer'n

FALLET: Fritt fall fra firekilometer'n. Uvirkelig. Men helt virkelig.
Foto: Thomas Evensen ©
(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

I dag er det 17 år siden jeg hoppet i fallskjerm, 5. juli 2000. I den anledning får du her en tekst i den heller sjeldne sjangeren andaktsreportasje.

Teksten er skrevet av den 23 år gamle Ragnhild Aadland (som i dag er den 40 år gamle Ragnhild H. Aadland Høen)

Nedenom og hjem

Tro staves r-i-s-i-k-o.

  
Jeg har hoppet i fallskjerm. Det var en oppbyggelig opplevelse.

Nå var det ikke derfor jeg hoppet tandem. For å få noe kristelig å skrive om, liksom. Men når det nå en gang var sånn at himmelen vitnet om Guds herlighet er det like greit å ta det med.

ØVELSE: Bilturen er over, så det farligste er over for i dag.
Bare fallskjermhoppet gjenstår.
Foto: Arne Gjone ©

Døden

Tirsdag morgen, og jeg tenker spesielt mye på Gud og døden og hva som skjer etter den. Om noen timer skal jeg hoppe i fallskjerm.

“Den farligste delen av turen er bilturen. Statistisk sett er det farligere å kjøre bil enn å hoppe i fallskjerm,” har en venn med 752 hopp fått meg til å tro.

Etter tre timer i bilen kommer vi fram til Østre Æra. “Da var vi ferdig med det farligste for i dag,” sier jeg til meg selv. Magen er ikke enig.

Det er i det hele tatt magens dag. Den begynner å fly lenge før resten av kroppen.

Sikkerhetsinstruksjonen til tandeminstruktør Jan-Erik Hengsle består av to setninger: «Å hoppe i fallskjerm er farlig. Du kan dø av det.»

RETT FØR: Jeg er ikke så redd for selve hoppet, men er passelig redd for å bli redd:
"Tenk hvis all angsten kommer på én gang? Tenk hvis jeg plutselig trekker meg?"
Foto: Arne Gjone ©

Jeg tror

På veien opp tar jeg av. Fire tusen meter ned til bakken? Skal jeg hoppe fra firetusenmeter'n?

Jeg tenker på Søren Kierkegaard. Han har sagt at å tro er å kaste seg ut på de 70 000 favners dyp. Jeg har aldri gjort akkurat det. Men magen min synes at å kaste seg ut fra 12 500 fot nok må kunne gå for det samme.

Dette er det jeg tror:
Jeg tror skjermen holder.
Jeg tror redningsmannen min fikser alt. “Gjør minst mulig. Nyt det. La meg gjøre jobben,” sier han.
Jeg tror at han vil være der hele tida. (Vi er hengslet sammen med fire bolter som hver tåler to tonn.)
Jeg tror det er bra å være bundet fast på den måten.
Jeg tror at jeg ikke trenger å bekymre meg for noen ting.
Jeg tror at av oss to er det han som er eksperten på himmelveien.
Jeg tror han vil få meg nedenom og hjem. På en positiv måte.
Jeg tror jeg kommer til å leve etterpå. Akkurat det er det vanskeligste punktet å bli overbevist om. For tenk hvis. Tenk hvis. Jeg vet ikke hva, men et eller annet. Noe jeg ikke vet om. En kan jo aldri vite. Ikke før en har fast grunn under føttene.

TRO: Å tro er å kaste seg ut på de 12 500 fots dyp.
Foto: Arne Gjone ©

Fast grunn

Jo, det hadde så definitivt vært fint med litt fast grunn, synes jeg oppe i lufta. Fram til nå har jeg aldri hoppet fra noe høyere enn firemeter´n. Jeg føler meg ikke veldig klar for et tusen ganger høyere hopp. Hoppe fra firekilometer´n! Galskap!

Tandempiloten gir meg et dytt i ryggen. Jeg reiser meg, og vi går i takt mot det store hullet bak i flyet.
 “Venstre-høyre, venstre-høyre,” sier Jan-Erik.
“Galskap-nå skjer det, galskap-nå skjer det,” tenker jeg.
To meter fra åpningen snur vi oss med ryggen til åpningen, og jeg henger klar i selen.

Herfra og ut skal jeg ikke gjøre noen ting, bortsett fra å la det skje med meg. Det eneste som kreves av meg er at jeg må ville det.

Action 

Jan-Erik begynner å bære meg til hullet. Han stiller seg i åpningen. Nagler armene sine fast til to spor i taket.

Derfra skjer alt på en gang. Jeg får signalene: Jan-Erik går opp på tå, jeg begynner å brøle “ji-haaa”, han går ned igjen, jeg fortsetter å brøle, Jan-Erik går opp og da bare skjer det: Jeg flyr. Jeg svever. Jeg brøler. Jeg er fri. Jeg er veldig bundet fast og derfor veldig fri. “Sinnsykt! Sinnsykt! Dette er sprøtt! Wow, det går bra! Wow, og jeg er ikke redd en gang!”

I NARNIA: "I himmelen, i himmelen der Gud vår Herre bor, der skal vi se ham som han er i herlighet så stor."
Foto: Thomas Evensen ©

Skyene er nydelige. Følelsen vanvittig. Uvirkelig. Jeg er i en drøm, men har aldri følt meg våknere. Jeg er i Narnia. Jeg flyr gjennom Narnia. Om Aslan hadde stått på en av bomullsskyene, hadde det føltes helt naturlig.

Tiden er som vanlig rar i Narnia. De sier vi var i fritt fall i 40 sekunder, og at hele turen totalt tok fire minutter. Det kan godt være, men i følge magen min varte det lenger. Eller kortere.

Etterpå

Etterpå går det opp for meg at jeg ikke aner hvorfor det funka. Hvorfor må skjermen pakkes sånn og sånn, og hvorfor må den være laget på akkurat den og ikke den måten? Jeg aner ikke. Og jeg liker det. Jeg har aldri forstått hvorfor Gud måtte bruke akkurat et kors heller. Men det har vel en funksjon, da.

Et eller annet må iallfall til for å ta av for fallet.

ETTERPÅ: Jaaa, jeg lever!
Foto: Arne Gjone ©

Den opprinnelige fallskjermreportasjen stod på trykk i avisen Vårt Land 22. juli 2000 og deretter i Braathens-magasinet "På Norske Vinger" nr. 1-2001. Denne lille avleggeren (andaktsreportasjen) stod på trykk i studentmagasinet Credo nr 5-2000, og ble første gang publisert her på bloggen i juli 2012.

Les også:

• Min tro i Vårt Land | Intet mindre - "Hun solgte boligen for å kjøpe klostertomt på Selja. Ragnhild Aadland Høen var ikke i tvil. Den største kampen har stått om Gud finnes." Et portrettintervju med meg i Vårt Land om min tro.
• Ettertanke | Dagen uten Gud - "Det hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg hadde holdt pusten i noen år mens jeg ventet på at det hele skulle gå over. Til slutt hadde jeg ikke pust igjen. Alt jeg satt igjen med var tvilen jeg hadde holdt inne."
• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten - Er du rastløs? Perfekt. Les denne andakten.
• Pilegrimsvandring: En kur mot uro -  Uro. Pilegrimsvandring er en kur mot uro. Uro og rastløshet og følelsen av å være fremmed. Derfor blir pilegrimsvandring stadig mer populært i dag. Pilegrimsvandring er en kur for vår tid.

Bli med på den katolske feiringen av Seljumannamesse!

Kom til Selja 7. juli og bli med på å feire Seljumannamesse, festen for den hellige Sunniva og hennes ledsagere.

I år legges den katolske messefeiringen på Selja til fredag 7. juli, altså dagen før selve dagen. (Den lutherske feiringen er i år lagt til søndag den 2. juli.)

Absolutt alle som vil er velkommen til å være med! Selja ligger i Selje kommune i Nordfjord, like ved Stadt.

Her er programmet 7. juli 2017:

11.30 Båt fra Selje til Bø på Selja
11.45 Prosesjon fra Bø til klosterruinene
12.30 Høymesse
15.30 Båt fra klosterruinene
16.30 Vesper i St. Jetmund kirke, Åheim

(Fortsetter under bildet.)

TROENS KRAFTSENTRUM: Benediktinerklosteret på Selja ble trolig tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Selja var fra første stund et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.Alle foto fra Seljumannamessen i 2016: Ragnhild H. Aadland Høen

Båten fra Selje til Selja koster 275 kroner tur/retur (barn 4-12 år kr 120). Dette betales på Turistkontoret i Selje.

På Selja legger båten til kai to steder: Ved Bø og ved klosterruinene. De som vil gå i prosesjon (ca. 45 min) går i land på Bø; de andre går i land ved klosterruinene. Etter messen er det satt av tid til å spise niste og be i den hellige hulen før båten går tilbake til fastland. (Husk å ta med nistemat, det er ingen som selger mat på Selja.)

Påmelding til båttransporten sendes til alesund@katolsk.no innen mandag 3. juli. Ute i siste liten? Påmeldingsfristen er nå ute, men ta for all del kontakt for å høre om det likevel skulle være plass til deg på båten!

Overnattingsmuligheter

Hotellet i Selje er dessverre nedbrent, men her er noen mulige overnattingssteder:

• Doktorgarden (i Selje) doktorgarden-selje.no (deilig sted med nydelige rom og hotellstandard)
• Selje camping (i Selje) www.seljecamping.no/ (har fine, store hytter)
• Sætren rorbuer (i Selje) facebook.com/saetrenrorbuer/ tlf 909 56 609
• Jetmund Gjesteheim (i Åheim) jetmundgjesteheim.no/
• For flere alternativer, se her: selje.kommune.no/portal-opplev-selje/overnatting/

Passer det ikke for deg 7. juli?

Dersom du ikke har anledning til å delta 7. juli, er det selvsagt fullt mulig å besøke Selja på egen hånd en annen dag! Det anbefaler jeg på det varmeste! Legg turen til Selja i sommer! 

Her er litt mer informasjon og ruter for Klosterbåten i sommer. Hvis du vil lese mer om Selja og om Sankta Sunniva, ta en kikk her på bloggen.

"Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer."
Fra messefeiringen ved høyalteret i klosterkirkeruinen i fjor.

Ave Crux, spes unica!
Hill deg, Kors, vårt eneste håp!

PILEGRIMER: Pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt.

PÅ VEI HJEM: Stadthalvøya med fastlands-Norges vestligste punkt, Vestkapp, sees i bakgrunnen.

Selja - der Kirken i Norge ble født

Hulen der Sta. Sunniva døde kalles også «Norges eldste kirketak», og er et av de få stedene vi vet at Olav den Hellige har vært og knelt i bønn (i 1015).

 

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

• "- Det regner velsignelse her på Selja" - min reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• "Hva gjør hellige steder med oss?" - om Selja som hellig sted

Jesus, du ser hvem jeg er

«Lykkelige er de som kan gjøre denne bønnen til sin egen:

Kristus, du ser hvem jeg er.

Det er viktig for meg å ikke skjule noe i mitt hjerte for deg.

Du har selv vært et menneske.

Og når jeg kjenner meg splittet,

kommer mitt tørstende hjerte til det punktet at det sier til deg:

Gjør meg i stand til å leve mitt liv rotfestet i deg,

Jesus Kristus; forén Du mitt begjær og min tørst.»

Bror Roger av Taize,
i boken "I alle ting en stille glede" (Verbum forlag)

Vestfrontmøtet 29. juli | Olav den hellige – et idol for vår tid?

«Er Hellig Olav et idol for vår tid? Eller representerer olavsarven en usalig blanding av religion og makt?» Det er temaet for den spennende panelsamtalen jeg skal delta i under Olavsfestdagene i Trondheim, 29. juli 2017. 

Jeg ble spurt av direktøren for Olavsfestdagene om å delta som Olavs venn under Vestfrontmøtet utenfor Nidarosdomen på selveste olsokdagen 29. juli. Det sa jeg selvsagt ja til. Møteleder er NRK-journalist Tomm Kristiansen.

Her er panelet, slik vi presenteres på Olavsfestdagenes hjemmeside:

• Kristoffer Hivju: Spiller Olav i teaterstykket Olav – fra hat til håp under Olavsfestdagene, er veldig opptatt av Olav og jobber også med dokumentarfilm om Olav den Hellige.
• Gyrid Gunnes: Teolog, feminist og forfatter, sterkt kritisk til dyrkingen av Olav den hellige.
• Ragnhild Aadland Høen: Katolikk, debattant, snakker engasjert om Olav som relevant forbilde for vår tid.
• Heidi Anett Øvergård Beistad: Fagsjef og førstekonservator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som forvalter olavsarven.

Den viktige Olavsarven

Jeg måtte le litt da jeg så at Stiklestad Nasjonale Kultursenter blir definert som institusjonen "som forvalter olavsarven". Det er selvsagt Kirken som forvalter Olavsarven, men det er flott at Staten holder Olavsbevisstheten oppe i folket gjennom kultursenteret ;)

Ellers: Teaterstykket Olav – fra hat til håp får dessverre kun én fremvisning, 31. juli, fordi den internasjonale stjernen Kristofer Hivju har blitt innkalt til innspilling av Game of Thrones.

Vestfrontmøtet «Olav den hellige – et idol for vår tid?» starter klokken 13 lørdag 29. juli og foregår ute foran Nidarosdomen. Arrangementet er gratis og blir dessuten overført på NRK2.

Bli med på Olavsfeiringen!

Til tross for reformasjonens forbud mot å helligholde alle helgener og holde messer nattestid, har Olsok holdt seg som festdag i den folkelige tradisjonen i Norge.

Hvert år rundt Olsok fyller Olavsfestdagene Trondheim med fest og folkeliv for barn og voksne: konserter, foredrag, pilegrimsvandring, gudstjenester og gratisarrangementer – opplevelser som berører. I år er Olavsfestdagene 28. juli-5. august. Noe av det gøyeste er middelaldermarkedet på historisk grunn der du kan reise tilbake i tid og oppleve folkelivet for tusen år siden, med narrer, gjøglere, steinhuggere og ekte, flinke handelsfolk og håndverkere.

Samtidig arrangeres Den katolske kirkes kraftfulle olsokfeiring 27.-30. juli, med Olsokforedrag, messer, tidebønner, prosesjoner, bønnevandring, felles måltider, besøk i Munkeby Mariakloster, tur til Stiklestad og Spelet om Heilag Olav. For å få grupperabatt til Spelet om Heilag Olav, meld deg på her. De fleste av de katolske arrangementene har ingen påmelding, det er bare å komme :)

Her finner du detaljert program til Den katolske kirkes olsokfeiring med praktiske opplysninger om påmelding og annet. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OLSOKFEST: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen i Nidarosdomen 29. juli i 2012. Fremme på høyalteret stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Olsokmessen er festdagenes desiderte høydepunkt.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi har deltatt som familie under både Olavsfestdagene og den katolske olsokfeiringen i Trondheim to ganger tidligere. I år skal vi dit for tredje gang. Det gleder vi oss til! Min varmeste anbefaling!

Skal du til Vestfrontmøtet 29. juli klokken 13? Sørg for å få med deg også den fantastiske, katolske olsokmessen i Nidarosdomen klokken 14.30!

Velkommen! Håper vi sees i Trondheim!

Ettertanke | Når mitt kjøtt er tæret bort

AV JORDEN SKAL DU IGJEN OPPSTÅ: I en enkel furukiste dekket med markblomster og en bukett forglemmegei ble fr. Arnfinn Haram O.P. begravet. Les minneordet mitt om ham her.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

 

Vi mennesker er så skjøre. Så lett forgjengelige. Allerede kort tid etter dødsøyeblikket begynner prosessene som bryter ned kroppen. Av jord er vi kommet, og til jord blir vi igjen. 

Men historien om oss stopper ikke der, takk Gud. Den Hellige Skrift er full av bibelvers som gjør at vi kan møte døden med en trassig bekjennelse om at vi tror på ”legemets oppstandelse og det evige liv”. Bare hør:

Men jeg vet at min gjenløser lever;
og som den siste skal han stå fram på jorden.
Når det ikke er noe igjen av min hud,
og mitt kjøtt er tæret bort,
da skal jeg skue Gud.
Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.
Å, jeg fortæres av lengsel!” (Job 19,25-27)

Har du en versjon av Händels Messias tilgjengelig? Finn det første sporet i del tre, eller gå inn på YouTube og finn 'I know that my Redeemer liveth, Parcells'.

Bli stille. Lytt. Jeg lover deg: Har du ikke fått legemets oppstandelse inn i troen og under huden før, så gjør du det da. 

Når alt arrangement bare forsvinner og solisten for andre gang synger ”and He shall stand” (”og Han skal stå”) – da er det som om hele verden forsvinner og bare Jesus står igjen. Omtrent som når du dør.

Händels arie går rett fra Jobs bok til 1. Kor 15,20. Litt senere fortsetter Händel:

”For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. [...] Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?” (1. Kor 15,52 ff)

BØNN
Jesus, du som er livets og dødens hersker, jeg stoler på deg.
Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14.05.2011 da Job 19,21–27 var dagens bibeltekst

MESSIAS FRELSEREN: Lytt til ”I know that my redeemer liveth" av G.F. Händel, fremført av Elizabeth Parcells. Dersom videovinduet over her ikke åpner seg, kan du gå rett til arien på You Tube: http://www.youtube.com/watch?v=eEnws5brUcI

Musikktips

Denne bloggposten ble opprinnelig publisert i juni 2013, med kun henvisning til Elizabeth Parcells innspilling på YouTube. Dessverre finnes ikke denne innspillingen på Spotify, så jeg spurte en jeg kjenner, Per Kristian Skalstad som er dirigent for symfoniorkestre: Hvilken innspilling på Spotify ville han tipset dere om?

Han svarte: "Fra de senere år finnes flere fine innspillinger i den lette, transparente stilen; tidligere sang/spilte man mer fyldig og langsomt. Mitt tips er Margaret Marshall med English Baroque Soloists / John Elliot Gardiner (Spotify). Hun har fin, emosjonell fylde samtidig som orkesteret spiller slik vi helst spiller Händel i våre dager. Det finnes nydelige vokale tolkninger av andre (feks. Kiri Te Kanawa), men der spiller orkestrene på den gamle, tunge måten." Tusen takk til Per Kristian for et godt tips!

Minnevandring

Den opprinnelige bloggposten fra juni 2013 inneholdt reklame for minnevandringen for fr. Arnfinn Haram noen dager senere (slik kommentarene under her viser). Bloggposten med tekst og bilder fra minnevandringen 10. juni 2013 kan du lese her.