Google Analytics

søndag 17. juni 2018

Lille Marias rene hjerte og Guds nåde

Forventningsfullt fireårsdåpsdagsbarn.

Noe av det fineste som finnes på hele jorden, er å våkne av at lille Maria (4) ser på meg med øyne som er så fulle av kjærlighet at de renner over, mens hun sier «Du er den snilleste mammaen i hele verden».


Og siden jeg ikke skriver dagbok, og siden dette er en sånn ting jeg kommer til å glemme hvis jeg ikke skriver det ned, så skriver jeg det her.

I dag feiret vi Marias dåpsdag en uke for sent. Hun ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Med fem barn og mer enn full jobb blir ikke alt perfekt til enhver tid, men Maria har heldigvis ikke rukket å utvikle en så sikker tidssans at akkurat det var noe problem.

Be som du kan

«Be som du kan, og ikke som du ikke kan» heter det, og akkurat det er en leveregel som fungerer også i de fleste andre deler av livet med Gud (og i livet generelt). 

«Feir dåpsdag som du kan, og ikke som du ikke kan.» Så da ble det brownieskake med fire lys i dag (for Jesus er verdens lys) og tre gaver som gjorde det lille dåpsdagsbarnet strålende fornøyd.


Dåpsdagskake, laget og pyntet av storesøster Ingrid (10).


Godt nok

Med seks sommeravslutninger, Marias dåpsdag, Olavs bursdag og tre andre barnebursdager på under to uker klapper jeg meg selv på skuldra og sier «Well done. Godt nok.» 

I stedet for å piske meg selv for at vi ikke klarte å komme oss i kirken denne søndagen heller, gleder jeg meg over at Maria og jeg fikk med oss Corpus Christi-feiringen for to uker siden, og over at hele familien var i kirken forrige søndag da Maria fikk 4-årsbibelen og Sunniva og Ingrid sang solo og med kirkens barnekor under familiemessen. 

Sånne ting er det lurt å være takknemlig for, i stedet for å la alt det jeg ikke får gjort ta motet fra meg. Det er nok av bibelhistorier vi ikke har fått lest i år, messer vi ikke har klart å komme oss på og menighetskatekese vi ikke har fått deltatt i. Men hvem er det som vil ta motet fra deg? Er det Gud? Nei. Disse barna er døpt. De er Guds barn. Det er klart han vil ta seg av dem og bevare dem hos seg. Jeg gjør alt det jeg får til. Gud gjør resten og fyller inn i hullene med sin nåde. Jeg stoler på ham.

Tro i hverdagslivet

Her i innlegget "Din mormors tro" skriver jeg mer om det å gi troen videre til barna i hverdagslivet. Jeg tror du vil synes det er oppmuntrende og inspirerende å lese, spesielt hvis du i likhet med meg er en gjennomsnittlig deltidsmor/-far som så vidt ser barna i noen slitne kveldstimer.

Trikset er å stoppe opp og se det du har. Alt det du får til av og til. Barna våre er for eksempel så heldige å få gå på en kristen skole (St. Sunniva skole) der de ber tre ganger om dagen (om morgenen, til lunsj og før de går hjem), der de har utvidet kristendomsundervisning og har månedlige skolemesser. I hverdagen stikker vi innom kirken og tenner lys og ber. Hver kveld ber vi sammen hjemme og opplever at det er sant at «Kirken er vår store familie, og familien er den lille kirken»Familiemessene kl. 13 på søndager rekker vi stort sett, hvis vi ikke er syke. Barna går i kirkekor etter skolen. Snart reiser Sunniva på katolsk sommerleir, og om bare to uker feirer vi seljumannamesse og er pilegrimer på Selja sammen med kristne fra hele Norge. (Følg lenken for å bli med på seljumannamessen selv.) Mye å være takknemlig for og få håp av!

Deo gratias

Vel. Sånn går no dagan. Og plutselig er det sommerferie og vi har klart å gjennomføre enda et skoleår med fem barn og to fulle jobber. Er det ikke utrolig? Jeg føler jeg har fortjent en eller annen tapperhetsmedalje ved slutten av hvert skoleår, jeg. 

Også føler jeg et stort behov for å si Deo gratias, Gud være lovet, takk Gud - for at han har holdt sin hånd over oss enda et år, og har fylt inn med sin nåde alle de stedene jeg selv har kommet til kort. Akkurat her passer uttrykket «Gud i hullene» særdeles godt. For sånn er fembarnslivet med Gud. Han fyller inn i hullene. Deo gratias!



FEST: Dåpsdagen er dagen du blir født på ny. Det er verdt å minnes og å feire! Hver dag tegner vi oss med korsets tegn, som et synlig tegn på vår dåp.

JESUS OG MARIA: Til dåpen i 2014 fikk Maria blant annet en nydelig, liten statue av Vår Frue av Walsingham, Our Lady of Walsingham. Den fikk jeg kjøpt i London, i bokhandelen St. Paul's som ligger rett ved siden av den katolske Westminster Cathedral (litt nedi gata for anglikanske Westminster Abbey). Maria er veldig klar over at hun fikk denne statuen til dåpen, så hun klatret opp og hentet den ned fra hylla slik at den fikk bli med på dåpsdagsfeiringen.
HVERDAGSGLIMT: Avspaseringsdag med Maria. Hun ville til kirken, så da gjorde vi det.

FRED: Det er bare så utrolig fint å være en del av en levende kirke der folk kommer og ber til og tilber Jesus hele dagen. 
FIREÅRSBIBELEN: I hagen hjemme forrige søndag, stolt innehaver av ny barnebibel. (Nei, ikke stolt innehaver av hund. Det er en mye mer overkommelig løsning at naboen har hund.)

KRISTI LEGEMSFEST: Corpus Christi-feiring 3. juni. Maria fikk æren av å bære blomstene og gå først i offertorieprosesjonen under messen. Stort ansvar for store blomster.
I denne bloggposten kan du lese mer om hvordan vi feirer Kristi Legemsfest.

PROPPFULLT: Corpus Christi-feiringen er en stor fest. Den startet med messefeiring i Trefoldighetskirken, som er mye større enn vår egen St. Olav domkirke. Likevel var det så fullt at mange måtte stå - helt ned i trappen.

Foto: Henriette Teige.
Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen

KJÆRLIGHET: Vi kneler for Jesus, som er virkelig til stede i brødets og vinens skikkelse.
 Det er litt utfordrende å få til å knele i en kirke uten knelebenker, men "where there is a will, there is a way".

ROSEBLADER: Kongen kommer! Førstekommunionsbarna går rett foran hostien (hostie = forvandlet nattverdsbrød). De strør roseblader for Jesus hele prosesjonen. 

JESUS: Virkelig til stede. Hellig øyeblikk.
ROSESPOR: Kom du litt sent ut av Trefoldighetskirken og aner ikke hvor de andre gikk?
Følg rosesporet.
17. MAI: I Corpus Christi-prosesjonen går vi gjennom byen mens vi synger. Litt sånn som 17. mai, bare at det er Kongenes Konge vi hedrer.
BØNNEALTER: Det er alltid fire bønnealtere underveis under en Corpus Christi-prosesjon. Et for hvert verdenshjørne, fordi hele verden omsluttes av vår forbønn.
PILEGRIMSFERD: "Vi er et folk på vandring" i over 30 grader og sol. St. Olav domkirke i sikte.

VELSIGNELSE: Etter siste bønnestopp utenfor kirken, er det velsignelse og avslutning inne i St. Olav kirke. Det er tre timer siden messen startet i Trefoldighetskirken. Fortsatt er det så mange mennesker som er med, at mange må stå i St. Olav.

Blomsterdekorasjonen:
De gule rosene danner en kalk til vinen.
Over kalken er hostien, det forvandlede brødet.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOS.
På latin står IHS dessuten for "Jesus, menneskenes Frelser" - Iesos Hominum Salvator.
KIRKEKAFFE: Mamma og Maria på vei hjem. Et lite stopp i Slottsparken der vi møtte mange kristne, filippinske kvinner fra pinsemenigheten Filadelfia og joinet deres kirkekaffe. Sterkt å kunne dele med dem Sigrid Undsets profeti fra 1926 om hvordan Norge kom til å bli et land med færre og færre trofaste kristne, før Gud vil sende misjonærer til oss fra andre land, fra Asia og Afrika. Nå ser vi det skje. 


Fin video fra Corpus Christi-feiringen


På YouTube ligger en fin video fra Corpus Christi-feiringen vår i år. Sett av 3 minutter og 21 sekunder til å se den! Her er den:





Etterord/oppdatering 


I dag, to dager senere, overrasket Ingrid (10) meg med en medalje.


Ingrid har selvsagt ikke lest noe her og jeg har ikke sagt et ord i den retningen. Hun bare kom på det helt av seg selv - på en helt vanlig dag - at hun skulle overraske meg med en stor, fin, spiselig «Best mum»-sjokolademedalje som kostet henne ganske mye av hennes begrensede budsjett. Er ikke hun til å spise opp, så vet ikke jeg. Skikkelig rørende. En oppmuntring fra oven, opplevdes det også som. En bedre og viktigere medalje er det ikke mulig å få på denne siden av døden. En skikkelig oppmuntring på veien ❤️

"Vær tålmodig med alle ting, men spesielt med deg selv", sier den hellige Francis de Sales. "Be patient with all things, but especially with yourself.” Så ikke mist motet. Gjør som atletene: Hvis du feiler og ikke får det til, så prøv igjen. Ikke gi etter for motløsheten. Ikke gi opp. Fortsett!

Fram mot målet

Her er retningen for mitt liv som kristen mor, og som bare meg:
«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Fil 3,12-14)
Han være lovet i all evighet!

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!» (2. Kor 1,3) Amen!

GIGAMEDALJE: Prisutdeling foran Stortinget, på vei hjem fra skole og jobb.
Foto: Ingrid Aadland Høen


BEST MUM: Den beste prisen her på jord..

«Kirken er vår store familie,
og familien er den lille kirken»

mandag 11. juni 2018

Ettertanke | Apostelen Barnabas og de andre B-kjendisene


Det er ofte bare de aller mest kjente som får all oppmerksomheten. I Apostlenes gjerninger, for eksempel, er det Peter og Paulus som er de store heltene. Men har du lagt merke til at det også er en sentral person der som heter Barnabas? I dag, 11. juni, er det minnedagen hans.


Den hellige apostelen Barnabas ble født rundt Kristi fødsel på Kypros. Han het egentlig Josef og var jøde av Levis stamme. Josef ble oppdratt i den jødiske tro og ble sendt til Jerusalem til den berømte læreren Gamaliel, som også hadde undervist Paulus. I følge Apostlenes gjerninger var han «en god mann, full av Hellig Ånd og tro» (Apg 11,24). Da Josef sluttet seg til den første kristne menigheten i Jerusalem solgte han alt han eide, inkludert gården han arvet etter foreldrene. Da ga apostlene ham navnet Barnabas, som betyr «Trøstens sønn» (Apg 4,36).

Barnabas kalles apostel selv om han ikke var en av de tolv. Den tittelen fikk han på grunn av det apostoliske arbeidet og det oppdraget apostlene ga ham. Dessuten var han en av Jesu 70 disipler, i følge flere kilder.

Da den nyomvendte Paulus kom tilbake til Jerusalem «forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene.» (Apg 9,26-27) Og gjennom Barnabas’ anbefaling ble verdens viktigste misjonsapostel akseptert og tatt inn i apostelfellesskapet.

Barnabas huskes best for sitt tette samarbeid med Paulus. Det var Barnabas som ble sendt til den voksende kristne menigheten i Antiokia, og han fikk Paulus til å hjelpe seg. De to ble der i ett år. Senere møtte de Barnabas' slektning evangelisten Markus, som sluttet seg til dem og ble med dem til Kypros på deres første misjonsreise.

Det er mye mer å fortelle om Barnabas. Mye, mye mer enn det er plass til her. Jeg har jo ikke en gang kommet inn på apostelkonsilet i Jerusalem i 51, konflikten med Paulus eller Barnabas’ andre misjonsreise, som førte til at han anses for å være grunnleggeren av Kirken på Kypros.

Jeg kan bare anbefale å lese Apostlenes gjerninger én gang til, og prøve å legge merke til hver gang Barnabas og alle de andre «B-kjendisene» i boken nevnes. Let etter dem som er litt utenfor spotlighten. Der er det mange spennende personer å bli kjent med. I Guds rike finnes det ikke noe B-lag.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 11.juni 2016 da Apg 16,6-10 var dagens bibeltekst

lørdag 9. juni 2018

Ettertanke | Marias rene hjerte

MARIAS RENE HJERTE: Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse: "ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." (Luk 2,35).Festen for Marias rene hjerte flytter seg hvert år. Den feires lørdagen som kommer 20 dager etter pinsesøndag.

I dag feirer Den katolske kirke minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte.


”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8). I Bibelselskapets tekst for i dag leser vi om den dagen Abraham fikk se Den treenige Gud.  

”Siden viste Herren seg for Abraham [...] Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham.” (1. Mos 18,1-2) Gud forteller at Abrahams kone Sara skal få en sønn, og hun reagerer med vantro. ”Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»”

Sara er ikke den eneste i Bibelen som får beskjed fra Gud om at hun skal få et barn som det menneskelig sett er umulig å få. Også den gamle, barnløse Sakarja reagerer med vantro når han får vite at han skal bli far til Johannes (Luk 1,5ff).

Et halvt år senere drar engelen Gabriel til en jomfru, der en annen reaksjon venter ham.”Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!»” (Luk 1,27-28)

Maria får vite at hun, jomfruen, skal føde et hellig barn som skal kalles Guds Sønn. Og det underlige skjer: Lille Maria skjønner at Gud er stor nok. Hun tar imot ordene om at ”ingen ting er umulig for Gud”, og hun svarer: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,37-38)

Og slik kom Gud til verden – gjennom Maria. Gud kunne bli menneske i henne fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham.


”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren”. Takk Gud for det!

VI BER

Evige Gud. Gi oss et hjerte som Marias, som ikke søker vår egen vilje, men bare din vilje. Amen. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land på minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte i 2011, da 1 Mos 18,1–15 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan


MARIAS HJERTE: Sverdene symboliserer
Marias syv sorger.
1. Simeons profeti
2. Flukten til Egypt
3. Tapet av Jesus (12) i tempelet
4. Maria møter Jesus på hans vei til Golgata
5. Korsfestelsen
6. Jesu kropp tas ned fra korset
7. Jesus legges i graven



Maria var en møy så ren


Den vakre middelaldervisen "Maria var en møy så ren", kan du høre Skien kirkes ungdomskantori fremføre her.




Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du høre den gamle Maria-visen på YouTube her: https://www.youtube.com/watch?v=nQvqUZ2bIe4

Her er notene og teksten hvis du vil synge selv:   
(Foto: Den katolske internettressursen www.liturgi.info)
1. Maria var en møy så ren. Kyrie eleision.
Maria trådte på torn og sten der hun vandret trett imot Betlehem. Jesus og Maria.

 2. Hva var Marias smerte og trang? Kyrie eleison.
Hva fylte smerten med himmelsk sang? Det var verdens frelser hun bar i fang, Jesus og Maria.

 3. En engel til Maria kom. Kyrie eleison.
Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom. Jesus og Maria.

 4. Da tornen ble en lilje blid. Kyrie eleison.
Og Marias vandring en himmelsti med Jesusbarnet til frelse rik. Jesus og Maria.

Vil du lese mer om Maria? 

Historien om denne minnedagen og om andakten for Marias hjerte kan du lese om på katolsk.no.


Her er noen andre tekster om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

  • Høyt elskede Maria – Mater Dei: "Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde. Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus."
  • Ettertanke: Å føde Gud: "Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
  • Ettertanke: Marias forstørrelsesglass: "At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
  • Ettertanke: Den første natten: "Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
  • Primstaven: Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
  • Ettertanke: Marias himmelfart - og din: "Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod."
  • Ettertanke: Ave Maria "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden. Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne."
  • Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
  • Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad: Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
  • Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.

LES OGSÅ:

Ettertanke | Jesu hellige hjerte

Maria ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Det var fadder Kathrine som bar Maria til dåpen.

Maria ble døpt på klosteret Marias Minde i Bergen.

MARIA, MARIA: Her bæres Maria av søster Mary i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde, på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Perfekt ❤️

Vi feirer dåpen hennes på denne festdagen hvert år, selv om selve datoen flytter seg.

En bønn av St. Columba av Iona


KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på den hellige øya Iona på Skottlands vestkyst. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål.
Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

"What need I fear when you are near, O King of night and day?" Bli med og be St. Columbas bønn. I dag, 9. juni, er det minnedagen for den hellige Columba av Iona.


Alone with none but you, my God
I journey on my way;
what need I fear when you are near,
O King of night and day?
More safe am I within your hand
than if a multitude did round me stand.

Amen +

Av den hellige Columba av Iona (521-597)

I august 2018 er jeg så heldig at jeg skal få dra til Iona, med bror Haavar Simon Nilsen O.P. som retrettleder. Jeg gleder meg kjempemasse! Dessverre er retretten fulltegnet, men hvis du er heldig arrangerer han det også neste år :)

Første gang publisert her på bloggen juli 2013. Oppdatert 9. juni 2018.


LES MER

Én til bønn av den hellige Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba av Iona på katolsk.no
Les Wikipedia-artikkelen om klosteret på Iona 

BENEDIKTINERKLOSTERET PÅ IONA: Vakkert og mektig - og et svært viktig historisk sted. Jeg gleder meg sånn til å reise til Iona!
Foto: Elizabeth Burnett/Flickr Creative Commons

Én til bønn av den hellige Columba av Iona

KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på en øy på Skottlands vestkyst. Denne lille øya, bare fem kilometer lang og tre kilometer bred, skulle senere bli kjent som I-Colm-Kill («Kolumbas øy») eller Iona. Columba = due på latin, mens due på hebraisk = iona. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål.
Foto: Mark Elliot/Flickr Creative Commons


"Be, Lord Jesus, a bright flame before me." Bli med og be St. Columbas bønn.


Be, Lord Jesus,

a bright flame before me,
a guiding star above me,
a smooth path below me,
a kindly shepherd behind me:
today, tonight, and forever.

Amen +
Av den hellige Columba av Iona (521-597)

BØNNEKNUTE: Keltisk kirkekunst fra Iona Abbey, klosteret på Iona.
Foto: Martin Burns/Flickr Creative Commons

 

LES MER

En bønn av St. Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba på katolsk.no


KORSET: St. Martin's cross. Den hellige Martins kors fra 700-tallet står fortsatt utenfor klosteret på Iona.
Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

fredag 8. juni 2018

Ettertanke | Jesu hellige hjerte

JESU HELLIGE HJERTE: Jesu Hjerte er symbolet på hans kjærlighet til menneskene.

Festen for Jesu hellige hjerte flytter seg hvert år. Den feires fredagen som kommer 19 dager etter pinsesøndag.

(Foto: Shutterstock.com)


I dag feirer vi festen for Jesu hellige hjerte; Sacratissimi Cordis Iesu. 


I Bibelen er hjertet symbolet for personen, på det aller dypeste plan. Hjertet er lengselens sted. Guds hjerte lengter fra evighet av etter oss, og menneskenes hjerter er urolige av lengsel etter Gud. ”Havdyp roper til havdyp”, står det i Salme 42,8.

JESU HELLIGE HJERTE: Gjennom Jesus når vi Gud,
hjerte til hjerte.
Foto: Loci Lenar (C) publisert med tillatelse
Da Jesus hang død på korset ble han gjennomboret med et spyd i siden slik at blod og vann strømmet ut (Joh 19,34). I Jesu åpne, gjennomborede hjerte – såret av kjærlighet til oss – er veien til Faderen åpnet. ”For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem”, som det står i dagens bibeltekst (Luk 19,10). Gjennom Jesus når vi Gud – hjerte til hjerte.

På Jesu Hjertefest ber vi en spesiell vigselsbønn i kirken:
”Jesus Kristus, menneskeslektens milde Frelser,
se i nåde til oss som kneler for ditt alter.
Dine er vi, dine vil vi være.
For å forenes mer inderlig med deg,
vier vi oss i dag av hele vår sjel til ditt hellige hjerte.

Mange mennesker har aldri kjent deg,
mange har foraktet dine bud og gått fra deg.
Jesus Kristus, miskunn deg over dem
og dra dem alle til ditt hellige hjerte.

Herre, vær konge ikke bare over de troende som aldri har gått fra deg,
men også over de fortapte sønner som har forlatt deg.

La et enstemmig rop lyde fra alle verdenshjørner:
Lovet være det guddommelige hjerte som har gitt oss frelsen.
Priset og æret være du, Kristus, i all evighet. Amen.

BØNN

Jesus Kristus, omskap vårt hjerte etter ditt hjerte.
Gi oss et rent hjerte, så vi kan se deg;
et ydmykt hjerte, så vi kan høre deg;
et kjærlighetens hjerte, så vi kan elske deg;
et troens hjerte, så vi kan forbli i deg.
Amen

Første gang publisert i avisen Vårt Land på festen for Jesu hellige hjerte i 2011 da Luk 19,1–10 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan


LES MER



COR AD COR: Cor ad cor loquitur. Oversatt: "Heart speaks unto heart", som var kardinal John Henry Newmans valgspråk og "Hjarte talar til hjarte" som var fader Arnfinn Harams valgspråk.

fredag 1. juni 2018

Om middelaldermagi, katolsk tid og Oslo Middelalderfestival

Middelaldermagisk å få instruksjon i pil og bue.

Jeg sier det rett ut: Jeg er skikkelig glad i middelalderen.


Mye av det kommer av at middelalderen var en tid der Norge var et katolsk land. Jeg føler meg rett og slett hjemme i middelalderens Norge. 

Den katolske middelalderen

Katolsk tro er ikke en fremmed tro i Norge. Det er mine forfedres tro. Det var Den katolske kirke som brakte kristendommen til Norge, og det er denne sterke, vakre, kristne, katolske troen jeg finner igjen i middelalderkunsten, i arkitekturen, i middelalderens språk, i musikken, i katedralene, i tradisjonene og i skikkene fra middelalderen. Når du leser om en norsk kirke at den er "fra middelalderen", står det egentlig "fra katolsk tid i Norge". Det er derfor de er så vakre.


Magisk tid

Middelalderen var en katolsk tid - full av eventyr, mysterium og under - i motsetning til den platte, tomme, hedonistiske, sekulariserte tiden vi lever i. I vår tid er det for lite skjønnhet og mirakler, og for få drager og riddere til at jeg blir noe særlig fascinert. 

Ja til mer heroisme, sier jeg. Det er det som må til hvis vi skal få noen flere helgener her til lands. De forrige er fra middelalderen.

"Holiness isn't for wimps." Eller for å si det med en av middelalderens store heltinner, den hellige Klara av Assisi: "Love that does not know of suffering is not worthy of the name." 

Heltene våre

Ingen blir helgener uten heroisk selvforsakelse og en kjærlighetsfull offervilje. Yup, I know, offervilje er ikke helt in i vår tid.  Det finnes knapt som ord lenger, og iallfall ikke som ideal. Exactly my point

Vi og kulturen vår formes av, og blir som, de vi ser opp tilI middelalderen var det helgenene som var heltene og heltinnene våre. 

Heltene våre setter retningen for oss. Hva sier vår tids idoler om vår tid? Om hvem vi er? Om hvor vi er på vei? 

Her er mitt stalltips: Vår tid trenger å snu og endre retning. Den trenger omvendelse, rett og slett. Den trenger å vende om. Eller for å si det på latin: Den trenger å convertere. Derfor ber jeg hver dag for Norges omvendelse.

Oslo Middelalderfestival

Forrige helg var hele familien på Oslo Middelalderfestival på Akershus festning - den perfekte, tidsriktige rammen for en middelalderfestival. Vi var der i fjor også, og begge gangene har det vært like fantastisk gøy. Festivalen har ikke noe kristent fokus, men når de små ridderne på ridderskolen kneler ned og høytidelig svarer ja til at de vil forsvare de hjelpeløse, og bekjempe ondskap og urett, så er det ikke akkurat gudløse idealer eller et sekulært språk de blir preget av ;)

Middelalderfestivalen byr på utrolig mye spennende: Ridderskole, prinsesseskole, pil og bueskyting, knekter, skalder, rustninger, stort middelaldermarked, arkeologisk utgraving for barna, fletting, forestillinger, gjøglere, kampoppvisninger, konserter, omvisninger, foredrag, flammeshow, trubadurer, dukketeater, sang, harpespill, forestillinger, store slag og mye mer.

Neste år også

Under her finner du en del bilder fra Middelalderfestivalen i år og i fjor. Hvis du blir inspirert til å bli med neste år, kan du holde av datoen i kalenderen din allerede nå. Neste års festival er nemlig 24.-26. mai 2019. Den står allerede merket av i min kalender :)


Høydepunktet for Ridder Maria (4): Å knele ned for selveste kongen etter fullført ridderskole.

Kongen spør: «Lover du å beskytte de hjelpeløse?» Maria: «Ja.»
«Lover du å bekjempe ondskap og urett?» «Ja.»
«Lover du å ære og hedre kongen?» «Ja.»
«Da erklærer jeg herved at du er en ekte ridder!»

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ridder Ingrid (10) til "hest" med lanse.

Ridder Maria til rullende hest på ridderskolen.


Middelaldermarkedet er stort og spennende, med mange håndlagde produkter. Eller vil du kanskje kjøpe stoff og mønster til å sy et middelalderkostyme selv? Eller ferdigsydde middelalderklær? Du finner det her. I fjor fikk barna noen kule skjold. I år fikk Johannes (6) en drikkeflaske i lær, og Maria (4) fikk en prinsessetryllestav. En magisk fin dag  

Klart man blir glad av å få en så fin, håndlagd drikkeflaske av lær! Flasken er vokset seks ganger med bivoks på innsiden, og to ganger på utsiden. Veldig kul.

Stas å få opplæring i sverdbruk!"Since it is so likely that children will meet cruel enemies, let them at least have heard of brave knights and heroic courage, otherwise you are making their destiny not brighter, but darker." (C. S. Lewis)

Oversatt: "Siden det er så sannsynlig at barn vil møte onde fiender, så la dem i det minste ha hørt om tapre riddere og heroisk mot, ellers gjør du ikke skjebnen/fremtiden deres lysere, men mørkere." (C. S. Lewis)
Konsentrert Olav bueskytter (8).


"Fairy tales, then, are not responsible for producing in children fear, or any of the shapes of fear; fairy tales do not give the child the idea of the evil or the ugly; that is in the child already, because it is in the world already.

Fairy tales do not give the child his first idea of bogey. What fairy tales give the child is his first clear idea of the possible defeat of bogey. The baby has known the dragon intimately ever since he had an imagination.

What the fairy tale provides for him is a St. George to kill the dragon. Exactly what the fairy tale does is this: it accustoms him for a series of clear pictures to the idea that these limitless terrors had a limit, that these shapeless enemies have enemies in the knights of Godthat there is something in the universe more mystical than darkness, and stronger than strong fear."

G. K. Chesterton, fra Tremendous Trifles (1909)
Morsomme kampoppvisninger, sol, 28 grader, middelaldermagi og glade barn. Til å bli lykkelig av.

Bildene over her er fra i år. Bildene under her er fra i fjor.



Fra middelalderfestivalen i fjor. Stort middelaldermarked! Maria sikret seg et stilig, håndlagd skjold. Hvis du liker keltisk, kristen kunst, finner du en del av det på middelaldermarkedet.


Ingrid og Maria på prinsesseskole med Dronning Eufemia og munken Marius i fjor. Dette er øvelsen "Saftus Drikkus"/høybåren saftdrikking. I tillegg lærer man etikette og kotyme, sitting og ligging på en ert av gull, royal dåning, samt "pompøs og beskjeden prinsessesang". Og hele tiden ler og ler vi. 

Veldig stas å få prøve en ekte rustning. Den var tung!

Hvert år er det arkeologisk utgraving for barn. Kjempespennende!



Du liker kanskje også:


fredag 25. mai 2018

Ettertanke | St. Beda den ærverdige


Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?


Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien: «Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto» – «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»


«Kristus er morgenstjernen som,
når denne verdens natt er over,
gir sine hellige løftet om livets lys,
og åpner den evige dagen.»


Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst


Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!


Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk.
Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932). 

Foto: Wikimedia Commons (et utsnitt av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)


Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England:

Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam

Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.


Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons (jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

Du liker kanskje også: