Google Analytics

lørdag 20. april 2019

Exsultet | Den store påskelovsangen

JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja!
"For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet."
Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt

Lammet  vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid i anledning den store dagen.


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014


I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II.


Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet. Her i Norge synger diakonene våre den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk. Jeg har ikke funnet opptak av Exsultet på norsk, men jeg fant en fin versjon av den på engelsk. Du kan lytte til den her:



Mens du lytter kan du for eksempel lese den norske offisielle oversettelsen (nedenfor her).

 

Påskelovsangen – Exsultet (lengre form)

 

I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.


Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.

Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!

Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]

(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.


Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,

fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.

For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.

Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen.

Natten skal lyse over min glede.
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,

renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.

Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.

Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.

Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.

I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,

som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.

Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no



Les også:

Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

Bildet er fra
en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).


Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

"FÓR NED TIL DØDSRIKET":
Jesus tramper på dødsrikets porter
og frelser Adam og Eva.
Ved Jesu side står helgener fra
det gamle og det nye testamentet:
Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
I bakgrunnen andre mennesker som
Jesus har frelst.
Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»


Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013



BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet
, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter,
bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.

Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

Les også:




fredag 19. april 2019

Ettertanke | Om jeg så skal dø for deg


Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen i dag hvis det ikke var for det største sviket: Hvis ikke disiplene hadde sviktet Jesus den dagen det gjaldt som mest.


Kvelden før hadde de vært modige, slik man ofte er om kvelden
når man har spist godt og er sammen med gode venner. «Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.» (Matt 26,35) Men så kom natten. Og frykten. Og dagen. Den store, forferdelige dagen.

Bare én av apostlene ble med Jesus helt til korset:
Johannes, «disippelen som Jesus hadde kjær». De andre elleve forsvant. På den måten fikk disiplene bevist hvor inderlig feige de egentlig var. Men på den måten fikk de også bevist at oppstandelsen må være en helt ekte, på ordentlig, virkelig hendelse – en realitet som er så historisk at den har snudd opp ned på hele verdens historie.

For hva skjedde i årene etter oppstandelsen? Da gikk samtlige av disiplene i martyrdøden for Jesus, inkludert Mattias (den nye disippelen som erstattet Judas, Apg 1,26). Det vil si: Alle ble martyrer bortsett fra én – disippelen Johannes – han som hadde bevist at han var villig til å dø for Jesus allerede på Golgata.

Etter langfredagens svik kan ingen beskylde disiplene for å ha en blind tro. De var bare villige til å gå i døden for noe de selv hadde sett.

Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus.

Jeg tror på Jesus fordi apostlenes vitnesbyrd ble testet på den ytterste måten – fordi de gav livet sitt for å vitne om Sannheten; at Jesu oppstandelse er en historisk realitet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. april 2014, da Matt 26,30-35 var dagens bibeltekst


Les også:

Ettertanke | Han er gal. løgner eller Gud: Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi. 

torsdag 18. april 2019

Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt




Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.

Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo.
 «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:


Messeplan for Den stille uke og påsken - vil du oppleve katolsk påskefeiring i år? Finn ditt nærmeste messested her.


Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi jeg ikke har hatt tid til å lage en ny i dag.

Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

mandag 15. april 2019

Palmesøndag | Hosanna Filio David

PALMESØNDAG:  "Hosanna, filio David, benedictus qui venit in nomine Domini", synger Kirken gjennom århundrene. Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Foto: Skjermbilde fra YouTube


Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig.


Og i dag synger Kirken, kraftfullt og mektig over hele verden: "Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 


Liturgiens tidsmaskin

Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, hører jubelropene, ser ut over folkehavet, er der. 

Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner på YouTube: Hosanna Filio David.




Les også:

  • Palmesøndag: Den ensomme kongen "Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett," skriver pater Haavar Simon Nilsen.

  • Palmesøndag: Kongen kommer "KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945."
  • Påskeintervju: Fra ferie til feiring Dette intervjuet med meg om overgangen til katolsk påskefeiring stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Du kan lese det her på bloggen.

torsdag 11. april 2019

Vakker bønn | Attende Domine et miserere

ATTENDE DOMINE: "Hør oss, Herre, og vis miskunn, for vi har syndet mot deg."
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

Det er hellig fastetid! En av de vakreste fastehymnene jeg vet er "Attende Domine et miserere", en sunget gregoriansk bønn fra 1600-tallets Frankrike.


Det er vanlig at koret synger versene mens hele menigheten synger omkvedet på denne sterke og nydelige gregorianske hymnen. Vi synger på latin, men kan følge med på den norske oversettelsen i salmeboken. Klikk på bildet under og lytt til "Attende Domine" på YouTube:



Den latinske teksten står i videobildet. Her er den norske oversettelsen som du kan lese mens du lytter hvis du vil:

Attende Domine 


Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.


1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett våre synders skampletter.


3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike 

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

LES OGSÅ:

tirsdag 2. april 2019

Intervju med Edvard Hoem | Et levende håp

Faksimile: Dagens Perspektiv/PLOT

Jeg har kommet over et fantastisk intervju med forfatteren Edvard Hoem. Virkelig verdt å lese.


Her er to smakebiter fra intervjuet "Et levende håp", skrevet av Alf van der Hagen:
"– Jo, jeg håper på det evige liv. Men det begynner i så fall her, og det foregår nå. Og jeg håper og tror i mine beste stunder at det fortsetter. Men her har jeg ikke lenger sikker grunn under føttene."
"- Vi kan best forstå den himmelske kjærligheten gjennom den jordiske. For vi har ikke noen ekstra sans som kan trenge seg inn i de himmelske marker.
- Unntatt musikken?
- Ja, unntatt musikken, kanskje. Når jeg lytter til de aller største, Bach, Messiaen, aner jeg at det finnes dimensjoner i tilværelsen som ikke kan bli erkjent og forstått ved vitenskapens metoder. Der ligger også håpet om det evige liv. At ikke vitenskapen kan gripe det, betyr ikke at det ikke finnes."
Anbefales!

torsdag 21. mars 2019

Benediktinerne på Selja

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!


ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
"Be og arbeid" er benediktinernes
motto.
I dag, 21. mars, feirer vi den himmelske fødselsdagen til den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

De benediktinske århundrene

Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

Troens kraftsentrum i Norge

Katolsk.no skriver:
Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.
Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.


For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:
  • Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
  • Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
  • Be for Norges omvendelse! 
  • Be og arbeid - ora et labora!

Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse



Minnedagen

I den gamle kalenderen var Benedikts minnedag dødsdagen 21. mars, mens 11. juli er dagen for overføringen av helgenens relikvier til Frankrike, Benedicti translatio. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hans i Universalkirken også flyttet til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. I Frankrike feires han også 4. desember, og i Østkirken feires han den 14. mars. Hans minnedag 21. mars, bendiksmesse, er avmerket på den norske primstaven.

LES OGSÅ:


ANBEFALT: Denne boken
anbefaler jeg varmt.
  • Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
  • Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
  • Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

onsdag 20. mars 2019

Herren velsigne deg og bevare deg

I SINGSÅS KIRKE: Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

Den beste måten å avslutte dagen på - og den beste måten å gå inn i en ny dag på - er med Herrens velsignelse.


Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:

"Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)

Tips

Skal du skrive et dåpskort eller et konfirmasjonskort? Husk å ta med Herrens velsignelse, enten i kortform (den første linjen) eller i fullstendig form!

Tips 2

Og nå tips 2: Den engelske komponisten John Rutter har laget et utrolig vakkert korarrangement til denne velsignelsen. Under her kan du lytte til det, på YouTube og Spotify.

Ta imot Herrens velsignelse. Spesielt når det er morgen. Og spesielt når det er kveld.


 

The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you


The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace


Amen 

 

Tips 3 

Fikk du lyst til å lytte til denne musikken flere ganger? Den innspillingen jeg er aller mest glad i, er The Cambridge Singers og City of London Sinfonias innspilling av John Rutters The Lord Bless You and Keep You (lenke til Spotify).

Du finner den samme innspillingen også her på CD-en Be Thou My Vision - Sacred Music by John Rutter. I tillegg til Herrens velsignelse inneholder dette albumet mye av John Rutters aller mest populære kirkemusikk. (Og John Rutter er for sikkerhets skyld en av Englands mest populære nålevende komponister av kirkemusikk.)

Hvis du liker Rutters "The Lord Bless You and Keep You" kommer du også til å like den øvrige musikken på albumet. Anbefales!


Utenfor skolekapellet til St Sunniva skole i Oslo står Jesus og velsigner alle som går forbi. Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Flere velsignelser og bønner:


Første gang publisert 17.9.2013. Oppdatert 17.9.2017.

tirsdag 19. mars 2019

Å våkne av lykke

Mens Ove Wikström lå på hjerteintensiven fant han trøst i litteratur og musikk. 
- Jeg er opptatt av skjønnheten, av estetikkens teologi. En musikalsk opplevelse kan være så sterk at du begynner å gråte. Det er et minne om det tapte paradis, en forsmak på evighetens eufori. Det er derfor Dostojevski sier at skjønnheten skal frelse verden.

Avissitat fra et Min tro-intervju i Vårt Land som har hengt på kjøleskapet siden 23.10.2010, i både Bergen, Drammen og Oslo. Til høyre: En magnet der Pave Frans åpner den hellige døren i Peterskirken i anledning jubelåret i 2015-2016.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En aprildag i fjor våknet jeg av intens lykke. Det må da være et navn for den typen drøm? 


Hvis du våkner av en intens redsel kalles det mareritt. Hva kalles det hvis du våkner av intens lykke? Jeg vet ikke. Dermed gjorde jeg selvsagt det alle gjør når de lurer på noe i vårt tredje årtusen: Jeg googlet.

"Våknet av lykke"

Ved å google "våkne av lykke", "våknet av lykke" fikk jeg en del treff på det å våkne lykkelig, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg mener ikke at "jeg våknet og følte meg fornøyd og glad".

Jeg mener når det du drømmer gir deg en så intens lykkeopplevelse at du vekkes på samme måte som når fryktopplevelsen er så intens at hjernen din vekker deg, fordi oppvåkning er den eneste "restart"-knappen hjernen har hvis drømmer tar av og hjernen innser at "dette er for mye, det her går ikke an, det går ikke an å holde ut dette".

Det jeg snakker om er altså en opplevelse akkurat som når et mareritt blir for intenst, men foranledningen er lykke-lig i stedet for frykte-lig. Hjertet tvinger deg til å endre bevissthetstilstand fordi det holder på å sprenges av lykke i stedet for å sprenges av frykt. Det må da være et fenomen som er beskrevet i litteraturen et eller annet sted?

Å synge

Iallfall: Jeg har bare opplevd det tre ganger før i mitt liv. Dette var den fjerde. Det var en rar drøm som jeg ikke skal fortelle i detalj her (det er få ting som er så uinteressant som andre folks absurde drømmer utlagt i detalj), men sluttgreia var iallfall at jeg våknet av glede over at jeg skulle få begynne å synge i et fantastisk kor.

Jeg hadde ikke en gang rukket å synge med dem før jeg våknet. Det var bare det å være der med dem og få vite at nå skulle jeg få bli med og synge på turneen deres. Det var nok. Det høres garantert sprøtt ut for den som ikke synes at det å synge sammen med fantastiske stemmer er den største lykken på jord, men for meg er det altså sånn.

Så hva gjorde jeg da? Først prøvde jeg å sove igjen, men det gav jeg opp etter en halvtime. Veldig irriterende for et B-menneske som meg som synes at det å være våken lenge om natta og sove lenge på morgenen er kjempestas. Jeg hadde gledet meg hele uka til å sove ut og hente inn igjen ukens stadig økende søvnunderskudd, også våkner jeg etter bare 6 timer? Skikkelig tullete. Vel, så da stod jeg like godt opp og koplet meg på musikken. NRK-andakten "I ørkenen med Gud" er dermed nå oppdatert med musikktips jeg hadde glemt å legge inn da jeg la saken til planlagt publisering i går.

Velsignelsen

Og her kommer et musikktips til: "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter (lenke til Spotify). Jeg mistenker nemlig at det er den opplevelsen fra det virkelige liv som foranlediget dagens drøm. Etter å ha sunget i kirkekor i ti år i Haugesund var jeg én av tre personer fra kristendomslinja på Bibelskolen i Oslo som kvalifiserte til å bli med i musikklinjekoret i "Staffeldsgate". Lucky me!

Å gå fra å synge i kor der man må terpe på stemmene, til å synge i et kor der dirigenten deler koret opp i åtte stemmer (1. og 2. tenor, 1. og 2. bass, 1. og 2. alt og 1. og 2. sopran), flekker opp en helt ny note på skjermen på veggen, også bare noteleser alle en sang du aldri har hørt før, og plutselig står du der midt i lyden av den sangen og det høres fantastisk ut fra første sekund - DET er faktisk lykken på jord. Å, jeg bare vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen, det var derfor jeg våknet av lykke av den der "Virkelig? Kunne det bli virkelig likevel?"-fryden i dag.

Men iallfall: Den første sangen som jeg husker alle i musikklinjekoret sang på denne måten, var "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter, og den tenkte jeg at jeg kunne dele med dere i dag. Fordi den beste måten å gå inn i en ny dag på er med Herrens velsignelse.

Den fineste velsignelsen

Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)
"The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you
The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace"
Amen. Herren velsigne deg og bevare deg i dag! 

"If things created are so full of loveliness, how resplendent with beauty must be the One who made them!" St. Antonius av Padua
Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land

Første gang publisert her på bloggen 28. april 2018 - den dagen jeg våknet av lykke

LES OGSÅ: