Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg

14 mars 2024

Ettertanke | Når ildvardene tennes

Når håpet tennes etter at alt håp er ute.
Foto: Utsnitt av skjermbilde fra filmen The Lord of the Rings: Return of the King

I dag kunne det vært fristende å bare konsentrere seg om det fine. Jeg kunne ha hoppet over de tre første, klagende bibelversene, og heller gått rett på de neste bibelversene – de som handler om Guds trofasthet og hvor fint det er å vente på Gud.


Men Gud starter ikke der. Han er ikke sånn. Han starter der vi er – midt i klagen, midt i den smertefulle tilstanden der det er så lenge siden du har hatt det godt, at du har glemt hvordan det er (Klag 3,17) – i den tilstanden hvor du, når du er sann mot deg selv, erkjenner at du «håper ikke lenger på Herren» (Klag 3,18). Det går ikke an å komme lengre ned enn det. «Jeg tenker på det hele tiden, min sjel er nedtrykt» (Klag 3,20).

Er det ikke fantastisk at Klagesangene i Bibelen finnes? Er det ikke nydelig at Faderen er Sannhetens Gud? At Jesus er Sannheten? Og at Den Hellige Ånd, Trøsteren, er Sannhetens ånd? Når du søker sannheten, søker du med andre ord Gud. 

Vår himmelsk gode Far elsker at barna hans er sanne og ærlige. Det er jeg takknemlig for. At jeg aldri trenger å late som. At det tvert imot er motsatt: Gud vil at jeg ikke skal late som. Han krever ikke at jeg skal ta meg sammen og slutte å klage. Nei, han lytter. Han lar meg klage ferdig. Først når all bitterheten og smerten er tømt til bunns, er jeg klar for et vendepunkt. Når all klage og alt håp er ute, kan håpet tennes på nytt.

Den katolske forfatteren J.R.R. Tolkien har skrevet storverket «Ringenes herre». Den sterkeste scenen i Peter Jacksons filmatisering, inntreffer når alt håp ser ut til å være ute for den hvite byen, Minas Tirith, hovedstaden i kongeriket Gondor. Byen har en fullstendig ikke-fungerende leder, og bare 2000 soldater. Samtidig er de omgitt av 200 000 fiender og et stort mørke. Alt ser ut til å gå til helvete, og det fort.

Akkurat da er det at den lille hobbiten Pippin klatrer opp på byens baune og setter den i brann. På neste fjelltopp ser de ilden, og de igjen tenner sin baune. Slik flyr vi over ildvardene som tennes på de snøkledte fjelltoppene, til den mektige lyden av Howard Shores episke filmmusikk – en vakker, uforglemmelig musikk som på én og samme tid klarer å formidle stort alvor og stort håp. Ildvardenes budskap rekker helt fram til naboriket Rohan. Slik gikk det til at da kongeriket Gondor trodde at alt håp var ute – at de var helt alene – så kom Rohan dem til unnsetning.

«Baunene er antent!» roper forsvarssoldaten i Minas Tirith. «Håpet er tent», sier Gandalv med lys i øynene. Akkurat det er det som skjer med forfatteren av Klagesangene også. Håpet tennes. For hva er det som skjer når du retter klagen din til Gud? Du ser på Gud. Eller enda mer presist: Du ser Gud. Der kommer vendepunktet. Når du skjønner hvem Gud er. «Men én ting legger jeg meg på hjertet, og dette gir meg håp: Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham.» (Klag 3,21-24)

«Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» (Salme 121,1f).

Alt håp så ut til være ute påskeaften. Alt håp – for hele verden. Men i dypet av påskenatten stod håpet opp igjen. Lyset ble tent på nytt. Håpet var blitt evig.

«Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.» (Klag 3,25-26) Stol på det. I all evighet. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 4. mars 2024 da Klagesangene 3,17-26 var dagens bibeltekst


På YouTube kan du se og høre scenen jeg skriver om i denne andakten 

Scenen fungerer selvsagt best i sin kontekst, på stor skjerm og med god lyd, men du får iallfall en liten anelse av hva jeg snakker om her:

11 september 2021

Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.


Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 


Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:
"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".
Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 
I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter høsten troskurs opp tirsdag 14. september 2021. Les mer på menighetens hjemmeside.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 


Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.


Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:


Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen. 



Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.


St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.


TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.


"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!


Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)


Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.



DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 



Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!
Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!



Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.
  • Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
  • Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
  • Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
  • Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
  • Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
  • Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.» 

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.



FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse



Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016


Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!


Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021.



LES MER:

  • Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

11 april 2021

Amazing grace hele påskenatten

"It will make you feel as if you've seen the face of God".

Har du sett dokumentarfilmen "Amazing Grace" med Aretha Franklin? Ikke? Pass på at du ikke går glipp av denne! Den ligger gratis tilgjengelig på nrk.no akkurat nå.


I 2019 gikk konsertfilmen/dokumentarfilmen "Amazing Grace" på kinoer over hele verden. Jeg hadde skikkelig lyst til å se den, men kom aldri så langt før det var for sent. Derfor er jeg utrolig takknemlig for at jeg fikk sett den forrige lørdag! 

Påskenatt, etter midnattsmessen, gled vi over i å se Amazing Grace på nrk.no. Det ble virkelig en opplevelse av Guds overveldende nåde den påskenatten. Helt rått. Intenst. Jeg takker Gud for at jeg fikk oppleve det.

I dag feirer vi den guddommelige barmhjertighets-søndagen, slik vi alltid gjør ved avslutningen av påskeoktoven. Da passer det godt å dele en film som er rik på nettopp Guds amazing grace.

Aretha Franklin - souldronningen. Amazing Grace ble hennes bestselgende album.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Bakgrunnshistorien

Soul-dronningen Aretha Franklin (1942-2018), "Lady Soul", var en gudbenådet sanger som laget 42 album, vant 19 Grammy Awards og solgte 75 millioner plater. Hun var den første kvinnen i Rock and Roll Hall of Fame, og ble utpekt av magasinet Rolling Stone som tidenes største sanger, og niende største artist.

Denne filmen er fra innspillingen av gospelalbumet hennes Amazing Grace i januar 1972. På dette tidspunktet hadde Aretha (29 år gammel) hatt 11 singler på listetoppen på rad. "I Say a Little Prayer", "Respect", "(You make me feel like) A Natural Woman", "Think", "Bridge over troubled water" var noen av dem. 

Nå ville Aretha gjøre noe annet og synge musikken hun hadde vokst opp med, som datter av en baptistpastor: Gospel. Faren hennes er med i filmen.

Aretha tok med seg bandet sitt til Los Angeles, fikk med gospelkoret Southern California Community Choir og den dyktige kordirigenten Alexander Hamilton og satte i gang. Resultatet kan du se i denne filmen.

Den prisvinnende regissøren Sydney Pollack ble hyret inn av Warner Brothers for å lage konsertfilmen i 1972, men tekniske problemer med synkroniseringen mellom lyd og bilde gjorde at materialet bare ble liggende. Kun musikkalbumet "Amazing Grace" ble utgitt - helt til filmen kom ut etter Aretha Franklins død, i 2019.

Svetten triller ned fra pannen, men Aretha Franklin bare lukker øynene og synger videre.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Varme anbefalinger

Jeg hadde skjønt at jeg måtte se filmen helt siden min Facebook-venn Geir Gundersen skrev om den 25. august 2019:
"Det er søndag morgon, i går kveld såg eg filmen Amazing Grace. «I’m so glad I got religion”, syng Aretha Franklin. Og endå så unorsk ein slik tanke er, alle som ser denne filmen, forstår kva ho meiner. Inn til kjernen av den svarte gospeltradisjonen, heilt ut overgjeven til bodskapen i desse superenkle sangane, heilt fritt for publikumsfrieri. No kan eg døy, eg har høyrt den himmelske sangen."
Ytterligere overbevist om at jeg måtte se den ble jeg etter anbefalingen fra Facebook-venn Hildegunn Gjesdal Tennebø, 10. september 2019:
"Spring og sjå denne, folkens! Gospel av aller feiteste type 🏆🙏 Heilt ubegripelig stemning og eit epokestudium av dei sjeldne. Spring!!"



"The energy of her performance is electrifying" skriver Los Angeles Times. "It will make you feel as if yov've seen the face of God", skriver musikkmagasinet Rolling Stone. "Everybody deserves to have Aretha Franklin take them to the moon. (...) Don't bother with tissues. Bring a towel." skriver New York Times (alle sitater her hentet fra traileren).

Dirigent Alexander Hamilton. Umulig å se ham i aksjon uten å bli imponert, inspirert og få lyst til å synge.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Rett inn i troens kjerne

Birger Vestmo i Filmpolitiet i P3 gav filmen terningkast 6 og skrev: "Man får følelsen av å være i rommet og være vitne til ett av gospelhistoriens store høydepunkter." Det er jeg helt enig i.

Også Erlend Loe gav filmen terningkast 6 i sin filmanmeldelse i Aftenposten, der han konkluderte: "Filmen om Aretha Franklin bringer hedninger tettere på en kristen fellesskapsfølelse enn noen annen film jeg kan komme på. For dem som allerede er fylt av Jesus, må filmen være en heseblesende, vakker reise rett inn i troens kjerne." (Og ja, det har han helt rett i.)

Erlend Loe skrev også:
"Filmen er bygd opp av opptak fra øvelsene, samt fra to kvelder med liveinnspilling. På kveld nummer to har ryktet gått, og salen i New Temple Missionary Baptist Church er full. Til og med Mick Jagger og Charlie Watts har fått det med seg og står fjetret bakerst ved veggen. (...)

«I’m so glad I’ve got religion» synger Aretha på et tidspunkt og går inn i en dialog med koret og med publikum, det virker improvisert, på en måte som bare er mulig hvis man har vokst opp i dette miljøet og sunget alle sangene fra man var en neve stor, slik Franklin hadde.

Jeg er også glad de har religion. For en gangs skyld. For dette kan jeg forstå og akseptere. Rommet er stappfullt av kjærlighet. Og hele prosjektet er en feiring av livet og sangen og ikke minst av et samhold så tett og intuitivt og grenseløst at også jeg for en stakket stund blir en del av det.

Etter «Amazing Grace» roper pastor Cleveland: «Can she sing?»
Publikum svarer ja. Og alle tørker en tåre. Også jeg."

Klærne og frisyrene er også helt rå. Hele filmen er som en tidskapsel.
Soto: Skjermbilde fra filmen

Rå og autentisk

Hvis jeg skal oppsummere uttrykket i denne filmen med to ord, må det være disse to: og autentisk. Folkene i koret og i publikum har bare så tydelig aldri levd i de sosiale medienes virkelighet. De forholder seg til kameraene på en helt annen måte enn folk gjør i dag. Og det gjør at kameraene klarer å komme nærmere og fange en helt annen ekthet og intimitet enn det du vanligvis får se i dag. Det du får se er bare ekte. Derfor rører det så sterkt.

Det er helt tydelig at Aretha selv er foran mikrofonen for å spille inn en live plate, ikke en film. Hun prøver ikke en gang å tørke bort svetten fra ansiktet, men lar svettedråpene bare trille, mens hun er helt til stede i, og fullstendig oppslukt av, musikken hun formidler. Dette var det som slo meg mest med filmen, både da jeg så Aretha, koret og publikum. Ettterpå fant jeg en sak hos BBC der nettopp dette trekkes fram.

Joe Boyd, musikkprodusent under innspillingen i 1972, sier til BBC
"If you watch modern music documentaries, you have all these talking heads who explain it and lead you by the hand through the whole thing, but in this, the music envelopes you, there's no chat," explains Boyd. "And her look is in keeping with her sound - live, in the moment, not over-produced, beautiful. It's a different era now - there weren't many moments like this after 1972, much less in the second decade of the 21st Century.""
Jepp, koret sitter (!) mens de synger, og likevel har de et enormt trøkk. Her får publikum instrukser fra baptistpastor og pianist James Cleveland om at de er i en kirke og at dette er en gudstjeneste. Men grunnen til at Aretha vil spille inn platen her i kirken, er at hun vil at de som er i salen skal høres. "Så dere må høres ut som 2000. Kan dere klare det? Få høre!"
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Overveldet Mick Jagger

Mick Jagger er intervjuet av Los Angeles Times om filmen. Han beskriver opplevelsen slik: 
“One of the things that made it really interesting,” Jagger said, “is that you were there, you were involved. Being there in a church, you’re part of the experience — you’re not just a member of an audience somehow. You’re not in a posh seat sitting down, where you’ve paid your money and you’re like ‘OK, entertain me.’ It was not that feeling. It was a very different vibe than a normal concert … I think I was singing along.”
(Tips: hvis du ikke får lest denne artikkelen i LA Times pga. en stor "Bli abonnent"-boks som hindrer deg i å komme videre: Bytt til en annen nettleser. Jeg fikk åpnet den i Edge.)

Mange fantastiske scener fra filmingen av publikum.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Dypere inn i nåden

The Guardian har en en svært interessant og inspirerende artikkel om historien bak filmen Amazing Grace, om hvordan over 2000 filmklipp uten synkronisert lyd bke til en film likevel. Musikkjournalistikk på sitt beste.
"The visuals also allow viewers to see the striking effect Franklin’s music had on the churchgoers who made up most of the audience, as well as on the Southern California Community Choir, the 30-member group who backed her. “They’re the characters in the film,” said Elliott. “They’re the people urging her on, making sure she goes farther and deeper into Amazing Grace.”"

Den lune og levende pastoren James Cleveland har en sentral rolle i filmen. Det var spesielt rørende og sterkt å se ham bryte sammen i gråt under sangen Amazing grace.
(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Mestselgende album

Amazing Grace ble den mestselgende LP-en i Aretha Franklins karriere. Her kan du lytte til det nesten 11 minutter lange tittelsporet på Spotify. 

Ta deg tid til å se hele filmen på nrk.no. Hvis du ikke klarer det, så få iallfall med deg Amazing Grace. Den starter 37 minutter ut i filmen, når pastor og pianist James Cleveland forteller om hvordan tårene trillet hos Aretha Franklin da hun kom til "Through many dangers" under Amazing grace på øvelsen. 

En annen favoritt hos meg fra filmen er What a friend we have in Jesus (starter ved 14:44 i filmen) og den fantastiske medleyen av Precious Lord, take my hand og You've got a friend (starter ved 29:45 i filmen). 

Ah, det er mange flere sanger jeg skulle ha trukket fram, men jeg tror du har skjønt nok nå til at du ønsker å oppleve denne filmen. Hvis du likevel trenger et siste dytt, så ta med deg dette: Denne filmen scorer ufattelige 99 % på tomatometeret til Rotten Tomatoes' oppsummering av 158 filmanmeldelser fra filmkritikere over hele verden. 

PS. Jeg kan ikke tenke meg at NRK har kjøpt rettighetene til å publisere filmen til evig tid. NRK har imidlertid ikke opplyst hvor lenge filmen vil ligge tilgjengelig på nrk.no, så slå til nå mens du kan. SE DEN!

27 oktober 2020

Ettertanke | Ransak meg, Gud

Mens vi reiste gjennom fagre Sogn, leste jeg Salme 139 høyt i bussen, akkompagnert av filmmelodien «Il Postino Titoli». De tre minuttene har jeg aldri glemt.
Foto fra filmen Il Postino

I 1996 fant kinofilmen Il Postino, Postmannen, veien fra Italia til Norge. 

Jeg falt umiddelbart pladask for historien om den enkle, sjenerte postmannen Mario som blir venn med den verdenskjente poeten Pablo Neruda. Mario finner så veien inn i hjertet til den vakre Beatrice ved å lese Nerudas dikt for henne. 

Il Postino smøg seg inn i minnet mitt, ikke minst takket være Luis Bacalovs fantastiske filmmusikk som vant en velfortjent Oscar-pris.

Året etter fikk jeg i oppgave å holde morgenandakt under studentkorets turné. Mens vi reiste gjennom fagre Sogn, leste jeg Salme 139 høyt i bussen, akkompagnert av filmmelodien Il Postino Titoli

De tre minuttene har jeg aldri glemt. Fjorden og fjellene som fløt forbi utenfor. Freden som kom. De mange som lukket øynene, tok morgenrødens vinger på og ble med dit havet ender (sannsynligvis i Italia et sted).

Hvis du har en musikkstrømmetjeneste, så finn fram den melodien og les Salme 139 høyt for deg selv i dag. 

Start med å bare lytte til musikken i 29 sekunder. Deretter begynner du å lese ganske sakte, slik at du rekker å ta imot ordene. Les vers 1-18 og deretter vers 23-24, det er perfekt lengde til denne melodien.

 Herre, du ransaker meg og du vet –
 du vet om jeg sitter eller står,
 på lang avstand kjenner du mine tanker.
          
 Om jeg går eller ligger, ser du det,
 du kjenner alle mine veier.
 Før jeg har et ord på tungen, Herre,
 kjenner du det fullt ut.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er et under jeg ikke forstår,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
legger jeg meg i dødsriket, er du der.
          
Tar jeg morgenrødens vinger
og slår meg ned der havet ender,
da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.
          
Nå, ved bibelvers 11, er du kommet til 1:26 i sangen, der musikken endres og løfter deg:

Jeg kan si: «La mørket skjule meg
og lyset omkring meg bli natt.»
          
Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
          
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. 
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Teller jeg dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
          
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker!
          
Se om jeg er på den onde vei
og led meg på evighetens vei!

          
Og ja, jeg tror det er dette – Guds gode, trygge, kjærlighetsfulle blikk fra Salme 139 – som gjør at jeg ikke blir mørkeredd av å lese dagens bibeltekst: «Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv!» (2. Kor 13,5)

For inni meg spiller Il Postino: «Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.»

Og jeg ber: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg er på den onde vei og led meg på evighetens vei!» (Sal 139,23-24) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. oktober 2020 da 2 Kor 13,5-8 var dagens bibeltekst


Foto fra filmen Il Postino

Lytt

Har du Spotify? Da kan du lytte til Il Postino Titoli her.

16 oktober 2020

Herskapelige Selje med Sankta Sunniva, Atelier Amdam og Toppen Bech

Gode Grethe Berge, Kjell-Stig Amdam og meg, 23. juli 2018, den siste helga Atelier Amdam holdt åpent.
Foto: Terje Skjerdal


I dag, fredag kl. 10.20 kan du se et nydelig tv-program fra Selja på NRK 2. Hvis ikke det tidspunktet passer for deg, kan du se programmet her på nrk.no. Det vil jeg sterkt anbefale at du gjør!


I reprisen av Toppen Bechs "Herskapelig"-program fra 2004 får du historien om Sankta Sunniva, seljumennene og Selja kloster formidlet på det fineste, varmeste vis. 

Samtidig får du også historien om enkemannen og bildekunstneren Kjell-Stig Amdam som møter Vigdis Wåge, og som sammen med henne bygger opp et lite eventyrrike i fjæresteinene mot det mektige Stadhavet: Atelier Amdam - Galleriet mot storhavet.

Med andre ord: Her får du formidlet både en vakker kjærlighetshistorie og historien om en av Norges største nasjonalskatter i ett og samme program, komprimert som en diamant i 29 verdifulle minutter.

Dette er 29 minutter som gjør godt i sjela.

"Nasjonalhelligdommen Selja." Amen til det! Toppen Bech forteller til og med om hvordan Sigrid Undset besøkte Selja i 1926: "Aldri var Sigrid Undset nærmere Hellig Olav og Norges kristning enn her ute på Selja. Da hun stod i ruinen visste hun at her hadde Hellig Olav knelt." Det er helt sant.
Det er helt magisk å være der.


Jeg tror faktisk dette er det fineste tv-programmet fra Selja jeg har sett noen gang. (Og jeg tror jeg har sett det meste derfra.)
Skjermdump fra nrk.no 

Kjell Arild Pollestad forteller historien om både Sankta Sunniva og munkene, til nydelige bilder fra den hellige øya.
Skjermdump fra nrk.no 


Oversiktsbilde fra Galleriet mot storhavet. "Dette er kjærlighet i moden alder."
Skjermdump fra nrk.no

Kjærlighetshistorien

Kjell-Stig Amdams første kone døde av kreft. Han hadde vært enkemann i to år da han møtte gallerist og tekstilkunstner Vigdis Wåge. 

"At livet hadde Vigdis på lur til meg, det er utrolig. Jeg tror at den gleden som ligger i det, blir mye sterkere med en sorg i bunnen. Her vil vi leve og dø. Vi har funnet vårt sted på jord." Det er både nydelig og vemodig å høre disse ordene som ble sagt da tv-programmet ble spilt inn sommeren 2003. 

I 2006 døde Vigdis Wåge av kreft. Men Kjell-Stig Amdams historie slutter ikke der. Han møtte kjærligheten for tredje gang, og er i dag gift med kunstneren Grethe Berge fra Åsane i Bergen. 


Fra Galleriet ved Storhavet ser du rett over til Selja. Det første Kjell-Stig og Vigdis Wåge gjorde, var å så kilovis med blomsterengfrø over hele eiendommen. Det bugner. Vidunderlig vakkert!
Skjermdump fra nrk.no

Folk som forgyller hverdagene

Kjell-Stig Amdam bodde i Selje i 1995-2018. Sommeren 2018 solgte ekteparet Amdam & Berge Galleriet mot storhavet, og flyttet fra Selje til Bergen. Det var og er et stort tap for Selje.

I Herskapelig-programmet er Kjell Arild Pollestad med og forteller historien om Sta. Sunniva og om klosteret. Han betegner eiendommen til Kjell-Stig Amdam som "overdådighetens ambassade". Toppen Bech føyer til: "Og det er smilende livskunst." Pollestad: "De har bevart en sjelden evne til å være begeistret" Toppen Bech: "Entusiastisk!" Pollestad: "Det er en gave."

Akkurat slik var det å besøke Galleriet mot storhavet. Du ble tatt imot med åpne armer, entusiastisk, og plutselig ble hele familien invitert inn i stua på lunsj eller kaffemat. Jeg savner ham.

Som Vigdis sier om Kjell-Stig: "Han er en estetiker, en romantiker, og vet å forgylle hverdagen til mange mennesker." "Vi ler mye, og ser det humoristiske i mange ting. Vi har et felles fokus på ting som kan være morsomme." Akkurat det var det Kjell-Stig gav til Selje: Han forgyllet hverdagene, og han sluttet aldri med å le og beholde fargene i livet. Jeg har aldri sett Kjell-Stig kledt i svart. Det er et bevisst valg (fortalte han meg).

Apropos forgylling: Kjell-Stig er kjent for å bruke 24 karat bladgull på sine litografier. Her "Korsfestet" som jeg fikk kjøpt sommeren 2018, da Atelier Amdam stengte i Selje.


Sunniva-historien

Kjell-Stig Amdam har arbeidet mye med religiøse kunstuttrykk og kirkekunst. Den siste helgen som Galleriet mot storhavet holdt åpent, var jeg så heldig å få dra dit. Jeg har alltid ønsket å få kjøpe en av de tidlige, unge Sunniva-ene hans, men det har jo vært komplett umulig fordi de har vært utsolgt i årevis. 

Stor var derfor gleden, ja FRYDEN, da det umulige ble mulig. Ved et Guds under (jeg nekter å tro at det var en tilfeldighet) fikk jeg tak i "Blå Sunniva", til og med nr. 2/80! Hun hadde ligget på loftet og ventet på meg, og først nå ved avslutningen av det hele dukket hun opp igjen. 

Det er dette motivet Amdam viser fram i tv-programmet, og sier: "Jeg gav henne en kåpe i blått med franske liljer, som tegn på renhet og kongelighet - og nesten en Jølster-brudekrone".

Kjell-Stig har en stor kjærlighet til Sankta Sunniva, og sier til NRK at han tror legenden er sann: "Jeg tror på hele historien, hele eventyret. Jeg kjøper hele pakka. Jeg har ingen reservasjoner."

Kjell-Stig Amdam og Grethe Berge bor i dag i en leilighet sentralt i Bergen. De har ikke lenger sitt eget galleri eller et atelier du kan besøke. En del av Amdams litografier og serigrafier kan du likevel få kjøpt gjennom nettbutikken Amare. Andre motiver må du til separatutstillinger eller fysiske gallerier for å få kjøpt, for eksempel i Galleri Panorama i Øvregaten i Bergen.

Da gjenstår det bare å si: SE programmet! Det kommer til å gjøre sjelen din godt.


Under her følger bilder fra tv-programmet, samt bilder fra Galleriet mot storhavet som jeg har tatt opp gjennom årene.

Skjermdump fra nrk.no

Her er min "Blå Sunniva". Dette litografiet er det dessverre umulig å få tak i nå. (Takk til Maria som hjalp meg med å holde litografiet flatt. Til jul i år ønsker jeg meg ramme til Blå Sunniva.)


Soli Deo Gloria heter dette litografiet av Kristus Kongen som henger på veggen hjemme hos oss. Det er fortsatt mulig å få kjøpt dette her hos Amare.

Dette bildet av inngangspartiet til Galleret mot storhavet er tatt sommeren 2018, da det var en så rekordlang tørkeperiode at brønnen vår på Selja gikk tom. Det var den sommeren at alle i Norge rakk å bli brune, til og med jeg. (Fotobevis helt øverst i bloggposten.) I normalår er takene dekket av et teppe av frodig gress og blomster (som i tv-reportasjen).

Eiendommen bestod av sju bygninger. Dette huset har store vinduer mot havet og ble benyttet som gjesteatelier for besøkende kunstnere. I bakgrunnen ser du den hellige øya Selja.

Kjell-Stig hadde ikke bare et fuglebrett, han bygget like godt en raus fuglelandsby. I bakgrunnen ser du en kunstinstallasjon med Sunniva-legendens tre båter uten årer, seil og ror.



På galleribesøk sammen med gode venner, som fikk sikret seg det siste litografiet av "Den gode hyrde".
I bakgrunnen: Kapellet.


Inne i kapellet.

Kapellets østvegg består av fjellveggen som naturlig var der.

Den siste helgen solgte de ut også mye av husets inventar, og ikke bare kunsten sin.
Til venstre i bildet ser du en statue av Sankta Sunniva. Dette var det første stedet jeg så denne statuen (i 2004), som er en reproduksjon av den vakre Sunniva-statuen fra Nidarosdomens vestfront. Du får fortsatt kjøpt denne statuen i Nidarosdomens gavebutikk, i tre utgaver: i hvitt, lys patinert eller grå utførelse. Sunniva-statuen er så stor og tung at de ikke selger den i nettbutikken sin, men de har den altså i selve gavebutikken.

Man jo bare bli inspirert i et så vakkert atelier.

Arbeidsbordet til høyre, der så mange besøkende har møtt på den entusiastiske bildekunstneren i full aktivitet opp gjennom årene.

Martyrer avbildes alltid med det som drepte dem, derfor holder Sta. Sunniva alltid en stein. I Amdams litografier er steinen ofte formet som klostertårnet på Selja, slik det er her. Jeg har ikke hatt råd til å kjøpe dette litografiet ennå, så dette er bare et kunstkort.

Alle foto (som ikke er merket med noe annet): Ragnhild H. Aadland Høen


Les også:

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet - Det er noe med Kjell-Stigs eventyrlige livshistorie og hans omfavnelse av kjærligheten og alt vakkert som får meg til å tenke på denne andakten. Her er et utdrag:
"«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.
Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for." Les hele ettertanken her.

Slik var det jeg opplevde Galleriet mot storhavet. Det var et eventyr - et vindu med mye lys - et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for. Jeg tror rett og slett det var mange som møtte Gud der, jeg.

Til sist vil jeg bare si det igjen: Se tv-programmet her på nrk.no



Galleriet mot storhavet sett fra sjøen.
Foto: Atelier Amdam