Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Vievann. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vievann. Vis alle innlegg

12 januar 2023

Ettertanke | Det overjordiske vannet


OVERJORDISK SKJØNNHET: "Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet."
Foto: Sergiu Bacioiu/ Flickr Creative Commons


Menneskelivet starter i vann; i fostervann. På samme måte starter kristenlivet i vann; i dåpen.


Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet.

«Vi bruker vann til å markere våre begynnelser, fordi Gud gjør det» skriver den katolske bibelteologen Scott Hahn i boken Livgivende tegn. Historien om vår verden begynner i vann. «Mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» (1. Mos 1,2) Også menneskelivet starter i vann; i fostervann. På samme måte starter kristenlivet i vann; i dåpen.

Og listen bare fortsetter. Den gang «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» (1. Mos 6,5), sendte han rensende vann som lot det onde gå under og det gode gjenoppstå. Deretter gjorde Gud blandingen av vann og lys til et tegn som gnistrer av guddommelig trofasthet: «Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning.» (1. Mos 9,14-15). Senere vandrer Guds folk gjennom Det røde hav, som et bilde på de døptes folk.

Også besøk i katolske kirker begynner med vann, for vi er Guds døpte folk. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet er et tegn på lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde.

Døperen Johannes døpte «med vann til omvendelse» (Matt 3,11). Johannes-dåpen var en bekjennelseshandling; et synlig tegn på at folk mente alvor med å vende seg bort fra synd og starte et nytt liv.

Den kristne dåpen – i vann og Ånd – er noe enda mer. Den er en ny fødsel der du blir født inn i en stor familie; Kirken, Guds folk. Gjennom dåpen blir du befridd fra mørkets makt. Du mottar Den Hellige Ånd og blir forenet med Jesus. Gjennom dåpen både dør du, begraves og oppstår du med Jesus (Rom 6,3-5). Du blir rett og slett en ny skapning (2. Kor 5,17) av vann og Den Hellige Ånd. Derfor får du kalles Guds barn – ja, du er det! (1 Joh 3,1).

I dag vil jeg dele med deg en av den katolske påskenattliturgiens skatter, fra bønnen over dåpsvannet: «På mangfoldig vis lot du vannet du skapte, innvarsle dåpens nåde. […] Måtte dette vann gjennom Den Hellige Ånds kraft formidle Kristi nåde, så mennesket, skapt i ditt bilde, kan befries ved dåpens sakrament fra det gamle menneskets urenheter, og oppstå ved vann og Den Hellige Ånd til sitt nye barnekår.»

Presten dypper så påskelyset i dåpsvannet og ber: «Herre, la Den Hellige Ånds kraft gjennom Kristus, din Sønn, stige ned i dette vann så alle som blir begravet med Kristus i dåpen til døden, gjenoppstår til livet med ham, som lever og råder fra evighet til evighet.» Amen! Å, som jeg gleder meg til påskenatt!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. janur 2023 da Apg 19,1-7 var dagens bibeltekst.

15 august 2022

En ekte katolsk husvelsignelse og familiemesse

Pater Josef Ottersen med vievann og bønnebok - alt som trengs for å velsigne et hjem.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Finfin helg med besøk av pater Josef Ottersen som velsignet vårt hjem lørdag, og feiret familiemesse på Katharinahjemmet søndag, der vi feiret høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen.


Her følger en bilderapport.

Pater Josef brukte "Velsignelse av et hjem (II)" fra den katolske bønneboken. Etter å ha lest evangeliet om da Jesus kom hjem til Sakkeus, delte han en fin refleksjon om hvordan vi mennesker ofte føler at vi må vente til vi har fått ryddet opp og har "alt på stell" før vi kan invitere Jesus inn i vårt liv og inn i vårt hjem, men Lukas forteller at Jesus kom og ville ta inn hos Sakkeus, "en syndig mann" (i følge Luk 19,1-10), han ventet ikke til Sakkeus var blitt en rettferdig mann først.

Veldig fine forbønner. Ta deg gjerne tid til å lese dem! Her er tre av dem:

Presten: "La oss med takknemlighet og glede påkalle Guds Sønn, himmelens og jordens Herre, som ble menneske og tok bolig blant oss."
Alle i familien: "Bli hos oss, Herre."

Presten: Du er den som holder hele byggverket sammen så det reiser seg som et hellig tempel. La dem som bor i dette hus også bygges opp til et tempel for Den Hellige Ånd."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

Presten: "Du har lært dine troende å bygge sitt hus på fjellgrunn. Gi at denne familien holder fast ved ditt ord og helhjertet tjener deg i enighet og samhold."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

"La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her."
Les mer om den kristne troen på verneengler her.

Katolsk velsignelse av et hjem

Selve velsignelsen lyder slik: 
Presten: "La oss be: Allmektige Gud og Far, vi ber deg for dette hus og for alle som bor her, at du vil velsigne og helliggjøre dem og gi dem dine gaver i rikt mål. Skjenk dem overflod av himmelens goder og jordens frukter, hør deres inderlige bønner, og led dem på din miskunns vei. 
Velsign + og helliggjør dette hus som vi nå går inn i, slik du velsignet Abrahams, Isaks og Jakobs boliger. La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her. Ved Kristus, Vår Herre.
Alle: "Amen."

Presten stenker så vievann på hjemmet og alle som bor der, og sier:
"Måtte dette vann minne oss om vår dåp og vende våre tanker mot Kristus, som gjenløste oss ved sin lidelse og sin oppstandelse."
Alle: "Amen."

Presten: "Kristi fred råde i våre hjerter, Kristi ord bo rikelig i oss, så alt vi gjør i ord og gjerning, må skje i Herrens navn."
Alle: "Amen."

Deretter gikk vi alle sammen fra rom til rom og ba "Hill deg, Maria"-bønnen mens pater Josef stenket vievann.

Les mer om den katolske bruken av vievann her i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".

Til slutt tegnet pater Josef velsignelsen på inngangsdøren og dørkarmene våre med kritt, tradisjonen tro.
C + M + B + betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.

Velsignet dørkarm.
Må Kristus velsigne deg som går inn og ut av denne døren! 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Søndag inviterte dominikanerinnene på Sta. Katarinahjemmet til familiemesse i hagen, etterfulgt av grilling. Høytiden for Jomfru Marias opptakelse i himmelen feires 15. august, men i år feiret vi den på nærmeste søndag, 14. august.

Les mer om høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen her i bloggposten "Ettertanke | Marias himmelfart - og din"

Liturgien til festdagens messe.

Liturgien til festdagens messe, del 2. Så vakker prefasjon! Les den!
"I sannhet, det er verdig og rett,
vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
I dag er Jomfru Maria, Guds mor, tatt opp til himmelen.
I henne har den seirende Kirke sitt utspring;
hun er bildet på den fullkommenhet
Kirken engang skal eie,
og for ditt folk på vandring mot deg
er hun håpets og trøstens kilde.
Du ville ikke overgi hennes legeme
til gravens oppløsning,
for av henne var det din enbårne Sønn ble født,
han som er livets opphav.
Derfor priser vi deg med englers kor,
idet vi med glede bekjenner:

Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.
Himlene og jorden er fulle av din herlighet.
Hosanna i det høye!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosanna i det høye!"

Her er festmessens første lesning:

Åp 11,19a; 12,1–6a.10ab (eldre form: 11,19a; 12,1.3–6a.10ab)
En kvinne kledd i solen, med måne under sine føtter

Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode.

Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født.

Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted.

Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»

Etter messen ble alle invitert på grillfest av dominikanerinnene, her representert ved søster Anne Bente Hadland. Hagen var full av mange familier fra både nord, sør, øst og vest i byen.

"Assumptio Beatae Mariae Virginis" heter høytiden på latin.
Blå er himmeldronningen Marias farge, så det er den helt rette fargen å kle seg i til Maria-fest.
Maria syntes det var stas å få låne det blå sjalet mitt.
Foto: Skjermdump fra Nina Orlinskas 
video

Rikt velsignet

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg føler meg så utrolig velsignet som får tilhøre Den katolske kirke! Takk Gud! Slik har jeg hatt det i 5317 dager nå, helt siden 25. januar 2008, jeg kan bare ikke si det høyt hver eneste dag (ellers hadde jo folk blitt lei). Men av og til bare bobler det over, og det blir umulig å ikke si det høyt: TAKK GUD! Å, så gjerne jeg vil at flere skal få del i dette! Jeg føler meg så rik, det er umulig å ikke dele dette.

Troskurs

Har du lyst til å lære mer om katolsk, kristen tro? I St. Olav menighet i Oslo starter det hvert høst opp et nytt troskurs som går over to semestere. Her kan du lese mer om kurset og melde deg på - kurset er gratis. Bor du et annet sted i byen/landet? Sjekk hjemmesiden til din nærmeste katolske menighet, eller kontakt dem for å få informasjon. Alle katolske menigheter i hele landet gir deg kurs i troen, enten i en gruppe eller enkeltvis. Velkommen!

Du er kanskje også interessert i:

03 april 2018

Katolsk bypåske

Jepp. Dette ble det nærmeste vi kom hyttetur denne påsken. Denne «drømmepåsken» har vi hatt den sykeste påsken til nå. Juhu! Årets hyttetur ble derfor særdeles kortreist. En bønneskammel er et godt utgangspunkt for å lage et hyttetak, viser det seg.

Det er ikke alltid ting går etter planen, hverken i livet eller i påsken. Men det kan jo bli fint likevel.


Planen var at jeg skulle ta med meg barna til familiehytta på fjellet fram til skjærtorsdag, deretter skulle hele familien være i Bergen og feire påske i St. Paul menighet. Både fjell og kirke - både feriering og feiring - var altså planen. I stedet fikk vi virus etter virus kastet over oss, og bare to av barna kom seg på fjellet, mens vi andre forble i Oslo.

Evig liv

Vel, sånn er livet. Jeg er glad for at jeg klarte å kreke meg til de fire viktigste messene: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. Dessuten er jeg takknemlig for at vi klarte å komme oss på en veldig morsom aketur med gode venner i Maridalen og en koselig tur på Norsk Folkemuseum der vi malte påskeegg, så den nye påskeutstillingen deres og løste påskekrim. Også var det fint å ha påskeegg og gule roser inne. Og veldig bra at ingen var alvorlig syke, bare sånn kjedelig syke.

Først og fremst er jeg uendelig glad for at den kristne troen er sann. At Jesus har seiret over døden, og at det venter et evig liv uten sykdom og smerter, uten det vonde og uten det onde. Det blir bra! Og da gjør det ikke mye om hverken livet her på jorda eller påskeferien blir perfekt og slik man planla.

Himmelen på fulltid får du først oppleve når du er der ;)

HIMMELSK: Himmelen på deltid kan du finne i Maridalen.


GLEDE: 1. påskedag. Marias påskeglede :)

GLEDE 2: 1. påskedag. Min påskeglede. Roser og sol!

GLEDE 3: 1. påskedag. Johannes' påskeglede. Finnes det noe kulere enn å gå der intetanende på Folkemuseet, ha lært å lese og plutselig oppdage at du har en egen gate der? Johannes var veldig fornøyd. Det er i det hele tatt stor stas å være oppkalt etter Johannes, "bestevennen til Jesus".
KATOLSK PÅSKE: Påskeutstillingen på Norsk Folkemuseum har egne montre over katolsk og ortodoks påskefeiring. Lyset til høyre er et påskelys av den typen vi bruker i Den katolske kirke (størrelsen på selve lyset er imidlertid mye større i store menigheter). De fem "taggene" settes på lyset påskenatt, til minne om Jesu fem sår; i hendene, føttene og i hans side (fra soldatens spyd). Lysene til venstre er de mini-påskelysene som menigheten holder i hendene under påskenattmessen.

HJERTE: Påskeglede på Folkemuseet. Alle hjerter gleder seg. ❤️

AGNUS DEI: Polske påskeegg på Folkemuseet. Jesus som Guds lam, "Agnus Dei", er et vanlig påskemotiv, på grunn av forbindelsen til jødenes påske: Israelsfolket ble frelst fra dødsengelen i Egypt ved at de smurte blodet fra et lam på dørstolpene sine. Vi også blir frelst fra døden ved Lammets blod; ved Jesu blod. Det er Døperen Johannes som først identifiserer Jesus som Guds lam, lenge før hans død.


LIVET: Marias selvmalte påskeegg på Folkemuseet matchet t-skjorten. Egget er et gammelt symbol for nytt liv, og det er nettopp LIVET vi feirer i påsken.

PÅSKEØYEBLIKK: Etter messen påskenatt spurte jeg om å få komme inn i sakristiet og ta bilde av det nydelige krusifikset som vi æret langfredag. Det fikk jeg. Under langfredagsliturgien går vi fram til korset én etter én. Det tar laang tid. Alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang. Det høres sikkert helt rart ut. Jeg tror nesten du må ha opplevd det selv for å skjønne det. Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Jeg skriver om hele langfredagsliturgien her.

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet. 

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, som er villig til å «gå gjennom ild og vann for deg» for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det. Takk, Jesus!

364 DAGER: Jesus i sakristiet. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året, bare på langfredag.

KRISTUS-LYSET: Påskenattliturgien starter utenfor kirken, med tenningen av den hellige påskeilden og Kristus-lyset. Her kan du lese hele den mektige liturgien til påskevigilien.

HAN ER OPPSTANDEN: Det store påskelyset bæres inn i kirken av en diakon eller prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken. Alle får små miniversjoner av påskelyset, som tennes fra Kristus-lyset. Bortsett fra Kristus-lyset og de små lysene i hendene er hele kirken i mørke frem til evangeliet leses. Etter den 7. og siste lesningen fra Det gamle testamentet kommer alt lyset på, bjellene ringer, orgelet tar helt av og «Gloria» («Ære være Gud i det høyeste») synges. Menneskehetens historie vender. Kristus har oppstått! Midt i vårt dypeste mørke kom han med lys, og med evig liv til vår død. 
«Døden er oppslukt, seieren vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15, 54-55)

Påskenattmessen er helt spesiell, og fullstappet av mystikk og symbolikk. Elsker den!

VOKSENDÅP: En konfirmant og tre voksne ble døpt i St. Olav kirke i Oslo påskenatt. Påskenatt/påskedag er Kirkens tradisjonelle dåpsdag. Dåpen gir oss del i Kristi oppstandelse, derfor er oppstandelsesdagen en så symbolsterk dag å bli døpt.
Alle døpte som er i kirken fornyer sitt eget dåpsløfte denne dagen.

"
Brødre, vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den? Ved dåpen er vi altså døde og blitt begravet, sammen med ham, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme måte som Kristus ved Faderens herlighet ble oppreist fra de døde. For er det så at vi er blitt ett med ham ved å lide en død som hans, så skal vi også være det ved å få del i en oppstandelse som hans." ( Rom 6,3-5 - leses høyt under den katolske dåpsliturgien)

HELLIG VANN: Døpefonten påskenatt. Dåpsvannet/vievannet som innvies påskenatt kan alle som vil fylle på små flasker og ta med seg hjem. Vi har små vievannsfonter hjemme. Vievannet er til minne om dåpen. Hver gang du dypper fingrene i vievann og tegner korsets tegn over deg mens du sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn", bekrefter du din egen dåp. "Denne enkle handlingen, som selv de minste barn elsker å gjøre, er en påminnelse om og en fornyelse av vår dåp" skriver den katolske teologen Scott Hahn i boken "Livgivende tegn - 40 katolske skikker og deres røtter". Anbefaler den boken varmt!

LYSET: Det store Kristus-lyset varer i et helt år, helt til påskenatt 2019.
Kristus er verdens lys, Han og ingen annen!

KATOLSK BYPÅSKE: Påskenatt i St. Olav domkirke i Oslo. Jeg fikk tatt et lydopptak av den store påskelovsangen Exsultet, som jeg tenker å lage en video av med bilder fra påskenattmessen. Hvis jeg aldri kommer så langt har dere iallfall fått disse bildene...

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2018


LES OGSÅ:


14 mai 2017

Ettertanke | Det overjordiske vannet


OVERJORDISK SKJØNNHET: "Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet."
Foto: Sergiu Bacioiu/ Flickr Creative Commons


«Vi bruker vann til å markere våre begynnelser, fordi Gud gjør det» skriver den katolske bibelteologen Scott Hahn i boken Livgivende tegn.


Historien om vår verden begynner i vann.
«… mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» (1. Mos 1,2) Også menneskelivet starter i vann; i fostervann. På samme måte starter kristenlivet i vann; i dåpen. I Det gamle testamentet vandrer Guds folk gjennom Det røde hav som et bilde på de døptes folk.

Og listen bare fortsetter: Da «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» (1. Mos 6,5), sendte han rensende vann som lot det onde gå under og det gode gjenoppstå. Deretter gjorde Gud blandingen av vann og lys til et tegn som gnistrer av guddommelig trofasthet: «Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning.» (1. Mos 9,14-15)

Ikke rart at også besøk i katolske kirker begynner med vann. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde.

Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet. 


«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» (Jes 6,3) Ære være Gud!

LA OSS BE

Allmektige, evige Gud. Allerede da verden ble til, var det din vilje at vannet skulle tjene til vår helliggjørelse. Velsign og helliggjør oss, du som lot oss fødes på ny av vann og Den Hellige Ånd til evig liv. Gi oss din fred, i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. juni 2012 da 1 Mos 9,8-17 var dagens bibeltekst

18 juli 2012

Ettertanke | Drømmen som hendte

"Jeg åpnet ikke øynene, for jeg visste at dette var en erfaring jeg fikk i gave gjennom huden, ikke gjennom øynene."
Foto: Rafal Kiermacz/Flickr Creative Commons

Alf A. Sæter lager små dikt som er store nok til å romme det uutsigelige.


Her er diktet DRAUM (delt med tillatelse):

     I natt
     vart eg løfta opp av senga
     som eit barn,
     kysst
     og lagt nedatt.
     Eg skimta eit stumt andlet
     med merke av stor kjærleik
     og stor sorg.
     Eg er enno ikkje gløymd.

Kjære Alf, er du sikker på at det var en drøm? Kanskje det virkelig hendte. Jeg vet ikke, jeg fikk bare så sterke assosiasjoner til en opplevelse jeg hadde i fjor. Det var midt på dagen og jeg var våken. Jeg lå på sengen med lukkede øyne. Plutselig (men det føltes helt naturlig og det brøt ikke inn) var det noen som tegnet et kors på pannen min. Med vann.

Det var et kjærtegn som fra en mor, slik jeg selv tegner de små barna mine på pannen med kors og hellig vann og ber Herren Gud velsigne dem. Bare at det er ingen som har gjort det på MEG før.

Det mest UNDERlige med opplevelsen var egentlig at det føltes helt naturlig at noen skulle være usynlig til stede i rommet og gjøre noe sånt. Jeg åpnet ikke øynene, for jeg visste at dette var en erfaring jeg fikk i gave gjennom huden, ikke gjennom øynene. Så jeg bare lå der med lukkede øyne, tok imot og gjemte det i hjertet.

Jeg kom til å tenke på dette igjen nå da jeg leste DRAUM. At det virket som en reell erfaring du beskrev, Alf. For vi er hele mennesker, ikke bare ånd og sjel, og noen ganger går Gud veien om kroppen for å nå helt inn til sjelen. Finnes det noen vakrere måte han kunne fortelle deg at Salme 8 fortsatt gjelder?

“Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?” (Sal 8,4-5) 


Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. juli 2010.