Google Analytics

31 juli 2018

Ettertanke | Sankt Ignatius og religionene



I dag, 31. juli, er det minnedagen til en av verdenshistoriens største troshelter: Sankt Ignatius av Loyola (1491-1556). 


I 1540 stiftet han ordenen Jesu Selskap, som er bedre kjent som jesuittene. Pave Frans er jesuitt. Nesten 500 år senere er Jesu Selskap fortsatt den største misjonsordenen i Den katolske kirke.

Jesuittene dro tidlig til Kina, Japan, India, Indonesia og Filippinene. De var lærde menn som fra første stund var opptatt av å lære å kjenne kulturene de dro til som misjonærer.

Strategien deres var akkomodasjonsmisjon. De var opptatt av å lære seg filosofien, språket, ritene og kulturen dit de kom, slik at kristendommen kunne slå rot med et asiatisk ansikt. Fordi: Kristendommen er ikke en vestlig religion. Kristen tro er den universelle sannheten.

Slik vant jesuittene respekt hos den kinesiske keiseren og fikk prestisjefulle plasser ved hans hoff. Drar du til Beijing i dag, kan du fortsatt besøke keiserens stjerneobservatorium og se jesuittenes presise instrumenter. (Visste du at hele 35 månekratere er oppkalt etter forskere som var jesuitter? Hvis noen forteller deg at Kirken er vitenskapsfiendtlig: Ikke tro på dem.)

Helt fra første stund har Kirken forholdt seg til de andre religionene. I 1. Korinterbrev sier Paulus nei til å spise offerkjøtt som en del av hedningenes seremoni, men han sier det er helt greit å spise offerkjøtt når du får det servert i middagsbesøk. Du trenger ikke en gang spørre om det egentlig er offerkjøtt. «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» (1. Kor 10,26)

Slik er det. Allerede på 100-tallet formet kirkefaderen Justin uttrykket Logoi spermatikoi, som betyr «Ordets sannhetsfrø». Sankt Justin fremhevet hvordan Guds Sønn – det evige Ordet som opplyser hvert menneske – sprer sannhetskorn også utenfor Kirkens synlige grenser ved sin Hellige Ånd. Det finnes tilknytningspunkter til den kristne tro i alle menneskers liv. Små frø som bare venter på å bli vannet.

Jesuittene er opptatt av «å finne Gud i alle ting» og veileder folk til å finne Gud i de hverdagslige begivenhetene i livet. Gud er ikke bare der ute. Gud er til stede her og nå, akkurat der du er. Dersom du leter etter Gud, trenger du bare se deg om. «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.»

Jesu Selskap ble raskt kjent som «jesuittene» fordi de over alt forkynte med stor brann: «Gå til Jesus!» («Ite» er latin for «gå».)

Den hellige Ignatius pleide alltid å sende ut misjonærer med disse ordene: «Ite, inflammate omnia!» «Gå, sett verden i brann!»

Så gå. Gå til Jesus. Og gå ut. Gå, og sett verden i brann.


Publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 31. juli 2018, da 1 Kor 10,23-29 var dagens bibeltekst

Les også:



VIKTIG BOK: Ignatius av Loyolas berømte bok Åndelige øvelser er endelig utgitt på norsk! I den samme boken får du også selvbiografien hans "Pilegrimens beretning" i ny oversettelse. Anbefales varmt! Her får du tak i boken hos St. Olav bokhandel.

30 juli 2018

Ettertanke | Om å bedra seg selv

Adam og Eva, malt av David Teniers.
Foto: Wikimedia Commons

Du kommer aldri til å bli så god til å lure andre som du er til å lure deg selv. Du kjenner nemlig alle triksene. Ingen vet så godt som deg hva som skal til for å overbevise deg.


Er det noe som ikke er som det skal i livet ditt? Men som du likevel vil? Da er jeg sikker på at du er fullt i stand til å overbevise deg selv om at "det må da være greit å gjøre/tenke dette". Hvis du bare vil, får du det til – for hvor det er en vilje, er det en vei.

Johannes skriver: "Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss" (1. Joh 1,8). Det er fullt mulig å bedra seg selv. Ikke bare er det mulig, det er lett. Fort gjort.

Det kristne synet på mennesket er grunnleggende positivt: Vi er skapt gode. Da Gud skapte mennesket i sitt bilde, så han at det var "overmåte godt".

Men det kristne menneskesynet er også uhyre realistisk. Ting går galt allerede i tredje kapittel når synden kommer til verden. Ordet "synd" på norsk kommer av "å gå i sund", å gå i stykker. Når jeg synder, ødelegger jeg alltid noe – i meg, i andre, i forholdet mellom oss, i Guds bilde i meg, i min likhet med Gud.

De første protestantiske reformatorene lærte at mennesket er blitt gjort grunnleggende ondt av arvesynden, og er fratatt sin frie vilje.
De lærte at hangen til det onde er uoverkommelig. Luther mente at mennesket har en "trellbunden vilje". Det er ikke katolsk lære.

Den katolske kirke lærer at mennesket har en fri vilje. Ja, som følge av syndefallet har alle mennesker en "hang til det onde", en concupiscientia, en tilbøyelighet til å gjøre det onde. Men du er ikke dømt til å velge det onde. Du er grunnleggende god. Og du har en fri vilje.

Det er ditt ansvar hvordan du forvalter den frie viljen: Om du bruker den til å lure deg selv, eller til å være i sannheten, til å "vandre i Guds lys".

Du har potensial til å bli et rovdyr. Du har også potensial til å bli det Kirken sier du er kalt til å være: En helgen – det gode mennesket du ble skapt til å være. Hva velger du? Hvilken retning vil du gå i?

Det finnes alltid en vei videre så lenge du velger lyset. For: "dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." (1. Joh 1,9)

Alt som trengs for å bli en helgen er at du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom – slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg. Så: Hva vil du?


Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 30. juli 2018, da 1 Joh 1,5-2,2 var dagens bibeltekst


Les også her på bloggen:



"Every saint has a past
and every sinner has a future."
Oscar Wilde

24 juli 2018

Ettertanke | Søk sannheten hele livet

ATEN: Areopagos sett fra Akropolis.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, juni 1998

Sommeren da jeg var 21 år var jeg på fjellet Areopagos i Aten.


Det var en merkelig følelse å være der og vite at akkurat her var det Paulus stod. Helt på ekte. Å stå der og høre ordene hans klinge gjennom århundrene:
«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» (Apg 17, 22f)
Kirken har alltid vært opptatt av å finne tilknytningspunkter til den kulturen den forkynner inn i. Det 2. vatikankonsil skriver om de andre store religionene:
«Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse religioner. Med oppriktig aktelse betrakter den disse handle- og levemåter, disse regler og læresetninger, som nok i meget avviker fra det den selv fastholder og fremlegger, men som allikevel ikke sjelden reflekterer en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker.» 
Er det ikke vakkert? Men for at ingen skal tro at Kirken oppgir det enestående, eksklusive ved kristendommen, la konsilfedrene til: 
«Men den [Kirken] forkynner også, og den skal alltid forkynne Kristus, som er «veien, sannheten og livet» (Joh. 14,6) i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde.»
Jesus er det evige Ordet som opplyser hvert menneske. Han sprer sannhetskorn også utenfor Kirkens synlige grenser, ved sin Hellige Ånd. Kirkefaderen Justin kalte fenomenet Logoi spermatikoi, Ordets sannhetsfrø. Det finnes tilknytningspunkter til den kristne tro i alle menneskers liv. Små frø som bare venter på å bli vannet.

Paulus hadde forstått dette. Han formidlet den kristne troen på en troverdig og relevant måte inn i Atens livssynsmangfold. Det er vi også kalt til å gjøre, på vår tids livssynstorg, slik at mennesker kan bevege seg fra en stråle av sannheten og til fylden av sannheten: til Jesus. Den kristne tro.

Filosofen, eks-ateisten og helgenen Edith Stein skriver: «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke».

Jeg kommer aldri til å slutte med å søke sannheten. Jeg tørster etter den. Fordi jeg tørster etter Gud. Han som er sannheten. Hele meg vet at dette er den ytterste virkelighet, virkeligere enn alt annet jeg opplever som virkelig. Det er. Gud er.


Søk sannheten hele livet. Da søker du i praksis Han som er sannheten og livet. Da finner du livet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 10.09.2016 da Apg 17,16-21.32-34 var dagens bibeltekst


Sommeren da jeg var 21 år reiste jeg på interrail gjennom Europa med en god venninne. To uker i Italia, en uke i Frankrike og en uke i Hellas. Kan det bli bedre? Reisen ble mitt første ordentlige møte med det katolske Europa - med kirkene og katedralene, med katolske kristne, med levende kristne menigheter. På toget på vei ned til Italia delte vi kupé med en katolsk professor som hadde mange gode tips og råd om hva vi burde få med oss i Venezia, Firenze og Roma. Vi fulgte mange av dem, blant annet dette: Ikke stress rundt i Venezia. Vær til stede. Stikk tærne ned i Canal Grande. "Sit down and dream." Det gjorde vi (bildet til venstre på fotoalbumoppslaget her). Mmm!

Etter å ha reist langt og lenger enn langt kom vi så langt øst som til Aten (helt til høyre på kartet her). Der klatret vi opp på Akropolis og så de samme avgudstemplene som hadde rystet Paulus nesten 2000 år tidligere. På veien ned igjen gikk vi ut på en fjelltopp: Areopagos. Der dumpet vi over en bronseplakett med noen fullstendig uforståelige ord. En amerikaner gikk forbi. Han hadde tilfeldigvis studert klassisk gresk og kunne oversette hva som stod på skiltet. Det tok ikke mange sekundene før vi forstod hva det var han oversatte: Paulus' tale på Arepagos. Det var en merkelig følelse å stå der og se utover hele Aten mens vi lyttet til ordene fra Paulus som snakket til oss gjennom århundrene på akkurat dette fjellet. Akkurat her sa han det. Helt på ekte. Mektig. «Atenske menn!» Hvis du drar dit kan du høre det fortsatt.

17 juli 2018

Ave Maris Stella over Selja

SELJA - "DEN HEILAGE ØYA":  Himmelske toner forenet med himmelske bilder er en uimotståelig kombinasjon. Jeg må virkelig bite meg fast i bordet for å ikke reise av gårde til Selja umiddelbart når jeg ser og hører sånt noe som den her YouTube-videoen. Akkurat nå er jeg heldigvis så heldig at jeg er på Selja.
Foto: Skjermdump fra YouTube

På YouTube kan du fly til den hellige øya Selja mens Nidarosdomens guttekor synger "Ave Maris Stella" for deg.


Klippet er på bare litt over ett minutt, og du kan nyte det her på YouTube, eller her på bloggen (NB: Klikk på "fullskjerm"-ikonet slik at du ser bedre, det vil si "fire hjørner"-ikonet nederst i høyre hjørne av videovinduet). Vær så god, her kommer Selja til deg:






Lydsporet til filmen er et utdrag av "Ave Maris Stella" med melodi av Edvard Grieg, fremført av Nidarosdomens guttekor. "Maris Stella" er et av Marias mange navn. Det betyr "Havets Stjerne", og passer spesielt godt her ute ved havet.

Har du lyst til å høre hele sangen? Lytt til den nydelige Deutsche Grammophon-innspillingen med Gabrieli Concort her på Spotify.  Har du ikke Spotify? Da kan du likevel få med deg denne vakre fremføringen av anglikanske The Choir of St. John's College, Cambridge:



Eldgammel hymne


"Ave Maris Stella" er en eldgammel hymne, fra mange århundrer før reformasjonen. Kanskje ble den til så tidlig som på 700-tallet (det 8. århundre). Nettstedet preces-latinae.org skriver dette om den populære hymnen:


"Ave Maris Stella is a popular liturgical hymn of unknown origin. It can be dated back to at least the 9th century for it is preserved in the Codex Sangallensis, a 9th century manuscript now in the Swiss Monastery of St. Gallen. Its appearance in the Codex points to a composition in possibly the 8th century.

The hymn is frequently attributed to St. Bernard of Clairvaux (1090-1153) and sometimes has been attributed to King Robert (1031), both of whom are too late to have authored it. It has also been attributed to Venantius Fortunatus (d 609) and Paul the Deacon (d 787). It is found in ancient codices of the Divine Office for Vespers on Marian feasts. Today it is still in use in the Divine Office and in the Little Office of the Blessed Virgin."

AVE maris stella,
Dei Mater alma,
atque semper Virgo,
felix caeli porta.
HAIL, O Star of the ocean,
God's own Mother blest,
ever sinless Virgin,
gate of heav'nly rest.
Sumens illud Ave
Gabrielis ore,
funda nos in pace,
mutans Hevae nomen.
Taking that sweet Ave,
which from Gabriel came,
peace confirm within us,
changing Eve's name.
Solve vincula reis,
profer lumen caecis
mala nostra pelle,
bona cuncta posce.
Break the sinners' fetters,
make our blindness day,
Chase all evils from us,
for all blessings pray.
Monstra te esse matrem:
sumat per te preces,
qui pro nobis natus,
tulit esse tuus.
Show thyself a Mother,
may the Word divine
born for us thine Infant
hear our prayers through thine.
Virgo singularis,
inter omnes mites,
nos culpis solutos,
mites fac et castos.
Virgin all excelling,
mildest of the mild,
free from guilt preserve us
meek and undefiled.
Vitam praesta puram,
iter para tutum:
ut videntes Iesum
semper collaetemur.
Keep our life all spotless,
make our way secure
till we find in Jesus,
joy for evermore.
Sit laus Deo Patri,
summo Christo decus,
Spiritui Sancto,
tribus honor unus. Amen.
Praise to God the Father,
honor to the Son,
in the Holy Spirit,
be the glory one. Amen.

From the Liturgia Horarum. Translation based on a cento from the Roman Breviary

Norsk oversettelse av Ave Maris Stella


Ragnhild Foss' storslåtte 1938-oversettelse til norsk er det fortsatt åndsrettigheter på som gjør at jeg ikke kan sitere alle de syv versene, men jeg kan sitere det første og det siste verset:


1. Heil deg, havsens stjerna,
Herrens moder milde,
møy som Gud hev verna,
himmelhamn du stille!

7. Gud, du eine, sanne,
lat oss deg få prise,
Fader, Son og Ande
upp i Paradiset!

Du finner hymnen i Ragnhild Foss' norske oversettelse som nr. 563 i den katolske salmeboken "Lov Herren" (lenke til St. Olav nettbokhandel der du får kjøpt boken).

Den latinske hymnen med gregoriansk melodi finner du som nr. 561 her i "Lov Herren" (lenke til det katolske nettstedet liturgi.info).

Les også:

Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja

14 juli 2018

Selja | Majestetisk feiring av 950 år med menneskefiske i Vest-Norge

KONGELIG BESØK: Hennes Majestet Dronning Sonja deltok i festgudstjenesten i ruinene av det gamle benediktinerklosteret på den hellige øya Selja. Biskop Halvor Nordhaug t.h. for dronningen. Stein Robert Osdal, ordfører i Selje, følger rett bak henne. I bakgrunnen: Kongeskipet "Norge". Foto: Magnus Skrede

Langt ute i havgapet, på den hellige øya Selja, møttes H. M. Dronning Sonja, biskopen av Bjørgvin, biskop Bernt Eidsvig og 700 andre for å feire det høytidelige 950-årsjubileet for opprettelsen av Vest-Norges første bispedømme.


Det var antakeligvis i det Herrens år 1068 at Olav Kyrre opprettet Selja bispedømme; et stort bispedømme som strakk seg helt fra Møre i nord til og med Agder i sør.

950 år senere inviterte Bjørgvin Bispedømme i Den norske kirke til en økumenisk, storstilt feiring av seljumannamesse på den hellige øya Selja i Nordfjord. Festgudstjenesten fant sted 8. juli i ruinene etter benediktinerklosteret på denne øya langt vest i havet der Norge fikk sine første martyrer: Den hellige Sunniva og seljumennene.

Hav møter folkehav

Før messen har båtene gått kontinuerlig i to timer for å frakte over alle de 700 pilegrimene som vil være med. Selv om Selja kloster er en av de største klosterruinene i Norge, er det likevel så fullpakket i klosteret at noen hundre av oss sitter vaglet oppå klostermurene og oppetter fjellsidene.

Sammen med Bergen domkor, et prosjektkor og et lokalt messingensemble stemmer vi i med Petter Dass: "Herre Gud, ditt dyre navn og ære".

Med storslått utsikt over havet, klosterruinen og de majestetiske Stadt-fjellene synger vi de gamle, mektige ordene om den Gud som er Gud selv om alle land lå øde. 
"Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike!" 
Det er lett å se for seg her.

FOLKEHAV: Hav møtte folkehav da Bjørgvin bispedømme inviterte til økumenisk jubileumsfeiring.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Biskopens bønn

Biskop Bernt Eidsvig er også med i liturgien. Som representant for Selja bispedømmes grunnlegger leder han oss alle i samlingsbønnen:
"Allmektige Gud. Vi takkar for dine bodberarar som bar den glade bodskapen hit til Selja, og som vitna om din nåde og din makt, og slik gjorde denne staden til ein helga stad. Gje oss auge så vi ser dine spor og øyre så vi høyrer steinane tale. Vi samlast her hav og himmel møtest og ber: Møt oss så vi kan kjenne deg: sterk som stormen, mild som solgangsbrisen, lys som himmelen, djup som havet. Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål. Gud, vi bed. Amen."
BISKOPENS BØNN: "Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kongelig gjest

Dagens mest prominente gjest er Hennes Majestet Dronning Sonja. For 50 år siden var hun her under 900-årsjubileet sammen med Kronprins Harald. Det var ett av de første offisielle oppdragene for det nyforlovede paret.

Nå står hun her igjen, og er tydelig rørt i det hun leser høyt fra Hebreerbrevet, om helgenskaren: "Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger […] med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus." 

 SUNNIVA-HULEN: – Det er fantastisk å være her igjen, sier H. M. Dronning Sonja.
Foto: Magnus Skrede

Menneskefiske gjennom 950 år

Prekenteksten er fra Lukas-evangeliet, der Jesus kaller fiskeren Peter til å bli en menneskefisker. Temaet for biskop Halvor Nordhaugs preken er dermed det menneskefisket som har foregått i bispedømmet gjennom 950 år – i alt fra Den katolske kirke til bedehus og tensing.
"I dag ser vi tilbake og takker Gud for at noen tok sjansen og satte garn på dypet – ofte mot alle odds – og ble menneskefiskere også i Bjørgvin.

Fortellingen om Sunniva er en legende, men den har en historisk kjerne: Før de kristne kongene var det noen som satte til havs fra De britiske øyer og Irland – og de delte evangeliet med nordmenn. Noen ganger kostet det dem livet.

Her vi står på øya Selja er vi omgitt av steiner og murer som peker tilbake mot klosteret som en gang – kanskje rundt år 1100 – ble reist som del av et nettverk av klostre over hele den kristne verden der mennesker viet sitt liv til menneskefiske gjennom studier, bønn, arbeid og diakoni og sivilisasjonsreisning.

I dag minnes vi denne første tiden, de første drøye 500 år med kristendom i Norge da Den norske kirke var en del av Den katolske verdensvide kirke. Det var en velsignelse å få høre til i dette fellesskapet.

Selv om den organisatoriske enheten mellom oss er blitt brutt, er vi fortsatt ett i Kristus, og vi arbeider for at denne enheten skal bli enda mer synlig."

PREKEN: Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin Bispedømme (Den norske kirke), preker i klosterruinene på øya Selja. 
Foto: Magnus Skrede 

- Kirkens gullalder er nå

Biskop Nordhaug trekker linjene bakover, han bedømmer samtiden nøkternt og han løfter blikket mot fremtiden. Men først og fremst er han opptatt av nåtiden. Og slik avslutter han sin preken:
"Kirken skal ikke være en forening som mimrer om en svunnen fortid da alt var så meget bedre. Kirkens gullalder er ikke fortiden, ei heller fremtiden for den sakens skyld, men nåtiden. Det er det skjer. skal vi bidra til å virkeliggjøre bispedømmets visjon: Sammen vil vi ære Den treenige Gud, ved å forkynne Kristus, bygge menigheter og fremme rettferd.

Nå er det oss det gjelder. Dette er vår vakt. I dag står den levende Jesus foran oss og sier: Legg ut på dypet, og sett garna, så dere kan få fisk!

Hva er vår strategi som kirke for de neste 950 år? Jo, vi skal fortsette å gjøre det vi har gjort hele tiden. Vi skal forkynne Jesus Kristus, og fortelle fortellingene om ham. Og hvis bildet av ham er borte skal vi bruke all vår kraft og kreativitet, og i ord og handling male ham for folks øyne slik at de kan se ham. Kanskje for første gang?

Jesus lever. Alt han har gjort og alt han gjør er godt. I denne troen skal vi i Bjørgvin bispedømme på nytt sette garnene, og vi skal våge å forvente en stor fangst.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen."
LES HELE BISKOP HALVOR NORDHAUGS PREKEN HER. 

Alle synger. Også vi oppå murene.
Foto: Magnus Skrede

Deg å få skode

Den siste salmen vi synger er "Deg å få skode", en irsk folketone med irsk tekst fra 700-tallet. Sta. Sunniva og de irske seljumennene var her på 900-tallet. Hører vi dem ikke synge sammen med oss nå? Sammen tar vi skikkelig i på det siste verset: 
"Konge i æva, å lat du meg då,
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg få skode din herlegdom der.
Amen."
Deretter er det 3x3 bønneslag med kirkeklokken i klostertårnet, en reminisens av den katolske Angelus-bønnen. 

Til sist får den vakre, gregorianske Sunniva-hymnen nok en gang lyde, i det koret synger "Eterna Christi Munera" under utgangsprosesjonen. Og nå, nå trenger du ikke en gang være katolikk for å fornemme stemmene til munkene som har sunget denne hymnen her gjennom århundrene.

Det er ikke uten grunn at Selja er et sted folk kommer til som turister, og forlater som pilegrimer. Dette er virkelig et hellig sted. Et sted der hinnen mellom himmel og jord er spesielt tynn. "Thin places", som kelterne kalte det. Slik er Selja, og slik er det å feire seljumannamesse på Selja. 

LES MER OM DEN KATOLSKE SELJUMANNAMESSEN HER.



Eterna Christi Munera. Klikk på bildet for å lese noten.
Du kan også laste ned noten her hos Bjørgvin bispedømme.
Foto: Roger Andreas Robberstad, publisert med tillatelse

Festen fortsetter

Messen er over, men det er ikke festen. Mens dronningen skifter fra bunad til turtøy, holder riksantikvar Jørn Holme en tale der han engasjert forteller om kloster- og helgenanlegget. Han deklarer sin store kjærlighet til Selja, slik han også gjorde dagen før under avdukingen av Olavssteinen. De to talene hans er lette å oppsummere:

- Jeg for min del tror på sagnet. Selja er det vakreste, det historisk viktigste og det mest magiske stedet i Norge. Og når Riksantikvaren sier det, da er det sånn. Alle må besøke Selja, sier riksantikvaren med et smil.

Deretter klatrer Norges spreke dronning (81) opp alle trappene til Sunniva-hulen, sammen med riksantikvaren, ordføreren og miljøvernministeren. Vi andre 700 koser oss i klosteret med kaker laget av foreningen "Venner av Selja kloster". Alle 700 får. 

PÅ TOPPEN: Sunniva-hulen ligger i bratt og ulendt terreng. Det er ikke alle som klarer å komme seg opp. Verdens sprekeste 81 år gamle dronning hadde imidlertid ingen problemer med å klatre til toppen.
Foto: Magnus Skrede 

- Selja er et nådens sted

Det er andre gang biskop Bernt Eidsvig besøker Selja. Forrige gang var i 2011 sammen med nå avdøde pater Arnfinn Haram. Nå sitter biskopen på kirkebenken og tar en hvil fra den økumeniske festen.

- Hvordan ser du på det at lutheranerne feirer et 950-årsjubileum for opprettelsen av et katolsk bispedømme?

- De ser kontinuitet der vi ser et brudd. De ser positivt på hele sin fortid. Vi møtes her i bønn og i god vilje, så får vi gjøre det beste ut av det. Men jeg kjenner sorg over splittelsen, det gjør jeg, ellers hadde jeg ikke vært her.

Biskopen er olsokpatriot, men også glad i Selja.

- Troen kom til oss fra vest, og den irske tradisjonen kommer nær her. Sunniva-hulen er også et sted vi vet at Hellig Olav har vært. Selja er i det hele tatt et sted som gjør et veldig sterkt inntrykk. Det er et hellig sted – et sted som er berørt av Gud – preget av Gud. Denne tanken er noe vi har fra vår jødiske arv: At ikke bare personer men også steder kan få dette preget av Gud, slik som vi erfarer her på Selja, sier biskopen.

- Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning. 

NÅDENS STED: - Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning, sier biskop Bernt Eidsvig.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et nytt kloster?

- Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?

- Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn; bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

KATOLSK GAVE: Kort blomsterstilk vitner ofte om stor kjærlighet. Den yngste, katolske beboeren på Selja, Maria Aadland Høen (4), overrasket dronningen med tre nyplukkede smørblomster, med stilker så korte at det knapt var mulig å holde dem. "Tusen takk, det er de søteste små blomstene jeg noen gang har sett!" sa Dronning Sonja da. I bakgrunnen miljøvernminister Ola Elvestuen (t.v.) og Seljes ordfører Stein-Robert Osdal.
Foto: Vidar Parr/Synste

Fra Roma til Selja

Nede ved sjøen venter avslutningen: Den offisielle åpningen av Kystpilegrimsleden, ved miljøvernminister Ola Elvestuen og H. M. Dronning Sonja. Ministeren forteller at han var i Roma og møtte paven denne helgen, "så da føles det helt naturlig og rett at neste stopp to dager etterpå er på Selja", sier han.

Dronningen avduker plaketten på veggen. Den viser at Selja er et nøkkelsted i Kystpilegrimsleden. Mon ikke Selja også er et nøkkelsted for Norges omvendelse, slik det var for 1000 år siden? Helligstedet og klosteret på Selja var en svært viktig misjonsstasjon for Vestlandet. Kanskje stedet "der Kyrkja i Noreg vart fødd" har en spesiell rolle å spille også i fortsettelsen av historien?

- Det er viktig at Selja ikke behandles som et avsluttet kapittel. Det ikke bare var et hellig sted. Det er det nå, sier biskop Bernt Eidsvig.

 KYSTPILEGRIM: Selja er et nøkkelsted i den nye Kystpilegrimsleden. Ikke bare er Selja et stopp på veien til Nidaros. Den hellige øya er også et viktig pilegrimsmål i seg selv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En kraft helt utenom det vanlige

Fra 2020 kommer ikke Selja lenger til å ligge i Selje kommune i Sogn og Fjordane fylke. Fra da av er det den nye Stad kommune og det nye Vestland fylke som vil ta over ansvaret for den skatten som Selja er. 

Og som Alfred Bjørlo, ordføreren i nabokommunen Eid, sier det: 
"Riksantikvar Jørn Holme har heilt rett. Ingen – kristen eller heidning – reiser urørt frå Selja. Selja er staden der historia om Sunniva, den fyrste norske helgenen og den einaste kvinnelege helgenen, Noregs fyrste bispedøme, nokre av landets fyrste kyrkjer og eit av dei eldste klostera vart til - og historia enno lever. Det er ein arv som forpliktar. Sunniva-legenden og Selja har enno ei kraft i seg heilt utanom det vanlege."
KIRKENS FØDESTED: - Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Alle må besøke Selja, sier riksantikvar og Selja-entusiast Jørn Holme.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


WE WERE THERE: Fem av de glade, katolske Selja-sommerbeboerne.
Tusen takk til alle som gjorde det til en historisk dag!
Og tenk at Maria faktisk fikk gitt blomster til dronningen! SÅ gøy!

Foto: Svein Helge Steinsåker


Seljumannamessen på Dagsrevyen


NRK Sogn og Fjordane var til stede på seljumannamessen 8. juli 2018. Her kan du se reportasjen som kom på Dagsrevyen den kvelden.


Skjermdump fra Dagsrevyen, fra den offisielle åpningen av Kystpilegrimsleia. Johannes og Olav sitter foran i midten av første rad, mens Sunniva og Ingrid står foran til høyre i første rad. Klikk her for å se hele Dagsrevyen-innslaget.

Feiringen av 950-årsjubileet og åpningen av Kystpilegrimsleden ble et to minutter langt innslag på Dagsrevyen. Innslaget ble veldig flott! Klikk her for å se det på nrk.no.

Les flere andre Selja-saker her på bloggen:

12 juli 2018

Klostertur på St. Benedikts minnedag

NORGES ELDSTE KIRKETAK: Målet for pilegrimsvandringen var klosteret og Sunniva-hulen, også kjent som St. Mikaels-kirken.

I går, 11. juli, var det St. Benedikts minnedag. Hver dag ber vi om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja. 11. juli ber vi ekstra mye.


"Jeg ønsker intet heller enn å vie hele mitt liv til Gud." Ordene tilhører den hellige Benedikt av Nursia (480-547), grunnleggeren av benediktinerordenen. Les gjerne helgenbiografien hans på katolsk.no, eller få med deg denne inspirerende og kortfattede introduksjonen hos Bjørn Olav Hansen.

Bispevisitas på Tunold-gården

7. juli hadde vi besøk på Tunold-gården av biskop Bernt Eidsvig, ordfører i Selje Stein-Robert Osdal, riksantikvar Jørn Holme og tre personer fra riksantikvarens følge. Det var første gang siden 2011 at biskop Eidsvig var på Selja, og første gang han har besøkt Tunold-gården. Vi kjøpte Tunold-gården i 2013 nettopp for å sikre klostergrunn slik at det kan bygges et nytt benediktinerkloster på Selja – når Guds tid er inne. Derfor var det svært inspirerende at biskopen fikk besøkt klostertomten og Tunold-gården på lørdag!

8. juli gjorde jeg et intervju med biskop Bernt Eidsvig til katolsk.no. Jeg skal få publisert hele reportasjen på bloggen, men her er en viktig smakebit derfra:
– Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?
– Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn – bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

Klosteret? Den lette veien går her.

Norges best bevarte benediktinerruin

På Benedikts minnedag 11. juli la vi ut på pilegrimsvandring til den best bevarte benediktinerruinen i Norge: St. Albanus-klosteret her på Selja. Den enkleste veien til klosteret er å gå den vanlige pilegrimsveien langs nordsiden av øya. Vi valgte i stedet å gå den tyngste veien: Over fjellet. Det er få som går denne stien i dag, så stien er i ferd med å gro igjen, men vi vet jo veien, så det går bra. 

Stien over fjellet er rimelig luftig og går langs stup på sørsiden, men nå er det tørt og fint og vi passet godt på hverandre. Jeg skal imidlertid innrømme at jeg sang litt på "Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne" og ikke minst på "Du omgir meg på alle sider" - du vet, den som har verset "Når min veg går gjennom tette skodda, nær ved bratte stup og djupe vatn, då er du nær meg, på alle sider, du har lova vera med kvar ein dag." Nå var det ingen tåke denne dagen, men det var definitivt et bratt stup med dypt vann nedenfor der...
På toppen. Nyter utsikten.

Halleluja, vi klarte det! Nå er det bare "den lette delen" ned til klosteret igjen.
Rundt halsen: St. Benedikt-medaljongen jeg kjøpte på Saint Michael's Abbey i Farnborough, England i 2011.


Hånd i hånd. Johannes og Maria.

Frihet! Og nedoverbakke! Løpe, løpe!

Fornøyd pilegrimsgjeng.

Panorama av kloster- og helgenanlegget, sett fra pilegrimsstien som går over fjellet. Klikk på bildet for å se det i større format!
Etter å ha bedt og sunget "Salve Regina" og "Maria Regina Mundi" i hulen, vandret vi nedover trappene, retning klosteret.

Det er 40 trappetrinn opp til Sunniva-hulen, fordi 40 er botens og ørkenens tall.
Detalj fra St. Sunniva-kirken som ligger rett utenfor hulen.
I tillegg til de 40 trappetrinnene, er det nå laget gelender og helt nye trappetrinn opp bakken der det tidligere kun var sti. Takket være Riksantikvarens skjøtselsprosjekt er det dermed lettere å komme seg opp til helligstedet også for dem som er litt dårlige til beins.
Farmor (74) trenger ikke det. Hun er minst like sprek som Dronningen (81).
Johannes drikker hellig vann fra Sunniva-kilden.
Utsikten fra øverst i klostertårnet. Det er fantastisk å være på Selja når hele Kirken er samlet og det er Seljumannamesse. Men det er jammen noe magisk med å være der og ha hele stedet for seg selv også... Vi er så utrolig heldige!
Inngangen til hulen ser du som det mørke området helt øverst, over terrassene.
I middelalderen var terrassene hvitkalket og et mektig skue fra sjøen. Et skikkelig landemerke.

Det er spennende å klatre opp den smale vindeltrappen i stein som leder opp til klostertårnet. "Du kan se hele verden herfra!" (sitat Maria, 4 år).
Fantastisk gøy å utforske og leke i fjæra nedenfor klosteret. Det er nokså stor forskjell på flo og fjære her.

Forsker. Hva skjer med en anemone hvis du prikker den litt i midten med en pinne?
Akvariet i fjæra.
Fjæra. Barnas lekegrind. Så spennende!
Så mye å utforske over alt!
I fjor gikk jeg til Löplabbet og gav bestillingen "Jeg vil ha sko som er gode å både gå og løpe i, og som passer til både sti og asfalt."

Meant to be. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at skomodellen heter Peregrine. Det betyr pilegrim. Og ja, jeg kan bekrefte at de passer til å "run anywhere". 

Hjemme igjen hos Sunniva som er i full gang med å stålbørste nordveggen av Tunold-gården. Hvis noen føler seg kallet til å bli med og male er det bare å si fra! I dag, 12. juli, har vi fått montert stillas.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 11. juli 2018

Les også:




05 juli 2018

Olavssteinen og bukett til dronningen

Olav og Ingrid ved Olavssteinen. I bakgrunnen skipet som fraktet steinen til Selja.


Når du heter Olav, er det 34. slektsleddet etter Hellig Olav og har gård på Selja, da er det stas at noen skal reise en Olavsstein på Selja.


Det er foreningen «Vener av Selja kloster» som gir denne gaven til folket i Selje på lørdag. Selveste riksantikvar Jørn Holme skal avduke den. Vi var der i dag da steinen ankom den hellige øya, og vi skal definitivt være der på lørdag under avdukingsseremonien. 

Dette nye skiltet står ved pilegrimsstien over Selja. Bak til venstre der du ser noen små mennesker - der skal steinen snart stå.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5. juli 2018





Den kongelige øya

Selja har blitt besøkt av fire av de fem norske kongene ved navn Olav.

  • Olav den Hellige startet sin kongsgjerning ved å gå i land på Selja i 1015. Hulen kalles «Norges eldste kirketak» og er et av få steder vi kan vite med sikkerhet at Hellig Olav har vært.
  • I 1068 gjorde Olav Kyrre Selja til bispesete for Selja bispedømme - et stort bispedømme som gikk fra Agder til Møre.
  • Kong Olav V feiret 900-årsjubileet for Selja bispedømme med hele 10 000 til stede i 1968.
Skiltet forklarer hvilken tilknytning de fire Kong Olav-ene har til Selja. Det er spennende lesning. Ta deg tid til å lese det! Klikk på bildet for å se det i større format.

«NÅ kan dronningen komme!» sitat Maria (4) som har plukket blomster til Dronning Sonja i dag og er HELT klar for det kongelige besøket på Selja på søndag.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen