Preken av msgr. Fredrik Hansen | – Forkynn Jesus i samfunnet, og bygg samfunnet på evangeliets verdier

16. oktober feirer vi St. Olavs dåp og omvendelse. - Noe av grunnen til at vi feirer helgenkongen, er for at Olav skal gjøre noe med oss – for at hans eksempel skal bevege oss. Retter vi blikket, sammen med Olav, mot Jesus? Og hvis nei, hva er det som da må renses, fornyes, styrkes for at det skal være ledestjernen også i våre liv? sa monsignore Fredrik Hansen i sin olsokpreken i St. Olav domkirke i Oslo 29. juli 2018.
På bildet holder p. Pål Bratbak Olavsarmen. Inni relikviaret er St. Olavs lårben, som er den største Olavsrelikvien som er kjent. Relikvien ble underlagt vitenskapelige undersøkelser i 2012, og alle funn tyder på at dette virkelig er Hellig Olavs lårben. Relikviaret er formet som en arm fordi det er laget for velsigne menigheten med på olsokdagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 29. juli 2018

Få med deg prekenen som monsignore Fredrik Hansen holdt i St. Olav domkirke i Oslo på høytiden for Olav den Helliges martyrdød, 29. juli 2018. Les hele! Jo lengre ut i prekenen du kommer, jo mer utfordrende og tidsaktuell blir den. Og ja, denne prekenen passer like godt å leses i dag, på minnedagen for St. Olavs dåp og omvendelse, som til olsok.

Alle uthevinger i kursiv er msgr. Fredrik Hansens egne.
Alle uthevinger i fet skrift er mine egne.


I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Vi feirer den Hellige Olav – konge og martyr – Norges vernehelgen.

Etter Olav den Helliges død på Stiklestad reiste den hellige erkebiskop Eystein Erlendsson den mektige domen, den mektige kirken, i Nidaros over helgenkongens grav. Til minne om den hellige Olav – som jubler med himmelens engler – skulle det norske folk samles i Nidaros for å tilbe Jesus Kristus, Kvitekrist, som kalte Olav til dåpens bad og til virke, til misjon.

På domens østre yttervegg, på utsiden bak høyalteret, ble det bygget inn en liten nisje, med plass til en liten Olavsstatue. Denne statuen skulle dermed vende østover, mot soloppgangen og mot Herrens gjenkomst. Den salige Olav, Norges evige konge, skulle stå der – år etter år, århundre etter århundre – og speide etter Herren, og som den første av oss nordmenn ta Jesus imot da Han vender tilbake. 

Det at Olav speider etter Herren på vegne av oss alle, understreker hans rolle som Norges evige konge, ikke en konge med makt og myndighet, men en som går forut for oss, som viser oss veien mot Herren, som peker mot Jesus, som søker livets krone, som Faderen har lovet dem som elsker Ham.

Olav den Helliges forbilde, det Olav lærer oss om troen på Kristus og livet i Kristus, kommer på en fremragende måte frem i dagens lesninger, i de bibeltekster Kirken utførlig har valgt til denne høytid. (Dette var dagens lesninger i messen: Visd 10,10-14 – Sal 31(30),2-3ab.3cd.4.5-6.7.17 – Jak 1,2-4.12 – Matt 16,24-28.)

Tekstene viser oss så tydelig Olav, konge og martyr, som gav sitt liv på Stiklestad for at vi alle skulle få høre om Jesus.

I lesningen fra Visdommens bok kalles vi til å sette vår lit til Guds forsyn, til Visdommen, til Den Hellige Ånd, å la Gud lede oss. Den troende som søker Guds lov, som søker den vei som Herren staker ut, hans slit vil krones med fremgang og hans strev lønnes med rik frukt.

Den samme tanke tas videre i salme 31 – I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd – hvor vi kalles til å se til Herren, Han som er et vern, en klippe, en borg til å frelse meg. Den som stoler på Herren og Herrens hjelp skal ikke falle, skal ikke stå til skamme.

Apostelen Jakobs brev minner oss om at å la Herren lede oss, å sette vår lit til Herren, å følge etter Herren byr også på utfordringer, på prøvelser, på vanskeligheter, på mørke dager. Men, apostelen understreker at lykkelig den mann som står fast i prøvelsene! For i prøvelsene renses vår tro, vi ser dybden i den, vi lærer å vokse i den, den blir tydeligere for oss.

St. Olav viser oss hva det betyr å holde ut, hva tålmodighet er, hva det vil si å vente på – å vente med – Herren.

I Evangeliet hører vi Herrens egen røst. Jesus taler til oss, og kaller oss til det Kirken i to årtusener har forkynt som det kristne kalls kjerne: Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg. For den som søker å frelse sitt liv, han skal miste det, mens den som setter livet til for min skyld, han skal finne det igjen. 

Selv om Olav nok søkte annen ære og heder i deler av sitt liv, var det til slutt Kristi kors som var hans higen, håp og lengsel. Han liv ble ene og alene Kristi etterfølgelse.

Samlet om Olav, samlet om Norges evige Konge, speider også vi etter Herren i vår søken etter å ta opp vårt kors, og følge Ham. I lys av Olav den Helliges forbilde, han som taler vår sak for Guds åsyn, gir to spørsmål oss grunn til ettertanke på denne dag.

Det første spørsmål retter seg til hver og en av oss: Gjør også vi som Olav den Hellige? Han søkte Herren, søkte å la Herren lede og vise vei, hans tålmodighet i prøvelsene renset han tro, og hjalp ham til dag etter dag å ta opp sitt kors og følge Jesus. Det er ikke et kristent liv som ene og alene kan leves av vikingkonger på 1000-tallet, dette er oppskriften på det sanne kristne liv – som hver og en av oss, uansett kall, livssituasjon og alder skal sette ut i live. St. Olav viste og viser oss at det kan gjøres til virkelighet.

Biskop Bernt – i sin Olsokpreken på Stiklestad i går – understreket at noe av grunnen til at vi feirer helgenkongen er for at Olav skal gjøre noe med oss – at hans eksempel skal bevege oss. 

Derfor: søker vi å gjøre det samme til virkelighet i våre liv – retter vi blikket, sammen med Olav, mot Jesus? Og hvis nei, hva er det som da må renses, fornyes, styrkes for at det skal være ledestjernen også i våre liv?

Det andre spørsmål retter seg til oss som fellesskap, som det fellesskap Olav den Hellige tuftet på hans egen martyrdød. Helgenkongen gjorde nemlig mye mer enn å vende om. Han søkte å oppreise i vårt folk et sant kristent samfunn, et fellesskap bygd på og veiledet av evangeliets verdier. 

Dette kommer til uttrykk i kristenretten – den lovform og statsform som Olav satt på plass i Norge – for at Jesus skulle være det prinsipp som preget vårt land. De svake og syke skulle beskyttes, familien trygges som samfunnets grunnsten, og Jesus skulle være opphavet til det norske folk og samfunn.

Er det dette vi bygger videre på i dag? Er dette det samfunnet vi ser rundt oss, som vi bidrar til? Eller er vårt samfunn sakte på vei tilbake til det samfunn som Olav søkte å endre? Et samfunn hvor det er den sterkes rett, hvor gull og glitter er det eneste som teller og det eneste som gir verd.

Dette er spørsmål vi må stille oss, også fordi pave Frans har oppfordret oss alle – og ikke minst legfolket – til med ny iver å forkynne Jesus i samfunnet, og forme samfunn bygget på evangeliets verdier. 

Hvis Norge er på vei mot å bli et samfunn hvor menneskeverdet settes til side, et hårdt og kaldt samfunn, et samfunn hvor familien ikke tas på alvor, må vi erkjenne at vi har et enormt arbeid fremfor oss – et arbeid Olav den Helliges eksempel så tydelig maner oss til.

I møte med disse spørsmålene må vi huske, må vi erkjenne, at vi står på god grunn – fordi Ham vi speider etter, Herren, gir oss svarene og hjelper oss frem.

Jesus styrker oss også ved Olav den Helliges eksempel i det vi søker å gjøre virkelig Herrens lov. Til hjelp i vår søken etter Herren hjelpes vi også av Olavs mektige forbønn, den forbønn vi dag for dag påkaller for oss selv og for vårt land: Be for oss, Hellige Olav, Norges evige konge!

Under olsokmessen ble Olavsrelikvien båret rundt i kirken, mens menigheten sang "Be for oss, Hellig Olav, Norges evige konge". Presten til venstre er msgr. Fredrik Hansen, mens sogneprest Pål Bratbak bærer relikvien.

Etter messen ble relikvien satt tilbake i glasskapet.

De vakre blomsterdekorasjonene står søster Maria Hong for.

Glassmaleriet avbilder St. Olav.
Det er et bilde på hva helgener er: De er mennesker som lar Guds lys skinne gjennom seg.

Olsok er Norges kristne nasjonaldag. Hva spiser man da? Is, så klart!
Også er det tradisjon å feire med tradisjonell festmat: Rømmegrøt.

Den liturgiske olsokfargen er rød, fordi vi denne dagen feirer St. Olavs martyrdag.
Dagen i dag, 16. oktober, har liturgisk farge hvit, fordi dette er en dag der vi feirer Hellig Olavs dåp og omvendelse.

Olavsrelikvien 2. august 2018.

LES MER:

• Les prekenen "En hellig viking" av p. Per Bjørn Halvorsen (på dominikanernes hjemmeside)
• Les "Fantastisk preken ved 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs omvendelse". Prekenen ble holdt av dom Alois Brodersen i Rouen i Frankrike.
• Les en liten bok: En kjempefin og lettlest bok om Hellig Olav er p. Olav Müllers lille biografi Olav den hellige - Olav Haraldsson (koster bare kr. 98,-)
• Les et foredrag: Få med deg Lars Roar Langslets glitrende foredrag om Hellig Olav som han holdt under Olavsfestdagene 2012. Langslets foredrag er delt i to: Først en historisk del om St. Olav som konge og rikshelgen og deretter en samtidsdel om hvordan det er fatt med arven etter Hellig Olav i dag.
• Les en ettertanke: Her kan du lese en Olsok-ettertanke jeg har skrevet: Våkenatt for Norge
• NRK: Fant Olav den helliges ben i kirke i Oslo

Den salige Mor Teresa av den dunkle natten

I dag er det minnedagen for Mor Teresa, 1900-tallets kanskje mest lysende helgen. Hun døde 5. september 1997, etter å ha gjennomlevd den lengste mørke natten i noen kjent helgens liv. 

Før Mor Teresa startet Missionaries of Charity-ordenen, hadde hun stadige, sterke kallsopplevelser der Jesus sa til henne ”Kom, vær mitt lys”. Jesus insisterte på at hun skulle sette i gang i Calcuttas mørke slumkvarter. Men så fort erkebiskopen gav sin tilslutning i 1947 og ba henne gå i gang, opphørte den inderlige kontakten med Jesus.

Med unntak av noen få dagers opphold i 1958, varte natten helt til hun døde i 1997. ”Det finnes et forferdelig mørke inni meg, som om alt var dødt”, skriver hun. ”Herre, min Gud, hvem er jeg at du skulle overgi meg? Jeg roper, jeg klenger meg fast, og ingen svarer. Mørket er så mørkt, og jeg er så ensom.”

Da Mor Theresa mottok Nobels Fredspris i 1979, omtalte hun abort
som ”det største av alle onder i verden”, og hun sa i sin takketale:
”Hvis du kjenner til en kvinne som ikke ønsker å beholde sitt barn
og vil ta abort, prøv å overbevise henne om å gi barnet til meg.
Jeg vil elske det barnet, og se i det et tegn på Guds kjærlighet.”

Den dunkle natten

I 1961 får hun hjelp til å forstå meningen med sin dunkle natt: I mørket får hun nemlig delta i Jesu lidelse, hun er forenet med Jesus i Getsemane og på korset, og dermed med alle som lever i mørke.

”Den Jesus som levde i Mor Teresa var ikke den oppstandne, men den lidende Herren, han som sa på korset, ”jeg er tørst”,” skriver Wilfrid Stinissen. Mor Teresa var et levende vitne om Guds tørstende kjærlighet med hele sitt liv.

En tro som ikke bygger på følelser

Etter ”forklarelsen” skriver hun: ”Jeg er ikke ensom. Jeg har Hans mørke, jeg har Hans smerte... jeg vet at jeg har Jesus, i denne uavbrutte forening, for min ånd er fiksert på Ham og Ham alene, i min vilje.”

Stinissen fortsetter: ”Hos Mor Teresa blir det overtydelig at mennesket består av flere lag som ikke i det hele tatt trenger å være samstemte. Hellighet er noe annet en fullkommen harmoni. Kjærlighet til Gud består i å ”ville ham”. Når følelsene ikke følger med, bærer viljen hele ansvaret. Kjærligheten savner da den ”virkelighetsopplevelsen” som følelsene pleier å gi, i stedet får kjærligheten en sjanse til å bli helt uselvisk.”

Den smertefulle natten gav
en intens union med Gud.

Klippefast tro

Den stadige, smertefulle lengselen hennes etter Gud var et overtydelig bevis på en klippefast tro. Hennes følelse av ikke-tro bæres av en fast, usvikelig tro. Alt i henne kretset omkring Gud. Mor Teresa lærer oss dermed ikke å tvile. Hun lærer oss å holde fast ved troen selv når mørket kommer og følelsene motarbeider oss.

Dessuten lærer hun oss å se verden med Guds øyne. Se for deg et utviklingsland. Så tenker du på hva som er Guds vilje for oss; at vi skal elske Gud og elske vår neste som oss selv. Hvilke land ser Gud på som u-land?

"Vi kan ikke alle gjøre store ting, men vi kan alle gjøre
små ting med stor kjærlighet." (Mor Teresa, 1910-1997)

Mørket i Europa

Når Mor Teresa snakket om ”mørket på jorden”, tenkte hun i begynnelsen bare på de utstøtte og uønskede fattige.

Etter hvert som hun begynte å stifte klostre i rike, sekulariserte land, innså hun at det finnes et enda mørkere mørke enn det hun møtte i slummen; mørket i et samfunn som har fått kunnskap om Gud, men som holder på å forlate ham.
 

Den åndelige fattigdommen i rike land

Mor Teresa sa, i en meditasjon over teksten i Matt. 25, 35-40; "De sultende er ikke bare de som sulter etter brød, men også etter kjærlighet og omsorg, og etter å være noen for noen. De hjemløse er ikke bare de som savner et hus av sten, men også de som ikke har noen å være sammen med".

Mor Teresa hevdet at "den åndelige fattigdom i den vestlige verden er langt større enn den materielle fattigdom blant vårt folk. I Vesten finnes det millioner av mennesker som lider forferdelig under ensomhet og tomhet. De føler seg uelsket og uønsket. Disse mennesker lever ikke i sult i fysisk forstand, men de gjør det på en annen måte."

Hun delte vårt mørke

Det var Mor Teresas kall å ikke bare arbeide for dem som lever i mørke, men også å dele deres mørke og å være Guds lys i mørket.

Mor Teresa fikk erfare hvordan det føles å leve uten Gud. Og som Stinissen skriver: ”Det er godt at det finnes en nåtidig helgen man kan vende seg til når alt kjennes mørkt, tomt og meningsløst.”

Ora pro nobis, vår alles kjære Mor Teresa.

Første gang publisert 05.09.2012. Løftet opp på nytt 05.09.2023.

Ettertanke | De har forlatt meg

Når mennesker ikke lenger tilber Gud, begynner de å dyrke og tilbe hva som helst - og barneofringer er noe hedninger alltid har drevet med. Noen barn må dø for at andre skal få leve det livet de vil.

Foto: Wikimedia Commons, illustrasjon fra Bible Pictures and What They Teach Us

Dagens andakt handler om avgudsdyrkelse og hva som skjer når et folk forlater Gud.

Dersom du er nysgjerrig på hva folket i Juda hadde gjort for å gjøre seg fortjent til en så flammende harme som det Gud utviser i dagens bibeltekst - i 2 Kong 22,14-20 - så kan jeg anbefale å ta en kikk på det påfølgende kapittelet, 2. Kong 23. 

I flere generasjoner før dagens domsavsigelse hadde nemlig folket brutt det første av de ti bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg». De hadde forlatt Gud, og ut fra det sprang all mulig annen slags synd og djevelskap. Når de ikke lenger tilba Gud, begynte de å dyrke og tilbe hva som helst. En fortvilet Gud må bare slå fast realitetene: «de har forlatt meg» (2. Kong 22,17). Fullstendig. De feiret ikke en gang påske lenger (2. Kong 23,22).

I stedet for å tilbe Gud, tilba de demoner som fruktbarhetsguden Baal og fruktbarhetsgudinnen Asjera i Guds tempel. De hadde kamre i tempelet med mannlige tempelprostituerte. De tente offerild til solen, månen og stjernebildene. De ofret og drepte barna sine i ilden til demonen/avguden Molok. For å nevne noe.

Til og med den vise kong Salomo forfalt og bygget offerhauger «for Astarte, Sidon-folkets motbydelige gudinne, for Kemosj, Moabs motbydelige gud, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud» (2. Kong 23,13) Når det står avskyelig og motbydelig, så er det velfortjente adjektiver. Ta deg gjerne tid til å google avgudsnavnene for å skjønne mer om hva det går i.

Salme 115 i Bibelen beskriver hvordan «Folkenes gudebilder er av sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se.» (v.4-5) Slike døde og maktesløse gudebilder gjør deg maktesløs: «Slik blir også de som lager dem, enhver som setter sin lit til dem» (v. 8). Gud, derimot, er «den levende Gud» (Jos 3, 10; Sal 42,3 etc.) som gir liv og griper inn i historiens gang.

Jeg synes det er interessant å lese hva Den katolske kirkes katekisme sier om avgudsdyrkelse i §2113: «Avgudsdyrkelse angår ikke bare hedendommens falske gudsdyrkelse. Den utgjør en stadig fristelse for troen. Avgudsdyrkelse består i å gjøre noe som ikke er Gud, til en guddom. Det er avgudsdyrkelse når mennesket ærer og dyrker en skapning i stedet for Gud, enten det nå dreier seg om guder eller demoner (satanisme, for eksempel), eller det dreier seg om makt, forlystelse, rase, forfedre, staten, penger osv. «Dere kan ikke tjene både Gud og pengene», sier Jesus (Matt 6, 24).»

Apostelen Paulus slår fast at pengejag er avgudsdyrkelse (Kol 3,5 og Ef 5,5), og det er få ting Jesus advarer så sterkt mot som pengejag. Han sier det rett ut: «Pass dere for pengebegjær!» (Luk 12,15)

Katekismen fortsetter så med å si noe om spådomskunst i alle former: Å søke Satans eller demoners hjelp, dødemaning og andre påfunn som skal «avsløre» fremtiden. Å rådspørre horoskoper, astrologi, spåing i hender, tolke varsel og tegn, synskhet og bruk av medium. Alt dette er brudd på det første bud. Det samme gjelder alle former for magi og trolldom, hvor man søker å temme mørkets makter. Og ja, hvis du lurte: Også ateisme og agnostisisme (praktisk ateisme) er brudd på det første bud.

Hvordan overholder du så det første bud? Det tar mye kortere tid å si: Hold deg nær til Jesus. Ikke forlat ham. Tro på Gud, håp på ham og elsk ham over alle ting. Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Simple as that.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. august 2022 da 2 Kong 22,14-20 var dagens bibeltekst

Den hellige profeten Elia utfordret Baals profeter på berget Karmel i Israel:

«Samle hele Israel på Karmelberget samt 450 av Baals profeter». Kong Akab gikk med på det, så han møtte opp på det avtalte stedet og til den avtalte tiden. Elia formante folket til å velge mellom Baal og Jahve – den av dem som viste seg sterkest skulle de tilbe. Guds profet og Baals profeter skulle hver velge en okse, skjære den opp og legge den på veden. Den sanne Gud ville være den som kunne skape et brennoffer.

Baals profeter skulle prøve først. I dager og netter ba de og danset rundt og sprang på alteret, inntil Elia hånte dem: "Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne først." Baals profeter mangedoblet sine anstrengelser og la til selvskading og ekstatisk henrykkelse. Men ingenting skjedde. 

Så var det Elias’ tur. Han forberedte rolig alteret, slaktet oksen og satte opp veden, dynket alt med rikelig vann og så ba han: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.»

 Straks sendte Gud et lyn fra himmelen som antente Elias' brennoffer, og ilden fortærte alt. Da folket så dette, falt de til jorden og ba til den levende Gud.

Les hele historien i 1. Kongebok kapittel 18 i Bibelen.

Litt mer fakta om Baal og Asjera

Avguden Baal går også under navnet Beelsebul. I Det nye testamentet kalles Beelsebul for høvdingen/prinsen/herskeren over de onde ånder  (Matt. 12,24, 27; Mark. 3, 22; Luk.11,15,18f.), og han identifiseres med Satan (Matt. 12,26; Mark. 3,23, 26; Luk. 11,18).

Innen New Age-miljøer har fruktbarhetsgudinnen Asjera fått fornyet interesse. Og kanskje ikke helt uventet: feministiske bibelforskere er også blant dem som har fattet interesse for  Asjera.

Og et lite etterord om synskhet versus profetisk gave

Den okkulte spådomskunsten synskhet gir demonene makt og må ikke forveksles med den kristne, profetiske gaven, som en kristen kan få gjennom en åpenhet for Den Hellige Ånd (som har kunnskap om alt) Det første er avgudsdyrkelse. Det siste er en gave fra Den Hellige Ånd.

Gud kan i gitte tilfeller gi et menneske kunnskap til å se inn i andres liv (en form for ”synskhet”). Det er kjent fra mange av helgenene, for eksempel St. Benedikt og St. Padre Pio. Men det er likevel ikke dekning i Bibelen for å lære at kunnskapstale (kunnskapsord) eller visdomstale (visdomsord) er en form for overnaturlig evne til å spå eller være synsk. Denne typen profetisk "synskhet" rammes altså ikke av katekismens definisjon av synskhet som brudd på det første bud.

Kunnskapstale nevnes i 1. Hebr 4, 13; 1. Kor 13,9; 1. Kor 12,8; Luk 24,32. 

Visdomstale nevnes i 1. Kor 12, 8; Jakob 1,5; 1. Kor 2,7-10; 1. Kor 2,1-2; 1. Kor 1,17-18 og 21-24; Lukas 15, 12 -18, 1. Kor 2, 12-15. 

Ettertanke | Ave Maria

GUDDOMMELIG VAKKERT: Når Andreas Bocelli synger, åpnes det et stort rom inni meg. Eller kanskje det er en dør ut (eller inn) til det store rommet? Iallfall: Jeg finner veien til himmelen. CD-innspillingen hans "Arie Sacre" , "Hellige arier", er vakker, helt uunnværlig musikk. Holder sjelen din på å gå under av mangel på luft og næring? Lytt til de hellige ariene. Pust dem inn.

Har du lagt merke til Andrea Bocelli, operasangeren med de lukkede øynene? På YouTube kan du høre ham fortelle hvordan moren hans ble anbefalt å ta abort fordi «barnet kom til å bli født funksjonshemmet».

Moren hans trosset legene. Bocelli smiler: «Jeg er kanskje partisk, men jeg vil si at det var det rette valget.»

Verdens mest populære nålevende tenor ble dermed født – med en synshemming. Tolv år gammel ble han blind, men når Bocelli synger sine «Arie Sacre», ser han – med troens øyne. Det er umulig å lytte til hans versjon av Caccinis arie «Ave Maria» uten å tenke at Antoine de Saint-Exupery hadde helt rett:

«Det essensielle er skjult for øyet. Du kan bare se med hjertet.»

Hvis engelen Gabriel sang for Maria, hørtes han ut som Andrea Bocelli, det er jeg sikker på. «Ave Maria, gratia plena!» «Vær hilset, du nådefylte!» (Luk 1,28).

Bibelteksten i dag forteller oss at Gud må se veldig stort på det lille fosteret: Han valgte selv å bli det. Han ble «en befruktet eggcelle», et embryo, et foster – kall det hva du vil. Tingen er: Han ble et menneske. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria, hun som sa «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt» der Eva sa som djevelen «Non serviam – jeg tjener ingen, JEG vil være gud.»

Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Når Andrea Bocelli synger, hører jeg dem. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden.

«Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

Kom, tilbe Ham, Guds under, vår Herre Krist!

LA OSS BE

Himmelske Far, hjelp oss å leve som Maria: I total overgivelse til deg. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, 

som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. 

Amen.

LYTT OG PUST INN

• Lytt til Andrea Bocelli synge Giulio Caccinis vakre arie Ave Maria her på Spotify
• Lytt til Andrea Bocelli synge Franz Schuberts Ave Maria her på Spotify
• Har du ikke tilgang på en strømmetjeneste? Andrea Bocellis CD-innspilling"Arie Sacre" koster bare kr. 99,50 hos Platekompaniet i dag (8. mars 2022). Verdt hver krone.

I videovinduet under her kan du lytte til Andrea Bocelli som forteller om morens vanskelige opplevelse og modige valg:

Har du ikke Spotify? Her kan du lytte til Andrea Bocelli som synger Caccini's vakre versjon av Ave Maria på YouTube:

Ettertanken ble første gang publisert i Vårt Land 24. mars 2012, deretter publisert her på bloggen 13. januar 2013. Bloggposten ble oppdatert 25. mars 2017 og igjen 8. mars 2022.

Du liker kanskje også disse bloggpostene:

• Uimotståelig vakre Ave Maria av Franz Biebl
• Maria budskapsdag i Marias hage
• Ettertanke og primstaven: Marimesse om våren (Maria budskapsdag)
• Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse
• Ettertanke: Marias forstørrelsesglass
• Primstaven: Vakre Maria Immaculata
• Ettertanke: Å føde Gud - om bl.a. tittelen "Guds mor"
• Høyt elskede Maria – Mater Dei - en vakker Maria-hymne av fr. Arnfinn Andreas Haram.
• Ettertanke: Marias himmelfart - og din
• Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad - et intervju om blant annet mitt forhold til Maria 
• Fortsatt sulten på mer? Du får opp alle innleggene som er tagget med Maria ved å klikke her.

Ettertanke | Livets og dødens vei

Pave Johannes Paul II mener at vi i dag står overfor en omfattende trussel mot livet – ikke bare det enkelte individs liv, men hele sivilisasjonens liv.
Foto: L'Osservatore Romano, Wikimedia Commons

Da jeg studerte katolsk sosiallære, hadde vi en fascinerende bok av pave Johannes Paul II på pensum: Evangelium Vitae, «Livets evangelium».

 
I denne encyklikaen skriver paven om den verdien menneskelivet har i kristendommen. Han peker på at inkarnasjonen – det at Gud ble menneske – ikke bare viser oss Guds grenseløse kjærlighet. Det viser oss også hver eneste persons ukrenkelige verdi.

Deretter setter paven fingeren på hvordan menneskets verdi – menneskeverdet – er begrunnelsen for den mest fundamentale av alle rettigheter: Retten til å leve. Uten retten til liv blir alle andre rettigheter verdiløse. Paven fremholder at menneskelivet er hellig, fra unnfangelsen av og til sin naturlige avslutning. Mennesket kan ikke reduseres til samme nivå som ting, fordi vi er skapt i Guds bilde. «Guds herlighet lyser over menneskets ansikt.»

Paven siterer Didaché – det eldste ikke-bibelske, kristne skriftet – der det står: 

«Det finnes to veier; den ene er livets vei, den andre er dødens. Og der er stor forskjell mellom de to veiene [...] Du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn.» 

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk helt fra starten radikalt ut mot dette.

Pave Johannes Paul II vektlegger hvordan samfunnet i dag preges av strukturell synd på det kulturelle, sosiale og politiske område: Det vokser frem en kultur som ufarliggjør abort og eutanasi (dødshjelp). Samvittigheten fordunkles slik at den ikke lenger klarer å skjelne mellom godt og ondt.

Det er i denne sammenhengen at paven introduserer begrepet «culture of death», dødskultur. Denne strukturerte sammensvergelsen mot livet, en dødskultur, gir de sterke rett til å gå til angrep på de svake. Mennesker som blir ansett for å være belastende, blir definert som fiender man legitimt kan eliminere. 

Paven fremhever imidlertid at et foster ikke under noen omstendighet kan betraktes som en angriper. Fosteret er uskyldig, svakt og mangler selv det minimum av forsvarsevne som den nyfødte har i form av gråt og tårer.

«Å kreve rett til abort, infanticid og eutanasi, og å legalisere det, er å gi den menneskelige frihet et tvilsomt attributt, et pervertert og ondt kjennetegn: den absolutte makt over andre og mot andre» skriver paven. 

Han mener at vi i dag står overfor en omfattende trussel mot livet – ikke bare det enkelte individs liv, men hele sivilisasjonens liv. Abort og eutanasi er angrep som retter seg mot livet når det er på sitt svakeste og mest utsatte.

Pave Johannes Paul II fremholder at det nå mer enn noen sinne er behov for en kamp for menneskets verdighet: 

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom en «dødskultur» og en «livskultur». Vi befinner oss ikke bare stilt «overfor», men «midt i» denne konflikten: vi er alle involvert i den med et uomgjengelig ansvar for ubetinget å velge livets side. Moses' oppfordring gjelder også oss: «Se, i dag har jeg lagt frem for deg livet og det gode og døden og det vonde. ... Jeg har lagt frem for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!» (5. Mos. 30,15.19).»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. november 2021 da 5 Mos 30,15–20 var dagens bibeltekst.

Evangelium Vitae - om menneskelivets verdi og ukrenkelighet av den hellige Pave Johannes Paul II er gitt ut på St. Olav forlag og er fortsatt i salg. Anbefales!

Les Livets evangelium

• Her på katolsk.no kan du lese Evangelium Vitaee, Livets evangelium, gratis på norsk.
  
  
• Hvis du er som meg og liker best å lese på papir, sette streker og gjøre notater, så vil jeg anbefale å lese Evangelium Vitae som bok på norsk. Livets evangeliujm er på 156 sider, og koster bare 140 kroner hos St. Olav bokhandel.

Vi trenger tankesmien Skaperkraft

Styresamling i Tankesmien Skaperkraft.
Foto: Elisabeth Hovland

Det var utrolig kjekt og inspirerende å være med på styresamling i Tankesmien Skaperkraft! Til daglig jobber jeg med kommunikasjon i akademia, på fritiden er jeg aktiv politisk. En tankesmie bygger bro mellom nettopp politisk og akademisk tenkning.

Vi trenger tankesmiene! De kan være et bindeledd mellom akademia og politikk, tenke mer langsiktig enn politikere, og de er frie til å løfte viktige prinsipper uten hensyn til politiske kompromisser.

I en verden der alt skal gå så kjaptkjaptkjapt - og der politikerne sjelden har anledning til å tenke lengre enn fram til neste valg - så er det viktig med tankesmier som kan se lengre, tenke dypere og løfte de sentrale ideene og prinsippene som kan bevege samfunnet i riktig retning. 

Forvent store ting!

Skaperkraft ble grunnlagt 28. april 2011. Det betyr at Skaperkraft fyller ti i år, og har fått konsolidert seg. Det blir spennende å se hva vi får utrettet de neste ti årene!

Styret har bestemt at Skaperkrafts satsingsområder de neste årene skal være:

•  Den kristne kulturarven
•  Troens plass i offentligheten
•  Menneskesyn og menneskeverd
•  Arbeid, innovasjon og økonomi
•  Relasjoner og familie

Jeg er veldig glad for at Tankesmien Skaperkraft finnes. Jeg var en av stifterne i 2011, var med i fagrådet i noen år og sitter nå i styret på fjerde året. 

Tenk etter om du skal bli partner i Skaperkraft, eller om det er noen du kjenner som du kunne utfordre til å bli partner. Det er slik Tankesmien Skaperkraft finansieres; gjennom partnernes givertjeneste. 

Med flere partnere kan vi ansette flere medarbeidere og gjøre en enda større forskjell! Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

Ved et tiårsjubileum er det fint å se både bakover og framover. Jeg synes denne videoen fra starten i 2011 var fin å se igjen: https://vimeo.com/30849053 Spesielt rørende er det å se fader Arnfinn Haram (1948-2012) som oppfordrer folk til å komme over fra defensiven til offensiven, ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft.

Som han sier det i videoen: "Den kristne trosarven skal gjøres gjeldende i samfunnet. Gud skal ikke være tabu i det offentlige rommet. Han skal være med i debattene også i 2011 og i tiden som ligger foran oss." 

Skaperkraft har fortsatt behov for flere nye partnere som forplikter seg til en fast givertjeneste. Det er slik Skaperkraft finansieres. Ved å bli partner mottar du automatisk Skaperkrafts månedlige nyhetsbrev, får invitasjoner til åpne arrangement samt egne arrangement for partnere. Men det viktigste er altså at du bidrar til at Skaperkraft kan gjøre jobben sin. Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

(Foto: Skjermdump fra videoen)

Styresamlingen ble holdt på historiske Olavsgaard på Lillestrøm 12.-13. november. Jeg har aldri vært på Olavsgaard før. Det er skikkelig historisk sus over det stedet! Hvordan går det an å ikke bli sjarmert i senk av runde tårn som det vokser villvin på? Også med Hellig Olav i front? Smelt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Statuen utenfor Olavsgaard er reist til minne om slaget på Raumariket (Romerike) i 1022, som i følge sagaen stod her mellom Hellig Olav og raumarne.

På Olavssteinen utenfor Olavsgaard er det risset inn: "Reist til minne om slaget i 1022 som i følge sagaen stod her mellom St. Olav og raumarne".

Livsvernprisen 2021 til Kjersti Toppe

Jeg er takknemlig for Kjersti Toppes langvarige engasjement for menneskeverdet. Vi trenger stemmer som hennes i den norske samfunnsdebatten - både ved livets begynnelse og ved livets slutt.
Foto: Mirjam Dorthea Berg

Det var en stor glede å få være med på å gi Livsvernprisen 2021 til en særdeles verdig vinner. Denne prisen er så velfortjent! 

Det er styret i Menneskeverd som hvert år bestemmer hvem som skal tildeles Livsvernprisen. Dette var dermed den femte tildelingen jeg er med på. Å være med i styret til Menneskeverd er noe av det kjekkeste jeg gjør, og dagen da vi deler ut prisen er alltid en høytidsdag - det er vårt 17. mai.

En høytidsdag

Med salen full av fine, varme folk som er beskyttere av menneskeverdet, føles det som å gå inn i en boble av godhet, skjønnet og varme, der vi møtes og alt er bare fint.

Staben gjennomfører alltid et ytterst profesjonelt arrangement, med høytid og verdighet, der prisvinneren blir hyllet med bravur - akkurat slik slike viktige prisvinnere bør hylles. Vi henter alltid inn en person utenfra til å dele ut prisen - en person som kjenner prisvinneren godt. Den opplagte personen til å hedre Kjersti Toppe (Senterpartiet), var hennes mangeårige makker i helsekomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad (KrF). Hun holdt en kjempeflott tale for Kjersti Toppe, der hun talte varmt om viktigheten av å kjempe for menneskeverdet. Hun oppfordret spesielt Toppe til å kjempe for menneskeverdet under regjeringens samtaler.

Tusen takk for nydelige, inspirerende taler, Olaug Bollestad og Kjersti Toppe! Dere to er god som gull!

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen

Styrets begrunnelse

Her er styrets begrunnelse for å gi prisen til Kjersti Toppe:

"Livsvernprisen 2021 går til Kjersti Toppe for hennes langvarige og respektfulle engasjement for menneskets verdi i alle faser av livet og for hennes evne til å forankre aktuelle politiske saker i langsiktige og prinsipielle linjer.

Kjersti Toppe har vært innvalgt på Stortinget siden 2009. Fram til hun forrige uke ble utnevnt til Barne- og familieminister, var hun Senterpartiets helsepolitiske talsperson og nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite. 

I en rekke debatter som omhandler menneskets verdi i livets yttergrenser, har Toppe – som selv er lege – holdt frem de etisk vanskelige spørsmålene på en forbilledlig måte, og på denne måten vernet om ethvert menneskes ukrenkelige verdi.

Toppe har engasjert seg i debatten om sorteringssamfunnet over lang tid. Da bioteknologiloven ble debattert våren 2020, målbar hun for mange en kjærkommen velbegrunnet og slagkraftig motstand mot loven. For et fullsatt Storting belyste Toppe til siste votering hva som stod på spill, og kritiserte med rette prosessen i forkant. Hun uttrykte også bekymring for at rutinemessig tidlig ultralyd i større grad enn i dag vil kunne sortere ut foster med Downs syndrom. Dessuten viste hun til at innføring av tidlig ultralyd som rutinetilbud til alle friske gravide ikke har noen helsegevinst og at dette vil gå utover andre deler av helsetilbudet for kvinner.

Allerede i 2016 fremmet Kjersti Toppe sammen med Olaug Bollestad (KrF) et representantforslag der de ba daværende regjering om en endring av loven om svangerskapsavbrudd som presiserer at fosterreduksjon ikke er tillatt. Dette forslaget fikk ikke flertall, men var en viktig milepæl i prosessen frem mot lovendring. 

Også i debatten om fosterreduksjon våren 2019 var Kjersti Toppe helt klar på Senterpartiets standpunkt. Hun viste til at Senterpartiets program faktisk var strengere på fosterreduksjon enn det regjeringen foreslo, og at hun ikke ønsket å tillate fosterreduksjon av friske fostre i det hele tatt.

Toppe er også en viktig stemme for menneskets verdi i siste del av livet. I 2018 ba hun regjeringen vurdere å ha en nullvisjon om selvmord. Hun ønsker et høyt og ambisiøst mål som skjerper tiltakene og setter en helt annen standard for å forebygge selvmord. Hun var initiativtager til den nye handlingsplanen. Toppe sier nullvisjonen må gjelde for alle grupper, selv om hun mener at samfunnet har et ekstra stort ansvar når mennesker søker hjelp. 

Hun er også en klar motstander av aktiv dødshjelp og har for eksempel kritisert Fremskrittspartiet for å ha åpnet for dette.

Toppe møter meningsmotstandere med respekt og viser tyngde og troverdighet i sin argumentasjon. Det er krevende å stå i disse spørsmålene over tid, og det har imponert oss hvordan Kjersti Toppe gjør dette i tillegg til å frembringe nye aspekter til debatten.

Årets prisvinner har over mange år gjort en fremragende innsats for å løfte frem livets ukrenkelige verdi, og hun er en svært verdig vinner av Livsvernprisen 2021."

Prisvinner Kjersti Toppe talte sterkt og tydelig mot aktiv dødshjelp i sin tale.

"Statens oppgave er å ta vare på livet, ikke å ta liv," fremholdt hun med kraft i møtesalen til Hotel Continental. Etter talen var det viktige og flotte hilsener fra lege Gro Nylander, samfunnsdebattant Birgitte Bergerud Larsen, leder i Rådet for legeetikk Svein Aarseth fra Legeforeningen og jordmor Malin Myklebust fra Jordmorforbundet.

Artisten Julie Henrikke sang under prisutdelingen. Hvis du liker No. 4 (de med "Jeg har aldri sett elg"), liker du nok også Julie Henrikke. Sangen hennes "Hvile nå" hadde jeg allerede inne på en av spillelistene mine på Spotify. Fint å høre henne synge den live! Etter å ha hørt henne synge også sangen hennes Videre (lenke til Spotify) suste også den rett inn blant favorittene mine. Nydelig!

Dagen føles lang

når bakken er kald og glatt

og snøen har falt ned

dekket til fargene

fargene

Når du går deg vill i håpløshet

og drømmer gjøres om til støv

så holder jeg deg fast

hvil i det

hvil i det

Den katolske kohorten under utdelingen av Livsvernprisen: Pater Oddvar Moi er biskoppelig vikar og leder for Kateketisk senter i Oslo katolske bispedømme. Maria Fongen er familiepastoral rådgiver ved Kateketisk senter (tidligere Pastoralavdelingen).

KrF-kohorten: Styremedlem i Menneskeverd, Magnus Killingland, gikk av som nestleder i KrFU denne måneden. Maria Selbekk er tilbake igjen i stillingen som informasjonsansvarlig i Menneskeverd, etter et år som kommunikasjonsrådgiver i KrF.

Med prisutdeling hører det også med høytidelig festmiddag. Alle som holdt hilsen under arrangementet, var også invitert til middagen. Til høyre for Kjersti Toppe sitter Gro Nylander. Til venstre for henne: Styremedlem Anne-Grethe Akselsen.

Les også:

Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet
Likeverd | Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein
Menneskeverd | Livsvernpris til Per Fuggeli

Sammen for menneskeverdet

Sammen for menneskeverdet. KrFU-leder Edel-Marie Haukland og jeg utenfor St. Olav domkirke etter kveldsmessen forrige søndag. Jeg står på 7. plass på stortingslisten til Oslo KrF.

Selvsagt må vi fortsatt ha en annerledes dag i uka! Det stemmer jeg for! Hva har du brukt din søndag på?

I dag har jeg nytt to timer på terrassen, med utsikt over vakre Oslofjorden, med gule blomster og ei gul sol fra lyseblå himmel - i fabelaktig selskap med Lytteklubbens Erling E. Guldbrandsen , Edvard Grieg, Leif Ove Andsnes og Ingrid Røynesdal. Hvis butikkene hadde vært åpne, hadde jeg i stedet vært på et handlesenter for å handle inn gymutstyr til barna i dag. Jeg er veldig glad for at det ikke er et alternativ! 

Etterpå ble det søndagsmiddag med familien, kveldsmesse i St Olav og utdeling av KrF-brosjyrer utenfor kirken. 

Det er ikke en selvfølge at søndag er en annerledesdag. Helligdagen er et politisk valg som ble gjort for nesten tusen år siden, og som vi må bevisst holde fast ved i dag, ellers glipper denne skatten mellom hendene på oss. Det må ikke skje! Vi må bevare søndagen som helligdag, fridag og annerledesdag. Helligdagene våre er en del av kristenretten som ble innført i Norge på Mostratinget i 1024.

Men det finnes enda viktigere ting enn dette som står på spill nå. Det er selve menneskeverdet som er i fare i dette stortingsvalget. Det som virkelig står på spill er alle menneskers rett til å leve.

Mmm. 24 grader og bris på terrassen. Her kan du lytte til Oslo-Filharmoniens Lytteklubben med Erling Guldbrandsen , Edvard Grieg, Leif Ove Andsnes og Ingrid Røynesdal.

Onsdag denne uken deltok jeg i panelet under temakvelden "Politikeren - vår tids frelser?" i Misjonssalen, sammen med NLMs informasjonsleder Espen Ottosen og Minerva-journalist Andreas Espegren Masvie. Det ble en spennende samtale om politikk og kristen tro.

Hva er politikkens rolle blitt i dag og hvordan skal vi som kristne forholde oss til politikk?

Tror vi på politikeren, den allmektige, som kan redde deg fra klimakrise og pandemier, gi deg mer penger, god helse, passe barna dine, skaffe deg jobb og generelt gi deg et bra liv?

Bør vi som kristne engasjere oss i politikk?

Jeg fikk blant annet fortalt om tre av prinsippene fra katolsk sosiallære; om bonum commune (det felles beste, the common good), solidaritetsprinsippet (som drar oss mot ventresiden) og subsidiaritetsprinsippet (som drar oss mot høyresiden, og som går ut på at familien er samfunnets grunnceller, og at avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå - de "høyere nivåene" er til for å hjelpe de lavere, ikke omvendt.)

Jeg kom også inn på pave Johannes Paul II som advarte mot faren for at velferdsstaten overtar Guds plass; som den allmektige far som gjør at du er trygg. Da siterte jeg faktisk også fra Martin Luthers forklaring til det første bud. Han skrev: "Hva vil det si å ha en gud, eller hva er gud? Svar: En gud er den som en skal vente seg alt godt av, og som en skal ta sin tilflukt til i all nød. Det å ha en gud er altså ikke annet enn å tro og forlate seg på ham av hele sitt hjerte. Det er, som jeg ofte har sagt, bare hjertets tro og tillit, som gjør både Gud og avgud. Er troen og tilliten rett, så er også din gud rett.

På den annen side, der hvor tilliten er falsk og uriktig, der er heller ikke den sanne Gud. For de to: tro og gud, hører sammen. Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud."

Samtalen ble tatt opp på lyd og vil sendes på radiokanalen pTro i etterkant.

Rødt og SV vil at det skal være fri abort helt fram til levedyktig alder i Norge, det vil si til og med uke 22. Det er groteskt! Arbeiderpartiet, Venstre og MDG vil ha fri abort til uke 18. Det er også grusomt.

Dersom sosialistisk side får flertall, vil abortloven utvides slik at det blir fri abort til uke 18. Jeg ser ikke for meg hvordan Senterpartiet (SP) skal kunne klare å lage en regjeringsavtale der de får stoppet denne radikale svekkelsen av fosterets menneskerettigheter. De har ikke en gang lovet at de vil prøve på det. Ved å stemme på SP vil du sørge for at sosialistisk side får flertall og utvider abortloven.

Et ufødt menneske har fulle arverettigheter i Norge, helt fra unnfangelsen, men det har ikke rett til å leve. Er ikke det absurd? Som samfunn anerkjenner vi at barnet er et menneske med rett til å arve sin far helt fra unnfangelsen av, selv om faren skulle dø månedsvis før barnet blir født. Men vi anerkjenner ikke at det samme mennesket har rett til å leve.

Vi har straffeansvar for å ta ørneegg i Norge, mens det er fritt fram for å avslutte et annet menneskes liv. Er ikke det absurd? Ørner er viktige. Men det er mennesker også.

Jordmorforbundet NSF har nylig utført en undersøkelse blant sine medlemmer om utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort, melder Sykepleien. Av jordmødrene som har svart, er det seks prosent som i dag har benyttet seg av reservasjonsretten når det gjelder å bistå kvinner ved abort. Dersom retten utvides til 18 uker, sier hver fjerde (!) jordmor at de vil benytte reservasjonsretten. Dersom selvbestemt abort utvides til uke 22, vil halvparten av jordmødrene bruke reservasjonsretten! Dette er et kraftig signal fra de fagfolkene som er tettest på den faktiske, fysiske virkeligheten vi snakker om i denne saken.

Menneskeverdet og den dødelige abortpolitikken

Problemet vårt er dette: Lover endrer holdninger. Det har de alltid gjort. Folk følger normene. Normer har en normerende virkning, og lover er de sterkeste normene vi har. 

Når loven sier at abort, uansett grunn, er helt OK fram til uke 18, så vil folk forholde seg til det, og ta valg deretter.  Lederen i Jordmorforbundet er redd for at flere kvinner vil bli presset til abort dersom Norge får fri abort til uke 18.

En utvidelse av abortloven vil ha en sterk signaleffekt, og vil over tid endre både holdninger og handlingsmønster. Nordmenn flest - lovlydige som vi er - har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Det ser vi tydelig når vi sammenligner abortstatistikken i de ellers sammenlignbare, nordiske landene. (I Sverige får kvinner gratis prevensjon fram til de er 21 år gamle. I Norge får man det fram til man er 24 år.)

Her er de harde fakta:

• Sverige, som har selvbestemt abort inntil 18. uke av svangerskapet, hadde i 2019 16,4 aborter per 1 000 kvinner.
• Tilsvarende tall fra Finland - der man har en mer restriktiv prasis og krever attest fra lege uansett svangerskapslengde - var kun 7,7 aborter per 1 000 kvinner.
• Norge hadde samme år 9,7 aborter per 1 000 kvinner.
• Sene svangerskapsavbrudd er sjeldne, men også raten av disse var mer enn dobbelt så høy i Sverige som i Norge i 2019.

(Kilde til disse fire faktapunktene: https://tidsskriftet.no/2021/06/fra-redaktoren/tallenes-aborttale)

Dersom vi får en økning fra dagens 9,7 aborter per 1000 kvinner i Norge, til svensk nivå med 16,4 aborter per 1000 kvinner, vil det innebære at aborttallene i Norge øker med hele 69 prosent.

En potensiell 70 prosent abortøkning i Norge - DET er det alvoret velgerne må ta inn over seg. DET er det som folk i Norge nå oppfordres til å stemme for. Jeg vil på det sterkeste oppfordre kristne (og alle andre mennesker av god vilje) til å sørge for at AP, SV, Rødt og MDG ikke kommer i posisjon til å få gjennomført sin dødelige abortpolitikk. Det innebærer at jeg også oppfordrer til å unngå å stemme på Senterpartiet, som vil gi disse partiene makt.

I 2020 ble det registrert 11.081 svangerskapsavbrudd i Norge, ifølge FHI. (Kilde: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/)

En 69 prosent økning i aborter i Norge fra 2020-nivå, vil si at hele 18 727 mennesker vil bli fratatt livet i abort. Hvert år.

Det er 7265 flere aborter. Hvert år.

Det er 290 flere skoleklasser med 25 barn som blir visket ut. HVERT ÅR.

Det finnes ingen annen politikk du kan gå inn for som vil medføre at 7265 norske barn blir fratatt livet hvert år.

Kjære kristne bror og søster - kjære alle mennesker av god vilje: Dette vil du ikke være med på. Dette vil du ikke ha ansvaret for. 

Stem på KrF. Stem iallfall på et parti som har reell sjanse til å komme inn på Stortinget, og som ikke går inn for utvidelse av abortloven, og som ikke sørger for at de abortradikale partiene kommer til makten.

 

Førstesiden av Klassekampen: "Slik vil MDG, Raudt og SV sikre radikalt skifte: Slik skal dei presse Støre."

Situasjonen på rød-grønn side er så ustabil og uforutsigbar at ingen aner hvordan de neste fire årene vil bli dersom dagens regjering faller. Rødt, MDG og SV forener seg nå, og er til sammen større enn Senterpartiet. Alt tyder på at dette blir et storting der alt kan skje, dersom de ikke-sosialistiske partiene mister flertallet.

 Jeg vil si at uansett hvem som er statsminister etter valget, er det viktig at sentrumspartiet KrF er så stort som mulig. Vi har hatt suksess før med å få gjennomslag hos mindretallsregjeringer ledet av AP. Før de rødgrønne kom til makten i 2005, var faktisk mindretallsregjeringer normalen i det norske Stortinget. Vi kan fort havne der igjen.

Søndagen er hellig uansett hva politikerne bestemmer. Men for at søndagen skal være en reell annerledesdag, er vi avhengig av at det er en kollektiv fridag. Butikkmedarbeidere kan ikke velge å ha søndagene fri dersom butikkene holder åpent.

All ære til dem som jobber søndager! Jeg vokste opp med foreldre som konstant jobbet helg (en sykepleier + en overlege = dobbelt opp med helgevakter). Med hånden på hjertet: Vi må virkelig jobbe for at bare de som MÅ skal jobbe søndager. Helsepersonell må. Butikkmedarbeidere må ikke.

Annerledesdagen er ikke et prosjekt som enkeltmennesker kan stable på beina alene. Verdien av en slik felles fridag avhenger nettopp av at den er felles for så mange som mulig. Denne gaven fikk vi i Norge på Mostratinget i 1024. Vi må ta godt vare på den!

Dagens søndagsmiddag med fløte- og sjampinjongsaus. Mmm! Det har jeg ikke tid til i "fem barn og full jobb"-hverdagen. Takk og lov for søndagen!

Utenfor St. Olav domkirke etter messen i kveld. SÅ takknemlig for at jeg fikk gå til messe i kirken nok en søndag! Etter koronatiden er ingenting en selvfølge lenger.

Daniel Overskott og jeg utenfor Filadelfia i kveld. Jeg syklet forbi på vei hjem fra kirken, og fikk stått litt der også før jeg dro hjem og la barn.

Bruk stemmen og stemmeretten din!

Å ikke stemme - eller å stemme blankt - er det samme som å gi makt til de partiene du virkelig ikke kan fordra. Derfor anbefaler jeg at du stemmer på det partiet du er minst uenig med.

Det er hundre gode grunner for å stemme KrF, men jeg har ikke tid til å gå grundig gjennom dem alle. Det viktigste er at ideologien er riktig. Altså: At verdiene, de grunnleggende ideene og prinsippene er riktige. Ut fra dette springer alt annet: 

• Menneskeverd i alle livets faser. Ingen skal sorteres bort! 
• Et tydelig nei til svekkelse av rettsvernet for ufødt liv. 
• Et tydelig nei til aktiv dødshjelp. 
• Tid og valgfrihet til familiene. Vi vil styrke, ikke styre familiene. Vi sier ja til kontantstøtte og nei til tvungen tredeling av fødselspermisjonen. Familiene vet best selv hva som er best for akkurat dem!
• En omsorg for de mest sårbare blant oss. (Noe som får følger på mange områder, inkludert alkoholpolitikken.)
• KrF har sørget for at barnetrygden har økt for første gang siden 90-tallet. Og vi har nesten tredoblet engangsstønaden for gravide! Nå jobber vi for et fritidskort til alle barn, slik at barn fra fattige familier kan få en mer normal barndom.
• Et tydelig ja til at det skal være godt og trygt å bli gammel i Norge.
• En solid støtte til trosfriheten, trossamfunnene, friskolene, ideelle og frivillige aktører. Samfunnet er mer enn staten. Sivilsamfunnet er også viktig!
• En nestekjærlighet og solidaritet som ikke stopper ved Norgesgrensen. 
• En brann for bøndene, jobbskaping og flere arbeidsplasser rundt omkring i hele det vakre landet Gud har gitt oss. 
• Og sist, men ikke minst: Forvalteransvaret som gir oss et dyptfølt ansvar for å ta vare på jorda for de som kommer etter oss.

 Jeg må bare si meg enig med Øyvind Håbrekke i Trøndelag KrF, når han skriver: «KrF er ikke bare ett av miljøpartiene. Vi er det beste.»

Det er virkelig verdt å lese Øyvind Håbrekkes innlegg, her: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/eEaJR9/kulturen-klimaet-og-krf

I programmet til årets valg har KrF gjort det grønne skiftet til en hovedsak og vi er det eneste partiet som har lagt Klimaomstillingsutvalgets innstilling til grunn i vårt program. I tillegg til å se på partiprogrammene må man også se på partienes troverdighet, det vil si deres evne og vilje til å gjennomføre politikken når de faktisk sitter med makt. Jeg blir inspirert og glad av å lese fakta om KrFs konkrete miljø- og klimagjennomslag både historisk og i dag - listet opp i Øyvinds innlegg.

KrFs statsminister er fortsatt den eneste i verden som har gått av på en klimasak (for å bare ha nevnt prikken over i-en). Vi i KrF kjenner på et sterkt forvalteransvar for skaperverket. Det gir oss et dyptfølt ansvar for å ta vare på jorda for de som kommer etter oss. 

KrFs utviklingsminister Dag Inge Ulstein fikk velfortjent ros fra Miljøstiftelsen ZERO nylig. De gikk ut og sa at det grepet som KrFs utviklingsminister har tatt, er det aller viktigste som norske politikere kan gjøre for å bekjempe klimaendringer. Du kan se dem si det selv her: https://www.facebook.com/100003225466868/posts/4200793500038124/?d=n

Skjebnesvangert valg

Det er mye som står på spill nå. Dersom KrF kommer under sperregrensen, vil partiet få bare 1-2 representanter på Stortinget, i stedet for 8-9. Det er dramatisk! Noen få, hundre stemmer i hele Norge kan være det som utgjør hele forskjellen mellom én representant og en normal stortingsgruppe. Hjelp oss over sperregrensa!

Det er ikke en kristenplikt å stemme KrF. Det finnes gode grunner for å stemme på andre partier også, men selv stemmer jeg KrF, og oppfordrer deg til å gjøre det samme. Fordi jeg ser at i vår tid er MENNESKEVERDET truet, og KrF er menneskeverdets fremste forsvarer på Stortinget. 

Finnes det noe viktigere enn alle menneskers rett til å leve? Alle andre rettigheter avhenger av denne ene rettigheten - retten til å leve.

Jeg stiller til valg for KrF. Jeg stiller til valg for å kjempe for alle menneskers rett til å leve.

Venstresiden vil styre foreldrene og ta fra dem den kontantstøtten som gjør det mulig for helt vanlige folk å være litt lengre hjemme med barna sine hvis de ser at de trenger det.

Det faktum at KrF går inn for å styrke, og ikke styre familiene, springer direkte ut av subsidiaritetsprinsippet fra katolsk sosiallære. Kristendemokratiet er det ideologiske resultatet du får når du tar prinsippene fra katolsk sosiallære og setter dem ut i praksis. Derfor føler jeg meg så hjemme i KrF, som har nettopp kristendemokratiet som sin grunnleggende ideologi.

Fungerer ikke videovinduet? Da kan du se Oslo KrFs Facebook-video der jeg forklarer hvorfor jeg stiller til valg for KrF her: https://www.facebook.com/239668692797320/videos/145479937767646