Ettertanke | Forvridd omvendelse

EKTE FRIHET: «Omvendelse er ikke å se bakover med selvbebreidelse, men forover med tillit» skriver den hellige Johannes av Stigen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når omvendelsen er et så sentralt budskap for Jesus og for Johannes Døperen – hvorfor er den ikke det for oss?

Forkynnelsen til Johannes Døperen kan oppsummeres i sju ord: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (Matt 3,2) Ett kapittel senere starter Jesus sin offentlige forkynnelse ved å si nøyaktig de samme sju ordene (Matt 4,17). Det vil si, ifølge Markus sier Jesus: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Når omvendelsen er et så sentralt budskap for Jesus og for Johannes Døperen – hvorfor er den ikke det for oss? Jeg mistenker at det skyldes at et eller annet sted på veien ble menneskesynet så mørkt – og budskapet om synd og omvendelse så vondt, forvrengt og ugjenkjennelig – at det skapte selvforakt og selvhat i stedet for glede og frihet. Og slik kan jo ingen leve. 

Men det var ikke det hverken Jesus eller Johannes forkynte. De sa ikke «Vend om, og forakt deg selv, du usle synder.» De sa: Vend om og tro på evangeliet! For så høyt er du elsket at Gud gav sin egen sønn for deg. Vend om, og fest blikket på Jesus! Se, Guds lam, som tar bort verdens synder! 

Den hellige munken Johannes Klimakos (579-649 e.Kr.) sier det så godt at du bør henge sitatet på kjøleskapet: 

«Å omvende seg er ikke å se nedover på sine egne svik, men oppover mot Guds kjærlighet. Omvendelse er ikke å se bakover med selvbebreidelse, men forover med tillit. Det er ikke å se hva jeg ikke har greid å være, men å se hva jeg ved Guds nåde ennå kan bli.» 

Dette er sann, kristen omvendelse. Dette er den gode omvendelsen som gjør meg godt, fordi Gud elsker meg og vil meg bare godt. 

Den som vender om, slutter å være innkrøket i seg selv. Omvendelse handler om å bekjenne og bli tilgitt alt – bli fri – reise seg opp med rak rygg, snu seg 180 grader rundt og se oppover og framover – mot Jesus. Kristen omvendelse handler ikke om skam og selvforakt. Det handler om å tro evangeliet, og oppdage at du er verdig til å bli elsket. Hvem er du? Du er den høyt elskede. 

Ordet synd kommer av «å gå i sund», altså å gå i stykker. Noe blir alltid ødelagt av en synd – i meg selv, i andre eller i skaperverket. Derfor trenger jeg å bli helbredet av Gud. Det er det skriftemålet er til for; jeg lar lyset og den helbredende nåden få slippe til i dypet av meg, i alle sjelens krinkelkroker, også de vonde stedene. 

Kirken er et feltsykehus for syndere, der vi får akutthjelp igjen og igjen. I apoteket sitt har Kirken et arsenal av medisiner – blant annet får vi hjelp fra dem som har levd kristenlivet før oss. Slike som St. Johannes Klimakos. Han var munk fra han var 16 år til han ble 80 år, og ble en etterspurt åndelig veileder, berømt for sin evne til å trøste sjelene.

Johannes kalles ofte den hellige Johannes av Stigen på grunn av verket hans «Stigen til Paradis» (etter Jakobs drøm om Himmelstigen) – der målet er å oppnå den urokkelige forankringen i Gud som vi alle er kalt til. Verket ble enormt populært i middelalderen, både i vest og i øst, og det ble laget utallige avskrifter av det i mange oversettelser. 

I år kan du for første gang lese den hellige Johannes av Stigen på norsk, når Efrem forlag nå i 2022 utgir «30 steg til himmelen» – en guide til hans berømte verk. Den boken skal jeg definitivt skaffe meg, for å trenge dypere ned i og bli skikkelig begeistret for omvendelsen. Jeg har en klar fornemmelse av at det ligger skatter gjemt der for vår tid.

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sier Jesus (Joh 8,36). Hadde ikke det vært godt?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5.1.2022, da Apg 19,1-7 var dagens bibeltekst.

PS. Visste du at også ikke-katolikker kan skrifte for katolske prester? Nå vet du det. Skritemålet er en stor gave for alle kristne.

Les mer:

• Ettertanke | Den ondes brennende piler - "Vår kultur har til en stor grad erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden. Synden er en realitet, ikke en teori."
  
  
• Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri -  "Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd, kom i generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke. Jeg antok at jeg kom til å bli skikkelig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kunne huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende åndelig opplevelse at jeg til og med kjente det på kroppen og pusten etterpå. Ånden var ganske enkelt satt fri. Der – i lyset fra Guds kjærlighet – møtte jeg meg selv. Jeg møtte Jesus. Og ble satt fri."
  
  
• Ettertanke | Om å bedra seg selv -  "Du kommer aldri til å bli så god til å lure andre som du er til å lure deg selv. Du kjenner nemlig alle triksene. Ingen vet så godt som deg hva som skal til for å overbevise deg."
  
  
• Kontemplasjon: Omvendelse - Hvorfor er det ikke nok at du bekjenner syndene dine i ditt stille sinn? Hvorfor er det nødvendig å gå til skriftemål i tillegg? Få med deg niende del av legkarmelitt Anne Samuelens serie "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" - om selvrettferdighet, omvendelsen, det åndelige livets farer og skammen over vanesynder.
  
  
• Les biografien til den hellige Johannes Klimakos her på katolsk.no.
  
  
• Fantastisk preken ved 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs omvendelse. Et sitat derfra: "Det var først og fremst Olavs omvendelse til en sann og dyp kristen tro som gjorde at menneskene kunne gjenkjenne Kristus i ham og hans verk – som gjorde ham til en helgen og til et lysende forbilde for kristne – ennå i dag. Olav er ingen skrivebordshelgen, som levet i ulastelig fromhet og hellighet helt fra mors liv og som egentlig ikke trengte til frelsen fra Gud. Olav er nettopp en helgen av kjøtt og blod, et ordentlig levende menneske, med feil og svakheter, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det."

Post Scriptum:

Etter at jeg hadde publisert denne bloggposten, tipset en venn meg om noe fint han hadde hørt om omvendelse. Det fikk jeg lyst til å dele med dere. Her er det:

Snu og vend på Ordet,

så vil Ordet snu og vende på deg,

og du blir Omvendt. 

Ettertanke | Mea culpa

Den katolske messen er full av tegnhandlinger, og én av dem er at vi under syndsbekjennelsen – helt fysisk og konkret – slår oss på brystet mens vi bøyer oss litt forover. Slik som tolleren gjorde.

Det er litt sørgelig at tolleren som Jesus forteller om i lignelsen i dag ikke er en virkelig person, for jeg har blitt så glad i ham. Han har blitt så virkelig for meg. Jeg tror det kommer av at jeg blir minnet om ham i hver eneste messe jeg er i.

Den katolske messen er full av tegnhandlinger, og én av dem er at vi under syndsbekjennelsen – helt fysisk og konkret – slår oss på brystet mens vi bøyer oss litt forover. Slik som tolleren gjorde. «Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’» (Luk 18,13)

I det liturgiske leddet Confiteor bekjenner vi, sammen:

«Jeg bekjenner for Gud, Den Allmektige,

og for dere alle,

at jeg har syndet meget

i tanker og ord,

gjerninger og forsømmelser

ved min skyld.»

Og ved «ved min skyld» slår alle seg for brystet: Staute menn, gamle damer, tenåringer, barn – alle. Det er et veldig kort, men vakkert og gripende øyeblikk der jeg står direkte foran Gud, maskeløs, avkledd. Ærlig.

I den tradisjonelle, latinske messen slår man seg hele tre ganger for brystet, mens man sier «Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa». «Ved min skyld, ved min skyld, ved min meget store skyld.»

Mennesket er et vesen med frihet og moralsk ansvar. Den som sier «mea culpa» er et fritt menneske, for bare frie mennesker kan ta ansvaret for sine egne handlinger.

Veien til full frihet går gjennom å være ærlig. Med det perspektivet kan det faktisk føles skikkelig deilig og frigjørende å si «mea culpa». For bare sannheten kan sette mennesket fri. Helt fri.

I messen overgir jeg meg til Gud slik jeg er, med alt jeg er, med hud og hår – også løfter jeg blikket og ser framover. 

Som dominikanermunken Arnfinn Haram sier det: «Det som ligg bak, skal vi gjere opp, og så skal vi legge det bak oss; eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg ut etter det som er framfor (Fil 3). Livet vårt er bestemt av framtida, av Guds framtid, av det riket som skal kome og som alt no er her midt i blant oss! Vi går framover; vi har ei sky av vitne som omgjev oss (Hebr 12,1), alle helgnane der oppe, som på tribunene på stadion; dei ser ser oss som er midt i løpet, som vil i mål, som ikkje vil gi opp; dei kan støtte oss med sine forbøner og med sitt føredøme, dei heiar oss fram!

Ja, Abba, Far; eg vil i mål, sjølv om du skal dra meg over målstreken!

Hjelp meg, Herre Krist, å strida/i di kraft den gode strid! // Fylg meg alltid ved mi sida/fylg meg all mi levetid!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. oktober 2020 da Luk 18,9-14 var dagens bibeltekst

Du liker kanskje også:

Ettertanke | Om å bedra seg selv

Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri

Kontemplasjon: Skriftemålets uuttømmelige nåde

Kvinne anno 2020

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kvinnedag i dag. Her har du meg. Fembarnsmor med full jobb. Superwoman. Og uendelig trøtt. Takk Gud for at det er søndag. En hviledag var akkurat det jeg trengte i dag.

KVINNE

Hun var modig
utholdende
og sterk

Hun var klok
glad, god
og pliktoppfyllende

Hun var omsorgsfull
kjærlig og varm; hun var

uendelig trett

Åse Gulbrandsen (publisert med tillatelse)

Et samfunn med 40 i feber

Er ikke det historien om alle mødre til alle tider? Men det hjalp dessverre ikke på da noen fant ut at alle familier skal følge "arbeidslinja" og ha to fulle jobber i tillegg til å ta seg av barna sine. Og siden nå alle gjør det, har ingen noe valg lenger. Familier uten to fulle inntekter er sjanseløse på boligmarkedet i byene i dag.

Hvor frie er da dagens norske kvinner? Bare de økonomisk privilegerte har reell valgfrihet. Vi andre gjør det vi må. Noen sender til og med barna i barnehagen med 40 i feber. Et så absurd fenomen vitner hardt og brutalt om stor desperasjon og fortvilte foreldre. Det vitner kort og godt om et sykt og barnefiendtlig samfunn – et samfunn med 40 i feber. Det var ikke sånn det skulle bli. Var det?

Kvinnekamp på liv og død

Men HER er den saken som norske feminister virkelig burde fokusere på - på kvinnedagen og hver eneste dag i året: Det faktum at "Det er en jente" er de dødeligste ordene i verden i dag. I vår verden drepes millioner av jenter bare fordi de er jenter. Hvert år blir flere jenter i India og Kina utsatt for kjønnsbetinget abort enn det samlede antallet jenter som blir født i USA hvert år.

FN estimerer at så mange som 200 millioner jenter mangler i verden i dag. Vi snakker GENDERCIDE - men det er det ingen i 8. mars-toget som roper ut om. Det burde vært deres hovedsak! Hva kan vel være viktigere enn jenters rett til å leve? (Kvinners rett til å ta liv? Virkelig?)

Neste år burde vi få inn i 8. mars-toget denne parolen:
"Nei til abort av jenter
fordi de er jenter".

Det burde ikke være noe problem å få den inn, men det kommer jo til å være det likevel.

Hvor er kvinnene som står opp for alle jenters rett til å leve?
I stedet marsjerer "feminister" i gatene våre og definerer det å ta livet av jenter (og gutter) før fødselen som "kvinnefrigjøring" og "en rett alle kvinner skal ha". For et ufattelig svik mot ekte feministiske verdier! Jeg forsvarer alle jenters og kvinners rett til å leve, enten vi har rukket å komme oss ut av magen eller ikke.

Katolske, frie kvinner

«I all Jesu lære, som i hans liv, finnes det ingen ting som anerkjenner den diskrimineringen av kvinner som var typisk for hans epoke. Tvert om uttrykker hans ord og gjerninger alltid den respekt og ære kvinner har rett til,» skriver pave Johannes Paul II. 

Så hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? «Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske,» hevdet den førkristne filosofen Aristoteles.

Så kom Kirken. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud, ved å velge det gode.

Noe av den sterkeste frigjøringen jeg vet om, er skriftemålet – fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden, med rak rygg og et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner; kvinner med våkne hoder og varme, levende hjerter. Det skaper jenter som vet at de er verdifulle. Høyt elsket av Gud. Jenter som følger Jesus, som formes av ham og som med rette kalles Jesu disipler.

Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn. Og det må vel være målet? Å bli fri på ekte?

Les bloggposten min fra kvinnedagen i 2017 her: De sterke katolske kvinnene. Alle helgenene på bildet her har det til felles at de er sterke, kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Les mer om dem her.

Ettertanke | Venninnene til Jesus

Jesus med sine nære venner, Marta og Maria. 

Jeg tenkte dette skulle bli en andakt om enten Paulus eller Peter. Men plutselig stod hun der, midt i dagens bibeltekst: «I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas.» (Apg. 9,36) En vaskeekte kvinnelig disippel. Tabita. Eller Dorkas om du vil.

Har du tenkt over at Jesus hadde flere gode, single venninner? Søstrene Marta og Maria var blant hans nærmeste venner. Når Maria sitter ved føttene til Jesus (se ikonet over her), sitter hun på disippelplassen.

Bortsett fra disippelen Johannes var det bare kvinner som var trofaste nok (og modige nok) til å følge Jesus hele veien til korset på Golgata.

«I all Jesu lære, som i hans liv, finnes det ingen ting som anerkjenner den diskrimineringen av kvinner som var typisk for hans epoke. Tvert om uttrykker hans ord og gjerninger alltid den respekt og ære kvinner har rett til,» skriver pave Johannes Paul II.

Men hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? «Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske,» hevdet den førkristne filosofen Aristoteles. 

Så kom Kirken. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud.

Noe av den sterkeste frigjøringen jeg vet om, er skriftemålet – fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden, med rak rygg og et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner; kvinner med våkne hoder og varme, levende hjerter. Det skaper jenter som vet at de er verdifulle. Høyt elsket av Gud. Jenter som følger Jesus, som formes av ham og som med rette kalles Jesu disipler.

Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. oktober 2014, da Apg 9,26-43 var dagens bibeltekst. Teksten har aldri tidligere vært publisert her på bloggen.

Gud signe vårt dyre fedreland

Fri!

Friheten er en liten jente som løper lykkelig nedover gata vår. Det er 8. mai. Det er sol og vår. Det er 74 år siden freden kom - og ble.
Løp, lille jente, løp. Norge er fritt!

🎶 "No er det i Norig atter Dag med Vaarsol og Song i Skogen" 🌳🌿🍃

Frigjøringsdagen, 8. mai 2019.

Gud signe vårt dyre Fedraland

Gud signe vaart dyre Fedraland

Og lat det som Hagen bløma! 

Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand

Og Vetter fyr Vaarsol røma! 

Lat Folket som Brøder saman bu, 

Som Kristne det kann seg søma! 

Vaart Heimland i Myrker lenge laag, 

Og Vankunna Ljoset gøymde. 

Men Gud, du i Naade til oss saag, 

Din Kjærleik oss ikkje gløymde: 

Du sende ditt Ord til Norigs Fjell, 

Og Ljos yver Landet strøymde. 

Og Norig det ligg vel langt i Nord, 

Og Vetteren varer lenge; 

Men Ljoset og Livet i ditt Ord

Det ingen kann setja Stenge. 

Um Fjellet er høgt og Dalen trong, 

Ditt Ord heve daa sitt Gjenge. 

So blømde vaart Land i Ljos og Fred, 

Det grodde saa grønt i Lider, 

Men atter seig Natt paa Landet ned

Med Trældom og tunge Tider. 

Og Folket det sukka etter Ljos, 

Og du lyste upp umsider. 

Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv, 

Som lenge vaar Lukka skygde, 

Du atter oss gav vaar Fridoms Arv

Og honom i Trengsla trygde. 

Du verna vaart Folk og gav oss Fred, 

Og Landet med Log me bygde. 

Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, 

Me faafengt paa Huset byggja. 

Vil Gud ikkje verja By og Land, 

Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. 

So vakta oss, Gud, so me kann bu

I Heimen med Fred og Hyggja! 

No er det i Norig atter Dag

Med Vaarsol og Song i Skogen. 

Um Sædet enn gror paa ymist Lag, 

Det brydder daa etter Plogen. 

So signe daa Gud det gode Saad, 

Til Groren ein Gong er mogen! 

Elias Blix, 1891

Evig takknemlighet 🇳🇴

Flagget til topps ved St Olav domkirke i dag.
(Alle foto: Ragnhild Aadland Høen, Oslo, 8. mai 2019)

Høre den?

Her kan du høre en nydelig og høytidelig innspilling av «Gud signe vårt dyre fedreland» av Forsvarets stabsmusikkorps på Spotify. Høytid på den gode, ekte måten. Den som går langt ned i hjerterota på deg. 

Må Gud virkelig velsigne dette landet. I dag. Alle dager ❤️

Foto: Faksimile, Dagen 9. mai 1845
(Abonnenter på Dagen har digital tilgang til alle utgaver av avisen helt fra august 1919 til i dag)

Askeonsdag på pannen og i hjertet

TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året, faktisk.

Kommentar: Denne bloggposten er fra i fjor. Jeg har ikke hatt kapasitet til å lage en ny i år, så da får denne posten gjøre jobben i år også. Askeonsdag er en altfor viktig dag til å forbigås i stillhet!

I år kunne jeg imidlertid ikke gå fordi minstejenta og jeg har greid å få influensa denne uka. Sukk. Det kaller jeg et offer, det - å ikke kunne gå i kirken. Det føles faktisk verre enn å ikke få til å gå i kirken julaften. I går hadde jeg definitivt det som kalles lengselskommunion. Pater Olav Müller forklarer: 

"Vi behøver ikke tilhøre det kirkelige fellesskap mindre ved å bo i diasporaen (hvor katolikker lever spredt og i mindretall). Vi bør nemlig være klar over at når vi sjelden har muligheter til å motta sakramentene og delta i messen, så kjenner Kirkens Herre andre måter å formidle sin nåde, sitt liv og sitt lys på - hvis bare lengselen og ønsket er tilstede. Fraværende i legemet, kan vi allikevel i ånden ta del i messen, hvor og når den feires. Vi kan gjøre oss åndelig ett med alle som tar del i messen i nærmeste katolske kirke. Sammen med dem kan vi forene vårt livs, vårt hjertes, vår ensomhets offer med Jesu eukaristiske offer og motta ham i en åndelig «lengselskommunion»."

Slik får du askekorset

Askeonsdag er den første dagen i den hellige fastetiden, og på denne dagen får alle som vil et askekors på pannen i kirken - både de som er i kommunion med Den katolske kirke og de som ikke er det. Alle som vil. På de katolske skolene i Norge får elevene askekors av skolepresten i skoletiden.

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som alle har tatt vare på i hjemmene sine siden palmesøndag i fjor. Før fasten leverer man dem inn i kirken slik at de kan brennes og bli til asken som presten bruker i kirken askeonsdag. Asken blandes deretter med innviet vann - altså hellig vievann.

Når asken tegnes på pannen, sier presten ett av to alternativer:

«Vend om, og tro evangeliet!»

eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Men hva gjør man når man er stuck hjemme? Vel, da finner man aske og lager et kors selv. Sånn:

Under askeonsdagsmessen pleier vi å synge "Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte". Det er det vi gjør når vi skriver askekorset på pannen: Vi tegner Jesu kors på pannen slik at det virker utenfra og inn, helt inn i hjertet.

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være. 

(Thomas Kingo, 1689)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag kveld 2018 

Fasten er sjelens åndelige vår

Siden jeg fortsatt ikke er helt frisk og ikke i form til stor kreativ aktivitet i dag, skal jeg klippe inn noen ting jeg har delt tidligere her på bloggen. (Du finner lenker til bloggpostene jeg har klippet fra helt nederst i saken.)

Fastetiden er tiden for åndelig fornyelse. På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. "Fasten er sjelens åndelige vår," sier kirkefaderen Johannes Gullmunn (Johannes Chrysostomos). Akkurat sånn er det. Det er derfor det oppleves så viktig å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus og fornye vårt åndelige liv.

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)

Anbefalt askeonsdagspreken

P. Haavar Simon Nilsen, munkeprest i St. Dominikus kloster i Oslo, holdt en kjempefin preken i går som dominikanerne heldigvis har delt på sin hjemmeside: "Det tause kjærleiksspråket". Den askeonsdagsprekenen anbefaler jeg på det varmeste at du får med deg! Den er ikke lang, og lett å lese.

Et sitat fra prekenen: "Fastetid er det skjulte kjærleiksspråkets tid, som stadig meir skal opne våre hjarte for den gåva Gud vil gje oss, nemleg seg sjølv."

Forberedelse til påske

Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påske - til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset. En andakt jeg vil varmt anbefale deg å lese nå i fastetiden, er "Jesus, Your Love Just isn't enough" av Emily Wilson.

Et sitat derfra:
"Maybe you find yourself believing that you need more than His inestimable love - that if you just had "X” then you’d finally have arrived or feel the fulfillment you deeply long for. In these moments, I want to invite you into this imagining…
      Stand before him on Calvary, and try saying it out loud,
      Jesus, your love just isn’t enough.
      See if you can even get the first two words out as He hangs there, broken and bleeding for you.

      Maybe this is the place where we need to go - to stand before Him, to gaze at Him, and to remember...this is everything. There was nothing more He could have done to prove the incalculable depths of His love. There was nothing more He could have given for you than His life."

Attende Domine et miserere

I fastetiden er det vanlig å synge den sterke og vakre gregorianske hymnen "Attende Domine et miserere". I kirken synger vi den på latin, mens vi følger den norske oversettelsen i salmeboken. Her kan du lytte til og delta i bønnen "Attende Domine":

https://www.youtube.com/watch?v=t7Glyu7tEWU

Den latinske teksten står i videobildet. Her er den offisielle norske oversettelsen:

Attende Domine 

Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.

1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.

2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett [vask bort] våre synders skampletter.

3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.

4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.

5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.

Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike  

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

Kjærlighetsdagen

I år falt askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:

Askeonsdagsbønn

Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er en dag for å starte på nytt. Askeonsdag er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud, til hans nåde og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker.

I dag ber jeg med askeonsdagens kirkebønn:

«Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

«Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

"Lent summons us, and enables us, to come back to the Lord wholeheartedly and in every aspect of our life." (Pope Francis)

"Fasten kaller på oss, og gjør det mulig for oss å komme tilbake til Herren helhjertet og i alle aspekter av vårt liv." (Pave Frans)

Les også:

• Askeonsdag | Bli fri (fra askeonsdag 2017)
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
• Med askeonsdag i ansiktet og hjertet  (fra askeonsdag 2013)
• Katolsk faste i Norge i 2013 - litt om hvordan man helt praktisk praktiserer fasten i dag
• Vakker bønn | Attende Domine et miserere

Iona | Del 2: Bishop's House

Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.

Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.

Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).

Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.

Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.

Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?

Retretten på Iona ble organisert og ledet av en dominikanerprest; bror Haavar Simon Nilsen fra St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo.

Skrivepulten på rommet mitt. Her leser jeg "Den store oppdagelsen", Ulf og Birgittas bok om deres vei fra protestantisk tro og inn i Den katolske kirke. Anbefales! (lenke til St. Olav bokhandel)

Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.

Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.

Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".

Jeg skriver mer om likhetene mellom Iona og Selja her i del 1 fra Iona.

Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Jeg tror knapt det var et foredrag uten at noen fikk ham til å ta et kved. Blant annet sang han den nydelige folketonen "Langt inn på ville heii" som du kan høre Sondre Bratland synge her på Spotify.

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.

(host=en hærstyrke)

"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)

Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.

Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.

Du kan lese mer om den hellige Kolumba av Iona (521-579) her på katolsk.no.

Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 

Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!

Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.

Bli med neste gang?

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).

Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Ettertanke | Gudsfrykt med nøysomhet

Foto: Linus Bohman/Flickr Creative Commons

Henger du fortsatt med, til tross for den overskriften? Godt gjort. Du er sikkert klar over at jeg plasserte to alarmord der. To "minusord" i vår tid.

Det er sikkert mange som bare forbinder uttrykket "gudsfrykt med nøysomhet" med forgangne tider på Vestlandet. Men det er faktisk hentet fra Bibelen! Nøysomhet er ikke en pietistisk oppfinnelse, det er hentet rett ut fra Paulus' brev til Timoteus.

I dag lever vi i en forbrukerkultur der det å ta for seg er det normale. Nøye seg med noe mindre enn alt du kan få? Hvorfor skulle du det? Men grådighet er fortsatt en dødssynd som ødelegger personen som den gjør til sin slave.

Det frie mennesket er nøysomt. Det er ikke slave under noe eller noen.

Sørlandets store dikter Gabriel Scott (1874-1958) skriver i sin kjente roman Kilden:

«For nøysomheten er lykkens vugge, den nøysomme har det opplatte sinn, den dype muld og det klare øye som likesom gjenspeiler all naturen og opptar i seg alt vakkert og godt uten å spørre om verd eller rang.»

Det er den nøysomme som har det åpne sinnet. "Nøysomheten er lykkens vugge." Jeg tror det ligger et stort evangelium gjemt her for vår tid. Det er noe viktig her som vi har glemt, som har blitt borte for oss. La oss ta det tilbake. Det er på tide å bli fornøyd.

"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den" (1. Tim 6,6) – og i mellomtiden er vi bare forvaltere.

To menn ruslet forbi et fantastisk hus med en helt utrolig utsikt. Den ene sa: "Vet du hva han ga for det huset?” Den andre svarte: ”Han ga sin sjel”. Ikke la det bli historien om deg. Du er for dyrebar til det, du høyt elskede.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1) Bli fri. Og forbli fri. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Fortsatt. 

Må Herren velsigne deg og bevare deg hos seg. I dag. Alle dager.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. oktober 2018 da 1 Tim 6,6-10 var dagens bibeltekst

Dagens bibeltekst fra bibel.no:

"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser."

1 Tim 6,6-10