Kvinne anno 2020

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kvinnedag i dag. Her har du meg. Fembarnsmor med full jobb. Superwoman. Og uendelig trøtt. Takk Gud for at det er søndag. En hviledag var akkurat det jeg trengte i dag.

KVINNE

Hun var modig
utholdende
og sterk

Hun var klok
glad, god
og pliktoppfyllende

Hun var omsorgsfull
kjærlig og varm; hun var

uendelig trett

Åse Gulbrandsen (publisert med tillatelse)

Et samfunn med 40 i feber

Er ikke det historien om alle mødre til alle tider? Men det hjalp dessverre ikke på da noen fant ut at alle familier skal følge "arbeidslinja" og ha to fulle jobber i tillegg til å ta seg av barna sine. Og siden nå alle gjør det, har ingen noe valg lenger. Familier uten to fulle inntekter er sjanseløse på boligmarkedet i byene i dag.

Hvor frie er da dagens norske kvinner? Bare de økonomisk privilegerte har reell valgfrihet. Vi andre gjør det vi må. Noen sender til og med barna i barnehagen med 40 i feber. Et så absurd fenomen vitner hardt og brutalt om stor desperasjon og fortvilte foreldre. Det vitner kort og godt om et sykt og barnefiendtlig samfunn – et samfunn med 40 i feber. Det var ikke sånn det skulle bli. Var det?

Kvinnekamp på liv og død

Men HER er den saken som norske feminister virkelig burde fokusere på - på kvinnedagen og hver eneste dag i året: Det faktum at "Det er en jente" er de dødeligste ordene i verden i dag. I vår verden drepes millioner av jenter bare fordi de er jenter. Hvert år blir flere jenter i India og Kina utsatt for kjønnsbetinget abort enn det samlede antallet jenter som blir født i USA hvert år.

FN estimerer at så mange som 200 millioner jenter mangler i verden i dag. Vi snakker GENDERCIDE - men det er det ingen i 8. mars-toget som roper ut om. Det burde vært deres hovedsak! Hva kan vel være viktigere enn jenters rett til å leve? (Kvinners rett til å ta liv? Virkelig?)

Neste år burde vi få inn i 8. mars-toget denne parolen:
"Nei til abort av jenter
fordi de er jenter".

Det burde ikke være noe problem å få den inn, men det kommer jo til å være det likevel.

Hvor er kvinnene som står opp for alle jenters rett til å leve?
I stedet marsjerer "feminister" i gatene våre og definerer det å ta livet av jenter (og gutter) før fødselen som "kvinnefrigjøring" og "en rett alle kvinner skal ha". For et ufattelig svik mot ekte feministiske verdier! Jeg forsvarer alle jenters og kvinners rett til å leve, enten vi har rukket å komme oss ut av magen eller ikke.

Katolske, frie kvinner

«I all Jesu lære, som i hans liv, finnes det ingen ting som anerkjenner den diskrimineringen av kvinner som var typisk for hans epoke. Tvert om uttrykker hans ord og gjerninger alltid den respekt og ære kvinner har rett til,» skriver pave Johannes Paul II. 

Så hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? «Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske,» hevdet den førkristne filosofen Aristoteles.

Så kom Kirken. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud, ved å velge det gode.

Noe av den sterkeste frigjøringen jeg vet om, er skriftemålet – fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden, med rak rygg og et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner; kvinner med våkne hoder og varme, levende hjerter. Det skaper jenter som vet at de er verdifulle. Høyt elsket av Gud. Jenter som følger Jesus, som formes av ham og som med rette kalles Jesu disipler.

Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn. Og det må vel være målet? Å bli fri på ekte?

Les bloggposten min fra kvinnedagen i 2017 her: De sterke katolske kvinnene. Alle helgenene på bildet her har det til felles at de er sterke, kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Les mer om dem her.