Nattverdbrødet i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerte rundt år 750. Foto: miracoloeucaristico.eu |
Både katolske og lutherske kristne tror på realpresensen, det vil si at Jesus er really present, virkelig til stede, i nattverdens vin og brød.
Den katolske transsubstansiasjonslæren fremholder i tillegg at forvandlingen er en objektiv og varig realitet.
Hostiene, de forvandlede nattverdsbrødene,
oppbevares i tabernakelet, et eget
«skap» som utgjør hjertet i alle katolske kirkerom. Du kan lett lokalisere tabernakelet
ved å se etter det alltid brennende, røde evighetslyset. Lyset sier: «Jesus er her. Helt uavhengig av hvor
mye tvil eller tro du har: Jesus er her». Når du kommer inn i en katolsk
kirke, er det vanlig å ære Jesus, Kongenes konge, ved å knele i retning
tabernakelet.
Tingen er: Da Jesus
sa «Den som spiser mitt kjøtt og drikker
mitt blod, blir i meg og jeg i ham», så mente han det ikke bare symbolsk.
Han mente det helt tydelig så virkelig
at mange av disiplene ble så frastøtt
av det at de forlot ham (Joh 6,33).
Som 21-åring
besøkte jeg for første gang katolske kirker rundt omkring i Europa. Jeg visste
ingenting om tabernakelet, men jeg bet meg merke i noe rart: At i alle
katolske kirker jeg var i, var det en spesiell bønnestemning. Det var så
merkelig lett å be der, rommet var liksom så fullt av... Gud. Jeg ble
overrasket over dette, for på det tidspunktet tenkte jeg at «katolikker
generelt er avgudsdyrkere, bare de beste av dem er reelt kristne». I dag skjønner
jeg at det jeg erfarte i kirkene med mine åndelige sanser, var at
transsubstansiasjonslæren er sann –
selv om jeg ikke hadde hørt om den. Jeg sanset Jesu objektive nærvær i hostiene.
I Den katolske
kirke er det mange kjente nattverdsmirakler. Helt
inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som
endrer karakter eller som rett og slett blir fullstendig synlig forvandlet.
Jesus sa: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh
6,53). Det innviede brødet er derfor aldri et livløst objekt. Kristus er
virkelig og levende til stede i det. Nattverden er det største av alle undere –
alle dager. Når det skjer nattverdsmirakler blir dette største av alle
undere bare mer synlig.
Omkring år 750
opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdbrød ble
forvandlet til et tynt, tynt kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte
i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte materialet i 1976: Det er en tynn
skive av et menneskehjerte, så tynn at det ville kreve kirurgiske ferdigheter
som først ble utviklet på 1400-tallet. Og selv om blodtyper først ble
oppdaget i 1901, har hjertet og blodet samme blodtype som likkledet i Torino:
AB – den sjeldneste blodtypen, som kan gi blodplasma til alle. «Dette er mitt blod – gitt for deg.» (jf.
Matt 26,28)
Hvorfor skjedde
mirakelet i Lanciano? Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke.
Han var sterkt plaget av tvil. Da han tvilte som
sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene
hans.
Over 1200 år senere
kan du fortsatt se mirakelet i byen der det skjedde. Du kan også lese mer om
det i boken «Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord» av dr. theol. Niels Christian
Hvidt (Gyldendal, 2002). Der forteller pater Paolo Cerrifelli i Lanciano
om hvordan Jesus på en spesiell måte møter tvilende mennesker foran det
forvandlede sakramentet den dag i dag, og troen vekkes til live. «Det er
det største underet i Lanciano,» sier pater Cerrifelli. Halleluja!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. april 2024, da Johannes 6,48-58 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen
Vinen ble til blod. Kan sees i Lanciano i dag. Foto: miracoloeucaristico.eu |
Les også disse bloggpostene om nattverden:
- Ettertanke | Å drikke Jesus; "Eukaristien – nattverdens sakrament – er selve pulsslaget i kristenlivet. Når vi spiser Jesu kropp og drikker hans blod, tar vi imot Jesus selv, han som er fullt og helt til stede i brødet og vinen.
- Messen er himmelen på jorden: "Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det."
- Ettertanke | Kristi legeme på Festplassen: "Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv. Derfor kneler og tilber vi Ham - midt på Festplassen i Bergen."
- Ettertanke | Englenes brød: "Fortsatt regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag."
- Ettertanke | Det evige øyeblikket: "I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket."
- Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen: "Det kommer brød til deg fra Himmelen – på forunderlig vis. Ta imot."
- Ettertanke | Blodet som roper | Fr. Arnfinn Harams siste preken: "Messen er senteret i kirkens liv. Og senteret i senteret er nattverden, nærmere bestemt Kristi nærvær i brødet og vinen. Jesus er virkelig til stede, realpresent, i nattverdens elementer. Dermed er også hele frelsesverket nærværende i brødet og vinen."
- Preken | Corpus Christi – Kristi legemsfest på Sta. Katarinahjemmet: "I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.» I eukaristien er Kristus både vert – og føde."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.