 |
Den spektakulære øya Staffa reiser seg rett opp av havet i Hebridene, på Skottlands vestkyst. De små prikkene utenfor sjøhulen Fingal's Cave er mennesker.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Under pilegrimsretretten til Iona kunne de som ville bli med på en båtreise ut til Staffa. Det ville jeg naturligvis! Staffa er som tatt ut av en annen verden.
Navnet på øya, Staffa, kommer av norrønt, Stafey, ‘
stavøya’, etter basaltsøylene som danner heksagonale staver som stiger opp av havet.
Staffa består av størknet lava, nærmere bestemt
basalt - en mørk, finkornet lavabergart. Under lavaens avkjølingsprosess oppstod det noen helt spesielle og fascinerende søyler av stein som er sekskantede (heksagonale). Slik skjedde det:
"cooling on the upper and lower surfaces of the solidified lava resulted in contraction and fracturing, starting in a blocky tetragonal pattern and transitioning to a regular hexagonal fracture pattern with fractures perpendicular to the cooling surfaces. As cooling continued these cracks gradually extended toward the centre of the flow, forming the long hexagonal columns we see in the wave-eroded cross-section today." (Sitat fra Wikipedia-artikkelen om Fingals's Cave)
Spektakulære havgrotter
Her kan du lese mer om Staffa på norsk på Wikipedia. For eksempel dette: "Den langsomme avkjølingen av det andre laget
[av lava, min anm.] har resultert i det spesielle mønstret av basaltsøyler som kan studeres i de mange grottene på øya. Disse søylene har i hovedsak heksagonal form, men kan ha mellom tre og tolv kanter."
Det arrangeres båtreiser ut til Staffa i sesongen april til oktober. Vinterstormene her ute er så rå at det ikke er noen kommersielle selskaper som setter opp reiser ut hit vinterstid.
Jeg var på Staffa i august 2018, men det er først nå jeg har funnet tid til å lage denne bloggposten, som er nummer fem i en serie av sju bloggposter fra Iona-pilegrimsreisen min. Under koronatiden når vi ikke kan reise noe sted, koser jeg meg med å oppleve på nytt tidligere reiser. Kanskje blir du også inspirert til å reise til Staffa og Iona? De to neste postene fra Iona kommer om forhåpentligvis ikke så altfor lenge. Iallfall før det har gått to og et halv år, he he.
 |
| Fredfullt. På veien ut tøffer vi forbi svaberg der selene ligger og soler seg, og vi får vårt første møte med skarven. Det er et rikt dyreliv her ute på Hebridene, og himmelen er høy og deilig. Hav og himmel - hva mer trenger man egentlig? |
 |
| Staffa dukker opp som en dramatisk, svart klippe i horisonten. |
 |
Vi nærmer oss.
Staffa ligger ni kilomeder nordøst for Iona. |
 |
| Vi skulle egentlig reist hit dagen før, men da var havdønningene så enorme at det ikke var mulig å legge til land på øya. Denne dagen kunne vi heldigvis legge trygt til kai på Staffa, selv om restene av havdønningene var såpass merkbare at flere av medpassasjerene ble nokså sjøsyke under overfarten fra Iona til Staffa. |
 |
| Når du går fra kaien til Fingall's Cave passerer du denne lille, vulkanske øya. Jeg tror Gud koste seg litt ekstra da han lagde Staffa. |
 |
Komponist Felix Mendelssohn besøkte Iona og Staffa i 1829. Her ute på den eventyrlige øya Staffa komponerte Mendelssohn The Hebrides, Opus 26, Fingal's Cave. Lytt til Scottish Chamber Orchestra spille den her på Spotify. Å, det er så vakkert! Takk Gud for at det finnes noen som skaper sånn musikk. Lytt og bli med til bølgene her ute på Hebridene.
Etter besøket til Iona sa Mendelssohn:
"When in some future time I shall sit in a madly crowded assembly with music and dancing round me, and the wish arises to retire into the loneliest loneliness,
I shall think of Iona." |
 |
Begeistret vestlending. Mektig akustikk fra havet som slår inn i den høye hulen. Hulen er om lag 25 meter høy og 70 meter lang. Jeg skjønner godt at Mendelssohn ble inspirert her. Grottens opprinnelige navn på gælisk var An Uamh Bhin, "den musikalske grotten", fordi havet og vinden lager en så mektig lyd i hulen at det høres ut som den synger. Senere ble hulen omdøpt og oppkalt etter den legendariske irske krigeren Fionn mac Cumhaill (Finn MacCool) fra 200-tallet. |
 |
Vanligvis kan du gå inn i Fingal's Cave, men da vi var der i august 2018 var alt sperret av. Vinterstormene hadde tatt vilt for seg inni sjøhulen.
|
 |
| En vakker innramming av Iona. Slik ser utsikten ut fra innerst i Fingal's Cave. Det er Iona du ser i horisonten der. Dette synet må jeg komme tilbake et annet år for å se. Bildet er fra Wikimedia Commons. (Alle andre bilder i denne bloggposten er tatt av meg.) |
 |
| Mektig utsikt. |
 |
| Wow. Bare wow. |
 |
| Spektakulært. På dager med rolig hav (ikke denne dagen) kan man kjøre i båt inn i denne sjøgrotten, som enkelt og greit heter Boat Cave. |
 |
| Grønt og blått så langt øyet kan se. Jeg er SÅ glad for at Gud og jeg tydeligvis har de samme yndlingsfargene. |
 |
| Det ligger et tynt lag jord på den vulkaniske øya. På våren kommer lundefuglen hit og hekker. Da kan du gå tett, tett innpå dem, uten at de blir redde. Vi var på Staffa i august, da hadde lundefuglene allerede forlatt redene sine. |
 |
| Avskjedskomiteen. Skarv. |
 |
Farvel, Staffa.
Sukk. Jeg vil tilbake igjen. |
 |
Iona sett fra nord i det vi ankommer fra Staffa. Sandstrendene i nord får du se i del 7 av denne bloggpostserien fra Iona.
|
Les også:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.