I dag, 12. april, har den hellige legen Josef Moscati (1880-1927) minnedag. Josef er den første moderne lege som har blitt helligkåret, og han regnes som en eksemplarisk utøver av både tro og vitenskap. Allerede som 23-åring tok Josef doktorgrad i medisin og kirurgi med strålende resultater. Året etter begynte han som sykehuslege, og det var her han fant sitt kall i livet.
«Josef så medisinen som et kall, en form for
prestedømme, og han praktiserte en form for holistisk medisin før dette kom på
moten. Han sørget alltid for å sjekke pasientenes mentale og åndelige tilstand
sammen med deres fysiske symptomer før han stilte en diagnose,» skriver p. Per
Einar Odden på katolsk.no.
Josef ble kjent som en velgjører og
sjelesørger for fattige, syke og døende, og han fikk venner i alle smug og
stinkende bakgater i Napoli. På fritiden behandlet han fattige pasienter gratis,
og han betalte for medisinene de trengte av egen lomme. Pa
I 1915 meldte han seg frivillig og tjente
som feltlege i krigen mellom Italia og Østerrike. Dagene var travle og
krevende, men han trakk seg regelmessig tilbake for bønn. Hver dag mottok han kommunionen
(nattverd), og han gjorde arbeidet sitt til en form for bønn. Professoren var
opptatt av både frelsen og helsen til pasientene sine, og det fortelles om flere
mirakuløse helbredelser.
I Josef Moscatis liv var det ingen disharmoni
mellom tro og vitenskap. Som troende vitenskapsmann viste han tvert imot at
disse to måtene å søke sannheten på ikke utelukker hverandre. Troen og
vitenskapen passer sammen og utfyller
hverandre, som tommelen og pekefingeren. For: «Det som hører skaperverket til,
og det som hører troen til, har nemlig Gud som felles opphav» (Det annet
Vatikankonsil, Gaudium et Spes, 36).
Josef nevnte flere ganger at livet hans kom
til å bli kort. Den 12. april 1927 gikk han til morgenmesse som vanlig. Etter
sykehusarbeidet tok han imot pasienter i hjemmet sitt. Mellom to konsultasjoner
satte han seg ned i en stol og døde fredelig klokken 15, i en alder av bare 46
år.
En gammel mann forklarte hvorfor så mange
møtte fram i begravelsen: «Vi sørger over
ham fordi verden har mistet en helgen, Napoli har mistet et eksempel på alle
dyder og de syke fattige har mistet alt».
Det kristne legfolket er kalt til å leve i verden «og dermed virke som en surdeig innenfra til verdens helliggjørelse» (Det annet Vatikankonsil, Lumen Gentium, 31). Livet til professor Moscati minner oss om at dette er sant, mulig og nødvendig. Kirken og verden trenger det.
Josef ble en mann etter Guds hjerte. I tråd med Esek 34,16 gjorde han det til sin livsoppgave å lete opp de bortkomne, føre dem tilbake, forbinde de skadde og styrke de syke – både i sjel, ånd og kropp. Gud være lovet for hans tjener Josef! Måtte troen forbli levende i oss slik den var i ham, og måtte Josefs eksempel gi glede og mot til mange i årene som kommer.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. april 2024, da Esekiel 34,11-16 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.
St Josef Moscatis soverom. Det var i denne stolen han satt da han plutselig døde. Foto: © José Luiz Bernardes Ribeiro, CC BY-SA 4.0 |
Lese mer?
- Jeg vil anbefale å lese Pave Paul VIs preken i forbindelse med St. Josef Moscatis saligkåring. Den er så bra at den til og med har mye å gi i dårlig Google-oversettelse fra italiensk til norsk.
- Her kan du lese helgenbiografien på katolsk.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.