Google Analytics

søndag 16. desember 2012

Julemysteriet: 1. dag av julenovenen

BLI MED OG BE: Petersplassen, fra vigilien ved åpningen av Troens År 2012.
Foto: ThePapalVisit, 12.10.2012

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er den første betraktningen over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de neste ni dagene er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med! Novenen bes fra 16. desember til og med 24. desember. Til novenen deres hører det med en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den første betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 1. dag


Urbi et Orbi-tale av Pave Benedikt XVI, Petersplassen, 25. desember 2011

Veni ad salvandum nos! Kom, frels oss! Dette er det ropet som til alle tider lyder fra menn og kvinner, som fornemmer at de ikke kan seire over vanskeligheter og farer. 


De trenger å legge sine hender i en større og mektigere hånd, en hånd som rekkes ut mot dem fra det høye. Kjære brødre og søstre, denne hånden er Jesus, født i Betlehem av Jomfru Maria. Han er den hånd som Gud rekker ut til menneskeheten for å dra oss opp av syndens gjørme og å sette våre føtter på fjell, hans Kjærlighets og hans Sannhets trygge fjell (jf sal 40,2).

Veni ad salvandum nos! Kom, frels oss! Selve det faktum at vi roper til himmelen på denne måten setter oss allerede i rett stand; det gjør oss ærlige overfor oss selv; vi er faktisk de som ropte til Gud og ble frelst (jf Est 10,33ff). Gud er Frelseren, vi er de som er i fare; han er legen, vi er de syke.

Å forstå dette er første skritt i retning frelse, i retning av å komme seg ut av den forvirring som vi har vært innestengt i grunnet vårt hovmod. Å løfte våre øyne mot himmelen, å strekke ut våre hender og rope om hjelp er våre fluktmidler, gitt at der er Noen som hører oss og kan komme oss til hjelp.

Jesus Kristus er beviset på at Gud har hørt vårt rop. Og ikke bare det! Guds kjærlighet til oss er så sterk at han ikke kan forbli langt borte; han kommer ut av seg selv for å tre inn i vår midte og helt og fullt dele vår menneskelige tilstand (jf Ex 3,7-12).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar