Google Analytics

09 desember 2012

Ettertanke: De lo av Gud

GUDS TID: "Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte." (1. Mos 18,1-2)

Gud har ofte en slitsom tendens: Han kommer lenge etter at du har gitt opp.


Ta Abraham, for eksempel. Han fikk flere løfter fra Gud. Her er to av dem: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk» og «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1. Mos 12,3). Det første løftet måtte han vente i 25 år på. Det andre løftet var en profeti om Jesus – et løfte som altså først ble oppfylt 1800 år senere. Noen ganger er det vanskelig for oss kortlevde å måtte leve med at «For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» (2. Pet 3,8)

Sara var en av dem som ikke hadde det lett. Måned etter måned håpet hun på at hun skulle bli gravid. 24 år gikk og håpet forsvant. Abraham var blitt 99 år gammel og «Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis» (1. Mos 18,11).

Da Gud endelig gjentok løftet om at Sara skulle få barn, fremstod hele opplegget som… latterlig. «Da kastet Abraham seg til jorden og lo.» (1. Mos 17,17) «Og Sara lo med seg selv» (1. Mos 18,12).

Men Gud kan alt. Alt.
Og han er trofast. Når han lover noe, så holder han det. Alltid. «Herren sa til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»» (1. Mos 17,13f) Og ganske riktig: «Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager.» (1. Mos 21,1f)

1800 år senere fikk en jomfru – av Abrahams ætt – besøk av en engel.
Engelen Gabriels siste ord til Jomfru Maria ligner veldig på Guds ord til Abraham: «For ingen ting er umulig for Gud.» (Luk 1,37) Maria lo ikke og hun tvilte ikke. I stedet svarte hun «La det skje med meg som du har sagt.» Og det utrolige skjedde i samme øyeblikk: Maria unnfanget Guds Sønn, Jesus Kristus, Verdens Frelser.

Gjennom Abraham, Sara og Maria ble hele jorden velsignet. Gud holdt de umulige løftene. Han gjør jo alltid det. Det tar bare noen årtusener av og til – eller noe som føles som det.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2011

1 kommentar:

  1. Hihihi!Det er sant at "Gud holdt de umulige løftene.Det tar bare noen årtusener av og til – eller noe som føles som det."
    Jeg tror det og vitenskapet bruker "lysår" for å kommer til forskjellige steder i himmelen.

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.