Iona | Del 2: Bishop's House

Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.

Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.

Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).

Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.

Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.

Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?

Retretten på Iona ble organisert og ledet av en dominikanerprest; bror Haavar Simon Nilsen fra St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo.

Skrivepulten på rommet mitt. Her leser jeg "Den store oppdagelsen", Ulf og Birgittas bok om deres vei fra protestantisk tro og inn i Den katolske kirke. Anbefales! (lenke til St. Olav bokhandel)

Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.

Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.

Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".

Jeg skriver mer om likhetene mellom Iona og Selja her i del 1 fra Iona.

Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Jeg tror knapt det var et foredrag uten at noen fikk ham til å ta et kved. Blant annet sang han den nydelige folketonen "Langt inn på ville heii" som du kan høre Sondre Bratland synge her på Spotify.

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.

(host=en hærstyrke)

"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)

Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.

Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.

Du kan lese mer om den hellige Kolumba av Iona (521-579) her på katolsk.no.

Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 

Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!

Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.

Bli med neste gang?

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).

Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Nyttår

Foto: Ragnhild  H. Aadland Høen

En nyttårspost med to dikt og mange glimt fra den siste måneden.

NYTTÅR

Eit nytt år

la seg over det gamle

eit lett lag av nysnø

ein duk av ljos

over berrfrost og skare

over alt livs

sprokne hud

det dreiv forbi

i ein augneblink av sanning

det berre kviskra over markene

sveva gjennom skogholta

la seg til ro

som ei uventa von

som ung nåde

over ei gamal jord

Arnfinn Haram O.P.

Bildet over tok jeg gjennom togvinduet på Bergensbanen 29.12.2018, på vei fra julefeiring i Bergen til nyttårsfeiring i Oslo. Det er så fint å ta tog. Enda finere blir det når landskapet der ute har "eit lett lag av nysnø, ein duk av ljos".

Alt som ikke blir

Å ta farvel med et år handler om å se tilbake og finne alt det du kan være takknemlig for. Det handler også om å se med et ærlig blikk på alt som ikke ble, og alt som ikke ble som det skulle.

Bloggmessig er jeg takknemlig for at det totale antallet sidevisninger på bloggen min passerte 700 000 nå i desember, og for at jeg ved Guds nåde klarte å faktisk publisere 101 bloggposter i 2018, og spesielt for alle dere gode folkene som har lagt igjen kommentarer eller har sendt meg e-poster.

Samtidig er det jo så mye mer jeg ønsket å få ut: 

• Del 2 og 3 fra Iona-turen min. 
• Talen jeg holdt på en økumenisk bønnedag i Horten våren 2018. 
• Foredraget om bønn som legkarmelitten Anne Samuelsen holdt i Oslo. 
• Olsok-prekenen som p. Fredrik Hansen holdt i St. Olav i Oslo olsok 2018. 
• Olsok-debatten jeg deltok på i 2017 (langt etterslep). 
• Glimt fra adventstiden 2018, julen 2018, nyttår 2019. 
• Og mye, mye mer.

Vel, det er ikke for sent for å publisere noe av det der, og 2019 er jo et fint år å hente inn etterslepet. Jeg tenker jeg begynner med det ferskeste først, mens det fortsatt kan oppleves som litt ferskt. Her kommer derfor først et fint nyttårsdikt av Solveig Johanne Grønstøl (tusen takk for at jeg får dele det, Solveig!), og deretter mange bilder med glimt fra de siste ukene.

Foto: Solveig Johanne Grønstøl (C), publisert med tillatelse

Når livet 

borer seg inn

lagar djupe merke

i hud og hår

Må ein gje slepp

på det som var

Omfamna det som er

Og håpa at det som kjem 

Kan vera godt

Solveig Johanne Grønstøl

ET NÅDENS ÅR: Fyrverkeriet sett fra Tjuvholmen i Oslo nyttårsaften.
Velkommen, Anno Domini 2019. Det Herrens år 2019.
2019 år etter Kristi fødsel, han som kom og flerret hele vår tidsregning i to - i et før og et etter.
Må det bli et nådefullt år.

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen

ADVENT: Familiemesse i advent i St Olav kirke i Oslo. Kirken full av barn og ungdommer som deltar i menighetens katekese. De får opplæring i troen kl 10-13 og deltar deretter i messen med mange ulike oppgaver. Olav var ministrant, Ingrid leste forbønner, Sunniva sang i koret, Johannes satt fint der framme sammen med klassen sin, Maria nøt å få være på galleriet.

PANIS ANGELICUS: Jeg tror på Kirken. Helt til jeg er hjemme hos Gud, bæres jeg av Kirkens tro og Kirkens bønner - av Kristus. Det skriver jeg mer om underveis i denne lille videoen med ungdomskoret i St. Olav domkirkemenighet som synger vakre "Panis angelicus" under familiemessen i kirken 2. søndag i advent.

SJEFEN: Noe av det kjekkeste med 2018, var samarbeidet med sjefen over alle sjefer, Kristin Skogen Lund.

ADVENTSGLIMT: St Olav bokhandel selger vakre adventskalendere hvert år. De selger alt mulig i nettbokhandelen sin, men ikke adventskalendrene, siden de har så lett for å bli skadet i posten. Husk å sikre deg en kalender neste gang du er i bokhandelen i Akersveien 14 i Oslo. (NB: Nå i januar fikk St Olav bokhandel dessverre nye åpningstider. De har nå kun åpent kl. 11-17 mandag til fredag, og er helt stengt i helgene.)

ADVENTSKALENDER: Bak hver luke skjuler det seg et bibelvers.

LILLA ADVENT: Sånne ting gjør meg glad: En lilla ildtopp, at orkideene blomstrer på nytt og nye adventsstjerner fra Georg Jensen (den store) og Rosendahl (fra Karen Blixens jul-serien).

KRF-JUL: På vei hjem fra juleavslutning med fylkesstyret og bystyregruppen i Oslo KrF. Selv om jeg ikke jobber på Stortinget lenger, ble høsten min sterkt preget av kampen for menneskeverdet, og for at KrF skulle gå riktig vei. Jeg er takknemlig for at jeg fikk delta på det ekstraordinære landsmøtet. Er også takknemlig for at NRK inviterte meg til å delta i studio under abortdemonstrasjonene, og for alle som ba for meg slik at jeg klarte å være med selv om jeg våknet opp syk.



HOS NONNENE: Juleverkstedet hos dominikanerinnene på Katarinahjemmet den første lørdagen i desember har blitt fast adventstradisjon (tre år på rad = tradisjon).


LYS I MØRKET: Tredje året på rad med «Jul i vinterland». Tradisjonen tro var vi oppe i pariserhjulet, spiste glaserte epler og kjørte karusell.


INGRID: Helt nytt i år var de fine lystunnelene ved Spikersuppa.


 GJØRE SELV: Å dyppe og farge lys i lysestøperiet på Norsk Folkemuseum er alltid gøy, også når du gjør det tredje året på rad. Kanskje spesielt da, faktisk. Det er gjentakelsen som skaper magien.


DEILIG ER JORDEN: Julemarkedet på Folkemuseet ble avsluttet i borggården med at et korps spilte og alle sang Deilig er jorden.


STRÅLANDE JUL: Maria og Sunniva ved juletreet på Norsk Folkemuseum.


JOSEF-BOKEN: Jostein Ørum gav ut den fine boken sin om Josef, «Det kan bli fint likevel - om Josef», og lurte på om jeg ville være med og bidra under lanseringen. Det ville jeg selvsagt. Og selvsagt hadde jeg tenkt å lage et eget blogginnlegg om boken. I stedet får det bli det lille glimtet her. Anbefaler denne lille perlen av en bok! Den passer fint å lese hele året, og rakk faktisk å komme ut i andre opplag allerede før jul ❤️ 




JULEEVANGELIET: Det er gøy å leke juleevangeliet. Jeg stod og lagde mat da jeg hørte en liten, strålende glad stemme si til figurene der nede på gulvet: «Hvem vil være Josef?» «Jeg vil være  Josef! Jeg er født til å være Josef!» Det ble en liten juleåpenbaring for meg. Jeg tror det var sånn -med den gleden og den tryggheten - at Josef svarte på Guds kall til å være nettopp Josef, Jesu fosterfar. "Ja, dette vil jeg. Det er dette jeg ble skapt for."


FULL FAMILIE: Josef på plass.

EKTE JUL: Å feire jul i St. Paul i Bergen er noe av det fineste som finnes.
Maria (4,5år) fikk være med og samle inn kollekt på julemessen, stor stas! Da jeg spurte hva hun ville takke for i kveldsbønnen julaften forventet jeg å få en oppramsing av alle gavene som hun var så strålende fornøyd med, men i stedet sa hun «Takk for at vi har det så bra. Takk for at vi fikk gå i kirken i dag. Takk for at vi fikk møte alle de gamle menneskene som kjente oss når vi bodde her.» Å være på messe og møte Mor Teresa-søstrene og snille, gamle venner i St Paul er faktisk lykken på jord, viser det seg 😘
«Vil du kanskje takke for alle de fine tingene du har fått også?» spurte jeg. «Og takk for alle de fine tingene vi har fått», sa hun og sovnet fornøyd. Salige julenatt ❤️

MORMOR-HUSET: Mormor og Bestens spisestue med den åpne peisen fra 1911 er som skapt for å henge opp fem julestrømper i. 

JULEDAG: Fin gudstjeneste i vakre Birkeland kirke 1. juledag. Det er fortsatt mange trofaste kristne i Norge. Deo gratias! Tårene trillet både i takknemlighet over alt jeg og andre har fått gjennom Den norske kirke i så mange år(hundrer), og i sorg over reformasjonens langsiktige konsekvenser. Denne splittelsen i Jesu legeme (Kirken) er ikke av Gud, og den smerter Jesus enda mer enn den smerter meg. 

BERGENS-JUL: På tur i den store pepperkakebyen med Sunniva. Morsom detalj: Kirketettheten i Pepperkakebyen er fullt på høyde med enhver katolsk middelalderby.

KINO-JUL: "Mary Poppins vender tilbake" hadde premiere i jula. Alle fem barna likte den. Det gjorde mormor, tante og jeg også. Min favorittsang ble "The place where lost things go" (lenke til Spotify), der Mary Poppins synger en vuggesang for å trøste de to barna som savner moren sin som døde så altfor tidlig."Nothing's gone forever, only out of place". Sangen har seks vers. Her er det første og de to siste:

"Do you ever lie
Awake at night
Just between the dark
And the morning light
Searching for the things
You used to know
Looking for the place
Where the lost things go

Time to close your eyes
So sleep can come around
For when you dream you'll find
All that's lost is found
Maybe on the moon
Or maybe somewhere new
Maybe all you're missing lives inside of you

So when you need her touch
And loving gaze
Gone but not forgotten
Is the perfect phrase
Smiling from a star
That she makes glow
Trust she's always there
Watching as you grow
Find her in the place
Where the lost things go"

JULEHUS: Et ekte mormorhus har små julehus. Det er min egen morfar som har snekret både stabburet og huset med det snødekte taket. Taket er lett å løfte opp slik at du får lett tilgang til å leke med dukkene inni huset. Kjempegøy!

JULEFERIE: Wow, for en gedigen boble! Olav på Vitensenteret i Bergen.

INNE-JUL: Romjulsdrøm i Bergen. Dårlig vær ute? Finn på gøye ting inne.

VILVITE: To brødre på Vilvite-senteret. Hvis man samarbeider, hvordan faller blomsterbladene da? Sånn.

STORM: Sånn føles sterk storm - på grensen til orkan, i følge vindmåleren.

GØY: Har du alltid hatt lyst til å bygge et legohus som har plass til hele deg? Det er fullt mulig i Bergen.

LOOKING-GLASS WORLD: Jepp, jammen bra at jeg ikke ser sånn ut. Jeg tar med bildet her fordi det fikk meg til å tenke på Evelyn Waugh som konverterte til Den katolske kirke og skrev:

«Conversion is like stepping across the chimney piece out of a Looking-Glass world,

where everything is an absurd caricature,
into the real world God made;
and then begins the delicious process of exploring it limitlessly.»Les mer om konversjonen hans her. 



FEST: Festmiddag nyttårsaften med Jesus, verdens lys, i sentrum.
Dette er en del av julekrybben fra fantastiske Artisanats des Monasteres de Bethleem.
Majoriteten av den kristne kunsten vi har hjemme, er laget i dette klosteret, for eksempel denne Golgata-statuen/Kalvarie-gruppen.



LEVENDE ORD: Før desserten fikk alle trekke hvert sitt bibelkort med et «ord for året». I tillegg trakk vi ett for hele familien. Se så fine ord vi fikk! Jeg har kjøpt kortene på bibelkort.no. Anbefales både til deg selv og til å gi i gave. 

NYTTÅRSLYKKE: Å se nyttårskonserten sammen med Maria som er like begeistret for alt vakkert som jeg selv er. Det er lykke. Danse sammen til «An der schönen blauen Donau» («Jeg visste ikke at du kunne danse ballett, mamma!») og klappe sammen under Radetzky-marsjen. (Og vi var enige om at selv om dirigenten dirigerte «ikke-klapping» var det greit å klappe likevel, for det er jo så gøy å klappe takten, og de kunne jo ikke høre oss hele veien til Wien.)

FROGNER STADION: Juleferie i Oslo betyr tid for å gå på skøyter. 

FLOKKEN: Sånn ser rik velsignelse ut.

ETTER SKØYTENE: En uvanlig ung kommunikasjonsavdeling hos NHO denne dagen. Rekrutteringsmiddel: Varm, deilig kakao.

HELLIG TRE KONGERS DAG: 13. dag jul, 6. januar. Dette håndmalte, ekte, russiske ikonet står i vinduet ved skrivebordet mitt nå i juletiden, helt til kyndelsmesse 2. februar. Jeg kom over det i en nydelig, liten butikk i Roma, langt utenfor allfarvei. Veldig glad i det.

«Wise men sought Jesus.

Wise men still do.»

20. DAG JUL: Fortsatt jul utenfor St. Olav domkirke søndag 13. januar.

20. DAG JUL: Lille frøken Maria besøkte Jesus i krybben etter den fine familiemessen med p. Pål Bratbak.

FORTSATT JUL: Vakker jul i St. Olav domkirke, 20. dag jul.
Oss er en evig Frelser født! Halleluja!

Med ønske om et godt nytt år til alle bloggens lesere!
Må det bli et nådefullt år!

Les også:

Ikke klar for å ta ned julelysene ennå? La dem lyse i hele januar! Julen varer tradisjonelt helt til kyndelsmesse 2. februar :) Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybbene, utejuletreet, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til kyndelsmesse 2. februar.
Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!

Ettertanke | Født av en kvinne

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn.

I dag, 1. januar, feirer vi høytiden for Guds hellige mor Maria.

Mange lurer på hvorfor katolske og ortodokse kristne er "så opptatt av Maria". Først vil jeg si at vi ikke er Mariasentrerte. Vi er Jesussentrerte. Men siden Maria henger så nøye sammen med Jesus, går det ikke an å rive henne løs fra Jesus. De to henger nøye sammen, på en nesten fysisk måte. Faktisk henger de sammen på en fysisk måte. Og på en åndelig måte.

Jeg tror Maria betyr så mye mer for oss i de historiske kirkene fordi inkarnasjonen er så viktig for oss: "I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne". (Gal 4,4)

Hvor var det Gud ble menneske? Inne i mennesket Maria. Alt hos oss er mer inkarnatorisk, mer kroppslig. Vi tror ikke bare på en åndelig, usynlig kirke, men på en både usynlig og synlig, "inkarnert" kirke som er Jesu legeme på jorden.

Dessuten tror jeg det er sånn fordi det alltid har vært sånn. Det er ikke vi som er rare, vi er bare vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet.

Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt. Jeg vet få som sier det så godt som bror Arnfinn Haram ved St. Dominikus kloster:

MATER DEI

Mater Dei

kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista

å viske bort biletet ditt

vekk frå augo

vekk frå hjarto

hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til

å stoppe munnen

på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale

Elisabeth helsar deg like fullt

som velsigna mellom kvinner:

benedicta tu!

og han som dei vil ære

ved å gløyme deg

talar tungt og tydeleg frå krossen:

ecce mater tua!

og eg svarar:

mor!

Dette nære morsforholdet til Maria ønsker Jesus at vi alle skal ha, vi som er hans brødre og søstre. Han ønsker ikke at vi skal være morløse. Vi har barnekår hos Gud, vår Far, og Jesus har gitt oss sin egen mor til å være vår mor.

Det som var og er Marias hovedoppgave, er å gi oss Jesus. Å gjøre ham tilgjengelig for oss, å dra oss nærmere ham. Å peke og peke og peke på Jesus og si «Det han sier dere, skal dere gjøre.» (Joh 2,5) 

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg som er mor selv: Ikke noe menneske er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2018 da Gal 4,1-5 var dagens bibeltekst

Post Scriptum - litt latinforklaring til diktet: 

Mater Dei betyr Guds Mor. 

Benedicta tu betyr "velsignet er du" = Elisabeths hilsen til Jomfru Maria. 

Ecce mater tua betyr "dette er din mor", som var det Jesus sa til disippelen Johannes ved korset.

Lese mer om Maria?

Her kan du lese foredraget mitt "Maria Møy den reine" som jeg holdt for lutheranere i Den norske kirke i Øyestad gamle kirke. 

I foredraget går jeg gjennom viktige fester og dogmer, og jeg tar for meg alle de misforståelsene om Maria som jeg kunne komme på.

Jeg skal gi en smakebit fra foredraget ved å dele avsnittet om Marias tittel "Guds mor", siden det er den dagen vi feirer i dag:

"Noe av det mest talende som er sagt om Maria, står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

At Maria kalles Guds mor er nok den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

"Dette svimlende faktumet, at en jente i tenårene fikk bli Guds port inn i verden, tar ingenting bort fra Guds herlighet, det innebærer ingen subtraksjon i den tilbedelsen vi bare får gi til den ene og sanne Gud. Det gjør hans herlighet større." sier den svenske presten Anders Piltz.

Han fortsetter:

"Maria forholder seg ikke til Jesus som 1 + 1 = 2, som to konkurrenter om oppmerksomheten, men som 1 x 1 = 1, to som samvirker i samme plan, bare ikke på samme plan. Maria er helt og holdent en skapning. [...]

Maria er ikke en distra­herende faktor i utkanten av scenen, hun er prototypen for det troende mennesket, kalt som vi er til å bli Kristusbærere, til å føde Kristus til verden gjennom vårt liv!"

Navnet Guds mor er dessuten hentet direkte fra Bibelen, der Elisabeth kaller henne for nettopp dette: Herrens mor, når hun sier sitt Benedicta tu – velsignet er du:

«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?" (Lukas 1,42)

Les hele Maria-foredraget her.

Juleandakt | O Magnum Mysterium

Foto: Ole Horvli (C)

 

Julemysteriet er ikke et vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Det er det store mysteriet. O Magnum Mysterium.

En julaftens morgen snek det store mysteriet seg inn i meg på nytt, akkurat da jeg trengte det. Det skjedde gjennom en helt hinsides vakker, liten video som Ole Horvli har laget.

Horvli skriver: "O Magnum Mysterium. Julemysteriet. Liturgisk sang, hundrevis av år gammel. Utgangspunkt for korverk av mange komponister senere, som denne overjordiske versjonen av Morten Lauridsen. Stillere natt enn dette blir det ikke. Til bildene av byens fineste hus."

"Byens fineste hus" er Mariakirken i Bergen – en nydelig, romansk kirke som har vært høyt elsket siden 1100-tallet. Mariakirken drar deg dypt, dypt inn i julemysteriet gjennom altertavlen sin, der Maria står med sin sønn, Guds sønn, på armen.

Hvis du noen gang er i Bergen, bare må du besøke Mariakirken. Altertavlen ble beordret ødelagt etter reformasjonen, men den ble berget av tyske, katolske kjøpmenn som nektet å følge den lutherske biskopens ordre. Dermed står Guds sønn og den kronede Jomfru Maria fortsatt i Mariakirken den dag i dag, omkranset av helgener, engler og alle apostlene. Den er så betagende, så vakker og så høyt elsket at ingen flere biskoper de neste fem protestantiske århundrene har hatt hjerte til å knuse den. Takk Gud!

Teksten "O Magnum Mysterium" er hentet fra julens matutin i de katolske tidebønnene. I den andre halvdelen hører du Elisabeths hilsen til Maria (Luk 1,42). Den overjordiske musikken er skrevet av den amerikanske professoren i komposisjon Morten Lauridsen.

Dette er min største julegave til deg i år: O Magnum Mysterium med koret Grex Vocalis, bildesatt fra Mariakirken. Finn seks minutter på julaften til å pakke den ut. Sett på deg et headset, steng ute verden og bare lytt. NYT. Ta imot.

Ole Horvli har nemlig helt rett: Stillere natt enn dette blir det ikke.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst

Se videoen her: 

(Klikk på de fire pilene nede i høyre hjørne for å se videovinduet i fullformat)

Hvis ikke videovinduet virker, kan du klikke her og se videoen på Vimeo: 

https://vimeo.com/149545929

NORSK MIDDELALDER: Slik ble Gud kjød og tok bolig iblant oss.
Dette er kanskje den vakreste altertavlen i Norge.
Klikk på bildet for å se nærmere på de nydelige detaljene!
Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

 Altertavlen i Mariakirken i Bergen drar deg rett inn i julemysteriet. 

Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

LYTT

Her finner du Grex Vocalis sin vakre innspilling av O Magnum Mysterium på Spotify.

Og her finner du det som har blitt min favorittinnspilling av O Magnum Mysterium på Spotify, med Chamber Choir of Europe. (Pretensiøst navn, men så langt jeg kan høre lever de opp til navnet sitt.)

Legg dem inn i spillelisten din! Det har jeg gjort, her i den offentlige spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer".

LES MER

‘I wanted this piece to resonate immediately and deeply into the core of the listener, to illumine through sound,’  sier komponisten Morten Lauridsen om stykket sitt. Akkurat slik gikk det.

Ble du like fascinert som meg av musikken? Les den musikalske analysen i bloggposten "Morten Lauridsen ‘O Magnum Mysterium’: Ethereal Voices" av Alex Burns. Her er en smakebit:

"The score presents a musical dichotomy between old and new. Due to the roots of O Magnum Mysterium, there are clear points in which Lauridsen is utilising Gregorian Chant, for example his use of the lydian mode, which can be heard initially from the opening soprano line. The modern side of this work can be heard from Lauridsen’s use of ethereal harmonies and dense sustained lines, which culminate in ‘heavenly’ cluster chords.

The combination of both the old and new creates one of the most resonating settings of this text that’s ever been created.

The reciting tone, which is introduced at the beginning of the work from the sopranos, is a slow-moving line based around A. The opening reciting tone is repeated throughout the piece, and this gives emphasis on the word ‘mystery’." Fortsettelsen leser du her. 

MER JULENATT HER PÅ BLOGGEN

• Her kan du lese "Juleandakt | Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom" - en julenattfortelling jeg fortalte på julebordet til KrFs stortingsgruppe i 2015.
• Ettertanke | Den første natten - "Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove."
• Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus - "Vil du se Jesus? Da skal du bli med Edin Løvås inn i stallen julenatt."
• En vakker, liten juleandakt av Sigrid Undset - "And when we give each other Christmas gifts in His name, let us remember that He has given us the sun and the moon and the stars, and the earth with its forests and mountains and oceans - and all that lives and move upon them. He has given us all green things and everything that blossoms and bears fruit and all that we quarrel about and all that we have misused - and to save us from our foolishness, from all our sins, He came down to earth and gave us Himself. Venite adoremus Dominum."

Ettertanke | Julefryd og julefred

"Skjønnheten skal frelse verden" sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

Her et glimt fra julekonserten der Oslo Kammerkor sang, og Anne Grosvold var konferansier.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 12.12.2018

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt så bergtatt av en avisannonse før, som da Bærums Verk inviterte til julemarked med noe ytterst sjeldent på programmet.

 "Klokken 13: Julefred i Stabburskapellet", stod det. Tenk det! Tenk om flere julemarkeder hadde med den dimensjonen! Kom og få julefred! O fryd! Høres ikke det ut som det du egentlig vil ha?

Så søk julefreden. Gå i kirken. Gå til messe. Ha en stille stund i bønn. Og gå for Guds skyld på konsert. Da får du en time i gave der du faktisk ikke kan få gjort noe annet enn å bare være til stede. En hellig stund der du kan høre "Å kom, å kom, Immanuel" fra 1100-tallet og kjenne at det er din århundredype bønn de synger.

Fredsfyrsten. Det er ham hele verden lengter etter. I forrige uke var jeg på konsert i Uranienborg kirke. Den ble arrangert til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. "Justice is everyone's business", sier den dypt troende pinsevennen Mukwege. Hører du gjenklangen av Johannes Døperen i dagens bibeltekst?

Konserten ble avsluttet med den mektige salmen som B. Ingemann skrev i 1850. Han skrev den som en protestsang mot den pågående krigen mellom datidens Danmark/Norge og Tyskland. Da vi sto der i kirken og sang "Deilig er jorden" med dagens krigsforbrytelser som bakteppe – da kom protesten i salmen virkelig til sin fulle rett. Det er ytterst sjelden jeg hører en hel kirke med konsertgjengere ta så mektig i som vi gjorde den kvelden: "Fred over jorden! Menneske fryd deg! Oss er en evig Frelser født!" Vi sang i dyp protest mot ondskapen. Vi sang for skjønnheten og godheten.

"Skjønnheten skal frelse verden" sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

"Kom, kom, signade jul! 

Sänk dina vita vingar 

över stridernas blod och larm, 

över all suckan ur människobarm." 

(Edvard Evers)

Kom, velsignede jul. Kom med Kristmessen julenatt. Kom med Fredsfyrsten. Kom med julefryd og julefred.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17. desember 2018, da Luk 3,7-18 var dagens bibeltekst.

Et lite konsertopptak

Her kan du høre siste verset av Deilig er jorden fra konserten til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. Det er ikke et avansert opptak, bare et enkelt videoopptak med mobilen som jeg fisket opp av lommen da jeg hørte at denne sangen fortjente å deles. (Jada, det er meg du hører på "fra-a sjel" der.)

Deilig er jorden i NHO

Englene sang den, først for markens hyrder,

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden! Menneske fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

Også på jobben min synger vi julesanger. Her hører du oss synge under tenningen av julegranen i fjor.

Den eminente dirigenten vår som alltid gjør alle glade, heter Kim Wigaard Johansen. Og ja, det er jeg som står helt til høyre der. NHO-sjef Kristin Skogen Lund står som nummer 3 fra høyre. Hun var sporty nok til å joine NHO-koret "Samklang" på sparket :)

- Vi nordmenn blir liksom mer kristne i jula enn vi er resten av året. Er det lov? spurte Linn Wiik i programmet "Snakk med Linn" på TV 2 forrige helg. Til det er mitt svar et eneste stort JA. Selvsagt! Det er kjempebra! For å si det med en julesang, nærmere bestemt de to siste versene av "Nå vandrer fra hver en verdens krok":

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Ettertanke | Når du har det vondt

LIDELSE: "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."
Foto: Utsnitt av krusifikset i San Domenico-basilikaen i Arezzo, Toscana

Denne posten ble publisert her på bloggen 7. januar 2015. Jeg løfter den opp igjen i dag, 15. desember 2018, fordi det i dag er fire år siden jeg brant - og fire år siden jeg og vi alle sju overlevde, som ved et under. Takk Gud!

----------------------------------------------------------------

15. desember 2014 brant det hjemme hos oss. 23 dager senere er jeg fortsatt innlagt på brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus.

Det kommer til å gå bra med meg. Neste måned er jeg tilbake i jobb - til og med i en ny, spennende jobb som kommunikasjonsrådgiver for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. (Hele familien flytter fra Bergen til Drammen.)

Men akkurat nå er jeg altså pasient, og på fredag skal jeg i gang med operasjonsrunde nummer tre.

Ildprøven

Det er ingen vits i å skrive andakter hvis ikke de holder i møte med livet. Derfor holder jeg alltid pusten når jeg leser om igjen andakter jeg har skrevet tidligere: "Holder dette? Nå?"

Ettertanken "Når du har det vondt" er et klassisk eksempel på en slik tekst. Kunne den bestå ildprøven her inne på brannskadeavsnittet? Jeg holdt pusten. Leste. Og pustet lettet ut: Ja. Det her kan jeg stå inne for - av hele mitt hjerte og med hele min tredjegradsforbrenning.

Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way.

Ettertanke | Når du har det vondt

På avstand fra lidelsen har man ofte et distansert, analytisk forhold til lidelsens problem: «Hvorfor er det lidelse i verden og hvor kommer det onde fra?»

Men når du plutselig er midt oppe i det selv, når det er du som har det vondt, blir spørsmålet heller: Hvor er Gud nå? Hvor er Gud når jeg har det vondt?

Menneskene vi møter i Bibelen stiller det spørsmålet. Har Gud snudd ryggen til oss? Har han sovnet? Hva gjør han på egentlig? Er du her, Gud? «Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?» (Sal 44, 24).

Salmenes bok i Bibelen er en skattkiste for den som har det vondt: «Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.» (Sal 38, 9) Min favoritt er salme 130: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» Les hele her.

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet. Det er noe annet enn folk som påstår at de «vet akkurat hvordan du har det». Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.

«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)

Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der.

Derfor kan troen din holde i møte med lidelsen. Ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi Han holder – han som er under oss, og som holder selv om alt annet ryker. Og han holder helt inn i Himmelen.

«Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Sal 38,16) Amen.

Ettertanken "Når du har det vondt" ble første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2014 da Sal 38,6-16 var dagens bibeltekst

Les også:

• NRK-andakt | Båret av Kirken -  "15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår, da jeg hører den verste lyden jeg noen gang har hørt." Hør eller les NRK-andakten min her. 

• Ettertanke | Din egen klagesang