JULEMYSTERIET: I Mariakirken i Bergen finner du Norges kanskje vakreste altertavle. Den drar deg rett inn i julemysteriet. Foto: Ole Horvli (C), publisert med tillatelse |
Rett før jul 2015 holdt jeg en andakt om julenatten og julemysteriet. Jeg løfter saken opp hit på nytt i dag. Pass på å få med deg den overjordisk vakre sangen O Magnum Mysterium med Grex Vocalis helt nederst i saken!
16. desember 2015
En julenattfortelling
Lenge tenkte jeg at et barn ble født i Betlehem, javel, så fint.
Gud ble menneske. Jesus er både Gud og menneske. Helt greit.
Det var selvfølgelig mystisk og uforståelig, men det er jo også mystisk og uforståelig at lyset er både masse og bølger – det vil si at det ikke er masse. Noen ting må en bare godta. Julemysteriet var et helt vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Inntil en natt, min egen julenatt, 5. desember 1998.
Det var midt i julenatt, og hver en stjerne i Kristiansand glimtet matt. Jeg var 22 år og lå på senga og slappet av. Tenkte på mange forskjellige ting. Blant annet jula.
Da begynte det.
«Jula handler om at Gud ble menneske», tenkte jeg.
«Det vil si at Gud ble et lite, rødt menneske med muskler, blod, fett og følelser. Men det betyr også at han ikke bare var det. For hvis han var Gud som ble menneske, måtte han samtidig fortsatt være Gud. Begge deler på en gang. Hvis ikke ville han jo ikke vært seg selv lenger. Da ville det ikke være Gud som ble menneske, men bare enda et vanlig menneske. At Jesus var Gud og menneske på en gang betyr med andre ord at Gud kom til oss.»
Og plutselig bare skylte det over hele meg der jeg lå på ryggen:
GUD
KOM
til OSS.
Jeg ble helt provosert. For hvorfor hadde ingen fortalt meg dette før? Jeg hadde selvsagt hørt det før. Minst hundre ganger. Men hvorfor hadde ingen hoppet opp og ned for å få meg til å forstå det før? Hvorfor var det ingen som hadde grepet tak i meg og ristet meg og sagt: «Dette er viktig, Ragnhild! Du er nødt til å få det med deg! Dette er noe av det største som har skjedd i universets historie! Gud kom til oss!»
Jeg har møtt én person som rister i meg på den måten: Den danske presten Hans Adolph Brorson. For nesten 300 år siden, i det Herrens år 1732, skrev han en salme som fortsatt tar tak i alle som hører den: «Mitt hjerte alltid vanker».
Brorson var en mann som visste alt om hvor hard jorden kan være. Da han var liten døde faren hans. Senere døde 10 av de 16 barna hans mens de var små. Da det sekstende barnet ble født, døde kona hans i barselseng.
Brorson var i sjokk – over at Gud kom til oss, at han frivillig kom inn i dette – i denne harde verden.
Brorson skriver: «Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud i himmerike i stallen ligge må? Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, o store himmelhelt?»
Hvorfor valgte du denne elendigheten?
«Jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt», skriver Brorson. Jeg kommer aldri til å glemme julenatta 5. desember 1998. Den natta Jesus ble født på et lite, gulmalt, helt alminnelig rom i Kristiansand.
Noen år senere kom jeg over et dikt av den norske forfatteren Finn Bjørnseth.
Det heter Det skjedde ikke i Betlehem.
Det skjedde ikke i Betlehem
mens Kvirinius var landshøvding i Syria
det var i et lite blåmalt
svært alminnelig rom
en seng et bord og en hvit stol
det var ingen hyrder eller engler
men en tynn lysstråle
trengte seg gjennom huden og
ribbenene
og inn i hjertet
- plutselig visste jeg alt det
jeg før bare hadde prøvd å forstå
og barnet sa:
slik er jeg født
gang på gang
årtusen etter årtusen
jeg er alt i alle
Ordet Sannheten Veien og Livet
den som tar imot meg
her og nå
er blitt en del av evigheten
Jesus ble født i Betlehem mens Kvirinius var landshøvding i Syria. «Så enkelt og stille kom Gud til vår jord». Det var der det skjedde, rett inn i vår historie, så historisk at det kløyvde hele historien i to – i før og etter Kristi fødsel. Det er dette vi feirer nå.
Men det er også sant som Brorson avslutter salmen sin: «Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne, i hjertets dype grunn!» Det er en fødsel som kan skje hvor som helst, når som helst, på en helt vanlig dag, på et helt alminnelig sted.
Min julebønn, år etter år, er derfor formulert av Brorson: «Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn». Igjen og igjen og igjen. Som hjerteslag. Kom inn. Kom inn. Kom inn.
Gud kom til oss. Det er helt hinsides, i ordets rette forstand. O, come let us adore Him, Christ, the Lord. For: julemysteriet er ikke et vanlig mysterium. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.
[Koret går rett på Mitt hjerte alltid vanker]
O Magnum Mysterium
Julemysteriet er ikke et vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Det er det store mysteriet. O Magnum Mysterium.
Jeg kom nettopp over en Vimeo-video som er helt hinsides vakker. Ole Horvli som har laget den, skriver om den:
"O Magnum Mysterium. Julemysteriet. Liturgisk sang, hundrevis av år gammel. Utgangspunkt for korverk av mange komponister senere, som denne overjordiske versjonen av Morten Lauridsen. Stillere natt enn dette blir det ikke. Til bildene av byens fineste hus."
Det er Ole Horvli som har tatt bildene fra Mariakirken i Bergen, like etter at den var ferdig restaurert i år. Musikken fremføres av koret Grex Vocalis. Sangen er hentet fra CD-en Magnum Mysterium fra 2004.
Og her har du en ordre: Sett på deg et headset, steng ute verden og bare lytt. NYT. Dette er min største julegave til deg i år: O Magnum Mysterium med Grex Vocalis, bildesatt fra Bergens vakreste kirke, Mariakirken fra 1100-tallet.
Hvis ikke videovinduet virker, kan du klikke her og se videoen på Vimeo:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.