NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg

Jeg henter denne andakten fram igjen i anledning koronatiden. Usikkerhet og prøvelser er alltid en unik mulighet til å vokse i troen og tilliten til Gud. Jo større prøvelser, jo mer tro trenger du, og jo mer tillit utvikler du.

Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i.

LYTT TIL ANDAKTEN HER PÅ NRK.NO

Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.

Enten jeg har det bra eller vanskelig, enten jeg er glad eller urolig, bekymret og trist, takknemlig, fortvilet eller kraftløs - når jeg sier Jesus, jeg stoler på deg så hjelper det meg å gi meg over til Jesus, midt i alt jeg står i. Det har jeg lært av den hellige Faustina Kowalska, en polsk ordenskvinne som skal ha hatt store, mystiske nådegaver.

En februardag i 1931 opplever hun at Jesus ber henne om at hun må sørge for at det blir malt et bilde av ham slik han viser seg for henne. Det er bare én hake: Søster Faustina kan ikke male.

Etter flere år er det til slutt en kunstner som klarer å lage et maleri etter Faustinas nøye anvisninger. Maleriet kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er senere blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

Nederst på det maleriet står alltid disse ordene: Jesus, jeg stoler på deg. For meg gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell når jeg bruker dem i mitt eget liv.

Når jeg sier det – og velger å mene det – kjenner jeg virkningen umiddelbart. Jeg puster litt friere med magen. Skuldrene mine senkes noen centimeter ned. Jeg kjenner kjærlighet, håp, fred. Jeg blir minnet på at Gud er trofast, og at jeg kan stole på ham.

Det betyr ikke at jeg alltid synes det er lett å stole på Jesus. Det betyr ikke at jeg aldri er redd. Men det å ha tillit til noen er jo ikke en følelse, det er en viljeshandling. Jeg kan velge å stole på Jesus selv om jeg er livredd. Og her er noe som er fint: Jo mer bevisst jeg velger å stole på Jesus midt i det jeg står i, jo mer vokser tilliten min til ham.

Derfor ber jeg: "Du vet, Jesus, hvor svak jeg er. Men til tross for følelsene mine, velger jeg å stole på deg. Jesus, jeg stoler på deg!" Det funker alltid. Hver gang. Jesus, jeg stoler på deg.

Musikk: Tidløs – "Jesus, Det eneste" (lenke til Spotify)

Første gang publisert her på bloggen 20. juli 2019.

LYTT til andakten og musikken her på nrk.no

Denne andakten ble sendt i P1 og P1+ 10. juli 2019. Radioandakten var tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 10. januar 2020.

Fra samme andaktsuke i NRK, juli 2019:

• NRK-andakt | Legenden om Sankta Sunniva
• NRK-andakt | Det største sviket
• NRK-andakt | Munken som forandret Europa

Tidligere i NRK, i 2017 og 2018:

• NRK-andakt | Gud bor på bunnen
• NRK-andakt | Båret av Kirken
• NRK-andakt | Din egen klagesang
• NRK-andakt | I ørkenen med Gud
• NRK-andakt | Hellig Olav som forbilde

Menneskeverd | Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet

Det var en stor glede å få være med på å gi Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.
Foto: Michael Tetzschner

Gratulerer så mye med Menneskeverds Livsvernpris 2020, Kristin Clemet! Denne prisen er så velfortjent! 

Noe av det aller fineste med å være styremedlem i Menneskeverd, er å få være med og bestemme hvem som skal få Livsvernprisen hvert år. Det var en stor glede å få være med på å gi Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet i dag.

Vi i styret ønsket å gi Livsvernprisen til Kristin Clemet for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet. I 30 år har hun snakket og skrevet og forsvart menneskeverdet, både i starten av og slutten av livet. 

Alt det jeg har lyst til å si står allerede i styrets begrunnelse for å gi Livsvernprisen til Kristin Clemet, så jeg tror jeg like godt lar den begrunnelsen få si resten. Her er den:

Begrunnelse for Livsvernprisen 2020

Livsvernprisen 2020 går til Kristin Clemet for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet. Abortsaken og debatten om sorteringssamfunnet har engasjert Kristin Clemet i en årrekke, og hun har aldri lagt skjul på sitt engasjement. Med faglig tyngde og en respektfull tone har hun løftet viktige etiske resonnementer inn i en vanskelig og ofte polarisert debatt.

Clemet var sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 90-tallet – en debatt som var begrunnet i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, noe hun beskriver som et «nødvendig onde», men er opptatt av at spørsmålet er et samvittighetsspørsmål som samfunnet må forholde seg aktivt til.

Hun er klar motstander av abortlovens §2c (sykdom hos fosteret som selvstendig abortkriterium) og en sterk forkjemper for at abort bør kunne diskuteres saklig og med respekt for hverandres syn. Hun har gjentatte ganger tatt til orde for at man i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.

(Fortsetter under bildet.)

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik overrakte prisen til Kristin Clemet på vegne av Menneskeverd.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I 2012 uttalte hun følgende: «Forbausende mange ser på loven om selvbestemt abort som et uproblematisk og ubetinget gode. Selv ser jeg på loven som et nødvendig onde. Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har «løst». Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en «celleklump», et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være «feil» å betrakte det som et etisk problem.»

Da Høyres landsmøte i 2013 behandlet paragraf 2c i abortloven, ga hun uttrykk for at partiet fortsatt burde gå inn for å avvikle paragrafen, og hun uttrykte stor skuffelse da partiet endret dette.

Under debatten om reservasjonsmulighet for leger i 2012, tok hun kraftig til orde for at leger fortsatt skulle ha all rett til å følge sin moralske overbevisning, og uttalte følgende: «For et liberalt demokrati er det et viktig kjennemerke at man, så langt det er mulig, tar hensyn til mindretallet, særlig i spørsmål som berører den enkeltes overbevisning og moralske integritet. Når det gjelder leger spesielt, er det generelt viktig at ikke profesjonen utøves i et moralsk vakuum. Det er viktig at helsepersonell har et moralsk kompass som gjør at de reagerer mot å delta i handlinger som strider mot grunnleggende verdier.»

Også gjennom det siste årets debatt om tvillingabort og paragraf 2c har Clemet markert seg. Midt i abortdemonstrasjoner og harde fronter i den politiske debatten, skrev Clemet følgende på sin blogg: «KrF er ikke det eneste partiet som snakker fint om menneskeverd, likeverd og likestilling, og som er motstander av at mennesker blir diskriminert, fordi de for eksempel er syke, har funksjonsutfordringer, «feil» kjønn eller hudfarge. Alle partier er opptatt av dette, og vi betrakter det vel nærmest som felles verdier i Norge. Men nettopp derfor er det merkelig at det kan utløse så enormt mye aggresjon at KrF også mener at disse prinsippene må gjelde i abortloven. [Å fjerne paragraf 2c] er et moralsk og prinsipielt veldig viktig standpunkt om at vi ikke bør ha lover i Norge som gjør at noen mennesker anses som mer eller mindre verdifulle enn andre.»

(Fortsetter under bildet.)

Kristin Clemet holdt en knallgod tale som kommer til å bli publisert på menneskeverd.no etter hvert. Etter talen var det viktige og flotte hilsener fra Høyre-politiker Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit, katolikk og forsker Eivor Oftestad og den tidligere Livsvernsprisvinneren professor Ola Didrik Saugstad.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kristin Clemet er i tillegg en uttalt motstander av aktiv dødshjelp, og har flere ganger trukket paralleller mellom debatten om reservasjon for leger og aktiv dødshjelp. Hun har uttalt følgende: «Abort og eutanasi er sammenlignbart, bl.a. fordi det i begge tilfeller er snakk om helsepersonell som tar liv på en måte som er blitt legalisert. […] Personlig vil jeg si at det er et stort gode at et samfunn har leger som tenker selv, og som ikke kobler ut samvittigheten – selv om flertallet har besluttet at abort og eventuelt eutanasi skal være tillatt. Også det som er tillatt, kan være etisk problematisk. […] Et samfunn bør, etter min oppfatning, strekke seg langt for mennesker som har samvittighetskvaler i slike spørsmål, som dreier seg om livets begynnelse og slutt. Vi bør unnlate å ekskludere eller skyve dem ut i kulden, dersom det er mulig å unngå det. Samfunnet trenger alle stemmer i slike dypt moralske spørsmål.»

Menneskeverd ønsker med denne prisen å anerkjenne den viktige rollen prisvinneren har spilt i å føre disse debattene på en saklig og god måte og å løfte viktige etiske perspektiver som ofte ikke blir hørt.

Her kan du se livestreamen fra prisutdelingen:

Maria Solheim sang nydelig under prisutdelingen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg skulle gjerne gitt en pris til hun her også - en mirakelpris. Maria Solheim tok kontakt etter at jeg fortalte i NRK Morgenandakten om den gang søsteren min var i komatilstand og begynte å synge "Jeg er i Herrens hender" da hun hørte Maria Solheim synge.
Foto: Morten Dahle Stærk

Hotel Continental. Det er deilig bare å være et sted som er så fint. Å få være med på utdelingen av Livsvernprisen er som å gå inn i en boble av skjønnhet, godhet og sannhet. For en utrolig fin dag! Et skår i gleden var det at jeg var forhindret fra å delta på festmiddagen med Kristin Clemet på grunn av jobbforpliktelser. Men jeg er takknemlig for at jeg iallfall fikk overvært prisutdelingen og fikk gratulert og takket Kristin Clemet personlig for hennes mangeårige innsats for menneskeverdet. Takk Gud for Menneskeverd.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Likeverd | Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein
Menneskeverd | Livsvernpris til Per Fuggeli

Glimt fra advent, jul, nyttår og epifani

Glimt av advent og jul. 
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Advent og jul er min favorittdel av vinteren. Og jula, den varer helt til kyndelsmesse 2. februar.

Som vanlig er advent en altfor travel tid til at jeg rekker å blogge underveis. Det har jeg først tid til i i juleferien. Dermed kommer herved en liten bilderapport fra de siste ukene, som en ekstra, liten julekaramell å suge på. Selv om julehøytiden var over ved epifani, 13. dag jul, fortsetter juletiden til kyndelsmesse 2. februar. Hos oss blir julens lys værende helt til da.

Besøk hos nonnene

Vi tar det kronologisk. Den første adventshelga fikk vi med oss både det koselige juleverkstedet og julemarkedet hos dominikanernonnene på Katarinahjemmet, vi fikk pyntet til advent hjemme, vi fikk vært i høymessen 1. søndag i advent og vi koste oss med julelystenning i hagen med de andre som bor i bygårdene her rundt "prydplenen" vår (som den heter i følge tegningene, eller bare "hagen" som vi vanligvis kaller den).

Maria (5) syntes det var gøy å dyppe lys på juleverkstedet på Sankta Katarinahjemmet på Majorstua. Det er alltid "Åpen dag" der med juleverksted, kafé og basar den første lørdagen i desember. Vi har vært der hvert år siden vi begynte i 2016.

Olav (10) dyppet lys tålmodig i en time (!). Mormor og Besten ble veldig glade for den fine julegaven.

Pynte pepperkaker hos dominikanernonnene er fast juletradisjon. Trenger nok ikke si hvem som pyntet denne.

St. Olav domkirke i Oslo, første søndag i advent, rett etter høymessen.

Fra 500 år før reformasjonen: Alma Redemptóris Mater - Frelserens Moder, du milde - synges fra 1. søndag i advent til kyndelsmesse 2. februar. Her kan du høre denne vakre gregorianske melodien på Spotify, sunget av Cantori Gregoriano.

Reklame for den levende julekrybben søndagen etter. Det var med en gravid Maria, altså. Jesusbarnet ble jo ikke født i advent. Til gjengjeld var sauene i stallen sprell levende.

Vi bor i et veldig koselig nabolag. Tidligere har jeg skrevet om den årlige sommerfesten i hagen. 1. søndag i advent er det stor samling i hagen med tenning av julelys. I år fungerte grillen som bålpanne, og alle fikk deilig gløgg og pepperkaker, til lyden av koselig julemusikk og barn som lekte i fontenen. (Fontenen hadde fått gøy is å skli på.) 

Etter festen. Takknemlig for å bo her! Så sentralt, og samtidig rolig og med koselige naboer.

Jeg oppdaget deilige "It's Snowing on my Piano" med Bugge Wesseltoft allerede da platen kom ut i 1997. Fortsatt er det en av julefavorittene mine, sammen med "Hyrdenes tilbedelse" av Iver Kleive. Jeg hadde gledet meg til julekonserten hans "It's Snowing on my Piano" i Oslo Konserthus i et halvt år, helt siden vi fikk tak i billetter i juni :) Det ble akkurat så fint som jeg håpet på.

Lykke i desember: Gode venner og utrolig fin musikk.

Dra på retrett

2. lørdag i advent hadde jeg satt av til en dagsretrett på Diakonissehuset Lovisenberg. En katolsk venninne hadde anbefalt denne dagen varmt, og det ble akkurat så fint som jeg håpet. Jeg kan definitivt anbefale å legge inn en dag med stillhet innimellom, og spesielt i advent. Tidligere år har jeg reist på retrett til mitt favorittkloster, Karmelittnonnene i Tromsø, men det var ikke så lett å få til nå. Derfor var det flott med et sånt éndagsopplegg, spesielt på et så vakkert sted.

2. søndag i advent ventet ny høymesse i St. Olav, etterfulgt av vår tradisjonsrike tur til julemarkedet på Norsk Folkemuseum. Alltid koselig!

Nydelig kapell på Lovisenberg.

Det å få sitte i Guds nærvær i timesvis i stillhet, og på et så vakkert sted - det gjør inderlig godt for sjelen.

Diakonissene på Lovisenberg er berømte for sitt vakre, tradisjonelle juletre med nydelige, håndlagde papirliljer. Det er det første juletreet jeg har sett med integrert julekrybbe. Og innerst inne mot stammen daler papirengler ned i skjul. 

Bare det å få være et sted med så vakre, gamle møbler! Takk Gud. Det er en lise for sjelen.

2. søndag i advent. Tid for å knele. Johannes (8) var litt for lav til å se over kanten på galleriet, men med en salmebok under hvert kne rakk han opp.

Julemarkedet på Norsk Folkemuseum for fjerde året på rad. Alltid koselig! Stemningsfull førjuldag. Gøy å dyppe lys i fargebad, og spennende å se på alle de fine, håndlagde tingene som selges i markedsbodene. Tradisjonen tro avsluttet vi dagen med kjøring med hest og vogn gjennom friluftsmuseet.

Julepyntet museum: Julehøytid i Numedal i 1851. 

Denne andre uken i advent var det dessuten julesangaften på St. Sunniva skole og luciafrokost i barnehagen. Mer om det i bildetekstene.

Her kan du se en liten videosnutt jeg laget med de to siste versene av Deilig er jorden fra julesangaftenen i skolekapellet, St. Joseph kapell.

"Den lykkeligste dagen i mitt liv", var Marias konklusjon etter at hun var så heldig å få bli selveste Sankta Lucia i barnehagen. De har fire avdelinger med barn, og bare én fikk være Lucia: Maria.

Alle gode ting er tre

3. adventshelg fikk vi staselig overnattingsbesøk, helt fra Høvåg, av min gode venninne Kathrine Tallaksen Skjerdal og hennes datter. Lørdagen var vi på Jul i Vinterland - eventyrlandet i Spikersuppa, med glaserte epler, pariserhjulet "Julestjernen", snurresklien "Lille korktrekkeren", karusellen "Ponnyekspressen" og lysinstallasjonen "Stjernehimmelen". SÅ koselig juletradisjon :)

Gode venninner på vei fra Observatorie Terrasse til Spikersuppa. Den veien går forbi Slottet. Været og dagslyset kan være så grått det vil. Når Kathrine er der, skinner sola.

Og tenk, der dukket plutselig Jill, venninne i 25 år, opp! Jill bor i Tysvær, og var på full fart til flytoget. Men stas å møtes likevel!

Fryd! Det der pariserhjulet er helt fantastisk.

Mer pariserhjulfryd. Og ja, han gir like gode bamseklemmer som det ser ut som. Johannes og jeg med utsikt mot Rådhuset (i bakgrunnen) og Oslofjorden.

Også litt venninnefryd høyt oppe i himmelen, med Slottet i bakgrunnen. Kathrine og jeg har vært venner siden forrige årtusen (og det er faktisk noen årtier siden, i og med at vi nå skriver år 2020). Ikke bare er vi faddere til hverandres barn, men vi er også hverandres våpendragere i åndsstriden. For eksempel skrev vi Skaperkraft-debattinnlegget "Fire myter om abort" sammen - et innlegg som ble anbefalt av vg.no, noe som medførte at Skaperkrafts server fikk så mye trafikk at den brøt sammen.

En blomst i håret, et glasert eple og en himmel full av stjerner. Da er livet fint.

Ingen jul uten en konsert i Uranienborg kirke. I år ble det Kvindelige Studenters Sangforenings julekonsert "Stille som sne".

Høydepunktet under konserten i Uranienborg kirke var da koret sang Nordnorsk julesalme i et helt nydelig arrangement. Her kan du høre ca hvordan det hørtes ut (video fra før konserten):

Noe av det fine med å jobbe i Norges Korforbund, er alle de fine folkene du blir kjent med. Her: Dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde. Hun dirigerer både Kvindelige Studenters Sangforening (som er ranket som best i verden av Interkultur, "korsangens internasjonale olympiske komité) OG Den norske studentersangforening som vant NM for kor i år. (Her ser du videoen jeg laget da de feiret seieren med en spontanfremføring av "Norges Fjelde".)
Marit er et nydelig menneske. Les det fine intervjuet som Olav Egil Aune laget med henne i Vårt Land: – Jeg tror, og derfor er det også enklere for meg å formidle det jeg vil formidle

Du skulle ha vært der da damekoret Cantus sang i Universitetsaulaen. Vi var under ti personer til stede. En fantastisk førjulsgave å få! Den gaven ville jeg selvsagt dele med flere. Videoen med det siste verset av "Det lyser i stille grender" delte jeg på Norges Korforbunds Facebook-side som vår julehilsen lille julaften. 

Jeg må bare få tipse om og anbefale det helt nye julealbumet fra Cantus! Det heter Fryd og er akkurat så fylt av julefryd som navnet tilsier. Helt nydelig! Lytt! Husk: Du kan høre på julemusikk helt til 2. februar :) 

Lille julaften hos foreldrene mine på Paradis i Bergen. Sokkene er fylte med godteri og klare for julaftensmorgenen. Og peisen er pyntet med ekte granbar med ekte julelukt.

Det begynner å bli klart for julelunsj julaften formiddag. Da var vi "bare" tolv til bords. Senere på dagen la vi inn en klaff til og var 15 til julemiddagen.

Familiemessen julaften. Det er bare så godt å komme hjem til St. Paul menighet og feire jul!

St. Paul menighet er velsignet med Mor Teresa-søstrene (i bakgrunnen). De kom og besøkte meg fem ganger da jeg lå innlagt med brannskade på Haukeland for fem år siden, i 32 døgn, inkludert hele julen. "We bring you Jesus" sa de, og det gjorde de virkelig. Les ettertanken "Jul på sykehuset" her.

Alteret i St. Paul kirke. Jesus i sentrum. Peter til venstre. Paulus til høyre.

Julekrybben i St Paul er alltid omgitt av en hel juletreskog. Stemningsfullt!

Å stå der sånn hos Jesusbarnet. Det er fint.

Puer natus in Betlehem.

Julekrybben har to nydelige, eldgamle figurer som tar imot penger til misjonen. Når en mynt faller ned, nikker dukken til takk. Kjempestas!

Første julegave: En lue der kaninørene spretter opp når du klemmer på de hvite duskene. Veldig populær!

Når du har fem barn og ikke kan gå til midnattsmesse, er det fint at NRK overfører midnattsmessen fra Peterskirken. Pave Frans holdt en veldig fin preken som du kan lese her på norsk på Vatikanets nyhetsside. 

Fire sitater fra Pave Frans' julepreken i midnattmessen julen 2019:

 "Guds kjærlighet har vist seg for oss i natt: Det er Jesus. I Jesus gjorde Den høyeste seg liten, for at vi skulle elske ham. I Jesus ble Gud et barn, for at vi skulle omfavne ham." 

"I natt oppdager vi igjen at Guds kjærlighet er skjønn og at også vi er skjønne, for vi er Guds elskede."

"Den «store glede» som i natt ble forkynt gjeterne er virkelig «en glede for hele folket». Sammen med gjeterne, som nok ikke var helgener, står også vi, med alle våre svakheter og feil. Slik Gud kalte dem, kaller han også oss, for han elsker oss. Og i livets mange netter, sier han til oss alle: «Frykt ikke» (Luk 2,10). Fatt mot, mist ikke tilliten, tap ikke håpet, ikke tenk at det er bortkastet tid å elske! I natt vant kjærligheten over frykten, et nytt håp ble åpenbart, Guds myke lys beseiret den menneskelige arroganses mørke. Menneskehet, Gud elsker deg, og for din skyld ble han menneske, du er ikke lenger ensom!"

"Kjære bror, kjære søster, hvis du synes at dine hender virker tomme og at ditt hjerte virker fattig på kjærlighet, så er dette din natt. Guds nåde er blitt åpenbart, for å skinne i ditt liv. Ta imot den. Da vil julens lys stråle i deg."

Juleferie er tid for puslespill og andre spill. Dette fine puslespillet var et samarbeid mellom Maria, meg, Sunniva og Besten.

Spillet Mexican Train var en stor hit og ble spilt hver dag. Fra venstre min bror Erling, min søster Kristin, hennes kjæreste James fra England, vår juleoverraskelsesgjest Esther fra Australia og Sunniva. Esther kom til Norge fra Australia en uke før jul, uten å kjenne en sjel her i landet. Hun tok kontakt med menigheten der Erling er med, og vips hadde vi fått en ekstra julegjest både julaften, 1. og 2. juledag. Kjempekoselig!

Pepperkakebyen i Bergen er legendarisk.

Koselig å oppdage Pepperkakebyen sammen. "En søster i livet skulle alle ha." Ingrid og Maria nede i høyre hjørne av verdens største pepperkakeby.

Å lese "Juleroser" på toget på vei hjem til Oslo, det er fint, det.

Nyttårsmiddag hjemme med alle sju.

Johannes fikk feber nyttårskvelden, så da ble det ikke tur til Aker brygge slik tradisjonen tilsier. I stedet ble det nyttårsutsikt fra balkongen. 

Ingenting å si på utsikten!

1. nyttårsdag. Maria leker med sin nybygde berg- og dalbane mens vi andre koser oss med julefilmen Home Alone. Det blir ikke jul uten Home Alone.

Feiring av epifani, Herrens Åpenbaring, i St. Olav domkirke søndag 5. januar. Nydelig, julepyntet kirke!

Et eventyr å få utforske den store julekrybben i St. Olav. Så mange spennende detaljer!

 Maria og Jesus - og mamma og Maria.

Gloria in excelsis Deo! Englenes lovsang julenatt synges i alle høymesser.

For et tablå! Fantastisk!

Gjør døyen høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit!

Etter messen var det Hellig Tre Kongers fest i Mariagården. Ekte juletrefest med alle de kjente julesangene og tre ringer rundt juletreet (som går hver sin vei, og bytter mellom hvert vers). Til slutt kom de hellige tre konger innom. De var på vei til Betlehem og lurte på om vi visste veien, og om det kanskje hjalp hvis de tok 37-bussen? Alle barna fikk godteposer av kongene. Kjempekoselig fest. 

Millennium Falcon under tålmodig oppbygging.

Seier! Så glad blir du når du er Star Wars-fan og har bygget Millennium Falcon helt selv, helt ferdig.

Etter juletrefesten bar det videre til skøytegåing på Spikersuppa. Vi er så heldige som har tilgang på en skøytebane i gangavstand hjemmefra :)

Triks: Lurt å ta bilde før start, mens alle er forventningsfulle og ingen er slitne i anklene ennå.
Og vips var juleferien over. Takk for følget gjennom advent og jul!