Google Analytics

09 oktober 2013

Skriv brev: Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten


PAKKELØSNING: Kvitt deg med de brysomme hudormene og den enda mer brysomme samvittighetsfriheten - på Susanne Kaluzas blogg. Bloggeren står for tiden bak en epostaksjon som angriper norske fastlegers reservasjonsrett.
Tittelen "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" er for øvrig misvisende. For det første besvarer ikke Kaluza spørsmålet. For det andre er spørsmålet galt stilt, for legenes reservasjonsrett handler ikke om å nekte hjelp til barnløse - den handler om å få reservere seg mot å henvise til assistert befruktning.
Faksimile fra www.susannekaluza.com/?p=7293

Samvittighetsfriheten er et termometer for hvor totalitært et samfunn er. Nå har bloggeren Susanne Kaluza engasjert seg for å innskrenke den i Norge. Blir du med og tar opp kampen? Skriv til stortingspolitikerne du også, det er lett!


(Har du bare ett minutt? Scroll rett ned til "Åpent brev til stortingspolitikere" med én gang. Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort!)

LES OGSÅ: SAMVITTIGHETSAKSJONEN FORTSETTER

Oppdatering 14. okt.: Det er ikke for sent å bli med på aksjonen ennå. Send brev, og be vennene dine om å gjøre det samme!

Begynnelsen

Det hele begynte med at KrF inngikk en avtale med regjeringspartiene som vil sikre norske fastleger fortsatt reservasjonsmulighet i de sakene der det finnes alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død (i praksis; abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon).

Bloggeren Susanne Kaluza publiserte da blogginnlegget "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" der hun forteller at hun selv er i prosess med å få assistert befruktning. Hun forstår ikke hvorfor leger skal få lov til å reservere seg mot å henvise til assistert befruktning eller abort, det er jo bare "å skrive en lapp".

"Å skrive en lapp"

Jeg har forklart Susanne Kaluza at legene som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort ser ikke bare én pasient når de møter en abortsøkende pasient. De ser to pasienter, og de ønsker ikke å stå ansvarlig for at livet til den minste pasienten avsluttes.  

Å skrive ut en henvisning til abort er ikke bare “å skrive en lapp”. Definitivt ikke. En lege som mener at ufødte mennesker har rett til å leve, vil oppleve det å måtte skrive ut en henvisning til abort som akkurat like umulig som det ville være for Susanne Kaluza å skrive under på en dødsdom for et helt uskyldig menneske - et menneske som ikke har begått noen annen forbrytelse enn å bli til. Slik skrev jeg til Kaluza.

Hvordan gikk det? Du kan jo lese svaret hennes selv.
 

"De kalde reservasjonslegene"

I innlegget sitt argumenterer Susanne Kaluza som om det er selve abortrettighetene som er truet. Det er de ikke. Allmennleger som reserverer seg mot å henvise til abort har alltid hatt innbyrdes avtaler med andre leger som hjelper kvinnene til å få den aborten de vil ha. I tillegg gjorde Helsedirektoratet i januar uttrykkelig oppmerksom på at kvinner kan begjære abort direkte til sykehus eller nemnd uten først å ha vært innom annen lege.

Det mest støtende med Kaluzas innlegg er at hun tegner et fullstendig fortegnet bilde av reservasjonslegene og deres samvittighet: Disse legene er kalde, ufølsomme, fordømmende og de ønsker å trykke sårbare kvinner så langt ned de bare kan…

Vel, i motsetning til Susanne Kaluza kjenner jeg faktisk flere av disse legene, og jeg kan berolige alle som ikke har møtt dem: Reservasjonslegene er blant de aller fineste og mest empatiske, omsorgsfulle, følsomme og respektfulle legene vi har her til lands.

Susanne Kaluzas e-postkampanje

På søndag fulgte Kaluza opp med å sette i gang en epostaksjon der alle oppfordres til å sende eposter til stortingsrepresentantene for å protestere mot reservasjonsretten. Hun oppgir en liste over alle stortingsrepresentanter som ikke allerede er avklarte motstandere av reservasjonsretten. Håpet hennes er at stortingsrepresentantene i Høyre og Fremskrittspartiet skal bryte avtalen av samvittighetsgrunner (hvilken ironi!) og "få mot til å stemme etter egen moralsk overbevisning".

Jeg foreslår at vi alle skriver til disse stortingsrepresentantene som nå står midt i stormen. Gi dem støtte til å si et stort JA til samvittighetsfriheten! Skriv til dem! Helt nederst i dette blogginnlegget finner du epostlisten og et forslag til brev.


Motstand mot Kaluza

Jeg er ikke den eneste som har latt meg provosere av Susanne Kaluzas kampanje mot samvittighetsfriheten. På bloggen hennes finner du mange gode svar til henne - fra mange ulike personer.

Legen Morten Horn er aktiv i Human-Etisk Forbund og tilhenger av dagens abortlov, men han gir likevel Susanne Kaluza seriøs motstand i kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar - og til sist en grundig kommentar om assistert befruktning etterfulgt av denne velplasserte replikken. Jeg er seriøst imponert over Morten Horns innsats. Han kan virkelig ikke ha gjort noe annet den dagen ;) Les kommentarene hans og fryd deg! (I den grad man kan fryde seg når temaet er så alvorlig som dette, så klart.)

Dersom du vil ha enda flere nyanserte og reflekterte tanker fra en lege som selv ikke har reservert seg, kan jeg anbefale innlegget fra en annen blogger som også har publisert sitt eget motsvar til Susanne Kaluza i dette blogginnlegget på “Livet i Casa Didriksen. Les også dette blogginnlegget med et respektfullt forsvar av reservasjonsretten, skrevet av Hilde Granlund, en fastlege som ikke har reservert seg.

Kristin Clemet argumenterer godt for å opprettholde reservasjonsmuligheten her.
Jeg vil også varmt anbefale deg å gå inn på bloggen Samvittighetsfrihet som drives av Foreningen for helsepersonells reservasjonsrett. Her finner du mye viktig og nyttig informasjon.

Større enn Norge

Erna Solberg har selv bekreftet overfor Susanne Kaluza at partienes avtale om reservasjonsretten står fast. Det skal innebære at reservasjonssaken er bindende politikk for Høyres, FrPs og KrFs stortingsrepresentanter.

En masteroppgave i jus ved Universitetet i Bergen fastslår dessuten at det er i strid med menneskerettskonvensjonen å kreve at fastleger skal henvise til abort. Oppgaven fikk toppkarakter, og du kan lese den i sin helhet ved å klikke her.

Reservasjonssaken er større enn Norge og norsk stortingspolitikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

PROPAGANDAEN: Susanne Kaluza oppfordrer alle til å spre
dette bildet mest mulig. Slagordet er "Min kropp - Mitt valg".
Hvis det bare var så enkelt... Problemet er at abortsaken
ikke kan reduseres til en ren kvinnesak. Abort er et stort
og alvorlig etisk spørsmål som omhandler liv og død.

Mer enn kvinnesak

Hvorfor er Europarådet så krystallklare i reservasjonssaken for helsepersonell? Fordi abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – Mitt valg” forsøker på. 

Abortspørsmålet er et stort, etisk spørsmål. Det er en alvorlig samvittighetsak som handler om liv og død. DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet i dette spørsmålet.

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. I fjor dekket jeg en internasjonal legekonferanse i Roma for avisen Vårt Land. Et av de mest interessante foredragene ble holdt av professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava. Han kunne ikke få fremhevet nok samvittighetsfrihetens betydning for demokratiet. Professoren beskrev de mørke strukturene fra Slovakias totalitære kommuniststyre og hvordan disse dessverre ikke har forsvunnet etter kommunismens fall. Tvert imot har de fortsatt, og har til dels blitt forsterket av -ismene i vår postmoderne tid.

- For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som bestå for at demokratiet skal bestå, sa professor Glasa.


Jozef Glasa fremhevet videre at kampen for legenes reservasjonsrett ikke er en kamp som man utkjemper én gang for alle.

- Denne kampen må vi stå i sammen – i alle land i Europa, til tidenes ende. Det er her fronten i dag står i kampen mellom «livets kultur» og «dødens kultur». Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, avsluttet professoren.

DERFOR engasjerer jeg meg i dette spørsmålet. Derfor engasjerer jeg meg nok til at jeg nå har sendt et åpent brev til de stortingspolitikerne som har blitt utsatt for Susanne Kaluzas frontalangrep på samvittighetsfriheten.

Her er mitt forslag til et åpent brev du kan sende til stortingspolitikerne:

Åpent brev til stortingspolitikere

Emne:  Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten

Hei

Jeg sender denne e-posten til deg fordi bloggeren Susanne Kaluza har utvalgt deg i sin epostkampanje der hun vil ha Stortinget med på å innskrenke norske legers samvittighetsfrihet.

Jeg er en av de mange som er glad for at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått en avtale om at "Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening".

Jeg er også takknemlig for det faktum at reservasjonssaken er større enn norsk politikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

Hvorfor er Europarådet så klare i reservasjonssaken for helsepersonell? Det skyldes at abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – mitt valg” forsøker på. Erna Solberg har helt rett i at abortspørsmålet er "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død".

Det var nettopp derfor landsstyremøtet i Den norske legeforening konkluderte med at "Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling". DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet. Avtalen mellom H, FrP og KrF sikrer at vi vil få smidige, gode løsninger som gjør at norske kvinner beholder sin rett til å få henvisning til abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon.

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. Professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier:

"For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som MÅ bestå for at demokratiet skal bestå."


Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Derfor engasjerer jeg meg i dette spørsmålet, og derfor vil jeg få uttrykke min støtte til reservasjonsrettavtalen som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått, og min støtte til alle øvrige stortingsrepresentanter som vil sørge for at samvittighetsfriheten ikke innskrenkes i Norge.

Med dette vil jeg få gi deg min uforbeholdne støtte til å si et stort JA til at leger fortsatt skal få beholde sin reservasjonsmulighet ved alvorlige saker knyttet til liv og død.

Fordi samvittighetsfriheten bestå for at demokratiet skal bestå.

I hele denne stortingsperioden håper jeg du vil stå frem som en modig beskytter av samvittighetsfriheten.
 
Med vennlig hilsen
ditt navn
+ adressen din


Send en epost!

For å sitere Susanne Kaluza: "Hvis du enig, så er det supert om du kopierer brevet og sender det på epost til de som bestemmer! Det er bare å klippe og lime rett inn i epostleseren."


Og bare så det er presisert: Du kan selvsagt også bruke egne ord i eposten som du sender til disse adressene:

kjell.ropstad@stortinget.no; svein.harberg@stortinget.no; ingebjorg.godskesen@stortinget.no; Jan-tore.sanner@stortinget.no; sylvi.graham@stortinget.no; Tone.Troen@stortinget.no; bente-stein.mathisen@stortinget.no; Henrik.Asheim@stortinget.no; Nils-Aage.Jegstad@stortinget.no; mette.tonder@stortinget.no; kari-kjonaas.kjos@stortinget.no; Hans-Andreas.Limi@stortinget.no; ib.thomsen@stortinget.no; per.lundteigen@stortinget.no; trond.helleland@stortinget.no; anders.werp@stortinget.no; Kristin-Ormen.Johnsen@stortinget.no; jorund.rytman@stortinget.no; morten.wold@stortinget.no; frank.bakke-jensen@stortinget.no; jan-henrik.fredriksen@stortinget.no; kjersti.toppe@stortinget.no; knut-arild.hareide@stortinget.no; erna.solberg@stortinget.no; oyvind.halleraker@stortinget.no; Peter-Christian.Frolich@stortinget.no; Torill.Eidsheim@stortinget.no; Sigurd.Hille@stortinget.no; Ove-Bernt.Trellevik@stortinget.no; gjermund.hageseter@stortinget.no; helge-andre.njastad@stortinget.no; jenny.klinge@stortinget.no; rigmor.andersen-eide@stortinget.no; Helge.Orten@stortinget.no; elisabeth-robekk.norve@stortinget.no; harald.nesvik@stortinget.no; oskar.grimstad@stortinget.no; kenneth.svendsen@stortinget.no; margunn.ebbesen@stortinget.no; Odd.Henriksen@stortinget.no; marit.arnstad@stortinget.no; elin-rodum.agdestein@stortinget.no; olemic.thommessen@stortinget.no; morten-orsal.johansen@stortinget.no; Rasmus.Hansson@stortinget.no; hans-olav.syversen@stortinget.no; ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no; nikolai.astrup@stortinget.no; michael.tetzschner@stortinget.no; kristin.vinje@stortinget.no; mudassar.kapur@stortinget.no; stefan.heggelund@stortinget.no; siv.jensen@stortinget.no; christian.tybring-gjedde@stortinget.no; ulf.leirstein@stortinget.no; Bengt-Morten.Wenstob@stortinget.no; ingjerd.schou@stortinget.no; geir.pollestad@stortinget.no; Olaug.Bollestad@stortinget.no; Geir-S.Toskedal@stortinget.no; bent.hoie@stortinget.no; siri.meling@stortinget.no; arve.kambe@stortinget.no; tina.bru@stortinget.no; bente.thorsen@stortinget.no; Roy.Steffensen@stortinget.no; bjorn.lodemel@stortinget.no; heidi.greni@stortinget.no; linda.helleland@stortinget.no; Frank.Jenssen@stortinget.no; per.sandberg@stortinget.no; Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no; geir-jorgen.bekkevold@stortinget.no; torbjorn-roe.isaksen@stortinget.no; bard.hoksrud@stortinget.no; elisabeth.aspaker@stortinget.no; kent.gudmundsen@stortinget.no; oyvind.korsberg@stortinget.no; Hans-Fredrik.Grovan@stortinget.no; Ingunn.Foss@stortinget.no; Norunn-Tveiten.Benestad@stortinget.no; ase.michaelsen@stortinget.no; Anders.Tyvand@stortinget.no; svein.flatten@stortinget.no; Karstein-Eidem.Lovaas@stortinget.no; anders.anundsen@stortinget.no; morten.stordalen@stortinget.no; line.hjemdal@stortinget.no

D
et er nok å sende én epost der du limer inn hele adresselisten i adressefeltet. 

Klipp og lim og klikk på send! DU kan gjøre en forskjell, så enkelt som bare det! 



OMSORG FOR DET UFØDTE LIV: De norske allmennlegenes fagpolitiske forening, NFA, har i sin "Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Allmennmedisin" formulert det ufødte liv sin plass i allmennmedisinen:
"Allmennlegen møter hele spekteret av lidelser fra banale hverdagsplager til livstruende tilstander i akutte situasjoner alene på vakt. Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten."

Kjære stortingspolitikere: La allmennlegene få gjøre oppgaven sin! Reservasjonslegene gjør ikke noe annet enn å prøve å verne om den parten de oppfatter som svakest; det ufødte barnet. Det er et svært godt utgangspunkt for enhver moralsk god handling.

94 kommentarer:

  1. Velskrevet og bra innlegg, Ragnhild! Du er dyktig og har mye kunnskap i bakhånd. Og verdimessig står jeg 100% på din side.

    Jeg er derimot av den oppfatning av at leger allerede har reservasjonsrett til selve inngrepet. Å få reservasjonsrett til å henvise, men så likevel henvise til en annen lege som henviser, blir for meg bare "et ekstra mellomledd".

    Men stå på - vi trenger begge stemmer! Og fint at du tar til orde for at reservasjonsleger ikke bare er kyniske og kvinneundertrykkende.

    Lenge leve demokratiet, sier jeg! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Line!

      Takk for innspillet! Jeg skjønner at mange misforstår henvisningsprosessen. Når en lege henviser en pasient til abort snakker vi om en pakke som inkluderer en rådgivende samtale med den abortsøkende kvinnen. Kvinnen har krav på råd for å kunne treffe sitt endelige valg, og legen plikter å gi denne informasjonen. Deretter må legen igangsette selve abortprosessen med sin underskrift, altså underskrive dødsdommen (sett fra reservasjonslegens perspektiv).

      Jeg tror du ser at det er stor forskjell på dette og på å få sekretæren din til å sette opp en rask time hos en kollega i samme kontorfellesskap :)

      Vennlig hilsen
      Ragnhild

      Slett
    2. Når en lege skriver en henvisning til behandling, skriver han eller hun under på at den foreskrevne behandlingen er medisinsk forsvarlig - og inkludert i dette er at det er forenlig med medisinsk etikk. Men man kan jo ikke tvinges til å skrive under på det om en tror det motsatte er tilfellet.

      Slett
    3. Takk for viktig tillegg, Harald Korneliussen! Jeg har tilbrakt mye tid på Facebook i dag. Der bobler det! Flere lurer på hva som egentlig er forskjellen på å "henvise" til en lege og å faktisk henvise til abort (til sykehuset). Hvordan kan de leve med å sende kvinnen videre til en kollega? Legen Morten Magelsen svarte en legekollega slik: "Thomas, noen leger som er abortmotstandere er enig med deg i at det å sørge for at pasienten likevel får helsehjelpen, er tilnærmet like problematisk som det å henvise. Men jeg tenker at det kan forsvares å mene at det er en forskjell i grad av medvirkning mellom å henvise (som jo typisk innebærer full konsultasjon, klinisk undersøkelse, kanskje lab-prøver, anamnese, og så å sammenfatte alt dette i et brev som så signeres - en henvisning som i prinsippet er en anmodning om at en viss helsehjelp skal gis, og at henvisende lege går god for dette) - og det å ha rutiner på plass i kontorfellesskapet, som gjør at pasienten får sin rett til helsehjelp ivaretatt gjennom en kollega.

      Reservasjonslegene vil vel da mene at selv om det siste kan være en etisk problematisk medvirkning, er det likevel betydelig gradsforskjell fra det å henvise, og det fremstår for deres samvittighet som et kompromiss de kan leve med.

      Slett
    4. Line Konstali: Anbefaler deg å lese kronikken "Et spørsmål om liv og død" av fastlege Gunhild Felde. Hun skriver blant annet: "Når vi henviser, deler vi pasientens intensjon om svangerskapsavbrudd. I tradisjonell rettslig og etisk tankegang er det like alvorlig som selve gjerningen, her inngrepet. Dette har myndighetene og legeforeningens etiske råd flere ganger i løpet av de siste årene vist forståelse for."

      Du kan lese hele innlegget hennes her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Et-sporsmal-om-liv-og-dod-2992251.html

      I dag er Gunhild Felde og fem andre reservasjonsleger intervjuet på side 6-7 i VG (førstesidesaken). Felde henviste til abort tidligere, og sier til VG: "Det føltes som å signere en dødserklæring." "Jeg har møtt en grense i meg selv og ber om samfunnets respekt til å leve i tråd med min min overbevisning."
      Journalisten spør da: "Er det problematisk å henvise til henvisning?" Felde svarer: "Jeg er fritatt det juridiske ansvaret. Det kan sies å ha en etisk problematisk side, men det er til å leve med."

      Slett
  2. Bra, Ragnhild!

    Jeg har lenket til deg og innlegget ditt på bloggen min: http://www.erkjennelser.com/?p=3405

    SvarSlett
  3. Hurra, de som har skrevet eposter har allerede begynt å få takknemlige svar fra stortingsrepresentantene!

    Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (FrP) skriver: "Takk Ragnhild :) er helt enig med deg!", mens Michael Tetzschner (H) takker en annen brevskriver for "en befriende e-post etter å ha blitt bombardert av e-poster mot reservasjonsretten."

    Kjell-Ingolf Ropstad (KrF) sendte et langt svar der han blant annet skriver: "Jeg er glad oppropet til Susanne starter: «Jeg har stor respekt for at abort er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål.». Det er jeg helt enig i. Derfor mener jeg at muligheten til å kunne reservere seg for henvisning til behandling som strider mot samvittigheten og dreier seg om liv/død-spørsmål er viktig og må gjeninnføres." Nettopp. Det der var så godt formulert at jeg burde ha skrevet det selv i innlegget mitt ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Stortingsrepresentant Kjell-Ingolf Ropstad (KrF) synes samvittighetsaksjonen er et "veldig bra initiativ!!!" og sier "tusen takk!!"

      Dessuten har mange av brevskriverne (alle?) mottatt denne hyggelige e-posten:

      "Hei!

      På vegne av KrFs stortingsrepresentanter vil jeg takke for din støtte!

      Beste hilsen
      Knut Arild Hareide
      Partileder KrF"

      Slett
  4. Det jeg ikke skjønner er at det ufødte liv teller mer enn det livet som allerede er født og lever. Det er jo det alt koker ned til, legene skal få missbruke sin oppgave (og deres oppgave er å hjelpe, selv når de er uenige med valgene)
    Hensynet til den som bærer barnet teller mer, ingen har noe garanti om at det ufødte liv faktisk er levedyktig, friskt og blir til et bra menneske.
    Religion er å undertrykke folk, så enkelt er det. Religion og politikk hører ikke sammen. At et lite parti som lever i middelalderen skal få så mye å si, er grusomt.
    Hva skjer hvis kvinnen er blitt voldtatt? Skal hun da i følge fastlegen tvinges til å bære frem et barn fordi HAN/HUN mener at dette burde hun gjøre?

    De som tror på Gud og religion anbefaler jeg å lese bibelen, Gud dreper og dreper og dreper og dreper og dreper, og husk, han skapte oss i hans bilde, så det er normalt at vi dreper. Han oppfordrer jo til drap.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lindana!

      Ingen sier at livet til det ufødte mennesket teller mer enn morens liv. Det vi sier er at de to menneskene har like stor rett til å leve.

      Legenes oppgave er å hjelpe og beskytte livet til pasientene sine - alle pasientene, også de minste. Som de norske allmennlegenes forening selv definerer det: "Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten."

      For øvrig gjelder denne debatten reservasjonsrett for leger, og kvinners abortrettigheter er overhodet ikke truet av reservasjonsretten. Den har vært praktisert siden 1978, da loven om selvbestemt abort vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. Over en halv million kvinner har tatt abort siden da. Det finnes ikke én kvinne i hele Norge som har blitt nektet abort på disse 35 årene.

      Jeg har ikke i det hele tatt argumentert ut fra religion i denne saken. Religionsdebatt tror jeg vi skal ta en annen gang og på en mer saklig måte enn dette.

      Vennlig hilsen
      Ragnhild

      Slett
  5. Mail sendt! Takk for at du tok initiativet. Ja til et system som har respekt for leger og deres yrkesgruppe! For det handler om det også....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Andreas S! Ja, det handler om respekt for legerollen: Legenes oppgave er å beskytte livet i alle livsfaser, "fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten".

      Oppgaven deres er ikke å være Statens marionetter i ett og alt, spesielt ikke dersom Staten antar totalitære trekk og nekter menneskene samvittighetsfrihet. Historien har vist oss hvor ille det da kan gå...

      Uansett hvem leger mottar lønnen sin fra, er deres oppgave å tjene pasientene, å tjene livet - ikke Staten.

      Slett
    2. For å fortsette resonnementet der jeg slapp: Enkelte vil kanskje tenke at "det er ikke så farlig om legene mister samvittighetsfriheten i NORGE, for vi er ikke en totalitær stat". Her er tingen: I det Staten fratar innbyggerne deres samvittighetsfrihet har den allerede antatt totalitære trekk. Og vi snakker altså ikke om samvittighetsfrihet i småting, men i alvorlige saker som har med liv og død å gjøre.

      Slett
  6. Takk for et viktig engasjement! Jeg har lenket til din bloggpost i min egen blogg: http://lavik.com

    SvarSlett
  7. Takk for nok et reflektert og opplysende innlegg, Ragnhild.
    Det hersker en sannsynligvis ubegrunnet frykt for moralisering overfor abortsøkende kvinner. Det er rapportert ett tilfelle de siste årene. Mørketall finnes nok, men det ser ikke ut til å være et uoverkommelig problem, iallfall ikke dersom man sørger for at reservasjonsleger opplyser om dette på forhånd, at andre leger i umiddelbar nærhet er tilgjengelig, eller at man, slik du viser er lov - henvender seg direkte til klinikken.

    Det jeg hører, som lege og helsepersonell, er heller om kvinner som savner litt motstand i abortprosessen. Mange savner at noen stiller spørsmål, spør om dette virkelig er det de ønsker. Det gjelder helt sikkert ikke alle, men man ser det samme blant kvinner som gjennomgår selektiv abort - hele prosessen går så glatt, de opplever bare støtte og godord for sitt valg, og savner litt dypere refleksjoner før de tar valget. Ikke alle opplever det slik her heller, men det viser så tydelig at ikke alle pasienter er like, og at legers viktigste oppgave er å snakke med pasienten og forsøke å finne ut av vedkommendes verdier, preferanser, tanker og ønsker. Ikke pådytte dem sine holdninger.
    Jeg tror ikke nødvendigvis reservasjonslegene er noe dårligere til dette enn leger som syns abort er uproblematisk.

    Det som ser ut til å være et større problem i dag er at kvinner som ønsker å bære fram et barn - enten svært unge kvinner, kvinner under utdannelse, enslige kvinner, kvinner som ikke lever helt etter reglene, narkomane, og også kvinner som takker nei til selektiv abort - er mer utsatt for moralisering (abortpress) fra leger og annet helsepersonell, enn kvinner som søker abort.

    Jeg er svært usikker på om det er et gode for pasienter som helhet at vi rensker ut allmennleger som reserverer seg mot henvisning. Jeg tror neppe en seleksjon av allmennleger etter deres etiske overbevisning vil gavne pasientene i det store og hele.

    Det er ikke uvanlig at kvinner som har gjennomgått abort oppsøker nettopp den legen som reserverer seg, dersom de synes det er litt vanskelig i ettertid å takle aborten og trenger noen som kan forstå deres kvaler.

    Alle leger har sin bagasje, sine holdninger, det kan bikke i begge retninger. Nettopp derfor trenger vi variasjonen i livssyn og verdisyn. Pasientgruppene er heller ikke homogene. Jeg mener at en etisk ensretting av fastleger er enda mer betenkelig enn den etiske ensrettingen vi allerede har innen en del spesialiteter, da de utgjør førstelinjetjenesten. La oss beholde bredden.

    Vennlig hilsen
    Siri Fuglem Berg,
    anestesilege og forsker, forfatter av boken "Evy Kristine - retten til et annerledesbarn"

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det veldig mange gode tanker og viktige innspill, Siri Fuglem Berg. Til dels skremmende også. At kvinner opplever abortpress fra leger og helsepersonell er bare forferdelig, ingenting annet.

      Jeg leste veldig fort først, og da du skrev "en etisk ensretting av fastleger" leste hjernen min "en etisk rensing av fastlegene" (som igjen gav assosiasjoner til etnisk rensing). Det er noen totalitære trekk ved denne statlige viljen til å ensrette og "rense" legestanden som får meg til å grøsse.

      Europarådet har allerede fastslått at ingen lege skal bli presset eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å henvise til en abort. I tillegg er en slik diskriminering/rensing av fastlegestanden i strid med art. 9 i Menneskerettskonvensjonen (EMA). Det er helt åpenbart at vi må beholde bredden blant fastlegene, en demokratisk stat som følger internasjonale konvensjoner har ikke noe valg i denne saken.

      Slett
  8. Takk for ditt engasjemang! Takk for at du tok til motmæle mens vi andre bare satt stille på det berømte gjerdet!

    Brevet er kopiert og sendt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Supert, Fru Andersen! Veldig glad for å høre det!

      Slett
  9. Anne Solfrid Brennhovd9. oktober 2013 kl. 15:58

    Tusen takk for at du gjør det enklere for oss som har mye av meninger og mindre av mot å engasjere oss!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende ord, Anne Solfrid! Kjekt å se hvor mange som deler saken på Facebook også!

      Av en eller annen grunn er det slik at det er teksten om klosterbesøk som dukker opp i forhåndsvisningen/inni boksen til lenken på Facebook. Jeg får dessverre ikke fikset det her fra sentralt hold, men det er enkelt å fikse for dem som lenker: Bare klikk med musen på teksten du vil endre ("Hvem som helst kan besøke et kloster" etc), slett den og skriv inn hva som helst du vil at skal stå der (f.eks. ingressen fra denne saken).

      Slett
  10. Åh, så deilig å lese! Selv har jeg kjent godt på kroppen, valgets kvaler i forhold til abort.
    Jeg valgte å ikke gå for det, men slet fælt med at helsepersonell a la Amathea, syntes det var så uproblematisk å foreta en abort. Jeg forstår valget er mitt, og jeg må selv stå for det i etterkant...
    Jeg er nå så lykkelig over at jeg foretok et "riktig valg" for meg...
    Dette ble kanskje litt på siden av hva innlegget ditt handler om, men ser helt klart behovet enkelte leger har for reservasjonsretten.
    Jeg synes du beskriver det så godt, i forhold til det med at en gravid kvinne er to pasienter.
    Det er ikke for eller mot abort vi snakker om, men retten legen også skal ha, til å ha samvittigheten sin, og selvrespekten i behold.
    mvh
    Carina

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Carina, det var veldig oppmuntrende å lese, tusen takk! Du er jo da faktisk en av de kvinnene som Siri Fuglem Berg skriver om i sin gode kommentar litt lenger her oppe: "Det jeg hører, som lege og helsepersonell, er heller om kvinner som savner litt motstand i abortprosessen. Mange savner at noen stiller spørsmål, spør om dette virkelig er det de ønsker. Det gjelder helt sikkert ikke alle, men man ser det samme blant kvinner som gjennomgår selektiv abort - hele prosessen går så glatt, de opplever bare støtte og godord for sitt valg, og savner litt dypere refleksjoner før de tar valget."

      Og det er jo normalt slik at helsevesenet alltid betrakter en gravid kvinne som to pasienter, det er bare når en kvinne vil ha abort at man ser bort fra dette perspektivet. Ikke minst har stadig mer avansert teknikk for behandling av ufødte barn ført til at helsevesenet anerkjenner dem som pasienter med egne behov og rettigheter.

      Slett
  11. Veldig godt skrevet! Tusen takk for at du engasjerer deg i denne viktige saken! Brevet ditt kunne ikke bedre reflektert hva jeg mener om denne saken, og er sendt til alle :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Elisabeth, det var veldig kjekt å høre!

      Slett
  12. Godtfolk!

    Hvis dere skriver egne brev til stortingspolitikerne, så del dem gjerne her!

    Her er brevet som Anne Samuelsen nettopp har skrevet og sendt til alle stortingspolitikerne på listen:

    Kjære dere

    Jeg følger Ragnhild Aadland Høens råd om støtteerklæring til alle dere som kjemper for samvittighetsfriheten i Norge. Jeg, og flere med meg har kanskje båret på tanker om at det kan se ut som om frihet i Norge i dag betyr mer ”frihet fra”, ikke ”frihet til”! Frihet fra religion, frihet fra å tenke selv, frihet fra å ta ansvar, å gjøre en forskjell!

    Med denne saken snur dere tankegangen: Samvittighetsfrihet er "frihet til", frihet til å ha egen overbevisning og følge den, selv om det ikke er populært, selv om det gir motstand, selv om man kan føle seg utstøtt av ”flokken”.

    Mange legger merke til en slik endring. Jeg håper spesielt at våre unge legger merke til dette. Har hos flere unge sett på en slags avmakt i forhold til det politiske Norge, og er bekymret for hvilke kanaler dette kan sluses inn i. Derfor håper jeg nå at dere nå får mulighet til å gjennomføre viktige endringer, symbolsaker, så vel som konkrete endringer. Det er så viktig nå, for den oppvoksende generasjon at de ser at det er sammenheng mellom demokratiske valg og gjennomføring av saker.

    Takk for at dere står støtt og forsvarer denne grunnleggende demokratiske grunnsteinen!

    Mvh Anne Samuelsen

    SvarSlett
  13. Tusen takk for et reflektert blogginnlegg. Hilsen medisinstudent som håper at flere vil forstå hvilket komplekst spørsmål dette virkelig er - både for mor, barn og lege.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, medisinstudent! Deler håpet ditt!

      Slett
  14. "Samvittighetsfriheten må bestå for at demokratiet skal bestå", skriver du. Da lurer jeg på: Hvor mener du grensen skal gå? Moral, etikk og samvittighet er en relativ og høyst individuell sak.

    De fleste av oss må nemlig HVER DAG (i yrkesmessig sammenheng) gjøre noe vi ikke liker, noe som strider mot vår samvittighet, noe vi helst ikke ville gjort - eller noe vi ville gjort på en annen måte. Leger står ikke i en særstilling her.

    Det samme gjelder advokaten som må forsvare drapsmannen eller den pedofile, det gjelder helsearbeideren som får opplysninger om sine pasienter som han/hun helst ville ønsket å gå til politiet med - og det gjelder barnevernsarbeideren som må gripe inn i en sak der det egentlig er mangelfulle opplysninger. Dette er bare noen eksempler. Likevel blir disse jobbene utført.

    Derfor lurer jeg på: Hvem har rett til å bestemme hvor "grensa" skal gå for hva vi kan tillate oss å gjøre og hva vi (av samvittighetsgrunner) kan nekte å gjøre i yrkessammenheng?

    Jeg personlig mener at et 12 uker gammelt foster IKKE kan sidestilles med et menneske. Fosteret er ikke levedyktig utenfor livmoren. Fosteret har potensiale til å BLI et menneske, det samme har sædcellene som "forsvinner i intet", for å si det litt flåsete. Jeg mener BESTEMT at et levende menneske (mor) uten tvil må ha forrang over et 12 uker gammelt foster.

    Dette mener jeg antagelig like sterkt som du(?) og de fleste reservasjonsleger mener at det å ta abort kan sidestilles med drap.

    For min del (i jobben som miljøarbeider) har jeg derimot store samvittighetskvaler ved å delta i behandlingen av pasienter som f.eks har begått kriminelle handlinger. Dette har jeg opplevd flere ganger.
    Skulle jeg av den grunn nekte å delta i behandlingen? Nei, jeg mener at jeg ikke kan det. Jeg må opptre profesjonelt og følge yrkesinstruksen, slik mine kollegaer gjør - selv om de også kjenner et ubehag ved å gjøre det.

    Er ikke demokratiet vårt også basert på at vi følger de lovene (inkludert de yrkesinstruksene) vi som samfunn i fellesskap (og via demokratiske valg) har blitt enige om at skal gjelde?

    SvarSlett
    Svar
    1. Avsnitt nr. 2: ??? Det måtte vel være "jobb" som tyv, prostituert og lignende. I en normal jobb gjør man aldri noe som er mot samvittigheten, enda mindre daglig.
      Men de eksemplene du tar opp, som advokat etc., det er jo ingen syndige jobber per se - en forbryter skal forsvares, poenget er bare hvordan - og da kommer samvittighetsspørsmålet inn.


      Slett
    2. Hei!

      Tusen takk for innlegget ditt! Kjekt å høre fra dere som er uenige også, ellers blir debatten så tam ;) Jeg mener at det må være handlingens alvorlighetsgrad som må være det helt avgjørende for "hvor grensa skal gå". Hvor *alvorlig* er det som din arbeidsgiver vil tvinge deg til å gjøre? Handler det om liv og død? Tvinges du til å handle mot din samvittighet i noe som medfører at andre tar alvorlig skade på liv og helse? I så tilfelle må du ha samvittighetsfrihet, for å si det litt kort og brutalt. Det går selvsagt an å skrive avhandlinger om hva man bør og ikke bør få lov til å reservere seg mot, noe også mange kloke mennesker har gjort. Av denne grunn har vi fått rett til å nekte militærtjeneste, og altså rett til å nekte å delta ved abort.

      Så kan vi gå nærmere inn på spørmålet om når LEGER bør ha reservasjonsrett? Den medisinske utviklingen og endrede normer gjør at pasienter i økende grad får rett til behandlingstilbud som er etisk omstridte. Noen leger opplever at det å utføre eller henvise til slik behandling, innebærer en krenkelse av deres moralske integritet. Hvilke reservasjonsønsker bør respekteres av samfunnet, og hvordan bør helsetjenesten håndtere reservasjonsretten?
      Det kan du lese noen kloke betenkninger over her, i Tidsskrift for Den norske legeforening:
      http://tidsskriftet.no/article/2185259

      Kan man så finne gode, smidige, pragmatiske løsninger på praktiseringen av reservasjonsretten? Ja, det kan man. Det har vi hatt siden 1978. I disse 35 årene har over en halv million kvinner fått abort. På denne måten blir ingen nektet abort, og alle leger får beholde jobben.

      Ingenting av det du og jeg utsettes for i vår jobbhverdag kan sammenlignes med de etiske problemstillingene som legene står i.

      Fordi legenes jobb handler så konkret om liv og død (på en helt annen måte enn din jobb som miljøarbeider og min jobb som kateket gjør) har samvittighetsfriheten en helt annen og mye viktigere rolle å spille for dem. Historien har vitterlig vist oss at når staten fratar legene samvittighetsfriheten og legene blir statens lojale marionetter, da er nasjonen ute på skumle veier (ref. Tysklands erfaringer).

      Det høres kanskje litt arrogant ut, men jeg synes nesten det er litt søtt at norske politikere tror at de kan stelle og styre som de vil i dette spørsmålet, helt uten hensyn til internasjonale konvensjoner og forpliktelser. Det er i strid med menneskerettskonvensjonen (EMA) art. 9 å kreve at fastleger skal henvise til abort.

      Og hvis du ikke synes det er nok å henvise til menneskerettighetene, kan du altså ta med deg resolusjon 1763 fra Europarådet. Den omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg, og slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

      Det har også noe å si, synes jeg, at Legeforeningen selv ber om at legene skal få ha samvittighetsfrihet i disse sakene. Hvem er da Staten til å overkjøre dem? Uansett hvem legerne mottar lønnen sin fra, er deres oppgave å tjene pasientene, å tjene livet - ikke Staten.


      Slett
    3. Hei, og takk for langt svar! Jeg skjønner du har dine synspunkter angående denne saken, men jeg er absolutt ikke enig med deg. Poenget er, som jeg nevnte innledningsvis i forrige innlegg, at moral og etikk er noe relativt. DU mener at legene står i en særstilling "fordi jobben deres mer direkte omhandler liv og død." Vel, det er DIN oppfatning, en vurdering gjort ut fra DITT moralske syn. Dette må også nødvendigvis innebære at man aksepterer premisset for det du hevder, og det du hevder er at et 12 uker gammelt foster er et menneske/et fullverdig liv på lik linje med mennesker utenfor "mors mage". Vi er som kjent svært mange som IKKE deler din og reservasjonslegenes oppfatning her, og vil tenke at det finnes moralske spørsmål knyttet til yrkeslivet som er langt vanskeligere.
      Videre deler jeg overhodet ikke din oppfatning om at de samvittigheteskvalene og moralske dilemmaene andre yrkesgrupper står overfor, er som "ingenting" å regne sammenlignet med legenes dilemmaer. Ta min egen jobb: Jeg arbeider på en psykiatrisk avdeling, der vi får inn pasienter med alle slags livshistorier. Noen av dem har sen-problemer fordi de har deltatt i handlinger som kan regnes som kriminelle - med ulik alvorlighetsgrad. På grunn av taushetsplikt kan ikke vi uten videre melde fra om dette til politiet, f.eks. Det kan dreie seg om alt fra ran, innbrudd, narkotikamisbruk, seksuelt misbruk eller i verste fall medvirkning til drap (om enn langt tilbake i tid). Personlig synes jeg det er langt verre å vite at disse personene kan forlate avdelingen og muligens være i stand til å gjøre de samme tingene igjen, enn jeg ville synes det var å følge en fortvilet, gravid 18-åring til legen fordi hun ønsker abort (Også en høyst reell situasjon). Dette indikerer hvordan MITT MORALSKE KOMPASS ser ut - trolig helt annerledes enn ditt ser ut. Jeg tror likevel ikke jeg hadde gjennomslag for å reservere meg mot å delta i behadlingen av disse pasientene - rettmessig nok. Jeg ville også tenkt at det ville vært å skyve ansvaret over på kollegaer. Fordi jeg selv skal slippe å gjøre noe ubehagelig, må altså andre gjøre det for meg. Etisk riktig? Neppe.

      Poenget er igjen: Hvem sin moral skal være gjeldende?
      For å ta flere eksempler: En forsvarsadvokat som gjør et så godt forsvar for sin drapstiltalte klient at vedkommende får 5 år med straff i stedet for 15? Vil ikke dette også kunne omhandle liv og død? Klienten slipper ut etter 5 år, ikke ferdig rehabilitert, og begår samme handling igjen. Ikke et spørsmål om liv og død - like alvorlig som det legene står overfor?
      Og hvor går grensen for å medvirke til abort? De som produserer utstyret, kan de sies å være like skyldige som legen som utfører inngrepet? Sykepleieren som tok i mot telefonen og avtalte time for jenta?

      For den den muslimske legen som må hjelpe en jøde, kan kanskje også en slik situasjon (for ham) være en situasjon knyttet til liv og død? Bryter han muslimske regler og Koranens etikk? Skal han få reservere seg?

      Sist men ikke minst: Hvorfor skal den kristne moral og etikk her ha forrang? For jeg vil vitterlig tro at de fleste leger som reserverer seg har et kristent livssyn.

      Slett
    4. (Fortsettelse)

      Jeg er også dypt skeptisk til argumentasjonen din, når du sier at det er "legenes oppgave å tjene livet." De fleste som ønsker abort, velger dette fordi de ser det som den eneste løsningen. Det kan skyldes at det ikke er medisinsk forsvarlig å gjennomføre et svangerskap, det kan skyldes at moren er psykisk syk eller det kan skyldes at hun ikke er økonomisk i stand til å ta seg av barnet. For eksempel. I de to første tilfellene, spesielt: Hvem sitt liv bør ha forrang? I begge disse tilfellene kan det også stå om liv og død. Skal man ha fokus på legeetikk, skjønner ikke jeg at en lege kan synes det er etisk forsvarlig å IKKE hjelpe disse kvinnene.

      Enda mindre forstår jeg av konseptet med leger som ønsker å reservere seg mot assistert befruktning, og at det skal være tillatt også å reservere seg mot det. I slike tilfeller er jo legene tvert i mot med på å skape liv? Hva er argumentene her? Er det kun Gud som skal bidra til å skape liv?

      Dette ble noe rotete (da jeg er langt over sengetid .-)) - men poenget mitt er: Jeg er skeptisk til at vår samvittighet skal kunne styre yrkeslivet. Jeg har mer tro på faglighet og profesjonalitet - fra alle parter. I jobben sin bør man legge personlige overbevisninger til side, og hjelpe de man er satt til å hjelpe. Greier man ikke det, må man velge en annen jobb.

      Slett
    5. Hei anonym! Du berører mange spennende og viktige sider av debatten. La meg få komme med noen innspill.

      Etikk og moral som relativt - vel, det stemmer at vi mennesker har ulike oppfatninger, men det betyr ikke at etikken er relativ, i betydningen at det aldri finnes noen fasit, og at et svar er like godt som et annet. Hvis jeg stjal lommeboka di, ville du ikke da anklage meg for å ha gjort noe galt? Og hvis jeg svarte "etikk er relativt, og MIN etikk sier at stjeling er helt OK", ville du bli noe mildere innstilt av det? ;)

      Beskrivelsene dine fra jobben din er veldig interessante. Mange, for ikke å si alle, helsearbeidere har erfaringer som ligner litt, ved at man føler seg tvunget til å "følge ordre", eller gjøre som blir forventet, og dermed handle mot det man selv ville synes var det beste, eller iallfall på en måte som er moralsk problematisk. Det er forsket en del på dette, og man har funnet på begrepet "moral distress" (moralsk stress) for å beskrive det.

      Så er det som Ragnhild skriver noen slike situasjoner som er enda mer alvorlig enn andre. Det handler om situasjoner der du føler at du virkelig IKKE KAN gjøre som det blir forventet, uten at du svikter deg selv og handler mot din dypeste overbevisning.

      I slike situasjoner er det et stort gode for yrkesutøveren hvis man kan bli fritatt fra den arbeidsoppgaven ("reservasjonsadgang"). Men det forutsetter jo at arbeidet/klienten/pasienten ikke blir skadelidende. Av dette utleder jeg mitt "hovedprinsipp om reservasjonsadgang": Reservasjonsadgang er etisk velbegrunnet når arbeidstakerens moralske integritet virkelig står på spill, og kan ivaretas uten uakseptable byrder for klienter/pasienter, kolleger og arbeidsgiver.

      Dette prinsippet gjelder i utgangspunktet alle arbeidstakere. Men for mange yrkesgrupper ligger det rett og slett dårlig til rette for reservasjon. Dvs. arbeidsoppgaven blir ikke utført hvis personen reserverer seg. Slik er det ikke for fastlegene: De kan reservere seg og samtidig sørge for at en kollega ivaretar pasientens rett til helsehjelp.

      Til slutt: Reservasjon mot assistert befruktning handler vanligvis ikke om all assistert befruktning, men om de tilfellene der man skaper et barn som ikke skal få vokse opp hos begge biologiske foreldre. Noen leger synes dette er så problematisk at de ikke vil bidra til det.

      Slett
  15. Svar
    1. Selv takk! (Altså: Takk for takken!)

      Slett
  16. Du er en komplett idiot. Rett og slett. Jeg foreslår at du og resten av lege idiotene flytter til en av de idiotiske statene i USA og praktiserer de idiotiske religionene deres der. Vil tro dere ville trives med å gjøre livet til mange kvinner til helvete der... Her kan du lese hva du kan glede deg til der!
    http://www.nrk.no/verden/--kvinner-bor-fode-etter-voldtekt-1.11094886

    All religion er kvinne undertrykkende og i er i bunn og grunn årsaken til mye av ondskapen i verden.
    Du vil vel forby bruk av kondom også da eller? slik som selveste paven foreslår i blant anna de meste HIV rammede land i Afrika!?! Smart gjeng dere religiøse...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble faktisk glad over å lese kommentaren din. Ditt usaklige og hatefulle innlegg tjener ikke din side i denne saken (tvert imot), ergo tjener det min. Dessuten er det fint at leserne får se at du får komme hjertelig til orde her :) Så langt har det vært såpass vennlig stemning her inne at mange sikkert har mistenkt meg for å sensurere bort innlegg som ditt. Vel, sannheten er at jeg ikke har moderert bort en eneste kommentar så langt.

      Slett
    2. nei det tjener ikke anonyms side, men den tjener ikke din heller, det kan jeg fortelle deg.

      Slett
    3. Øyet som ser, Anonym2 ;) Og for øvrig har jeg fortsatt ikke trengt å moderere bort noen kommentarer.

      Slett
  17. Glimrande initiativ, Ragnhild – epost herved sendt, med nynorskifisert versjon av malen din.

    Beste helsing
    Sigbjørn Sønnesyn

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for varmande ord, Sigbjørn. Du er hjarteleg velkomen til å lime inn og dele den nynorske versjonen her!

      Beste helsing
      Ragnhild

      Slett
    2. Eg så dette litt seint – her er versjonen eg sende:

      Hei

      Eg sender denne e-posten til deg fordi bloggaren Susanne Kaluza har valt deg ut i sin epostkampanje der ho vil ha Stortinget med på å innskrenke samvitsfridomen for norske legar .

      Eg er en av dei mange som er glad for at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har inngått ein avtale om at "Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening".

      Eg er også takknemlig for det faktum at reservasjonssaka er større enn norsk politikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandlar reservasjonsrett av samvitsgrunnar innan medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

      Kvifor er Europarådet så klare i reservasjonssaka for helsepersonell? Det skuldast at abortsaka ikkje kan reduserast til ei rein kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – mitt valg” prøver på. Erna Solberg har heilt rett i at abortspørsmålet er "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død".

      Det var nettopp difor landsstyremøtet i Den norske legeforening konkluderte med at "Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling". DIFOR må alle legar i Noreg få ha samvitsfridom.

      Samvitsfridomen er eit termometer som syner kor totalitært eit samfunn er. Professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier:
      "For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som MÅ bestå for at demokratiet skal bestå."

      Samvitsfridomen er eit av dei viktigaste spørsmåla i vår tid. Difor engasjerer eg meg i dette spørsmålet, og difor vil eg få uttrykkje mi støtte til reservasjonsrettavtalen som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått, og mi støtte til alle øvrige stortingsrepresentantar som vil sørge for at samvitsfriomen ikkje vert innskrenka i Noreg.

      Med dette vil eg få gi deg mi uforbeholdne støtte til å sei eit stort JA til samvitsfridomen.
      Fordi samvitsfridomen må bestå for at demokratiet skal bestå.
      Tusen takk for at du stemmer JA til at legar fortsatt skal få beholde sin reservasjonsrett ved alvorlige saker knyttet til liv og død.

      Venleg helsing

      Sigbjørn Olsen Sønnesyn

      Tusen takk for at du har fått i gang denne motaksjonen, Ragnhild – slikt krev mot, men det gir også mot til oss andre!

      Slett
    3. Flott, Sigbjørn Olsen Sønnesyn! Takk for støtte, og tusen takk for den nynorske versjonen av brevet :)

      Slett
  18. Også Ingrid Langen har sendt brev til politikerne på listen. Hun er lege med spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer, og har ikke reservert seg mot abort. Likevel forsvarer hun legenes samvittighetsfrihet i abortspørsmålet. Les brevet og bli klok! Her er det:

    Kjære stortingspolitiker!

    Som lege som ikke har reservert meg mtp henvisning til abort vil jeg likevel uttrykke stor støtte for at reservasjonsretten skal eksistere videre slik det nå er foreslått.

    Som politiker skal du se de lange linjene, og det er få samfunn som i ettertid har vært stolte av å avtvinge mennesker deres integritet i samvittighetsspørsmål når man ikke kan se skader av at de følger sin overbevisning.

    Dere har alt mottatt mange mailer om temaet, og jeg skal ikke gjenta argumentasjonene bla fra Ragnhild Aadland Høen. Jeg vil likevel si at det er med sorg jeg ser hvordan mange bidrar til å konstruere et problem all den tid alle kvinner i dag har enkel og gratis tilgang til abort. Gode og samvittighetsfulle leger karakteriseres til det ugjenkjennelige, og svært mange uttalelser bygger på feilaktig informasjon.

    Som gynekolog som har snakket med hundrevis av abortsøkende har jeg god kjennskap til dette, og har aldri møtt en kvinne som har blitt møtt på en ufin måte av sin fastlege.

    Med vennlig hilsen,

    Ingrid Langen, lege i spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer

    SvarSlett
  19. Tusen takk for at du står opp for denne viktige saken og formulerer det så godt for oss :) Mail er sendt!

    mvh
    Christian

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Christian! Jeg ser at Side2 har laget et kjempestort oppslag på blogginnlegget mitt nå, og statistikkverktøyet sier at det renner inn med lesere derfra. Stålsetter meg for det som ligger foran ved å ta til meg oppmuntringer som din ;)

      Slett
  20. Fint innlegg Ragnhild. Godt å se at vi er flere stemmer som taler imot kampanjen til Kaluza! Nå skal jeg lese litt fler av innleggene dine, for jeg har aldri vært her inne før, men kommer høyst sannsynlig tilbake :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for støtten, dr. Didriksen! Ja, det er bra at flere tar til mæle mot Kaluza-kampanjen. Den fortjener MYE motstand. Hjertelig velkommen innom bloggen her når som helst :) Jeg tar nok turen innom bloggen din flere ganger også!

      Slett
  21. Takk for initiativ! Jeg skal følge opp i morgen.

    Da legger jeg også inn en lenke til mitt innlegg på verdidebatt: Hvordan snakke om abort? http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread435847/#post_435847

    Dersom ikke lenken funker - ta en titt på verdidebatt sine sider.

    Det kommer sannsynligvis også en kronikk i Vårt Lands papirutgave på førstkommende lørdag der jeg som abortmotstander og feminist skriver om mine erfaringer. Takknemlig for alle som engasjerer seg!

    Ellen Hageman

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ellen Hagemann!

      Takk for ditt gode innlegg på Verdidebatt. Jeg leste det for noen dager sider og gledet meg over det. Jeg var svært aktiv på Verdidebatt i 2009, men til slutt orket jeg ikke mer. Det er grenser for hvor store doser forakt og hat fra motdebattanter jeg klarer å svelge ned hver dag OG forbli i balanse ;) Da jeg merket at Verdidebatt gikk ut over humøret sluttet jeg.

      Jeg er blitt oppfordret til å legge ut dette blogginnlegget ("Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten") på Verdidebatt, men SÅ mye krefter har jeg ikke at jeg synes det er verdt å ta den runden.

      Hvis du går inn på profilen min på Verdidebatt kan du lese noen av innleggene jeg har skrevet om abort der tidligere.

      Vennlig hilsen
      Ragnhild

      Slett
    2. Har lenket til innlegget her i en kommentar til mitt eget innlegg. Så litt besøk derfra kommer det kanskje.

      Synd at du ikke er der lenger. Vi trenger flere modige kvinner der. Men har du tenkt på at du kan poste innlegg der inne og så bare droppe å forholde deg til kommentarene? Mange kan jo ha glede av det du skriver! Og diskusjonene kan du ta her inne. Her kan du jo moderere av hjertens lyst.

      Jeg har nettopp begynt, og jeg kjenner jo at det tar på dersom jeg f.eks skriver om mer feministiske ting. Da må jeg ta en lang pause!

      Ellen

      Slett
  22. Takk for et godt innlegg i en vanskelig debatt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, temaet er komplekst og inneholder mange vanskelige avveininger, men vi kan jo ikke la være å forholde oss til det av den grunn.

      Uavhengig av hvordan man stiller seg til abortspørsmålet, er reservasjonsretten for helsepersonell et viktig demokratisk prinsipp i seg selv.

      Slett
    2. Helt enig, vi kan ikke stikke hodet i sanden. jeg synes det er fantastisk at det blir en mer nyansert debatt- det tok så veldig av forrige uke og det virket som om alle var enige. Det er lett å bli revet med og ikke sette seg godt nok inn i saken på egen hånd, så jeg er takknemlig for at du og flere andre ( blant annet Casa Didriksen ) kommer med deres synspunkter.

      Slett
    3. Problemstillingen inneholder en del flere nyanser enn Kaluza tar med, ja. Heldigvis har hun blitt motsagt på sin egen blogg i kommentar etter kommentar av lege og humanetiker Morten Horn (se oppe i hovedteksten her for lenker til hans innsigelser). Jeg er imponert over innsatsen hans, spesielt tatt i betraktning at dette ikke berører ham selv. Han er verken fastlege eller abortmotstander. Likevel gidder han å engasjere seg. Bra! Det sier ganske mye om at dette ikke en abortsak, det er en sak om *legers samvittighetsfrihet*.

      Slett
  23. Bra! Anbefaler alle å sende brev!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Sturla! Del gjerne saken på Facebook hvis du er der, og på mail til vennene dine!

      Ang. Facebook: Av en eller annen grunn er det slik at det er teksten om klosterbesøk (!) som dukker opp i forhåndsvisningen/inni boksen til lenken på Facebook. Jeg får dessverre ikke ordnet det herfra, men det er enkelt å fikse for deg som lenker: Bare klikk med musen på teksten du vil endre ("Hvem som helst kan besøke et kloster" etc), slett den og skriv inn hva som helst du vil at skal stå der (f.eks. ingressen fra denne saken).

      Slett
  24. Bra! E-post sendt! Supert brev du har skrevet Ragnhild!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Peter! Setter stor pris på gode ord!

      Slett
  25. Hei Ragnhild! Maria fra Menneskeverd her. Godt brev og flott initiativ! Vi har nå lagt brevet på vår hjemmeside og publisert på vår Facebook-gruppe. Hilsen Maria Victoria K. Aanje - Informasjonsansvarlig i Menneskeverd

    SvarSlett
    Svar
    1. Fantastisk! Så bra! Veldig takknemlig for å ha en så viktig organisasjon som Menneskeverd med på laget! Ser at dere allerede har fått en del Facebook-likes på innlegget deres :)

      Tusen takk for anbefalingen!

      Slett
  26. Støtter flott initiativ. Har sendt e-post.

    Dag Skinlo

    SvarSlett
  27. Hva med å gå ut på twitter og få flere til å støtte? tror det er mang som vil det. Jeg har lagt lenke til mine følgere på Twitter

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Dag Skinlo! Flott hvis så mange som mulig vil gå ut på Twitter. Jeg har for flere år siden bevisst valgt å ikke være på Twitter. Har nemlig fire barn, full jobb, blogg, tar frilansjournalistoppdrag, er skribent og er på Facebook - så du kan si jeg kjenner på at jeg ikke bør smøre meg tynt utover flere arenaer nå ;)

      Slett
  28. Jeg tror det bør presiseres at ingen abortmotstandere mener at livet til det ufødte mennesket teller mer enn morens liv. Det reservasjonslegene sier er at at de to menneskene har like stor rett til å leve, og at hvert eneste menneskeliv er verdifullt, i alle livets faser. Som leger ønsker de å ta ansvar for både den voksne og den lille pasienten sin - slik leger vanligvis gjør i møte med gravide kvinner, i alle andre tilfeller enn når moren ikke vil ha barnet.

    Jeg er klar over at det blant leserne finnes noen som har tatt abort eller som har medvirket til det. Til dere vil jeg si: Jeg skjønner dere godt og fordømmer dere ikke. Jeg forstår veldig godt at kvinner tar abort med dagens abortlov. Samfunnet forteller dere tross alt at abort er etisk uproblematisk, ja faktisk en rettighet. Samfunnet sier til og med at det er de/vi som hever stemmen og sier noe annet som er de etisk problematiske. Selvsagt skjønner jeg at en halv million kvinner tar abort da.

    Tror jeg skal avslutte denne lille kveldsbetraktningen med å sitere en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening: "Reservasjonsmulighet for helsepersonell handler ikke om å felle en moralsk dom over pasienten eller å hindre pasienten i å få helsehjelp, men om å få beskytte sin moralske integritet. Det vil vanligvis være mulig å finne smidige løsninger slik at både legens moralske integritet og pasientens rett til behandling blir ivaretatt." (http://tidsskriftet.no/article/2185259)

    SvarSlett
    Svar
    1. "Samfunnet forteller dere tross alt at abort er etisk uproblematisk, ja faktisk en rettighet."

      Må si jeg reagerer kraftig på denne setningen, og tenker at du faktisk undervurderer norske jenter kraftig med det du her presterer å si. Uønskede svangerskap er noe vi dessverre ikke kan forebygge, - noe vi er nødt til å forholde oss til. Abortloven ble ikke innført fordi nordmenn ønsker å bruke abort som prevensjonsmiddel, men fordi det er et bedre alternativ enn strikkepinner. Probosert abort er altså et nødvendig onde. Videre tror jeg jeg kan si temmelig sikkert at ebort er vanskelig for de aller, aller fleste - men noen ganger er det altså slik at man føler man ikke kan gi barnet et godt liv, eller man føler man ikke har det som trengs for å bli mor. Samt andre årsaker jeg er sikker på du kan tenke deg fram til. Til info: Jeg tror majoriteten av jentene som tar abort går gjennom de etiske sidene ved et slikt inngrep på egen hånd, uten påvirkning fra storsamfunnet.

      Slett
    2. Hei Mina!

      Tusen takk for innspillet ditt. Jeg er fullt klar over at mange har etiske kvaler når de velger abort som siste utvei fra en situasjon som oppleves ulevelig. Spesielt gjelder dette de som er veldig usikre men som føler seg presset av andre (barnefar, foreldre) til å ta abort.

      Det er likevel ikke slik at vi har et konstant antall aborter her i landet uavhengig av hvilken lovgivning vi har. Mange hevder at ”Det finnes ingen sammenheng mellom abortlovgivningen og antall aborter, for de som vil ta abort lykkes med det uansett". Ifølge Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen i organisasjonen Menneskeverd ser vi imidlertid helt andre tendenser i Norden: I Sverige, hvor abortlovgivningen er meget liberal, er abortraten 17,8 per 1000 kvinner (i Norge: 14,1). Den øker stadig. Antallet tenåringsaborter er det høyeste i hele Europa. I Finland, hvor abortlovgivningen er meget restriktiv, er abortraten bare 8,9. ”Og her er det ikke snakk om illegale aborter og høy mødredødelighet,” påpeker Skjeggestad Thoresen.

      Det er min påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse våre standpunkter i etiske saker etter hva som er norsk lov. Ingen av oss tar avgjørelser helt uten påvirkning fra storsamfunnet. Lovgivning har en sterk, normativ, etisk signaleffekt og den vil over tid endre både holdninger og handlingsmønster - både i den ene og den andre retningen, avhengig av hvilken vei lovene tar.

      Når samfunnet forteller deg at abort er lov, ja, ikke bare er *lov*, men at det er faktisk en *rettighet* du har, vil det ha noe å si for alle oss som skal orientere vårt moralske kompass i den uoversiktlige jungelen som livet er. Selvsagt går det fortsatt an å finne ut hvor nord er, men det blir betraktelig vanskeligere å finne nord når samfunnet forteller deg at nord er i sør. Tenker jeg :)

      Slett
  29. Flott initiativ for å belyse et viktig tema, mail er sent!

    SvarSlett
  30. Takk for et velformulert, klargjørende og saklig innlegg i debatten om samvittighetsfrihet! (Og takk til Side2 som ledet meg til din blogg:)) Jeg har sendt mail, og tenker lenke til bloggen din på Facebook.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ailen!

      Flott at du er med! Lenk i vei, og send gjerne mail til de av vennene dine som ikke er på Facebook!

      Ang. Facebook: Av en eller annen grunn er det slik at det er teksten om klosterbesøk (!) som dukker opp i forhåndsvisningen/inni boksen til lenken på Facebook. Jeg får dessverre ikke ordnet det herfra, men det er enkelt å fikse for deg som lenker: Bare klikk med musen på teksten du vil endre ("Hvem som helst kan besøke et kloster" etc), slett den og skriv inn hva som helst du vil at skal stå der (f.eks. ingressen fra denne saken).

      Og ja, takk til Side2 som har ledet hundrevis av lesere til dette blogginnlegget. Det har medført både økt støtte og debatt (blir kjedelig hvis ingen motrøster reiser stemmen, dessuten gir saklige innsigelser en god mulighet til å utdype hva vi mener).

      Alt godt!
      Ragnhild

      Slett
  31. Takk, Ragnhild, for et velskrevet og velbegrunnet innlegg.

    Men enda mer:
    -Takk for et ypperlig initiativ i en svært viktig sak - ikke minst i lys av http://charterofconscience.org/.

    SvarSlett
  32. Takk for støtten, Lars Dahle, og takk for at du tipset leserne om Charter of Conscience!

    SvarSlett
  33. Fint innlegg. Det er forunderlig at mange ser på reservasjonsretten som noe nytt og skremmende. Den har vært praktisert lenge og ikke vært til hinder for kvinnens valg og ønske. Ved henvisning til abort skriver legen under på et juridisk bindende dokument hvor det bekreftes at aborten er forsvarlig og at informasjon om inngrepet er gitt. Jeg forstår godt at for noen blir dette vanskelig av diverse grunner, relgiøse og ikke-relgiøse. Som kollegaer tar vi da heller disse pasientene slik at de skal få et godt møte med en nøytral annenpart for å diskutere inngrepet. Noen synes riktignok det også er vanskelig å henvise til annen lege når han/hun vet hva det gjelder, men jeg har alltid hatt forståelsen at de legene det gjelder har samtidig god forståelse for lovbestemt rett til abort og selvvalg og at pasientens rett til behandling da veier tyngre.

    SvarSlett
    Svar
    1. God kommentar, Anonym. Har egentlig ingenting å legge til, du fikk med alt :) Jeg er glad for at både religiøse og ikke-religiøse leger står sammen i forsvaret for samvittighetsfriheten.

      Som Knut Arild Hareide presiserer det: "Reservasjonsmuligheten handler om samvittighetsfrihet, ikke om man er for eller mot selvbestemt abort." Les gjerne hele hans innlegg i Aftenposten her: http://www.aftenposten.no/meninger/Reservasjonsmulighet-er-ikke-abortkamp-7335395.html

      Slett
  34. Tusen takk for at du orker å dra i gang dette, Ragnhild! For vil vi virkelig ha en legestand som lydig marsjerer i takt? Eller leger som får lov til å tenke selv og gjøre seg opp selvstendige meninger i helt grunnleggende medisinsk-etiske spørsmål? Jeg vet iallfall hva jeg vil ha når jeg går til legen: En person med faglig og personlig integritet. En person som møter meg med respekt og lytter til meg, men samtidig tør å gi uttrykk for hva han/hun mener er lurt/ikke lurt, rett/galt.

    Jeg er ikke så redd for at helsepersonell som har meninger. (Heller ikke andre meninger enn mine egne!)

    Jeg er mer redd for et helsevesen der store etiske spørsmål ikke blir diskutert skikkelig, fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt, og der dyktige fastleger blir skviset ut fordi de har "feil" ståsted i ett enkeltspørsmål.

    Kathrine Tallaksen Skjerdal,
    Høvåg

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for viktig innspill, Kathrine! Det er mange som tenker som deg, uavhengig av religiøst standpunkt og uavhengig av om man er for eller mot abort. Vi ønsker oss leger som får lov til å være profesjonsutøvere, ikke leger som tvinges inn i rollen som statlige marionetter som "gjør som de blir fortalt".

      Slett
  35. Takk for innholdsrikt innlegg som oppsummerer mye av de saklige forsvarene for reservasjonsretten!
    Jeg er blant de som vakler litt rundt hva jeg egentlig mener om denne saken, men jeg reagerte på Kaluzas aksjon helt fra starten. Når det i etterkant har vist seg at oppropet og blogginnlegget inneholder en del direkte faktafeil, er jeg ikke mindre skeptisk.
    Etiske problemstillinger som omhandler liv og død kan en ikke ta lett på. Det er vel få som kommer så tett inn på disse problemstillingene som leger.
    Samtidig er jeg tilhenger av den abortloven vi har i dag. Det jeg er redd for, er at de rettigheter denne loven gir gradvis skal innskrenkes. Jeg er dessuten av den oppfatning at reservasjonsretten, i alle fall delvis, innskrenker tilgangen til helsehjelp, og dermed også blir en innskrenkning i selve rettigheten.
    En sak har mange sider, og vi skal i alle fall være glade for muligheten til å debattere de vanskelige sakene.

    PS: jeg tror det er noe feil i lenken til Hilde Gs innlegg. Kan det være denne adressen som burde stått i lenken? http://hildegoghagen.net/?p=6160

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for en reflektert kommentar! Etter å selv ha lest Kaluzas innlegg og sett diverse nyhetsinnslag skjønner jeg godt at du din ambivalens og din bekymring for at reservasjonsretten skal innebære at kvinners abortrettigheter innskrenkes. Avtalen mellom H, KrF og FrP forsikrer imidlertid at så ikke skal skje.

      Problemet med reservasjonsrettdebatten (slik jeg ser det) er at selve "problemet med reservasjonsretten" er oppkonstruert og ute av alle proporsjoner. I de store byene har alle rikelig tilgang på de fastlegene de vil ha (dessuten har de gravide direkte tilgang til abort på sykehus og trenger ikke gå veien om noen lege).

      I de små kommunene kjenner alle pasientene legene sine (det er ingen hemmelighet hvilke leger der som ikke henviser til abort), og selv i de aller minste kommunene er det alltid mer enn én fastlege.

      En av reservasjonslegene jeg kjenner har vært allmennlege/fastlege i en liten kommune i nesten 30 år. Han forteller:

      "I løpet av hele min tid som allmennlege har jeg møtt i alt tre kvinner som ønsket abort og ikke kjente til mitt syn.
      (Alle ble behandlet med stor respekt og to av dem ble vist til kollega over gangen som ga dem henvisning innen en halv time.)"

      Den tredje kvinnen fikk info, samtale og direkte-telefonnummer til sykehuset. Han fortsetter:

      "Tanken på det *mulige* ubehag disse tre kvinnene kanskje kunne komme til å oppleve, skulle altså rettferdiggjøre at jeg måtte oppgi min praksis, min kompetanse og omsorg for resten av pasientlisten, og selge mitt hus og flytte med familien til en ukjent fremtid. Ubalansen er åpenbar. Krenket-begrepet er i ferd med å bli hellig blant de profane."
      [...]
      "Det kan virke som om det er viktigere å "ta" reservasjonslegene, enn å finne praktiske ordninger for kvinnene. Fordi vi pirker i samfunnets dårlige samvittighet. Det største ubehag i vår kultur."

      Alle reservasjonsleger jeg har snakket med er enige om at problemene med reservasjonsretten er blåst fullstendig ut av proporsjoner.

      Slett
    2. Ellers kjenner jeg også Gunnar Grøstad Johnson i Vinje kommune som Kaluza og hele Norge henger ut som "Han (fæle) legen som nekter russejenter prevensjon". Gunnar er en fantastisk fin lege og IKKE den mørkemannen som han blir fremstilt som i mediene. Gunnar skriver til meg (og gir meg lov til å sitere ham):

      "Det er et faktum at jeg aldri har fått spørsmål om aborthenvisning siden jeg overtok praksisen ved Edland legekontor den 1. mai 2008.
      Spørsmål om p-piller og annen potensielt aborterende prevensjon kommer anslagsvis fem ganger i året, og blir håndtert ved at jeg setter pasientens navn inn i arbeidslisten til en kollega i samme kommune, som ringer pasienten, oftest samme dag. Min listestørrelse er ca 550 pasienter.

      Erfaringen viser altså at de fleste spørsmål av sensitiv art går
      utenom meg. Det er flere kanaler, hvorav kontakt med helsesøster er den etter min oppfatning mest benyttede. Helsesøster på Edland har forskrivningsrett på vanlig måte til preparater som har vært i handelen i et år eller mer. Dertil kommer at jeg praktiserer i et lokalmiljø med stigende snittalder, og at ungdommen reiser ut for videregående opplæring og søker helsetjenester andre steder."

      "NRK Telemark søkte i 2011 opp tre jenter fra Edland som stilte opp til intervju. To av disse som vitnet mot meg, var ikke mine listepasienter. Den tredje hadde aldri søkt prevensjon, abort eller i det hele tatt uttrykt misnøye med min oppfølging. Saken ble aldri påklaget, men er etter mitt skjønn en ren konstruksjon. Jeg vil være den første til å beklage det dersom episoden har bidratt til å vekke en ny kampsituasjon i vårt helsevesen eller i offentlig debatt. Imidlertid er det lett å tenke at dette er en nødvendig kamp siden abort alltid vil være et ekte etisk dilemma, og må anerkjennes som sådan."

      Jeg har tenkt å skrive mer om dette i et nytt og lengre innlegg, men det må bli senere i uken :)

      Mitt poeng nå er: Det er fullt mulig å være BÅDE tilhenger av både abortloven OG av legers reservasjonsrett i alvorlige samvittighetsspørsmål.

      Det at leger har reservert seg mot å henvise til abort, har vært praktisert siden 1978, og det har slett ikke vært snakk om noen "snikpraktisering" slik Kaluza beskylder legene for. Tilsynsmyndighetene (både Helsetilsynet og Helsedirektoratet) har gitt uttrykk for at det under visse betingelser er OK. Les en fin gjennomgang av dette på Civita.no: http://www.civita.no/publikasjon/nr-17-2012-samvittighetsfrihet-og-fastlegers-reservasjonsrett

      Når det gjelder de to legene Kaluza bruker som "skrekkeksempler" på sin blogg i sitt nyeste innlegg her: http://www.susannekaluza.com/?p=7438, så er problemet med dem nettopp at de åpenbart ikke har reservert seg mot aborthenvisninger og IKKE er reservasjonsleger som har avtaler med andre kollegaer i kommunen. Eksemplene hennes viser etter min mening heller hvor ulurt det er at leger som har så store anfektelser med å henvise til abort *ikke* reserverer seg mot aborthenvisninger. Det var *det* de burde ha gjort, de burde har reservert seg og heller latt en annen lege hjelpe disse to pasientene (gitt at informasjonen Kaluza og Nylander kommer med om disse to legene er korrekt, så klart).

      Slett
    3. PS: Takk for tips om feil i lenken til legen Hilde Gs blogginnleg. Jeg har rettet opp i den nå.

      Slett
  36. Tusen takk. Så godt å se at noen orker å ta opp den andre siden av kampen også. Det er alltid den sterkeste stemme og mest høyrøstede som vinner. Tusen takk, tusen takk igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anne Hilde! Takk for tilbakemeldingen, og takk for takken :)

      Slett
  37. Takk for godt initiativ. Ein epost (med min eigen tekst) er send.

    Dei som vil ha forbod mot samvitsfridomen (!) tenkjer nokso likt dei som vil ha forbod mot omskjering av gutar. Eg kan ikkje sjå at nokon av dei fører noko nytt til torgs – dei kjem ikkje noko anna enn «engajsjement» – det er kjøtvekt versus samvit. Likevel er det svært viktig å imøtegå dette «engasjementet». Demokratiet kan ikkje takast for gjeve. Og heller ikkje fridomen til å ha eit samvit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Leif Halvard Silli. Underskriver alt du skriver her.

      Slett
    2. Du er forresten hjertelig velkommen til å dele din egen tekst (eposten du sendte) her!

      Slett
  38. Hei Ragnhild og tak for initiativet, Det haster med å forsvare legensreservasjonsrett og kjempe mot banalisering og alminligjøring av abort i EU også. Se mer om resolusjonen som skal behandles i EU parlament 22. oktober og Innsamling av underskrift mot den på
    http://www.citizengo.org/en/430-reject-eu-draft-resolution-promotes-abortion.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tipset, Marina. Ble glad over å lese at EU-parlamentet avviste resolusjonen i dag: http://www.lifenews.com/2013/10/22/european-parliament-rejects-bill-declaring-abortion-a-fundamental-human-right/ Dessverre er resolusjonen ikke død, i og med at den er sendt tilbake til komiteen. Derfor er det viktig at så mange som mulig går inn og signerer på http://www.oneofus.eu/

      For øvrig er jeg glad for at Erna Solberg har gjort det klinkende klart i dag at Høyre holder fast ved samarbeidsavtalen med KrF og at Høyres stortingsrepresentanter ikke kommer til å bli fristilt ved en eventuell votering i Stortinget.

      Det begge disse sakene har felles, er imidlertid at de bare er foreløpige seire. Hva skjer den dagen vi får ny regjering? Hva skjer neste gang abortsaken kommer opp i EU-parlamentet? Det er dessverre ingen grunn til å slappe av her...

      Slett
    2. Bare presiserer: Det er bare EU-borgere som kan underskrive på One of Us-aksjonen (The human embryo is "One of Us"). Allerede for en uke siden hadde aksjonen samlet 1,3 millioner underskrifter :) http://www.oneofus.eu

      "I was once an embryo, so were you".

      Slett
    3. For øvrig vil jeg igjen presisere at spørsmålet om legers reservasjonsrett ikke handler om truede abortrettigheter men om en truet samvittighetsfrihet. Reservasjonsretten truer ikke tilgangen til abort. Hver eneste kvinne som ønsker abort er sikret å få det.

      Bergens Tidende støtter reservasjonsretten for leger. De grunngir det slik: "Det er ikke noe poeng å gjøre legenes yrkesutøvelse til gjenstand for statlig, moralsk ensretting, når det er fullt mulig å ivareta både hensynet til pasient og etisk meningsmangfold gjennom god, praktisk tilrettelegging."

      Les hele BT-lederen her: http://www.bt.no/meninger/leder/Ja-til-reservasjonsrett-2988758.html#.UmQXiBZDzjA

      Slett
  39. Hei! Supert initiativ! Nå har jeg også sendt en mail til politikerne. Her er den, med overskrift:
    Vær så snill å beskytt tanke- og samvittighetsfriheten!


    Kjære politiker!

    Du har mottatt mail fra Susanne Kaluzas tilhengere, og jeg ønsker gi litt motvekt til dette.

    Susanne vil gjerne at debatten om legers reservasjonsmulighet skal handle om for eller mot abort, for hun vet at det er flertall for abortloven i Norge. Dette handler derimot om en innstramming av abortloven som i all hast ble innført uten debatt. Dette var en innstramming som tar fra Norges innbyggere rettigheter.

    I FNs erklæring om menneskerettigheter artikkel 18 står det krystallklart at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Europarådets resolusjon 1763/2010 aktualiserer dette for fastleger med å si at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort». Ønsker vi en stat hvor man skal dikteres sine etiske standpunkter? Mange leger peker nemlig på at dette står i strid med Hippokrates (460-377 f.kr) - legekunstens far - sitt forbud mot å ta liv. De oppfatter også det ufødte liv som den svakeste part.

    Selv om man lar leger få tilbake sin samvittighetsfrihet, vil kvinner fortsatt ha rett til abort i Norge!

    Ja til frihet!

    Med vennlig hilsen
    Anne Kari Karlsen
    (lærer, adr).

    Stå på videre!

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.