Google Analytics

lørdag 20. juli 2019

NRK-andakt | Legenden om Sankta Sunniva

Sta. Sunniva fra Otterøy kyrkje.
Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet

Sunniva het hun - kongsdatteren fra øya Eyre, altså Irland. Legenden forteller at da en hedensk mann prøver å tvinge henne til å gifte seg med ham, går hun og følget hennes om bord i båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kan blåse dem dit Han vil. De driver østover, og slik kommer de til øya Selja nær Stadt, der de lever et enkelt og nøysomt liv og tjener Gud.


LYTT TIL ANDAKTEN HER PÅ NRK.NO

Men noen av de som har sauene sine der ute på Selja, beskylder det irske følget for å stjele sauene deres. Håkon Ladejarl tar med seg hærfolkene sine for å drepe disse uønskede kristne. Sunniva og vennene hennes gjemmer seg i en hule, og ber Gud om at han må frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene vil gi dem. Da styrter hulen sammen: De har blitt bønnhørt.

Martyrenes blod er kirkens frø, og ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Så, mange år senere, ser to storbønder et merkelig lys over Selja. Det strømmer ned fra himmelen en natt og samlet seg ved en snøhvit, velduftende hodeskalle. De to storbøndene tar den med seg til kong Olav Trygvason. Han seiler straks til Selja, og i hulen på Selja, i det Herrens år 996, finner de Sunniva, som er like hel og ser ut som hun sover. Sammen med Sunniva ligger mange skjeletter som sender ut den samme duften av de hellige.

Olav Tryggvason lar da bygge en kirke utenfor hulen: Sankta Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene blir lagt i mange skrin, og en kiste blir tømret til den hellige Sunniva.

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at den hellige Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død på Selja. De er forbilder for oss, i sin sterke overgivelse til Gud.

Og her - på denne lille, vakre perlen av ei øy - er jeg så heldig å få være i dag, den 8. juli, for å feire seljumannamesse, minnedagen for Norges første helgener: Sankta Sunniva og følget hennes. Helt siden år 996 har Selja tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Jeg ber om at mange må finne veien hit.

Her har Gud satt spor etter seg. Her dirrer det. For som forfatter Torkjell Djupedal sier det: «Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd.»


Musikk: Audrey Assad - "Be Thou my Vision" (lenke til Spotify)

LYTT TIL ANDAKTEN OG MUSIKKEN HER PÅ NRK.NO


Denne andakten ble sendt i P1 og P1+ på seljumannamesse, mandag 8. juli 2019.
Radioandakten er tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 8. januar 2020.


Be Thou my Vision


Sangen "Deg å få skode" - på engelsk "Be Thou my Vision" - har vært "min" sang i 30 år nå, helt siden jeg oppdaget den som barn. 


"Deg å få skode" er en irsk folketone med irsk tekst fra 700-tallet. Sta. Sunniva og de irske seljumennene var sannsynligvis på Selja på 800- eller 900-tallet. Kanskje sang de denne sangen på Selja? Her er det første verset på norsk og engelsk:
Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå,
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!
Be Thou my Vision, O Lord of my heart
Naught be all else to me, save that Thou art
Thou my best Thought, by day or by night
Waking or sleeping, Thy presence my light

Les også:

Preken og bilder: - Vi har kommet hit til Selja fordi vi ønsker å gå Herrens veier. Min bloggpost med mange glimt fra seljumannamessen på Selja 8. juli 2019.


Fra samme andaktsuke i NRK, juli 2019:


Tidligere i NRK, i 2017 og 2018:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar