Google Analytics

fredag 19. august 2016

Joni Mitchell | Both Sides Now og Jesus

St. Olav domkirke. Alltid åpen.

Egentlig skulle jeg bare hente barn på skolen, men så lå kirken der så forlokkende.


Jeg gikk der og hørte på Joni Mitchells nydelige sang Both sides now. Du vet, den som begynner med: 
Rows and floes of angel hair
And ice cream castles in the air
And feather canyons ev’rywhere
I’ve looked at clouds that way
(..) 
I’ve looked at clouds from both sides now
From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall
I really don’t know clouds at all
Og da var det altså at jeg så denne fristende, åpne døra.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 18.8.2016
Klikk på bildene for å se dem i større format.

Jeg gikk opp kirketrappen mens Joni sang om kjærligheten.
I’ve looked at love from both sides now
From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions I recall
I really don’t know love at all
Og akkurat da var det jeg så inn den åpne døra i St. Olav domkirke i Oslo. Akkurat da var det jeg så Jesus på korset. Da Joni sang I really don't know love at all.


Og det slo meg: jeg vet akkurat hva kjærlighet er. Jeg ser på den nå. DET er kjærlighet. Jesu pasjon. Ekte passion. Pasjon av en annen verden. Den som går ut av sin verden for å gå inn i min verden. Den som gir alt, hele seg, av ren kjærlighet. Den kjærligheten som elsker til døden, inn i døden - and beyond.

Senere samme dag var det den fineste kvelden i nabolaget: Den årlige sommerfesten med musikk, grilling og drøssevis av hyggelige naboer (hvor gjemmer de seg resten av året?).


Hvordan skal jeg beskrive sommerfesten? Den er en forsmak av himmelen der alle samles til fest. Et langbord, to griller, et band, unge og gamle naboer, barn som leker, løper og danser til musikken i den lyse sommerkvelden. Ingen barn vil gå inn og legge seg selv om de har vært ute i timesvis og det er to timer over leggetid. Mmm!


Og jammen. Der dukket Joni opp på nytt. Akkurat den samme sangen, denne gang fremført i sommerkvelden mens barna løper omkring og hviner av fryd.
Tears and fears and feeling proud
To say "I love you" right out loud
Dreams and schemes
and circus crowds
I’ve looked at life that way
(...)
I’ve looked at life from both sides now
From up and down, and still somehow
It’s life’s illusions I recall
I really don’t know life at all
Og jeg tenker: Hm, Joni. Jeg liker sangen din. Veldig godt. Den er nydelig. Treffer noe i meg. Jeg er helt med. Både i oppturene og nedturene dine. Du åpner opp noe i meg. Og samtidig. Samtidig er jeg ikke helt der. Det oppdaget jeg i dag da jeg så på Jesus mens du sang. For Joni, du har rett: Livet er forvirrende og det er ikke lett å finne fram og vite hva som er hva. Men valget står ikke mellom illusjoner eller å være desillusjonert. There's more to life than that. Livet er et mysterium. Fullt av undere og tegn på himmelsk kjærlighet. Virkelig kjærlighet. Det ser jeg når jeg ser på Jesus. Og opplever en fantastisk sommerkveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar