Langfredag | Å ære korset

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013

"Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden." (Fra antifonen som synges under hyllingen av korset)

Jeg elsker langfredagsliturgien: Feiringen av Herrens lidelseshistorie.

Lidelseshistorien

Det begynner med Ordets liturgi der vi leser hele lidelseshistorien høyt – fra Judas svikter og til Jesus er lagt i graven (Joh 18,1-19,42).

Diakonen er fortellerstemmen, presten er stemmen til Jesus og en tekstleser leser alle de andre replikkene. Siden presten bare leser ordene som Jesus sier, legger jeg ekstra godt merke til det når Jesus sier noe. Det er som om jeg hører stemmen til Jesus snakke til meg - på norsk.

Alle står under evangelielesningen, men når Jesus ånder ut kneler alle ned i stillhet. Det er et sterkt øyeblikk.

Den universelle forbønn

Etter evangelielesningen og prekenen ber vi "Den universelle forbønn", en bønn som Kirken over hele verden ber for hele Kirken og for hele verden.

Vi ber ti forbønner, og hver eneste gang kneler vi ned, ber i stillhet og reiser oss igjen (ti ganger!). Vi ber for 1. den hellige Kirke, 2. for paven, 3. for dem som har ansvar i Kirken, 4. for katekumenene (dvs. de som går i trosopplæring mtp. å bli tatt opp i Kirken), 5. for de kristnes enhet, 6. for jødene, 7. for dem som ikke tror på Kristus, 8. for dem som ikke tror på Gud, 9. for statens myndigheter og 10. for dem som er i nød.

Jeg skal ikke sitere alle forbønnene (du kan lese alle her hvis du vil), men her er én av dem, som et eksempel på hvordan det fungerer:

Alle står. Diakonen sier: "La oss be for dem som ikke tror på Gud, at de ved oppriktig å søke det som er rett, kan nå frem til Ham."
Alle kneler og ber i stillhet.
Alle reiser seg.
Presten sier: "Allmektige, evige Gud, du har skapt alle mennesker til i lengsel å søke deg, så de først finner fred når de finner deg. Gi at ingen må støtes bort, men la alle få se din godhets tegn og dine troendes vitnesbyrd, og nå frem til gleden ved å bekjenne at du er den ene, sanne Gud og menneskehetens Far. Ved Kristus, vår Herre."
Alle svarer: "Amen"

Annen del: Tilbedelsen av korset

Etter Ordets liturgi følger den høytidelige hyllingen av korset. I begynnelsen er korset tildekket av et lilla slør, og diakonen bærer det i prosesjon gjennom hele kirken.

Korset løftes høyt opp tre ganger. Presten synger:
"Se, korsets tre,
på det hang verdens frelser."
Alle synger: "Kom, la oss tilbe ham."
Etter sangen legger alle seg på kne og tilber en liten stund i stillhet, mens korset holdes høyt løftet.

Korsene har vært tildekket i kirken i hele pasjonstiden, det vil si siden pasjonssøndag for tolv dager siden. Den første gangen løftes korset derfor helt tildekket. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm og den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Jeg vet ikke om det bare høres helt rart ut for deg som ikke har opplevd det, men jeg kan iallfall skrive under på at det er utrolig virkningsfullt når du selv er til stede. Jesus kommer mer og mer til deg, han kommer nærmere og nærmere deg for hver gang korset løftes og avdekkes. Det er en veldig spesiell opplevelse, og et godt eksempel på Guds "himmelske pedagogikk".

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Takk for alt du har gjort for meg.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Korset hylles

Det neste som skjer kan kanskje høres rart og fremmed ut for dem som ikke har vært med på det. Vi går fram til korset én etter én. Dette tar lang tid, og alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang.

Noen protestanter vil kanskje spørre: "Hvordan kan dere gjøre det? Dere tilber jo en treplanke!" Nei, vi gjør ikke det. Har du noen gang spontant kysset et bilde av noen du er glad i og som du savner? Da dyrker du jo ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. Det er ikke krusifikset i seg selv som er det spesielle, men det hjelper meg - som er et åndelig og fysisk vesen - til å komme nærmere Frelseren som vandret omkring her på jorden i fysisk skikkelse. Det fysiske korset hjelper meg på en unik måte til å ha fokus på Jesus og på hva han har gjort for meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham. 

Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Denne stunden - både mens jeg venter og mens det er jeg som står der fremme - gjør at jeg lengter intenst etter å være der på Golgata hos Jesus. Jeg får en akutt fornemmelse av at det var for nettopp meg han døde. Derfor har jeg innsett at det er nytteløst å stoppe tårene. De triller av seg selv - i smerte, takknemlighet og glede. 

Tredje del: Kommunionen

På langfredag feires det aldri messe, bare langfredagsliturgi, derfor må presten ha sørget for å innvie nok hostier (nattverdsbrød) på torsdagen til at det er nok til hele menigheten for to dager (både skjærtorsdag og langfredag).

I kommunionen mottar vi Kristi legeme og blod. Nærmere enn det er det ikke mulig å komme Jesus før du dør (alternativt; før han kommer igjen i herlighet, hvis han kommer igjen før du dør).

På slutten av langfredagsliturgien tilbakeføres hostiene (Jesu legeme) til den lille hagen i kirken. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen og vente der i lengsel etter oppstandelsen.

Alle forlater kirken i stillhet etter å ha bøyd kne for korset.

GRAVHAGEN: På slutten av messen overføres de innviede hostiene (Jesu legeme) til graven i hagen. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen.(Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013)

Post Scriptum

For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke. Av den grunn var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. I stedet gikk man for den løsningen som messeboken åpner for "hvis det er så mange til stede at ikke alle kan komme fram enkeltvis": Da tar presten korset, løfter det opp og oppfordrer menigheten til å tilbe - uten at de kommer frem.

Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som forstod at det de så nå var the real thing. Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom". De gikk frem - de ventet og ventet tålmodig- fordi dette var noe de selv ville, for sin egen skyld og for Jesu skyld: "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."