Raphael (1483-1520), “Studie for St. Paulus preker i Aten” (Foto: Public Domain) |
Skulle du ikke ønske at du var der den gang Paulus holdt den episke talen sin i Aten? At du kunne se det nysgjerrige og faste blikket som han festet på tilhørerne? At du kunne høre styrken i stemmen hans? Det skulle jeg ønske. At jeg var der da. Men én gang kom jeg ganske nær.
Sommeren 1998 var jeg på Areopagos-fjellet i Aten. Det var en merkelig følelse å stå der og se utover den eldgamle byen, løfte blikket opp mot tempelruinene på Akropolis og vite at akkurat her var det Paulus stod. Helt på ekte. Oppå disse atomene. Jeg stod der og hørte ordene hans klinge gjennom århundrene:
«Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’» (Apg 17,27f)
Vi mennesker er
uhelbredelig religiøse. Vi er ikke bare «meningsskapende vesener». Vi er
meningssøkende vesener. For det finnes en mening med livet, det finnes et
opphav, en Skaper – han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Og vi
trenger ham for å leve! Hvis vi ikke finner ham, erstatter vi ham med all
verdens substitutter.
I forrige uke dumpet
det ned en epost i innboksen min. Emnefeltet lød: «Finn ut hva ditt liv og din
garderobe mangler». Den utfordringen er så god at jeg lar den gå videre: Finn ut hva ditt liv mangler! Men jeg
kan avsløre såpass mye som at svaret ikke er Bose solbriller med innebygde
høyttalere i brillestengene. Det er rett og slett ikke det som skal til, selv
om det kan tilfredsstille noen overfladiske behov en stakket stund.
Det finnes en tørst
som er så dyp at ingen ting i denne verden kan slukke den. Likevel bygges
det templer i Norge med navn som gir forhåpninger om tørstelindring. I Bergen
heter kjøpesentrene for eksempel Kilden, Oasen, Arken og Lagunen, og folk søker
dit i tusentalls fordi det er «noe» de mangler. Hvis kjøpesentrene hadde kunnet
stagge tørsten, ville vi vært utørste for lenge siden. Men vi har kjøpt alt som
er å kjøpe, og likevel er vi tørste og urolige.
Den hellige kirkefaderen Augustin (354-430) forklarer det slik: «For du, Herre, har skapt oss til deg, og
vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»
Jesus selv ropte det ut: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg,
fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende
vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.» (Joh 7,
37ff)
Salige er de som tørster, for de skal få Den Hellige Ånd.
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mai 2021 da Apg 17,22–28 var dagens bibeltekst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.